Komiteen viser til at den teknologiske utviklingen i forsvarssektoren er rask, og at den i økende grad drives frem av teknologiutvikling utenfor det militære domenet. Særlig gjelder dette utvikling innen kunstig intelligens, autonomi, sensorteknologi og romtjenester. Komiteen merker seg at proposisjonen fremhever at «skillet mellom sikkerhet, økonomi og teknologi i økende grad viskes ut». Komiteen slutter seg til denne beskrivelsen og understreker at norsk næringsliv, sivile teknologimiljøer og akademia må sees på som en strategisk ressurs for norsk forsvarsevne.

Komiteen merker seg regjeringens vurdering av at «både Russland og Ukraina tester og utvikler nye våpensystemer løpende», og registrerer at den militærteknologiske endringstakten er rask. Komiteen understreker at fortløpende militærteknologisk læring, tilpasning, innovasjon og adopsjon er avgjørende for Norge og for alliert sikkerhet.

Komiteen merker seg regjeringens vurdering av at norsk og alliert industri «ikke er dimensjonert for å levere på den kraftig økte etterspørselen som har oppstått i etterkant av Russlands angrep på Ukraina», og at Europa har behov for en robust og selvstendig industribase som evner å levere på skiftende behov i krise og krig.

Et samlet storting understreket allerede i Innst. 426 S (2023–2024) at samfunnet må kunne håndtere krise og krig over lang tid, og at et helt sentralt element i dette er å øke forsvarsindustriens produksjonskapasitet betydelig. Komiteen mener denne analysen er enda mer treffende i dag.

Komiteen mener at den teknologiske utviklingen og det høye forbruket av materiell vi ser i pågående kriger, gjør det nødvendig å utarbeide nye anskaffelsesmodeller i forsvarssektoren. Den tradisjonelle modellen, der omfattende anskaffelsesprosesser resulterer i enkeltleveranser, er etter komiteens vurdering ikke tilstrekkelig tilpasset den nye virkeligheten. Komiteen mener det er behov for anskaffelsesmodeller som muliggjør fortløpende samarbeid mellom forsvarsindustri, sivil industri og Forsvaret om utvikling, tilpasning og oppgradering av materiell, og rask oppskalering av produksjonen ved behov.

Komiteen merker seg i denne sammenheng at regjeringen i proposisjonen peker på at erfaringene fra Ukraina viser at det er mulig å «forbedre prosesser for utvikling, kommersialisering og adapsjon av ny teknologi» gjennom utvidede samarbeidsstrukturer og tettere integrasjon mellom industri, akademia, næringsliv, Forsvaret og nære allierte. Komiteen slutter seg til denne vurderingen og understreker viktigheten av at analysen følges opp med konkret handling.

Komiteen viser til at droner er det kapasitetsområdet hvor utviklingstrekkene beskrevet over gjør seg sterkest gjeldende. Erfaringene fra Ukraina og Midtøsten viser at droner i dag spiller en avgjørende rolle på tvers av alle militære domener, og at utvikling og forbruk av dronemateriell skjer i et tempo som bryter med etablerte mønstre. Samtidig er det viktig å peke på at droner må samvirke med andre kapasiteter.

Komiteen viser til Innst. 426 S (2023–2024), der Stortinget gjennom vedtak IX ba regjeringen utarbeide og iverksette en overordnet dronestrategi for forsvarssektoren. Komiteen merker seg at regjeringen publiserte sin første dronestrategi 1. desember 2025. Komiteen mener nå at det er nødvendig med et taktskifte i hvordan droner integreres i Forsvarets struktur. Det er avgjørende for norsk forsvarsevne at dronekapasiteter effektivt implementeres i store deler av styrkestrukturen og blir en naturlig del av styrkenes øving og trening.

Komiteen understreker viktigheten av å legge til rette for konkurransedyktige samarbeidsprosjekter mellom ukrainsk og norsk forsvarsindustri på droneområdet. Dette vil kunne bidra til å øke norsk dronekompetanse og produksjonskapasitet.

Da legges det vekt på konkurransedyktige prosjekter med norsk og ukrainsk forsvarsindustri. Formålet forblir det samme, men regjeringen får ikke ansvar for å bygge opp en droneindustri i Norge. Konkurransedyktige prosjekter vil være prosjekter som blir utvalgt gjennom Nansen, EDIP, EDF, nasjonal FoU-ordning mv.

Komiteen vil særlig fremheve det maritime domenet, som er avgjørende for norsk sikkerhet, og hvor norske bedrifter allerede har særlig spisskompetanse.

Komiteen mener at det må etableres et finansiert strategisk arbeid i forsvarssektoren som skal sikre at droner, autonomi og elektronisk krigføring, i realistisk samspill med andre plattformer, fullt ut reflekteres i øving, trening, doktriner og strukturplanlegging. Koordineringen av dette arbeidet bør skje i form av et droneprogram som har en tydelig koordinerende funksjon i Forsvaret. Arbeidet skal bidra til å konkretisere hvilke dronekapasiteter som skal anskaffes og integreres i strukturen og bidra til synergier i arbeidet med droner, autonomi og elektronisk krigføring, og det skal koordinere tiltak for oppfølging av dronestrategien. Komiteen viser til at det bør etableres en egen enhet i løpet av 2026 med ansvar for droneprogrammet, og arbeidet skal evalueres etter to år. Enheten skal forestå koordinering og synergier i arbeidet med droner, autonomi og elektronisk krigføring på tvers av forsvarsgrenene. Enheten skal ikke være en egen forsvarsgren.

Komiteen viser til at regjeringen skal rapportere til Stortinget i statsbudsjettet for 2027 om hvordan oppfølging av tiltakene i dronestrategien kan implementeres, basert på forslag fra Forsvaret.

Basert på dette fremmer komiteen følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det etableres en egen enhet for å utvikle og implementere et droneprogram i 2026. Programmet skal bidra til synergier i arbeidet med droner, autonomi og elektronisk krigføring og skal koordinere tiltak for oppfølging av dronestrategien, i nært samarbeid med brukerne.»

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for 2027 med forslag til:

• 1. Nye kontrakts- og avtalemodeller som legger til rette for langsiktige strategiske partnerskap mellom Forsvaret og forsvarsindustrien om droner og autonome systemer. Modellene skal:

  • muliggjøre kontinuerlig dialog og samarbeid mellom Forsvaret og forsvarsindustrien, slik at partene fortløpende kan utvikle løsninger som er militærteknologisk relevante og tilpasset norske forhold.

  • forplikte leverandørene til raskt å kunne oppskalere produksjonen av materiell ved øvelser, krise og krig, i rammen av totalforsvaret.

  • legge til rette for lagring i Norge av komponenter med lang leveringstid og redusere verdikjedesårbarheter.

• 2. Et finansiert strategisk arbeid som løper gjennom hele planperioden, og som skal:

  • sikre at droner, autonomi og elektronisk krigføring fullt ut reflekteres i øving, trening, doktriner og forsvarsplanlegging, i realistisk samspill med andre plattformer.

  • konkretisere hvilke dronekapasiteter som skal anskaffes og integreres i strukturen.

  • sikre koordinering og synergier i arbeidet med droner, autonomi og elektronisk krigføring på tvers av forsvarsgrenene.

  • rapportere til Stortinget gjennom den årlige meldingen om status, fremdrift, utfordringer og risiko ved gjennomføringen av langtidsplanen for forsvarssektoren.»

Komiteen viser til politisk enighet om å bevilge 100 mill. kroner til oppstart av et droneprogram i 2027, med ytterligere opptrapping til 300 mill. kroner hvert år fra 2028 og 325 mill. kroner hvert år fra 2032 til 2036. Totalt innebærer dette en satsing på ytterligere 2,9 mrd. kroner. Dette er midler som er ment for oppstart og gradvis utvidelse av programmet.

Komiteen presiserer at dette er tentative beløp, og at det reelle finansieringsbehovet kan bli høyere, ettersom den militærteknologiske utviklingen innenfor dronedomenet er under rask utvikling, og både allierte land og potensielle motstandere bruker store ressurser på stadig mer sofistikerte dronesystemer og nye doktriner for bruk av disse. Hva det endelige finansieringsbehovet blir, avhenger blant annet av teknologisk utvikling, volum og behovet for tempo i oppbyggingen av droneprogrammet. Om det kreves større utbetalinger fra 2028, skal budsjettplanene justeres på egnet måte og med Stortingets involvering, for å sikre raskest mulig fremdrift i oppbygningen av droneprogrammet.

På denne bakgrunn fremmer komiteen følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen orientere om status for Norges droneprogram i den årlige statusmeldingen, herunder en sammenligning av den norske satsingen med tilsvarende arbeid i våre allierte naboland.»