Europautvalget - Møte i Europautvalget torsdag den 31. januar 2019

Dato: 31.01.2019

Innhold

Sak nr. 3

Eventuelt

Talere

Lederen: Jeg vil be om at følgende punkt unntas offentlighet.

Utenriksminister Ine M. Eriksen Søreide: Med henvisning til Stortingets forretningsorden vil jeg be om at denne delen av referatet unntas offentlighet. Jeg har et ønske om å orientere Europautvalget noe om den konsulsaken som dere helt sikkert har sett, om den polske konsulen som det har vært en del utfordringer med.

Utenriksdepartementet innkalte Polens ambassadør til et møte i departementet 16. januar i år, hvor ambassadøren ble bedt om å besørge at ambassadens konsul, ministerråd Kowalski, avslutter sin tjeneste ved ambassaden og kalles hjem innen tre uker.

Bakgrunnen er langvarig bekymring over Kowalskis oppførsel overfor offentlig ansatte når han har opptrådt på ambassadens vegne. Departementet er gjort kjent med en rekke saker hvor Kowalski har vært i konflikt med norske myndigheter. UD har mottatt klager og varsler vedrørende hans opptreden fra kommuner, sykehus, barnevern og politi. De mest alvorlige tilfellene gjelder truende adferd og kasting av gjenstand mot offentlig ansatte samt hindring av offentlig ansatte i utføring av deres tjeneste. Han har også nektet å etterkomme pålegg fra politiet.

Det foreligger tre politianmeldelser, og dette er en adferd som har vedvart over tid, de tre siste årene. Saken må sies å være veldig uvanlig. Mange av diplomatene på de 70 ambassadene i Oslo arbeider mye med konsulære saker, men vi har aldri mottatt denne typen klager på diplomater fra andre land enn, da i dette tilfellet, Polen.

Departementet har tatt opp vår bekymring vedrørende Kowalskis oppførsel med Polens ambassadør gjentatte ganger uten at dette har hatt noen synlig effekt på Kowalskis adferd. Departementet hadde derfor ikke noe annet valg enn å be Kowalski om å avslutte sin tjeneste i Norge. Den polske ambassadøren har sagt at hun vil konsultere Warszawa og komme tilbake til oss i saken.

Det har så langt ikke framkommet noen beklagelse på det som må betegnes som uakseptabel opptreden fra en diplomatisk representant. Signaler fra polsk side, formidlet gjennom pressen, kan tyde på at myndighetene i Polen ikke kommer til å tilbakekalle Kowalski innen fristen på tre uker. I den nåværende situasjonen har vi konkludert med at vi likevel forholder oss til anmodningen som er formidlet til Polens ambassadør, og avventer deres formelle reaksjon på den.

I media har det de siste dagene blitt hevdet at vi har utvist den polske diplomaten, og at det er en reaksjon på at han har gått aktivt inn i en rekke barnevernssaker der polske familier er involvert. Det er ikke riktig. Vår anmodning om at den aktuelle diplomaten avslutter sin tjeneste i Norge, dreier seg utelukkende om hans oppførsel, som viser at han ikke er egnet til å ivareta sine oppgaver som diplomat. Siden det er senderstaten og ikke norske myndigheter som i henhold til folkeretten har jurisdiksjon over sine utsendte diplomater, er det i slike situasjoner vanlig å gi senderstaten mulighet til å gripe inn selv og ordne opp i saken. Normalt vil en slik anmodning fra en mottakerstat bli etterkommet.

Vårt utgangspunkt er at Polen vil forholde seg til vanlig diplomatisk skikk og kalle diplomaten hjem. Det kan nå se ut til at det likevel ikke skjer. På et møte i polsk UD i går ble vår ambassadør informert om at de ikke ønsker å hjemkalle sin diplomat før utløpet av hans ordinære tjenestetid i Norge i juni i år. Tilsvarende budskap ventes meddelt vår protokollsjef i dag, på et møte som begynner kl. 10.

Det framgikk av samtalen i polsk UD i går at polske myndigheter er uenig i vår vurdering av grunnlaget for anmodningen om at diplomaten reiser. Dersom man fra norsk side står fast ved dette og nå går til neste skritt, som er å erklære ham uønsket i Norge, vil man i så tilfelle vurdere å håndheve resiprositet mot vår ambassade i Warszawa. I praksis vil det bety at en hvilken som helst tilfeldig norsk diplomat som ikke har gjort noe galt, da vil bli sendt hjem.

Å erklære en diplomat uønsket er et skritt som vil kunne påvirke det bilaterale forholdet til en annen stat i negativ retning. Derfor er det et virkemiddel de fleste stater er tilbakeholdne med å benytte. Jeg ser imidlertid ikke bort fra at vi kan komme dit i denne saken dersom polske myndigheter velger å sette hensynet til sin diplomat over hensynet til vårt bilaterale forhold generelt, og det vil i så fall være meget beklagelig. Fra vår side ser vi på en slik utvikling i saken som helt uønsket. Samtidig er det viktig for oss å fastholde at det er oppførselen og ikke sakene han har engasjert seg i, som er bakgrunnen for vår anmodning om hjemsendelse. Vi forventer at alle diplomatiske representanter ivaretar sine borgeres interesser overfor norske myndigheter, uten at det skapes situasjoner som oppleves som truende eller farlige. Klarer man ikke det, forbeholder vi oss retten til å be om at vedkommende diplomat avslutter sin tjeneste i Norge.

Jeg har selvfølgelig – for den interesse det måtte ha – en sammenstilling av de episodene som har vært. La meg bare veldig kort si at det dreier seg om alt fra å møte opp på sykehus og kreve nyfødte utskrevet, det dreier seg om truende oppførsel mot representanter for barnevernet, der man kaster ting på dem og ikke lar dem utføre jobben sin. Det er en generelt truende adferd og oppførsel, og dette har altså pågått over lang tid. Det er svært mange episoder. Den siste episoden, som også innbefattet å kaste gjenstand på en barnevernsansatt, skjedde i desember i fjor, og det var på mange måter den siste delen av dette.

Det er en veldig, veldig beklagelig sak, men samtidig er det klart at når vedkommende har tre politianmeldelser på seg, det kommer klager også fra politiet, det kommer klager fra sykehus, og vi bruker mye ressurser på dette for å ha dialog med dem det er snakk om, fra kommunene og fra barnevernet, er vi nødt til å reagere. Det er også verdt å merke seg at alle disse sakene kommer over et relativt langt tidsrom, helt uavhengig av hverandre og fra ulike norske myndigheter, og det er vi nødt til å reagere på selv om det er en vanskelig sak.

Lederen: Er det spørsmål knyttet til denne saken eller andre saker under Eventuelt? Ber Lysbakken om ordet?

Audun Lysbakken (SV): Takk for informasjonen om den siste saken. Det er egentlig bare en oppfordring, fordi det er mye desinformasjon om barnevernet i både inn- og utland. Jeg tror derfor at hvis regjeringen kommer dit at det blir nødvendig å erklære denne diplomaten uønsket, er det veldig viktig at UD går ut med noe av det utenriksministeren har sagt nå, sånn at det ikke blir stående et inntrykk av at det er en straffereaksjon mot det å – hva skal man si – ha en mening om norsk barnevern.

Lederen: Schou, vær så god.

Ingjerd Schou (H): Jeg tenkte også jeg skulle understreke det siste, for jeg møter mange av disse barnevernssakene og påstander om hvordan norske myndigheter oppfører seg med hensyn til barnevern. Jeg tror i hvert fall det vil komme godt med om norske myndigheter og utenriksministeren er veldig tydelig på at dette handler om oppførsel og ikke sak.

Lederen: Da er det notert fra utenriksministerens side, om hun vil ta med seg det. Så er det en liten kommentar fra Barth Eide til slutt.

Espen Barth Eide (A): Jeg gir full støtte til det utenriksministeren anbefaler å gjøre, og til kommentarene, men jeg har lyst til å henge på en setning til det Ingjerd Schou sier. Det begynner å bli et ideologisk skille mellom øst og vest. Symbolene på Vestens dekadanse er liksom alt fra barnevern, Pride-parader og likestilling. Alt det vi synes er bra, ses på fra Russland – og stadig mer vestover – som en utvikling, et dypt skille, hvor disse sakene politiseres veldig sterkt, nå også i land som Polen og sørover. Det er veldig viktig å ha med seg, og det vet utenriksministeren veldig godt, men jeg tror håndteringen må være i tråd med hvordan vi mener at man skal oppføre seg i Norge.

Lederen: Jeg gir ordet til utenriksministeren.

Utenriksminister Ine M. Eriksen Søreide: Jeg vil gjerne kommentere det som kom fram, for jeg er veldig enig med både Lysbakken og Schou i at det er viktig å få fram det poenget, og det har vi også gjort i større grad enn vi egentlig ønsket. Det er rett og slett fordi at på grunn av den polske reaksjonen måtte vi gå ut og si noe mer om hva dette dreide seg om. Vi har vært veldig tydelig på at det ikke dreier seg om at han engasjerer seg i konsulære saker om barnevern – det har alle rett til å gjøre – men det er måten det gjøres på, som ikke er akseptabel.

Vi jobber også sammen med Barne- og likestillingsdepartementet. Det skal være et nytt møte denne uka, hvor vi jobber med hvordan vi informerer utad om barnevernet, ikke bare i Norge, til utlendinger som bor i Norge, men også andre steder, for det er et stort og økende problem.

Det er klart at når vi nå opplever at den polske ambassaden forsvarer handlingene – og sier at ja, han har jo en litt håndfast opptreden av og til – er det bare ikke akseptabelt. De forsvarer det i hjemlig polsk presse, selvfølgelig med at dette handler om å stå opp for polakkers rettigheter i Norge, dette handler om å gripe inn mot det både konsulen og flere andre mener er både overgrep og lovstridig adferd fra barnevernet. Vi kommer ikke helt bort fra det, men det er derfor viktig at vi, som flere er inne på, forklarer hva som er bakgrunnen for dette. Det skal fortsatt være en rett og en plikt å engasjere seg i konsulære saker, men ikke på den måten.

Lederen: Hvis det ikke er mer under Eventuelt, takker jeg utvalgets medlemmer for møtet.