Europautvalget - Møte i Europautvalget fredag den 11. mars 2022 *

Dato: 11.03.2022
Møteleder: Åsmund Aukrust

Innhold

*) Referatet er foreløpig, ikke korrekturlest.

Sak nr. 3

Utenriksminister Anniken Huitfeldt vil etter planen redegjøre for følgende: Samarbeidet med EU om reaksjon på Russlands krig mot Ukraina Utenriksministeren vil orientere om siste utvikling i saken. EUs grønne giv/grønt industripartnerskap Utenriksministeren vil gi en redegjørelse om regjeringens arbeid med EUs grønne giv og et grønt industripartnerskap med EU, inkludert statsministerens og klima- og miljøministerens møter i Brussel 23. februar og oppfølging av disse. CBAM – grensejusteringsmekanisme for CO2-utslipp Utenriksministeren vil gi en kort redegjørelse om status i regjeringens arbeid med EUs foreslåtte grensejusteringsmekanisme for CO2-utslipp (CBAM). WTO: dato for MC12, EU–Kina tvistesak med utspring i Litauen, (TRIPS) Utenriksministeren vil gi en redegjørelse om status i arbeidet med det kommende ministermøtet i WTO samt arbeid med mulig unntak fra TRIPS-avtale (waiver) og igangsettelse av en tvistesak mellom EU og Kina med sitt utspring i Litauen.

Talere

Møtelederen: Jeg gir ordet til utenriksministeren.

Utenriksminister Anniken Huitfeldt: Krigen i Ukraina har sjokkert en hel verden. Vårt kontinent har ikke sett krigshandlinger av et slikt omfang siden annen verdenskrig. Sivilbefolkningens lidelser er vanskelig å beskrive, og de materielle ødeleggelsene er enorme. Jeg er redd for at det verste står foran oss.

Norge fordømmer Russlands uprovoserte og ulovlige angrep på Ukraina på det sterkeste. Det ukrainske folket kjemper heroisk for egne liv og for sin frihet. Deres mot kommer oss nært og rører oss alle. De kjemper for et fritt Ukraina, men de kjemper også for Ukrainas rett til å være en del av Europa. Forsvaret av Ukraina er derfor et forsvar for Europa og for europeiske verdier.

Det russiske regimet har grovt undervurdert det ukrainske folkets evne og vilje til å forsvare landet sitt og sin frihet. Jeg tror vi alle er blitt dypt imponert over motstandskraften i det ukrainske folket, militære styrker og den politiske ledelsen som har vært utvist i møte med materielt overlegne russiske styrker.

To uker inn i krigen har det ikke lyktes Russland å ta kontroll over Kyiv eller Kharkiv. Ukrainske styrker holder også linjen mot utbryterrepublikkene i øst. I møte med ukrainsk motstand har russiske styrker brutalisert sin framferd. Tungt artilleri brukes mot byer med millioner av innbyggere. Ingen ting tyder på at Russland vil avslutte krigen og velge det politiske sporet. Vi må derfor være forberedt på at brutaliteten i kampene og i de menneskelige lidelsene kan komme til å øke.

Krisen i Ukraina i 2014 handlet om det ukrainske folkets rett til selv å bestemme om de skulle knytte seg til Europa. Det er dette Putin nå ønsker å hindre. Russlands angrep på Ukraina er også et angrep på Europa og europeiske verdier. I møte med slik aggresjon kan vi ikke forholde oss passive. Det har heller ikke Europa gjort. I forkant av og særlig etter krigsutbruddet har vi sett bemerkelsesverdig samhold og handlekraft i Europa. EU og NATO og de europeiske landene har sluttet rekkene. Vi har på kort tid samlet oss om tiltak som ville vært utenkelige for noen uker siden. Putin har ikke bare undervurdert Ukraina. Han har også undervurdert samholdet i Europa – et samhold som Norge er en naturlig del av.

Som følge av Russlands aggresjon har EU vedtatt en historisk omfattende sanksjonspakke. Tiltakene treffer bl.a. finanssektoren, energisektoren, transportsektoren og eksportkontroll. Europeisk luftrom er stengt for russiske fly. Svært mange russiske banker er utestengt fra det krypterte meldingssystemet for finansielle transaksjoner – det som heter SWIFT. Det er også innført tiltak mot utvalgte personer, herunder Putin selv. Vi ser allerede betydelige konsekvenser av sanksjonene for russisk økonomi.

Sanksjoner er mest effektivt når mange land står bak dem. Norge er derfor tjent med å stå sammen med våre europeiske partnere i responsen på Russlands handlinger. Vi har sluttet oss til EUs sanksjoner mot Russland som følge av Russlands folkerettsstridige handlinger i Ukraina siden 2014. Vi har sluttet opp om sanksjonene som nå er innført av EU, som følge av Russlands uprovoserte og brutale angrep på Ukraina. Vi jobber med å få gjennomført disse sanksjonene i norsk rett så raskt som overhodet mulig.

Russland fører en brutal krig som rammer sivilbefolkningen i Ukraina hardt. Det meldes om store sivile tap og angrep mot sivile bygninger og sivil infrastruktur. Vi fordømmer slike angrep på det sterkeste. Det er enorme behov for humanitær bistand inn i Ukraina, som mat, vann, medisiner og annet livsnødvendig utstyr. Situasjonen blir verre for hver dag som går. Noe nødhjelp kommer inn. FN, Røde Kors og andre humanitære organisasjoner er til stede, og de bidrar, men kamphandlinger, unntakstilstand og logistiske forhold– altså det forhold at det er vanskelig å få nødhjelp inn – gjør det krevende å få tilgang til alle dem som trenger nødhjelp.

Mange mennesker drives på flukt. Ifølge FN har mer enn to millioner ukrainere flyktet landet, de fleste til nabolandene. Jeg besøkte Polen onsdag, og der møtte jeg polske myndigheter, Røde Kors og mennesker på grensen. Jeg fikk et godt innblikk i hvilke enorme utfordringer som vi står overfor. Norge skal bidra. Regjeringa har sagt at vi skal sette av 2 mrd. kr til Ukraina-krisen. Støtten skal gå til Ukraina og nabolandene og dekke livreddende nødhjelp, beskyttelse av flyktninger og sårbare grupper. Vi har allerede delt ut 500 mill. kr.

Norsk støtte går til FNs nødhjelpsarbeid, Røde Kors-bevegelsen og de humanitære organisasjonene. Vi bidrar også betydelig via EUs ordning for sivil beredskap, som vi er tilknyttet. Fleksibel støtte gjennom ulike organisasjoner sikrer et stort handlingsrom, og koordinert innsats gjør at støtten kommer der hvor behovene er størst. Det er der Norge har spesielle tradisjoner som humanitær aktør, dvs. at vi ofte gir mer fleksible midler enn det andre land gjør. EUs senter for koordinering av kriserespons har satt opp en logistikk-hub i Polen. Lignende huber er satt opp i Romania og i Slovakia.

Alle deltakende land er oppfordret å prioritere mat, medisiner, generatorer, bensin og utstyr til husly – dette for å optimalisere bruken av begrenset lagringskapasitet. Når det oppstår slike humanitære kriser, er det vanlig at mange land sender det de har på lager, og ikke nødvendigvis det det er behov for. Derfor skal vi være veldig nøye med å sende det som det er blitt bedt om på bakken, som det er behov for, og ikke ting vi har overskudd av.

Allerede forrige uke ankom de første leveransene av medisinsk forbruksmateriell fra Norge til Polen. Det er kirurgisk materiell tilstrekkelig til å behandle 100 pasienter i ti dager. Søndag 6. mars aksepterte EUs krisekoordineringssystem et betydelig bidrag av nødvendige legemidler fra Norge. Donasjonen har en størrelsesorden på 43 mill. kr.

Som ledd i en europeisk kartlegging har Norge også meldt inn at norske sykehus foreløpig kan ta imot 550 ukrainske pasienter, inkludert barn, brannskadde og kreftsyke. Norge har høy ekspertise i å sende helsepersonell for å bistå i kriser gjennom vårt Emergency Medical Team, som nå står «stand by».

Som en del av Schengen-samarbeidet følger vi strømmen av flyktninger fra Ukraina i tett dialog med EU. Regjeringas holdning har vært tydelig fra krigens begynnelse. Vi er klare, innenfor rammen av det europeiske samarbeidet, til å ta vår andel av en fordeling av flyktninger fra Ukraina. Norge har besluttet å gi midlertidig kollektiv beskyttelse til ukrainske statsborgere, slik EU også har gjort. Det betyr at ukrainere på flukt slipper tidkrevende individuell behandling, og at det derfor går raskere å hjelpe dem. De skal møte et Europa og et Norge som tar godt vare på medmennesker som er på flukt.

Krigen i Europa har også satt Europa på en prøve, kanskje den største siden annen verdenskrig. Selv om situasjonen på bakken ser mørk ut, tillater jeg meg, basert på responsen så langt, å være optimistisk på Europas vegne. EUs beslutningsorganer har arbeidet veldig hurtig og koordinert. EUs normative, økonomiske og lovmessige kraft har vært sterkere enn det vi tidligere har sett. Samhold og handlekraft i de europeiske landene har vist et nytt eksempel på at Europa evner å komme sammen i møte med kriser, slik vi også var under migrasjonskrisen og i møte med pandemien. Vår tilknytning til EUs system for krisehåndtering har vist seg å være robust og fleksibelt. Det er en styrke for oss at vi har et tett og avklart forhold til EU som et grunnlag for samarbeid også i kriser.

Store utfordringer løser vi best sammen. Å være en del av det europeiske fellesskapet i møte med kriser har tjent oss godt. Europeisk koordinering og samhold vil være helt vesentlig, også i møte med krigen i Ukraina og ikke minst konsekvensene av den. Der innebærer også denne krigen et grunnleggende skifte i hvordan Europa forholder seg til Russland.

EU er fast bestemt på å redusere avhengigheten av russisk gass kraftig allerede innen årsskiftet. Vi ser nøye på hvordan Norge kan bidra. Europeisk forsyningssikkerhet er også et spørsmål om Norges sikkerhet. Det er også nært forbundet med regjeringas ønske om å styrke samarbeidet med EU gjennom et grønt industripartnerskap.

Dette var et viktig tema da statsministeren og flere andre representanter for regjeringa besøkte Brussel 23. februar. Der møtte de Europakommisjonens leder og flere kommissærer. Et sentralt budskap i disse samtalene var at Norge berøres dypt av EUs grønne skifte gjennom EØS-avtalen og fordi EU er et viktig marked for våre nærmeste partnere på klima og miljø. Vi har også gjensidig interesse av at Norge ikke faller utenfor når sektorovergripende regelverk og initiativer utformes raskt og i stort omfang, og at norske synspunkter høres. Klar for 55-pakken er et eksempel på det.

Norge har veldig mye å bidra med i det grønne skiftet. Vi er en viktig leverandør av energi til Europa, noe som har fått fornyet aktualitet gjennom Ukraina-krisen. Som følge av Russlands krigføring i Ukraina vil EU være enda mer opptatt av rask omstilling av energisektoren. Vårt næringsliv har kompetanse innenfor karbonfangst og -lagring, hydrogen, grønn skipsfart, batteriproduksjon og havvind. Dette er satsingsområder i vårt grønne industriløft. Norge vil også kunne være en stabil leverandør av viktige råmaterialer som trengs i den grønne industrien. Responsen fra EU var positiv og imøtekommende. EU er lydhør for det som er norske behov, og ønsker å se på muligheten for å styrke dialogen og samarbeidet. Vi vil arbeide videre med å utvikle dette i tida som kommer.

Regjeringa har oversendt norske posisjoner på Europakommisjonens forslag til forordning om en karbongrensejusteringsmekanisme – den heter CBAM – og har lagt ut disse på regjeringen.no. Vi er opptatt av å sikre gode rammevilkår for norsk næringsliv. Hvis ordningen med gratis tildeling av kvoter og CO2-kompensasjon for industrien fases ut, er det viktig at de globale utslippene reduseres, og ikke bare flyttes til andre land. Vi mener at indirekte utslipp i utgangspunktet ikke bør omfattes av denne mekanismen. Man bør høste erfaringer med mekanismen og evaluere virkningen før man vurderer hvordan den videre skal utvikles og utvides. Regjeringa vil ta stilling til CBAMs EØS-relevans og en eventuell innlemming i EØS-avtalen når innretningen av mekanismen er nærmere avklart.

Forsvaret av demokratiet i Europa står helt sentralt i vår europapolitikk. Et grunnleggende element i demokratiet er gjennomføring av frie og rettferdige valg. Norge bidrar som observatør til OSSEs valgobservasjon i Ungarn i forbindelse med valget der 3. april.

Hurdalsplattformen varsler at regjeringa vil gjennomføre en utredning for å vurdere erfaringer fra EØS-samarbeidet de siste ti årene. Forrige utredning om EØS-samarbeidet ble lagt fram i 2012. Det var en omfattende og grundig utredning av EØS-avtalen og vårt øvrige samarbeid med EU. Mye av innholdet står seg også i dag. Samtidig har det skjedd veldig mye siden 2012. EU- og EØS-samarbeidet har utviklet seg, og det har også Norge. Den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa har også endret seg dramatisk, noe som har stor betydning for det europeiske samarbeidet som vi er en del av. Vi er nå i ferd med å etablere utvalget som skal foreta denne utredningen. Vi legger opp til at arbeidet kan komme i gang denne måneden. Utvalget vil etter planen legge fram sin rapport i form av en NOU i oktober 2023.

Krigen i Ukraina påvirker også hvordan Norge forholder seg til Russland i internasjonale organisasjoner der vi er medlemmer. Det har fått klare konsekvenser i f.eks. Europarådet og Østersjørådet, der Russland er suspendert. Invasjonen medfører naturlig nok også reaksjoner og markeringer overfor Russland i arbeidet i WTO. Dette fokuset dominerer nå samarbeidet i organisasjonen. Det er for tidlig å si hvilke konsekvenser det vil få for arbeidet i WTO på lengre sikt.

Jeg vil nå komme inn på noen WTO-saker. Etter flere pandemiutsettelser er ny dato for WTOs ministerkonferanse endelig fastsatt til midten av juni. Å opprettholde det regelbaserte multilaterale handelssystemet er Norges viktige handelspolitiske prioritering. Norge ønsker å fokusere på konkrete leveranser fra dette ministermøtet, som enighet om hvordan vi handelsmessig best kan håndtere pandemier, og en avtale om fiskerisubsidier. Reform av WTO er viktig, slik at handelsregelverket er mer relevant for utfordringene i verden.

Sør-Afrika og Indias forslag om en såkalt «TRIPS waiver», altså unntak fra patentrettighetene knyttet til covid-19-vaksiner, har støtte fra veldig mange utviklingsland. EU, Sveits og Storbritannia har motsatt seg dette forslaget. Flere industriland og mellominntektsland har, i likhet med Norge, sagt at de ønsker en begrenset «waiver». Generaldirektøren har siden desember hatt fortrolige samtaler med fire av de mest sentrale medlemmene – India, Sør-Afrika, EU og USA – om denne saken. Det virker imidlertid fortsatt fastlåst. «Waiver»-problemstillingen står sentralt i arbeidet med WTOs respons på pandemien, så vel som det øvrige forhandlingsbildet fram mot denne ministerkonferansen.

Norge er konstruktiv. Vi arbeider for konsensus, for hvis ikke, blir det ikke noen løsning. Det vi ser for oss, er kanskje en smalere definert «waiver» enn det India og Sør-Afrika har foreslått, som en naturlig del av et større kompromiss.

Den økonomiske og geopolitiske rivaliseringen mellom stormaktene og særlig mellom USA og Kina preger arbeidet i WTO. Spesielt USA er tydelig på at Kina har utnyttet svakheter i WTOs regelverk for å skaffe seg urimelige konkurransefordeler, bl.a. gjennom skjult statsstøtte, statseide bedrifter og tyveri av teknologi. De senere årene har Kina i økende grad vært part i WTOs tvistesaker, som også knytter seg til den større politiske dagsordenen. EUs nylige igangsetting av tvistesak grunnet Kinas handelshindringer mot varer fra Litauen har fått stor oppmerksomhet. Canada og Australia har også pågående tvistesaker mot Kina der kinesisk handelspolitikk ses i en politisk sammenheng.

Fra norsk side pleier vi i utgangspunktet å forholde oss nøytrale med hensyn til andre WTO-medlemmers tvistesaker. Når vi deltar som tredjepart – som er en slags observatør med rett til å gi innlegg i WTOs tvistesaker – er det vår praksis at vi uttaler oss om rettslige tolkningsspørsmål uten å ta stilling til faktum i den aktuelle saken. Vi er likevel ikke blinde for de politiske aspektene i tvisteløsningssakene og følger utviklingen nøye.

Møtelederen: Da åpner vi opp for spørsmål og kommentarer på vanlig måte. Jeg gir først ordet til Nikolai Astrup.

Nikolai Astrup (H): Takk for redegjørelsen. Jeg har noen spørsmål.

Den humanitære situasjonen i Ukraina er svært alvorlig, som utenriksministeren nevnte, og spørsmålet er: Hvor god tilgang har de humanitære organisasjonene nå inne i Ukraina? Den humanitære situasjonen er jo aller verst i områdene hvor det er pågående krigshandlinger, hvor de mangler vann, elektrisitet, medisiner osv. Det er selvfølgelig helt nødvendig å hjelpe i Polen og andre land som nå opplever en helt enorm pågang av flyktninger – hvor god er tilgangen inn i Ukraina? Det er det ene spørsmålet.

Det andre spørsmålet gjelder EUs sanksjoner mot Russland som Norge har sagt at vi skal slutte oss til. Der har både Island og Liechtenstein klart å implementere disse sanksjonene i sin egen rett, Norge har ikke gjort det. I Dagens Næringsliv i dag står det at Norge tar sikte på å ta det inn i norsk rett om en drøy uke. Da har det altså gått over tre uker siden EU innførte sine sanksjoner. Hva er grunnen til at dette tar så lang tid, når det er tilstrekkelig med norsk henvisning til EUs tekst for å sette dette ut i livet? Jeg synes ikke UDs forklaring i Dagens Næringsliv holder helt mål, hvis jeg skal være ærlig.

Så til det grønne skiftet, som også er et viktig tema, og Norges bidrag i det. Det er grunn til å spørre – spørsmålet burde kanskje vært stilt til olje- og energiministeren – om dette nå får noen konsekvenser for vår egen energipolitikk i form av å fremskynde f.eks. satsing på havvind – Sørlige Nordsjø II, fase to. Er det nå mer aktuelt å komme i gang, når vi ser at behovet for energi kommer til å være stort fremover?

Til CBAM: De norske posisjonene der er interessante. Er det noen grunn til at vi ennå ikke har avklart om dette er EØS-relevant? For der har klima- og miljøministeren vært veldig tydelig på at dette er EØS-relevant, mens statsministeren sier at det er noe vi skal avklare senere. Kanskje utenriksministeren kan oppklare hva Norge mener om EØS-relevans av CBAM.

Ingjerd Schou (H): Nå tok Nikolai Astrup opp sanksjoner, så det lar jeg ligge – det blir sikkert besvart.

Jeg har et spørsmål og en tilleggskommentar. Til spørsmålet: Vi ser nå i løpet av en–to uker at oppmerksomheten om allianser har endret seg – Ukraina, Georgia, Moldova og flere land er opptatt av EU og EU-tilknytning og Ukraina har allerede søkt. Det er ikke noen enkel farbar vei at man får det medlemskapet.

Til spørsmålet og opplysningene om EØS-utredningen som regjeringen har igangsatt, er utvalget i ferd med å bli etablert og mandatet likeså. I det mandatet – som så langt er opplyst – ligger det ikke inne å speile dette mot et alternativ som går på EU-medlemskap for Norge og hvilke konsekvenser eller ikke det ville hatt. Mitt spørsmål er derfor om regjeringen har gjort noen vurdering av om det er aktuelt nå å innlemme det i lys av den internasjonale situasjonen.

Vi ser også at land som før ikke har snakket om NATO, gjør det – Sverige og Finland, hvor oppslutningen i større grad er over 50 pst. i henhold til målingene.

Så har jeg bare lyst til å si at denne forferdelige situasjonen i Ukraina og Russlands invasjon har konsekvenser også for de internasjonale delegasjonene. Europarådet, hvor jeg leder Stortingets delegasjon, består av 47 land. Der er Ukraina og Russland til stede, og – som utenriksministeren sa – Russland er suspendert. I går var det møte i regjeringslinjen, 47 land i ministerkomiteen, og de har i løpet av i går ettermiddag og kveld sammen med alle de parlamentariske lederne for sosialistgruppen, høyrepartiene osv. besluttet at de i henhold til artikkel 8, som handler om eksklusjon og ikke suspensjon, må gå til de folkevalgte i forsamlingen og be om en «opinion», slik at det ligger en aksept eller ikke for at man enten i dag, i morgen eller om et år har hjemmelen til å ekskludere – ikke bare suspendere, men å gå til eksklusjon. Da må man ha gått innom de folkevalgte. Det er det som kommer til så skje i en ekstraordinær sesjon som er på mandag og tirsdag.

Per Olaf Lundteigen (Sp): Statsråden sa at vi måtte ta vår andel av flyktningene fra Ukraina. Kunne du utdype litt hvilke kriterier og hvilke alternativer for kriterier som vi her snakker om? Vi har både myndighetsregulert mottak og det vi kaller ikke myndighetsregulert mottak. Det er mange som har biometriske pass i Ukraina, og som kan komme til Norge. Kunne du utdype det, både kriterier og hva som er regulert og hva som ikke er regulert?

Så har jeg spørsmål om denne grønne given og grønt industripartnerskap, som er utrolig viktig. Det er et sentralt spørsmål om hvordan en idé skal sikre Europa en grønn og stabil strømtilførsel. Dagens fornybare strømtilførsel er ikke stabil, den er ustabil. Da er det sentrale spørsmålet: Hvor skal den stabile strømforsyningen komme fra? En ting er å legge inn avgifter og regulere det økonomisk, men dette er mer ingeniørkunst, det er fysiske størrelser. Hvor skal den stabile strømmen komme fra? Hva er planen for det? Har utenriksministeren noen forklaringer på det?

Det neste spørsmålet er i forbindelse med CBAM. Det gjelder karbon, og der har vi karbon i produkter. Hvis en skal skifte ut fossilt karbon i de produktene, som må være meningen, må en ha fornybart karbon og dermed må en ha en plan for hvor en skal få tak i det – både produksjon, foredling, forskning og utdanning, det må være en helt grunnleggende rekke på det. Jeg er opptatt av: Hva er substansen bak en del av disse viktige spørsmålene som blir tatt opp?

Mathilde Tybring-Gjedde (H): Jeg har et spørsmål om CBAM og EØS-relevans. Slik jeg forstår det, mener EU at dette er EØS-relevant, og så har Dagens Næringsliv skrevet om uenighet internt mellom departementene i dette spørsmålet, hvor hovedkjernen er spørsmålet om det anses som et klimatiltak, eller om det er toll, der toll ikke er en del av EØS-avtalen. Så sier utenriksministeren nå at man skal vente på innretningen av CBAM før Norge tar stilling til det.

Hvilke aspekter ved innretningen vil påvirke hvorvidt man anser det som toll eller klimatiltak? Når kan egentlig norsk industri og bedrifter forvente den avklaringen?

Hårek Elvenes (H): Når det gjelder å åpne for muligheten for Georgia og Ukraina til å bli raske medlemmer av EU, kan det gjøre noe med ordenen i søknadskøen til EU? Jeg tenker på landene på Vest-Balkan som har hatt en lang prosess gående. Kan det skape en presedens, og hva slags mulige konsekvenser kan det ha?

Møtelederen: Da gir jeg ordet til utenriksministeren.

Utenriksminister Anniken Huitfeldt: Jeg vil bare si litt om humanitær tilgang først. For det første er de som nå har et nettverk inne i Ukraina, bl.a. hjelpeorganisasjoner som Røde Kors og Caritas. Det er også en del privatpersoner i Ukraina som bidrar med hjelp inn i områdene. Det som er de vanskeligst tilgjengelige områdene, er øst i Ukraina, og der har bl.a. Flyktninghjelpen en del personer som bidrar. De som bidrar i den vestlige delen av landet, er først og fremst frivillige, de som har vært aktive i Røde Kors over lang tid. De utsetter seg selv for en veldig stor personlig fare. Det er vanskelig å få tilgang – det er vanskelig å få drivstoff til å levere og vanskelig å få tilgang inn i landet.

Når det gjelder sanksjonene, er de ganske detaljerte. De er svært omfattende og Norge er en rettsstat som også skal fungere når man implementerer den typen sanksjoner. Det innebærer at individer skal straffes, og derfor er vi grundige, men vi jobber så raskt som overhodet mulig. Vi har en mer omfattende økonomi enn land som Island og Liechtenstein har.

Så til spørsmålet om CBAM, og EØS-relevans er vurderingen. Det er en rettslig vurdering som vi først kan gjøre når regelverket er endelig avklart. Hvorvidt vi ønsker å innlemme regelverket, er et spørsmål vi kommer tilbake til. For som Mathilde Tybring-Gjedde er inne på, er CBAM delvis en toll som er utenfor EØS, men det er også et miljøtiltak innenfor EØS. Det kan komme endringer i dette, og det er derfor det er vanskelig å avklare endelig nå.

Så om havvind og om det vil bli framskyndet. Det er et veldig stort ønske i hele EU om å framskynde alt som handler om det grønne skiftet. Per Olaf Lundteigen er inne på hva som er substansen i dette. I en overgangsperiode, hvor Norge har en viktig rolle, men også på tidspunkter hvor det er mindre tilgang til bl.a. energi som er avhengig av været – enten det er sol eller det er vind – vil gass spille en rolle. Det er det som er den overordnede planen fra EUs side, og vi er veldig tett knyttet til akkurat det. Karbonfangst og -lagring er også noe som flere EU-land er interessert i. Her samarbeider vi tett med EU med tanke på det vi kan tilby. Der vi kanskje kan tilby aller mest, i tillegg til det vi kan delta i med tanke på gass i en overgangsperiode, er når det gjelder kunnskap om utvikling av ny teknologi, og der jobber vi tett med disse.

Så til EØS-utredningen: Ja, der kommer vi tilbake med et mandat med det første, men det er helt åpenbart at EØS-utredningen også vil ta inn over seg den sikkerhetspolitiske situasjonen som vi har vært i den siste tida. Og så får vi komme tilbake til hvordan det eventuelt skal innlemmes i mandatet. Det kommer om ikke lenge.

Til Hårek Elvenes: Når det gjelder Vest-Balkan og EU, er det vanskelig for meg å uttale meg om det, så det blir egentlig på rent analytisk grunnlag. Det er et ønske fra veldig mange land, bl.a. Serbia, å bli medlem av EU, og de ser på det som et nyttig organ for å ta vare på sin egen sikkerhet. Det er en del kriterier som ligger til grunn for EU-medlemskap, så selv om mange har signalisert at de ønsker å bli medlem av EU, er det ikke sikkert at prosessen går raskt. Men det er nå en helt annen situasjon i Europa, så det er for tidlig å si noe om og hvordan det vil påvirke inkludering av land på Vest-Balkan.

Og så biometriske pass, som Per Olaf Lundteigen er inne på, og kriterier for flyktninger. Når det gjelder det som ligger her, og at de skal få kollektiv beskyttelse, ser vi bort fra det med biometriske pass eller ikke. Og så jobber vi nå sammen med EU. Det er ikke en konkret byrdefordeling akkurat nå, men vi koordinerer dette med EU, og så kan det komme en byrdefordeling på et senere tidspunkt. Når det gjelder videre håndtering av dette, er det Justisdepartementet som har ansvaret på dette området.

Møtelederen: Da åpnes det opp for en siste runde, og da er det først Ola Elvestuen.

Ola Elvestuen (V): Det var litt til dette med støtte til Ukraina. Det de først og fremst trenger, er våpen og utstyr, men det trenger ikke utenriksministeren å kommentere. Utenriksministeren nevnte humanitær støtte via Røde Kors og andre organisasjoner, men det må vel også gå via ukrainske myndigheter. Det er fremdeles en fungerende stat som helt sikkert har de største ressursene til å fordele de ressursene som vi kan tilby. En kommentar på det – hvor mye går via ukrainske myndigheter?

Torgeir Knag Fylkesnes (SV): Det er ikkje sikkert utanriksministeren er den rette til å svare, men det kan jo hende.

Gjeld kollektiv beskyttelse også for folk som bur fast i Ukraina, men som ikkje er ukrainske statsborgarar? Vi har fått melding om usikkerheit knytt til regelverket med utgangspunkt i kva som står på nettsidene til UDI. I EU skil ein, ein inkluderer dei som bur fast. Det kan vere russisk far, ukrainsk mor, bur fast osv. Er dette noko som er ei problemstilling ein har tatt tak i frå norsk side?

Nikolai Astrup (H): Bare for å oppklare dette med sanksjoner: Det er min forståelse at vanligvis er det slik at EU-sanksjoner implementeres med en norsk henvisning til den EU-teksten som ligger til grunn – vanligvis. Jeg forstår det slik at det ikke gjelder i dette tilfellet. Spørsmålet er hvorfor den fremgangsmåten ikke nå kan brukes.

Så er det det med rettsstat: Selv om Island og Liechtenstein er mindre økonomier enn vår, er de også rettsstater. Jeg vil tro at Liechtenstein har relativt mange finansielle interesser knyttet til det sanksjonsregimet som nå rammer Russland. Det er mulig jeg tar feil, men det er mitt inntrykk. Jeg vet ikke, jeg synes ikke helt det holder, utenriksminister, som forklaring på hvorfor det skal ta over tre uker for Norge.

Møtelederen: Da ser det ikke ut som om det er flere som har tegnet seg. Da får utenriksministeren svare.

Utenriksminister Anniken Huitfeldt: Jeg kan først svare på det med ukrainske myndigheter. Det er vanskeligere for dem nå å koordinere bistand inn i Ukraina enn det var tidligere. Det er veldig mange som har flyktet. Vi forsøker å koordinere med dem, men de har ikke kapasitet på samme måte som de hadde for et par uker siden. Derfor vurderer vi det slik at vi samarbeider med dem som har best kapasitet i de aktuelle områdene. Det er mange ganger de humanitære organisasjonene.

Men det koordineres uansett med ukrainske myndigheter, og det er det som er det viktige. De peker også mange ganger på de humanitære hjelpeorganisasjonene, men de arbeider helt ned på bakken. De vet hvem som bor hvor. Når det er kvinner som er aktive i f.eks. Røde Kors eller Caritas, kjenner de jo et helt nabolag og vet hvem som har flyktet, og hvem som ikke har flyktet. Det er på den måten hjelpen deles ut i de ulike områdene. Det er koordinert med ukrainske myndigheter, men de har ikke det samme apparatet til å dele ut denne hjelpen, som man deler ut annen type hjelp i en vanlig situasjon.

Så til spørsmålet om sanksjoner: Det er veldig vanskelig å sammenlikne disse sanksjonene med slik det har vært tidligere. 2014-sanksjonene var av en helt annen karakter enn det vi ser akkurat nå. De må oversettes for å bli en del av norsk rett, og det tar tid å oversette alle disse sanksjonene, og det vil ha veldig omfattende betydning for alle sider av norsk næringsliv.

Spørsmålet om kollektiv beskyttelse for ukrainere må vi nesten komme tilbake til. En ting er russere som bor fast i Ukraina, men de fleste av de vil ha ukrainsk statsborgerskap likevel. Så er det en god del utlendinger som bor i Ukraina, og de vil ikke automatisk være omfattet av den kollektive beskyttelsen. Det er litt vanskelig for meg å ta stilling til personer som jeg ikke kjenner den fullstendige statusen til, men det som er viktig, er at det også er veldig mange russere som flykter nå. De vil ikke automatisk være omfattet av kollektiv beskyttelse, men de vil eventuelt få på individuelt grunnlag når de søker.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV): Spørsmålet er vel eigentleg om Noreg kjem til å leggje seg på det som EU har lagt til grunn. Ein ting er russarar, men det kan vere folk frå andre delar av verda som er gift inn i ein familie som er på flukt. Det er usikkert om ein i det heile kan orientere seg mot Noreg på grunn av dei reglane. Eg ser fram til ei klargjering av det, for det er kritisk.

Nikolai Astrup (H): Til det å oversette: Vanligvis må man ikke det. Vanligvis er det en norsk henvisning til EU-instrumentet, og så sier man at det skal gjelde som norsk forskrift. Det er begrenset med tekst man vanligvis produserer selv. Hvorfor er det annerledes denne gangen? Selv om regelverket er mye mer komplisert, er henvisningen den samme. Det er slik EU-sanksjoner vanligvis implementeres i norsk rett. Da spør jeg: Hvorfor er det slik at man denne gangen må oversette det?

Utenriksminister Anniken Huitfeldt: Da vil jeg be en representant for embetsverket orientere Stortinget. Det har jeg anledning til.

Avdelingsdirektør Jørn Gloslie: De restriktive tiltakene som gjennomføres i norsk rett, må foreligge på norsk, og her er det snakk om 600 sider som må oversettes. Dette er tiltak som kan få strafferettslige konsekvenser for enkeltindivider, så derfor må det gjennomgås grundig. Men vi jobber så raskt vi kan for å få det gjennomført i norsk rett.

Nikolai Astrup (H): Så oversettingskapasiteten på Island og i Liechtenstein er langt bedre enn den er i Norge.

Møtelederen: Christian Tybring-Gjedde har bedt om ordet.

Christian Tybring-Gjedde (FrP): Spørsmålene blir nesten som høna og egget. Vi har hatt møter i DUUFK flere ganger, og det stilles spørsmål her som kanskje er besvart andre steder. Uansett hvor mange ganger man spør om det samme, er det vanskelig å svare når man ikke kan svare. I hvert fall slik jeg forsto det. Det er utenriksministeren som bestemmer det, men jeg hører spørsmålene, og det er vanskelig å besvare i dette forum, slik jeg ser det.

Møtelederen: Da får utenriksministeren ordet.

Utenriksminister Anniken Huitfeldt: Det er mulig at oversettelseskapasiteten er bedre på Island. I Liechtenstein bruker de jo tysk, så da er det ikke noen utfordringer knyttet til det.

Jeg tror vi skal være oppmerksom på at oversettelser av EØS-regelverk har vært tematikk på Stortinget tidligere i en relativt stor sak. Så det er en viktig del av dette arbeidet, helt åpenbart.

Nikolai Astrup (H): Det er jo sånn at de tidligere sanksjonene ikke har blitt oversatt. Det har kun vært en henvisning til EU-instrumentet på norsk, og så har det stått at det gjelder som norsk forskrift. Så oversetter man det etterpå. Jeg vet ikke hva som er grunnen til at man gjør det annerledes i dette tilfellet. Det er litt vanskelig å forstå.

Utenriksminister Anniken Huitfeldt: Som jeg sa innledningsvis, er det umulig å sammenlikne de sanksjonene som innføres nå, med det som skjedde i 2014. Listen over personer i denne omgang er omfattende. Det handler om rettssikkerhet, så det må oversettes, og dette er annerledes enn de sanksjonene som ble innført i 2014.

Møtelederen: Da er sak nr. 3 ferdig.