Europautvalget - Møte i Europautvalget fredag den 11. mars 2022 *

Dato: 11.03.2022
Møteleder: Åsmund Aukrust

Innhold

*) Referatet er foreløpig, ikke korrekturlest.

Sak nr. 1

Fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran vil gi en generell orientering om status på sine områder i forholdet til EU og komme spesielt inn på kvotefastsettelse i fiskevernsonen og markedsadgang til EU for norsk sjømat.

Talere

Møtelederen: Da gir jeg ordet til statsråd Skjæran.

Statsråd Bjørnar Skjæran: Regjeringen ønsker å bygge en sterk og bærekraftig havøkonomi som baserer seg på rene hav og velfungerende økosystemer. Norge har en lang tradisjon for kunnskapsbasert havforvaltning. Sterk sektorledelse og sektorforvaltning kombineres med integrerte forvaltningsplaner for havet, for våre havområder. Norge samarbeider mye med EU om hav- og fiskeripolitikken. Det handler om å arbeide i lag på områder der vi har felles interesser, og om å fremme norske interesser i sentrale spørsmål som markedsadgang, fiskeriforvaltning og regelverksutforming. Vi skal arbeide for bedre markedsadgang for sjømat i EU.

Norge er en stor produsent og eksportør av sjømat. I fjor ble det eksportert 3,1 millioner tonn sjømat til en verdi av mer enn 120 mrd. kr. Det var ny rekord. Det desidert største markedet for norsk sjømat er EU. Norge er på sin side EUs klart største sjømatleverandør, og sjømathandel bidrar til betydelig verdiskaping for begge parter. Dette gjensidige avhengighetsforholdet gjenspeiles ikke i de vilkårene vi har for markedsadgang på EU-markedet. Vi må dessverre slå fast at Norge har dårligere markedsvilkår i EU enn viktige konkurrentland. Protokoll 9 i EØS-avtalen gir riktignok nulltoll for de fleste produkter, torsk, hyse og sei, men for sild, makrell, laks og reker er det toll, og tollsatsene øker jo mer produktet er bearbeidet.

Gode markedsvilkår er viktig for at norsk sjømat skal opprettholde og utvikle sin posisjon i Europa, og de kommende forhandlingene om EØS-finansieringsordningene er neste anledning til å drøfte dette med EU-siden. Regjeringen vil arbeide for å sikre sjømatnæringen god adgang til de viktigste markedene. Norge har fått gjennomslag for bedre markedsadgang i EU tidligere. Når vi nå på nytt skal sette oss rundt forhandlingsbordet, vil vi kreve ytterligere forbedringer i markedsadgangen.

Norge og EU arbeider i lag for sunne og friske hav. Havdimensjonen er viktig for norsk samarbeid med EU. For det første er internasjonalt havsamarbeid helt nødvendig for å sikre sunne og friske hav. For det andre vil flere av våre havområder tilstøte havområder som er under EU-lands jurisdiksjon.

Norge er en av de største bidragsyterne til FNs tiår for havvitenskap og bærekraftig utvikling. Norsk deltakelse tar form av nasjonale forskningsprogrammer og internasjonalt samarbeid, og dette skjer ikke minst gjennom EU. Norge legger stor vekt på de regionale fiskeriforvaltningsorganisasjonene og andre regionale samarbeidsfora.

Så har Norge opprettet høynivåpanelet for en bærekraftig havøkonomi, som består av 16 stats- og regjeringssjefer. Det ledes i dag av statsminister Jonas Gahr Støre og Palaus president. Medlemmene av panelet har forpliktet seg til et mål om å forvalte 100 pst. av havområder under nasjonal jurisdiksjon på en bærekraftig måte. Alle andre øy- og kyststater oppfordres til å følge etter innen 2030. To nasjoner i havpanelet, Frankrike og Portugal, er medlem i EU.

Norge er også full deltaker i EUs rammeprogram for forskning og innovasjon, Horisont Europa. Det inneholder bl.a. utlysninger av forskning og sjømatproduksjon, økosystemkunnskap og teknologiutvikling. En viktig oppgave for mitt departement er å arbeide for at havet prioriteres i de årlige arbeidsplanene.

Horisont Europa legger også til rette for samarbeid mellom landene, EU-institusjonene og industrien, og i denne sammenhengen legger jeg vekt på at Norge skal medvirke i partnerskapet for bærekraftig blå økonomi og i partnerskapet for nullutslippstransport til vanns. Norge støtter aktivt det europeiske mellomstatlige havsamarbeidet, bl.a. via det felleseuropeiske samarbeidsprogrammet JPI Oceans. Partnerskapene og JPI Oceans er også en viktig ramme for det norske havforskningssamarbeidet Norge har med Tyskland. Det skal vi fortsatt prioritere, i likhet med samarbeidet i maritim sektor.

Samfunnsoppdrag er et nytt instrument i Horisont Europa. Et av fem samfunnsoppdrag er sunne hav og vann innen 2030. Forskjellige virkemidler skal beskytte hav og elver, bekjempe forurensning og gjøre den blå økonomien utslippsfri. Det skal etableres fyrtårnprosjekter i Nordsjøen, Østersjøen, Atlanterhavet og Arktis. Tilgang til data er en nøkkel til bærekraftig havforvaltning i framtiden. Norge deltar i europeiske havobservasjonsinfrastrukturer. Økt utnyttelse av marine ressurser kan bidra til kutt i klimagassutslippene.

Under EUs Green Deal-paraply har Europakommisjonen ulike prosesser på gang, deriblant oppfølgingen av Farm to Fork-strategien, med tiltak for bærekraftig matproduksjon, sirkulærøkonomistrategien og EUs strategi for biodiversitet. Europakommisjonen har også varslet et eget algeinitiativ i løpet av 2022. Dette skal være en helhetlig politikk for tang- og tareproduksjon. Her har Nærings- og fiskeridepartementet spilt inn tema til disposisjonen.

Sjømat og andre marine ressurser spiller en viktig rolle for å nå målene om grønn – eller skal vi si blå – vekst. Det krever at vi legger til rette for både å utnytte og gjenbruke de marine ressursene bedre enn i dag, og at vi klarer å ta i bruk enda flere nye marine ressurser. Sjømat har et lavt klimaavtrykk sammenlignet med mye annen matproduksjon. Samtidig må vi kutte det vi kan.

I havbruksnæringen bidrar fôret til over 70 pst. av klimagassutslippene. Over 90 pst. av råvarene til fôret blir importert. Regjeringen vil stimulere til økt bærekraft gjennom et eget program for produksjon av bærekraftig fôr basert på norske ressurser. Målet er at alt fôr til havbruksnæringen skal være fra bærekraftige kilder innen 2030.

Vi har i dag et felles mat- og fôrregelverk med EU gjennom EØS-avtalen. Skal vi utnytte de marine ressursene godt nok, må vi passe på at EU-regelverket er tilpasset marine ressurser. Det er bl.a. en utfordring at noen regler har blitt utviklet med landbasert produksjon for øye. Derfor blir et godt samarbeid med EU viktig framover. Det vil også kreve at vi kan dokumentere at nye prosesser og produkter er trygge å bruke. Dette gjelder f.eks. bruk av fiskeslam. I dag er det ikke tillatt å bruke dette i oppdrett av insekter som skal brukes til fôr. Vi må derfor gjøre en solid innsats i å bygge opp kunnskap og risikovurderinger. Dette er vi i gang med nå. Innspill fra sjømatnæringen og forskningen blir viktig framover.

Siden starten av 2021 har det vært en pågående uenighet mellom EU og Norge om reguleringen av tredjelands fiske etter torsk i fiskevernsonen ved Svalbard. Bakgrunnen for det er som følger: Norge og Russland setter i fellesskap totalkvoten for torsk. Ved kvotefastsettelsen settes det av en kvote for tredjeland. Resten av totalkvoten blir fordelt mellom Norge og Russland. En del av denne tredjelandskvoten settes av til tredjelands fiske i fiskevernsonen knyttet til Svalbard. Denne delen har vært 4 pst. av et definert beregningsgrunnlag, altså totalkvoten minus fartøyskvoten, og innenfor dette 3,77 pst. til fartøy fra EU, altså 3,77 pst. av de 4 pst.

Prosentsatsen ble beregnet på 1980-tallet på grunnlag av tredjelands fiske i en tidsperiode forut for opprettelsen av fiskevernsonen i et referanseområde som omtrent tilsvarer det som ble vernesonen, som andel av det totale torskefisket. Britiske fartøy sto for en betydelig del av fisket i referanseperioden, og da Storbritannia gikk ut av EU med virkning fra 1. januar 2021, ble denne andelen besluttet trukket ut av kvoten for EU-fartøy. Dette var parallelt, men med motsatt fortegn, til det som ble gjort ved den tyske gjenforeningen og da Polen ble medlem av EU. Siden britiske fartøy i den interne fordelingen i EU hadde fått tildelt en betydelig lavere andel, ble dette fra EUs side oppfattet som en reell reduksjon av kvotene for EU-fartøy.

Bak her ligger også de ulike oppfatningene av den geografiske rekkevidden av Svalbardtraktatens artikkel 2, om likebehandling når det gjelder fiskeri. Vårt syn er at traktatens bestemmelser om likerett til fiske bare gjelder i territorialfarvannet – i samsvar med traktatens klare ordlyd. Svalbardtraktaten gir ingen rettigheter til EU-fartøy i fiskevernsonen ved Svalbard. Uavhengig av vårt syn på Svalbardtraktaten har Norge enekompetanse til å regulere fisket i vernesonen, og all fiskeriaktivitet må foregå innenfor norske reguleringer.

Situasjonen ble tilspisset gjennom utveksling av diplomatiske noter gjennom første halvår 2021, der EU i realiteten stilte spørsmål ved vår enerett til å regulere fiskeriene i vernesonen. EU gikk også til et offentlig angrep på forvaltningsmodellen ved den blandede norsk-russiske fiskerikommisjonen og bærekraften i kommisjonens kvotefastsettelse.

Det ble gjennomført en rekke møter om saken både med EU og med Storbritannia der det fra norsk side ble gitt uttrykk for vilje til å komme fram til en ny stabil sitasjon både for kvotetildelingen i vernesonen og for fisket i internasjonalt farvann i Barentshavet og i Norskehavet. Her har situasjonen vært at særlig EU-fartøy for noen år siden startet et rekefiske i Smutthullet der de benyttet en såkalt oppsamlingspose for å ta vare på bifangsten, særlig av blåkveite, torsk og hyse, som skilles ut ved bruk av en sorteringsrist i reketrålen. Denne fangsten kommer på toppen av det regulerte fisket og innebærer et uttak som ikke inngår i kvoteregnskapet. I Norskehavet har uenigheten stått om hvor stor del av uerkvoten som skal fiskes i internasjonalt farvann der.

Vi kom fram til en forståelse med Storbritannia i desember. I denne forståelsen, som er nedfelt skriftlig, men ikke er en folkerettslig bindende avtale, gir vi fra norsk side uttrykk for at vi vil tildele britiske fartøy en torskekvote i vernesonen basert på en viss prosent av beregningsgrunnlaget, så lenge Storbritannia ikke tillater sine fartøy å fiske i internasjonalt farvann ut over kvote tildelt av kyststatene, altså Norge og Russland, eller for øvrig i forståelse med kyststatene. Denne motytelsen fra Storbritannia er etter mønster av, men ikke parallell med, avtaler som tidligere er inngått med Grønland, Island og Færøyene. Vi vurderer forståelsen som et meget godt resultat for Norge og har arbeidet for det samme resultatet overfor EU.

Overfor EU kom dialogen ikke særlig langt i løpet av 2021. For å skape rom for fortsatt dialog i 2022 ble det i desember fastsatt en midlertidig kvote for EU-fartøy for første kvartal på 4 500 tonn torsk i vernesonen. Så ble dialogen gjenopptatt i 2022, men den har ennå ikke ført fram. Fra vår side er det framført at en tilsvarende forståelse som den Storbritannia har akseptert, vil gi EU den høye og forutsigbare kvoten som de har bedt om. Det har imidlertid hittil ikke vært mulig å få aksept for at EU gir uttrykk for anerkjennelse av den norsk-russiske fellesforvaltningen, og at den har gitt gode og bærekraftige resultater til gunst for alle parter. Det er viktig for oss, gitt de angrepene EU har kommet med på denne forvaltningsmodellen og forvaltningen.

Det har hittil heller ikke vært mulig å få aksept for at de ikke skal fiske i internasjonalt farvann ut over kvote tildelt av kyststatene, eller i forståelse med disse. EU har tvert imot krevd at de i forståelsen, i tillegg til den høye og forutsigbare torskekvoten, skal få løfte om kvoter som dekker deres øvrige fiske i området, særlig av blåkveite og uer. Den gevinsten de peker på for Norge, er at dette fisket da kommer innenfor fastsatte kvoter og bærekraftige rammer. Vår vurdering har vært at det vil være svært vanskelig å få Russland med på å dele reduksjonen av kvotegrunnlaget som dette vil innebære, og at en slik kvotetildeling mest sannsynlig vil måtte dekkes av norske andeler.

Der står saken akkurat nå. Vi har overfor EU gitt uttrykk for at vi fortsatt ønsker en stabil situasjon i disse spørsmålene, og at vi derfor er villig til å fortsette dialogen. Vi kan imidlertid ikke inngå kompromiss om spørsmålene omkring våre suverene rettigheter og jurisdiksjon i vernesonen, da dette er helt grunnleggende for stabiliteten i disse områdene. I dialogen har EU akseptert norske suverene rettigheter og jurisdiksjon og at dette inngår i en mulig forståelse, selv om det altså ikke har kommet til uttrykk offentlig siden vi ikke har nådd fram til en omforent forståelse.

Møtelederen: Da åpnes det for spørsmål og kommentarer til fiskeri- og havministeren. Først er det Elvestuen.

Ola Elvestuen (V): Statsråden nevnte dette med havpanelet og 100 pst. bærekraftig forvaltning av 100 pst. av havområdene. Men vi har også forpliktelser om 30 pst. vern av havområdene. I bl.a. høyambisjonskoalisjonen for natur og folk, som vi er en del av, er det 30 pst. EU har også sluttet seg til 30 pst. vern. Da lurer jeg på: Er det noe samarbeid eller noe kontakt mellom oss og EU om hvordan et slikt vern kan og skal gjennomføres?

Torgeir Knag Fylkesnes (SV): Eg vil tilbake til spørsmålet knytt til tredjelandskvote, EU og Storbritannia. Kor mykje meir fisk som blir gitt frå norsk side, som blir kravd frå tredjeland, snakkar vi om her? Er det gjort nokon berekningar med tanke på det?

Trine Lise Sundnes (A): Takk for en god redegjørelse.

Vi snakker veldig mye om kvoter og fisk og slikt, men statsråden var inne på alger. Norge er en ikke uvesentlig produsent og eksportør av fortykningsmidler til næringsmiddelindustrien i Europa. Kunne statsråden sagt noe mer om hvordan man jobber opp mot EUs initiativ her?

Olve Grotle (H): Statsråden drog opp tematikken knytt til norsk suverenitet og jurisdiksjon. Eg går ut frå at det er ein del av den nesten tradisjonelle debatten ein har hatt om Svalbardtraktaten gjennom mange år, og at det er ei side ved det. Intuitivt tenkjer eg at slik fiskeriministeren tenkjer, må vere rett, at det er spørsmål som eigentleg går ut over dei enkelte kvotane vi snakkar om. Det blir jo mindre betydingsfullt i forhold til dei store linjene. Kan statsråden berre seie litt om eg oppfattar det korrekt, at dette er ein del av den litt større diskusjonen som vi nesten alltid har hatt knytt til Svalbardtraktaten.

Christian Tybring-Gjedde (FrP): Takk for redegjørelsen.

Et spørsmål innledningsvis: Statsråden sa at det vil kreve ytterligere forbedringer i markedsadgang. På hvilket grunnlag vil vi kreve det? Det er greit å gå inn i forhandlinger med et utgangspunkt, men det vil man altså kreve. Kan du forklare hvordan man har tenkt å kreve det, og eventuelle konsekvenser hvis man ikke får til det man krever?

Møtelederen: Kan du gjenta sluttpoenget ditt?

Christian Tybring-Gjedde (FrP): Jeg sa det vel to ganger. Jeg sa i utgangspunktet at statsråden sa at vi skulle kreve bedre markedsadgang, så vidt jeg forsto. Hvordan vil man kreve det, og hva er konsekvensene dersom man ikke får gjennom noe man krever? – Det er mulig jeg har misforstått, men det var i hvert fall det jeg hørte statsråden si.

Møtelederen: Da er det ikke flere som har tegnet seg, og statsråd Skjæran får ordet, vær så god.

Statsråd Bjørnar Skjæran: Først til spørsmålet om 30 pst. vern. Der er det slik at dialogen med EU om konkret vern foregår innenfor rammen av FN-sammenheng. Når det gjelder praktiske løsninger for gjenreising av økosystemet mv., drøftes det innenfor rammen av dialog med Horisont Europa.

Så til spørsmålet fra Fylkesnes om hvor mye torsk det er snakk om. Dersom vi legger samme beregning til grunn som i 2021, er det 14 500 tonn. Hvis vi baserer det på det samme grunnlaget som vi nå har forhandlet fram med Storbritannia, snakker vi om ca. 19 500 tonn. Men vårt utgangspunkt er den rammen som har vært, 4 pst. og 3,77 pst. – nå har jeg ikke tallet helt i hodet. Men i alle fall er vårt utgangspunkt det historiske grunnlaget som har ligget der, og per i dag ligger fordelingen litt under det.

Så til spørsmålet om hvordan vi jobber opp mot EUs initiativ om alger. Vi har regelmessige møter med DG MARE og EU i veterinærsammenheng, og så jobber vi også i departementet med spørsmålet om tang og tare og det initiativet som er tatt knyttet til tang og tare definert som mat.

Til spørsmålet om jurisdiksjon tror jeg jeg vil ordlegge meg sånn at vi har ingen diskusjon om jurisdiksjon. Der har ikke Norge noe å gå på. For oss er det viktig at vi får slått det fast knyttet til andre diskusjoner som vi har om utnyttelse av ressursene i dette området. Jeg tenker at jeg redegjorde vel ganske klart for det.

Så til Tybring-Gjedde: Vi ser det slik at den koblingen vi ønsker å gjøre, er å knytte markedsadgangen til forhandlinger om det som populært kalles EØS-midler. Det er det utgangspunktet vi har når vi går inn i de forhandlingene som forhåpentligvis skal komme i gang i løpet av 2022, hvor vi gjør den koblingen.

Møtelederen: Da åpnes det for en ny runde, og det er Knag Fylkesnes som har tegnet seg.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV): Eg takkar for orienteringa.

Grunnen til at eg hengjer meg opp i kor mykje meir fisk vi eventuelt skal gi, er nettopp at det går inn på suverenitetsspørsmålet. Det er eit samla storting som er heilt einig og har gitt full støtte til både denne regjeringa og den tidlegare regjeringa om at det forsøket på å presse meir fisk ut av Noreg med utgangspunkt i brexit bl.a., er heilt uakseptabelt, og at ved å gå inn på å løyse den konflikten ved å gi meir fisk lar ein seg presse i det spørsmålet. Da blir det plutseleg eit suverenitetsspørsmål.

Det gjeld bifangst, uer, blåkveite og alle slike spørsmål, men dersom vi berre held oss til torsk, er det slik at dersom ein tar utgangspunkt i 2021-talet for andelar, går ein frå 18 000 til 19 500 tonn til EU – at ein gir 1 500 tonn for å kome seg ut av denne situasjonen?

Så nemnde du at det var ein midlertidig kvote, for det var litt av ein konflikt i fjor der ein brukte omgrep ein ikkje har vore van med på ei stund i ein note frå EU. Var løysinga på det at ein gav ein mellombels kvote på 4 000 tonn? Da opplever eg at Noreg verkeleg har – korrigere verkegheitsoppfatninga mi dersom eg tar feil her, men dersom vi gir mykje, blir faktisk spørsmålet om suverenitet sett i spel – ikkje i spel, men du skjønar kva eg meiner, og da har vi gitt etter.

Ola Elvestuen (V): Det er mer en kommentar siden det er dette møtet. Det er snakk om mulig forsterkete sanksjoner mot Russland. Vi mener fra Venstres side at vi bør stenge norske havner for russiske skip og russiskeide skip. Jeg vil bare si at dersom det kommer en EU-beslutning om å stenge havnene, er vi for at det vil få betydning også for landing av fisk fra russiske fartøy i norske havner.

Møtelederen: Da er det ikke flere som har tegnet seg, så da får statsråden svare.

Statsråd Bjørnar Skjæran (A): Først til det Fylkesnes er opptatt av: Jeg vil understreke at den kvoten vi har tildelt, er en midlertidig kvote på 4 500 tonn. Den er betydelig under det som var kvoten i 2021, så det er ikke en kvote på toppen av det. Det store bildet her er at Norge har kjørt veldig hardt – jeg tror vi må si det sånn – og så må vi ikke glemme i dette bildet når det er snakk om tildelt kvote, at vi tar utgangpunkt i det som har vært det historiske fisket, og så har vi havområdene som internasjonalt farvann. I det som vi forlanger når vi sier at vi kan tilby kvote for å finne en løsning, ligger det også i det at som en motytelse skal det ikke fiskes i internasjonalt farvann utover det. Jeg tror bildet er betydelig mer nyansert enn sånn som jeg oppfattet Fylkesnes. Vi styrer stramt her og håper vi skal lykkes med å få på plass avtale med det som utgangspunkt.

Når det gjelder spørsmålet fra Elvestuen, er jeg informert om at DUUFK diskuterte det i går, så det er kanskje ikke riktig at jeg svarer på det.

Møtelederen: Da er sak nr. 1 ferdig.

Vi sier takk til statsråd Skjæran og går videre på sakslista.