Odelstinget - Møte tirsdag den 8. juni 1999 kl. 10.25

Dato: 08.06.1999

Dokumenter: (Innst. O. nr. 77 (1998-99), jf. Ot.prp. nr. 26 (1998-99))

Sak nr. 3

Innstilling fra justiskomiteen om lov om endringer i konkurs- og pantelovgivningen m.v.

Talere

Votering i sak nr. 3

Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 1 time og 15 minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene:

Arbeiderpartiet 25 minutter, Fremskrittspartiet 10 minutter, Kristelig Folkeparti 10 minutter, Høyre 10 minutter, Senterpartiet 5 minutter, Sosialistisk Venstreparti 5 minutter, Venstre 5 minutter og Tverrpolitisk Folkevalgte 5 minutter.

Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt høve til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Dette anses vedtatt.

Finn Kristian Marthinsen (KrF) (ordfører for saken): Det er en så godt som enstemmig komite som i dag anbefaler Stortinget å vedta en rekke endringer i konkurs- og pantelovgivningen. Som saksordfører for denne innstillingen vil jeg gjerne understreke det gledelige i disse endringene fordi de vil gjøre tilværelsen enklere for en rekke mennesker. Det er et mål for Regjeringen og regjeringspartiene å skape «et enklere Norge», og det synes jeg denne saken illustrerer på en god måte.

Regjeringens mål med denne proposisjonen har vært å forenkle og effektivisere gjeldsforhandlingsprosedyrene og bobehandlingsrutinene. I dette ligger det bl.a. å tilføre bobehandlingen og de uprioriterte kreditorene økte midler, og å finne tiltak for å motvirke konkursryttere og økonomisk kriminalitet.

Konkurs- og pantelovgivningen har stor betydning for næringslivet. Det er derfor viktig at de reglene samfunnet stiller opp, er tjenlige for bedriftene. Det er viktig med regler og lover som ikke legger unødige hindringer i veien for bedriftene og virksomhetene, men som i stedet legger til rette for og skaper grobunn for nyskaping og vekst. Men vi kan ikke bare stimulere til nyskaping og vekst, vi må også ha regler som hindrer at bedrifter holder virksomheten gående lenge etter at det er klart at virksomheten ikke har livets rett. Vi kan heller ikke se bort fra all den kriminalitet som avdekkes gjennom konkursbehandling. Det gjelder å finne det rette skjæringspunktet mellom de kryssende hensynene. Det er et komplisert rettsområde vi i dag behandler, men jeg vil likevel våge den påstand at vi, gjennom Regjeringens proposisjon og behandlingen i justiskomiteen, har balansert de forskjellige hensynene på en god måte.

I 1984 ble det foretatt en lovreform av gjeldsforhandlingsinstituttet. Imidlertid har ikke ordningen blitt brukt så mye som man hadde forventet. Det antas at årsakene til dette er at reglene er omstendelige, slik at forhandlingene blir både tidkrevende og dyre. Derfor er det positivt at Regjeringen har foreslått tiltak som vil gjøre ordningen enklere å benytte.

Komiteens flertall, alle unntatt Fremskrittspartiet, mener det er riktig at det fortsatt bør være et vilkår for å åpne gjeldsforhandlinger, at skyldneren er illikvid, dvs. at han/hun ikke kan betjene sin gjeld – eller sine forpliktelser – etter hvert som de forfaller.

En regel tilsvarende det Falkanger-utvalget foreslo, nemlig at vilkår for å åpne gjeldsforhandlinger skal være at skyldneren er insuffisient, dvs. at han har større gjeld enn verdien av eiendeler, vil ramme næringsdrivende unødig hardt. Spesielt i nystartede virksomheter er det vanlig at eiendelene utgjør en mindre andel enn gjelden, uten at det nødvendigvis betyr at selskapet ikke har livets rett.

En samlet komite støtter departementets syn om at det bare er skyldneren selv som skal ha adgang til å begjære gjeldsforhandlinger. Det er lite sannsynlig at en gjeldsforhandling vil føre fram der skyldneren selv ikke er innstilt på det, og derfor bør det være han selv som tar initiativ til slike gjeldsforhandlinger.

En enstemmig komite har også støttet departementet og utvalget i at gjeldsnemndas samtykke skal være nødvendig å innhente dersom noen av skyldnerens eiendeler skal selges. Hittil har det bare vært aktuelt for boets faste eiendommer, bruksretter og driftstilbehør. Skyldneren får imidlertid en større adgang til å selge pantsatt driftstilbehør og varelager og eiendeler beheftet med salgspant. Det er gjeldsnemnda som skal ta denne beslutningen, og skifteretten kan forby salget dersom panthavers utsikter til dekning blir vesentlig forringet. Komiteen har støttet dette forslaget, selv om det medfører en noe svekket posisjon for panthaverne. Komiteen har imidlertid lagt avgjørende vekt på at gjeldsforhandlingsinstituttet skal være anvendelig og praktisk, og at regelen tjener skyldnerens, gjeldsnemndas og de øvrige kreditorenes interesser. Som tidligere nevnt, var noe av formålet med de foreslåtte lovendringene å styrke de uprioriterte kreditorenes posisjon, og komiteen finner det altså på denne bakgrunn rimelig at panthaver må akseptere en viss svekkelse av sin posisjon.

Videre vil forslaget om at panteheftelser som ligger utenfor pantets verdi, skal falle bort ved tvangsakkord, også medføre en forbedring fordi denne regelen kan sikre et bedre økonomisk grunnlag for videre drift av skyldnerens virksomhet. Det kan igjen resultere i flere vellykkede gjeldsforhandlinger.

Komiteen er opptatt av at prosessene ikke skal ta for lang tid, og er derfor fornøyd med departementets forslag om at gjeldsforhandlinger bør være avsluttet i løpet av seks måneder.

Økningen i konkurser var sterk på 1980-tallet og i første del av 1990-tallet. Ofte er det heller ikke midler i boet til selve bobehandlingen, og slett ingen midler til kreditorene. En viktig årsak til den store økningen i antall innstillingsboer er den vide pantsettelsesadgangen som panteloven av 1980 åpnet for. Mange av boene er små, og det er derfor viktig å ha hensiktsmessige regler for disse, samtidig som reglene også må passe for større og tyngre boer. Komiteen har sluttet seg til departementets forslag om forenkling av bobehandlingsrutiner. Disse forenklingsforslagene vil kunne frigjøre ressurser i boet og dermed bidra til en grundigere bobehandling. Forenklingsforslagene går i grove trekk ut på å overlate mer myndighet og flere oppgaver til bostyreren på bekostning av mer tungrodde boorganer, som kreditorutvalg og skiftesamling. Skifteretten blir også avlastet for visse oppgaver. Dagens unntaksregel i konkursloven § 141 om forenklet bobehandling oppheves, og blir i stedet hovedregelen for hvordan saksbehandlingen skal foregå. Komiteen er fornøyd med de endringer som departementet foreslår, og viser til at det i stor grad er en lovtilpasning av den praksis som allerede føres.

Komiteen har videre støttet departementet i at revisor og regnskapsfører skal ha plikt til å utlevere skyldnerens regnskap og regnskapsmateriale. Imidlertid kan revisor og regnskapsfører holde tilbake egenprodusert materiale dersom de ikke har fått oppgjør eller det ikke er stilt sikkerhet for oppgjøret. Som hovedregel skal det oppnevnes borevisor, men det skal ikke være en obligatorisk ordning. Dersom en borevisor ikke blir oppnevnt, skal skifteretten oppnevne en person særskilt til å revidere boets regnskaper. Komiteen vil understreke at det er viktig at alle boer gjennomgås og kontrolleres.

Komiteen har gitt støtte til departementets forslag om at panteretten også omfatter utgifter til bevaring og tilsyn av pantet. Komiteen har også støttet departementets forslag om at det fortsatt skal være adgang til å abandonere, dvs. at boet opphever konkursbeslaget i eiendelene, og skyldneren får tilbake sin fysiske og juridiske rådighet over eiendelene.

Et viktig og gledelig punkt er departementets forslag om å innføre en generell bestemmelse om meldeplikt for bostyrer dersom virksomheten antas å kunne medføre forurensninger som ikke er lovlig uten tillatelse etter forurensningsloven. Selv om det sannsynligvis ikke gjelder et stort antall boer, er regelen prinsipielt sett viktig. Komiteen har bedt departementet følge nøye med på utviklingen på dette området.

Når det gjelder økonomisk kriminalitet, har komiteen merket seg departementets opplysninger om at det i så mange som to av tre konkursboer foreligger mistanke om konkurskriminalitet. Det er spesielt to tiltak som er viktige for å bekjempe konkurskriminalitet. Det er for det første at det finnes nok midler til å drive bobehandling, og for det andre at påtalemyndigheten har tilstrekkelige ressurser til å følge opp konkurssakene raskt.

Komiteen mener det er positivt at det nå innføres en egen bestemmelse om informasjonsplikt for bostyrer og borevisor. Denne skal gi informasjon om mulige straffbare forhold til påtalemyndigheten så tidlig som mulig. Samtidig utvides den offentlige garantiordningen til å omfatte også forfølgelse av sivilrettslige krav mot personer bak en konkurs. En oppfyllelse av de sivilrettslige kravene kan være vel så effektivt som å forfølge forhold ut fra det strafferettslige ansvar.

Det er positivt at arbeidsavtalens stilling ved konkurs nå blir lovregulert. Komiteens flertall mener det er rimelig at skjæringstidspunktet for når oppsigelsesfristen skal begynne å løpe, må være det tidspunkt oppsigelsen finner sted, og ikke tidspunktet for konkursåpningen.

Når det gjelder driftstilbehørspantet, kom det fram i høringene at dagens ordning ikke fungerer godt. Pr. i dag skal driftstilbehør tinglyses sammen med fast eiendom for å få rettsvern. Komiteen har blitt gjort oppmerksom på at det brukes mye tid og store ressurser for å sikre at man har tatt pant i alle de eiendommer som virksomheten kan sies å være knyttet til. Blir en eiendom uteglemt, kan det i verste fall medføre at pantet ikke lenger har rettsvern. Da dagens pantelov ble behandlet, foreslo Justisdepartementet at driftstilbehørspant skulle tinglyses i Løsøreregisteret, uavhengig av fast eiendom. Justiskomiteen gikk den gang imot forslaget. Dagens justiskomite er derimot overbevist om at den nåværende rettstilstanden ikke er tilfredsstillende. Det har vært litt forskjellige oppfatninger om hvor sterkt man skulle formulere merknadene på dette punktet, så her har komiteen delt seg. Kristelig Folkeparti og Senterpartiet har bedt departementet ha området til observasjon og eventuelt komme tilbake til Stortinget med forslag til lovendringer. Vi har tillit til at departementet vil se grundig på saken og gjøre sitt for å rette på de uheldige utslagene av dagens lovgivning.

Det andre store spørsmålet er forslaget om å innføre legalpant på 5 pst. Forslaget innebærer at 5 pst. av pantsatte gjenstanders verdi skal forbeholdes boet. Dette skal medvirke til at boet får midler til å drive bobehandling for. Legalpantet fører også til at det blir mer å utbetale i dividende. Det innebærer at også de uprioriterte kreditorene kan få noe igjen. Forslaget om å innføre legalpantet har skapt sterke reaksjoner i deler av næringslivet. Blant annet har det vært reist spørsmål om 5 pst.-grensen bør gjelde uansett hvor stort beløp det utgjør. Kristelig Folkeparti og Senterpartiet har lagt stor vekt på at ordningen bør medføre at det er næringslivet som bærer denne typen utgifter. Det er også de som får gevinsten dersom virksomheten går godt. Å heve rekvirentgebyret betyr i praksis bare å øke det offentliges utgifter, da det hovedsakelig er skifteretten, dvs. det offentlige, som begjærer konkurs. Vi mener det er galt å påføre det offentlige ytterligere utgifter. Kristelig Folkeparti mener dessuten det er gode grunner for å sørge for at de uprioriterte kreditorene også får en viss del av boets verdier.

Hvis vi ikke klarer å få til en ordning som gir boene større ressurser, betyr det i praksis at vi ikke har kommet så langt som vi kunne ønske i kampen mot konkurskriminalitet og økonomiske forbrytelser, og det synes Kristelig Folkeparti er trist.

Ane Sofie Tømmerås (A): Konkursinstituttet og alle reglene rundt det er helt nødvendig for at vi skal kunne ha et levedyktig næringsliv. Styring på byrdefordelingen mellom partene som bidrar økonomisk og høster økonomisk i næringslivet, er helt nødvendig.

Vi vet at både strukturen, forholdene og de økonomiske rammevilkårene i næringslivet stadig endrer seg. Vi vet at konkursloven nådde konfirmasjonsalderen denne våren, og pantelovgivningen ble myndig for et par år siden. Derfor var det på tide med en full gjennomgang og en etterkontroll av lovene. Det syns jeg har blitt gjort veldig grundig i NOU-en til Falkanger-utvalget. Den viser veldig tydelig at det er behov for en opprydding og en forenkling av reglene i dette systemet. Mange av reglene er i dag slik at det blir unødvendig arbeidskrevende, og de gode løsningene blir ikke anvendt fordi de er tungvinte å praktisere.

Dessuten ser vi også at mange venter altfor lenge med å begjære oppbud når det går dårlig med butikken. Vi har en altfor omfattende pantsetting. Ofte er samtlige verdier i boet pantsatt. Det betyr at det blir forsvinnende lite og kanskje ingenting igjen til kreditorene, som ikke har pantesikring for sine krav. Ikke minst blir det lite eller ingenting igjen til boet. Dermed svekkes altså bobehandlingen.

Det er ganske oppsiktsvekkende at i tre av fire konkurser blir bobehandlingen innstilt før de er ferdig med jobben fordi det ikke er nok penger igjen i boet. Det illustrerer klart at lovverket faktisk ikke fungerer som det burde. Og det er ekstra betenkelig når vi vet at i forbindelse med de konkursboene hvor man får en forsvarlig bobehandling, avdekkes det også mye kriminalitet.

Jeg syns proposisjonen har lyktes godt med den ene hovedutfordringen, nemlig det å få til en forenkling av reglene. På flere felt får vi enklere og smidigere regler når det gjelder bobehandlingen, og vi får smidigere regler som gjør gjeldsforhandlinger enklere. Og får vi flere frivillige avtaler, kan det også hende at vi unngår flere konkurser.

Det er også en del gode tiltak for å nå den andre hovedmålsettingen, nemlig å få mer midler i boet, slik at kreditorer uten pantesikkerhet også kan få dekket noe av sitt krav, og at vi får en skikkelig bobehandling. Men her er det flere skritt som må gås. Det har vist seg veldig vanskelig å finne tiltak som sikrer nok midler i boet, og her er ikke denne proposisjonen kommet i mål. Det viser seg vanskelig f.eks. å begrense pantsettelsesadgangen, fordi det igjen slår negativt ut på den andre siden, for å få kreditt til å kunne drive virksomhet. Ulike løsninger er lansert, men de har også sine betenkelige sider.

Arbeiderpartiet går derfor ikke inn for den foreslåtte legalpanten på 5 pst. nå. Men vi kan heller ikke gå inn for Høyres og Fremskrittspartiets forslag om å øke rekvirentansvaret. Det er den summen som den som begjærer oppbud, må stille som sikkerhet for at bobehandling skal kunne drives. Det er i det alt vesentlige det offentlige som begjærer oppbud på grunn av manglende skatte- og momsinnbetalinger, og vi er betenkt over om det er riktig at det er det offentlige som nå skal belastes med å sørge for at det skal være midler i boet, når vi vet at det i stor grad er private som høster økonomiske fordeler av en virksomhet når den går bra. Da burde vel også de være med og bære byrden den dagen bobehandling finner sted.

Andre løsninger er også lansert, både i NOU-en og i proposisjonen, og ikke minst ved innspill som vi har fått under behandlingen av dette, som forsikringsordninger mot konkurs, å avsette et visst beløp på en sperret konto, at hovedpersoner skal være objektivt ansvarlige for inntil et eller annet maksimumsbeløp – hovedpersoner kan være daglig leder, styreleder eller styremedlemmer – og ulike modeller for legalpanteordning, som kanskje ikke er den modellen som er foreslått her. Det kan også tenkes andre modeller av legalpantordningen. Dette er ikke skikkelig vurdert og drøftet i proposisjonen. Det kan også tenkes løsninger som ikke er lansert, men som kan ligge der når man jobber med det. Derfor ber vi Regjeringen komme tilbake med grundigere utredninger, hvor en også ser på konsekvenser av de ulike forslagene, en grundig utredning av hvordan vi kan sikre større verdier i boet den dagen det kommer til konkurs og bobehandling.

Et annet punkt som vi i Arbeiderpartiet er opptatt av, er arbeidstakerne når det kommer til konkurs. Vi mener at det bør være et mål at arbeidstakerne blir minst mulig skadelidende som følge av konkursen. Nå er det jo slik at boet innen tre uker må bestemme om man ønsker å fortsette driften og gå inn i arbeidsavtalen. Gjør man det, mener vi at det må være et mål at arbeidstakerne ikke kommer dårligere ut enn de ville ha gjort ved annen type overdragelse av virksomheten. Vi kan vise til LOs høringsuttalelse, der de foreslår at boet bør gå inn i tariffavtalen også, når det først går inn i arbeidsavtalen. Ofte er det slik at deler av tariffavtalen er tatt inn i de personlige arbeidsavtalene, og det kan derfor være like greit å gå inn i hele tariffavtalen.

En annen måte en kan gjøre det på, er at det ganske nye kapittel XII A i arbeidsmiljøloven, som dreier seg om regler ved overdragelse, også kan gjøres gjeldende når det dreier seg om overdragelse i forbindelse med en konkurs. Jeg håper at Regjeringen følger utviklingen på dette området, hvordan arbeidstakersituasjonen er og blir ved ulike konkurser, ser på disse problemstillingene, og at den eventuelt kan komme tilbake til saken senere.

Pant i driftstilbehør er det viktig å ha adgang til, som også saksordføreren redegjorde for. Selv om vi har problemer med at mye, og noen ganger alt av verdier, blir pantsatt, er driftstilbehørspant nødvendig for mange bedrifter. Nå viser det seg altså at dagens ordning reiser mange praktiske problemer, fordi en da må pantsette det sammen med fast eiendom. En ting er at det blir tungvint, som saksordføreren viste til, men kanskje enda viktigere er det at det er lite egnet i dagens struktur i næringslivet, for nå er det jo ikke lenger slik at en setter opp én bygning på én tomt, og det er bedriften. Det er ofte slik at en for det første har bedriften spredd både i inn- og utland. Dessuten har teknologien gjort at vi bringer varer og tjenester mange steder og har bedrifter, røtter, mange steder uten at det betyr at man har en fast eiendom der driften foregår. Derfor er Arbeiderpartiet med på forslaget om at når det gjelder driftstilbehørspant, bør det få rettsvern ved registrering i Løsøreregisteret.

Til slutt vil jeg bare si litt om økonomisk kriminalitet i forbindelse med konkurs. Vi er veldig glad for at den offentlige garantiordningen nå også vil gjelde når man ønsker å forfølge de sivilrettslige kravene. Det er et veldig bra forslag. For det er jo slik at et sivilrettslig krav overfor en som har gått konkurs, vil svi like mye som et strafferettslig krav, ja noen ganger kanskje mer, og det vil også føre til at vi kan gi rett til dem som har krav mot den som har gått konkurs.

Ellers vil jeg vise til at Økokrim har kommet med forslag til ytterligere tiltak og justeringer, og jeg imøteser virkelig en oppfølging av dette fra Regjeringens side.

Det er ingen tvil om at vi trenger enda sterkere innsats på dette området. Det som er foreslått, er bra, men det er dessverre ikke nok. Det er veldig mye kriminalitet i forbindelse med konkurser, og det at bobehandlingene i så stor grad blir innstilt, gjør at det er veldig mye vi ikke vet noe om. Så her trengs det mer. Jeg regner derfor med at det ikke er siste gang lovene på dette området får noen runder i Odelstinget.

Presidenten: Skal representanten ta opp noe forslag?

Ane Sofie Tømmerås (A): Beklager!

Presidenten: Nå vil presidenten følge litt strengt med her. Det er nemlig flere forslag som er glemt. Det er et forslag fra Arbeiderpartiet her.

Ane Sofie Tømmerås (A): Da vil jeg selvfølgelig benytte anledningen til å ta opp forslaget i innstillingen fra Arbeiderpartiet.

Presidenten: Representanten Tømmerås har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Utenom talerlisten vil presidenten gi ordet til Finn Kristian Marthinsen, som også har noe å meddele.

Finn Kristian Marthinsen (KrF): Jeg takker for muligheten til å få lov til å rette opp en forglemmelse.

På vegne av Senterpartiet og Kristelig Folkeparti vil jeg ta opp forslagene 3 og 4 som er inntatt i innstillingen.

Presidenten: Representanten Marthinsen har tatt opp de forslagene han refererte til.

Jørn L. Stang (Frp): Fremskrittspartiet vil påpeke at enkelte av forslagene som fremmes, vil ramme kapitalintensive virksomheter hardt, uten at det vil bedre situasjonen for flertallet av de «tomme» konkursboene, som er beskrevet i loven.

Vi mener det er viktig å utforme en konkurs- og pantelovgivning slik at den ikke i unødig grad hemmer eller fordyrer kapitaltilgangen til bedriftene, enten bedriftene er små, mellomstore eller store. Fremskrittspartiet ønsker at loven åpner adgang til gjeldsforhandling ved insuffisiens og ikke bare ved illikviditet, slik også Konkurslovutvalget har foreslått. Vi er opptatt av å forhindre at lovverket bringer virksomheter til opphør på et for tidlig tidspunkt. Et for strengt lovverk vil lett kunne føre til at nyetableringer blir avsluttet før de får bevist at de har livets rett. Ved å åpne adgang til gjeldsforhandling ved insuffisiens vil man kunne bedre mulighetene for en refinansiering før situasjonen blir så kritisk at opphør av virksomheten blir vanskelig å unngå.

Fremskrittspartiet mener at det i risikofaser er viktig at bedriftene holder sine kreditorer orientert om situasjonen. Hvis et behov for gjeldsordning skulle oppstå, vil det bli enklere å overbevise kreditorene om at gjeldsordning som sikrer videre drift, også er til det beste for kreditorene. I tråd med dette vil vi foreslå følgende endring i konkursloven § 1:

«En skyldner som ikke kan oppfylle sine forpliktelser etter hvert som de forfaller, eller hvis eiendeler ikke er tilstrekkelig til å kunne gi full dekning for hans forpliktelser, kan begjære åpnet gjeldsforhandling etter reglene i loven for å forhandle med sine fordringshavere om frivillig gjeldsordning eller tvangsakkord.»

Som saksordføreren også var inne på, med henblikk på driftstilbehørspantet, er Kristelig Folkeparti og Senterpartiet alene om disse merknader. Det er et flertall som mener at dagens ordning vedrørende driftstilbehørspant ikke er tilfredsstillende. Kravet om at rettsvern for driftstilbehørspant skal knyttes til fast eiendom, medfører praktiske problemer og begrenser tilgangen på kapital til næringslivet. Kravene til pantsettelse av driftstilbehøret må vurderes ut fra de gode erfaringene man har hatt ved pant av tilsvarende karakter, som varelagerpant, motorvogn- og anleggspant, landbrukspant og fiskeredskapspant. Disse framstår som selvstendige pantsettelser av hele formuesmasser slik det er til enhver tid, og hvor rettsvern oppnås ved registrering i Løsøreregisteret. Denne pantsettelsesformen bør anses som tilfredsstillende både for panthaver og pantsetter og er i tråd med næringslivets ønsker. Vi vil påpeke at utviklingen i næringslivet går i retning av at det for stadig flere bedrifter ikke lenger foreligger noen funksjonell sammenheng der bedriftenes driftstilbehør består av varige kapitalgjenstander. I denne sammenheng kan nevnes virksomheter innenfor informasjonsteknologi, som er mer og mer utbredt.

Jeg vil gjerne også vise til at flere av høringsinstansene, bl.a. NHO og Bankforeningen, har kommet med innvendinger mot dagens pantsettelsesordning når det gjelder driftstilbehør, fordi tilknytningen til fast eiendom kompliserer ordningen unødvendig. De ønsker at pant i driftstilbehør kan oppnås med registrering i Løsøreregisteret og uten at pant kobles til fast eiendom. Det foreslås at det gjøres endringer i panteloven § 3-4, i tråd med synspunktene fra de nevnte høringsinstanser. En slik lovendring vil føre med seg en del lovtekniske problemstillinger knyttet til overgangsreglene, spesialhjemler i panteloven §§ 3-8 og 3-10 mv.

Fremskrittspartiet ønsker ikke innføring av legalpant på 5 pst. av alle pantsatte aktiva i et konkursbo. Dette vil medføre en fortrengsel av andre panthavere, og tilgangen på kapital vil bli vesentlig mer kostbar for næringslivet, noe som særlig rammer konkursutsatt sektor. Vi er av den oppfatning at det i de mindre boene finnes minimalt med pantsatte formuesgoder.

Fremskrittspartiet mener det er nødvendig å være klar over at det offentlige som prioritert kreditor med en innføring av legalpant på 5 pst. vil kunne få tilført store beløp fra private panthavere. Det offentlige vil dermed lett stilles i en gunstigere posisjon enn andre panthavere. Virkningen av dette vil kunne bli at det offentlige får dekket sine fordringer i større grad enn tidligere på bekostning av andre panthavere. Det offentlige står ofte bak konkursbegjæringer, spesielt overfor små næringsdrivende og mindre bedrifter. Forslaget om et legalpant gir en svekket kapitaltilgang for næringslivet, og konsekvensen av en slik ordning har ikke vært vektlagt i stor nok grad. Departementet går også vesentlig lenger enn lovutvalget når det foreslås at legalpant alltid skal tilfalle boet og ikke være begrenset til bare å omfatte bobehandlingsutgiftene. Det foreslås heller ikke noe tak på pantets størrelse. I boene med pantsatte aktiva av stor verdi, som skip og boreplattformer, vil det kunne medføre at store beløp overføres fra panthaverne til det offentlige som prioritert kreditor. Skulle det innføres legalpant, måtte eventuelt legalpantets omfang begrenses til å gjelde nødvendige bobehandlingsutgifter det ellers ikke er dekning for i boet. Overskytende beløp etter avsluttet bobehandling må tilbakeføres til panthaverne.

Vi vil gjerne vise til at så langt vi kjenner til, er det ikke innført lignende ordninger i andre land. Dette betyr at aktører som opererer i et internasjonalt miljø og i konkurranseutsatt marked, må forholde seg til en høyere pris på kreditt enn sine konkurrenter. I forhold til skip registrert i NOR, vil regelen gjelde fullt ut. Det samme vil det i utgangspunktet være for skip registrert i NIS, men NIS-loven åpner for at det kan gjøres unntak for deler av norsk lovgivning, jf. NIS-loven § 3. Når det gjelder skip registrert i utlandet, vil ikke 5 pst.-regelen gjelde. Derfor foreslår vi at man i stedet for å innføre en legalpantordning, øker rekvirentbeløpet, altså beløpet som stilles til sikkerhet for omkostninger ved bobehandlingen, fra kr 20 000 til f.eks. kr 30 000. Dette vil oppfylle ønsket om å styrke bostyret ved konkurs i alminnelige små og mellomstore bedrifter. Ved større bedrifter eller rederier er det normalt verdier i boet til konkursbehandling. Denne løsningen er også anbefalt av Konkursrådet. Det vil sikre bostyret det handlingsrommet som Falkanger-utvalget foreslo, samtidig som det hindrer uheldige konsekvenser for næringer med kapitalintensive virksomheter, slik som shipping og rederier, verkstedindustri og offshorevirksomheter. I tråd med dette vil vi gjerne foreslå følgende:

«Stortinget ber Regjeringen vurdere beløpet på forskuddsbetaling som stilles til sikkerhet for omkostninger ved bobehandling (rekvirentansvaret).»

Jeg tar opp de forslag som jeg har referert.

Presidenten: Representanten Stang har tatt opp de forslag han refererte.

Kristin Krohn Devold (H): Det har vært enighet om mye i den nye konkurs- og panteloven, men det er særlig to temaer som har vakt til dels hissig debatt ute i næringslivet. Jeg skal først og fremst knytte mine kommentarer til disse to temaene.

Det ene gjelder driftstilbehørspantet. I dag er det svært komplisert å bruke gjeldende ordning, og i komiteen ble vi presentert et eksempel fra NHO knyttet til Ulstein Holding ASA. Denne bedriften hadde 79 ulike eiendomsangivelser og en rekke tinglyste leieavtaler. For å få pantsatt dette driftstilbehøret måtte hver enkelt av eiendomsmassene gis en egen takst og de tinglyste leieavtalene måtte være overførbare. Det gjorde at den lokale banken som Ulstein brukte i Møre og Romsdal, brukte 2-3 måneder på å muliggjøre en pantsetting av driftstilbehøret i et stort, norsk selskap – 2-3 måneder! Det er ikke rart at banken og bedriftene møtte hånd i hånd i justiskomiteen og bad tynt om at vi her laget en ordning som kunne muliggjøre at dette arbeidet i stedet kunne ta 2-3 timer ved en registrering i Løsøreregisteret. Det er så åpenbart fornuftig å gå inn for denne ordningen uavhengig av forhistorien både i komiteen og andre steder, at vi nå ser fram til at Regjeringen kommer med konkrete oppfølgingsforslag i tråd med innstillingen fra flertallet i justiskomiteen – bestående av Høyre, Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet.

Det andre temaet som har vært fremme, går på legalpantordningen, dvs. å innføre et legalpant på 5 pst. av alle pantsatte aktiva i et konkursbo. Her har det vært massive reaksjoner fra så vel de aller minste bedriftene, gjerne representert ved HSH, til store kapitalintensive industribedrifter, og rederinæringen, som også er både stor og kapitalintensiv. De fleste har reagert meget sterkt på at kapitaltilgangen til næringslivet på denne måten blir mye dyrere. HSH pekte på at dette ville ramme en rekke alminnelige små bedrifter, og at det faktisk kan gå så langt som at enkelte småbedrifter må innstille virksomheten sin som en følge av denne fordyringen av kapitalen. En entydig anbefaling fra HSH var at man i stedet så på rekvirentansvaret. Det er også i tråd med signalene vi fikk fra NHO i høringen, og det er det som gjør at Fremskrittspartiet og Høyre foreslår det helt konkret.

Denne legalpantordningen på 5 pst. vil, som jeg sa, fordyre kapitalen både til de små bedriftene og til de store bedriftene, som rederier og industribedrifter. Fra Rederiforbundet fikk vi et eksempel som illustrerer dette ganske godt. En anskaffelse av en ny stortanker koster 539 mill. kr. Å binde opp 5 pst. av disse midlene utgjør 27. mill. kr, som da må finansieres på en dyrere måte gjennom usikret kreditt. Dette handler om beløp som er så store at det vil dramatisk forverre norsk shippingnærings konkurranseevne og også store norske bedrifters konkurranseevne i forhold til utlandet. Når Stortinget i tillegg har opprettet et NIS-register, både fordi vi gjerne vil at flåten fortsatt skal være norsk, og fordi vi vil styrke norsk rederinæring, er det ikke logisk å komme med en 5 pst.-ordning som virker i motsatt retning, og som attpåtil gjør NIS til et mye mindre attraktivt skipsregister enn de utenlandske som vi konkurrerer med. Jeg er derfor særdeles fornøyd med at komiteflertallet, Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre, avviser den 5 pst.-ordningen. Det hadde vært ønskelig om man også kunne vært med på den alternative måten som Høyre og Fremskrittspartiet vil løse det samme problemet på, men jeg har forståelse for at Arbeiderpartiet i første omgang ønsker å utrede de ulike alternativene før de tar stilling.

Så vil jeg få knytte noen kommentarer til et tredje tema. Det går på Fremskrittspartiets standpunkt om å la insuffisiens gi selvstendig rett til å kunne gå inn og reforhandle gjeld. Jeg vil minne om at det å ha større gjeld enn egenkapital er noe de fleste bedrifter har i en startfase. Det er naturlig i en startfase. Jeg vil trekke en parallell til hvordan det er å være nyutdannet student, med høyt studielån og med boliglån. Man har altså stor gjeld og ingen egenkapital. Men det er nettopp i tillit til at man i løpet av årene vil klare å betale ned gjelden og ende opp med en positiv aktivabeholdning, og til slutt faktisk komme så langt at man vil få formuesskatt. Det er den utviklingen vi alle går igjennom, og langt på vei er det slik med bedriftene også.

Hvis det – ganske enkelt fordi man har større gjeld enn egenkapital – åpnes for at man skal kunne be om reforhandlinger eller, enda verre, kunne slås konkurs på et for tidlig tidspunkt, vil det verken være et gode for bedriftene eller et gode for dem som har gitt dem lån. Jeg er derfor glad for at det bare er Fremskrittspartiet som har gått inn for denne ordningen, og at resten av komiteen avviser den.

Statsråd Odd Einar Dørum: Det er med tilfredshet jeg nå kan konstatere at et langvarig arbeid med endringer i konkurs- og pantelovgivningen foreligger til behandling i Odelstinget. Det er også et omfattende lovforslag som representantene i dag skal ta stilling til. Arbeidet med revisjonen av konkurslovgivningen startet som en etterkontroll av konkursloven og dekningsloven, med opprettelsen av Falkanger-utvalget i 1990. Utvalget ble spesielt bedt om å utrede endringer for å tilføre boet mer kapital. Dette førte til at utvalget spesielt tok opp spørsmålet om innstillingsbo, og hvordan konkursbo kan tilføres midler for å styrke bobehandlingen. Utvalget kom med en rekke forslag. Departementet valgte etter en nøye avveining av hensynet til en betryggende bobehandling og panthavernes rettsstilling under konkurs å gå videre med bare enkelte av de mest vidtrekkende forslag fra utvalget.

Jeg mener at den avveiningen som ble foretatt i Ot.prp. nr. 26 for 1998-99, var en riktig vurdering av disse forholdene. Jeg må likevel konstatere at justiskomiteens flertall går imot de viktigste av disse forslagene, nemlig forslaget om å innføre en regel om 5 pst. legalpant til boet.

Komiteinnstillingen gir likevel i all hovedsak enstemmig støtte til de fleste av proposisjonens forslag. Dette gjelder for forslagene knyttet til forenkling av gjeldsforhandlingen og konkursbehandlingen, endringene i dekningsloven og de fleste av endringene i panteloven. Jeg er glad for det og skal i det følgende bare knytte kommentarer til de forslagene der det har oppstått dissens.

Flertallet av justiskomiteens medlemmer går imot forslaget om å innføre en ordning med legalpant for å sikre midler til bobehandlingen. Arbeiderpartiets representanter fremmer forslag der Regjeringen bes om å utrede ulike måter for å sikre at det er nok verdier til å drive forsvarlig bobehandling, mens Høyre og Fremskrittspartiet vil be Regjeringen vurdere økning i rekvirentansvaret.

Slik forholdet er i dag, opplever de fleste bobestyrere at boet konstant er i en meget vanskelig økonomisk situasjon. Det kreves derfor at boene tilføres midler. Både Falkanger-utvalget og proposisjonen behandler de ulike alternativene for å skaffe boet mer midler og har vurdert situasjonen slik at en ordning med legalpant vil være den beste løsningen for å gi boet mer penger å arbeide for. Det skal også bemerkes at dette forslaget fikk bred tilslutning i høringsrunden. Flere av de ordninger som er gjennomgått i proposisjonen, krever også at boet har en viss mengde midler til rådighet. Situasjonen i de fleste bo er at det ikke er midler å arbeide for overhodet. Derfor er det nødvendig med drastiske virkemidler for å skaffe boene kapital.

Jeg er av den oppfatning at en ordning med legalpant ville være den beste måten for å sikre en bedre bobehandling. For det første ville en bestemmelse om 5 pst. legalpant være praktisk og rettsteknisk enkel å følge. Den ville gi en god forutberegnelighet for panthaverne.

Dersom forslaget om legalpant nå ikke får gjennomslag, vil det under enhver omstendighet være nødvendig å gjennomgå disse forholdene på nytt for å foreta ytterligere vurderinger av spørsmålet om å tilføre boet midler. Jeg vil vise til at de alternativene som Arbeiderpartiets representanter påpeker når det gjelder opprettelse av forsikringsordning, spørsmål om objektivt ansvar for styremedlemmer og daglig leder og økning av rekvirentansvaret, er omtalt i proposisjonen. Arbeidet med utredning av disse spørsmålene vil imidlertid kunne ta noe tid. Bobehandlingen vil derfor fortsatt måtte oppleve krevende forhold i tiden framover.

I tilknytning til forslaget som gjelder rekvirentansvaret, har jeg merket meg at Høyre og Fremskrittspartiets representanter foreslår å øke beløpet for forskuddsbetalingen som stilles til sikkerhet for bobehandlingen. En økning av rekvirentansvaret vil bety økte utgifter for offentlige konkursrekvirenter. Når det tillegges at det offentlige er konkursrekvirent i det store flertallet av de konkurser som åpnes, vil forslaget medføre en ikke ubetydelig økning i offentlige utgifter. Dessuten vil en økning av rekvirentansvaret kunne bety at enda færre private enn i dag vil begjære konkurs. Jeg mener at partene som er knyttet til næringsvirksomheten, i størst mulig grad bør være de som bærer omkostningene i forbindelse med konkurs. Dette vil i hovedsak si aktørene i næringslivet og ikke det offentlige.

Når det gjelder spørsmål om endring av reglene for pantsettelse av driftstilbehør, har jeg merket meg at komiteens flertall går inn for at Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om endringer i panteloven, slik at rettsvern oppnås ved registrering i Løsøreregisteret, i stedet for som i gjeldende rett i grunnboken. Dette vil jeg selvfølgelig følge opp.

Proposisjonen peker på forhold som gjør at pantsettelse av driftstilbehør bør skje i tilknytning til den faste eiendom. Dette gjelder bl.a. hensynet til at driftstilbehør ofte danner en naturlig og funksjonell enhet med den faste eiendommen, og at gjeldende rett har enklere bestemmelser for rettsvern ved eierskifte. Jeg vil i utgangspunktet slutte meg til disse betenkelighetene i forhold til endring av rettsvernsreglene for pant i driftstilbehør.

I og med at forslagene fra Falkanger-utvalget om begrensninger i factoringpant og pant i varelager ikke ble videreført, vil en endring i rettsvernsreglene for driftstilbehør faktisk føre til utvidelse av pantsettelsesadgangen. Dette trekker i motsatt retning av det som må betraktes som hovedsiktemålet med lovforslagene, nemlig å tilføre boet midler til konkursbehandlingen. Men jeg er selvfølgelig svært glad for at forenklingsforslagene som er fremmet, blir gitt tilslutning, og jeg vil selvfølgelig arbeide videre med den åpning som ligger i Arbeiderpartiets forslag, som jeg også har forstått at regjeringspartiene subsidiært vurderer å støtte.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.

(Votering, se side 659)

Votering i sak nr. 3

Presidenten: Under debatten er det satt fram fem forslag. Det er:

  • forslag nr. 1, fra Ane Sofie Tømmerås på vegne av Arbeiderpartiet

  • forslag nr. 2, fra Jørn L. Stang på vegne av Fremskrittspartiet og Høyre

  • forslagene nr. 3 og 4, fra Finn Kristian Marthinsen på vegne av Kristelig Folkeparti og Senterpartiet

  • forslag nr 5, fra Jørn L. Stang på vegne av Fremskrittspartiet

    Presidenten vil først referere forslagene nr. 1 og 2.

Forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet, lyder:

«Stortinget ber Regjeringen utrede ulike måter å sikre at det er nok verdier i konkursboer til å kunne drive en forsvarlig bobehandling.»

Forslag nr. 2, fra Fremskrittspartiet og Høyre, lyder:

«Stortinget ber Regjeringen vurdere beløpet på forskuddsbetaling som stilles til sikkerhet for omkostninger ved bobehandling (rekvirentansvaret).»

Disse forslag blir i samsvar med forretningsordenens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget.

Presidenten antar at Ågot Valle føler behov for å gi en kort stemmeforklaring her også.

Ågot Valle (SV): I denne saken vil vi følge Kristelig Folkeparti og Senterpartiet og stemme for forslagene nr.   3 og 4 og mot forslag nr. 5, fra Fremskrittspartiet.

Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slike vedtak til

lover:

A.

L o v

om endringer i konkurs- og pantelovgivningen m.v.

I.

I lov 21. februar 1930 om skifte gjøres følgende endringer:

§ 105 annet ledd skal lyde:

I de første seks måneder etter dødsfallet kan tvangsdekning i boets eiendeler etter tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 8 til 12 heller ikke skje uten skifterettens samtykke.

§ 110b første ledd annet punktum skal lyde:

Hvis skifteretten finner at det er utsikt til at forslaget kan bli vedtatt og stadfestet, skal den sende det til alle kjente fordringshavere vedlagt en uttalelse om hvorvidt den anbefaler forslaget vedtatt og om utsikten til at og den sikkerhet som has for at forslaget vil bli oppfylt fra arvingenes eller ektefellens side.

§ 110 b annet ledd første punktum oppheves. Nåværende annet og tredje punktum blir første og annet punktum.

II.

I lov 7. juni 1935 nr. 2 om tinglysing gjøres følgende endringer:

§ 13 annet ledd nytt annet punktum skal lyde:

Erklæring om overføring til panthaver etter konkursloven 117c kan bare anmerkes dersom konkursskyldneren var hjemmelshaver på det tidspunkt konkursåpningen ble anmerket.

§ 32 tredje ledd skal lyde:

En heftelse som er falt bort ved tvangssalg eller salg etter konkursloven 117a, skal uten hensyn til bestemmelsen i annet ledd første punktum slettes når det registreres skjøte som viser at heftelsen er falt bort. En pantheftelse som er falt bort ved tvangsakkord, skal uten hensyn til bestemmelsen i annet ledd første punktum slettes når det registreres en stadfestelseskjennelse etter konkursloven 52, jf. 53, som viser at heftelsen er falt bort.

III.

I lov 5. februar 1965 nr. 2 om Statens Landbruksbank skal § 16 nr. 2 lyde:

  • 2. For lån som gis til formål som er nevnt i § 2 punkt 1 c, kan det avtales at banken skal ha salgspant etter reglene i panteloven §§ 3-14 til 3-21 i de gjenstander som helt eller delvis kjøpes for lånet.

IV.

I lov 8. februar 1980 nr. 2 om pant gjøres følgende endringer:

§ 1-5 bokstavene b, c og d og ny bokstav e skal lyde:

  • b) renter som er opptjent senere enn to år før en panthaver begjærer tvangsdekning, forutsatt at dekning gjennomføres, eller senere enn to år før det åpnes gjeldsforhandling eller konkurs hos eieren,

  • c) grunnbyrdeytelse som er forfalt senere enn to år før tidspunkt som angitt under bokstav b,

  • d) premie for brannforsikring og annen vanlig tingsskadeforsikring for senere enn ett år før det tidspunkt som er angitt under bokstav b, når panthaveren har betalt premien for eieren, og

  • e)nødvendige utgifter til bevaring av og tilsyn med pantet, når panthaver har dekket slike utgifter under en konkurs etter avtale med bostyreren.

§ 1-9 første ledd bokstav c skal lyde:

  • c) når det blir åpnet gjeldsforhandling eller konkurs hos skyldneren eller hos pantets eier,

§ 1-9 annet ledd skal lyde:

(2) Krav om innfrielse etter første ledd bokstav c gir ikke rett til å kreve forsinkelsesrente.

Nåværende annet ledd blir nytt tredje ledd.

§ 3-7 tredje ledd første punktum skal lyde:

Når tilbehør blir solgt i samsvar med reglene i første og annet ledd eller i samsvar med regelen i konkursloven 17 fjerde ledd, og selgeren ikke lenger har rådigheten over det, faller panteretten bort.

§ 3-9 annet ledd bokstav b skal lyde:

  • b) mærer og annet liknende utstyr som brukes eller er bestemt til bruk for oppdrett av organismer i saltvann eller ferskvann,

§ 3-9 annet ledd nåværende bokstaver b, c, d og e blir bokstaver c, d, e og ny bokstav f.

§ 3-9 annet ledd bokstav d (nåværende bokstav c) skal lyde:

  • d) dyr, herunder tamrein, pelsdyr, fjærfe, bier, muslinger, yngel og settefisk samt oppdrettet fisk,

§ 3-15 annet ledd skal lyde:

  • (2) Salgspant kan heller ikke avtales i ting som kjøperen har rett til å selge videre før den er betalt.

§ 3-21 første ledd nytt tredje punktum skal lyde:

Salgspant til sikkerhet for lån etter folketrygdloven 10-7 første ledd bokstav h til anskaffelse av motorvogn registrert i henhold til vegtrafikkloven 18. juni 1965 nr. 4 15, jf. 16, faller likevel bort senest 10 år etter at motorvognen ble overgitt til den stønadsberettigede.

§ 3-21 annet ledd annet punktum skal lyde:

Fristene avbrytes også når det er åpnet gjeldsforhandling eller konkurs hos skyldneren og salgspant uttrykkelig påberopes i fordringsanmeldelsen.

Nåværende annet ledd annet punktum blir annet ledd nytt tredje punktum.

§ 3-22 annet ledd annet punktum skal lyde:

Selv om det ikke er meningen at leieren skal bli eier eller ha rett til å bli eier, gjelder bestemmelsene i 3-15 til 3-20 tilsvarende.

§ 5-13 første ledd annet punktum skal lyde:

Dersom det ikke har vært lovlig adgang til å begjære tvangsdekning, faller utlegget likevel ikke bort dersom begjæringen fremsettes innen en måned etter at hindringen falt bort.

I følgende bestemmelser skal ordet «tredjemann» endres til «tredjeperson»:

§ 3-14 første ledd, § 3-17 femte ledd og § 5-11 (2 steder).

Votering: Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

Presidenten: Presidenten vil så la votere over forslag nr. 3, fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, til ny § 6-4 i panteloven, som nå er støttet av Sosialistisk Folkeparti. Forslaget lyder:

«I lov av 8. februar 1980 nr. 2 om pant gjøres følgende endring:

Ny § 6-4 skal lyde:

§ 6-4. Lovbestemt pant for konkursboet.

(1) Konkursboet har lovbestemt pant i ethvert pantsatt formuesgode som tilhører skyldneren på konkursåpningstidspunktet. Panteretten utgjør fem prosent av formuesgodets beregnende verdi eller av det et salg av formuesgodet innbringer. Panteretten går foran alle andre heftelser i formuesgodet, herunder annet lovbestemt pant.

(2) Enhver panthaver eller annen interessert kan innløse boets panterett.

(3) Ved beregningen av formuesgodets verdi skal forholdene på verdsettelsestidspunktet legges til grunn. Boet eller den som vil innløse boets panterett kan kreve formuesgodets verdi fastsatt av skifteretten. Til grunn for verdsettelsen kan skifteretten innhente takst som dekkes av boet. I særlige tilfeller kan skifteretten bestemme at verdsettelsen skal skje ved skiftetakst, jf. skifteloven § 125. I så fall kan skifteretten også fastsette en godtgjørelse for skjønnsmennene som fraviker de satser som ellers gjelder ved skiftetakst. Skiftetaksten kan ikke overprøves ved overtakst.

(4) Den som innløser boets panterett trer inn i boets prioritet for et tilsvarende beløp. Innløserens panterett følger de regler som gjelder avtalepant i vedkommende formuesgode og skal anses stiftet på det tidspunkt betaling skjer. Bostyreren skal snarest mulig og i alle tilfeller før formuesgodet abandoneres eller overføres til panthaver, sørge for at panteretten får rettsvern etter de alminnelige regler.

(5) Dersom det sikrede beløp ikke innbetales frivillig til boet innen den fristen som er avtalt eller som skifteretten har fastsatt, kan boet kreve formuesgodet solgt etter reglene i dekningsloven § 8-15.

(6) Er et formuesgode som da tilhørte skyldneren, solgt i løpet av de siste tre måneder før fristdagen, kan skifteretten ved kjennelse beslutte at den eller de panthaverne som har fått dekning, men som ikke ville ha fått dekning om boet hadde fått fem prosent av salgssummen, skal innbetale fem prosent av salgssummen til boet. Dette gjelder likevel ikke dersom salget er foretatt som ledd i en ordinær og forsvarlig drift.

(7) Reglene i denne paragraf gjelder tilsvarende ved offentlig skifte av insolvent dødsbo og for øvrig med begrensninger som følger av overenskomst med fremmed stat.»

Votering:Forslaget fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet ble med 49 mot 29 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 20.59.11)Videre var innstillet:

V.

I lov 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr skal § 22 første ledd nr. 3 lyde:

  • 3. melding som skifteretten, gjeldsnemnda eller bostyrer foretar i medhold av konkursloven eller panteloven.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:

VI.

I lov 8. juni 1984 nr. 58 om gjeldsforhandling og konkurs (konkursloven) gjøres følgende endringer:

Presidenten: Presidenten vil her la votere over forslag nr. 5, fra Fremskrittspartiet, til § 1. Forslaget lyder:

«I lov av 8. juni 1984 nr. 58 om gjeldsforhandling og konkurs gjøres følgende endring:

§ 1 skal lyde:

En skyldner som ikke kan oppfylle sine forpliktelser etter hvert som de forfaller, eller hvis eiendeler ikke er tilstrekkelig til å kunne gi full dekning for hans forpliktelser, kan begjære åpnet gjeldsforhandling etter reglene i loven for å forhandle med sine fordringshavere om frivillig gjeldsordning eller tvangsakkord.»

Votering:Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 68 mot 13 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 20.59.39)Videre var innstillet:

§ 2 første ledd nytt annet punktum skal lyde:

Det skal fremgå av begjæringen om skyldneren begjærer åpning av forhandling om frivillig gjeldsordning eller tvangsakkord.

§ 2 første ledd nåværende annet punktum blir nytt tredje punktum.

§ 2 annet ledd annet punktum skal lyde:

Begjæringen kan tilbakekalles eller endres så lenge skifteretten ikke har avsagt kjennelse om hvorvidt gjeldsforhandling skal åpnes.

§ 4 første ledd nr. 3 skal lyde:

  • 3) skifteretten etter de opplysninger som foreligger, finner det lite sannsynlig at skyldneren vil kunne oppnå frivillig gjeldsordning eller tvangsakkord.

§ 4 fjerde ledd nytt annet punktum skal lyde:

I tilfeller som nevnt i 6a anses forhandling om tvangsakkord for å være åpnet fra det tidspunkt da begjæringen om forhandling om tvangsakkord kom inn til skifteretten.

§ 5 skal lyde:

§ 5. Melding ved åpning av gjeldsforhandling.

Blir en begjæring om åpning av gjeldsforhandling tatt til følge, skal skifteretten gi skyldneren skriftlig melding om skyldnerens plikter etter §§ 14 og 18, og om følgen av å handle mot dem, jf § 57 annet ledd.

§ 6 skal lyde:

§ 6. Offentlighet ved gjeldsforhandling.

Når forhandling om frivillig gjeldsordning er åpnet, skal gjeldsnemnda, hvis ikke skifteretten beslutter å gjøre det selv, uten opphold kunngjøre åpningen i Norsk lysingsblad og i en avis alminnelig lest på stedet. I særlige tilfeller kan skifteretten likevel bestemme at kunngjøring skal unnlates. Åpning av forhandling om tvangsakkord kunngjøres i samsvar med reglene i 35.

Rettsmøter som holdes under forhandling om frivillig gjeldsordning eller tvangsakkord er offentlige. I særlige tilfeller kan skifteretten likevel bestemme at rettsmøter under forhandling om frivillig gjeldsordning skal holdes for lukkede dører.

Ny § 6a skal lyde:

6a. Endring av gjeldsforhandlingen.

Etter at gjeldsforhandling er åpnet, kan skyldneren begjære endring av forhandlingen dersom gjeldsnemnda samtykker. Samtykke er likevel ikke nødvendig ved begjæring om forhandling om tvangsakkord når forslag om frivillig gjeldsordning har fått tilslutning fra fordringshavere som representerer minst 3/4 av det samlede beløp som gir stemmerett. For øvrig gjelder reglene i 2 og 4 tilsvarende for endringsbegjæringer.

§ 14 nytt tredje ledd skal lyde:

Dersom skyldneren er næringsdrivende og virksomheten skal drives videre under gjeldsforhandlingen, plikter skyldneren å fremlegge et driftsbudsjett og en finansieringsplan for gjeldsnemnda.

§ 16 fjerde ledd første punktum skal lyde:

Når skyldneren åpner offentlig forhandling om tvangsakkord, kan vedkommendes bo ikke tas under konkursbehandling etter begjæring av en fordringshaver hvis fordring skriver seg fra tiden før akkordforhandlingen ble åpnet og som ikke grunner seg på avtale som er inngått med gjeldsnemndas tillatelse eller godkjennelse.

§ 17 overskriften skal lyde:

§ 17. Begrensning av adgangen til å ta utlegg og gjennomføre tvangsdekning. Forholdet til panthaverne.

§ 17 annet og nye tredje til femte ledd skal lyde:

I de første seks månedene etter at gjeldsforhandling er åpnet, kan tvangsdekning i skyldnerens eiendeler etter tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 8 til 12 ikke gjennomføres uten gjeldsnemndas samtykke.

Eiendeler som skyldneren erverver etter at gjeldsforhandling er åpnet, omfattes ikke uten gjeldsnemndas samtykke av panteretter stiftet før åpningstidspunktet.

Skyldneren kan med gjeldsnemndas samtykke avhende varer av pantsatt varelager og driftstilbehør som nevnt i panteloven 3-4, 3-8, 3-9 og 3-10, hvis dette skjer innenfor rammen av skyldnerens vanlige næringsvirksomhet og panthaverens sikkerhet ikke blir vesentlig forringet. Skifteretten kan etter begjæring fra en panthaver forby salg som ikke oppfyller vilkårene i første punktum.

Gjeldsnemnda skal utarbeide en plan for ivaretakelse av panthaverens interesser og kan i den forbindelse bestemme at panthaveren skal motta en andel av vederlaget ved salg som nevnt i fjerde ledd.

I kapittel III skal ny § 18a lyde:

18a. Regnskapsførers og revisors bistandsplikt.

Skyldnerens regnskapsfører og revisor plikter å utlevere til gjeldsnemnda regnskaper og regnskapsmateriale vedrørende skyldneren. Dette gjelder selv om honorar for utført arbeid ikke er betalt. Gjeldsnemndas krav på utlevering er særlig tvangsgrunnlag etter tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 13. Regnskapsfører og revisor plikter også vederlagsfritt å bistå gjeldsnemnda med opplysninger om skyldnerens regnskaps- og forretningsførsel. Bistandsplikten etter denne paragrafen kan oppfylles uhindret av eventuell taushetsplikt.

§ 19 skal lyde:

§ 19. Underretning til fordringshaverne.

Gjeldsnemnda skal uten opphold underrette hver enkelt av skyldnerens kjente fordringshavere om at skyldneren har åpnet gjeldsforhandling og om hvem som er oppnevnt som medlemmer av gjeldsnemnda. Samtidig oppfordres fordringshaverne til innen tre uker å sende inn til nemnda en spesifisert oppgave over sine fordringer på skyldneren. Med oppgaven skal følge de dokumenter som tjener som bevis for fordringene, og opplysning skal gis om fordringens grunnlag, om de sikkerheter i skyldnerens eller i tredjepersons eiendeler som måtte hefte for dem, og om det er solidarisk medforpliktede.

Dersom det åpnes forhandling om tvangsakkord uten forutgående forhandling om frivillig gjeldsordning, skal det i underretningen også opplyses om tid og sted for fordringshavermøte, jf. 38a. Har skifteretten bestemt at det ikke skal holdes fordringshavermøte, skal det opplyses om dette.

§ 20 annet ledd tredje og fjerde punktum skal lyde:

Krever verdsettelsen særskilt sakkyndighet, eller vil gjeldsnemnda av andre grunner ikke selv utføre den, kan nemnda tilkalle en eller flere sakkyndige medhjelpere. §  12 gjelder tilsvarende for slike medhjelpere.

§ 21 første ledd nr. 1 første punktum skal lyde:

  • 1) en oversikt over skyldnerens forretningsførsel med opplysning om hvordan registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger har vært og om de forhold som har ført til gjeldsforhandlingen.

§ 21 første ledd nr. 6 skal lyde:

  • 6) opplysning om skyldneren tidligere har gjort seg skyldig i straffbare forhold i forbindelse med økonomisk virksomhet, og om det nå må antas å foreligge forhold som kan gi grunn til straffeforfølging mot vedkommende i forbindelse med slik virksomhet. Er skyldneren en sammenslutning eller en stiftelse, gis opplysning om forretningsfører eller styremedlem antas å ha gjort seg skyldig i slikt forhold.

§ 21 første ledd nr. 7 oppheves.

§ 21 tredje ledd skal lyde:

Finner gjeldsnemnda at det kan være grunn til straffforfølgning for forhold som nevnt i første ledd nr. 6, skal redegjørelsen sendes til påtalemyndigheten. Gjeldsnemnda bør i nødvendig utstrekning gi påtalemyndigheten underretning om mulige straffbare forhold også på et tidligere tidspunkt.

§ 24 første ledd første punktum skal lyde:

Når skyldneren har utarbeidet et forslag til gjeldsordning, og gjeldsnemnda finner å burde fremme det, skal nemnda sende forslaget til alle fordringshavere hvis fordringer omfattes av det.

§ 24 første ledd annet punktum nr. 2 skal lyde:

  • 2) skyldnerens erklæring om at alt skyldneren eier og skylder er oppgitt, samt

§ 27 første ledd skal lyde:

Når et forslag til gjeldsordning er vedtatt, skal gjeldsnemnda sende melding om dette til samtlige fordringshavere som ikke er tilsagt full dekning for krav som skriver seg fra tiden før gjeldsforhandlingen ble åpnet.

§ 31 skal lyde:

§ 31. Bortfall av pantheftelser.

Ved tvangsakkord bortfaller pantheftelser som ligger utenfor pantets antatte verdi.

Gjeldsnemnda foretar verdsettelsen av pantet. En panthaver med sikkerhet utenfor pantets antatte verdi kan bringe verdsettelsen inn for skifteretten med begjæring om at det avholdes skiftetakst. Kostnadene ved skiftetaksten bæres av panthaveren dersom gjeldsnemndas verdsettelse opprettholdes eller endres med mindre enn 10 prosent. For øvrig gjelder skifteloven 125 annet til femte ledd tilsvarende. I særlige tilfeller kan skifteretten fravike satsene for godtgjørelse av skjønnsmenn som ellers gjelder ved skiftetakst.

§§ 32 til 34 oppheves.

§ 35 skal lyde:

§ 35. Kunngjøring av at akkordforhandling er åpnet.

Når offentlig forhandling om tvangsakkord er åpnet, skal gjeldsnemnda, hvis ikke skifteretten beslutter å gjøre det selv, uten opphold utferdige en kunngjøring som skal inneholde:

  • 1) underretning om at skyldneren har åpnet offentlig forhandling om tvangsakkord;

  • 2) oppfordring til fordringshaverne om innen tre uker å sende inn til gjeldsnemnda en spesifisert oppgave over sine fordringer på skyldneren. Med oppgaven skal følge de dokumenter som tjener som bevis for fordringene, og opplysning skal gis om fordringenes grunnlag, om de sikkerheter i skyldnerens eller i tredjepersons eiendeler som måtte hefte for dem og om det er solidarisk medforpliktede. Har det før akkordforhandlingen vært forhandling om frivillig gjeldsordning, meddeles det samtidig at fordringer som allerede er meldt til gjeldsnemnda, ikke behøver å meldes på nytt;

  • 3) berammelse av et fordringshavermøte, jf. 38a, eller opplysning om at skifteretten har bestemt at det ikke skal holdes slikt møte.

Kunngjøringen rykkes inn i Norsk lysingsblad og i en avis som er alminnelig lest på stedet; kunngjøringen kan i avisen gjengis i forkortet form med henvisning til Lysingsbladet.

Har det før akkordforhandlingen vært forhandling om frivillig gjeldsordning, skal kopi av kunngjøringen uten opphold sendes til alle kjente fordringshavere.

Alle som har en rettslig interesse i bobehandlingen, har rett til å gjøre seg kjent med den listen over fordringshavere som var vedlegg til skyldnerens begjæring om åpning av gjeldsforhandling, jf. 2 første ledd tredje punktum nr. 2, og med fordringsanmeldelsene.

§ 36 første ledd skal lyde:

Melding om at skyldneren har åpnet offentlig forhandling om tvangsakkord, skal på begjæring av gjeldsnemnda tinglyses eller registreres i:

  • 1) Løsøreregisteret,

  • 2) grunnboken og liknende realregistre, for så vidt skyldneren eier fast eiendom eller andre registrerte eiendeler,

  • 3) Verdipapirsentralen, dersom det er registrert rettigheter der som gjeldsnemnda mener tilhører skyldneren, og

  • 4) Foretaksregisteret dersom skyldnerens firma er innført der.

Ny § 38a skal lyde:

38a. Fordringshavermøte.

Det skal under forhandling om tvangsakkord holdes et fordringshavermøte under ledelse av gjeldsnemnda. Møtet berammes av gjeldsnemnda, hvis ikke skifteretten beslutter å gjøre det selv. Møtet bør holdes tidligst fire uker og skal holdes senest åtte uker etter at kunngjøring etter 35 er utferdiget.

Ytterligere fordringshavermøter kan holdes hvis gjeldsnemnda finner behov for det. Innkalling sendes til alle kjente fordringshavere. Hvis gjeldsnemnda finner det ubetenkelig, kan berammelse av et fordringshavermøte i det foregående møtet tre istedenfor innkalling.

Skifteretten kan beslutte at det ikke skal holdes fordringshavermøte. Beslutningen kan omgjøres.

§ 39 skal lyde:

§ 39. Skyldnerens møteplikt.

Skyldneren plikter å være til stede på fordringshavermøter og et eventuelt avstemningsmøte, hvis ikke skyldneren har gyldig forfall eller har fått tillatelse av gjeldsnemnda til å være fraværende.

§ 40 skal lyde:

§ 40. Utsendelse av akkordforslaget. Avstemningen.

Gjeldsnemnda skal sende skyldnerens forslag til tvangsakkord til alle kjente fordringshavere med angivelse av en frist på minst to uker for skriftlig svar til gjeldsnemnda. Med forslaget skal følge:

  • 1)den redegjørelsen som er nevnt i 21,

  • 2)den listen som er nevnt i 41,

  • 3)skyldnerens erklæring om at alt skyldneren eier og skylder er oppgitt, samt

  • 4)gjeldsnemndas uttalelse om hvorvidt den anbefaler forslaget vedtatt, om utsikten til og den sikkerhet som has for at forslaget vil bli oppfylt fra skyldnerens side, om de betingelser som nemnda har satt for å anbefale forslaget, samt om hvordan boets stilling antas å ville bli i tilfelle av konkurs.

Skifteretten kan etter begjæring fra gjeldsnemnda beslutte at det skal stemmes over skyldnerens akkordforslag i et avstemningsmøte. Dersom det er truffet beslutning om avstemningsmøte, skal forslaget og vedleggene nevnt i første ledd nr. 1 til 4 sendes til fordringshaverne minst to uker før møtet med angivelse av tid og sted for møtet.

Dersom en fordringshaver før den offentlige akkordforhandling ble åpnet, har stemt for akkordforslaget, og dette senere ikke er blitt endret, anses fordringshaveren for å fastholde sin vedtagelse, når den ikke senere er blitt tilbakekalt.

Tilbakekalling av en vedtagelse må skje ved en skriftlig erklæring som sendes til gjeldsnemnda innen den fastsatte avstemningsfrist eller eventuelt leveres i et avstemningsmøte.

Dersom vedtagelsen eller tilbakekallingen er skjedd telegrafisk eller ved en representant som ikke har fremlagt betryggende legitimasjon for sin myndighet til å forplikte fordringshaveren, skal vedtagelsen eller tilbakekallingen godtas, såfremt telegrammet bekreftes skriftlig eller betryggende legitimasjon fremlegges innen den fastsatte avstemningsfrist eller på et eventuelt avstemningsmøte.

§ 41 skal lyde:

§ 41. Fordringshaverliste.

Før avstemningen skal gjeldsnemnda utarbeide en liste over de anmeldte fordringer, påført de opplysninger som trengs for å avgjøre om fordringene skal medregnes ved avstemningen. Er en fordring helt eller delvis bestridt, skal anmerkning om dette gjøres på listen.

For fordringer som etter forslaget vil få full dekning, jf. 30 femte ledd, er det tilstrekkelig å angi fordringenes samlede beløp. Tilsvarende gjelder for andre grupper av fordringer som åpenbart ikke vil være av betydning for avstemningen.

Når noen i forbindelse med avstemningen bestrider en oppført fordring eller mener at en fordring er ført opp med et for lite beløp eller med urette er blitt utelatt, gjør gjeldsnemnda merknad om det i listen.

§ 44 skal lyde:

§ 44. Nytt akkordforslag.

Har skyldnerens akkordforslag ikke oppnådd det nødvendige flertall ved en skriftlig avstemning, kan skyldneren bare fremme et nytt akkordforslag dersom gjeldsnemnda finner å kunne anbefale forslaget. Det nye forslaget skal snarest sendes fordringshaverne, med gjeldsnemndas anbefaling vedlagt og med angivelse av en ny avstemningsfrist. Den nye fristen må ikke utløpe senere enn tre uker etter den opprinnelige avstemningsfristen.

Skyldneren kan ikke foreta ytterligere endringer i akkordforslaget etter at det er sendt fordringshaverne.

Dersom skyldneren i et avstemningsmøte vil gjøre forandringer i akkordforslaget, og gjeldsnemnda etter å ha hørt de tilstedeværendes mening, finner å kunne anbefale det endrede forslag, skal den beramme et nytt møte til behandling av og avstemning over forslaget. Møtet skal holdes innen tre uker. Innkalling til møtet skal snarest sendes fordringshaverne, med forslaget og gjeldsnemndas uttalelse om dette vedlagt.

I det nye avstemningsmøtet kan skyldneren ikke gjøre noen forandring i akkordforslaget.

§ 45 skal lyde:

§ 45. Redegjørelse for avstemningen sendes skifteretten.

Gjeldsnemnda skal innen en uke etter avstemningen sende skifteretten en redegjørelse for resultatet av avstemningen med uttalelse om hvorvidt det antas å foreligge noe forhold som vil være til hinder for stadfestelse av akkorden. Med redegjørelsen skal følge:

  • 1) legitimasjoner for at akkordforhandlingen har vært kunngjort og bekreftelse av at fordringshaverne har vært varslet om avstemningen i overensstemmelse med lovens regler;

  • 2) gjeldsnemndas forhandlingsbok;

  • 3) den liste over fordringshaverne som er nevnt i 41, vedlagt fordringsanmeldelsene og de dokumenter som foreligger om omtvistede eller uklare fordringer;

  • 4) skyldnerens endelige akkordforslag og fordringshavernes vedtagelser;

  • 5) andre dokumenter som måtte være fremlagt i forbindelse med avstemningen, og de protester som måtte være fremkommet mot stadfestelse av akkorden.

§ 49 nr. 1 og 2 skal lyde:

  • 1) når skyldneren vegrer seg for å gi de opplysninger retten trenger ved avgjørelsen, eller uten gyldig grunn uteblir fra fordringshavermøtet, avstemningsmøtet eller stadfestelsesmøtet;

  • 2) når retten finner det godtgjort at skyldneren i løpet av de siste tre år før åpningen av gjeldsforhandlingen eller senere har gjort seg skyldig i straffbare forhold i forbindelse med økonomisk virksomhet. Er skyldneren en sammenslutning eller en stiftelse, kan stadfestelse nektes dersom forretningsfører eller styremedlem i det nevnte tidsrom har gjort seg skyldig i en slik forbrytelse til skyldnerens fordel eller på skyldnerens vegne.

§ 52 første ledd nytt annet punktum skal lyde:

Dersom akkorden innebærer at pantheftelser helt eller delvis bortfaller, jf. 31, skal stadfestelseskjennelsen inneholde en nøyaktig angivelse av i hvilken grad pantheftelsene bortfaller.

§ 53 skal lyde:

§ 53. Melding om og kunngjøring av den stadfestede akkord.

Dersom skifteretten stadfester akkorden, skal gjeldsnemnda straks sende melding om dette til alle kjente fordringshavere som ikke er tilsagt full dekning.

Når stadfestelseskjennelsen er blitt rettskraftig, skal gjeldsnemnda kunngjøre akkorden på den måte som er fastsatt i § 35 annet ledd og sørge for at melding etter §   36 første ledd nr. 1, 2 og 3 blir slettet, og at melding om avslutning av akkordforhandlingen blir registrert i Foretaksregisteret dersom skyldnerens firma er innført der.

Dersom akkorden innebærer at pantheftelser som er registrert i et rettsvernsregister helt eller delvis bortfaller, skal gjeldsnemnda straks stadfestelsen er rettskraftig, sørge for at kjennelsen registreres. Ved håndpant eller ved pant i enkle krav skal melding om bortfallet gis til den som besitter pantet eller til skyldneren for kravet.

§ 55 første ledd skal lyde:

Den stadfestede akkord er bindende for alle fordringshavere hvis fordringer skriver seg fra tiden før åpningen av gjeldsforhandlingen. Akkorden er likevel ikke bindende for:

  • 1) fordringer som har lovbestemt fortrinnsrett;

  • 2) fordringer som er sikret ved panterett eller annen sikkerhetsrett i skyldnerens eiendeler, i den utstrekning fordringen faller innenfor pantets antatte verdi;

  • 3) fordringer som kan kreves avgjort ved motregning for så vidt de dekkes av motkravet.

§ 57 første ledd nr. 2 og 3 og nytt nr. 4 skal lyde:

  • 2) når det er åpnet forhandling om frivillig gjeldsordning og retten avslår skyldnerens endringsbegjæring om åpning av offentlig forhandling om tvangsakkord, jf 4;

  • 3) når retten nekter å stadfeste en tvangsakkord, jf § 52;

  • 4)når gjeldsforhandlingen ikke er avsluttet innen seks måneder fra åpningen eller innen en lengre frist som skifteretten har satt etter anmodning fra gjeldsnemnda.

§ 57 tredje ledd oppheves. Nåværende fjerde ledd blir tredje ledd.

§ 67 første ledd første punktum skal lyde:

Den som begjærer konkurs åpnet etter §§ 60 til 63, skal ved innlevering av konkursbegjæringen betale inn til skifteretten et beløp som tilsvarer det maksimale ansvar for kostnadene ved bobehandlingen etter § 73.

§ 67 tredje og nytt fjerde ledd skal lyde:

Skifteretten kan gjøre unntak fra regelen om sikkerhetsstillelse etter første ledd når konkurs begjæres åpnet av offentlig myndighet eller det ellers må antas å foreligge en vesentlig offentlig interesse i at konkurs blir åpnet.

Det skal ikke stilles sikkerhet etter første ledd når konkurs begjæres åpnet av skyldneren eller en arbeidstaker med fortrinnsberettiget fordring etter dekningsloven 9-3.

§ 72 første ledd første punktum skal lyde:

Skifteretten skal snarest mulig avsi kjennelse om hvorvidt konkurs skal åpnes.

§ 73 første ledd tredje punktum blir nytt annet ledd og skal lyde:

Skyldner, arbeidstaker eller annen privat fordringshaver som er fritatt fra å stille sikkerhet etter § 67, har ikke ansvar for omkostninger ved bobehandlingen.

Nåværende § 73 annet ledd blir nytt tredje ledd.

§ 77 skal lyde:

§ 77. Oppnevnelse av bostyrer, kreditorutvalg og revisor.

Når kjennelse om åpning av konkurs er avsagt, skal skifteretten straks oppnevne en bostyrer – som regel en advokat.

Skifteretten skal samtidig ta stilling til om det foreligger særlige grunner som tilsier at retten straks bør oppnevne et kreditorutvalg, jf. 83, eller om avgjørelsen av om kreditorutvalg skal oppnevnes, kan utstå til spørsmålet kan behandles på første skiftesamling.

Skifteretten kan også oppnevne revisor, jf § 90.

§ 78 første ledd nr. 2 til 4 skal lyde:

  • 2) opplysning om hvem som er oppnevnt som bostyrer og eventuelt borevisor;

  • 3) berammelse av første skiftesamling i boet, som bør holdes senest 3 uker etter at kunngjøringen er utferdiget;

  • 4) oppfordring til fordringshaverne om å melde sine krav til bostyreren innen en nærmere angitt frist, jf § 109.

§ 78 tredje ledd tredje punktum oppheves.

§ 78 nytt fjerde ledd skal lyde:

Departementet kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om gjennomføringen av kunngjøringen.

§ 79 skal lyde:

§ 79. Tinglysing m.v. av melding om at konkurs er åpnet.

Skifteretten skal sørge for at melding om at konkurs er åpnet i skyldnerens bo, registreres i Konkursregisteret.

Føreren av Konkursregisteret sørger for at melding om at konkurs er åpnet i skyldnerens bo, tinglyses eller registreres i:

  • 1) Løsøreregisteret,

  • 2) Foretaksregisteret, dersom skyldnerens virksomhet er innført der,

  • 3) Regnskapsregisteret, dersom skyldnerens virksomhet er innsendingspliktig.

Med mindre skifteretten beslutter å gjøre det selv, skal bostyreren sørge for at melding om at konkurs er åpnet i skyldnerens bo, tinglyses eller registreres i:

  • 1)grunnboken og lignende realregistre, for så vidt skyldneren eier fast eiendom eller andre registrerte eiendeler,

  • 2)Verdipapirsentralen, dersom det er registrert rettigheter der som bostyreren mener er omfattet av boets beslagsrett.

I særlige tilfeller kan melding etter første og tredje ledd fremsettes over telefon eller på annen enkel måte. Departementet kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om fremgangsmåten i slike tilfeller.

Med mindre skifteretten beslutter å gjøre det selv, skal bostyreren videre sende underretning om konkursåpningen til statens postselskap og de banker og tilsvarende institusjoner hvor skyldneren har innskudd.

Bostyreren skal sende melding om konkursåpningen i samsvar med lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift 27 annet ledd.

Blir en eiendel abandonert etter 117b, skal bostyreren sørge for at melding som nevnt i annet ledd nr. 1 og tredje ledd slettes for så vidt gjelder de abandonerte eiendeler. Videre skal det gis melding til fylkesskattekontoret dersom abandoneringen gjelder formuesgoder som vil kunne medføre krav på merverdiavgift ved salg fra skyldnerens side.

§ 80 overskriften skal lyde:

§ 80. Sikring, registrering, verdsetting og forsegling av skyldnerens eiendeler m.v.

§ 80 første ledd første punktum skal lyde:

Med mindre skifteretten beslutter å gjøre det selv, skal bostyreren snarest mulig sørge for at skyldnerens regnskaper og regnskapsmateriale blir sikret og at det blir foretatt registrering og verdsetting av skyldnerens eiendeler.

§ 80 tredje til sjette ledd skal lyde:

Skyldneren plikter å være til stede ved registreringsforretningen om det forlanges av skifteretten eller bostyreren.

Registrerings- og forseglingsforretningene kan i lensmannsdistrikter overlates til lensmannen eller en annen skikket person oppnevnt av skifteretten.

Ved registreringsforretning kan det tilkalles vitne dersom det av særlige grunner finnes ønskelig eller retten bestemmer det. Domstollovens regler om rettsvitne gjelder tilsvarende så langt de passer. Når verdsettingen krever særskilt sakkyndighet, kan bostyreren eller skifteretten tilkalle en eller flere sakkyndige medhjelpere. § 12 gjelder tilsvarende for slike medhjelpere.

Bostyreren eller skifteretten kan om nødvendig kreve hjelp av politiet til å gjennomføre sikring, registrering og forsegling etter denne paragrafen.

§ 81 oppheves.

§ 82 skal lyde:

§ 82. Kjæremål.

Skifterettens avgjørelser etter § 77 annet ledd og 78 til 80 kan ikke angripes ved kjæremål.

§ 83 skal lyde:

§ 83. Kreditorutvalg og bostyre.

Dersom boets størrelse eller vanskelighetsgrad eller forholdene for øvrig tilsier det, skal skifteretten oppnevne et kreditorutvalg på fra ett til tre medlemmer, som fortrinnsvis skal utvelges blant fordringshaverne eller deres representanter. I tilfeller som nevnt i § 84 skal det oppnevnes en representant for de ansatte som medlem av kreditorutvalget; kreditorutvalget kan i så fall bestå av inntil fire medlemmer.

Kreditorutvalget utgjør sammen med bostyreren bostyret.

Dersom skifteretten ikke allerede har oppnevnt kreditorutvalg, jf. 77, skal fordringshaverne gis anledning til å uttale seg på første skiftesamling i boet om det bør oppnevnes et kreditorutvalg og eventuelt om sammensetningen av utvalget. Skifteretten bør også innhente bostyrerens syn på spørsmålet. Skifteretten kan gjøre sin beslutning om oppnevnelse av et kreditorutvalg betinget av at den som oppnevnes, er villig til å påta seg vervet uten godtgjørelse.

Skifterettens avgjørelser etter første ledd kan ikke angripes ved kjæremål.

§ 84 overskriften og første, annet og tredje ledd skal lyde:

§ 84. Underretning til de ansatte. Deltakelse i kredi- torutvalg.

Bostyreren skal så tidlig som mulig informere de ansatte i skyldnerens næringsvirksomhet om deres rettigheter og holde dem orientert om bobehandlingen så langt deres interesser berøres. Dette kan skje gjennom et møte med de ansatte eller deres representanter, i brev eller på annen hensiktsmessig måte.

Når det i medhold av 77 eller 83 er besluttet at det skal oppnevnes et kreditorutvalg, skal skifteretten etter krav fra et flertall av de ansatte i skyldnerens næringsvirksomhet oppnevne en representant for de ansatte som medlem av kreditorutvalget. Det samme gjelder når et slikt krav fremsettes av en lokal fagforening som organiserer et flertall av de ansatte i virksomheten eller av flere lokale fagforeninger som til sammen organiserer et flertall av de ansatte.

Skifteretten kan likevel etter en vurdering av boets stilling, utsiktene for videre drift og omstendighetene for øvrig unnlate å oppnevne slik representant. Skifteretten skal i så fall på forhånd innhente uttalelse fra bostyreren.

§ 85 overskriften skal lyde:

§ 85. Bostyrerens oppgaver og legitimasjon.

§ 85 første ledd nr. 3 og 4 og nye nr. 5 til 9 skal lyde:

  • 3) å sørge for bevaring, tilsyn, nødvendig forsikring og mulig forøkning av boets eiendeler og for at de blir solgt så fordelaktig som mulig;

  • 4) å bringe på det rene hvilke fordringer som bør godkjennes som dividendeberettigede og eventuelt fortrinnsberettigede i boet;

  • 5)å avgjøre - med unntak av sin egen, borevisorens og kreditorutvalgsmedlemmenes godtgjørelse - hvilke fordringer som skal godtas som massefordringer og dermed likestilte fordringer;

  • 6)å treffe beslutning om opphevelse av konkursbeslaget (abandonering) eller overføring til panthaver for nærmere angitte eiendeler;

  • 7)å gi opplysninger som nevnt i 122a til påtalemyndigheten og Kredittilsynet;

  • 8)å gi melding til fylkesmannen så tidlig som mulig dersom virksomheten antas å kunne medføre forurensning som ikke er lovlig uten tillatelse etter forurensningsloven;

  • 9)å gi melding så tidlig som mulig til arbeidskontoret i det distrikt hvor skyldneren holder til om konkursen og om hvilke arbeidstakere som har krav i boet, dersom det er arbeidstakere i skyldnerens virksomhet.

§ 85 annet ledd skal lyde:

Er det oppnevnt et kreditorutvalg, skal bostyreren i alle spørsmål av vesentlig betydning så vidt mulig treffe sin beslutning i samråd med kreditorutvalget.

§ 87 skal lyde:

§ 87. Sikkerhetsstillelse for bostyrerens ansvar.

Bostyreren skal for sitt mulige ansvar som bostyrer være sikret gjennom en forsikringsordning godkjent av departementet. Forsikringspremien anses som en boomkostning.

§ 90 skal lyde:

§ 90. Revisor.

Med mindre det er oppnevnt revisor etter § 77 tredje ledd, skal skifteretten oppnevne en revisor for boet etter at fordringshaverne på den første skiftesamlingen har hatt anledning til å uttale seg.

Det påhviler revisor:

  • 1) å gjennomgå og kommentere skyldnerens regnskaper og forretningsførsel og å utarbeide en revisjonsinnberetning i den utstrekning bostyreren antar det har betydning for utarbeidelse av innberetning etter § 120;

  • 2) å revidere boets regnskap i henhold til god revisjonsskikk og å kontrollere utbetalinger fra boet.

Skifteretten kan ved oppnevnelsen eller senere begrense revisors oppgaver etter annet ledd nr. 1. Skifteretten kan også frita revisor for oppgavene etter annet ledd nr. 2.

Hvis boet er enkelt og oversiktlig eller dets midler så begrenset at det vanskelig kan bære utgiftene ved en revisoroppnevnelse, kan skifteretten helt unnlate å oppnevne revisor. Hvis det ikke er oppnevnt revisor til å utføre oppgavene etter annet ledd nr. 2, skal disse utføres av skifteretten, av kreditorutvalget eller av særskilt oppnevnt revisor etter instruks gitt av skifteretten.

§ 91 annet ledd skal lyde:

Oppnevnelse av ny bostyrer, ny revisor eller nye medlemmer av kreditorutvalget, skjer i samsvar med reglene i §§ 77, 83, 84 og 90.

§ 92 første ledd skal lyde:

Skiftesamling skal holdes når

  • 1) det etter loven er påbudt,

  • 2) skifteretten finner det påkrevd,

  • 3) bostyreren eller et annet medlem av bostyret begjærer det, eller

  • 4) det begjæres av fordringshavere som representerer minst 1/5 av det samlede beløp av de fordringer som gir stemmerett.

§ 93 første ledd første punktum skal lyde:

Om ikke annet er bestemt i denne lov, avgjør skifteretten hvordan det skal innkalles til skiftesamlingen.

§ 94 tredje ledd oppheves.

§ 98 skal lyde:

§ 98. Skiftesamlingens kompetanse.

De vedtak som skiftesamlingen gjør, er bindende for bostyreren og bostyret, med mindre de blir underkjent i henhold til § 99.

§ 99 første ledd skal lyde:

Skifteretten kan pålegge bostyreren eller bostyret å forelegge bestemte spørsmål om bobehandlingen for skiftesamlingen til uttalelse eller avgjørelse.

Overskriften til kapittel XI skal lyde:

Kapittel XI. Skyldnerens stilling under konkursen m.v.

§ 101 første ledd nytt tredje punktum skal lyde:

I nødvendig utstrekning skal skyldneren også bistå bostyreren i forbindelse med oppfyllelsen av meldeplikten etter 85 første ledd nr. 8.

§ 101 nytt fjerde ledd skal lyde:

Om regnskapsførers og revisors bistandsplikt gjelder 18a tilsvarende.

§ 106 første ledd skal lyde:

På begjæring av skyldneren kan skifteretten ved konkursåpningen eller senere tilstå skyldneren eller skyldnerens familie et underholdsbidrag av boets midler. Dersom det avholdes skiftesamling i boet etter at skifteretten har truffet vedtak om å tilstå slikt underholdsbidrag, skal spørsmålet om fortsatt underholdsbidrag forelegges fordringshaverne til uttalelse. Avgjørelsen kan omgjøres dersom det viser seg at den bygger på uriktige forutsetninger, eller om forholdene senere endrer seg.

§ 109 første ledd skal lyde:

I kunngjøringen av at konkurs er åpnet, skal skifteretten oppfordre skyldnerens fordringshavere til skriftlig å melde sine fordringer til bostyreren innen en nærmere angitt frist. Med anmeldelsen skal følge de dokumenter som tjener som bevis for fordringene, og opplysning skal gis om grunnlaget for fordringene, og de sikkerheter i skyldnerens eller tredjepersons eiendeler som måtte hefte for dem, og om hvorvidt det er solidarisk medforpliktede.

§ 110 annet og tredje ledd skal lyde:

Bostyreren skal snarest mulig angi i listen det beløp og den prioritet det innstilles på at den enkelte fordring skal godkjennes med. Bostyreren skal også gi et anslag over de massefordringer og dermed likestilte fordringer som antas å ville bli gjort gjeldende mot boet.

Bostyreren skal ikke innstille fordringer som åpenbart ikke vil oppnå dekning eller eventuell minimumsdekning fastsatt etter 130 annet ledd selv om anmeldelsen legges til grunn. Fordringshavere som etter dette ikke får innstilt sine fordringer, skal underrettes om at deres fordringer ikke vil bli innstilt og prøvd.

Nåværende tredje ledd blir nytt fjerde ledd.

§ 111 skal lyde:

§ 111. Prøving av fordringene.

De innstilte fordringer prøves så snart det nødvendige grunnlag for prøvingen foreligger. Prøvingen foretas av bostyreren eller av bostyret hvis det er oppnevnt kreditorutvalg. Prøvingen kan skje på skiftesamling.

Konkursskyldneren, fordringshavere som har fått innstilt sine fordringer og borevisor har rett til å uttale seg og å være til stede under fordringsprøvingen. Disse skal varsles om tid og sted for prøvingen og tilsendes bostyrerens innstilling minst åtte dager før prøvingen finner sted. Når det finnes ubetenkelig, kan en fordring prøves selv om bostyrerens innstilling ikke har foreligget senest åtte dager før fordringsprøvingen.

Fordringer som er anmeldt med krav om fortrinnsrett, bør prøves først. Om nødvendig kan prøvingen fortsettes ved en senere anledning. Resultatet av prøvingen skal protokolleres.

Hvis godkjennelsen eller avvisningen av en fordring beror på omstendigheter som ikke er kjent når fordringen prøves, kan det treffes avgjørelse som er betinget av at bostyreren senere finner et nærmere angitt forhold godtgjort.

§ 112 skal lyde:

§ 112. Bostyreren endrer sin innstilling.

Dersom bostyreren som følge av de opplysninger eller innsigelser som fremkommer under fordringsprøvingen, endrer sin innstilling vedrørende en fordring, bør prøving av fordringen utsettes, når det ikke finnes ubetenkelig å gjennomgå fordringen straks.

§ 113 skal lyde:

§ 113. Fordringer som godkjennes.

Dersom bostyreren innstiller på at en fordring skal godkjennes i samsvar med anmeldelsen, og det ikke senest ved prøvingen gjøres innsigelse mot innstillingen, anses fordringen for godkjent så vel med hensyn til beløp som prioritet. Den kan senere ikke bestrides under konkursbehandlingen, med mindre det fremkommer opplysninger som utvilsomt ville ha ført til at godkjennelse ville blitt nektet, dersom de hadde foreligget ved prøvingen. Spørsmål om ny prøving av godkjent fordring skal forelegges skifteretten som treffer sin avgjørelse ved beslutning.

§ 114 skal lyde:

§ 114. Fordringer som bestrides.

Dersom bostyreren innstiller på at en fordring ikke skal godkjennes i samsvar med anmeldelsen, eller hvis skyldneren, et medlem av bostyret eller en fordringshaver som har fått innstilt sin fordring, gjør innsigelse mot anmeldelsen, skal bostyreren underrette anmelderen og gi denne adgang til å grunngi anmeldelsen innen en fastsatt frist.

Dersom anmelderen ikke kommer med noen grunngiving innen fristens utløp eller hvis innstillingen eller innsigelsen fastholdes, skal bostyreren innberette forholdet til skifteretten. Skifteretten skal gi anmelderen en frist på minst tre uker for å reise tvist og opplyse om at innstillingen eller innsigelsen vil bli lagt til grunn for prøvingen dersom tvist ikke reises innen fristen.

Bare anmelderen og den som har bestridt fordringen er å anse som parter i en eventuell tvist som nevnt i annet ledd. Vinner den som fremsatte innsigelse mot fordringsanmeldelsen en slik tvist uten å bli tilkjent saksomkostninger, kan skifteretten bestemme at vedkommende skal ha hel eller delvis erstatning av boet begrenset til den fordel boet oppnår.

Ny § 117a skal lyde:

117a. Salg av overbeheftede eiendeler.

Bostyreren kan selge boets overbeheftede eiendeler med utslettende virkning for udekkede heftelser dersom

  • 1)salget skjer sammen med andre av boets eiendeler og et samlet salg forventes å gi større utbytte for boet enn et salg av eiendelene enkeltvis, eller

  • 2)salget skjer som ledd i en samlet overdragelse av hele eller deler av virksomheten med sikte på fortsatt drift etter konkursen.

Ved salget overtas alle pengeheftelser som ligger innenfor kjøpesummen i den utstrekning heftelsene har rettsvern i forhold til konkursboet. Andre heftelser enn pengeheftelser i vedkommende gjenstand overtas av kjøperen utenfor kjøpesummen i den utstrekning vedkommende heftelse har rettsvern i forhold til konkursboet. Slike heftelser skal likevel settes til side i den utstrekning det er nødvendig for å gi dekning til pengeheftelser med bedre eller lik prioritet.

Ved salg av realregistrerte formuesgoder skal skifteretten stadfeste salget ved kjennelse dersom ikke alle berørte rettighetshavere har gitt skriftlig samtykke til salget. Bestemmelsene i tvangsfullbyrdelsesloven 11-29 til 11-35 gjelder i så fall tilsvarende så langt de passer.

Ved realisasjon av løsøre som ikke er realregistrert skal bostyreren sende skriftlig varsel til de rettighetshavere som kan bli berørt av salget, med opplysning om at beslutningen om å foreta et salg kan omgjøres av skifteretten etter 99. Salget kan gjennomføres tidligst 14 dager etter at varselet ble gitt. Skifterettens avgjørelse kan ikke påkjæres.

Verdien av hvert enkelt pantobjekt skal spesifiseres i avtalen med kjøperen. Bostyreren mottar kjøpesummen fra kjøperen, og fordeler beløpet mellom rettighetshaverne i vedkommende gjenstand i samsvar med deres prioriteter. Tvangsfullbyrdelsesloven 11- 38 gjelder tilsvarende så langt den passer. Det overskytende beløp tilfaller boet.

Ny § 117b skal lyde:

117b. Abandonering.

Bostyreren kan beslutte å oppheve konkursbeslaget i en eiendel som er uten økonomisk interesse for boet. Beslutningen gjennomføres ved at bostyreren avgir en skriftlig erklæring til skyldneren om at eiendelen er abandonert. Erklæringen skal angi tidspunktet for abandoneringen. Eiendelen skal fra dette tidspunkt stilles til skyldnerens rådighet. Skyldneren overtar risikoen for eiendelen fra abandoneringstidspunktet.

Bostyreren bør varsle rettighetshavere i eiendelen før abandoneringen gjennomføres.

Bostyreren kan omgjøre en abandoneringsbeslutning dersom skyldneren har gitt uriktige opplysninger eller tilbakeholdt opplysninger av betydning for beslutningen. Dette gjelder likevel ikke dersom tredjeperson har ervervet en rett til eiendelen. Bostyreren kan inndra et eventuelt overskudd som skyldneren oppnår ved salg eller bortleie av eiendelen eller på annet vis.

Ny § 117c skal lyde:

117c. Overføring til panthaver.

Bostyreren kan overføre en pantsatt eiendel som er uten økonomisk interesse for boet til en panthaver som samtykker i dette.

Overføringen skal skje til pantets antatte markedsverdi på overføringstidspunktet. Bostyreren foretar verdsettelsen og kan velge å legge til grunn det et salg av pantet innbringer. Verdsettelsen legges til grunn for beregning av panthavernes krav på dividende etter dekningsloven 8-14 og for avregningen i skyldnerens gjeld til panthaveren.

Ønsker flere panthavere eiendelen overført til seg, skjer overføringen til den av panthaverne som har den dårligste prioritet innenfor eiendelens antatte markedsverdi på overføringstidspunktet.

Overføringen gjennomføres ved at bostyreren avgir en skriftlig erklæring til panthaveren om at eiendelen er overført. Erklæringen skal angi tidspunktet for overføringen. Eiendelen skal fra dette tidspunktet stilles til panthaverens disposisjon. Panthaveren overtar risikoen for eiendelen fra overføringstidspunktet. Omkostninger som påløper i forbindelse med overføringen, herunder krav på offentlige gebyrer og avgifter, dekkes av panthaveren.

§ 118 første ledd skal lyde:

Dersom bostyreren, eller bostyret hvor det er oppnevnt kreditorutvalg, finner det tvilsomt om boet bør søke å gjøre gjeldende en rett som antas å tilkomme det, skal spørsmålet forelegges skiftesamlingen til avgjørelse.

§ 119 første ledd og annet ledd første punktum skal lyde:

Spørsmål om og i tilfelle i hvilket omfang skyldnerens næringsvirksomhet bør fortsette for boets regning, og innen de grenser som næringslovgivningen setter, avgjøres snarest mulig av bostyreren eller av bostyret, hvis det er oppnevnt kreditorutvalg.

Dersom virksomheten skal fortsette, bør spørsmålet forelegges til uttalelse for skiftesamlingen.

§ 119 nye fjerde og femte ledd skal lyde:

Skifteretten kan treffe midlertidige vedtak om skyldnerens næringsvirksomhet som snarest mulig skal forelegges til endelig beslutning i samsvar med første ledd.

Besluttes det i samråd med panthaverne eller andre at virksomheten skal fortsette, skal bostyreren sørge for at forhold av betydning for partene, herunder inntekts- og utgiftsfordeling mellom partene, klargjøres skriftlig.

§ 120 skal lyde:

§ 120. Boets innberetning.

Dersom ikke skifteretten ved oppnevnelsen av bostyrer eller senere bestemmer annet, skal bostyreren, eller bostyret dersom det er oppnevnt kreditorutvalg, senest tre måneder etter oppnevnelsen avgi innberetning til skifteretten, som bl a skal inneholde:

  • 1) en oversikt over skyldnerens forretningsførsel med opplysning om hvordan registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger har vært og om de forhold som har ført til konkursen. I oversikten bør inntas skyldnerens to siste årsregnskap og årsberetninger (status, driftsregnskap) og dessuten oppgave over omsetningen;

  • 2) en oversikt over boets stilling, med opplysning blant annet om skyldnerens kausjon- og vekselforpliktelser, de heftelser som hviler på skyldnerens eiendeler og hvordan eiendelene er verdsatt;

  • 3) opplysning om skyldnerens ekteskapelige formuesforhold;

  • 4) opplysning om hvorvidt skyldneren antas å ha foretatt disposisjoner som kan omstøtes;

  • 5) opplysning om hvorvidt det i forbindelse med skyldnerens økonomiske virksomhet antas å foreligge forhold som kan gi grunn til strafforfølgning mot skyldneren eller mot noen som har handlet på skyldnerens vegne. Er skyldneren en sammenslutning eller en stiftelse, gis opplysning om hvorvidt forretningsfører eller et styremedlem antas å ha gjort seg skyldig i slikt forhold;

  • 6)opplysning om hvorvidt det antas å foreligge forhold som kan gi grunnlag for sanksjoner fra Kredittilsynet overfor skyldnerens revisor etter revisorloven 9-1 og 9-2;

  • 7) en vurdering av om det foreligger forhold som omfattes av reglene om konkurskarantene i § 142.

En eventuell innberetning fra revisor skal vedlegges. Dessuten vedlegges en erklæring fra skyldneren om at opplysningene i innberetningen om dennes økonomiske forhold etter skyldnerens vitende er riktige og uttømmende.

Dersom konkursen blir åpnet i direkte fortsettelse av en gjeldsforhandling, jf dekningsloven § 1-4 sjette ledd, og det under denne har vært utarbeidet en redegjørelse i samsvar med § 21, kan denne redegjørelse med de nødvendige tillegg og endringer benyttes som konkursinnberetning.

Bostyreren skal sende innberetningen til hver enkelt fordringshaver, Konkursregisteret og til skyldneren.

§ 121 første ledd annet og tredje punktum skal lyde:

Hvis det er oppnevnt kreditorutvalg, skal regnskapet og redegjørelsen på forhånd forelegges for kreditorutvalgets medlemmer, som ved påtegning skal gi uttrykk for de merknader de finner å måtte gjøre. Regnskapet skal også forelegges en eventuell revisor.

§ 121 annet ledd annet punktum skal lyde:

Skifteretten kan ellers når som helst forlange at bostyreren og kreditorutvalgets medlemmer gir fulle opplysninger om bobehandlingen.

§ 122 annet ledd skal lyde:

Før skifteretten godkjenner regnskapet, skal bostyreren sende kopi av regnskapet og redegjørelsen til alle fordringshaverne. Fordringshaverne skal gis en frist på minst to uker til å reise innsigelse mot at regnskapet godkjennes, at boet sluttes eller at bobehandlingen av annen grunn skal opphøre.

I kapittel XIII skal ny § 122a lyde:

122a. Bostyrers og borevisors oppgaver i forhold til påtalemyndigheten og Kredittilsynet.

Bostyreren skal så tidlig som mulig gi opplysninger til påtalemyndigheten dersom det antas å foreligge forhold som nevnt i 120 første ledd nr. 5, og til Kredittilsynet dersom det antas å foreligge forhold som nevnt i 120 første ledd nr. 6. Innberetninger i medhold av 120 til 122 som omhandler slike forhold, sendes også til påtalemyndigheten eller Kredittilsynet.

Så langt regler om taushetsplikt overfor tredjeperson ikke er til hinder for det, plikter bostyreren på begjæring å bistå påtalemyndigheten og Kredittilsynet med å fremskaffe opplysninger og dokumenter som tilhører boet til bruk i etterforskningen av forhold som nevnt i 120 første ledd nr. 5 og 6. I den utstrekning dette medfører arbeid som faller utenfor boets ordinære bobehandling, har bostyreren krav på særskilt godtgjørelse av det rekvirerende organ.

Annet ledd gjelder tilsvarende for en eventuell borevisor.

I kapittel XIII skal ny § 122b lyde:

122b. Oppbevaring av skyldnerens regnskapsmateriale.

Skyldnerens regnskapsmateriale kan makuleres dersom bostyreren finner at det ikke lenger har betydning for bobehandlingen. Før makulering skjer, skal bostyreren varsle skyldneren, påtalemyndigheten og skatte- og avgiftsmyndighetene om at regnskapsmaterialet vil bli makulert dersom ingen påtar seg å overta materialet innen en rimelig frist som fastsettes av bostyrer. Varsel bør også gis til andre fordringshavere som kan tenkes å ha interesse av å overta regnskapsmaterialet.

§ 123 skal lyde:

§ 123. Akkordforslag.

Skyldneren kan fremsette forslag til tvangsakkord etter at innberetning nevnt i 120 er avgitt og inntil boet blir opptatt til slutning.

Forslaget, som må være i samsvar med reglene i § 30, fremsettes skriftlig overfor bostyreren eller bostyret dersom det er oppnevnt kreditorutvalg, som sender det til skifteretten med sin uttalelse om hvorvidt forslaget anbefales vedtatt, om utsikten til og den sikkerhet som has for at forslaget vil bli oppfylt fra skyldnerens side, og om de betingelser som bostyreren eller bostyret har satt for å anbefale forslaget. § 22 første ledd annet og tredje punktum gjelder tilsvarende. Dersom bostyreren eller bostyret kommer til at avstemningen over forslaget bør skje i avstemningsmøte, jf. 40 annet ledd, skal begjæring om dette samtidig sendes skifteretten.

§ 124 skal lyde:

§ 124. Vedtagelse av forslaget.

Skifteretten avgjør ved kjennelse om forslaget skal tas under behandling og tar samtidig stilling til en eventuell begjæring om at avstemningen skal skje i avstemningsmøte. Behandling skal nektes dersom skifteretten ikke finner at det er utsikt til at forslaget kan bli vedtatt og stadfestet. En kjennelse som nekter behandling, kan påkjæres innen tre dager. Går kjennelsen ut på at forslaget skal behandles, er den ikke gjenstand for kjæremål.

Når forslaget er besluttet tatt under behandling, skal bostyreren sende det sammen med sin eller bostyrets uttalelse og den listen som er nevnt i 41 til alle kjente fordringshavere. Reglene i 40 til 44 får tilsvarende anvendelse, idet bostyreren eller bostyret trer istedenfor gjeldsnemnda.

§ 125 annet ledd nytt tredje punktum skal lyde:

53 tredje ledd gjelder tilsvarende, idet bostyreren trer istedenfor gjeldsnemnda.

Overskriften til kapittel XV skal lyde:

Kapittel XV. Slutning, utlodning og utbetaling.

§ 127 skal lyde:

§ 127. Foreløpige utlodninger.

Når alle de fordringer som antas å være fortrinnsberettiget, og som er anmeldt innen anmeldelsesfristens utløp, er prøvd, skal utlodning skje for disse fordringers vedkommende så snart boet har midler til full betaling av dem. Fortrinnsberettigede fordringer av første klasse, jf. dekningsloven 9-3, kan likevel utbetales uten utlodning når det åpenbart er dekning for fordringene.

Når anmeldelsesfristen er utløpt og alle fordringer som skal prøves, er prøvd, kan skifteretten på bostyrerens begjæring bestemme at en eller flere foreløpige utlodninger til de øvrige fordringshavere skal skje etter hvert som boet får de nødvendige midler.

§ 128 skal lyde:

§ 128. Slutning av boet og sluttutlodning. Adgang til å foreta rettelser.

Så snart boets eiendeler er realisert, dets fordringer inndrevet, alle tvister om hvordan dets midler skal fordeles er avgjort og revidert regnskap er godkjent, skal skifteretten ta boet opp til slutning. Beslutningen om å ta boet opp til slutning meddeles de fordringshavere som har reist innsigelser mot dette, jf. 122 annet ledd. Etter at boet er tatt opp til slutning, skal bostyreren snarest mulig foreta sluttutlodningen.

Hvor særlige forhold gjør seg gjeldende, kan boet opptas til slutning og sluttutlodning foretas til tross for at enkelte spørsmål om boets eiendeler og forpliktelser ennå ikke er løst.

Dersom det beløp som ville tilfalle en fordringshaver er uforholdsmessig lite i forhold til omkostninger og arbeid med utlodning og utsending, kan skifteretten bestemme at fordringen skal settes ut av betraktning ved utlodningen, eller at utbetaling unnlates. Departementet kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om praktiseringen av denne bestemmelse.

Utlodningen meddeles alle fordringshavere med godkjente fordringer. Disse skal samtidig opplyses om klageretten etter 130.

Dersom bostyreren i løpet av klagefristen blir oppmerksom på feil i utlodningen, kan nødvendige rettelser foretas, for så vidt det ikke nødvendiggjør noen tilbakebetaling. De som blir stilt ugunstigere som følge av rettelsen, skal underrettes; klagefristen løper for deres vedkommende fra det tidspunkt underretningen ble sendt.

§ 130 skal lyde:

§ 130. Klage til skifteretten.

Bostyrerens utlodning kan påklages til skifteretten av fordringshaverne som har fått godkjent sine fordringer. Klagefristen er en måned regnet fra det tidspunkt meddelelsen om utlodningen ble gitt av bostyreren. Klagen må være skriftlig og grunngitt. Før skifteretten treffer avgjørelse, skal bostyreren gis anledning til å uttale seg. Skifteretten treffer sin avgjørelse ved kjennelse.

Gir skifteretten klageren helt eller delvis medhold, foretar den snarest mulig ny utlodning. I den forbindelse kan bostyreren bes om å utarbeide forslag til ny utlodning. Den nye utlodningen meddeles de fordringshavere som får et mindre beløp enn angitt i bostyrerens utlodning.

§ 131 oppheves.

§ 132 første, annet og tredje ledd skal lyde:

Bostyreren utbetaler dividende så snart klagefristen er utløpt og eventuelle klager er rettskraftig avgjort.

Dersom en utlodning blir påklaget eller påkjært, kan skifteretten bestemme at utbetaling skal skje i den utstrekning utlodningen antas ikke å ville bli berørt av klagen eller kjæremålet.

Når utbetaling er gjennomført, skal bostyreren sende utbetalingslisten til skifteretten sammen med dokumentasjon for og bekreftelse fra borevisor (eller den som i stedet skal revidere boet, jf. 90 fjerde ledd) på at utbetaling er skjedd i samsvar med listen.

§ 135 skal lyde:

§ 135. Innstilling av bobehandlingen fordi boets midler ikke kan dekke omkostningene.

Dersom bostyreren finner at boets midler er utilstrekkelige til å dekke omkostningene ved dets fortsatte behandling, skal bostyreren vurdere å kontakte fordringshavere eller berørte offentlige myndigheter med sikte på å få dem til å stille sikkerhet for omkostningene ved en fortsatt bobehandling. Dersom bostyreren ikke finner grunn til å ta slik kontakt, eller ingen sikkerhet blir stilt, skal bostyreren avgi innstilling til skifteretten om at bobehandlingen skal innstilles. Innstillingen kan inntas i bostyrerens sluttredegjørelse, jf. 122.

Er skyldnerens regnskapsmateriale ikke blitt sikret eller skyldnerens forretningsførsel ikke gjennomgått, skal det i innstillingen særskilt redegjøres for hvorfor dette ikke er skjedd. Det skal også redegjøres for om det antas å foreligge straffbare forhold i forbindelse med skyldnerens økonomiske virksomhet, og i hvilken utstrekning det er foretatt undersøkelser i så måte.

På grunnlag av bostyrerens innstilling kan skifteretten beslutte at bobehandlingen skal innstilles eller at det skal innkalles til skiftesamling til drøftelse av spørsmålet om innstilling av bobehandlingen. Dersom det ikke i henhold til tilsagn gitt i denne skiftesamling blir stilt sikkerhet for omkostningene, skal bobehandlingen innstilles, med mindre skifteretten gir en kort utsettelse. Før skifteretten innstiller bobehandlingen, må revidert regnskap være godkjent.

Innstilling av bobehandlingen skjer ved kjennelse. Kjennelsen meddeles de fordringshavere som har reist innsigelse mot at bobehandlingen innstilles, jf. 122 annet ledd.

§ 138 første ledd annet og nytt tredje punktum skal lyde:

Med mindre skifteretten beslutter å gjøre det selv, skal bostyreren sørge for at meldinger som er gitt i henhold til 79 tredje ledd blir slettet. Videre skal bostyreren gi melding i samsvar med lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift 27 annet ledd.

§ 141 oppheves.

§ 145 første ledd nr. 3 og nytt nr. 4 skal lyde:

  • 3) tvist om hvorvidt anmeldt masse- eller konkursfordring skal godkjennes, og om dens størrelse og prioritet;

  • 4)tvist om hvorvidt en fordring vedrører en gjeldsforhandling, forutsatt at gjeldsnemnda har samtykket i at skifteretten avgjør tvisten.

§ 145 annet og tredje ledd skal lyde:

Skifteretten kan dessuten avgjøre spørsmål om omstøtelse som ikke etter en ufravikelig vernetingsregel hører under en annen domstol.

Bostyreren eller bostyret hvis det er oppnevnt kreditorutvalg, kan med skifterettens samtykke avtale at en tvist som nevnt i første ledd nr 3 skal avgjøres ved søksmål for en annen domstol som er kompetent etter de vanlige vernetingsregler, eller ved voldgift. I så fall gjelder bestemmelsene i § 154 tilsvarende. For øvrig kan annet verneting ikke avtales i de tilfeller som nevnt i første ledd.

Nåværende tredje og fjerde ledd blir fjerde og nytt femte ledd.

§ 153 første ledd annet punktum skal lyde:

Fristen for kjæremål er to uker, hvis ikke annet følger av § 4 tredje ledd, § 54 annet ledd og § 124 første ledd.

§ 157 skal lyde:

§ 157. Godtgjørelse til gjeldsnemndas medlemmer, bostyreren og kreditorutvalgets medlemmer.

Når en gjeldsforhandling skal innstilles eller avsluttes, skal gjeldsnemnda fremsette forslag for skifteretten til godtgjørelse for gjeldsnemndas medlemmer. Når en konkursbehandling skal avsluttes, skal bostyreren eller bostyret, dersom det er oppnevnt kreditorutvalg, fremsette forslag for skifteretten til godtgjørelse for bostyreren og kreditorutvalgets medlemmer. I forbindelse med forslaget skal det gis opplysning om de provisjoner, inkassosalærer og mulige andre inntekter som de nevnte personene har hatt i forbindelse med bobehandlingen.

Forslaget skal forelegges for skyldneren til uttalelse. I konkurs skal forslaget forelegges fordringshaverne til uttalelse i forbindelse med at sluttregnskapet for boet sendes ut, jf. 122. Forslaget skal også forelegges fordringshaverne ved innstilling av gjeldsforhandling etter 57.

Skifteretten fastsetter deretter godtgjørelsen ved kjennelse. Gjeldsnemndas leder eller bostyreren skal straks underrette skyldneren om den godtgjørelse som blir fastsatt.

Dersom et medlem av gjeldsnemnda, bostyreren eller et medlem av kreditorutvalget har gjort seg skyldig i forsømmelse i utførelsen av sine plikter, skal det ved fastsettelse av vedkommendes godtgjørelse tas hensyn til dette ved at det bare tilkjennes redusert godtgjørelse eller ved at godtgjørelse helt nektes. Før det blir tatt slik avgjørelse skal vedkommende få anledning til å uttale seg.

Forskudd på godtgjørelse kan i konkursbo bare gis med samtykke av skifteretten.

§ 158 skal lyde:

§ 158. Godtgjørelse til revisor.

Når revisor har avsluttet sitt arbeid, skal revisor fremsette forslag for skifteretten til den godtgjørelse som tilkommer vedkommende. Forslaget skal forelegges gjeldsnemnda, henholdsvis bostyreren eller bostyret hvis det er opprettet kreditorutvalg, til uttalelse. 157 annet til femte ledd gjelder tilsvarende.

§ 159 skal lyde:

§ 159. Godtgjørelse til sakkyndige medhjelpere og tilsyn.

Godtgjørelse til sakkyndige medhjelpere og tilsyn skal fastsettes ved avtale. Oppnås ikke enighet, fastsetter skifteretten godtgjørelsen ved kjennelse.

§ 160 første ledd skal lyde:

Medlemmer av gjeldsnemnda, bostyreren, medlemmer av kreditorutvalget, revisor, medhjelpere og tilsyn samt deres funksjonærer eller hjelpere skal i den utstrekning det er forenlig med bobehandlingen bevare taushet om det de under utførelsen av sine verv har fått kjennskap til om skyldnerens personlige forhold. De skal også bevare taushet om det de har fått kjennskap til om andres personlige forhold, i den utstrekning skyldneren ville ha hatt taushetsplikt om dette i medhold av lov.

I følgende bestemmelser skal ordet «tredjemann» endres til «tredjeperson»:

§ 9 tredje ledd, § 15 første og annet ledd, § 28 første ledd nr. 2, § 50 første ledd nr. 1, § 85 første og tredje ledd og § 88 første ledd.

I følgende bestemmelser skal ordet «tredjemanns» endres til «tredjepersons»:

§ 10 første ledd nr. 1, § 64 første ledd nr. 2 og 3, § 64 annet og tredje ledd og § 99 annet ledd nr. 1.

Votering: Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

Presidenten: Presidenten vil så la votere over forslag nr. 4 fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, som er støttet av Sosialistisk Venstreparti, til Ny § 177a femte ledd andre punktum i konkursloven. Forslaget lyder:

«I lov av 8. juni 1984 nr. 58 om gjeldsforhandling og konkurs gjøres følgende endringer:

«Ny § 177a femte ledd andre punktum skal lyde:

Bostyreren mottar kjøpesummen fra kjøperen, og fordeler beløpet mellom rettighetshaverne i vedkommende gjenstand i samsvar med deres prioriteter etter fradrag etter panteloven § 6-4.»

Votering: Forslaget fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet ble med 54 mot 25 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 21.00.20)Videre var innstillet:

VII.

I lov 8. juni 1984 nr. 59 om fordringshavernes dekningsrett (dekningsloven) gjøres følgende endringer:

§ 1-6 annet ledd nytt annet punktum skal lyde:

Offentlig skifte av insolvent dødsbo følger reglene for konkursbehandling for så vidt gjelder kapittel 7, likevel slik at 7-11 ikke gjelder ved offentlig skifte av insolvent dødsbo.

§ 2-1 annet ledd nytt annet punktum skal lyde:

2-5 gjelder også ved konkurs og offentlig skifte av insolvent dødsbo.

§ 2-5 skal lyde:

§ 2-5. Beslagsfrihet for penger m.m.

Beslag kan ikke tas i skyldnerens penger, bankinnskudd og andre fordringer eller forråd av varer, for så vidt de er nødvendige til underhold av skyldneren og husstanden inntil lønn eller annen inntekt neste gang forfaller, likevel ikke utover to måneder med mindre særlige hensyn tilsier det. Det skal tas hensyn til underholdsplikt som påhviler skyldneren.

Ved konkurs og offentlig skifte av insolvent dødsbo treffes avgjørelsen om beslagsfrihet av bostyreren.

§ 2-7 annet ledd bokstav d skal lyde:

  • d) underholdsbidrag som skyldneren har krav på til seg selv;

§ 2-12 annet ledd skal lyde:

Skyldneren kan avslå å motta gaver, gi avslag på falt arv og gi avslag på andel i den annen ektefelles rådighetsdel i det ekteskapelig felleseie også i den tid konkursbehandlingen pågår.

§ 2-12 tredje ledd oppheves.

§ 3-9 første ledd første punktum skal lyde:

Etter anmodning fra skyldneren kan fylkesmannen beslutte at beløp som nevnt i § 2-7 annet ledd bokstavene d til h skal være beslagsfrie også etter at de er utbetalt til skyldneren.

§ 5-3 skal lyde:

§ 5-3. Vedtak i foretaksorganer om ansvarsfrihet m.m.

Vedtak i foretaksorganer om ansvarsfrihet eller om at erstatningskrav ikke skal reises, binder ikke foretakets konkursbo dersom foretaket må antas å ha vært insolvent da vedtaket ble truffet eller konkurs ble åpnet innen ett år etter vedtaket. Erstatningssøksmål må likevel være reist innen ett år etter konkursåpningen dersom slikt vedtak er fattet.

§ 5-3a oppheves.

§ 5-4 skal lyde:

§ 5-4. Urimelig lønnsutbetaling m.m. til nærstående.

Reglene i 5-2 om omstøtelse av gaver gjelder tilsvarende for

  • a) utbetalinger til nærstående av lønn, annet arbeidsvederlag eller pensjon, for så vidt angår beløp som åpenbart overstiger det som må anses rimelig under hensyn til det utførte arbeid, virksomhetens inntekter eller forholdene ellers;

  • b)vederlag til nærstående for kjøp, leie eller tjenester, for så vidt angår beløp som åpenbart overstiger det som uavhengige avtaleparter ville ha avtalt.

§ 5-15 første ledd skal lyde:

Boets rett til å kreve omstøtelse foreldes ett år fra åpning av konkurs eller forhandling om tvangsakkord. Fristen beregnes fra åpningen av akkordforhandlingen også hvor akkordforhandlingen er gått over til konkurs i samsvar med konkursloven 57. Rett til omstøtelse foreldes likevel tidligst seks måneder fra det tidspunkt da boet eller gjeldsnemnda fikk eller burde ha fått kjennskap til de omstendigheter som ligger til grunn for kravet om omstøtelse, begrenset til 10 år fra åpning av konkurs eller forhandling om tvangsakkord. Medkontrahentens rett etter § 5-13 første ledd foreldes seks måneder regnet fra det tidspunkt da medkontrahenten fikk kjennskap til at omstøtelse ville bli gjort gjeldende mot vedkommende.

§ 6-1 annet ledd oppheves.

§ 6-2 nytt annet ledd skal lyde:

For ikke rentebærende fordringer svares mellomrente for tiden fra åpning av bobehandlingen til den dag da fordringen, uten hensyn til insolvensen, ville ha forfalt. Kongen fastsetter mellomrentens størrelse.

Overskriften til kapittel 7 skal lyde:

Kapittel 7. Skyldnerens kontraktsmessige forpliktelser

§ 7-3 overskriften og første ledd skal lyde:

§ 7-3. Konkursboets rett til å tre inn i skyldnerens avtaler.

Kommer skyldnerens bo under konkursbehandling, har konkursboet rett til å tre inn i de gjensidig tyngende avtaler skyldneren har sluttet. Konkursboet kan velge om det vil tre inn i en avtale, selv om avtalen har løpt videre etter åpningen av en forutgående gjeldsforhandling. Den annen part kan kreve at konkursboet uten ugrunnet opphold tar stilling til om det vil benytte sin rett.

Ny § 7-3a skal lyde:

7-3a. Skyldnerens avtaler ved åpning av gjeldsforhandling.

Skyldnerens avtaler løper videre etter åpning av gjeldsforhandling. Åpningen gir ikke i seg selv den annen part rett til å heve avtalen med skyldneren. Bestemmelsene i 7-3 annet ledd gjelder likevel tilsvarende.

Har skyldneren misligholdt en avtale om leie av fast eiendom, kan avtalen bare heves dersom begjæring om fravikelse er mottatt hos namsmannen eller namsretten før åpningen av gjeldsforhandlingen.

§ 7-4 skal lyde:

§ 7-4. Virkningen av at konkursboet trer inn.

Trer konkursboet inn i skyldnerens avtale, blir det berettiget og forpliktet på avtalens vilkår. Den annen parts fordring dekkes som massefordring.

Er avtalen ved konkursåpningen delvis oppfylt, kan konkursboet kreve å tre inn i avtalen bare for den uoppfylte dels vedkommende. Dette gjelder likevel ikke dersom den annen parts eller skyldnerens ytelse etter avtalen er udelelig eller på grunn av sammenhengen mellom de enkelte deler må betraktes som en enhet.

Gjelder avtalen en løpende ytelse til skyldneren, blir konkursboet ved sin inntreden bare forpliktet til å utrede vederlaget for tiden fra konkursåpningen som massefordring.

Ny § 7-4a skal lyde:

7-4a. Virkningen av at avtalen løper videre under gjeldsforhandling.

Skyldneren er under gjeldsforhandlingen fortsatt forpliktet og berettiget på avtalens vilkår. Skal skyldnerens avtaler omfattes av gjeldsforhandlingen, må den annen part meddeles dette senest ved utsendelsen av forslaget til gjeldsordning.

Bestemmelsene i 7-4 annet og tredje ledd gjelder uansett tilsvarende, slik at den annen parts vederlagskrav ved gjeldsforhandlingens åpning omfattes av gjeldsordningen.

§ 7-5 skal lyde:

§ 7-5. Plikt til å oppfylle eller stille sikkerhet.

Trer konkursboet inn i skyldnerens avtale, eller skal en avtale løpe videre etter åpning av gjeldsforhandling, og er tiden for hel eller delvis oppfyllelse fra den annen parts side kommet, kan den annen part kreve at en tilsvarende del av avtalen oppfylles eller dersom henstand er gitt, at det stilles sikkerhet for slik oppfyllelse. Samme rett har den annen part som har levert en ytelse, dersom ytelsen kunne vært krevd tilbake om konkursboet ikke var trådt inn i avtalen, eller dersom avtalen løper videre etter åpning av gjeldsforhandling. Sikkerhet kan ikke kreves stilt for den del av motytelsen som den annen part allerede har oppnådd rettsvern for.

Angår avtalen en løpende ytelse til skyldneren, og skal vederlaget leveres etterskuddsvis for en periode om gangen, skal sikkerheten til enhver tid dekke den først forfalte termin for så vidt denne gjelder tiden etter åpning av konkurs eller gjeldsforhandling.

Finner skifteretten at en sikkerhetsstillelse etter reglene i de foregående ledd ikke gir den annen part tilstrekkelig beskyttelse, kan den bestemme at det skal stilles sikkerhet også før den annen parts oppfyllelsestid er kommet eller i videre omfang enn nevnt.

Avtaler som skyldneren og den annen avtalepart har truffet om plikt til å stille sikkerhet, kan settes til side av skifteretten dersom de er urimelig tyngende for konkursboet eller skyldneren under gjeldsforhandling.

§ 7-6 skal lyde:

§ 7-6. Ekstraordinær oppsigelsesadgang.

Selv om avtalen løper videre etter åpning av gjeldsforhandling, kan skyldneren, uansett avtalens bestemmelser om oppsigelse, si opp avtalen med sedvanemessig varsel, eller dersom slik sedvane ikke foreligger, med tre måneders varsel. Trer konkursboet inn i skyldnerens avtale, kan det, uansett avtalens bestemmelser om oppsigelse, si opp avtalen med sedvanemessig varsel, eller dersom slik sedvane ikke foreligger, med tre måneders varsel.

Sies avtalen opp før det etter denne er adgang til det, kan den annen part kreve det tap vedkommende derved lider, dekket som dividendefordring.

Ekstraordinær oppsigelse etter første ledd griper ikke inn i den annen parts rett i den utstrekning den er beskyttet ved tinglysing eller på annen tilsvarende måte.

§ 7-7 skal lyde:

§ 7-7. Den annen parts hevingsrett.

Dersom konkursboet ikke trer inn i skyldnerens avtale, eller ikke oppfyller eller stiller sikkerhet etter § 7-5, kan den annen part heve avtalen. Samme rett til heving har den annen part dersom skyldneren under gjeldsforhandling ikke oppfyller eller stiller sikkerhet etter 7-5. Mislighold fra skyldnerens side som ikke står i direkte sammenheng med insolvensen, kan den annen part også gjøre gjeldende som hevingsgrunn etter de regler som gjelder for vedkommende avtale.

Har den annen part før åpning av gjeldsforhandling eller konkurs helt eller delvis levert sin ytelse, kan vedkommende for den leverte del bare heve dersom det er tatt gyldig forbehold om tilbakeføring av ytelsen eller dersom ytelsen var en pengeytelse. Den annen part har bare krav på dividende av pengeytelse som skal tilbakeføres på grunn av heving.

§ 7-8 skal lyde:

§ 7-8. Den annen parts erstatningskrav.

Dersom en avtale faller bort eller blir hevet som følge av at det åpnes gjeldsforhandling eller konkurs, kan den annen part kreve sitt tap ved at avtalen ikke blir riktig oppfylt dekket som dividendefordring.

§ 7-9 skal lyde:

§ 7-9. Tilbakeleveringsplikt.

Er den annen parts ytelser overgitt til konkursboet etter boåpningen, skal boet levere ytelsen tilbake dersom det ikke trer inn i avtalen etter de foranstående regler.

Er den annen parts ytelse overgitt til skyldneren etter åpning av gjeldsforhandling, skal skyldneren levere ytelsen tilbake, foreta kontraktsmessig oppgjør eller stille sikkerhet for slikt oppgjør.

§ 7-10 skal lyde:

§ 7-10. Avtale om leie av fast eiendom ved konkurs.

Konkursboet trer uten særskilt vedtagelse inn i avtaler om leie av fast eiendom som skyldneren har inngått i forbindelse med sin ervervsvirksomhet, dersom skyldneren har tiltrådt bruken før åpningen av bobehandlingen. Dette gjelder likevel ikke dersom konkursboet senest fire uker etter åpningen erklærer at det ikke vil tre inn og stiller det leiede til utleierens rådighet innen fristen. For øvrig gjelder § 7-6 første ledd første punktum tilsvarende.

Selv om konkursboet erklærer ikke å ville tre inn, må det utrede leien som masseforpliktelse for så vidt angår tiden fra åpningen av bobehandlingen inntil erklæringen kommer frem til utleieren, eller inntil det senere tidspunkt da det leiede blir stilt til utleierens rådighet. Dersom det på eiendommen er eiendeler som inngår i konkursbeslaget, anses ikke det leiede stilt til rådighet før eiendelene enten er fjernet eller abandonert. For øvrig gjelder § 7-6 første ledd annet punktum tilsvarende.

At skyldneren har misligholdt sin plikt til å betale leie, gir ikke utleieren rett til å kreve fravikelse, med mindre begjæring om fravikelse er mottatt hos namsmannen eller namsretten før åpningen av bobehandlingen.

§ 7-11 skal lyde:

7-11. Arbeidsavtalers stilling ved konkurs.

Konkursboet trer uten særskilt vedtagelse inn i arbeidsavtale med arbeidstaker i skyldnerens ervervsvirksomhet. Dette gjelder likevel ikke dersom konkursboet senest tre uker etter konkursåpningen erklærer at det ikke vil tre inn i arbeidsavtalen. Slik erklæring skal være skriftlig og kan gis samlet for alle arbeidstakere ved skriv til tillitsvalgte eller ved oppslag på arbeidsplassen. Erklæringen skal også opplyse om arbeidstakerens rettigheter og plikter i forbindelse med konkursen. Arbeidstakeren plikter å stå til disposisjon for konkursboet i perioden før konkursboet har tatt stilling til spørsmålet om inntreden i arbeidsavtalen.

Dersom konkursboet trer inn i arbeidsavtalen, blir det berettiget og forpliktet på avtalens vilkår. Fordring på lønn og annen godtgjørelse utredes som massefordring fra og med konkursåpningen. Arbeidstakeren kan likevel si opp avtalen med en måneds varsel. Boet kan med en måneds varsel tre ut av arbeidsavtalen. Dersom boet trer ut av arbeidsavtalen, består avtalen frem til den sies opp etter arbeidsforholdets alminnelige regler og oppsigelsesfristen er løpt ut. Vederlaget utredes da som dividendefordring fra utløpet av en måned etter at boet ga varsel om det ville tre ut av arbeidsavtalen. Har arbeidstakeren utført arbeid for konkursboet i denne perioden, dekkes vederlaget likevel som massefordring.

Dersom konkursboet ikke trer inn i arbeidsavtalen, består avtalen frem til den sies opp etter arbeidsforholdets alminnelige regler og oppsigelsesfristen er løpt ut. Vederlaget utredes som dividendefordring fra og med konkursåpningen. Vederlag for arbeid som er utført for konkursboet etter konkursåpningen, dekkes likevel som massefordring.

Arbeidstakeren har rett til å ta annet arbeid en måned etter at boet ga varsel som nevnt i annet ledd fjerde punktum om at det ville tre ut av arbeidsavtalen, og i oppsigelsestiden etter tredje ledd. Arbeidstakeren skal tidligst mulig varsle boet om tiltredelse i et nytt arbeidsforhold. Annen inntekt arbeidstakeren har hatt i samme tidsrom går til fradrag i dividendefordringen i den utstrekning den kommer istedenfor inntekt i skyldnerens tjeneste. Har arbeidstakeren ikke fått annet arbeid, kan dividende bare kreves dersom arbeidstakeren er reell arbeidssøker (jf. folketrygdloven 4-5) og, forutsatt at vedkommende har hatt mulighet til det, dessuten har meldt seg som arbeidssøker til arbeidsformidlingen uten ugrunnet opphold.

Det svares ikke arbeidsgiveravgift av dividendebetalinger vedrørende lønn og annen godtgjørelse etter arbeidsavtalen.

§ 7-12 skal lyde:

§ 7-12. Avtaler om produksjonsavgift.

Har skyldneren forpliktet seg til å betale avgift (royalty) av sin produksjon, kan avgiftskravet for produksjon som er blitt påbegynt før åpningen av bobehandlingen og hvor det er foretatt investeringer av betydning, bare gjøres gjeldende som dividendekrav, selv om produksjonen blir fullført eller det produserte solgt av konkursboet eller skyldneren etter åpning av gjeldsforhandling. Konkursboet eller skyldneren må likevel betale fullt ut så meget av avgiften som svarer til den medvirkning den annen part har ydet etter åpningen av konkursen eller gjeldsforhandlingen.

§ 8-14 første ledd nytt annet punktum skal lyde:

Er pantet overført til panthaver etter konkursloven 117c, kan dividende bare kreves av den del av fordringen som overstiger den beregnede verdien på overføringstidspunktet.

§ 9-2 første ledd nr. 3 skal lyde:

  • 3) andre forpliktelser påført skyldnerens bo under bobehandlingen.

§ 9-2 første ledd nr. 4 til 6 oppheves.

§ 9-2 annet ledd skal lyde:

I den utstrekning det er midler til det, dekkes dessuten:

  • 1)omkostningene ved en umiddelbart forutgående gjeldsforhandling eller et offentlig skifte av skyldnerens dødsbo;

  • 2)andre forpliktelser påført skyldnerens bo med gjeldsnemndas tillatelse under en umiddelbart forutgående gjeldsforhandling eller med skifterettens samtykke under offentlig dødsboskifte;

  • 3) fordringer som nevnt i 9-4 påført skyldnerens bo under en umiddelbart forutgående gjeldsforhandling eller under offentlig dødsboskifte, og fordringer som til slik tid er oppstått ved forbrukerkjøp eller andre avtaler med forbruker under fortsatt drift av skyldnerens forretning.

§ 9-7 første ledd nr. 1 bokstavene a og b skal lyde:

  • a) Rente som etter åpning av bobehandlingen påløper på fordring som nevnt i §§ 9-3, 9-4 og 9-6. Utregningen skjer etter samme rentefot for alle krav. Renten fastsettes av Kongen.

  • b) Fordringer som nevnt i 6-2 annet ledd.

I følgende bestemmelser skal ordet «tredjemann» endres til «tredjeperson»:

§ 3-8 første ledd, § 5-6 første ledd, § 5-11 tredje ledd (2 steder), § 5-12 tredje ledd (2 steder), § 5-13 første ledd bokstav b og annet ledd, § 8-2 (2 steder) og § 8-13.

I § 8-13 overskriften skal ordet «tredjemanns» endres til «tredjepersons».

VIII.

I lov 14. juni 1985 nr. 62 om Verdipapirsentral skal §   4-2 fjerde ledd første punktum lyde:

Åpning av offentlig forhandling om tvangsakkord eller konkurs registreres i samsvar med reglene i konkursloven 36 og 79.

IX.

I lov 13. mai 1988 nr. 27 om kjøp skal § 63 lyde:

§ 63. Insolvensbehandling.

Kommer en av partene under insolvensbehandling, gjelder bestemmelsene i dekningsloven kapittel 7.

X.

I lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart gjøres følgende endringer:

§ 3-24 fjerde ledd første punktum skal lyde:

Tvangssalgsskjøte kan ikke registreres med mindre tvangssalget etter norsk rett er bindende for hjemmelshaveren.

§ 3-35 tredje ledd første punktum skal lyde:

En heftelse som er falt bort ved tvangssalg eller annet salg etter tvangsfullbyrdelsesloven, eller ved salg etter konkursloven 117a, skal uten hensyn til bestemmelsen i annet ledd første punktum slettes når det registreres skjøte som viser at heftelsen er falt bort.

§ 3-35 nytt fjerde ledd skal lyde:

En pantheftelse som er falt bort ved tvangsakkord, skal uten hensyn til bestemmelsen i annet ledd første punktum slettes når det registreres en stadfestelseskjennelse etter konkursloven 52, jf. 53, som viser at heftelsen er falt bort.

Nåværende fjerde, femte og sjette ledd blir femte, sjette og nytt syvende ledd.

XI.

I lov 24. juni 1994 nr. 39 om sjøfarten (sjøloven) gjøres følgende endringer:

§ 29 tredje ledd første punktum skal lyde:

En heftelse som er falt bort ved tvangssalg eller annet salg etter tvangsfullbyrdelsesloven, eller ved salg etter konkursloven 117a, skal uten hensyn til bestemmelsen i annet ledd første punktum slettes når det registreres skjøte som viser at heftelsen er falt bort.

§ 29 nytt fjerde ledd skal lyde:

En pantheftelse som er falt bort ved tvangsakkord, skal uten hensyn til bestemmelsen i annet ledd første punktum slettes når det registreres en stadfestelseskjennelse etter konkursloven 52, jf. 53, som viser at heftelsen er falt bort.

Nåværende fjerde, femte og sjette ledd blir femte, sjette og nytt syvende ledd.

§ 44 første ledd nr. 5 skal lyde:

  • 5) konkurs eller gjeldsforhandling blir åpnet hos skipets eier eller hos skyldneren;

§ 44 nytt annet ledd skal lyde:

Krav om innfrielse etter første ledd nr. 5 gir ikke rett til å kreve forsinkelsesrente.

Nåværende annet ledd blir nytt tredje ledd.

XII.

I lov ... om revisjon og revisorer (revisorloven) skal § 6-2 nytt femte ledd lyde:

Har den revisjonspliktige åpnet gjeldsforhandling, gjelder konkursloven 18a om revisors opplysnings- og bistandsplikt. Er den revisjonspliktiges bo tatt under konkursbehandling, gjelder konkursloven 101 fjerde ledd.

Votering: Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:

XII.

Ikrafttredelses- og overgangsbestemmelser

  • 1. Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan bestemme at de enkelte bestemmelsene i loven skal tre i kraft til forskjellig tid.

  • 2. Om ikke annet er bestemt, skal den nye lovgivningen anvendes på alle boer der begjæring om gjeldsforhandling eller konkurs kommer inn til skifteretten etter lovens ikrafttredelse og på alle dødsboer der dødsfallet finner sted etter dette tidspunkt.

  • 3. Virkningen av en forutgående begjæring om akkordforhandling eller konkurs eller skyldnerens død før den nye lovgivning er trådt i kraft, bestemmes etter den hittil gjeldende lovgivning.

  • 4. Disposisjoner som er foretatt før lovens ikrafttredelse, berøres ikke av endringene i lov 8. juni 1984 nr. 59 om fordringshavernes dekningsrett (dekningsloven) kapittel 5.

  • 5. Endringene i lov 8. februar 1980 nr. 2 om pant § 3-15 annet ledd gjelder bare avtaler om salgspant stiftet etter lovens ikrafttredelse.

  • 6. For øvrig gjelder loven også for avtaler stiftet før ikrafttredelsen.

Presidenten: Presidenten vil her gjøre oppmerksom på en rettelse. Romertallet vedrørende Ikrafttredelses- og overgangsbestemmelser skal være XIII, ikke XII, slik det står i innstillingen.

Det voteres over nr. 1, 2, 3, 4 og 5.

Votering: Komiteens innstilling – med den foretatte rettelse – bifaltes enstemmig.

Presidenten: Til nr. 6 foreligger det et avvikende forslag, nr. 4, fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, som støttes av Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«XII nr. 6 skal lyde:

6. For øvrig gjelder loven også for avtaler stiftet før ikrafttredelsen. For slike avtaler skal likevel lov av 8. februar 1980 nr. 2 om pant § 6-4 først komme til anvendelse der begjæring om gjeldsforhandling eller konkurs kommer inn til skifteretten senere enn 3 år etter lovens ikrafttredelse og i dødsbo der dødsfallet finner sted senere enn tre år etter lovens ikrafttredelse.»

Romertallet skal også her være XIII.

Det voteres alternativt mellom innstillingens nr. 6 og forslaget fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet.

Votering: Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet bifaltes innstillingen med 53 mot 27 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 21.01.24)Videre var innstillet:

B.

Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til endring av panteloven § 3-4, med sikte på å tillate at pant i driftstilbehør får rettsvern ved registrering i Løseøreregisteret.

Presidenten: Forslaget under B blir i samsvar med forretningsordenens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget.

Forrige sak
Neste sak