Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 406)
Votering i sak nr. 4
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre
slike vedtak:
A
Lov
om strålevern og bruk av stråling
Kapittel I. Formål, virkeområde
og definisjoner
§ 1 Lovens formål
Formålet med denne loven er å forebygge
skadelige virkninger av stråling på menneskers
helse og bidra til vern av miljøet.
§ 2 Lovens saklige virkeområde
Loven kommer til anvendelse på enhver
tilvirkning, import, eksport, transport, overdragelse,
besittelse, installasjon, bruk, håndtering og
avfallsdisponering av strålekilder.
Loven kommer videre til anvendelse på menneskelig aktivitet
som medfører forhøyet naturlig ioniserende stråling
fra omgivelsene.
Loven gjelder også planlegging og
beredskap mot uhell og ulykker.
§ 3 Definisjoner
I denne loven betyr
a) stråling: Ioniserende
og ikke-ioniserende stråling.
b) ioniserende stråling: Stråling fra
radioaktivt stoff, røntgenstråling og partikkelstråling.
c) ikke-ioniserende stråling: Optisk stråling,
radiofrekvent stråling, elektriske og magnetiske
felt eller annen stråling med tilsvarende biologiske effekter samt
ultralyd.
d) strålekilder: Radioaktive stoffer, varer eller
utstyr inneholdende slike stoffer, samt anlegg, apparater eller utstyr
som kan avgi stråling.
e) medisinsk strålebruk: Anvendelse av stråling
på mennesker ved medisinsk undersøkelse og behandling,
i forskning og ved undersøkelser i rettslig sammenheng.
f) avfallsdisponering: Enhver disponering av strålekilder etter
endt bruk, herunder lagring, utslipp, deponering, returordning eller
behandling som ordinært avfall.
§ 4 Lovens stedlige virkeområde
Kongen kan i forskrift bestemme at loven skal
gjelde på Svalbard, Jan Mayen og norske biland, og kan
fastsette særlige regler av hensyn til stedlige forhold.
Loven gjelder på innretning og ethvert
anlegg plassert på den norske delen av kontinentalsokkelen
og på norske skip og luftfartøy i områder
som ikke er undergitt noen annen stats høyhetsrett.
Kapittel II. Generelle bestemmelser
§ 5 Forsvarlighetskrav
og grunnprinsipper for bruk av stråling
Enhver tilvirkning, import, eksport, transport,
overdragelse, besittelse, installasjon, bruk, håndtering
og avfallsdisponering av strålekilder skal være
forsvarlig, slik at det ikke oppstår risiko for
dem som utøver virksomheten, andre personer eller miljøet.
Også menneskelig aktivitet som medfører forhøyet
naturlig ioniserende stråling fra omgivelsene, skal være
forsvarlig. Ved vurdering av forsvarligheten skal det blant annet
legges vekt på om fordelene ved virksomheten
overstiger de risiki som strålingen kan medføre,
og om virksomheten er innrettet slik at akutt helseskade unngås
og risikoen for senskade holdes så lav som med rimelighet
kan oppnås. Stråledoser skal ikke overstige fastsatte
grenser.
Apparat eller innretning som kan avgi stråling,
skal ha en forsvarlig utforming og funksjon.
§ 6 Godkjenning og melding
Departementet kan i forskrift fastsette krav
om godkjenning eller melding for tilvirkning, import, eksport, transport,
overdragelse, besittelse, installasjon, bruk, håndtering
og avfallsdisponering av strålekilder. Godkjennings- eller
meldingskrav kan også omfatte menneskelig aktivitet som
medfører forhøyet naturlig ioniserende stråling.
I forskriftene kan det fastsettes krav til innholdet i søknader
og meldinger.
Dersom godkjennings- eller meldingskrav er
fastsatt, kan virksomhet underlagt slikt krav ikke igangsettes
før godkjenning foreligger, eller melding er behandlet.
En virksomhet kan ikke utvides eller endres vesentlig i forhold
til bestående godkjenning eller melding.
§ 7 Opplæring
og utdanning
I virksomhet som omfattes av loven, skal de
ansatte og andre tilknyttede personer i nødvendig
utstrekning ha utdanning eller opplæring, som
sikrer at de har tilstrekkelige kvalifikasjoner eller kunnskap innen
strålevern og sikker bruk av stråling.
Besøkende og andre med tilgang til
virksomheten skal, dersom det er nødvendig av hensyn til
strålevern, gis opplysning om hvilke forholdsregler som
må overholdes.
Departementet kan fastsette utfyllende forskrifter
om utdanning, kvalifikasjonskrav og opplæring for personer som
anvender eller kommer i kontakt med stråling.
§ 8 Vernetiltak
Virksomhet som omfattes av loven, skal treffe
nødvendige tiltak for å verne de ansatte, andre
tilknyttede personer, og miljøet mot stråling.
Personer som pga. lav alder, graviditet eller av andre årsaker
er særlig følsomme for stråling,
skal enten gis arbeidsoppgaver som ikke medfører
eksponering for stråling, eller vernes gjennom andre egnede
beskyttelsestiltak.
Departementet kan fastsette utfyllende forskrifter
om forhold omtalt i første ledd, herunder om aldersgrenser for
arbeid med stråling, samt om legeundersøkelse
for personer som utsettes for stråling.
§ 9 Særskilt
om radioaktivt avfall og stråleavgivende apparater
som tas ut av bruk
For å sikre en strålevernmessig
trygg disponering av radioaktivt avfall, kan departementet fastsette
utfyllende forskrifter om lagring, deponering, utslipp,
returordninger og behandling som alminnelig avfall. I forskriftene kan
det fastsettes plikt for leverandører av radioaktive stoffer
til å etablere returordninger for radioaktivt
avfall, og likeledes plikt for virksomheter til å etablere
og benytte slike returordninger. Bestemmelsene i dette
ledd gjelder også avfall, utstyr eller emballasje som inneholder
eller er forurenset av radioaktive stoffer.
Når apparater eller utstyr som kan
avgi stråling, kasseres eller settes endelig ut av drift,
skal eieren eller den ansvarlige hindre senere skadelig bruk ved å sørge
for at apparater eller utstyr ikke lenger kan avgi stråling.
§ 10 Naturlig ioniserende
stråling
Departementet kan ved forskrift fastsette begrensninger,
herunder dosegrenser, for arbeid eller opphold på steder
hvor strålenivåer fra naturlig forekommende
ioniserende stråling er forhøyet som følge
av menneskelig aktivitet.
§ 11 Internkontroll
Kongen kan gi nærmere forskrifter
om internkontroll og internkontrollsystemer for å sikre
at krav fastsatt i eller i medhold av denne loven overholdes.
§ 12 Forskrifter om forsvarlig
strålevern og bruk av stråling m.v.
For å fremme lovens formål
og sikre forsvarlig strålevern og bruk av stråling
kan departementet fastsette forskrifter til utfylling
av bestemmelsene i denne loven. I forskriftene kan det blant annet
stilles krav til
a) organisering av strålevernet,
herunder utpeking av strålevernsansvarlig, samt krav til
registrering av nødvendige opplysninger for internkontroll
eller tilsynsformål.
b) skjermingstiltak i form av konstruksjon og innretning av
lokaler og arbeidsplass, arbeidsprosedyrer og bruk av persontilpasset
verneutstyr. Det kan også stilles krav til stråleavgivende
utstyrs utforming og funksjon.
c) merking av strålekilder og opplysning om anvendelse, håndtering
og lagring av strålekilder. Det kan videre stilles krav
om advarselsskilting i lokaler eller områder der det befinner
seg strålekilder eller radioaktivt avfall som
kan medføre en risiko for helsen. Likeledes kan det stilles
krav til å opplyse berørte personer og allmennheten
om strålebruk og strålevern.
d) måling av strålenivåer, herunder
persondosimetri.
e) dosegrenser for relevante typer stråling.
f) transport av strålekilder, herunder radioaktivt
avfall og utstyr inneholdende slike kilder.
g) oppfølging av vernetiltak i forbindelse med
gjennomføring av reparasjon, vedlikehold eller
endring av strålekilde eller anlegg.
Kapittel III. Særskilte bestemmelser om
medisinsk strålebruk
§ 13 Berettigelse og optimalisering
Medisinsk strålebruk skal utføres
i samsvar med medisinsk anerkjente og forsvarlige undersøkelses-
og behandlingsmetoder, herunder ivaretagelse av strålevern.
Ved medisinsk strålebruk skal den
faglig ansvarlige vurdere om bruken av stråling er berettiget.
Ved vurderingen skal det blant annet tas hensyn til om nytteverdien overstiger
den skadelige virkning strålingen kan ha. Det skal tas
hensyn til den enkeltes nytte, samfunnets nytte og muligheten for å anvende
alternative teknikker. Stråling skal unngås dersom
man uten vesentlig ulempe kan oppnå samme resultat på annen
måte, f.eks. ved bruk av andre metoder eller ved å fremskaffe
resultater fra tidligere undersøkelser.
Når stråling anvendes, skal
den faglig ansvarlige for undersøkelsen eller behandlingen
sikre at de stråledoser som gis, er så lave som
med rimelighet kan oppnås, sett på bakgrunn av
formålet med bestrålingen, tilgjengelig utstyr
og ressurser, og lignende forhold.
Virksomheten skal jevnlig kontrollere at den
beregnede stråledose er i samsvar med den som
faktisk avgis. Dette gjelder ikke ved undersøkelse eller
behandling som består i at radioaktive stoffer
tilføres pasienten.
Departementet kan gi utfyllende forskrifter
om krav til medisinsk strålebruk.
§ 14 Plikt til å opplyse
om strålevernmessige forholdsregler
Dersom det ved medisinsk strålebruk
treffes stråleverntiltak som forutsetter en bestemt opptreden
fra den person som blir undersøkt eller behandlet, skal
den faglig ansvarlige eller den som er bemyndiget, opplyse
hvordan vedkommende skal forholde seg for å ha full nytte
av tiltakene. Det samme gjelder overfor ledsagere som bistår personen
ved behandlingen eller undersøkelsen. Opplysninger som
nevnt kan unnlates, dersom det ikke er grunn til å regne
med at personen kan nyttiggjøre seg dem.
Tilføres pasienter radioaktive stoffer,
skal den faglig ansvarlige opplyse om forholdsregler som
bør iakttas for å verne andre personer mot stråling.
Departementet kan gi utfyllende forskrifter
om plikten til å opplyse om strålevernmessige
forholdsregler.
Kapittel IV. Planlegging av uhells- og ulykkeshåndtering.
Beredskap
§ 15 Planleggingsplikt
Departementet kan i forskrift eller enkeltvedtak
pålegge virksomheter som omfattes av loven, en planleggingsplikt
for håndtering av uhell og ulykker, samt krav til avholdelse
av øvelser. Vedtak kan omfatte plikt til å gi
melding til etater i redningstjenesten og tilsynsmyndigheten om
særskilte risiki som redningstjenesten og tilsynsmyndigheten
bør være kjent med, for å håndtere
uhell eller ulykker.
Virksomhetene kan pålegges å gi
melding til fysiske og juridiske personer i virksomhetens nære
omgivelser om særskilte risiki som kan oppstå.
Fysiske og juridiske personer som ikke selv utøver en virksomhet
som omfattes av denne loven, men som kan bli rammet av inntrådte uhell
eller ulykker, kan pålegges en selvstendig plikt
til å planlegge hvordan mulige skadevirkninger kan begrenses.
§ 16 Beredskap mot atomulykker
Kongen organiserer en beredskap mot atomulykker.
I akuttfasen av en atomulykke kan Kongen, uten
hinder av myndighetstildeling i andre lover, pålegge statlige og
kommunale organer å gjennomføre evakuering, adgangsbegrensning
til områder, samt tiltak knyttet til sikring av næringsmidler,
herunder drikke vann og beskyttelse av dyr. Kongen kan videre pålegge
private og offentlige virksomheter å gjennomføre
analyser og innhente opplysninger for vurdering av situasjonen.
Kongen kan videre, uten hinder av myndighetstildeling i
annen lovgivning, delegere sin myndighet etter annet ledd til særskilt
statlig organ for atomulykkeberedskap.
Etater med oppgaver i atomulykkeberedskapen
plikter å følge samordnet planverk.
Kongen kan pålegge personer med sentrale
beredskapsoppgaver å være tilgjengelige i tilfelle
en beredskapssituasjon inntrer.
§ 17 Særskilte
unntak ved rednings- og sivile beredskapssituasjoner og
av forsvarshensyn
Kongen kan i forskrift fastsette unntak fra
dosegrenser og andre krav fastsatt i eller i medhold av
denne loven for situasjoner der gjennomføringen av rednings-
eller sivil beredskapsoperasjon gjør dette nødvendig.
Personell skal ikke beordres til oppgaver som medfører
fare for akutt stråleskade.
Kongen kan likeledes gjøre unntak
fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av denne loven
i tilfeller der det er nødvendig av hensyn til
forsvarsberedskapen.
Kapittel V. Administrative bestemmelser, straff
og ikrafttredelse
§ 18 Tilsyn og vedtak.
Tilsynsmyndighetens rett til adgang, opplysninger og gjennomføring
av målinger
Statens strålevern fører
tilsyn med at bestemmelser fastsatt i eller i medhold av denne loven
overholdes, og kan for dette formål fatte de nødvendige
enkeltvedtak.
Kongen kan for nærmere avgrensede
områder i forskrift fastsette at andre statlige tilsynsorganer
eller kommuner skal føre tilsyn og treffe de nødvendige
enkeltvedtak i medhold av denne loven. Offentlige organer som
er tildelt myndighet i medhold av første punktum, kan anvende
lovens håndhevingsbestemmelser på de
vilkår som fremgår i den enkelte bestemmelse.
Tilsynsmyndigheten skal gis fri adgang til å foreta tilsyn,
og skal gis de opplysninger som er nødvendige for at tilsynsmyndigheten
skal kunne ivareta sine gjøremål etter denne loven.
Tilsynsmyndigheten skal gis adgang til å foreta målinger
og undersøkelser. Virksomheten skal avstå prøver
til tilsynsformål vederlagsfritt. Dersom det påvises
overtredelse av bestemmelser fastsatt i eller i medhold
av denne loven, kan virksomheten pålegges å dekke
utgifter til tilsynsoppgaver som følger av overtredelsen.
Departementet kan i forskrift fastsette avgifter
til dekning av bestemte tilsynsoppgaver.
§ 19 Retting og stansing
Statens strålevern kan kreve retting
av virksomhet som strider mot bestemmelser fastsatt i eller i medhold av
denne loven.
Foreligger det vesentlig helsefare, kan Statens
strålevern stanse virksomheten, beslaglegge stoffer eller
utstyr helt eller delvis, eller på annen måte
sikre at fortsatt bruk ikke er mulig. Statens strålevern
kan kreve en virksomhet stengt dersom ikke nødvendig godkjenning
eller melding foreligger.
Politiet plikter etter anmodning å bistå ved
stansing og beslag.
§ 20 Import- og omsetningsforbud
Statens strålevern kan nekte import
eller omsetning av ethvert produkt eller stoff og enhver
vare som kan medføre en helse- eller miljørisiko
på grunn av stråling, forutsatt at dette ikke
strider mot internasjonale avtaler som Norge er tilsluttet.
§ 21 Tvangsmulkt
Tilsynsmyndigheten kan ilegge en virksomhet
tvangsmulkt i form av engangsmulkt eller løpende dagsmulkt, dersom
den oversitter en frist for å etterkomme et pålegg. Tvangsmulkten
skal fastsettes enten samtidig med pålegget eller i forbindelse
med fastsettelse av ny tidsfrist for oppfyllelse.
Kongen kan frafalle ilagt tvangsmulkt når
det finnes rimelig.
Departementet kan gi utfyllende forskrifter
om ileggelse og beregning av tvangsmulkt.
§ 22 Klage
Sosial- og helsedepartementet er klageinstans
for enkeltvedtak truffet av Statens strålevern med hjemmel
i eller i medhold av denne loven.
Klage over enkeltvedtak som et annet statlig
tilsynsorgan enn Statens strålevern har truffet
med hjemmel i eller i medhold av denne loven, avgjøres
av det forvaltningsorgan som er nærmest overordnet vedkommende
tilsynsorgan.
Fylkesmannen avgjør klager over enkeltvedtak
truffet av kommunen med hjemmel i eller i medhold av denne loven.
Før det treffes vedtak i klagesak etter dette leddet, skal
fylkesmannen innhente uttalelse fra fylkeslegen.
§ 23 Straff
Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer
eller medvirker til overtredelse av bestemmelser eller pålegg
gitt i eller i medhold av denne loven, straffes med bøter
eller fengsel i inntil 3 måneder.
Dersom overtredelsen har eller kunne ha medført
alvorlig fare for helse eller miljø, kan fengsel i inntil
2 år anvendes.
Har overtredelsen bare ført til ubetydelig
skade eller ulempe, skjer offentlig påtale bare etter begjæring
av tilsynsmyndigheten.
§ 24 Ikrafttredelse m.v.
Denne loven trer i kraft fra den tid Kongen
bestemmer.
Fra samme tidspunkt oppheves lov 18. juni 1938
nr. 1 om bruk av røntgenstråler og radium m.v.
Forskrifter samt andre bestemmelser og vedtak
som er gitt med hjemmel i lov 18. juni 1938 nr. 1 om bruk av røntgenstråler
og radium m.v., gjelder også etter at loven her
er trådt i kraft, så langt de ikke strider mot
bestemmelser gitt i eller i medhold av denne loven.
§ 25 Endringer i andre
lover
I lov 12. mai 1972 nr. 28 om atomenergivirksomhet skal § 6
nytt annet ledd lyde:
Kongen kan ved forskrift
eller enkeltvedtak gi nærmere regler om internkontroll og internkontrollsystemer
for å sikre at krav fastsatt i eller i medhold av denne loven overholdes.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Presidenten: Det voteres over lovens overskrift
og loven i sin helhet.
Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstemmig.Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Videre var innstillet:
B
Stortinget ber Regjeringen nedsette en arbeidsgruppe for å utrede
nærmere hvordan man skal la loven gjelde for Svalbard,
Jan Mayen og norske biland.
Presidenten: Komiteens innstilling til B blir
i samsvar med forretningsordenens § 30 fjerde
ledd å sende Stortinget.