Benn Mikalsen (TF) (ordfører for saken): Saken gjelder et sentralt register for fritids- og småbåter, opprettet i lov av 19. august 1994.

Komiteen har hatt denne saken til behandling som følge av forslag fra stortingsrepresentantene Kenneth Svendsen og Ulf Erik Knudsen. De fremmet forslag om opphevelse av nevnte lov, og at dette skjer straks.

Komiteen har gjennomgått de ulike sider av saken, deriblant merket seg at det tidligere var et slikt statlig register i Sverige, men at dette ble nedlagt ved årsskiftet 1992-93.

Blant annet svar fra finansminister Gudmund Restad i brev av 12. oktober og 29. oktober 1999 på spørsmål fra stortingsrepresentant Steinar Bastesen er inntatt som vedlegg i innstillingen.

Som følge av komiteens behandling har det fremkommet to forslag i tillegg til komiteens forslag til vedtak. Det er forslag nr. 1, fra Høyre og Fremskrittspartiet, og forslag nr. 2, fra Venstre og meg selv. Disse forslagene er inntatt i innstillingen.

Komiteen viser til Dokument nr. 8:64 for 1998-99 og til det som står foran, og rår Odelstinget til å gjøre slikt vedtak:

«Stortinget ber Regjeringen fremlegge for Stortinget en evaluering av ordningen med registrering av fritids- og småbåter etter båtsesongen 2001, slik at Stortinget får anledning til å evaluere ordningen, senest i vårsesjonen 2002.»

Komiteen ber Odelstinget slutte seg til komiteens forslag til vedtak.

Presidenten: Presidenten forutsetter at Benn Mikalsen vil ta opp forslag nr. 2 på vegne av seg selv og Venstre. – Det bekreftes.

Tore Nordtun (A): Båtregisteret har jo vært innom finanskomiteen en rekke ganger, og det er ikke til å legge skjul på at det er en del uro omkring dette registeret.

De svar som finansministeren har gitt på spørsmål fra komiteen, kan tyde på at de forutsetningene Stortinget la til grunn da man opprettet dette registeret, skal være de samme. Og hva var så de forutsetningene? – Forutsetningene var at dette registeret skulle være selvfinansierende. Komiteen har nå funnet grunn til å understreke nettopp denne ordlyden – det skal være selvfinansierende – og at det ikke skal skje en glidning på kostnadssiden. En slik glidning må stoppes, slik at registreringsavgiften ikke vil overstige 200 –300 kr, som vi nå ser bildet av. Vi vil fra Arbeiderpartiets side sterkt understreke dette med selvfinansiering og en avgift som er innenfor rimelighetens grenser – og som en rimelighetens grense har jeg sagt 200–300 kr.

Så til et annet spørsmål. Jeg kan kanskje virke litt fleipete, men vi har skrevet også i merknadene at det er et reelt behov for at departementet og finansministeren kommer fram med argumentasjon og – jeg holdt på å si– påstander som underbygger de store fordeler et båtregister skulle ha, da det ble opprettet. Jeg vil bemerke akkurat det, for det er kanskje litt spesielt at det står i merknadene, men det skal tross alt være fordeler med et slikt register, og de må komme tyngre fram.

Helt til slutt vil jeg også understreke at vi nå har bedt om at det gis en redegjørelse i budsjettet neste år, men den endelige evalueringen foreslår vi blir tatt i år 2002.

Kenneth Svendsen (Frp): I 1989 innførte Sverige en lov om obligatorisk registrering av fritidsbåter. Ved en utredning i 1992 ble det konstatert at registret hadde registrert 270 000 båter, og at registret ble drevet av 18 personer. Det ble videre slått fast at registret gikk med et stort underskudd.

Svenskene tok konsekvensen av dette og la ned registret. Det burde Norge også ha gjort i og med at forholdene for det svenske registret og det nåværende norske registret må sies å være ganske like.

Da svenskene la ned sitt register, åpnet de samtidig muligheten for at forsikringsselskap, båtorganisasjoner eller andre skulle kunne få bruke det innsamlede materialet for å starte et eget frivillig register. Forsikringsforbundet i Sverige tok da initiativ til at et slikt frivillig register ble opprettet. Fremskrittspartiet ønsker noe liknende i Norge. Dette registret har fungert og fungerer utmerket i dag. Registret har i dag to ansatte, mot 18 i det tidligere registret.

Dagens frivillige register koster ca. 2 mill. kr årlig å drive og betales av forsikringsselskapene, mens det norske registret koster ca. 13,5 mill. kr årlig å drive og skal betales av den enkelte med et gebyr.

Som det fremgår av mitt innlegg, har ikke Fremskrittspartiet noe imot at det opprettes et båtregister, men dette registret skal da baseres på frivillighet og ikke tvang, som dagens register.

Fremskrittspartiet er overbevist om at en av hovedgrunnene til at et obligatorisk register ble etablert i Norge, var at stortingsflertallet ønsket å innføre nok en avgift, som loven også åpner adgang for. Det er tydeligvis ikke nok for flertallet at det betales avgift for antall hestekrefter en båtmotor yter, logisk nok betales det også veiavgift på bensinen som en båtmotor bruker.

Registreringsplikten er så omstendelig at alle båter som kan påmonteres motor, skal registreres, det vil si at gummibåter som henger i en plastpose på veggen i naustet, skal registreres. Hvis ikke det gjøres, fremkommer det trussel om bot eller fengselsstraff. Det står videre i loven at ferdig utfylt båtkort til enhver tid skal ligge i båten, og at tollvesen, politi eller indre kystvakt – som om de ikke skulle ha noe annet å gjøre – kan kontrollere om et slikt båtkort finnes i båten. De kan bryte inn i ferien, i helgeturen eller på fisketuren for å foreta kontrollen, og er ikke båtkortet der, kan det utstedes bøter.

Kontrollen er komplett og bryter på en utilbørlig måte inn i privatlivets fred, og er en plage for båtfolket som ønsker litt fritid, bl.a. fra statens mas og pålegg.

Det er tydeligvis ingen fristeder igjen for dem som vil ha litt fred fra statens innblanding. Staten skal tydeligvis vite alt, og det bekreftes også når en leser hva som skal registreres: eierens navn, hvilken marina eller hvilken båtplass som brukes, hvilken kommune båten ligger i, hvordan båten er kjøpt, hvilken dato båten ble kjøpt, kjøpekontrakt skal fremvises, man skal vite hvilken båttype det er, båtens navn, båtens lengde, båtens skrogfarge, hvilken fabrikk som har bygd båten, typegodkjenning, produksjonsår, skrogmateriale, motornummer, motorytelse, motorens produksjonsår, når motoren er montert, hvor motoren er produsert, hvor motoren er plassert, hvilken type drivstoff som brukes, og til slutt, på ære og samvittighet, underskriften.

Finansministeren skriver i brev datert 12. oktober i år til finanskomiteen:

«Departementet kan vanskelig se at Småbåtregisteret innskrenker båtlivets frihet.»

Jeg synes det er synd at Norge har en finansminister som ikke ser at hyppige kontroller i folks fritid og privatliv, med trusler om bøter og fengsel hvis ikke papirene er i orden, legger en demper på gleden av å være på havet på sin fritid. Jeg forstår at finansministeren ikke har noen betenkeligheter med at staten skal vite alt om enkeltmennesket og hva de eier, men jeg kan forsikre finansministeren om at jeg med mange mener at dette innskrenker båtlivets frihet, og ikke minst er det en utidig innblanding i privatlivets fred.

Med dette tar jeg opp det forslag Fremskrittspartiet har fremmet sammen med Høyre i komiteen.

Presidenten: Kenneth Svendsen har tatt opp det forslag han refererte til.

Kjellaug Nakkim (H): Jeg kan vel i det store og hele slutte meg til det innlegget Kenneth Svendsen holdt. Det viser at den loven som ble vedtatt i 1994 om registrering av fritids- og småbåter, som senere er blitt inkorporert i lov om fritids- og småbåter, som samler det meste av regelverket som angår slike båter, nesten er mer innfløkt enn regelverket i skipsregisteret. Og det sier noe om omfanget. Til like er den meget dårlig mottatt av båtfolket. De fleste har slett ikke noen sans for denne loven i det hele tatt.

Jeg kan også vise til brevet av 12. oktober til komiteen, der finansministeren ramser opp alle de gode formålene for opprettelsen av det sentrale båtregisteret, og det er ikke småtterier registeret skal ivareta. Det skal ivareta trafikksikkerhetsformål til sjøs, forskning og samfunnsplanlegging, miljøvernhensyn, beredskapsformål, innkreving av skatt, avgifter, toll og gebyrer, forsikringsformål, politietterforskning, forbruksundersøkelser og informasjon. Alle disse «gode» formål medførte at et flertall i Stortinget i 1994 vedtok– noe Høyre ikke deltok i – at registeret måtte være offentlig med registreringsplikt.

Men det paradoksale er at i innstillingen i dag ber flertallet, som består av Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og SV, spesielt om en oppsummering av de fordeler ordningen medfører for båtfolket. De har tydeligvis liten tiltro til finansministerens gode formål. Flertallet er tydeligvis usikker på om det medfører så mange fordeler som det tidligere har blitt lagt vekt på. En bør merke seg at en oppsummering av de negative sidene etterlyser de ikke, så dem har de tydeligvis full oversikt over.

Gjennom Aftenposten i høst fikk vi vite at også stjålne båter kunne registreres i båtregisteret. Det var en kjøper av en båt som undersøkte i registeret. Båten var registrert der, og han følte seg trygg og gikk til innkjøp av denne båten. Noen måneder senere kom politiet og hentet båten, fordi båtregisteret slett ikke har noen plikt til å undersøke om de båtene som blir registrert, er stjålet. Så det kan også være til hjelp for kriminelle.

Høyre har så sant det har vært mulig, talt imot, stemt imot og foreslått fjerning av bevilgninger i budsjettet til dette småbåtregisteret. Hittil har registeret forbrukt bortimot 55 mill. kr uten at det er kommet én krone inn, selv om vedtaket i Stortinget er at det skal være selvfinansierende. Finansministeren antar i sitt brev til komiteen at det vil ta ytterligere to-tre år fra nå av før registeret er ferdig bygd opp. Driftsutgiftene pr. år er nå på ca. 3,5 mill. kr. Jeg har ingen forståelse for at det kan være et stort flertall i Stortinget som vil bruke så mye penger på et register som i Sverige utføres av private, som ikke koster båteierne noe, og som er frivillig – penger som kunne vært brukt og kan brukes til andre formål som er langt mer trengende og verdig enn dette småbåtregisteret.

Jørgen Holte (Sp): Som representanten Kjellaug Nakkim rett refererte til i brevet frå finansministeren av 12. oktober, går det fram der, slik det gjekk fram i debatten i 1994, då dette registeret vart oppretta, kva som var formålet med opprettinga av det. Det er eit register som har vore i drift i vel eit og eit halvt år, og det som komiteinnstillinga summerte opp, som representanten Tore Nordtun og ordføraren for saka også greitt gjorde greie for, er at det må vinnast noko tid før ein kan gjere ei fullgod evaluering både av dei ulempene som er påstått, og som gjekk klart fram av debatten den gongen registeret blei oppretta, slik som det har kome fram også i denne debatten, og dei klare fordelar som ligg i at ein har eit register for dei formåla som det er gjort greie for i brevet frå finansministeren.

Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti og Senterpartiet viser til at denne ordninga er forholdsvis ny, og at registeret ikkje har vore operativt i så lang tid. Slik også representanten Tore Nordtun gav uttrykk for, var føresetnadene at dette skulle vere eit sjølvberande system, og vi ber om at vi i budsjettet for år 2001 blir orienterte om fordelar denne ordninga medfører for båtfolket, og den økonomiske situasjonen rundt båtregisteret i Fredrikstad.

På dette grunnlaget sluttar medlemene frå Kristeleg Folkeparti og Senterpartiet seg til det som går fram av innstillinga, og som ordføraren for saka og representanten Nordtun tidlegare har målbore på ein god måte.

Benn Mikalsen (TF): Jeg og Venstre har et fellesforslag som ligger ved saken.

Venstre gikk i sin tid imot opprettelsen av dette registeret, og vi fra Kystpartiet er prinsipielt imot et offentlig register for fritids- og småbåter. Vi mener det er et unødvendig statlig register.

Dette registeret, slik det er redegjort for av representantene Kjellaug Nakkim og Kenneth Svendsen, er en merutgift for båtfolket, og vi kan ikke være med på noe sånt. Vi har likevel i denne saken valgt å legge fram forslaget vårt om at registeret skal evalueres i vårsesjonen 2001, altså ikke slik det er foreslått av komiteen, i 2002, men i 2001, som er Venstres og mitt forslag. Vi er enige om at det skal være en evaluering av det som har foregått i denne saken.

Avslutningsvis vil jeg bare vise til vårt forslag, det er unødvendig å lese det opp.

Statsråd Gudmund Restad: Tiden på døgnet tatt i betraktning skal jeg ikke forlenge debatten noe særlig. Jeg har for øvrig ikke særlig mye mer å si enn det jeg har gitt uttrykk for i de brevene som er lagt ved som vedlegg til innstillingen, hvor jeg har svart på spørsmål og også kommentert selve forslaget.

Begrunnelsen for registeret var omtalt allerede da loven ble fremmet, det er for øvrig en lov fremmet av en arbeiderpartiregjering, og jeg har også i korte trekk gjengitt formålene med registeret i mitt svarbrev til saksordfører Bastesen av 12. oktober 1999. Dette synes jeg klarer seg nå. Dessuten er det slik at flertallet har bedt om å få saken omtalt allerede i budsjettet for 2001, så da vil det i første runde bli gitt opplysninger – i den grad vi har det – og så er det bedt om en evaluering etter båtsesongen 2001, noe som selvfølgelig vil bli gjennomført, og da er det anledning til å komme tilbake til saken.

Jeg kan ikke skjønne at denne saken skal ha vært så problematisk, heller ikke økonomisk, for folk flest, i hvert fall foreløpig, i og med at man hittil har latt registreringen skje gratis. Det gebyret som man har hjemmel for å innføre, er foreløpig ikke innført, men det vurderes jo selvfølgelig om det skal innføres hvis det er nødvendig for å få fortgang på registreringen, for det har vært litt problemer med å få så mange båter registrert som vi gjerne skulle ha sett, for å få registeret så fullstendig som mulig.

Det er i debatten vist til den ordningen man hadde i Sverige, men som ble avviklet og erstattet med en ny. Jeg har inntrykk av at mange mener at den nye ble en bra ordning. Men der er det slik at etter at den offentlige ordningen ble avviklet, har man tapt, om man skal bruke det uttrykket, ca. 110 000 registreringspliktige båter, til tross for at antall båter i Sverige har økt i samme perioden. Så det er i hvert fall åpenbart at det nye registeret langt fra er fullstendig, slik man gjerne ønsker å få til i Norge.

Helt til slutt vil jeg gjerne ta tak i noe som både står beskrevet i forslaget, og som også Kenneth Svendsen gjentok nå her fra talerstolen, at oppblåsbare plastbåter med feste for motor er registreringspliktige ifølge loven. Det er en unøyaktig gjengivelse av den faktiske situasjonen, eller gjeldende rett, for båter som ikke skal benyttes med motor, er ikke registreringspliktige selv om det er mulig å montere motor på båten. Det er først hvis motoren monteres og båten settes på vannet, at den er registreringspliktig.

Det var de ytterligere opplysninger jeg har nå, og så kommer jeg tilbake til dette ved et par anledninger senere.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 14.