Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 45 minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene: Arbeiderpartiet 10 minutter og de øvrige grupper 5 minutter hver.
Presidenten vil videre foreslå at det ikke blir gitt anledning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
– Det anses vedtatt.
Da sakens ordfører er medlem av Lagtinget, er første taler Jorunn Ringstad.
Jorunn Ringstad (Sp): Det er ein stor lovrevisjon Odelstinget skal ta stilling til i dag, og den er eit uttrykk for at det lenge har vore naudsynt å etablere eit tidsmessig lovverk. Til dømes har bruken av vassdraga endra seg over tid. Såleis står vassdraga sin eigenverdi meir i fokus enn tidlegare, både som del av landskapet og som tilhaldsstad for plantar og dyr. Også moderne prinsipp for ressursforvalting, t.d. omsynet til biologisk mangfald og berekraftig utvikling, har krav på å få større gjennomslag i samfunnsutviklinga. Fleire brukarinteresser er komne til, m.a. har omlegginga av energipolitikken på 1990-talet ført til at aktørar innan kraftmarknaden i tillegg til å ivareta tradisjonelle forsyningsoppgåver også har klare kommersielle mål for si verksemd. Ynske om lokal ressursutnytting har fått sterkare forankring i den offentlege næringspolitikken. Behov for å regulere uttak av grunnvatn har meldt seg med auka styrke. Desse eksempla har aktualisert ein gjennomgang av gjeldande føresegner om allmenne omsyn og også behovet for klare avgrensingar i lovverket med omsyn til verkeområde og definisjonar.
Den nye vassressurslova vart fremja av regjeringa Bondevik, og energi- og miljøkomiteen har slutta seg til alle forslag til lovformuleringar. Men det er viktig å merke seg at komiteen på enkelte punkt har formulert premissar og kommentarar som vil måtte vege tungt når lova skal praktiserast, og eg vil i mitt innlegg nemne nokre av dei.
I tillegg til moment eg har rekna opp tidlegare, avspeglar lovrevisjonen eit ynske om å forenkle lovverket, sjølvsagt eit prisverdig motiv, men noko som i sin tur fører til at forvaltninga får vide fullmakter. Til dømes blir lova sine reglar om konsesjon heretter i stor grad basert på skjøn. Det kan resultere i vilkårlege avgjerder, noko departementet sjølv til ein viss grad åtvarar mot. Difor meiner komiteen det er all grunn til å følgje utviklinga nøye.
Eit springande punkt i lovrevisjonen er målsetjinga om å tilpasse lover og reglar til krav og premissar som følgjer av etableringa av ein effektiv kraftmarknad. Omgrepet «effektiv ressursbruk» får no status som allmenn interesse og blir dermed tillagt større vekt enn tidlegare.
Spørsmålet er kva perspektiv som skal leggjast til grunn når det blir snakk om å utnytte kraftressursane mest effektivt. Departementet hevdar t.d. i proposisjonen at konsesjonsplikt kan bli utløyst dersom iverksetjing av eit mini- eller mikrokraftverk kan koma i konflikt med ei meir optimal utnytting av vasskrafta. Men ein samla komite synest slett ikkje det er ei opplagd sak. Komiteen hevdar at det vil vere samfunnsøkonomisk, effektivt og i tråd med allmenne interesser å byggje ut næringslivet i lokalsamfunn. Lokal ressurskontroll og energiproduksjon knytt til mikro- og minikraftverk kan såleis i dei fleste tilfelle oppfattast som ein lekk i utvikling av utmarksstrategiar. Kraftbransjen har difor ikkje hevd på tolkinga av omgrepet «effektiv ressursbruk», særleg ikkje når det ligg føre lokale planar om bygging av mikro- og minikraftverk.
Det er eit sjølvstendig poeng at slike lokale kraftverk som regel ikkje kjem i konflikt med andre allmenne interesser, t.d. natur og miljø.
Ingen kan vere blind for at så vel offentlege som private aktørar ser seg tente med å endre gjeldande eigedomsstrukturar, og at dei nyttar omsynet til optimal ressursutnytting som argument. Kraftproduksjonen er vorten «big business» og dessutan internasjonalisert. Dess viktigare er det at solide fleirtal i komiteen understrekar at «det, ut frå allmenne omsyn, er viktig å sikre lokalsamfunn råderett over eigne ressursar, og dermed eit sterkare inntektsgrunnlag».
Bruk av ekspropriasjonsinstituttet må sjølvsagt ikkje utfordre slike premissar. La meg leggje til at den private eigedomsretten står like sterkt etter lovrevisjonen som før.
Og så eit viktig poeng til slutt: Fordi vasskraft er ein ressurs med stigande marknadsverdi, vil overgangen til kommersiell utnytting føre til at erstatningsspørsmål kjem i eit nytt lys. Komiteen vil følgje denne utviklinga nøye. Senterpartiet vil ved eit seinare høve vurdere konkrete lovforslag som skal sikre at det i lys av den nye utviklinga skjer ei rimeleg fordeling av verdiane mellom eigarar av fallrettar og utbyggjarar. Dette vil også vere ein viktig lekk i ein lokalpolitisk strategi.
Eirin Faldet hadde her gjeninntatt presidentplassen.
Bent Hegna (A): Jeg skal være veldig kort. Det er grundig redegjort for saken fra Jorunn Ringstads side, og det er i og for seg ikke mye uenighet eller kontroversielle spørsmål som har kommet opp gjennom behandlingen, og det har vært bred politisk enighet. Men jeg har noen få kommentarer.
Vi oppfatter det slik at i hovedsak dreier dette seg om en slags opprydning i det eksisterende lovverket. Det er allikevel et forhold jeg vil nevne, og det er spørsmålet knyttet til grunnvann. I forhold til det har det vært lite lovverk og rettspraksis tidligere, og det blir jo nå slått fast at grunneieren har eiendomsrett til vannet under sin grunn. Det betyr ikke at han kan disponere vannet fritt. Også her vil det gjelde konsesjonsregler. Da er vi av den oppfatning at ved konsesjonsbehandling for uttak av grunnvann må konsesjonsmyndighetene legge stor vekt på samfunnets behov og ta nødvendige miljøhensyn.
Vann som ressurs er undervurdert. Vi skal ikke langt unna før vann er kanskje den viktigste ressursen. Vann er kilde til mange problemer, og sannsynligvis vil verdien av rent vann stige betydelig i framtiden. Derfor er det viktig med en helhetlig politikk for forvaltning av vannressursene, hvor vi legger større vekt på natur- og miljøhensyn. Det er etter hvert mange brukerinteresser i de fleste vassdragene. Det er ikke lenger bare kraftutbygging det fokuseres på, nå er det forhold for vannforsyning, landbruk, fiske, friluftsliv, turisme osv., og dette må inn i vurderingen rundt forvaltningen av vassdrag i framtiden.
Øyvind Vaksdal (Frp): Fremskrittspartiet er positiv til at den nye loven søker å legge til rette for en bedre samordning med annen lovgivning, noe som vil gjøre lovverket både enklere og mer oversiktlig.
I departementets forslag til vannressurslov hevdes det at alle slags vassdrag uten hensyn til størrelse og beliggenhet skal omfattes av loven. Fremskrittspartiet mener at det er unødvendig at alle typer bekker, uansett hvor små de er, skal defineres som vassdrag. Dette vil etter vår menig skape problemer med praktisering av loven. Vi vil heller anbefale at bekken eller elva har en viss størrelse eller en viss bredde for å bli definert som vassdrag. Jeg viser i den sammenheng til høringsuttalelsene fra Norges Skogeierforbund, Brukseierforeningens Fagforum og fylkesmennene i Rogaland, Hordaland, Østfold og Vestfold.
Fremskrittspartiet holder eiendomsretten høyt, og vi er derfor prinsipielt veldig skeptisk til bruk av ekspropriasjon. Vi mener det må ligge meget tungtveiende samfunnsnyttige hensyn til grunn før ekspropriasjon skal kunne benyttes. Vi er videre uenig i departementets forslag om at eldre tiltak uten konsesjon kan innkalles til konsesjonsbehandling, og vi er selvfølgelig også uenig i at myndighetene får økt adgang til å benytte andres eiendom ved iverksetting av tiltak.
Når det gjelder råderetten til grunnvannet, støtter vi departementets syn om at overflateeieren skal ha rådighet over grunnvannet under sin eiendom.
Når det gjelder minstevannføringsbestemmelsene i § 10, vil vi peke på at det vil være svært uheldig om resultatene av mange års samarbeid mellom regulantene, forvaltningen og de biologiske miljøene skulle forpurres ved å innføre en firkantet bestemmelse. Her må en kunne vise større fleksibilitet slik at en tilgodeser både kraftprodusent og andre interesser.
I proposisjonen foreslås også en lovfesting av vassdragsvern, og dette innebærer både en lovfesting av det forbud mot kraftutbygging som følger av verneplanene samt en lovfesting av vernet i forhold til andre typer inngrep i vassdrag. Lovforslaget angir både strengere konsesjonsbestemmelser og strengere kriterier for å gi konsesjon til tiltak i vernede vassdrag.
Fremskrittspartiet vil gå imot en lovfesting av vassdragsvern, slik departementet foreslår, og vi vil videre gå imot at det innføres strengere konsesjonsbestemmelser og strengere kriterier for å gi konsesjon til tiltak i vernede vassdrag. Vi vil på bakgrunn av dette stemme imot §§ 2, 10, 28, 32, 33, 34, 35 og 62.
Presidenten: Det var jo en grei stemmeforklaring. Presidenten skal komme tilbake til avstemningen etter hvert.
Bror Yngve Rahm (KrF): Vannressursloven som ligger til behandling i dag, er en lovrevisjon som tar inn nye fokuseringer i forhold til vannressursene våre. Kristelig Folkeparti er fornøyd med at vi nå har fått en lov som tar opp i seg viktige miljøpolitiske hensyn som vassdragenes egenverdi, hensyn til ressursenes tåleevne, rettferdig fordeling av ressursene og en økt fokusering på vassdragene som en del av naturlandskapet.
Revisjonen har også sin bakgrunn i et ønske om forenkling av lovgrunnlaget. Loven har fått en generell form, og det er dermed rom for mye skjønn i reglene om konsesjon. Komiteen har i den forbindelse fått forsikringer av statsråden om at det ikke skal forekomme vilkårlige avgjørelser eller urimelige forskjeller mellom ulike søkere. Det er likevel viktig å minne om at det kan bli nødvendig å lovfeste visse kriterier, om behandlingen av konsesjoner blir for vilkårlig. Komiteen mener lovfestede kriterier da vil praktisere loven bedre enn en generell fullmakt.
Allmenne interesser er et viktig begrep i tildelingen av konsesjoner, og departementet hevder med rette at effektiv ressursbruk ligger i allmenne interesser. Komiteen har imidlertid også presisert at begrepet «effektiv ressursbruk» har flere betydninger enn kraftproduksjon.
Kristelig Folkeparti mener den vannressursloven som vi nå har fått til behandling, er et viktig skritt videre i arbeidet med å sikre vassdrag mot utbygging, tilbakeføre ansvaret for naturressursene til det lokale samfunn og redusere skadevirkninger i vassdraget. Vannressursene er viktige på en rekke felter og må derfor forvaltes med respekt for ressursgrunnlaget vårt og med sikte på en optimal utnytting.
Loven bygger på grunneiers rett til vassdrag og grunnvann. Det som imidlertid avgrenser eiendomsretten, er allmennhetens interesser og da særlig konsesjonsplikten. Her er komiteen enig med departementet i at det må fattes egne vedtak om ekspropriasjon selv om det har blitt gitt konsesjon for gjennomføring av et tiltak. Sentrum har sammen med Arbeiderpartiet understreket at selv om både offentlige og private aktører har behov for å endre gjeldende eiendomsstruktur med tanke på optimal ressursutnyttelse, er det viktig å sikre lokalsamfunn råderett over egne ressurser.
Kristelig Folkeparti setter pris på det lokaldemokratiske prinsippet om at den som har et eierforhold til ressursene, også skal råde over dem. Dette vil også være med på å tilbakeføre noe av avkastningen til lokalsamfunnet og gi en mulig inntektsøkning.
Det har blitt reist innvendinger mot at minstevannføringen blir knyttet til en fast størrelse. Dette er imidlertid et virkemiddel som kan hindre eller redusere skadevirkninger i vassdraget. Det blir dermed viktig å avgjøre i hvert enkelt tilfelle, i forhold til vassdragets egenart, hva som er tålegrensen for det enkelte vassdrag. Her blir det opp til departementet å legge fleksibilitet til grunn for alle konsesjonspliktige vassdrag.
Pålegget som regulerer minstevannføring, er et virkemiddel for å hindre eller redusere skadevirkninger i vassdraget, og det er derfor viktig å avgjøre hva som er det kritiske vannføringsnivået for eventuelle skadevirkninger.
For Kristelig Folkeparti er det viktig å understreke at man er tilfreds med at departementet i § 34 foreslår at ingen skal kunne sette i verk tiltak som er i strid med Stortingets vernevedtak. Forslaget innebærer at vassdragsvernet blir lovfestet mot kraftutbygging, og at lovvernet vil gjelde enten det er det private eller det offentlige som har interesse av utbygging.
Kristelig Folkeparti ønsker å understreke betydningen av denne lovfestingen, som vi tror kan styrke vassdragsvernet. Den er dessuten viktig for å styrke respekten for vassdragets egenverdi og for å sikre «en samfunnsmessig forsvarlig bruk og forvaltning» av naturressursene våre.
Loven kan også fungere som en motvekt til markedskreftene, da mange aktører på kraftmarkedet i dag har kommersielle interesser. Vannressursloven kan slik sett sikre naturressursene mot skadelig inngrep.
Bent Høie (H): Jeg slutter meg i hovedsak til representanten Ringstads redegjørelse om saken og vil derfor bare berøre noen få områder.
Høyre slutter seg fullt ut til lovutvalget og departementets målsetting om at forslaget skal forenkle og modernisere eksisterende lov. Men resultatet er en utvidelse av fullmaktene til forvaltningen. Dette er vi meget skeptisk til, og vi vil derfor følge utviklingen nøye. Blir resultatet ulik behandling av søkerne og ikke en skikkelig oppfølging av de føringene som er lagt fra komiteens side, må vi komme tilbake til saken.
Det er spesielt på ett område komiteen legger til grunn en vurdering som ikke fremkommer i proposisjonen. Det er vurderingen av innholdet i begrepet «effektiv ressursbruk». I proposisjonen kan en få et inntrykk av at det blir en innskjerping når det gjelder muligheten for å få bygd mini- eller mikrokraftverk.
Det er spesielt to forhold som gjør at en slik innskjerping vil være feil. Mini- eller mikrokraftverk vil kunne være en viktig bidragsyter til å kompensere inntektsbortfallet i jord- og skogbruket. Høyre har en positiv holdning til prosjekter som sikrer ressurskontroll og næringsutvikling i lokalsamfunnene. Dette perspektivet må regnes med under begrepet «effektiv ressurskontroll».
Det andre forholdet er at det ligger et betydelig kraftpotensial i mini- og mikrokraftverk. Denne produksjonen kan skje uten nevneverdige inngrep i vassdragene. I en situasjon der flere større vassdrag enten er utbygd eller vernet, er dette viktig, fordi alternativet er større utbygginger etter det såkalte takrenneprinsippet. Disse utbyggingene vil ofte føre til inngrep i naturen over store områder. Det kan kanskje være en mer effektiv ressursutnyttelse isolert sett, men ikke i et bredere samfunnsperspektiv, fordi etablering av mini- eller mikrokraftverk kan sikre lokalsamfunnet inntektsgrunnlag både fra kraftproduksjon og fra bruk av naturen, f.eks. gjennom turisme.
Med komiteens presisering er det slik at forvaltningen ikke kan si nei til enhver utbygging av mini- eller mikrokraftverk under henvisning til at det kan tenkes at en mer omfattende utbygging vil gi en mer effektiv ressursutnyttelse, slik enkelte har hevdet i mediene.
Stortingets vern av vassdrag utelukker ikke all form for kraftutbygging. Dette vil være avhengig av de generelle retningslinjene som er gitt av Stortinget i verneplanene, og av de konkrete bemerkningene til hvert enkelt vassdragsprosjekt. Vern av et vassdrag hindrer ikke konsesjonsfrie kraftutbygginger i vassdraget. I vurderingen av hvert enkelt prosjekt er det viktig spesielt å vektlegge at mini- eller mikrokraftverk ofte har liten eller ingen innvirkning på vassdraget eller omgivelsene.
Vannressursene våre er ikke ubegrensede, selv om været de siste dagene kan gi inntrykk av det motsatte. Spesielt i Distrikts-Norge merker befolkningen at vannressursene er ettertraktet på mange måter. Det er derfor en voksende frustrasjon hos grunneierne over at storsamfunnet i altfor liten grad ivaretar deres interesser. Høyre vil understreke at det er viktig å styrke grunneierens råderett over egne ressurser, og at erstatningene ved ekspropriasjon gjenspeiler den reelle markedsprisen.
Hallgeir H. Langeland (SV): Det er mykje i det som saksordføraren her sa, og eg kan slutta meg til det meste av det. Men det er to punkt som SV dissenterer på.
Det første går på at me tar opp Vassdragslovutvalet si mindretalsinnstilling når det gjeld å skifta ut omgrepet «samfunnsmessig forsvarlig bruk og forvaltning» med «miljøforsvarlig bruk og forvaltning» i § 1. Dette gjer me først og fremst for å streka under at av omsyn til ei berekraftig utvikling og for å taka vare på det biologiske mangfaldet og dei naturlege prosessane som er i vassdraga, så ønskjer me meir fokusering på miljøet i formålsparagrafen.
Det andre punktet som SV dissenterer på, gjeld forholdet til minstevassføring. Hovudgrunngjevinga for det er at dersom ein berre har ei minstevassføringsavgrensing, vil det vera ein del elvar som – og eg skal gjerne innrømma at dette har noko med laksefiske å gjera – er avhengige av flaum for at det skal bli ein skikkeleg oppgang på laks. Difor ønskjer me òg å endra § 10, første ledd.
Eg tek med dette opp dei to nemnde forslaga.
Presidenten: Representanten Hallgeir H. Langeland har tatt opp de forslagene han refererte til.
Gunnar Kvassheim (V): Betydningen av å ha rikelig tilgang på vann står sentralt ved inngangen til et nytt århundre. Vi vet at vannmangel er et stort problem globalt sett. I Norge er vi velsignet med rikelige mengder. Dette gir oss et ansvar for å forvalte denne ressursen på samfunnsmessig forsvarlig måte, både når det gjelder vassdrag og grunnvann.
Et omfattende utrednings- og oppryddingsarbeid ligger bak det lovforslaget som vi behandler i dag. I tillegg vil flere andre lover bli gjennomgått og endret. Dette viser at Vassdragsutvalget i sitt utkast til ny lov har lagt vekt på å følge opp den forrige regjeringens generelle arbeid med regelforenkling og å legge til rette for redusert behov for dobbeltbehandling etter flere lovverk. Dette er meget positivt. Høringsinstansene har i hovedsak vært positive til at dagens lovverk blir totalrevidert. Etter omleggingen av lovverket er det selvsagt viktig å evaluere virkningen; spesielt har komiteen merket seg at det her blir gitt vide fullmakter til forvaltningen. Dersom ikke intensjonen med loven oppnås, må dette selvsagt følges opp.
Den nye loven pålegger vassdragsmyndighetene å overvåke utviklingen i vassdrag og å føre tilsyn med planlegging, bygging og drift av vassdrag. Vi som politikere har derfor muligheter til å følge opp denne utviklingen. Det er gledelig at lovforslaget tar hensyn til miljø- og verneinteresser. Hensynet til biologisk mangfold, bærekraftig utvikling og lovfesting av vassdragsvern får med dette større gjennomslag i samfunnsutviklingen. Dette ønsker vi i Venstre velkommen.
Steinar Bastesen (TF): Formålet med vannressursloven er å sikre en samfunnsmessig forsvarlig bruk av forvaltning av vassdrag og grunnvann. De virkemidlene som foreslås i loven for å sikre dette formålet, utvider statens adgang til å gripe inn i eiendomsretten på en dramatisk måte. Den nye loven, særlig sett i sammenheng med annet lovverk og rettspraksis som ikke forutsettes endret, gir også alvorlig grunn til uro når det gjelder rettssikkerheten til eiere av vannressurser.
Kystpartiet kan ikke være med på å vedta vannressursloven i foreliggende form. Samtidig ser vi i partiet behovet for revidert lovgivning på dette feltet. Det riktige må derfor være at lovforslaget sendes tilbake til Regjeringen med oppfordring om å rette på regelverk som ikke kan aksepteres, og med anmodning om nærmere utredning av uklare eller tvilsomme punkter.
Jeg vil særlig nevne konsekvensene av § 51 i lovforslaget. Sett i sammenheng med forarbeidene og tilhørende endringer i oreigningsloven av 1959 vil denne bestemmelsen bety at den alminnelige ekspropriasjonsadgangen i den gamle lovens §§ 147 og 148 utvides dramatisk fra adgang til å ekspropriere fallrettigheter til fordel for staten og offentlig eide selskaper som bare gjelder når strømmen skal brukes til alminnelig forsyning i eget distrikt. Heretter vil det bli adgang til å frata grunneieren/fallrettseieren ressursen også når den skal benyttes til kommersielt salg, dvs. reine profitthensyn. Det blir også åpnet adgang til slik ekspropriasjon til fordel for private. Gjennom EØS-reglene betyr dette at ethvert selskap eller enhver privatperson i hele EØS-området gis mulighet til etter forvaltningens skjønn å overta fallrettighetene.
Legg merke til at det i Ot.prp. nr. 39 sies rett ut at det innebærer at også private selskaper i EØS-landene får mulighet til å ekspropriere. Dette følger av EØS-reglene i sin alminnelighet og er klokelig ikke nevnt her. At det virkelig er slik, er imidlertid nevnt i utredningsarbeidet, i NOU 1994:12 side 235 og utover, særlig side 236 annen spalte fjerde avsnitt.
Kystpartiet kan ikke på noen måte være med på en slik utvidelse av ekspropriasjonsadgangen. Men vi ser behovet for et ryddig regelverk, f.eks. når det oppstår uenighet om fallrettigheter. Det er likevel unødvendig med slike ekspropriasjonregler som erstatning for §§ 56 og 57, som i dag løser slike konflikter.
Forslaget om at sameielovens regler skal gjelde sammen med muligens en viss tilpasning i jordskiftelovgivningen, bør være tilstrekkelig. Jeg viser generelt til den adgangen staten allerede har til å legge føringer på eiernes ressursutnytting f.eks. nettopp gjennom sams tiltak etter jordskiftelovgivningen. Slike ordninger bør kunne bygges videre ut for å sikre lovens formål. Det er ikke behov for noen utvidelse av den alminnelige ekspropriasjonsadgangen for øvrig. Slik utvidelse tjener verken statens, distriktenes eller fallrettseiernes tarv. Den er utelukkende et redskap for de store i kampen om råderett over norske ressurser.
Jeg har ellers merket meg Regjeringens teknikk for å kamuflere det som er tvilsomt – men viktig – i forslaget. Etter dagens regler kan f.eks. en fallrettseier utnytte fallet selv hvis utbyggingen ikke har nevneverdige skadevirkninger for andre private eller for offentlige natur- og miljøinteresser. Etter vannressursloven kan enhver utnyttelse av egne vannkraftressurser stoppes hvis forvaltningen finner at et storselskap heller bør bygge ut. Men for å se at det virkelig er sånn, må man lese lovforslagets § 8 i sammenheng med merknadene i proposisjonen side 327, annen spalte, annet avsnitt. Begrepet «allmenne interesser» er ved slike formuleringer i realiteten utvidet fra natur- og miljøhensyn til også – og over tid – antakelig i hovedsak å gjelde storutbyggernes interesser. Har energi- og miljøkomiteen reflektert over dette forholdet?
Jeg nevner til slutt at over tid har regelverket og rettspraksis når det gjelder kraftutbygging, utviklet seg på en måte som ikke er et demokrati og en rettsstat verdig. Jeg har ikke tid til å gå nærmere inn på dette, men jeg nevner at den reelle verdien av fallrettigheter ble synlig ved innføringen av energiloven, som slipper også andre enn de store selskapene til på fordelingsnettet. Det viser seg da at den reelle verdien av fallene varierer og kan være opptil 100 ganger høyere enn det som er fastsatt ved rettslig skjønn. Slike skjønn er basert på såkalte naturhestekrefter i vedkommende utbyggingsprosjekt som igjen i praksis blir bestemt av utbyggeren selv. Verdien fastsettes ganske uavhengig av fallrettseierens tap.
Det ligger snublende nær å trekke den konklusjon at hovedhensikten med vannressursloven er å befeste og bygge videre ut den kontroll storsamfunnet og de store utbyggerinteressene allerede har med andres ressurser. I tillegg åpnes det for nye private aktører, både innenlands og utenlands, på en måte som setter en grunnleggende rettighet med status som menneskerett, nemlig eiendomsinstituttet, på prøve. Eiendomsretten har status som menneskerett i Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen, tilleggsprotokoll av 1952, som også Norge har sluttet seg til. Kystpartiet kan ikke være med på en slik utvikling. Forslaget til vannressurslov bør sendes tilbake til Regjeringen med oppfordring om videre utredning.
Jeg tar opp forslag nr. 3, som er omdelt i salen.
Presidenten: Steinar Bastesen har tatt opp det forslag han refererte til.
Flere har ikke bedt om ordet i sak nr. 2.
(Votering, se neste spalte)
Presidenten registrerer at den reglementsmessige tiden nå er omme, men foreslår at møtet fortsetter til dagens kart er ferdigbehandlet, da det gjenstår kun avstemning og referat. – Det anses vedtatt.
Votering i sak nr. 2
Presidenten: Under debatten er det satt
fram tre forslag. Det er
forslagene nr. 1 og 2, fra Hallgeir
H. Langeland på vegne av Sosialistisk Venstreparti
forslag nr. 3, fra representanten Steinar Bastesen
Det voteres først over forslag nr.
3, fra representanten Steinar Bastesen. Forslaget lyder:
«Ot.prp.
nr. 39 (1998-1999) om lov om vassdrag og grunnvann (vannressursloven)
sendes tilbake til Regjeringen for nærmere utredning av
bestemmelsene vedrørende ekspropriasjon.»
Votering:
Forslaget fra representanten Steinar Bastesen ble mot 1
stemme ikke bifalt.Komiteen hadde innstillet Odelstinget å gjøre
slikt vedtak til
lov
om vassdrag og grunnvann (vannressursloven)
Kapittel 1 Formål og virkeområde
§ 1
(formål)
Denne lov har til formål å sikre
en samfunnsmessig forsvarlig bruk og forvaltning av vassdrag
og grunnvann.
Presidenten: Her foreligger det et avvikende forslag. Det
er forslag nr. 1, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:
Ǥ 1 skal lyde:
Denne lov har
til formål å sikre en miljøforsvarlig bruk
og forvaltning av vassdrag og grunnvann.»
Representanten Steinar Bastesen har varslet
at han går mot hele loven. Det blir derfor votert først
over forslaget og deretter over innstillingen.
Votering:
Videre var innstillet:§ 2
(hva loven regner som vassdrag og grunnvann)
Som vassdrag regnes alt stillestående
eller rennende overflatevann med årssikker vannføring,
med tilhørende bunn og bredder inntil høyeste
vanlige flomvannstand. Selv om et vassdrag på enkelte strekninger
renner under jorden eller under isbreer, regnes det i sin helhet
som vassdrag. Som vassdrag regnes også vannløp
uten årssikker vannføring dersom det atskiller
seg tydelig fra omgivelsene.
Lovens regler for vassdrag gjelder også for
Mot sjøen gjelder loven så langt
Kongen kan fastsette
a) hvor grensen mot fast mark går
etter første ledd;
b) hvor grensen mot sjø går etter tredje
ledd;
c) at loven helt eller delvis skal gjelde for poller
og andre innelukkede vannområder uten fall til havet,
når det er rimelig å likestille dem med vassdrag;
d) ved forskrift i hvilken utstrekning lovens bestemmelser
skal gjelde for kunstige vannløp og vannmagasiner;
e) ved forskrift at loven også ut over kapittel
9 helt eller delvis skal gjelde for ledninger og tunneler som fører vann
under trykk.
Med grunnvann forstås vann i den mettede
sonen i grunnen.
Presidenten: Fremskrittspartiet og representanten Steinar
Bastesen har varslet at de går imot.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes med 58 mot 15 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 15.09.28)Videre var innstillet:
§ 3
(definisjoner)
I denne lov forstås med
a) vassdragstiltak: vassdragsanlegg
og alle andre tiltak i vassdraget som etter sin art er
egnet til å påvirke vannføringen,
vannstanden, vassdragets leie eller strømmens retning og
hastighet eller den fysiske og kjemiske vannkvaliteten
på annen måte enn ved forurensning;
b) vassdragsanlegg: bygning eller konstruksjon i eller over
vassdrag, bortsett fra luftledninger;
c) årssikker vannføring: vannføring
som ved middeltemperatur over frysepunktet ikke tørker
ut av naturlige årsaker oftere enn hvert tiende år
i gjennomsnitt;
d) høyeste vanlige flomvannstand: vannstand
ved den høyeste flom som erfaringsmessig kan påregnes
i gjennomsnitt hvert tiende år.
§ 4
(stedlig virkeområde)
Kongen fastsetter i hvilken utstrekning loven
skal gjelde for Svalbard, Jan Mayen og bilandene, og kan for disse
områdene fastsette slike særlige regler som de
stedlige forhold tilsier.
Loven gjelder for grensevassdrag med de begrensninger
som følger av alminnelig folkerett eller konvensjoner som
Kongen har inngått. Som grensevassdrag regnes
et vassdrag som utgjør eller krysser grensen til en annen
stat. Kongen kan gi forskrifter til gjennomføring av folkerettslige
regler.
For grensevassdrag mot Sverige gjelder loven
så langt det er forenlig med lov 12. juni 1931 nr. 1 i
henhold til konvensjonen mellem Norge og Sverige om visse
spørsmål vedrørende vassdragsretten av
11. mai 1929.
Kapittel 2 Alminnelige regler om vassdrag
§ 5
(forvalteransvar og aktsomhetsplikt)
Enhver skal opptre aktsomt for å unngå skade
eller ulempe i vassdraget for allmenne eller private interesser.
Vassdragstiltak skal planlegges og gjennomføres
slik at de er til minst mulig skade og ulempe for allmenne
og private interesser. Denne plikten gjelder så langt den
kan oppfylles uten uforholdsmessig utgift eller ulempe. Vassdragsmyndigheten
kan ved forskrift fastsette nærmere regler
om planlegging, gjennomføring og drift av bestemte typer
vassdragstiltak.
Vassdragstiltak skal fylle alle krav som med
rimelighet kan stilles til sikring mot fare for mennesker,
miljø eller eiendom.
§ 6
(forholdet til granneloven)
Grannelovens regler får anvendelse
for tiltak som berører naboer i vassdrag så langt
ikke annet følger av paragrafen her.
Reglene om grannevarsel og granneskjønn
i granneloven §§ 6-8 gjelder ikke for
tiltak som må ha konsesjon etter loven her eller
lov 14. desember 1917 nr. 17 om vasdragsreguleringer.
Tiltak som har konsesjon etter loven her eller
vassdragsreguleringsloven kan ikke kreves rettet i medhold av granneloven § 10.
Det at skaden eller ulempen er tillatt etter
loven her, er ikke til hinder for å pålegge tiltakshaveren å betale
erstatning eller vederlag så langt dette følger
av reglene i granneloven.
§ 7
(vannets løp i vassdrag og infiltrasjon i grunnen)
Ingen må hindre vannets løp
i vassdrag uten hjemmel i denne lov.
Utbygging og annen grunnutnytting bør
fortrinnsvis skje slik at nedbøren fortsatt kan
få avløp gjennom infiltrasjon i grunnen. Vassdragsmyndigheten
kan gi pålegg om tiltak som vil gi bedre infiltrasjon i
grunnen, dersom dette kan gjennomføres uten urimelige
kostnader.
§ 8
(konsesjonspliktige tiltak)
Ingen må iverksette vassdragstiltak
som kan være til nevneverdig skade eller ulempe for noen
allmenne interesser i vassdraget eller sjøen, uten at det
skjer i medhold av reglene i § 12 eller § 15,
eller med konsesjon fra vassdragsmyndigheten.
Vassdragsmyndigheten kan i forskrift eller
i det enkelte tilfelle fastsette at tiltak utenfor vassdraget som
kan ha påtakelige virkninger for et vassdrag, må ha
konsesjon. I så fall gjelder også lovens øvrige
regler om vassdragstiltak unntatt adgangen etter § 18
til å begjære forhåndsavgjørelse
av om tiltaket er konsesjonspliktig.
Dersom et vassdragstiltak som går
inn under første ledd må iverksettes
straks for å hindre vesentlig skade, skal det gis melding
til vassdragsmyndigheten så snart som mulig. Vassdragsmyndigheten
kan om nødvendig gi pålegg om utførelsen
og om retting.
Om konsesjonsplikt og konsesjonsbehandling
gjelder ellers nærmere regler i kapittel 3.
§ 9
(kvalitetsmål for vassdrag)
Vassdragsmyndigheten kan fastsette kvalitetsmål
for vassdrag, bl.a. om vannføring, stoffinnhold og artsforekomst
i vassdraget, og bestemmelser om vassdragsmyndighetens
plikter hvis kvalitetsmål ikke blir oppfylt. Kvalitetsmål
som skal være bindende for utøving av
offentlig myndighet, fastsettes etter forvaltningslovens
regler for forskrifter.
Kvalitetsmål for forurensende stoffer
fastsettes etter forurensningsloven.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes mot 1 stemme.Videre var innstillet:
§ 10
(vannuttak og minstevannføring)
Ved uttak og bortledning av vann som endrer
vannføringen i elver og bekker med årssikker vannføring,
skal minst den alminnelige lavvannføring være
tilbake, hvis ikke annet følger av denne paragraf. Det
samme gjelder når vann holdes tilbake ved oppdemming.
I konsesjon til uttak, bortledning eller oppdemming skal
fastsetting av vilkår om minstevannføring i elver
og bekker avgjøres etter en konkret vurdering. Ved avgjørelsen
skal det blant annet legges vekt på å sikre
Vassdragsmyndigheten kan gi tillatelse til
at vilkårene etter første og annet ledd
fravikes over en kortere periode for enkelttilfelle uten
miljømessige konsekvenser. Vedtak etter dette
ledd kan ikke påklages.
Presidenten: Til første ledd foreligger
et avvikende forslag. Det er forslag nr. 2, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget
lyder:
Ǥ 10
første ledd skal lyde:
Ved uttak av vann som endrer vannføringen
i elver og bekker med årssikker vannføring
skal minst den alminnelige lavvannføring være
tilbake med mindre annet følger av denne paragraf.
Dersom fare for skade på livet i ferskvann oppstår,
skal vannføringen være høyere. Det samme
gjelder når vann holdes tilbake ved oppdemming.»
Fremskrittspartiet og representanten Steinar
Bastesen har varslet at de går mot hele paragrafen. Det
voteres først over forslaget fra Sosialistisk Venstreparti
og deretter over innstillingen.
Votering:
(Voteringsutskrift kl. 15.10.37)Videre var innstillet:
§ 11
(kantvegetasjon)
Langs bredden av vassdrag med årssikker
vannføring skal det opprettholdes et begrenset
naturlig vegetasjonsbelte som motvirker avrenning og gir
levested for planter og dyr. Denne regelen gjelder likevel ikke
for byggverk som står i nødvendig sammenheng med
vassdraget, eller hvor det trengs åpning for å sikre
tilgang til vassdraget.
Grunneieren, tiltakshavere og berørte
fagmyndigheter, kan kreve at kommunen fastsetter bredden
på beltet. Bredden kan også fastsettes i rettslig
bindende planer etter plan- og bygningsloven.
Vassdragsmyndigheten kan i særlige
tilfelle frita for kravet i første ledd.
§ 12
(gjenoppretting av vassdragets løp)
Når et vassdrag tar seg nytt løp,
oppgrunnes eller utdypes, kan det gamle løpet uten konsesjon
etter § 8
Gjenoppretting etter første ledd som
kan være til nevneverdig skade eller ulempe for noen allmenne
interesser, skal meldes til vassdragsmyndigheten. Gjenopprettingen
kan utføres av grunneieren selv, av andre eiere i vassdraget
eller av vassdragsmyndigheten.
Ved gjenoppretting etter første ledd
kan det gjøres bruk av fremmed grunn så lenge
det ikke volder vesentlige skader og ulemper som med rimelighet
kan unngås. Grunneieren skal gis varsel i rimelig tid på forhånd.
Grøfter i jordbruk og skogbruk kan
uten konsesjon etter § 8 renskes opp i samsvar
med forskrifter etter bestemmelser fastsatt i eller i
medhold av lov 21. mai 1965 om skogbruk og skogvern og jordloven
12. mai 1995 nr. 23.
Om beverdammer gjelder reglene i lov 29. mai
1981 nr. 38 om viltet.
§ 13
(hovedregelen om grunneierens rådighet)
Vassdrag tilhører eieren av den grunn
det dekker, hvis ikke annet følger av særlige
rettsforhold. Når et vassdrag helt eller delvis ligger
i sameie, gjelder regler i lov 18. juni 1965 nr.
6 om sameige for forholdet mellom sameierne.
Eierne på hver side av et vassdrag
har lik rett til utnytting av vannkraften, om ikke annet følger
av særskilt rettsgrunnlag.
Grunneieren kan motsette seg at andre uten
særskilt rettsgrunnlag utøver rådighet
over vassdrag som tilhører ham. Innenfor de rammer lovgivningen
setter, kan grunneieren selv råde over vassdraget så langt
ikke særlige rettigheter er til hinder for dette.
Vassdragsmyndigheten kan fastsette begrensninger
i rådigheten over en eiendom av hensyn til fremtidig
drikkevannsforsyning som er under planlegging. En slik begrensning
kan ikke gjøres gjeldende for mer enn fem år. Vedtaket
kan fornyes én gang med opp til fem nye år.
§ 14
(gjenåpning av vassdrag)
Vassdragsmyndigheten kan med seks måneders
varsel til grunneieren foreta gjenåpning av et lukket vassdrag. Grunneieren
har rett til erstatning etter reglene i lov 6.
april 1984 nr. 17 om vederlag ved oreigning av fast eigedom
for tap som skyldes gjenåpningen. Dersom ikke annet
er avtalt, fastsettes erstatningen ved skjønn
som begjæres av vassdragsmyndigheten.
§ 15
(supplerende regler om grunneierens vannuttak)
En grunneier i vassdraget kan uten konsesjon
etter § 8 ta ut vann til husholdning og husdyr på eiendommen. Dette
gjelder så langt uttaket ikke kommer i strid med reglene
i §§ 5 og 10.
Er det knapphet på vann, har grunneierne
i vassdraget lik rett etter behov til å ta ut
vann til følgende formål etter denne prioritering:
1. fast husholdning,
2. husdyr.
Vassdragsmyndigheten kan om nødvendig
treffe nærmere vedtak om fordelingen og gjennomføring
av vannuttak i knapphetssituasjoner, og herunder ta hensyn til
bakenforliggende eiendommer og allmenne interesser. Dersom
vassdragsmyndigheten mottar en begjæring om å treffe
vedtak om fordeling eller gjennomføring, skal avgjørelsen
av om begjæringen skal tas til følge eller ikke
betraktes som et enkeltvedtak.
Grunneierens uttaksrett etter annet ledd gjelder
også i forhold til vassdragstiltak med konsesjon etter § 8,
hvis ikke konsesjonshaveren sørger for annen vannforsyning. Vassdragsmyndigheten
kan likevel fastsette i manøvreringsreglement eller vilkår
for konsesjonen at uttaksretten skal begrenses til en
viss mengde eller bortfalle helt, mot at konsesjonshaveren yter
erstatning for skade eller ulempe.
§ 16
(allmennhetens rådighet over vassdrag)
Enhver kan bruke vassdrag til
a) vannuttak uten grøfting
eller bruk av fast ledning eller motorkraft;
b) bading i samsvar med lov 28. juni 1957 nr. 16 om friluftslivet;
c) ferdsel uten bruk av motor;
d) motorisert ferdsel på åpent eller
islagt vassdrag når det skjer i samsvar med lov 10. juni
1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag og grunneieren
ikke har nedlagt forbud etter annet ledd.
Bruk av vassdrag i samsvar med første
ledd skal skje så hensynsfullt at det ikke volder ulemper
av betydning for grunneieren eller for andre brukere.
Grunneieren kan forby motorisert ferdsel i vassdraget. Vassdragsmyndigheten
kan sette et forbud til side dersom forbudet etter en avveining
av de interessene som gjør seg gjeldende, må anses
som urimelig. Vassdragsmyndigheten kan gi tillatelse til
at det tas en rimelig avgift for ferdsel med motorfartøy
i kanaler og vassdrag som er tilrettelagt for dette formål.
Enhver har rett til å ta opp gjenstander
som er sunket i vassdrag og til å fløte
tømmer i vassdrag som er fløtbare så langt
det ikke utløses konsesjonsplikt etter § 8. Hvis en
opptatt gjenstand må regnes som hittegods, gjelder reglene
i lov 29. mai 1953 nr. 3 om hittegods. Må den regnes
som avfall, gjelder reglene i forurensningsloven. Om retten til
fiske gjelder reglene i lov 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk
og innlandsfisk m.v.
§ 17
(rådigheten over midtstykket i innsjøer)
Staten rår over det som er fritt midtstykke
i større innsjøer. Ligger innsjøen til
statsallmenning, inngår midtstykket i allmenningen. Private
har den rett til bruk av midtstykket som følger av lov
eller annet rettsgrunnlag.
Kapittel 3 Nærmere om konsesjon til vassdragstiltak m.v.
§ 18
(særskilt avgjørelse om konsesjonsplikt)
Vassdragsmyndigheten kan ved forskrift eller
enkeltvedtak fastsette om et vassdragstiltak trenger konsesjon
etter § 8 eller gi forskrift om at visse vassdragstiltak
skal meldes til vassdragsmyndigheten. Vassdragsmyndigheten
skal treffe enkeltvedtak etter første punktum dersom tiltakshaveren,
berørt fagmyndighet eller andre med rettslig interesse
begjærer det, og kan forby iverksetting før avgjørelsen
er truffet. Klage over vedtak om at tiltaket må ha konsesjon,
kan ikke gis oppsettende virkning. Regelen i § 27 gjelder
tilsvarende.
§ 19
(særregler for vannkraftutbygging)
Konsesjon til vannkraftutbygging som omfatter
vassdragsreguleringer, gis etter reglene i lov 14. desember 1917
nr. 17 om vassdragsreguleringer når dette følger
av dennes §§ 1 og 2. Loven her gjelder likevel
for slike vassdragsreguleringer så langt det ikke er gjort
unntak etter loven her eller er fastsatt særskilte regler
i vassdragsreguleringsloven.
For elvekraftverk med midlere årsproduksjon
over 40 GWh gjelder vassdragsreguleringsloven § 5 bokstav
a-d og f, § 6 og § 8 første ledd i stedet
for §§ 20 og 23-25 i loven her. For konsesjoner
til slike elvekraftverk gjelder vassdragsreguleringsloven § 10
nr. 3, § 12 nr. 1-13, 16-20, 21 med unntak av tredje og
fjerde ledd, § 16 nr. 1-3, § 19 og § 20
i stedet for §§ 26 og 27-29 i loven her. Hvis det
for et elvekraftverk med midlere årsproduksjon over 40
GWh ikke er gitt konsesjon etter lov 14. desember 1917
nr. 16 om erverv av vannfall, bergverk og annen fast eiendom m.v.,
fastsettes konsesjonsavgifter etter reglene
i dennes § 2 fjerde ledd nr. 13, jf. § 5 tredje
ledd nr. 2.
For andre vannkraftanlegg gjelder loven her
fullt ut, likevel slik at vassdragsreguleringsloven § 12
nr. 1 om byggefrister gjelder i stedet for § 27.
§ 20
(samordning av tillatelser)
Vassdragsmyndigheten kan fastsette i forskrift
eller i det enkelte tilfelle at det ikke trengs konsesjon
etter loven her for tiltak som
a) må ha tillatelse etter
lov 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk m.v. § 7
annet eller tredje ledd eller § 10;
b) må ha tillatelse etter forurensningsloven § 11
eller etter forskrift med hjemmel i forurensningsloven;
c) må ha dispensasjon fra vernevedtak etter lov
19. juni 1970 nr. 63 om naturvern eller utføres som skjøtselstiltak
etter naturvernloven;
d) er tillatt i reguleringsplan eller bebyggelsesplan
etter plan- og bygningsloven; eller
e) er godkjent med hjemmel i forskrift etter lov 21. mai 1965
om skogbruk og skogvern § 17 a eller jordloven § 11.
Kongen kan gi forskrift om at konsesjonsbehandling etter
loven her i bestemte sakstyper kan erstatte konsesjonsbehandling
etter bestemte andre lover.
§ 21
(gjenoppføring av vassdragsanlegg)
Gjenoppføring av vassdragsanlegg med
konsesjon etter § 8 kan skje uten ny konsesjon
dersom arbeidet tar til innen fem år fra anlegget
ble funksjonsudyktig, og det fullføres med rimelig
hurtighet. Vassdragsmyndigheten kan forlenge fristen én
gang.
§ 22
(planlegging i vassdrag)
Når sentrale offentlige myndigheter
har satt i gang samlet planlegging for bruk eller vern av vassdrag
for et større område, kan vassdragsmyndigheten
uten videre utsette eller avslå en søknad
om konsesjon som gjelder et vassdrag som inngår i planleggingen.
Konsesjon kan bare gis dersom tiltaket er uten nevneverdig
betydning for planleggingen.
Når en plan som nevnt i første
ledd er fullført, skal den legges til grunn for behandlingen
av søknad om konsesjon. En søknad som er i strid
med planen, kan avslås uten videre. Bare departementet
kan gi konsesjon til vassdragstiltak som kan redusere
vannkraften i vassdrag som i planen er disponert til kraftutbygging.
Samlet planlegging av ulike tiltak innen ett
vassdrag bør fortrinnsvis skje etter reglene
i plan- og bygningsloven.
Konsesjonspliktige tiltak i vassdrag må ha
konsesjon etter loven her, og konsesjon kan ikke erstattes
av rettslig bindende planer etter plan- og bygningsloven.
§ 23
(innholdet av søknader; saksutredning)
Søknad om konsesjon etter § 8
skal i samsvar med forskrift etter § 65 gi nødvendige
opplysninger om det planlagte tiltak og fordelene og ulempene ved
det og om forholdet til rettslig bindende planer etter plan- og
bygningsloven.
Vassdragsmyndigheten kan kreve ytterligere
opplysninger av søkeren og kan bestemme at søkeren
skal foreta eller bekoste undersøkelser eller utredninger
som trengs for å klarlegge fordeler eller ulemper av tiltaket. For
tiltak som går inn under reglene om konsekvensutredninger
i plan- og bygningsloven, gjelder disse reglene i stedet.
Hvis et vassdragstiltak kan volde vesentlige
skader eller ulemper, skal det legges vekt på å få utredet
aktuelle alternativer som har en annen lokalisering, andre tekniske
løsninger eller en annen utforming. Hvis tiltaket vil ha betydning
for disponeringen av vassdraget for øvrig, skal det legges
vekt på å klarlegge slike følger.
§ 24
(offentliggjøring av søknader)
Søknaden er offentlig i samsvar med
reglene i offentlighetsloven.
Søknaden skal kunngjøres
for søkerens regning etter reglene i plan- og bygningsloven § 27-1
nr. 2. Vassdragsmyndigheten kan unnlate kunngjøring hvis
a) saken kan bli fullstendig opplyst
på annen måte;
b) det er klart at behandlingen må utsettes etter § 22;
eller
c) det er klart at søknaden må avslås.
§ 25
(kriterier for konsesjon)
Konsesjon kan bare gis hvis fordelene ved tiltaket overstiger
skader og ulemper for allmenne og private interesser som blir berørt
i vassdraget eller nedbørfeltet.
Når et tiltak er av varig karakter
eller av andre grunner kan få mer langsiktige virkninger,
skal kravet i første ledd være oppfylt på lengre
sikt.
§ 26
(vilkår i konsesjon)
I konsesjonen kan det settes vilkår
for å motvirke skader eller ulemper for allmenne eller
private interesser. Det skal legges vekt på å fremme
sikkerhet mot skade på mennesker, miljø eller
eiendom, sikre en best mulig landskapsmessig tilpasning og å opprettholde
det naturlige liv i vassdraget. Det kan herunder settes vilkår
for å
a) sikre mot skade gjennom konstruksjons-
og funksjonskrav og krav til nødvendig vedlikehold
av vassdragsanlegg;
b) sikre opprydding eller tilbakeføring ved nedlegging;
c) tilpasse tiltaket til annen aktuell utnytting;
d) gi adgang for andre til å ta del i vassdragstiltaket;
e) avbøte skader og ulemper ved eldre tiltak
i vassdraget, herunder ved gjenåpning av bekker,
reetablering av kantsoner og annen restaurering av naturområder,
dersom det står i rimelig sammenheng med hva
konsesjonen gjelder.
Kan et vassdragstiltak påvirke vannføring
og vannstand, skal det fastsettes grenser for vannstand og vannføring
i samsvar med § 10, med nødvendige pålegg
for kontroll, og om nødvendig gis pålegg om hvordan
tapping av magasin skal skje.
I konsesjon til vassdragstiltak som kan volde
vesentlig ulempe for annen utnytting av vassdraget eller
nedbørfeltet, kan det settes som vilkår at tiltakshaveren
legger til rette for slik utnytting annet sted eller yter tilskudd
for dette formål.
Konsesjonen kan tidsbegrenses. Det kan bestemmes at
konsesjonen skal revideres etter en viss tid.
Det kan settes vilkår om sikkerhet
for eventuelt erstatningsansvar for skade eller ulempe som tiltaket
volder. Dersom tiltakshaveren selv rår over grunnen der
tiltaket skal utføres og tiltaket åpenbart ikke
vil volde tap eller skade, kan vassdragsmyndigheten frita tiltakshaveren
fra å begjære skjønn til fastsetting
av eventuell erstatning.
§ 27
(bortfall av konsesjon)
Konsesjonen bortfaller hvis ikke arbeidet er
satt i gang senest tre år etter at den ble gitt. Det samme
gjelder hvis arbeidet deretter blir innstilt i mer enn
to år. Vassdragsmyndigheten kan forlenge fristen én
gang med inntil tre nye år.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes mot 1 stemme.Videre var innstillet:
§ 28
(omgjøring av konsesjoner)
I særlige tilfelle kan vassdragsmyndigheten
oppheve eller endre vilkår eller sette nye vilkår
av hensyn til allmenne eller private interesser. Det skal tas hensyn
til det tap som en endring vil påføre konsesjonshaveren
og de fordeler og ulemper som endringen for øvrig vil medføre. Bestemmelsen
gjelder ikke for tiltak som er behandlet etter lov 14.
desember 1917 nr. 17 om vasdragsreguleringer.
Presidenten: Fremskrittspartiet og representanten Steinar
Bastesen har varslet at de går imot.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes med 60 mot 15 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 15.11.21)Videre var innstillet:
§ 29
(behandlingen av omgjøringssaker)
For behandlingen av saker etter § 28
gjelder reglene i § 23 så langt de passer.
Endringer i et manøvreringsreglement
som gir adgang til å variere vannstanden eller
vannføringen skal sendes på høring etter
forvaltningslovens regler om forskrifter og kunngjøres
etter reglene i plan- og bygningsloven § 27-1
nr. 2. Vassdragsmyndigheten skal på søkerens kostnad
holde offentlig møte om saken, hvis ikke departementet
fritar for dette.
Kapittel 4 Fellestiltak
§ 30 (tilrettelegging
for fellestiltak for vannforsyning og tørrlegging)
Tiltak for vannforsyning og tørrlegging
skal i rimelig utstrekning utføres slik at de
kan komme til nytte for andre grunneiere.
Når vassdragsmyndigheten behandler
en søknad om konsesjon etter § 8 til vannforsyning
eller tørrlegging, bør den ved offentlig
kunngjøring eller individuell underretning søke å klarlegge
om tiltaket også kan dekke behovet for andre interesserte.
I vilkår for konsesjonen kan vassdragsmyndigheten fastsette
nærmere hvordan dette skal skje, bl.a. at andre
interesserte skal kunne delta i eierskap eller med tilskudd, jf. § 31.
§ 31
(refusjon for utgifter til fellestiltak)
Enhver som drar vesentlig nytte av et vassdragstiltak eller
utnytting av grunnvann, skal regnes som deltaker i tiltaket når
det gjelder fordelingen av tiltakets utgifter til anlegg,
vedlikehold eller drift.
Deltakerne kan gjøre avtale om fordelingen
av tiltakets utgifter.
Hvis ikke alle fellesutgifter blir fordelt
etter avtale mellom deltakerne eller etter særskilte regler,
kan de fordeles mellom deltakerne
a) av vassdragsmyndigheten.
Vedtaket er tvangsgrunnlag for utlegg;
b) ved skjønn etter begjæring
fra en deltaker eller henvisning fra vassdragsmyndigheten. Det er
adgang til å kreve nytt skjønn etter
ti år;
c) ved jordskifte etter begjæring
fra en deltaker eller etter henvisning fra vassdragsmyndigheten,
dersom vassdragstiltaket har sammenheng med andre tiltak som
står under jordskifte.
En fellesutgift kan bare fordeles på de
deltakere som drar nytte av den. Når en del av tiltaket
avhenger av en annen del som flere drar nytte av, skal utgiftene
til begge deler fordeles på dem alle. Ingen deltaker må betale
en så høy andel av tiltakets fellesutgifter at
deltakeren blir dårligere stilt enn om tiltaket
ikke var kommet i stand.
Kongen kan gi nærmere forskrift om
kostnadsfordeling ved fellestiltak.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes mot 1 stemme.Videre var innstillet:
Kapittel 5 Vernede vassdrag
§ 32
(vernede vassdrag)
Med vernede vassdrag forstås i denne
lov vassdrag som er vernet mot kraftutbygging ved Stortingets
vedtak om verneplan for vassdrag eller ved annet stortingsvedtak.
Vernede vassdrag kunngjøres i Norsk
Lovtidend.
Endring i omfanget av vernede vassdrag kan
bare skje ved vedtak i Stortinget. Slike vedtak kunngjøres
i Norsk Lovtidend.
§ 33
(reglene for vernede vassdrag)
I vernede vassdrag ivaretas vernet særlig
gjennom
a) reglene i denne lov, herunder særreglene
i dette kapittel,
b) bestemmelser i vedtak etter lov 19. juni 1970 nr. 63
om naturvern, eller
c) rettslig bindende planer etter plan- og bygningsloven.
For så vidt vassdraget går
inn under vedtak etter naturvernloven, gjelder reglene i og i medhold
av naturvernloven istedenfor loven her. Reglene om sikkerhet, tilsyn,
erstatning og hvem som kan utøve rådighet i loven her
gjelder likevel. Går et vernet vassdrag inn under bindende
plan etter plan- og bygningsloven, gjelder reglene i loven her ved
siden av slik plan.
§ 34
(kraftutbygging i vernede vassdrag)
Ingen må foreta kraftutbygging i strid
med Stortingets vedtak om vern av vassdrag.
Alle planer om kraftutbygginger i vernede vassdrag må meldes
til vassdragsmyndigheten for vurdering før gjennomføring
av tiltaket.
Reglene i § 35 gjelder så langt
de passer for kraftutbyggingstiltak i vernede vassdrag.
§ 35
(andre vassdragstiltak i vernede vassdrag)
I vernede vassdrag der vernet ivaretas gjennom
denne lov, kan eksisterende anlegg bestå og igangværende
virksomhet fortsette, om ikke annet følger av §§ 66
og 67. For øvrig gjelder følgende særregler:
1. Eksisterende anlegg kan ikke tas
i bruk til nye formål uten konsesjon etter § 8.
2. Dersom en endring i igangværende virksomhet
innenfor rammen av gjeldende konsesjon vil påvirke
verneverdiene i vassdraget, kan den bare skje med ny konsesjon.
Det samme gjelder for gjenopptakelse av virksomhet som har vært
innstilt i minst fem år.
3. I vernede vassdrag er tiltak etter § 12 første
ledd ikke unntatt fra konsesjonsplikt etter § 8.
4. Vassdragsmyndigheten kan for nærmere angitte
områder i vernede vassdrag fastsette at alle tiltak skal
være meldepliktige.
5. Nye anlegg kan bare tillates hvis hensynet til verneverdiene
i vassdraget ikke taler imot.
6. Ombygging av eksisterende anlegg som innebærer utvidelser,
kan bare tillates hvis forholdene i vassdraget etter en samlet vurdering
vil være miljømessig like gunstige som
før ombyggingen.
7. Vannuttak er tillatt i samsvar med § 15. Vassdragsmyndigheten
kan likevel fastsette en grense for det samlede vannuttak.
8. Når vassdragsmyndigheten treffer avgjørelser
som gjelder et vernet vassdrag etter denne lov, skal det legges
vesentlig vekt på hensynet til verneverdiene.
Vassdragsmyndigheten kan avslå en søknad om konsesjon uten
ytterligere saksbehandling. Blir det gitt konsesjon, skal
begrunnelsen for vedtaket vise hvordan verneverdiene antas å bli
berørt og hvorfor dette ikke har vært avgjørende
for vedtaket.
9. Langs vernede vassdrag kan vassdragsmyndigheten treffe
vedtak om å reetablere vegetasjon som er naturlig på stedet
i en sone langs bredden som fastsettes i bindende plan etter plan-
og bygningsloven. For tap som følge av vedtaket
betales erstatning etter reglene i lov 6. april 1984 nr.
17 om vederlag ved oreigning av fast eigedom. Med mindre annet er
avtalt, fastsettes erstatningen ved skjønn som begjæres
av vassdragsmyndigheten.
Presidenten: Fremskrittspartiet og representanten Steinar
Bastesen har varslet at de går imot.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes med 61 mot 15 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 15.12.05)Videre var innstillet:
Kapittel 6 Sikring mot skade
§ 36
(forskrifter om krav til sikkerhet)
Vassdragsmyndigheten kan gi forskrift for å fremme sikkerhet
mot skade på mennesker, miljø og eiendom.
§ 37
(vedlikehold av vassdragstiltak)
Vassdragstiltak som kan volde skade, skal den
ansvarlige til enhver tid holde i forsvarlig stand. Vedlikeholdsplikten
varer til anlegget er lovlig nedlagt etter § 41.
Vassdragsmyndigheten kan gi pålegg
om tiltak etter første ledd. Den skal ta stilling
til eventuelle pålegg snarest mulig når
noen med rettslig interesse ber om det. Avgjørelsen er
enkeltvedtak også om pålegg ikke blir gitt.
§ 38
(beredskapsplaner)
Tiltakshaver med ansvar for et vassdragstiltak
som kan volde betydelig fare for mennesker, miljø eller
eiendom, skal ha en beredskapsplan. Planen skal gi retningslinjer
for hva som skal gjøres hvis en ulykke inntreffer eller
ved akutt fareøking. Planen skal fornyes etter
behov.
Vassdragsmyndigheten kan
a) kreve at en beredskapsplan blir
utarbeidet og fremlagt til godkjenning;
b) gi pålegg om endringer i planen;
c) gi pålegg om at flere tiltakshavere skal samarbeide
om beredskapsplan eller at planen skal utarbeides av en felles
organisasjon;
d) gi forskrift om beredskapsplan og beredskap mot akutte
vassdragsulykker.
§ 39
(krav til faglige kvalifikasjoner)
Vassdragsmyndigheten kan i forskrift eller
enkeltvedtak fastsette krav til faglige kvalifikasjoner
hos personell som forestår planlegging, bygging, drift
og undersøkelser av vassdragstiltak.
§ 40
(tiltak i alvorlige faresituasjoner)
Når forholdene i et vassdrag skaper
en særskilt og uvanlig fare for mennesker, miljø eller
eiendom, kan vassdragsmyndigheten pålegge enhver tiltakshaver å innrette
sin virksomhet for å redusere faren. Hvis den ansvarlige åpenbart
er ute av stand til å oppfylle vedlikeholdsplikten
for et anlegg som volder fare for vesentlig skade, skal
vassdragsmyndigheten sørge for nødvendig vedlikehold
etter § 37 eller nedlegging etter § 41.
Vassdragsmyndigheten kan om nødvendig
iverksette tiltak på fremmed eiendom for å verne
mennesker, miljø eller eiendom mot en særskilt
fare for alvorlig skade. Iverksettes slike tiltak på en
eiendom som ikke er truet, har eieren rett til erstatning etter
reglene om ansvar for nødhandlinger.
Kapittel 7 Nedlegging av vassdragsanlegg
§ 41
(adgangen til å nedlegge vassdragsanlegg)
Hvis eieren av et vassdragsanlegg ikke lenger
vil holde anlegget ved like, skal anlegget fjernes og vassdraget så langt
som mulig tilbakeføres til forholdene slik de var før
anlegget ble bygd. Før en nedlegging skal eieren gi alle
interesserte underretning god tid i forveien.
Hvis nedlegging kan føre til påtakelig
skade eller ulempe for allmenne interesser, kreves konsesjon etter
§ 8. Konsesjon skal gis om ikke særlige grunner
taler imot. Vassdragsmyndigheten kan sette vilkår i konsesjonen
etter reglene i § 26.
Vassdragsmyndigheten kan gi konsesjon til at
nedlegging skjer på annen måte enn nevnt i første
ledd, hvis det ikke vil medføre noen økt fare
eller skade.
§ 42 (overføring
av vassdragsanlegg i stedet for nedlegging)
Vassdragsmyndigheten kan overføre
et vassdragsanlegg som ønskes nedlagt til noen
som ønsker det opprettholdt, om ikke eieren da frafaller
nedlegging.
§ 43
(oppløsning av fløtingsforeninger)
Før en fløtingsforening blir
oppløst, skal foreningens fløtingsanlegg
overdras eller nedlegges i samsvar med reglene i dette
kapittel og annen nødvendig opprydding foretas, eller det
skal stilles slik sikkerhet for fortsatt drift og vedlikehold samt
mulig ansvar som vassdragsmyndigheten fastsetter. Vassdragsmyndigheten
kan pålegge en fløtingsforening å stille
sikkerhet for utgiftene til nedlegging av fløtingsanlegg.
Kapittel 8 Grunnvann
§ 44
(rådigheten over grunnvann)
Grunnvannet tilhører eieren av den
grunn som grunnvannet befinner seg i eller under, hvis ikke annet
følger av særlige rettsforhold. Ligger en grunnvannsforekomst under
flere eiendommer, ligger den til eiendommene som sameie
med et partsforhold som svarer til hver eiendoms areal på overflaten.
Lov 18. juni 1965 nr. 6 om sameige § 10 annet ledd gjelder
ikke for disse sameiepartene.
Rådigheten over grunnvann må utøves
i samsvar med kravene i §§ 10 og 15 annet og tredje
ledd. Uttak av grunnvann skal begrenses til det grunnvannsmagasinet
tåler.
For skade eller ulempe som følge av
utøvelse av rådighet over grunnvann,
gjelder reglene i kapittel 9 om erstatning for skade tilsvarende
så langt de passer.
§ 45
(konsesjonsplikt for rådighet over grunnvann)
Grunneier kan uten konsesjon ta ut vann til
husholdning og husdyr på eiendommen.
Rådighet over grunnvann er konsesjonspliktig
etter § 8, jf. kapittel 3, ved
a) vannuttak som overstiger en grense
som vassdragsmyndigheten har fastsatt i forskrift;
b) vannuttak som overstiger det omfang som er naturlig for
virksomhet som det er vanlig å drive på slike
eiendommer;
c) annen rådighet over eller påvirkning
av grunnvann dersom vassdragsmyndigheten har bestemt det
i forskrift eller i det enkelte tilfelle.
§ 46
(grunnvannsboring)
Den som utfører boring etter vann,
skal opptre aktsomt for å unngå skader og ulemper
som følge av boringen. Bestemmelsen i § 39 gjelder
tilsvarende for grunnvannsboring.
Etter fullført boring skal vedkommende
snarest og senest innen 3 måneder sende melding om boringen
til vassdragsmyndigheten.
Departementet kan gi forskrift om hvilke opplysninger
en melding etter annet ledd skal inneholde. Det kan gis forskrift
om utførelse av boringer, herunder om hvordan undersøkelser
og prøvetaking skal utføres.
Den som utfører grunnvannsundersøkelse
og utarbeider en rapport om undersøkelsen, skal
snarest og senest innen tre måneder etter avgivelse av
rapporten sende inn melding om dette til vassdragsmyndigheten. Vassdragsmyndigheten
kan ved behov be om et eksemplar av rapporten med nødvendige
bilag.
Kapittel 9 Erstatning for skade
§ 47
(erstatningsansvar)
Tiltakshaveren kan bli ansvarlig etter alminnelige
erstatningsregler ved overtredelse av §§ 5 første
ledd og 46 første ledd.
Tiltakshaveren er ansvarlig uten hensyn til
skyld
a) for skade eller ulempe fra vassdragstiltak
som skyldes feil eller mangler ved tiltakets utførelse
etter § 5 annet og tredje ledd eller tiltakets vedlikehold
etter § 37 første ledd eller i forbindelse med
brudd på konsesjonsplikten etter § 8 eller vilkår
i konsesjon etter § 26;
b) for skade eller ulempe på eiendom eller rettigheter
fra et konsesjonsgitt vassdragstiltak;
c) for skade eller ulempe på eiendom eller rettighet
ved nedlegging av et vassdragsanlegg, jf. § 41;
d) for skade fra vannledninger eller vanntunneler;
e) for skade som skyldes motorisert ferdsel eller fløting
i vassdraget;
f) når det ellers følger av alminnelige
erstatningsregler.
§ 48
(bevisbyrde)
Hvis et vassdragstiltak er i strid med denne
lov eller vedtak i medhold av loven, og tiltaket volder
skade, har tiltakshaveren bevisbyrden for tilstanden før
skaden dersom den ikke lenger kan iakttas.
§ 49
(omfang og utmåling av erstatning)
Erstatning for skade og ulempe på eiendom
fra et lovlig vassdragstiltak kan bare kreves i den utstrekning
skaden eller ulempen er urimelig eller unødig etter
reglene i granneloven § 2 annet til fjerde ledd.
For erstatning for skade og ulempe som rammer
utøving av allemannsretter gjelder reglene i
forurensningsloven § 57 bokstav d, jf. § 58
tilsvarende, og slik at vassdragsmyndigheten trer i forurensningsmyndighetens sted.
For lemping av erstatningsansvaret gjelder
lov 13. juni 1969 nr. 26 om skadeserstatning § 5-2. Ved
skade på fast eiendom eller ting skal det ved vurderingen
også tas hensyn til om eiendommen eller tingen
tåler særlig lite.
§ 50
(forsikringsplikt)
Vassdragsmyndigheten kan gi pålegg
om at vassdragstiltak som kan volde betydelig skade skal
ha forsikring for mulig erstatningsansvar.
Kapittel 10
Ekspropriasjon og ekspropriasjonserstatning
§ 51
(forholdet til alminnelig ekspropriasjonsrett)
Ved ekspropriasjon av rådighet over
vassdrag og grunnvann gjelder reglene i lov 23. oktober 1959 nr.
3 om oreigning av fast eigedom og lov 6. april 1984 nr. 17 om vederlag
ved oreigning av fast eigedom, om ikke annet er bestemt i dette
kapittel. Ekspropriasjon kan også skje etter annen lovgivning.
Ved ekspropriasjon til vannkraftproduksjon
forhøyes alle erstatninger med 25 prosent.
Tillatelse til ekspropriasjon etter oreigningsloven
bør i tilfelle gis samtidig med konsesjon etter § 8.
Tilkjente erstatninger fastsettes til årlige
beløp dersom ikke erstatningen er mindre enn det minstebeløp
som Kongen bestemmer. Engangserstatning skal likevel fastsettes
dersom eiendommen i sin helhet eller for en vesentlig
del blir avstått, eller ekspropriaten krever det.
Tidligere fastsatte årlige erstatninger
under det minstebeløp Kongen bestemmer, kan omgjøres
til engangserstatning og innløses med en sum
en gang for alle dersom en av partene krever det.
§ 52
(erstatning for senskader)
Volder et vassdragstiltak skade av betydning
som ikke ble forutsett ved tidligere oppgjør, kan skadelidte
kreve erstatning for skaden ved søksmål. Bestemmelsen
i § 51 annet ledd gjelder tilsvarende.
Kapittel 11 Tilsyn med vassdrag og grunnvann
§ 53
(tilsyn)
Vassdragsmyndigheten fører tilsyn
med vassdragstiltak og med tilstanden og utviklingen i vassdrag,
om ikke annet er bestemt i annen lovgivning. Vassdragsmyndigheten
kan ved forskrift eller i det enkelte tilfelle overlate til
andre å føre tilsynet.
For tilsyn med grunnvann og grunnvannstiltak
gjelder reglene i dette kapittel så langt de passer.
§ 54
(internkontroll)
Den ansvarlige for et vassdragsanlegg skal
påse at anlegget og driften av det oppfyller de krav som
er fastsatt i eller i medhold av denne lov. Vassdragsmyndigheten
gir forskrift om internkontroll og internkontrollsystemer.
§ 55
(rett til opplysninger og synfaring)
Vassdragsmyndigheten skal for sitt tilsyn ha
uhindret tilgang til vassdragstiltak, vassdrag og nedbørfelt.
Tiltakshaver plikter etter pålegg å legge frem
for vassdragsmyndigheten opplysninger, dokumenter eller
annet materiale av betydning for tilsynet. Når særlige
grunner tilsier det, kan slike opplysninger etter pålegg
kreves av andre.
§ 56
(oppsetting av vannmerker)
Vassdragsmyndigheten har rett til å sette
opp vannmerker eller apparater for målinger i vassdrag
og nedbørfelt. Grunneieren skal varsles før oppsetting.
Vassdragsmyndigheten kan etter søknad også gi
andre rett til å foreta slik oppsetting.
Så langt formålet med oppsettingen
gjør det mulig, skal oppsettingen skje uten å volde
ulempe for grunneieren eller andre interesser i vassdraget.
§ 57
(undersøkelser)
Vassdragsmyndigheten kan foreta undersøkelser
i vassdrag og nedbørfelt. Hvis undersøkelsen volder
skader eller ulemper ut over det som man med rimelighet
må finne seg i, kan skadelidte kreve erstatning.
Vassdragsmyndigheten kan pålegge en
tiltakshaver i vassdrag å sørge for
eller bekoste undersøkelser eller lignende tiltak som med
rimelighet kan kreves for å klarlegge tiltakets funksjonssikkerhet.
Det samme gjelder overfor en tiltakshaver med konsesjon
etter denne lov for å klarlegge tiltakets virkninger for
naturforholdene i vassdraget.
§ 58
(gebyr for kontroll med vassdragstiltak)
Vassdragsmyndigheten kan gi forskrift om gebyr
for kontroll med vassdragstiltak. Gebyrsatsene settes slik at gebyrene
samlet ikke overskrider vassdragsmyndighetens kostnader
med kontrollen og til tiltak etter § 40 første
ledd annet punktum. Gebyret er tvangsgrunnlag for utlegg. Betales
ikke gebyret til forfallstid, svares deretter rente som fastsatt
i medhold av lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket
betaling m.m. § 3 første ledd.
Kapittel 12
Gjennomføring av loven og vedtak i medhold av loven
§ 59
(pålegg om retting)
Den som har rettslig interesse i det, kan kreve
at forhold som er i strid med loven eller vedtak i medhold
av loven, blir rettet. Når vassdragsmyndigheten konstaterer et
rettsstridig forhold ved et konsesjonspliktig vassdragstiltak
eller tiltak for utnyttelse av grunnvann, skal den gi pålegg
om retting dersom det ikke gis konsesjon etter § 8 eller
det tidligere vedtak blir omgjort etter § 28. Om nødvendig
kan det pålegges stans i pågående
virksomhet.
Finner vassdragsmyndigheten andre forhold som
kan volde fare eller ulempe for mennesker, miljø eller
eiendom, kan den gi pålegg om retting i samsvar med reglene i §§ 28
eller 40.
Regelen i § 48 gjelder tilsvarende
ved krav om retting.
§ 60
(tvangsmulkt)
For å sikre at vedtak i medhold av
denne lov blir gjennomført, kan vassdragsmyndigheten pålegge
den ansvarlige tvangsmulkt til staten.
Tvangsmulkt kan fastsettes når overtredelse
av loven eller vedtak i medhold av loven er oppdaget.
Tvangsmulkten begynner å løpe dersom den ansvarlige
oversitter den frist for retting av forholdet som vassdragsmyndigheten
har fastsatt. Tvangsmulkt kan også fastsettes på forhånd
og løper da fra eventuell overtredelse tar til. Det kan
fastsettes at tvangsmulkten løper så lenge
det ulovlige forhold varer, eller at den forfaller for hver overtredelse.
Vassdragsmyndigheten kan frafalle påløpt
tvangsmulkt.
§ 61
(umiddelbar iverksetting ved vassdragmyndigheten)
Har vassdragsmyndigheten gitt pålegg
om tiltak etter denne lov som den ansvarlige ikke etterkommer, kan vassdragsmyndigheten
sørge for iverksetting av tiltaket.
Vassdragsmyndigheten kan iverksette tiltakene
uten forutgående pålegg dersom det er nødvendig
for å avverge en overhengende fare, eller dersom det etter
omstendighetene vil være urimelig byrdefullt å finne
frem til den ansvarlige.
Utgiftene til iverksettingen kan kreves dekket
av den ansvarlige. De er tvangsgrunnlag for utlegg.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes mot 1 stemme.Videre var innstillet:
§ 62
(bruk av andres eiendom ved iverksetting)
Er det nødvendig for iverksetting
etter §§ 59 eller 61, kan vassdragsmyndigheten
gjøre bruk av den ansvarliges eller andres eiendom.
Vassdragsmyndigheten kan om nødvendig gi den ansvarlige
adgang til å gjøre bruk av andres eiendom.
Blir det etter første ledd gjort bruk
av andres eiendom, skal vedkommende ha erstatning av den
ansvarlige for tap som skyldes skade og ulempe. Vassdragsmyndigheten
innestår for beløpet.
Presidenten: Fremskrittspartiet og representanten Steinar
Bastesen har varslet at de går Imot.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes med 61 mot 15 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 15.12.58)Videre var innstillet:
Kapittel 13 Straff
§ 63
(straffansvar)
Med bøter eller fengsel inntil tre
måneder straffes den som forsettlig eller uaktsomt
a) iverksetter et tiltak som er konsesjonspliktig
etter denne lov uten hjemmel i konsesjon eller uten tillatelse
i plan;
b) iverksetter et meldepliktig vassdragstiltak uten å følge reglene
i denne lov eller forskrift i medhold av denne lov om meldeplikt;
c) overskrider en konsesjon eller overtrer konsesjonsvilkår
eller pålegg fastsatt med hjemmel i denne lov;
d) overtrer bestemmelsene i § 5 tredje ledd, § 10
første ledd (jf. § 44 annet ledd), §§ 11,
16 annet ledd, 37 første ledd, 38 første ledd
første punktum, 39, 46 eller 54;
e) overtrer en bestemmelse i forskrifter etter §§ 36,
38 annet ledd bokstav d eller 39 som forskriftene setter straff for.
På samme måte straffes den
som forsettlig overtrer bestemmelsen i § 44 annet
ledd annet punktum.
Er det voldt fare for betydelig skade på mennesker, miljø eller
eiendom, eller det forøvrig foreligger skjerpende omstendigheter,
kan overtredelser etter første og annet ledd straffes med
fengsel inntil to år, om ikke strengere straffebud får
anvendelse. Det samme gjelder hvor overtredelsen har voldt
skade på mennesker eller verneverdier i et vernet
vassdrag.
Medvirkning straffes på samme måte.
Kapittel 14 Administrative bestemmelser
§ 64
(vassdragsmyndigheten)
Kongen fastsetter hvem som er vassdragsmyndighet og
hvilken vassdragsmyndighet som kan treffe vedtak etter loven, og
herunder legge oppgaver etter loven til kommuner. Departementet
kan også legge oppgaver etter loven til andre enn vassdragsmyndigheten,
herunder til private rettssubjekter.
Fylkesmannen er klageinstans over vedtak truffet
av kommunen.
Kongen kan gi enhver med myndighet etter loven
instruks om hvordan myndigheten skal utøves og om delegasjon
av den.
§ 65
(gjennomføringsbestemmelser)
Departementet kan gi forskrifter til utfylling
og gjennomføring av loven, herunder om
Kapittel 15 Avsluttende bestemmelser
§ 66
(forholdet til eldre tiltak)
Loven gjelder også vassdragstiltak
som ble påbegynt før loven trer i kraft
(eldre vassdragstiltak).
En konsesjon etter lov 15. mars 1940 nr. 3
om vassdragene §§ 104 og 105 eller vedtak etter § 144
gjelder som en konsesjon etter loven her.
Eldre vassdragstiltak som ikke trengte tillatelse
etter tidligere vassdragslovgivning, kan fortsette uten konsesjon
etter § 8. Vassdragsmyndigheten kan i særlige
tilfelle likevel bestemme i enkeltvedtak at tiltaket må ha
konsesjon, og at tiltaket blir ulovlig hvis det ikke sendes søknad
innen en fastsatt frist.
For eldre vassdragstiltak gjelder § 10
i den utstrekning tiltaket ikke har gjort bruk av den
alminnelige lavvannføring før lovens
ikrafttreden. Ved konsesjonsbehandling av eldre vassdragstiltak
etter tredje ledd annet punktum gjelder § 10 fullt ut.
Har et eldre vassdragstiltak konsesjon etter vassdragsloven, kan
det ved omgjøring etter § 28 settes krav i
samsvar med § 10 annet ledd. For eldre vassdragstiltak
som faller inn under vassdragsreguleringsloven gjelder § 10
ikke.
For utøvelse av rådighet
over grunnvann gjelder første til fjerde ledd så langt
det passer. Grunnvannsuttak etablert før lovens
ikrafttreden kan utøves i samme utstrekning som
tidligere uavhengig av bestemmelsen i § 44 første
ledd.
§ 67
(forholdet til vedtak truffet etter eldre lovgivning)
Forskrifter eller enkeltvedtak fastsatt med
hjemmel i lovbestemmelser som oppheves etter §§ 68
og 69, står fortsatt ved lag inntil de blir endret eller
opphevet i medhold av loven her.
Avtaler om levering av kraft i henhold til
reglene i tidligere lov 15. mars 1940 nr. 3 om vassdragene kan kreves avløst
ved skjønn mot full erstatning.
§ 68
(ikrafttreden)
Denne lov trer i kraft når Kongen
bestemmer.
Fra samme tid oppheves alle paragrafene unntatt §§ 2-6 i
lov 15. mars 1940 nr. 3 om vassdragene.
§ 69
(endringer i andre lover)
Når loven trer i kraft, gjøres
følgende endringer i andre lover:
§ 398 oppheves.
§ 2 fjerde ledd nr. 15 oppheves.
§ 4 fjerde ledd skal lyde:
Ved fastsettelse av øvrige betingelser
får grunnreglene i § 2 post 2-8, 12-14, 16 og 22-23 tilsvarende anvendelse.
§ 5 fjerde ledd nr. 3 skal lyde:
For øvrig får bestemmelsene
i § 2 post 1-12, 14, 16 og 22-23
tilsvarende anvendelse.
§ 1 skal lyde:
Denne lov gjelder for
vassdragsreguleringer. Med vassdragsreguleringer forstås
anlegg eller tiltak til regulering av et vassdrags vannføring,
herunder også utvidelse eller forandring av eldre reguleringsanlegg.
Likt med vassdragsreguleringer regnes også anlegg eller
arbeider til øking av vannføringen ved overføring
av vann og pumping av vann til et høyereliggende
magasin.
For tiltak som behandles
etter denne lov, gjelder også vannressursloven så langt
det ikke er fastsatt særskilte regler i loven her.
§ 2 skal lyde:
Vassdragsreguleringer
for produksjon av elektrisk energi som øker vannkraften:
a) med minst 500
naturhestekrefter i et enkelt eller flere vannfall som kan utnyttes
under ett, eller
b) med minst 3000 naturhestekrefter
i hele vassdraget, eller
c) som alene eller sammen med tidligere
reguleringer påvirker naturforholdene eller andre
allmenne interesser vesentlig, kan bare utføres
av staten eller den som får tillatelse av Kongen (konsesjon).
Vil en vassdragsregulering øke
vannkraften i vassdraget med minst 20 000 naturhestekrefter, eller
står betydelige interesser mot hverandre, bør
tillatelse ikke gis før saken har vært
forelagt for Stortinget.
Økingen av vannkraften
etter første og annet ledd beregnes på grunnlag
av den øking av vassdragets lavvannføring som
reguleringen antas å medføre ut over den vannføring
som har vært påregnelig år om annet i 350
dager i året. Ved beregningen legges det til grunn at magasinet
utnyttes slik at vannføringen i lavvannsperioden blir så jevn
som mulig.
§ 3 nr. 2 oppheves
§ 7 oppheves.
I § 11 nr. 1 tredje ledd første
punktum, § 12 nr. 15 første ledd første
punktum, § 13 første ledd og § 16 nr.
4 første punktum skal «§ 3» erstattes
med § 2 tredje ledd.
§ 12 nr. 18 og 23 annet punktum oppheves.
I § 14 nr. 4 skal «post 17» erstattes
med post 21.
§ 16 nr. 5 første ledd første
punktum skal lyde:
Ved skjønnet skal erstatninger for
avståelse av og skade på eller ulempe for fast
eiendom, med tillegget etter post 3 første ledd, særskilt
for hver eiendom fastsettes som en årlig erstatning dersom ikke erstatningen er mindre
enn det minstebeløp som Kongen bestemmer.
§ 16 nr. 5 første ledd tredje
punktum oppheves.
§ 16 nr. 5 annet ledd skal lyde:
Tidligere fastsatte årlige
erstatninger under det minstebeløp Kongen bestemmer, kan
omgjøres til engangserstatning og innløses
med en sum en gang for alle dersom en av partene krever det.
I § 19 nr. 2 første ledd
skal nytt tredje punktum lyde:
Tillatelsen fritar ikke
for de krav som følger av vannressursloven § 10.
I § 19 nr. 3 skal nytt tredje punktum
lyde:
Lov 23. oktober 1959 nr.
3 om oreigning av fast eigedom § 21 gjelder tilsvarende
for skjønn etter denne paragraf.
§ 19 nr. 4 oppheves.
§ 26 nr. 3 og nytt nr. 4 skal lyde:
3. På reguleringsanlegg
som er utført med konsesjon etter tidligere lovgivning
gjelder loven på vanlig måte, slik at konsesjonen
regnes likt med en konsesjon etter loven her.
4. Reguleringsanlegg som er utført
uten konsesjon etter tidligere lovgivning, kan fortsette uten konsesjon
etter loven her.
4. I lov 12. juni 1931 nr. 1 i henhold til konvensjonen mellem
Norge og Sverige om visse spørsmål vedrørende
vassdragsretten av 11. mai 1929 gjøres følgende endringer:
§ 3 annet ledd oppheves.
§ 8 nr. 1-4 oppheves.
§ 1 annet ledd skal lyde:
Funne bufe og andre husdyr, berga fiskereiskap
og båtreinad, vrakgods og annan
bortkomen lausøyre som det er gjeve føresegner
om i serskild lov, skal ikkje reknast for hittegods utan
det går fram av serføresegnene.
§ 1 tredje ledd tredje punktum skal
lyde:
Kjem godset inn under lov
9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner, gjeld føresegnene
der.
§ 8 skal lyde:
Enhver har rett til å bade i sjøen eller i vassdrag fra strand i utmark eller
fra båt når det skjer i rimelig avstand fra bebodd
hus (hytte) og uten utilbørlig fortrengsel eller ulempe
for andre.
8. Lov 27. juni 1958 nr. 1 om rett for
den norske stat til å foreta ekspropriasjon for gjennomføring
av overenskomst av 18. desember 1957 mellom Norge og Sovjet-Samveldet
om utnytting av vannkraften i Pasvikelven oppheves.
9. Lov 23. oktober 1959 nr. 3 om oreigning av fast eigedom
endres slik:
I § 2 skal følgende nummer
lyde:
29. Velte- og opplagsplass
for skogsvyrke, og tiltak for fløting.
47. Vassforsyning og avløp.
50. Senking av grunnvassnivået.
51. Vasskraftproduksjon.
52. Tiltak for ferdsel
og transport i vassdrag.
53. Tiltak til vern mot
flom eller utrasing i vassdrag.
54. Øvrige vassdragstiltak
som ikkje vert omfatta av nr. 29, 47 eller 50-53.
§ 17 første ledd skal lyde:
Skjøn som skal fastsetja vederlag
for oreigningsinngrep etter § 2, er rettsleg
skjøn etter skjønslova om ikkje anna er sagt nedanfor.
Skjøn som skal fastsetja vederlag for inngrep
etter § 2 nr. 1, 3, 9, 10, 11, 12, 29, 30, 34, 35, 36,
37, 38, 39, 40, 42, 43, 50 og 53 er det
i lensmannsdistrikt lensmannen som styrer. Det same gjeld inngrep etter § 2 nr.
19 for lågspana kraftline og nr. 47 til bate for høgst
fem brukseiningar. Kongen eller styringsorgan med
fullmakt etter § 5 kan likevel gjera vedtak for den einskilde
saka om at skjønet skal vera rettsleg.
§ 30 nr. 12 og 23 oppheves.
§ 30 nytt nr. 43 skal lyde:
Lov .... om vassdrag og
grunnvann (vannressursloven).
Lovens tittel skal lyde:
Lov om rettshøve mellom grannar (grannelova).
I § 10 første ledd annet
punktum skal ny bokstav d lyde:
d) så langt vannressursloven § 6
tredje ledd gjer unntak frå rettingsskyldnaden.
§ 17 femte ledd skal lyde:
Departementet kan gi nærmere forskrifter
om opprensking av grøfter og om
regulering av frø- og planteforsyningen i skogbruket, samt
gi nærmere bestemmelser om hva som etter denne
lov skal forstås som skogproduserende mark.
Ny § 11 a skal lyde:
Kongen kan treffe vedtak
om vern etter loven her av et vassdrag som er vernet mot kraftutbygging,
jf. vannressursloven § 32, eller del av det med den nærmeste strandsonen.
I vedtaket fastsettes nærmere bestemmelser om
vernet og om skjøtsel av vassdraget.
§ 2 første ledd bokstav e
skal lyde:
e) skipe slike sams tiltak som er nemnde i § 34
a og tørrleggingstiltak etter § 30
i vannressursloven.
Ny § 24 a (særlige erstatningsregler
for avløpsanlegg) skal lyde:
Anleggseieren er ansvarlig
uten hensyn til skyld for skade som et avløpsanlegg volder
fordi kapasiteten ikke strekker til eller fordi vedlikeholdet
har vært utilstrekkelig. §§ 57-61 gjelder
tilsvarende.
I § 25 første ledd nr. 6
(spesialområder) erstattes «områder
for bygging og drift av fjernvarmeanlegg» med
områder for bygging
og drift av anlegg for energiproduksjon eller fjernvarme.
I § 26 første ledd skal nytt
fjerde punktum lyde:
Det kan ikke fastsettes
bestemmelser om vannføring eller vannstand.
I § 83 skal nytt første ledd
fjerde punktum lyde:
Dammer som faller inn
under vannressursloven skal sikres etter reglene i vannressursloven.
§ 7 femte ledd skal lyde:
Andre og tredje ledd gjelder ikke for kraftutbyggingstiltak som krever
konsesjon etter lov 14. desember 1917 nr. 17 om vasdragsreguleringer
eller vannressursloven. Tredje ledd gjelder heller ikke
for tiltak som krever konsesjon etter vannressursloven, med mindre
formålet med tiltaket er å øke fangsten
av fisk på stedet, forskyve fangsten av fisk i vassdraget,
eller forandre én eller flere arters produksjon, bestandsstørrelse
eller utbredelse.
§ 15 annet ledd fjerde punktum skal
lyde:
For vedlikehold eller nedlegging av slike anlegg
gjelder bestemmelsene i vannressursloven §§ 37
og 41-42.
§ 35 første ledd skal lyde:
Det er forbudt å stenge helt for fiskens
frie gang uten konsesjon etter vannressursloven.
Hvis ikke konsesjonen bestemmer noe annet, skal det i elv,
elvearm eller bekk være et friløp
som utgjør minst en åttendedel av vassdragets
bredde på hver side av midtstrømslinjen
ved middels sommervannstand.
§ 36 annet ledd første punktum
skal lyde:
I friløpet er det forbudt uten konsesjon etter vannressursloven å slippe
stein eller andre ting som kan være til hinder for fiskens
frie gang.
§ 36 fjerde ledd skal lyde:
Er oppfylling eller utdyping skjedd uten noens
skyld, gjelder vannressurslovens regler for
gjenoppretting av friløpet.
Ny § 3-6 a (Grunn ved vassdrag) skal
lyde:
Ved avhending av grunn
som støyter til vassdrag, følgjer den delen av
vassdraget som ligg til, med så langt ikkje anna følgjer
av avtale.
§ 2 nytt tredje ledd skal lyde:
Forbodet i § 9
gjeld ikkje omdisponering der vassdragsmyndigheita har
gitt løyve til vassdragstiltak, jf. vannressurslova § 8.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes mot 1 stemme.Presidenten: Det voteres over lovens overskrift
og loven i sin helhet.