Britt Hildeng (A) (ordfører for saken): Ot.prp. nr. 24 inneholder en rekke forslag til endringer i skatteloven, mange av dem av rent teknisk karakter, og komiteen slutter seg i det alt vesentlige til Regjeringens forslag. På enkelte områder er det imidlertid avvik. I det videre vil jeg derfor bare kommentere noen enkelte forslag der det er uenighet, eller der forslagene er av mer prinsipiell karakter.

I lovforslaget vedrørende fordeling av gjeld og gjeldsrenter mellom Norge og utlandet er det særlig to forhold som berøres gjennom de foreslåtte endringene.

Departementet går inn for at skattyter skal gis fullt fradrag for sin gjeld ved formuesligningen når han har fast eiendom eller anlegg i land Norge enten ikke har skatteavtale med, eller man har en kredittbasert skatteavtale.

En slik utvidelse av fradragsretten for gjeld i forhold til gjeldende regler forutsetter samtidig at det innføres en skatteplikt på formue i fast eiendom i utlandet, slik at vi får symmetri i regelverket. Forslaget vil kunne medføre noe skjerpet formuesbeskatning, men dette vil for de fleste totalt sett bety en lempeligere beskatning ved at skattyter får alle sine gjeldsrenter og gjeldsfradrag til fratrekk i Norge. Det er kanskje særlig en del hytteeiere i Norden som vil kunne nyte godt av dette.

Det andre forholdet er knyttet til spørsmål om gjeldsrentefradrag der skattyter har inntekt og formue som er unntatt fra beskatning i Norge.

En svakhet ved gjeldende regler er at de bare konkretiserer formue i fast eiendom som vilkår for fordeling av gjeld og gjeldsrenter, hvilket medfører at avkorting i fradragsretten ikke skjer om skattyter utøver annen virksomhet som generer inntekt. For eksempel vil en norsk bank med filial i et land der inntekten er unntatt fra beskatning i Norge etter skatteavtale, ikke få avkortet gjeldsrentefradraget ved ligningen i Norge.

Slik reglene er i dag, vil slike virksomheter kunne få rentefradrag så vel i Norge som i det landet der inntektene genereres, og således faktisk få dobbelt rentefradrag. Slike muligheter har neppe vært tilsiktet, og de nye reglene vil således tette igjen et utilsiktet hull i skattelovgivningen.

En enstemmig komite slutter seg til Regjeringens forslag. Et flertall slutter seg også til Regjeringens forslag om lovens ikrafttredelse fra og med inntektsåret 2000.

En enstemmig komite slutter seg også til Regjeringens forslag om å sidestille overkursfond og utjevningsfond med grunnfondsbeviskapitalen i sparebankene. I dag unntas ikke overkursfond og utjevningsfond fra sparebankenes formuesbeskatning. For å forhindre at kapitalen i disse fondene blir formuesbeskattet både hos sparebankene og grunnfondsbeviseierne foreslår departementet at fondene skal unntas fra sparebankenes formuesgrunnlag.

Kraftskattreformen har en lang forhistorie, og med iverksetting av eiendomsskatteloven § 8 begynner en å nærme seg slutten på en lang reformprosess.

Prinsippene om nye verdsettingsregler ble vedtatt i 1996, og i Ot.prp. nr. 47 for 1999-2000 fremmet Regjeringen forslag til nye regler. Utgangspunktet for Regjeringens forslag var at kraftkommunene samlet sett skulle sikres et inntektsgrunnlag på ca 1 milliard kr.

Imidlertid innebar Regjeringens forslag et inntektsgrunnlag på 915 mill. kr, noe Stortinget med utgangspunkt i de lave kraftprisene aksepterte som en innfrielse av Stortingets uttalte forutsetning.

Et enstemmig storting – også sentrumspartiene – sluttet seg til at de nye reglene skulle settes i verk fra 1. januar 2001, forutsatt at dette inntektsnivået ble nådd. Da senere beregninger viste et proveny for kraftkommunene som lå 180 mill. kr under forutsetningene, varslet finansministeren behov for lovendring for at Stortingets intensjoner skulle kunne sikres. Det er dette vi nå behandler.

Regjeringen foreslår nå å øke minimumsverdien av grunnlaget for naturressursskatten til 1,10 kr. Dette vil innfri forutsetningene fra et enstemmig storting og vil gi etter beregninger samlede inntekter på 925 mill. kr til kraftkommunene.

Således skulle Stortingets tidligere forutsetning for iverksetting av § 8 i eiendomsskatteloven være til stede. Det er viktig å understreke at gjennom høringene i komiteen gav også Landssammenslutninga av Vasskraftkommuner –LVK – uttrykk for tilfredshet med Regjeringens forslag om å heve minimumsverdien av grunnlaget for naturressursskatten til 1,10 kr, og aksepterte således dette som et tilfredsstillende inntektsgrunnlag for kraftkommunene som helhet.

Det er imidlertid ikke til å stikke under stol at så vel LVK som flere av kommunene har uttrykt sin bekymring for at enkelte kommuner kunne få et større inntektsbortfall enn forventet, og bekymring for prosessen med taksering, og har i den forbindelse pekt på innsynsretten og klageadgangen.

Når det gjelder både innsynsretten og klageadgangen, legger flertallet i komiteen til grunn at departementet vil sikre kommunene tilfredsstillende innsynsrett og komme tilbake med vurderinger av klageadgangen.

Finansministeren har også varslet at han vil komme tilbake til Stortinget med en vurdering av de foreslåtte endringene i løpet av 2002.

Sett på bakgrunn av dette vil jeg også minne om da vi behandlet denne saken sist, og vise til merknader i Innst. O. nr. 85 for 1999-2000, der det står:

«Flertallet vil imidlertid peke på at det fortsatt er grunn til å stille spørsmål ved om fordelingsvirkningene mellom kommunene er innafor akseptable rammer, og ber på denne bakgrunn departementet vurdere om det på bakgrunn av erfaringer med innføring av eiendomsskatteloven § 8 er behov for justeringer med sikte på å unngå uheldige fordelingsvirkninger mellom enkeltkommuner.»

Dette føler jeg meg trygg på at departementet også vil komme tilbake til.

Med dette vil jeg anbefale at komiteens innstilling blir vedtatt.

Siv Jensen (Frp): Det er tre forhold som jeg har behov for å påpeke fra vår side.

I forbindelse med budsjettavtalen for 2001, som ble inngått mellom sentrumspartiene og Arbeiderpartiet, ble det forutsatt at forslaget til nye regler for fordeling av gjelds- og gjeldsrentefradrag mellom Norge og utlandet skal gis virkning fra og med inntektsåret 2000 for etterskuddspliktige skattytere.

Fremskrittspartiet og Høyre har i innstillingen gitt klart uttrykk for at vi ikke kan slutte oss til endringer som gis tilbakevirkende kraft. Vi har av den grunn også fremmet et eget forslag. Vi mener det vil være rimelig av hensyn til forutsigbarhet, ikke minst – som er et veldig sentralt ord man bruker i denne salen, men som man kanskje ikke alltid er like flink til å følge opp i praksis – å vente med ikrafttredelse i hvert fall til 2001. Det hadde jo vært veldig bra hvis flere hadde kunnet være med på å støtte det forslaget, men det ser dessverre ikke slik ut.

Et annet forhold er spørsmålet om kraftbeskatning. Fremskrittspartiets utgangspunkt for behandlingen av endrede regler for eiendomsskatt på kraftproduksjonsanlegg har bl.a. vært å sikre at beskatningen ikke skal bli så tøff at kraftselskapene ikke kan bære skattebyrden i år med lave kraftpriser. Men stortingsflertallet har lenge lagt til grunn at de nye eiendomsskattereglene som trer i kraft fra nyttår, bl.a. skal sikre enkeltkommuner mot uakseptable inntektsbortfall. Det har ligget som en forutsetning lenge. Det samme flertallet tok forbehold, bl.a. i Innst. O. nr. 85 for 1999-2000, om å foreta ytterligere endringer i forbindelse med nasjonalbudsjettet for 2001 hvis skattebortfallet for enkelte kommuner blir uakseptabelt.

For å ta et eksempel har Kvinesdal kommune selv beregnet et inntektsbortfall på 75 pst. som følge av innføringen av eiendomsskatteloven § 8 – bare for den kommunen. Det vil i så fall stå i sterk kontrast til en bebudet nedgang på 15 pst. Hvis dette er tilfellet også for andre kommuner, vil jeg anta at det for deres del vil være ganske interessant å vite hva det samme flertallet som tidligere har lagt disse forutsetningene til grunn, har tenkt å gjøre for å håndtere dette spørsmålet når man faktisk ikke ønsker så dramatiske utslag. Det kunne derfor være interessant å høre finansministerens vurderinger på det punktet.

Det siste forholdet jeg vil ta opp, er de endringer i rederibeskatningen som er foreslått her. Fremskrittspartiet og Høyre har tidligere gått inn for å oppheve låneforbudet i skatteloven § 8-12. Vi står fast ved det fortsatt og går derfor inn for det i denne saken.

Jeg tillater meg herved å ta opp de forslag som Fremskrittspartiet og Høyre har fremmet i innstillingen.

Presidenten: Representanten Siv Jensen har tatt opp de forslag hun selv refererte til.

Ingebrigt S. Sørfonn (KrF): Ot.prp. nr. 24 for 2000-2001 er ein samleproposisjon for ein del endringar og opprettingar i skattelova og andre lover.

Eg vil no bruka nokre minuttar på først å kommentera ei av dei sakene som er tekne med i proposisjonen, og så ei av dei sakene som ikkje er tekne med i proposisjonen, men som kanskje burde ha vore der.

Punkt 4 i innstillinga gjeld eigedomsskattelova § 8. Denne paragrafen har ei lang, for ikkje å seia ei tung historie. Det skulle ikkje vera nødvendig å dra heile historia no, men eg vil til innleiing seia at det grepet som departementet omsider føreslo for å retta opp provenybortfallet for kommunane, på makroplanet, er eit velfungerande tiltak med rimeleg god treffsikkerheit. Derfor er det ein samla komite som sluttar seg til den føreslegne endringa i § 8. Men sentrumspartia vil stemma mot romertal II, som gjeld innføringstidspunktet. Her vil sentrumspartia i Stortinget stemma for eit forslag der Regjeringa vert oppmoda om å utsetja innføringa av § 8 til 1. januar 2002. Bakgrunnen for dette er bl.a. følgjande:

For det første er kommunefordelinga av provenyet slik at ein del kommunar ser ut til å koma svært dårleg ut. Det er vist overslag på provenybortfall på opp til 40 pst. og endå meir for enkelte kommunar. Det seier seg sjølv at det ikkje er lett å tilpassa seg eit slikt inntektsbortfall over natta. Etter Kristeleg Folkeparti sitt syn må departementet koma tilbake med tiltak og mekanismar som hindrar at innføring av § 8 fører til ei sterk omfordeling kommunane imellom. Dette kan f.eks. gjerast ved at ein fastset ei øvre og ei nedre grense for den enkelte kommunens inntektsavvik som følgje av innføring av nemnde paragraf. Dette er ein av grunnane til at me går inn for å utsetja iverksetjinga av § 8 med eitt år.

For det andre manglar kommunane ein alminneleg klagerett, både når det gjeld eigedomsskattegrunnlaget og kommunefordelinga. Me har merka oss at finansministeren har uttalt at han vil vurdera ein slik klagerett for seinare år. Men allereie ved innføringa av eit nytt takseringssystem kan det oppstå feil. Derfor burde den generelle klageretten ha vore tilgjengeleg allereie i samband med iverksetjinga av § 8. Det er eit ytterlegare argument for å utsetja iverksetjinga.

For det tredje vil eg streka under at eigedomsskattegrunnlaget i hovudsak enno ikkje er kjent. Dermed har kommunane store problem med å fastsetja inntekta frå eigedomsskatt på produksjonsanlegg i samband med budsjettet for komande år. Her kan eg visa til at departementet i Ot.prp. nr. 78 for 1999-2000, som kom frå Regjeringa den 7. juli i år, uttalar følgjande:

«På det noverande tidspunkt kan departementet ikkje førespegla at kommunane kan få nokon avklåring om inntektene frå eigedomsskatten på overføringsanlegga i høveleg tid for innpassing i budsjettprosessen for 2001. Departementet tek på denne bakgrunn sikte på å fremje kongeleg resolusjon om å utsette iverksetjinga av § 8 for overføringsanlegg til skatteåret 2002.»

Inntektene frå eigedomsskatt på produksjonsanlegg er ca. ti gonger høgare enn inntektene frå eigedomsskatt på overføringsanlegg. Eg kan derfor ikkje forstå anna enn at departementet – ut frå si eiga grunngjeving – burde ha sterke grunnar for å gje seg litt betre tid også med iverksetjinga av § 8 for produksjonsanlegg enn det som det no vert lagt opp til her.

Det skulle vera unødvendig å bruka meir tid på å synleggjera at det er sterke grunnar som talar for å utsetja iverksetjinga av eigedomsskattelova § 8, også for produksjonsanlegg, til 1. januar 2002.

Så var det eit anna punkt. Punkt 6 i innstillinga gjeld endringar i reiarlagsskatteordninga. I det budsjettforliket som gjeld for inneverande år, altså for 2000, var det einigheit om å innføra skatteplikt for valutagevinstar for reiarlagskattlagde selskap frå og med inntektsåret 2000. Dette vart følgt opp i Innst. O. nr. 12 for 1999-2000. Finanskomiteen framheva under behandlinga av saka at det burde gjevast overgangsreglar for kurssvingingar i valuta innvunnen eller pådregen før 1. januar 2000. I innstillinga vart det vidare presisert at føresetnadene med overgangsreglane skal vera at rederiskattlagde selskap «fullt ut likestilles med ordinære beskattede selskaper ved beskatning av realiserte og urealiserte valutaposter», og overgangsreglane skal ha som siktemål at valutagevinstar berre skal skattleggjast ein gong, og at tap på valutaposisjonar på tilsvarande måte berre kan trekkjast ifrå ein gong.

Det er uheldig at overgangsreglane til valutaføresegnene som vart vedtekne i samband med statsbudsjettet for 2000, enno ikkje er fastsette. For næringa er det sjølvsagt viktig å vita kva dei skal halda seg til i samband med komande rekneskapsavslutning.

Eg håpar difor at statsråden i løpet av denne debatten kan gje ei konkret orientering om kor langt arbeidet med dei nemnde overgangsreglane er kome, og kva tid dei vil liggja føre. Det er nemleg eit uomtvisteleg faktum at tida for årsslutt, og dermed òg for rekneskapsavslutning, nærmar seg med raske skritt.

Så vil eg til slutt ta opp forslag nr. 3, som Kristeleg Folkeparti er medforslagsstillar til. Forslaget skal no liggja føre i forbetra og, forhåpentlegvis, formelt korrekt form.

Presidenten: Representanten har tatt opp det forslag han refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Presidenten vil foreslå at replikkordskiftet begrenses til tre replikker. – Det anses vedtatt.

Per-Kristian Foss (H): Jeg har lyst til å spørre Kristelig Folkepartis talsmann i denne saken om begrunnelsen for utsettelsen. Jeg forstår at hovedbegrunnelsen nå legges på at det er oppstått ulikheter i takstene. Det kan skyldes to ting, det ene er at det er utilsiktede ulikheter fordi det er ulike takstmenn og ulike kontorer som har foretatt taksten. Den andre grunnen er at det skal være slik. Anleggene er ikke like mye verdt, og det er ikke det samme takseringsgrunnlaget som tidligere. Derfor kan tidligere tall ikke nødvendigvis benyttes som forankring for nye tall.

Så mitt spørsmål er egentlig: Hva er grunnen til at Kristelig Folkeparti og sentrumspartiene for øvrig ikke er med på den henstilling som Høyre og flertallet har i innstillingen, nemlig å peke på at dersom disse sakene overføres – iallfall flertallet av dem – til Sentralskattekontoret, vil man få mer ensartede takster. Det var ikke Kristelig Folkeparti med på forrige gang heller, men det er jo en mulighet for faktisk å oppnå mer ensartede takster, hvis det er det man er ute etter.

Ingebrigt S. Sørfonn (KrF): I mitt innlegg nemnde eg tre grunnar for at me går inn for utsetjing. For det første var det inntektsskilnadene, altså kommunefordelinga, for det andre å få på plass ein klagerett og for det tredje det faktum at tida for å vedta kommunebudsjetta for 2001 er veldig nær. Desse grunnane til saman gjer at me finn det mest forsvarleg å utsetja saka, gje seg litt betre tid og få ting på plass.

Så fekk eg eit konkret spørsmål om kvifor me ikkje er med på forslaget som representanten Foss nemnde her. I mitt innlegg prøvde eg å vera rimeleg klar på at me får venta til finansministeren kjem tilbake med grep som kan gjera at fordelinga kommunane imellom vert rimeleg, og at det ikkje forsvinn for store inntekter for enkeltkommunar. Eg nemnde eit grep som kunne gjerast. Men me har likevel tillit til at departementet vil vurdera dei ulike tiltaka som kan gjerast her. Representanten Foss nemnde eit anna tiltak, og det er mogleg at det er fleire tiltak. Hovudpoenget for oss er at resultatet vert av ein slik karakter at det ikkje vert permanent store inntektsskilnader og inntektsforskyvingar for dei kommunane dette gjeld.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

Odd Roger Enoksen (Sp): Den saken vi har til behandling i dag, har en lang forhistorie. Under behandlingen av Innst. O. nr. 62 for 1995-96, gikk Senterpartiet, SV og RV imot å innføre ny § 8 for taksering av kraftverk, og sa i innstillingen den gang at de

«ut i fra behovet for oversiktlige regler og stabile takstbaserte inntekter vil gå inn for å opprettholde eiendomskatten i sin nåværende form».

Iverksettelsen av vedtaket og det arbeidet som har vært gjort i ettertid, viser at det har vært særdeles vanskelig å oppfylle de forutsetningene som faktisk et samlet storting gjorde den gang om at opprettholdelse av proveny og fordelingsvirkninger mellom kommuner skulle være innenfor akseptable grenser.

Stortingets forutsetninger i Innst. O. nr. 85 for 1999-2000 var at kommunenes eiendomsskatteinntekter for 2001 skulle sikres med en provenyvirkning på 915 mill. kr, altså en opprettholdelse av inntektene fra det gamle systemet. Forutsetningene som Regjeringen hadde basert inntektsanslaget på, viste seg ikke å holde stikk, og det medførte betydelige inntektsbortfall for enkelte kommuner. Det var da også bakgrunnen for at Regjeringen nå er kommet tilbake med et forslag om å heve minimumsverdien for anlegg fra 0,50 kr pr. kWh til 1,10 kr pr. kWh. Dette er et godt grep for å ivareta de samlede inntektene til kommunesektoren, og medfører at det nå blir en provenyvirkning på om lag 915 mill. kr i sum for kommunene.

Forslaget begrenser også til en viss grad de største omfordelingsvirkningene mellom kommunene, men etter min oppfatning er det fortsatt for store avvik mellom enkeltkommuner. Det er dokumentert at en del kommuner vil få inntektsbortfall som er så store som 40 pst., og jeg har problemer med å tro at det er innenfor det som flertallet også har betegnet som akseptable inntektsendringer for enkeltkommunene.

Jeg mener fortsatt at forutsigbarhet i inntektene er viktig for kommunene. Etter framleggelse av statsbudsjettet den 4. oktober ble det avdekket at de samlede inntektene ville bli langt lavere enn forutsatt. Etter dette har man altså foretatt justeringer av minimumsverdien og økt den. Nye inntektstall for kommunesektoren vedtas altså i dag, 14. desember. Mange kommuner får et betydelig inntektsbortfall, med opp mot 40 pst. for enkelte, to uker før det nye budsjettåret starter – mange kommuner har signalisert inntektsbortfall på mange millioner kroner. Dette er altså grunnlaget for de tilpasninger som kommunene skal foreta, som man altså får avdekket knappe to uker før nytt budsjettår inntrer.

Senterpartiet mener på denne bakgrunn at det fortsatt er nødvendig å legge arbeid i fordelingsvirkningene kommunene imellom, og jeg har registrert at også saksordfører deler den oppfatning at det er nødvendig med ytterligere arbeid for å se på fordelingsvirkningene. Jeg har registrert at også representanten Siv Jensen, som tilhører flertallet i komiteen i denne omgang, presiserer det samme; det er nødvendig med ytterligere arbeid i forhold til fordelingsvirkningene. En måte å gjøre det på, er å sette en øvre og en nedre grense for tillatt avvik i den enkelte kommunes inntekter fra eiendomsskatt. Og min utfordring til finansministeren blir derfor: Er finansministeren opptatt av og vil bidra til at utslagene for enkeltkommuner blir redusert og minimalisert? Og vil finansministeren bidra til at kommunene gis mulighet til å tilpasse seg et nytt inntektsnivå? Besvares disse spørsmålene med ja, er det selvsagt positivt. Men konsekvensen av det burde være at iverksettelse ble utsatt med ett år, noe jeg for øvrig synes også saksordføreren holdt et sterkt innlegg til forsvar for.

Senterpartiets primærstandpunkt er at det gamle takseringssystemet burde beholdes. Det fikk ikke flertall under behandlingen i 1996. Vi støtter derfor Regjeringens forslag om å heve minimumsverdien fra 0,50 kr til 1,10 kr. Vi mener det fortsatt er behov for å ivareta fordelingsvirkninger mellom kommunene på en bedre måte enn det som legges til grunn i proposisjonen. Jeg har skissert én måte å gjøre det på. Vi har også påpekt behovet for at klageadgang blir iverksatt ved ikrafttredelse. Det er høyst urimelig at en slik klageadgang ikke gis også fra iverksettelsestidspunkt.

Til slutt: Vi har også foreslått utsettelse av iverksettelse ett år for å gi kommunene rimelig tid til å tilpasse seg inntektsendringene.

Presidenten: Presidenten antar at representanten også skal ta opp forslag nr. 4, som er omdelt på representantenes plasser.

Odd Roger Enoksen (Sp): Det skal ikke tas opp.

Statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen: Jeg skal helt kort få kommentere det vedtak Odelstinget inviteres til å gjøre i dag om eiendomsskatt på kraftanlegg.

Stortinget forutsatte før sommeren at iverksettelsen av eiendomsskatteloven § 8 for kraftanlegg skulle gi kommunene samlede inntekter for 2001 på om lag 915 mill. kr. I forbindelse med framlegg av skattelistene i begynnelsen av november viste det seg at eiendomsskattinntektene ble om lag 730 mill. kr, det vil si om lag 25 pst. lavere enn forutsatt. Regjeringen har derfor fremmet forslag til endringer i reglene om minimumsverdi som sikrer at kommunenes inntekter fra eiendomsskatt på kraftanlegg blir som forutsatt.

Jeg er glad for at en samlet komite støtter Regjeringens forslag til endringer, og at et flertall mener de nye reglene kan iverksettes som planlagt fra 1. januar 2001. Endringene vil etter mitt syn gjøre at iverksettelsen av de nye reglene får virkninger på kommunenes samlede inntekter som ventet, og som Stortinget tidligere har lagt til grunn. Regjeringen vil imidlertid, som signalisert i proposisjonen, komme tilbake til Stortinget med en vurdering av de nye reglenes provenyvirkninger samt eventuelle forslag til endringer i løpet av 2002.

Finanskomiteens flertall uttrykte i Innst. O. nr. 85 for 1999-2000 bekymring for om fordelingsvirkningene mellom kommunene var innenfor «akseptable rammer». Departementet ble bedt om å vurdere dette når en får noe erfaring med de nye reglene. Jeg registrerer at flere av talerne i debatten, også sakens ordfører, har vært opptatt av det spørsmålet. Jeg vil understreke at jeg er innstilt på å følge virkningene for enkeltkommuner meget nøye. Dersom erfaringene med de nye reglene avdekker urimelige utslag for enkeltkommuner, vil jeg komme tilbake til Stortinget med en vurdering av det.

Regjeringen vil komme tilbake med en vurdering også av de andre forholdene som komiteens flertall er opptatt av. Jeg har merket meg spørsmålet om kommunene skal gis adgang til å klage på grunnlaget for eiendomsskatt på kraftanlegg. Her vil jeg for ordens skyld nevne at kommunene allerede har adgang til å be om endring av ligning uten å klage. Departementet vil sørge for at slike anmodninger om å vurdere endring blir tatt til følge av skatteetaten i størst mulig grad.

Når det gjelder spørsmålet fra Høyres stortingsgruppe om innsynsrett, viser jeg til mitt svar av 6. desember, som er inntatt i innstillingen.

Regjeringen er enig med komiteens flertall i at de nye reglene skal praktiseres mest mulig likt, og i behovet for særlig kompetanse hos ligningsmyndighetene. Begge deler er meget viktig. Regjeringen vil derfor foreta en fornyet vurdering av spørsmålet om sentral ligning av kraftproduksjonsforetak, og tar sikte på å komme tilbake med en slik vurdering med det første.

Jeg har for øvrig merket meg de spørsmål som ble tatt opp av representanten Sørfonn når det gjelder rederibeskatning, og når det gjelder skatteplikt for valutagevinster for rederibeskattede selskap. Jeg kan opplyse at et utkast til forskrift har vært på høring, og at departementet tar sikte på å fastsette denne før jul.

Presidenten: Det blir replikkordskifte, begrenset til tre replikker.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): På vegner av dei kommunane som ved iverksetjing av § 8 frå 1. januar opplever det dei vil definera som urimelege avvik, vil eg be om finansministeren sin definisjon av kvar grensa går for han i forhold til å koma tilbake til Stortinget med forslag til endringar. Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar har vore i finanskomiteen. Dei har presentert nokre tal, dei var rett nok førehandsoverslag for korleis dette vil kunna slå ut. Det er tydelege tal. Hydrologiservice f.eks. reknar ut for Tinn kommune eit bortfall av skatteinntekter på 23 pst., 8,3 mill. kr, for Aurland 26 pst., 7,2 mill. kr, for Luster 38 pst., 13 mill. kr, og for Kvinesdal 61 pst., 9,5 mill. kr. Eg skal leggja til at for Hjelmeland, som eg kjenner godt sjølv, er førehandsoverslaget 59 pst., 7,7 mill. kr. Dei har fått endeleg likningsfastsetjing og vil oppleva eit bortfall på 5,3 mill. kr. Det er eit veldig stort beløp for ein kommune som har bruttoutgifter på til saman 133 mill.kr.

For Senterpartiet synest denne saka å vera eit eksempel på kor stor avstand det kan vera mellom dei orda som blir uttalte her i forhold til makrobeløp, og slik den enkelte kommune opplever det.

Kvar er det eigentleg finansministeren vil gjera forbetringar utover det å halda desse kommunane med fagre ord?

Statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen: Nå merket jeg meg med betydelig interesse at det også fra Senterpartiets side er grep som Regjeringen har foreslått, og som et enstemmig storting i dag slutter seg til, og som også fra Senterpartiets talere i debatten er understreket som et fornuftig grep. Det er altså slik at det er full tilslutning i Stortinget om måten å gjøre det på. Det eneste Stortinget er uenig om, er tidspunktet for iverksettelse.

Så er det slik at når det gjennomføres en ny reform, vil det være noe ulike utslag for ulike kommuner. La meg si det slik at det nok også er noen kommuner som kommer noe bedre ut enn det som representanten beskrev i sin replikk.

Jeg vil ikke begi meg inn på en vurdering av grenser for endringer. Det som jeg gjorde klart i mitt innlegg, er at jeg vil følge utviklingen og foreta en vurdering av de utslagene som måtte være for enkeltkommuner, og så vurdere om det er behov for å komme tilbake til Stortinget med en slik vurdering. Men nå tror jeg først vi får konstatere at vi – hvis det blir et flertall i Stortinget i dag – får en iverksettelse fra 1. januar, og at det allerede er et enstemmig storting som mener at Regjeringens forslag til måte å håndtere denne problemstillingen på, er fornuftig.

Så tror jeg det er fornuftig å skaffe seg en oversikt over utslagene for enkeltkommuner før vi drar konklusjoner om hvordan eventuell videre håndtering skal være.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Det undrar meg at finansministeren så einsidig legg vekt på at han no får eit samla storting med på iverksetjing frå 1. januar. Det gjer han jo vitterleg ikkje. Det er òg slik at for Senterpartiet vart det tydeleg understreka i dag frå Odd Roger Enoksen at vi har eit anna primærstandpunkt, men vi erkjenner at det ikkje har tilslutning i Stortinget. Vi hadde eit anna standpunkt i 1996, vi har det framleis. Det har òg vore hevda frå tidlegare finansminister Gudmund Restad at han ikkje fann noka betre ordning enn den som gjeld i dag.

Eigedomsskatt er ein 100 pst. kommunal skatt. Difor synest det meg så ekstra forunderleg at ikkje finansministeren kan engasjera seg endå meir for at fordelinga skal vera så rettferdig som mogleg i forhold til dagens system. Han hadde hatt moglegheit til å leggja meir handfaste utrekningar til grunn. Han seier sjølv i sin eigen proposisjon at fyrst i januar er tala klare for kommunane. Han hadde hatt moglegheit til å vareta ein større tryggleik for kommunane. Sjølvsagt er det kjekt for dei kommunane som no opplever å få meir pengar. Det vil både Senterpartiet og andre parti her sjølvsagt unna alle kommunar, men det som er eit hovudproblem i denne saka, er at det er nokre kommunar som frå det eine året til det andre med eit vedtak i dag mister store inntekter, med dei følgjene det får.

Mitt siste spørsmål vil då vera eit som finansministeren ikkje svarte Odd Roger Enoksen på: Vil han sjå nærare på ei øvre og ei nedre grense i forhold til inntektsbortfall?

Statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen: Jeg har ikke sagt at et enstemmig storting slutter seg til iverksettelse fra 1. januar, det er det jo vitterlig ikke grunnlag for å si. Det jeg derimot har lagt vekt på, er at det er et enstemmig storting som er enig i den tilnærming som Regjeringen har foreslått for å møte den utfordring som et samlet storting står overfor. Og da er det altså slik som representanten sa, at et flertall i Odelstinget og Lagtinget har vedtatt en kraftskattereform.

Regjeringen Bondevik har ikke foreslått noen endring i forhold til den reformen. Regjeringen Stoltenberg foreslo i vår en betydelig økning i kommunale skatteinntekter, og regjeringen Stoltenberg foreslo nå i høst en ytterligere økning for å nå opp i det inntektsanslag som Stortinget hadde forutsatt.

Jeg konstaterer derfor at det er en bred enighet i Stortinget og Stortingets organer om reformen. Jeg konstaterer at regjeringen Bondevik ikke foreslo noen annen innretning av reformen. Jeg konstaterer at det tidspunkt som reformen nå gjennomføres på, er det tidspunkt regjeringen Bondevik la til grunn som gjennomføringstidspunkt for reformen. Og jeg konstaterer at det er et enstemmig storting som er enig i innholdet i reformen. Så konstaterer jeg at det er noen partier som mener at man likevel – til tross for denne enigheten – burde tatt seg noe mer tid. Det respekterer jeg. Men jeg konstaterer at det altså ikke er kommet fram forslag om bedre måter å møte denne utfordringen på. Og det er altså slik at når man gjennomfører en ny reform som er basert på de økonomiske resultatene i de foretak som skal beskattes, kan det gi enkelte utslag. Mitt utgangspunkt har da vært at jeg vil følge disse utslagene, jeg vil gå nøye inn i og vurdere utslagene også for enkeltkommuner, og så vil jeg foreta en oppsummering og vurdere om det er et grunnlag for å legge fram for Stortinget en vurdering av slike utslag. La meg få lov til å be om tid til å komme tilbake igjen.

Odd Roger Enoksen (Sp): En del av disse utslagene er jo kjent allerede. For enkelte kommuner vet man allerede før iverksettelse at man vil få betydelig inntektsbortfall. Det betyr også at det er andre kommuner som vil få betydelig inntektsøkning. Så vi snakker om store omfordelingsvirkninger mellom enkeltkommuner, som et enstemmig storting også har sagt skal være innenfor akseptable rammer – riktignok uten å ha foretatt en inngående definisjon av hva de akseptable rammene skal være. Men saksordfører har faktisk i dag påpekt at det er nødvendig å se nøye på fordelingsvirkningene. Andre medlemmer av flertallet har også sagt at det er nødvendig å se nøye på fordelingsvirkningene. Jeg formoder at finansministeren har til hensikt å følge det opp og ikke bare vente og se, spesielt på bakgrunn av at mye av disse omfordelingsvirkningene er kjent allerede.

Men det er et helt annet tema jeg ønsker å ta opp i denne sammenhengen. Det er påpekt fra et samlet storting, både fra flertallet og mindretallet, at det er nødvendig å se nærmere på klageadgangen, riktignok uten at det gjøres en aktiv beslutning om at det skal innføres en klageadgang fra iverksettelsestidspunktet. Dette er noe Regjeringen har signalisert at man ønsker å komme tilbake til. Finansministeren har i et brev til LVK den 1. desember skrevet at det "er påregnelig med en del feil ved enhver innføring av nye regler." Finansministeren bekrefter gjennom dette at det sannsynligvis både kan oppstå takseringsfeil og andre feil som vil berøre enkeltkommuner.

På det grunnlag og på bakgrunn av at et enstemmig storting sier at det er nødvendig å vurdere både kommunenes innsynsrett og klageadgang vedrørende takstgrunnlaget, vil jeg spørre finansministeren: Har finansministeren tenkt å følge det opp på en slik måte at det kan gjennomføres allerede fra iverksettelsestidspunktet?

Statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen: Representanten spurte om jeg ville følge fordelingsvirkningene. Det mener jeg jeg har gitt rimelig klart uttrykk for, også med tilslutning til det sakens ordfører var opptatt av i sitt innlegg. En slik oppfølging kan jeg forsikre om at jeg vil legge til grunn.

Så viser representanten til at det kan skje takseringsfeil. Ja, det kan det gjøre. Det er også blant de ting vi er nødt til å gå nøye igjennom før vi trekker konklusjoner om hvordan utslagene kommer til å være, også for enkeltkommuner. De foreløpige beregninger som foreligger, kan være basert på et feilaktig grunnlag som vi da eventuelt må få avklart.

Så er det altså slik at jeg allerede i mitt hovedinnlegg avklarte at vi ikke bare skal vurdere spørsmålet om klage, men at en slik åpning for å vurdere endringer allerede ligger der i dag. Det er altså slik at jeg i mitt innlegg gjorde klart at jeg har registrert at komiteen har vært opptatt av spørsmålet om kommunene skal gis adgang til å klage på grunnlaget for eiendomsskatt på kraftanlegg. Der finner jeg grunn til å nevne at kommunene allerede har adgang til å be om endring av ligningen uten å klage. Departementet vil sørge for at slike anmodninger om å vurdere endring, blir tatt til følge at skatteetaten i størst mulig grad. Dette følger også av forarbeidene til tidligere lovendringer, og det er viktig at vi gir nødvendige signaler til etaten om at det selvsagt skal følges opp.

Jeg sa også i mitt innlegg at når det gjelder spørsmålet om innsynsrett, viser jeg til mitt svar av 6. desember på spørsmål fra Høyres stortingsgruppe, og som er inntatt i innstillingen. Det avklarer spørsmålet om innsynsrett.

Når det som sagt gjelder spørsmålet om vurderinger av endringer, vil jeg gjøre synspunktet kjent for skatteetaten på en egnet måte.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

Flere har heller ikke bedt om ordet til sak nr. 7.

(Votering, se side 257)