Presidenten: Til representantane si orientering vil presidenten meddele at Innst. O. nr. 115 frå finanskomiteen til sak nr. 1 førebels ikkje ligg føre i trykt utgåve.

Etter ynske frå finanskomiteen vil presidenten føreslå at debatten blir avgrensa til 1 time og 15 minutt, og at taletida blir fordelt slik på gruppene:

Arbeidarpartiet 25 minutt, Kristeleg Folkeparti 10 minutt, Høgre 10 minutt, Framstegspartiet 10 minutt, Senterpartiet 5 minutt, Sosialistisk Venstreparti 5 minutt, Venstre 5 minutt, Tverrpolitisk Folkevalde 5 minutt.

Vidare vil presidenten føreslå at det blir gitt høve til replikkordskifte på inntil tre replikkar med svar etter innlegg av hovudtalarar frå kvar partigruppe og etter innlegg frå medlemer av Regjeringa.

Vidare blir det føreslege at dei som måtte teikne seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

– Det er vedteke.

Valgerd Svarstad Haugland (KrF) (ordførar for saka): Tidlegare i vinter vart Regjeringa pålagd av eit fleirtal i Stortinget, alle parti unntatt SV og Arbeidarpartiet, at den skulle koma tilbake til Stortinget denne sesjonen med eit nytt opplegg for bustadtakseringa.

Forslaget Regjeringa har lagt fram, tar utgangspunkt i det takseringssystemet som finanskomiteens fleirtal, medlemene frå Arbeidarpartiet og Senterpartiet, skisserte i Innst. S. nr. 143 for 1996-97 i handsaminga av regjeringa Harlem Brundtland si melding om bustadtaksering og prinsipp for bustadskattlegging, jf. St.meld. nr. 45 for 1995-96.

Dei partia som skaffa fleirtal for eit nytt takseringssystem, klarer i dag ikkje å bli einige om korleis bustadene våre skal takserast. Det er svakt av Regjeringa at den ikkje klarer å legga fram eit forslag som kan skapa eit fleirtal i Stortinget mellom dei partia som var einige for nokre år tilbake. Etter mitt syn er det ikkje Senterpartiet som har skifta standpunkt sidan Innst. S. nr. 143 vart vedtatt.

Fleirtalet i finanskomiteen gjekk i Innst. S. nr. 143 inn for eit nytt takseringssystem som avveik frå forslaget i St.meld. nr. 45 på fleire sentrale punkt. Komitefleirtalet la til grunn at departementet skulle henta inn data og analysera fordelings- og inntektsverknadene av komiteen si skisse til bustadtaksering og skattesystem, og i neste omgang legga fram ein lovproposisjon på bakgrunn av dette.

Regjeringa har lagt fram eit opplegg som på fleire område ikkje er likt med det komitefleirtalet skisserte. Departementet har lagt vekt på at takseringssystemet skal vera enkelt og sjablonmessig. Utgangspunktet er bustaden sitt buareal, som skal gangast med ein kvadratmetersats basert på produksjonskostnader. Taksten er difor basert på produksjonsverdi, ikkje på marknadsverdi.

I tråd med Stortinget sine føresetnader er det lagt til grunn at skattegrunnlaget ikkje skal kunna vera høgare enn bustaden sin marknadsverdi. I område av landet der marknadsverdien er låg, blir kvadratmetersatsen nedjustert med ein viss prosentsats. I tillegg gir ein frådrag for alder og eventuelt låg standard.

Høgre, Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti og Venstre ynskjer å fjerna fordelsskattlegginga av eigen bustad. Høgre og Framstegspartiet har deretter sagt at dei ikkje treng eit takseringssystem, og at dei gjekk imot etablering av eit nytt takseringssystem ved Stortinget si handsaming av dette spørsmålet i 1997.

Kristeleg Folkeparti meiner, trass i at vi går imot fordelsskattlegging av eigen bustad, at det vil vera viktig å få på plass eit nytt takseringssystem. Vi legg til grunn at vi ynskjer eit rettferdig og enkelt bustadtakseringssystem, og meiner at eit takseringssystem bygt på forsikringstakst støttar opp under dette ynsket.

Kristeleg Folkeparti og Venstre gjekk også ved førre handsaming av bustadtaksering inn for å avskaffa fordelsskatten på eigen bustad, og at taksering av bustad og fritidseigedom skal ta utgangspunkt i brannforsikringstakst eller fullverdiforsikringstakst. Det vil vera eit enkelt og ubyråkratisk system for bustadtaksering.

I og med at vi ynskjer å oppheva fordelsskatten på eigen bustad, vil eit takseringssystem basert på forsikringstakst vera grunnlaget for formuesskatten av bustad, og for den kommunale eigedomskatten, dersom det er ynskjeleg.

Så lenge vi har formuesskatt her i landet og kommunane har rett til å innføra ein kommunal eigedomsskatt, treng vi eit takseringssystem som er rettferdig.

Systemet vi har for taksering i dag, rammar tilfeldig og urettferdig. To heilt like bustader i same området kan få heilt forskjellig bustadskatt. Kristeleg Folkeparti meiner trass i dette at det ikkje er nødvendig å utvikla eit nytt komplisert system der alle bustadene i landet må takserast på nytt, slik Regjeringa legg opp til. Vi ynskjer å bruka den forsikringstaksten som bustaden alt har i dag. Forsikringstaksten er enkel, rettferdig og lett forståeleg. Gjennom eit stort frådrag i botnen i formuesskatten vil bustader av normal standard unngå bustadskatt.

Andre tilleggsargument for å bruka forsikringstakst som utgangspunkt er at eit slikt system kan erstatta det uheldige systemet vi har i dag, langt raskare enn Regjeringa sitt omfattande forslag med omtaksering av alle bustader. Regjeringa sitt forslag vil ikkje kunna vera gjeldande før 2005. Det er mange nye år med eit urettferdig system.

Arbeidet med å få eit rettferdig takseringssystem er noko som har vore prøvd fleire gonger dei siste åra. Det er ikkje enkelt å bli einig, og det er viktig at vi ikkje erstattar dagens urettferdige system med eit nytt urettferdig system, noko som Regjeringa sitt opplegg faktisk gjer etter mitt syn, og som også det nye forslaget frå Arbeidarpartiet og SV gjer.

Skattlegginga av bustad bør vera enkel, i den forstand at det ikkje bør vera for mange ulike skattar å halda seg til. Folk skal kunna føla seg rettferdig handsama og ikkje føla at skatt på bustad skal vera ei stadig større inntektskjelde for staten. Difor ynskjer Kristeleg Folkeparti å avvikla inntektsskatt på bustad av normal standard, med andre ord at fordelsskatten av eigen bustad skal avviklast. Og for vår del ynskjer vi å avvikla den over ein fire-femårsperiode.

I Noreg er det også mest vanleg at folk eig sin eigen bustad. Folk synest ikkje at det å eiga sin eigen bustad er ein skattemessig fordel. Bustadkostnadene her i landet er til dels svært høge, og difor er ein fordelsskatt av eigen bustad lite eigna til å nå fram som ein truverdig måte å skattlegga bustader på. I denne samanhengen bør ein også vurdera om ein skal få skatteavgrensingsreglar for pensjonistar med låg inntekt med omsyn til formuesskatt av bustadformuen.

Det er sørgjeleg dersom ikkje nokon forslag får fleirtal i denne saka i dag. Då eit fleirtal i Stortinget påla Regjeringa å koma tilbake til Stortinget med denne saka i vår, var det fordi vi ynskte å rydda opp i det som var svært urettferdig. Difor er det negativt at det fleirtalet som vedtok eit takseringssystem i førre periode, ikkje klarer å koma fram til semje i denne omgangen.

Det er mange som ynskjer å pressa oss som er imot fordelsskatt for eigen bustad, til å stemma subsidiært for eit forslag som trass i alt er betre enn dagens forslag. Det blir ei avveging frå vår side om eitt urettferdig system skal ta over eit anna urettferdig system. I og med at Regjeringa sitt opplegg heller ikkje får verknader før år 2005, meiner vi i Kristeleg Folkeparti at det blir viktigare for oss å kjempa for å fjerna fordelsskatten for eigen bustad i neste stortingsperiode, enn å stemma for ei forbetra utgåve av Regjeringa sitt forslag, slik trass i alt Arbeidarpartiet og SV fremmar i innstillinga.

Vi vil ved handsaminga av statsbudsjettet for komande år fremma forslag til kutt i fordelsskatten, og vonar at dette vil få fleirtal i Stortinget i neste periode.

Eg ynskjer å legga fram forslag nr. 5, på vegner av Kristeleg Folkeparti og Venstre. I tillegg vil Kristeleg Folkeparti støtta subsidiært, dersom vårt forslag fell, som det ser ut til at det gjer, forslag nr. 3, frå Høgre, Framstegspartiet og Venstre. Kristeleg Folkeparti vil òg støtta forslag nr. 2, frå Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Det er eit godt forslag om ei sosial bustadbygging som vi stiller oss fullt bak.

Presidenten: Representanten Valgerd Svarstad Haugland har teke opp det forslaget ho refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Signe Øye (A): «Knapt noe land har så lav skatt på bolig og eiendom som Norge», skriver Dagens Næringsliv den 27. mars i år. Likevel vil Arbeiderpartiet senke dagens boligskatt med 1,5 milliarder kr, og forslaget innebærer altså nesten en halvering av inntektsskatten. Men det vil ikke Kristelig Folkeparti være med på.

Det vi i dag behandler, er forslag til et nytt takseringssystem. Dagens system er for tilfeldig og urettferdig og er overmodent for utskifting. Det er Kristelig Folkeparti enig i, for i innstillingen skriver de at de er bekymret over den ulike praktiseringen av verdsettelsen av boliger, og at det ville være hensiktsmessig med mest mulig like retningslinjer for verdifastsettelse i hele landet. Det er Arbeiderpartiet helt enig i. Derfor har vi også fremmet et helt nytt takseringssystem som ivaretar dette. Det vil Kristelig Folkeparti ikke støtte. Kristelig Folkeparti vil avvikle inntektsskatten for alle boliger over en periode. Arbeiderpartiet vil ha svært lav boligskatt på vanlige boliger, men mener at svært store boliger bør betale. Kristelig Folkeparti vil ha et takseringssystem som legger forsikringstaksten til grunn. Dette forslaget får ikke flertall i dag, i og med at det bare støttes av Kristelig Folkeparti og Venstre. Det ville da vært rimelig at Kristelig Folkeparti subsidiært støttet forslaget fra Arbeiderpartiet og SV, som går inn for en halvering av inntektsskatten for boliger, som gjør at nesten 60 pst. av boligene i Norge i dag slipper boligskatt. Da må jeg spørre: Er dette å ta ansvar overfor de mange boligeierne som ville ha sluppet skatt, slik at man hadde fjernet den urettferdigheten som er i dag? Eller er det slik at Kristelig Folkeparti egentlig ikke ønsker å få vedtatt en slik skattelettelse og halvering av inntektsskatten som det nå legges opp til?

Valgerd Svarstad Haugland (KrF): Representanten Signe Øye begynte replikken sin med å sitera frå Dagens Næringsliv, som sa at vi hadde låg bustadskatt i Noreg i forhold til andre land.

Eg trur det er dumt å samanlikna bustadskatten i Noreg med andre land, for vi veit at familiar i Noreg i langt større grad enn i mange andre land, eig sine eigne bustader. Vi veit òg at kostnadene med å skaffa seg eigen bustad, iallfall i store delar av Noreg, er veldig høge, og å legga ekstra skatt på det er noko vi ynskjer å kjempa mot. Spørsmålet var om vi subsidiært skulle støtta noko, noko som var litt betre enn dagens system. Det har vi faktisk drøfta. Men som eg sa i innlegget mitt, vurderte vi det ikkje som føremålstenleg å støtta noko som berre er halvvegs godt, for då hadde vi faktisk støtta eit nytt system, som ein i neste omgang kunne bygd på for å legga nye skattar på dei same bustadene. Difor vil vi heller subsidiært støtta forslaget frå Høgre, Venstre og Framstegspartiet, som tar av dei verste toppane når det gjeld uretten i forhold til det systemet vi har i dag. Og så håper vi på å få eit fleirtal i Stortinget i neste periode som går saman med oss for å få bort heile fordelsskattlegginga av eigen bustad, som er målsettinga vår. Vi meiner faktisk at å støtta subsidiært noko som er halvgodt, er verre, fordi vi då vedtar eit system som i neste omgang kan føra til at vi får endå større skattlegging av dei som eig sin eigen bustad.

Øystein Djupedal (SV): Representanten Valgerd Svarstad Haugland sier at dagens system er tilfeldig og urettferdig, og det er det i sannhet. Derfor er det nødvendig å få et takseringsgrunnlag som er mer rettferdig og mindre tilfeldig enn det systemet vi har i dag.

Kristelig Folkepartis svar på dette er noe man kaller forsikringstakst. Dette begrepet blir dårlig definert i Kristelig Folkepartis egne merknader. Men la meg bare tillate meg å stille et par spørsmål: Skal det bety at man skal ha tvungen forsikring, at enhver boligeier skal tvinges til å ha en forsikring? Hvis boligeieren ønsker å gamble på at hans hus ikke brenner, kan boligeieren i dag fritt velge ikke å forsikre det, og i det tilfellet eksisterer det ingen forsikringstakst. Hvis boligeieren ønsker å ha lavere forsikringstakst enn det som er boligens faktiske verdi, betyr det at boligeieren sammen med sitt forsikringsselskap heller ikke skal ha den muligheten? Eller betyr det at den samme boligen, fra landsende til landsende, vil ha forskjellig forsikringstakst, alt etter hvor mye det vil koste å gjenreise en tilsvarende bolig etter fullverdiforsikring? Det er klart at det er mye billigere å gjenreise en bolig av tilsvarende kvalitet hvor som helst i landet enn det f.eks. er i Oslo vest. Det betyr altså at forsikringstakst som begrep er en ganske tøyelig strikk. Hvis man skal legge en forsikringstakst til grunn for et nytt takseringssystem, vil ikke det bety at man i utgangspunktet opprettholder de samme forskjellene og urettferdighetene som Kristelig Folkeparti er opptatt av å fjerne? Betyr det at man i forlengelsen av dette – hvis man hadde sett for seg at dette forslaget fikk flertall – skulle pålegge alle landets boligeiere en tvungen forsikring og en tvungen forsikringstakst, sannsynligvis fastsatt av en offentlig godkjent myndighet, fordi taksten selvfølgelig ikke skal være helt opp til boligeieren å forsvare? Ser ikke Kristelig Folkeparti at det de egentlig foreslår, er et system som ikke er operativt? Det ville ha vært minst like byråkratisk og selvfølgelig nesten like urettferdig som dagens system. Det var mine spørsmål.

Valgerd Svarstad Haugland (KrF): Svaret til Øystein Djupedal er: Nei, eg ser i grunnen ikkje på det som vanskeleg. Dersom ein les merknadene til Kristeleg Folkeparti og Venstre, står det ein del om forsikringstakst. Og dersom det er nokre eigarar som ikkje har forsikringstakst på bustadene sine, så er dei veldig få. Dei måtte vi eventuelt pålegga å få ein slik takst som grunnlag for eit takseringssystem. Men eg trur det ville vera veldig få hus som ikkje hadde forsikringstakst, fordi dei fleste som investerer i bustader, er opptatt av at dersom bustaden brenn ned, må ein ha midlar til å bygga den opp igjen. Eg trur ikkje det er noko særleg større problem å seia at alle bustader skal ha ein forsikringstakst, enn å seia at ein no skal begynna å taksera husa på nytt igjen, slik opplegget frå Regjeringa, som SV støttar, er. Forskjellen der er minimal, slik eg vurderer det. Den største forskjellen er faktisk at storparten av arbeidet allereie er gjort når det gjeld vårt forslag, for dei aller fleste bustadene i Noreg i dag har ein forsikringstakst.

Det som òg ligg i merknadene våre, er at når det gjeld husforsikring, skal den dekka kostnaden ved å bygga opp huset i same standard som det var, dersom det eventuelt skulle brenna ned eller bli skada på annan måte, og difor er det eit godt grunnlag. Dei fleste ynskjer då å forsikra husa sine slik at dei har høve til å bygga dei opp dersom noko skulle skje. Og om ein ser at det er store avvik, kan ein be om å få ein ny takst, som viser den reelle verdien av husa. Vi har no bedt Regjeringa om å gå igjennom dette forslaget, og så får vi sjå. Om dette forslaget hadde blitt vedtatt, hadde vi fått ei betre utgreiing av forslaget enn det vi legg på bordet i dag. Dette er forslaget frå oss, og det må sjølvsagt utgreiast, slik Regjeringa no i lange tider har utgreidd det forslaget som vi i dag har til handsaming.

Odd Roger Enoksen (Sp): Jeg har to spørsmål til representanten Svarstad Haugland som kanskje kan ha betydning også for framtidig behandling av denne saken.

Det ene gjelder det som står på side 23 i innstillingen. Der skriver Kristelig Folkeparti og Venstre at de «ønsker å avvikle inntektsskatt på bolig av normal standard». Jeg lurer på om det er mulig å få en definisjon av hva det betyr, om det innebærer at man ønsker å avvikle all inntektsbeskatning, eller om man vil, som det står her, avvikle inntektsbeskatning på bolig av normal standard.

Dernest er det også av interesse å få redegjort litt for ikke bare takseringssystemet, som vi riktignok har til behandling i dag, men også for nivået på framtidig beskatning. De tre skatteartene fordeler seg jo etter Regjeringens forslag med 2,8 milliarder kr på den kommunale eiendomsskatten, 1,66 milliarder kr på inntektsbeskatning og 1,47 milliarder kr på formuesbeskatning. To av de tre skatteartene går Kristelig Folkeparti i likhet med Senterpartiet inn for å opprettholde, uten at det sies noe i innstillingen om nivået på bunnfradraget og slikt i forhold til forsikringstaksten. Det kunne være interessant å få redegjort for hva slags nivå Kristelig Folkeparti tenker seg å ha på den framtidige boligbeskatningen.

Valgerd Svarstad Haugland (KrF): Når det gjeld den fyrste merknaden som representanten Enoksen refererte til på side 23, hadde for så vidt representanten funne svaret om han hadde lese heile merknaden, for det står der at vi

«ønsker å avvikle inntektsskatt på bolig av normal standard, med andre ord at fordelsbeskatning av egen bolig skal avvikles over en 4-5 årsperiode».

Desse bustadene vil jo framleis få formuesskatt, men vi ynskjer å ta vekk heile fordelsskattlegginga av eigen bustad. Det utgjer ca. 2,5 milliardar kr i inntekt, og det har vi sagt at vi ynskjer å fjerna i løpet av neste stortingsperiode. Det blir vel eigentleg ein fireårsperiode vi snakkar om.

Når det elles gjeld forslaget som vi legg fram saman med Venstre, så er det ein del ting vi ynskjer skal utgreiast. Som vi òg seier i forslaget: Vi «ber Regjeringen fremme forslag til et nytt system», og då må ein gå inn på det som går på botnfrådrag. Vi tenkjer oss eit relativt høgt botnfrådrag. Sist foreslo vi eit botnfrådrag på vel 1 mill. kr, og kva det skal bli neste gong, har vi ikkje bestemt oss for. Men grunnen til at vi ikkje fremjar ein konkret sum, er at vi ynskjer at Regjeringa skal jobba vidare med dette, og så får vi bestemma oss for ein konkret sum. Som sagt, ca. 1 mill. kr foreslo vi sist, og då vil eg jo tru at vi må heva den summen ein god del. Kor mykje har vi altså ikkje bestemt oss for. Men ein del av dette, og det som går på brann- og fullverdiforsikringstakst, vil då kunna utgreiast i det forslaget som Regjeringa i neste omgang skulle ha lagt fram dersom vårt forslag hadde fått fleirtal.

Presidenten: Dermed er replikkordskiftet avslutta.

Britt Hildeng (A): Proposisjonen som nå behandles, dreier seg ikke om prinsippene for boligbeskatning, det være seg fordelsbeskatning eller annet, men om prinsippet for et takseringssystem som skal gi grunnlag for å beregne verdien av en bolig.

Takseringssystemet har lenge vært modent, overmodent kan en si, for en endring, og det er samstemmighet når en beskriver dagens system som tilfeldig og urettferdig. I lørdagens avis eksemplifiserte VG hvordan dagens takseringssystem slår ut i forhold til den boligskatt som ilignes. En ettroms leilighet på Blindern på 23 m2 til en pris på 650 000 kr og med en ligningstakst på 150 000 kr får en boligskatt på 682 kr, mens en leilighet på Frogner på 116 m2 med en markedspris på 3 mill. kr, men med en ligningstakst på 50 000 kr, har null i boligskatt.

Også representanten Brende uttrykker misnøye over urettferdigheten i dagens takseringssystem og viser i et intervju med Dagens Næringsliv til hvordan en bolig på Nordstrand med en markedsverdi på 8 mill. kr kan ha en ligningsverdi på 286 000 kr, mens en enebolig i Trøgstad med en markedsverdi på 250 000 har en ligningsverdi på 314 000 kr.

På denne måten baserer dagens takseringssystem seg på tilfeldigheter og urettferdighet i den forstand at like boliger, til og med i samme kommune og i samme gate, kan ha helt forskjellige ligningsverdier og dermed ulik beskatning. Denne urettferdigheten blir ytterligere forsterket i situasjoner der boligskatten øker, slik det ble gjort i inneværende budsjett, slik det ble gjort under Bondevik-regjeringen, og slik det ble gjort hvert år under Høyres regjeringstid på 1980-tallet. Resultatet er at en ettroms leilighet på Blindern får økt skatt, mens millionleiligheten på Frogner fortsatt slipper å betale skatt.

Denne urimeligheten har vi alle et ansvar for å gjøre noe med. Det er da også bakgrunnen for Regjeringens forslag til nytt takseringssystem. Forslaget Regjeringen fremmet, ville innebære at 80 pst. av boligeierne ville fått redusert eller uendret skatt. Boliger under 85 m2 ville helt slippe skatt, likeledes en bolig på 100 m2 med en gjennomsnittlig alder. Dersom boligen har lav standard eller er gammel, ville det ifølge Regjeringens forslag redusere ligningsverdien vesentlig.

Regjeringens forslag innebærer en milliard i skattelettelse i forbindelse med omleggingen. Regjeringens forslag innebærer videre en skjerpelse av skatten for dem med store boliger, men en skattelette for de aller fleste. Således ville 80 pst. fått samme eller mindre skatt i forhold til dagens situasjon. For at ikke grupper med spesielt lav inntekt skulle komme i vanskeligheter, ble det laget spesielle skjermingsregler, slik at alle skulle være sikret fortsatt å kunne bo i sine boliger.

Forslaget fra Regjeringen er basert på det kompromiss som ble vedtatt i 1997, der Senterpartiet og Arbeiderpartiet ble enige om prinsippene for et nytt takseringssystem. Prinsippene i dette kompromisset er videreført med noen modifiseringer:

• Prinsippet om at de som bor i boliger med vanlig standard, skal slippe skatt, er videreført.

• Prinsippet om fratrekk for alder er ivaretatt, skjønt noe moderert.

• Prinsippet om at man ikke skal måtte gå inn i boligen for å bestemme størrelsen på boligen, er ivaretatt ved at en legger til grunn Norsk Standard for boligareal, og at oppgave om dette skal basere seg på egenmelding.

Som det har fremgått av media, har ikke Arbeiderpartiet fått gjennomslag for Regjeringens forslag. Vi føler imidlertid et sterkt ansvar for å gjøre noe med det urettferdige systemet som er i dag. Vi har derfor bestrebet oss på å imøtekomme synspunkter som har vært ført i marken fra de partiene vi har mye felles med når det gjelder rettferdig boligpolitikk.

Disse prinsippene er da også videreført i forslaget som fremmes fra Arbeiderpartiet og SV. Slik vi ser det, er dette forslaget som nå fremmes, en imøtekommelse både av Senterpartiets og SVs krav, selv om de på enkelte punkter har vært motstridende. Beklageligvis har vi – de tre partiene – ikke greid å komme fram til et omforent forslag. Arbeiderpartiet fremmer imidlertid et forslag sammen med Sosialistisk Venstreparti som forhåpentligvis kan være slik at ett eller flere sentrumspartier – som alle har uttrykt behovet for et nytt og mer rettferdig takseringssystem – subsidiært vil stemme for dette.

SV og Arbeiderpartiet står sammen om å be Regjeringen legge fram en opptrappingsplan med statlig finansiering for bygging av billige utleieboliger, studentboliger og lavinnskuddsboliger for førstegangsetablerere i statsbudsjettet for 2002. Videre står vi sammen om forslag til et nytt takseringssystem som innebærer at 60 pst. av boligeierne helt vil slippe inntektsskatt av egen bolig, ytterligere 22 pst. vil få redusert eller lik boligskatt. I forhold til i dag gis det en skattelette på 1,5 milliarder kr, dvs. en halv milliard kr mer enn det Regjeringens forslag innebar. Nye helårsboliger under 110 m2 boligareal i normalsonen får overhodet ingen boligskatt. I fradragssone 1 slipper nye boliger under 132 m2 boligskatt, mens denne grensen går på 166 m2 i fradragssone 2. Sammenlignet med Regjeringens forslag vil boliger i normalsonen over 223 m2 boligareal få økt skatt. Mindre boliger enn det vil få redusert eller lik skatt.

Arbeiderpartiet føler at vi har strekt oss langt i forhold til å forsøke å imøtekomme de kravene og de målsettingene som har blitt reist både fra Sosialistisk Venstreparti, fra Senterpartiet og også fra Kristelig Folkeparti når det gjelder profilen på takseringssystemet.

Vi har, inntil voteringen her i salen, fortsatt håp om at en skal kunne se kvaliteten i det forslaget som nå legges fram, og kommer med en sterk oppfordring, som sagt, om at man ser med velvillighet på forslaget, som er en sterk imøtekommelse av de kravene som er reist. Jeg tar opp forslagene, som er gjengitt i innstillingen, fra Arbeiderpartiet og SV.

Presidenten: Representanten Britt Hildeng har teke opp dei forslaga ho refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Valgerd Svarstad Haugland (KrF): Representanten Hildeng gav ei skildring av situasjonen som eg trur dei fleste som er her i salen, kan stilla seg bak. Ho kom med fleire døme på uheldige og urettferdige situasjonar slik ordninga fungerer i dag. Det var òg grunnen til at eit fleirtal i Stortinget påla Regjeringa å koma tilbake med denne saka allereie i vår, for at ein då skulle kunna rydda opp i dei mest uheldige utslaga. Representanten sa vidare at det forslaget som Regjeringa har lagt fram, er basert på det kompromisset Senterpartiet og Arbeidarpartiet hadde i 1997, og så nemnde representanten ein del av dei punkta som det sannsynlegvis er semje om i dag, og som det òg var semje om i 1997. Men eitt punkt gløymde representanten å nemna og det var storleiken på bustaden – når bustadskatten skulle slå inn. Slik eg har forstått det, er det eit av hovudankepunkta frå Senterpartiet si side at bustadskatten slår inn på eit for lågt tal når det gjeld kvadratmeter for bustaden. Eg føler her at Arbeidarpartiet faktisk ikkje har vist godt politisk handverk. For spørsmålet må bli: Vil eigentleg Arbeidarpartiet at det skal skje endringar her, eller vil dei berre legga fram noko som ikkje får fleirtal, for at bustadskatten skal vera slik den er? Hadde ein vilja få fram semje, burde Regjeringa ha lagt fram eit forslag som låg nærare det som var vedtaket frå 1997. Når representanten seier at dei har følt eit sterkt ansvar og har lagt vinn på å koma fram til kompromiss, så er det snakk om, slik det framgår i media, 10 m2 eller 5 m2 eller kva det måtte vera. Eg synest faktisk ikkje det viser vilje til å koma fram til eit kompromiss i det heile. Kvifor har ikkje Arbeidarpartiet eller Regjeringa lagt fram eit forslag som dei visste kunne fått fleirtal? For dei hadde trass i alt eit vedtak å gå ut frå frå behandlinga i 1997.

Britt Hildeng (A): Jeg må først si at det er en merkelig ansvarsfraskrivelse jeg opplever fra Kristelig Folkepartis side. Først er de med på å pålegge Regjeringen å fremme et forslag, så bidrar man ikke i forhold til å finne fram til noe som kan være en løsning.

Kristelig Folkeparti bør ta det ansvaret som også ligger i det å pålegge Regjeringen å fremme et forslag med en veldig knapp tidsfrist. Og det er klart at det forslaget som ble fremmet, er bygd på det kompromisset som vi kom fram til i 1997. Men i det kompromisset og i den proposisjonen er det også veldig klart understreket at man måtte komme tilbake til beregninger og vurderinger i forhold til hvordan dette ville slå ut. Derfor har man bl.a. når det gjelder hvordan man skal måle boarealet, lagt til grunn norsk standard, som er et kjent begrep, hvor man påviste at målemetoden som lå i det opprinnelige forslaget fra Stortinget, var vanskelig å gjennomføre. Videre sier representanten at hun er overrasket over at det er så stor forskjell mellom Senterpartiet og Arbeiderpartiet. Men hvis en legger Arbeiderpartiets målemetode til grunn, som er et netto boareal, så er 110 m2 ikke veldig langt fra et utvendig mål på 150 m2. En må se på de størrelsene i sammenheng, og se på metodene i sammenheng, da vil en få et mer riktig bilde.

Børge Brende (H): Det er de som hevder at Arbeiderpartiet ikke er til å stole på når det gjelder boligskatt. Det er faktisk ikke riktig, for ved enhver anledning Arbeiderpartiet har ansvar eller har innflytelse over boligskatten, så løper de fra de tidligere inngåtte avtaler og øker boligskatten.

Hvis representanten Britt Hildeng og Arbeiderpartiet virkelig synes at boligskatten er så urettferdig, så burde man selvsagt ha stemt for Høyres forslag her i dag om å avvikle hele fordelsbeskatningen av det å bo i egen bolig, en skatt som utskrives til folk uavhengig av om de har belånt huset til langt over pipa.

Men hva er Arbeiderpartiets merittliste her? I 1997 ble Arbeiderpartiet enig med Senterpartiet om at boliger under 150 m2 skulle unntas for boligskatt. Regjeringen fremla da forslag om at det var boliger under 85 m2 som skulle unntas. Man har da i løpet av fire år løpt fra den avtalen man hadde inngått, og har nå gått opp til 110 m2. I 1997 sa også Arbeiderpartiet at man ikke skulle øke takstgrunnlaget fordi like boliger ble behandlet ulikt. Hva har Arbeiderpartiet gjort de to siste årene? De har økt boligskatten med 25 pst., selv om de sa at de ikke skulle øke denne boligskatten fordi den var så urettferdig. Derfor blir det krokodilletårer når Arbeiderpartiet her i salen nå sier at man synes at dagens boligbeskatning er så urettferdig. Hvorfor er dagens boligbeskatning så urettferdig? Jo, det er fordi Arbeiderpartiet har villet det, og de bevisst har gjennomført en politikk som har økt skatten for folk flest gjennom boliger. Og når vi fremmet forslag om en sikkerhetsventil i februar, om at det skal være en rettferdig behandling, da stemte man imot.

Det Arbeiderpartiet kunne ha gjort, var å fremme den avtalen man hadde med Senterpartiet i 1997, om at alle boliger under 150 m2 skulle være fritatt, det hadde man fått igjennom. Arbeiderpartiet vil ikke få denne saken igjennom i Stortinget. Så mitt spørsmål til representanten Hildeng blir: Hvorfor skal vi stole på Arbeiderpartiet denne gangen i boligskatten? Kommer Arbeiderpartiet ikke også neste gang til å løpe fra løftene sine som partiet gjorde i 1997, og som partiet har gjort hvert år ved å øke boligskatten for folk flest?

Britt Hildeng (A): Representanten Brende glemmer sin egen og Høyres historie når det gjelder økning i boligbeskatningen. Da Høyre hadde regjeringsmakt på 1980-tallet, ble boligskatten økt hvert eneste år. I et skatteforlik gikk de sammen med Kristelig Folkeparti om å øke boligbeskatningen. Så Høyre bør gjøre opp i eget hus.

Det Arbeiderpartiet sier, er at når denne økningen blir så urettferdig, er det fordi takseringssystemet er så urettferdig. Det må en gjøre noe med. Og det har vi forsøkt å gjøre med det forslaget som ble behandlet i Gro Harlem Brundtlands regjeringstid, og som nå er blitt fremmet av denne regjeringen. Arbeiderpartiet er konsekvent i å forsøke å få til et rettferdig takseringssystem, men har ikke fått flertall for det.

Høyre viser til stadighet bare én side av sin boligskattepolitikk. I Oslo holdt de fanen høyt når det gjaldt å avvikle eiendomsskatten. Det skulle gi den enkelte fantastiske friheter og fantastiske inntektsmuligheter. Da eiendomsskatten ble avviklet, fikk de som bodde på Grünerløkka, 50 kr i året i skattelette, de som bodde på Lambertseter, fikk 127 kr, og de som bodde i Oslo vest, fikk 5 000 kr. (Presidenten klubber.) Men de som virkelig har tapt på dette, er Oslo kommune og dens innbyggere, som nå ser hvordan hovedstaden forfaller, og hvordan sosialklienter blir kastet på gaten (presidenten klubber) fordi en skrur opp husleiene i de kommunale boliggårdene. Det er den andre siden av Høyres boligskattepolitikk.

Presidenten: Presidenten vil be om at taletida blir overhalden også i replikkordskiftet.

Odd Roger Enoksen (Sp): Det er for så vidt mye det kunne være interessant å stille spørsmål om i forhold til behandlingen av takseringsgrunnlaget for boligskatt. På samme måte som representanten Britt Hildeng synes også jeg det er synd at vi pr. i dag ikke har klart å bli enige om et opplegg som er rettferdig, og som gir forutsigbarhet for folk flest.

Det overrasker meg at Arbeiderpartiet, både fra Regjeringens og fra komiteens side, i dag argumenterer så sterkt mot et opplegg som man argumenterte like sterkt for så kort tid som fire år tilbake. Mitt spørsmål gjelder imidlertid et forhold som ble ganske grundig omtalt i innstillingen fra 1997, der komiteen sa:

«Kvadratmeterpris settes til en andel av produksjonskostnadene.»

Og videre:

« … alle takster kan justeres med jevne mellomrom i forhold til byggekostnadsindeksen. Flertallet understreker » – i 1997 – «at hvis det foretas oppjusteringer av takstgrunnlaget i Stortinget, skal bunnfradragene i kroner automatisk justeres tilsvarende.»

I proposisjonen bruker Regjeringen ganske mye tid på å omtale hvordan kvadratmetersatsen skal oppjusteres. Det skal skje automatisk hvert år, og det skal rapporteres til Stortinget, slik at Stortinget vet hva som blir lagt til grunn for boligskatten. Man har altså detaljert beskrevet behovet for å øke kvadratmetersatsen, mens man ikke har omtalt justeringen av bunnfradraget med ett ord.

Hvis dette betyr det jeg har grunn til å tro at det betyr, vil Regjeringens forslag medføre at over tid vil stadig flere boligeiere måtte betale skatt. Tar man utgangspunkt i byggekostnadsindeksen for 1990 og framskriver den, vil forslaget, hvis man tolker det bokstavelig, medføre at boliger på 75 m2 allerede i 1994 vil bli gjenstand for boligbeskatning. Kan representanten Hildeng klargjøre hva som er Arbeiderpartiets syn i forhold til disse spørsmålene?

Britt Hildeng (A): Jeg er enig med representanten Odd Roger Enoksen. Jeg tror at vi på mange måter har sammenfallende syn når det gjelder profilen på boligpolitikken. Det er også klart uttrykt i innstillingen at det er et ønske – på samme måte som ved skattekompromisset i 1997 – om at vanlige boliger ikke skal ha inntektsbeskatning. Det var et felles ønske, og det er det som ligger til grunn for Regjeringens forslag. Hva «vanlig bolig» er, er vesentlig oppgradert i det forslaget som nå ligger der fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Det er riktig at oppjustering av produksjonskostnadene vil skje årlig ut fra en vurdering. Det samme står i innstillingen når det gjelder bunnfradraget; det skal være en del av budsjettbehandlingen hvert år. På den måten settes det en politisk lupe på dette, og når man har nedfelt de prinsippene og de målsettingene en har når det gjelder profilen på boligbeskatningen, vil det nettopp sikre at en for en bolig av vanlig standard fortsatt slipper å betale inntektsskatt. Det en derimot vil ha som utgangspunkt, er at særlig de boliger og fritidsboliger som ofte brukes i spekulerings- og investeringsøyemed, nok vil komme til å oppleve en sterkere beskatning enn hva tilfellet er i dag.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed avslutta.

Per-Kristian Foss (H): Det var godt dette replikkordskiftet ikke fortsatte, for da hadde representanten havnet helt på jordet. Det hun nå sa i sitt siste innlegg, var altså at Arbeiderpartiets plan er at bunnfradraget i fremtiden skal variere avhengig av om boligen er et spekulasjonsobjekt eller ei. Det er jo en interessant måte – det betyr at vi får en individuell fastsettelse av bunnfradraget i kroner i fremtiden.

Jeg må nok si at i alliansen Arbeiderpartiet–SV–Senterpartiet i denne saken er det iallfall ikke Senterpartiet som har forandret syn. Det som her er skjedd, er i realiteten at Arbeiderpartiets taktikkeri fra behandlingen av dette i 1997 nå på mange måter er avdekket. Den gang dikterte daværende stortingsrepresentant Lundteigen et takseringssystem som Arbeiderpartiet valgte å stemme for, selv om de egentlig var imot. I valget mellom å stemme for eller å bli nedstemt rett foran et valg, valgte man å stemme for, og de gav den uformelle begrunnelse, selv om det ikke var så tydelig fra talerstolen, at man ville jo allikevel i regjering arbeide videre med systemet, og – underforstått – dette skulle man klare å forandre på. Det har man nå gjort, og har møtt et Senterparti som i og for seg sier det samme som sist. Det er iallfall forutsigbart. Man kan si hva man vil om den såkalte Lundteigen-takseringsmodellen – underlig er den, og kanskje ikke så lett å konkretisere, men den er iallfall den samme som man møter nå. Arbeiderpartiet har valgt å møte det med sin tradisjonelle arroganse: Vi vet best, stem på vårt forslag. Jeg er ikke helt sikker på om det er en taktikk som jeg vil anbefale som en gjennomgående politisk retningslinje, men jeg registrerer at Arbeiderpartiet i stadig økende grad i saker velger å kjøre slik, stå alene og bli nedstemt. Det er en slags form for defaitisme som preger Arbeiderpartiet for tiden, som ofte er til stede når det går mot slutten. Jeg tar for sikkerhets skyld opp forslagene nr. 3 og 4 nå.

Høyre har for sin del ikke noe behov for å gå inn i debatten om takseringssystemer. Man kan godt veie og si hvilket som er minst dårlig av de ulike systemene som er. Det som er gjennomgående, er at alle skaper en del urettferdigheter og en del vanskelige grenseganger, for ikke å si uforklarlige grenseganger. Man kan diskutere f.eks. hvor lurt det er å premiere folk med tykke murer i husene sine, fremfor folk som kanskje ikke har hatt anledning til å kjøpe den type hus. Det oppstår også urettferdigheter i forhold til eldre hus som er meget godt vedlikeholdte før takseringssystemet settes i verk, og folk med nye hus som slett ikke har den samme standard, bare for å nevne eksempler – kanskje ikke de verste for den saks skyld, men eksempler på at det er vanskelig å finne et rettferdig system.

Høyre er av den oppfatning at skatt på bolig er en type skatt som Norge kan klare seg foruten. Det rike Olje-Norge er ikke avhengig av en skatteinntekt på litt under 2 milliarder kr. Vi er ikke avhengig av denne skatteformen for sosial fordelings skyld. Dette er en skatt alle må betale, den er knyttet ikke til skatteevne, men til boligens relativt tilfeldige størrelse. Og jeg sier tilfeldig, for det er jo ikke alltid at man sitter med en bolig som et resultat av et bevisst valg man har gjort. Man kan ha arvet, man kan ha overtatt, familier kan ha blitt oppløst osv., og man sitter kanskje med større bolig enn man strengt tatt trenger. Men da har jeg lyst til å legge til at det er faktisk ikke slik, tror jeg iallfall, at flertallet i det norske folk ser på boligen som et nøkternt investeringsobjekt - et antall aksjer man har eller ikke har, har den ene dagen, selger den neste dagen. Det er klart at ut fra et slikt resonnement kan man godt legge til grunn at en forventet renteinntekt fra boligen, som alternativ til nær sagt å ha en post på børsen, også skal beskattes. Men det er nå engang slik at en aksjepost kan man leve foruten – bolig er man nødt til å ha. Det er et verdivalg, og vi har gjort det verdivalget og vil ikke ha skatt på boligen fremover.

Til forslagene: Vi har fremmet et forslag der vi ber Regjeringen om å instruere ligningskontoret om å legge til grunn at klager på dagens ligningstakster skal tas til følge ved at takst maksimalt settes til 30 pst. av husets tekniske verdi eller 30 pst. av observerbar markedspris hvis dagens ligningstakst overgår dette – dette ut fra den betraktning at det nå gjeldende takstsystem etter innstillingen å lese blir værende. Da fjerner det iallfall de verste utvekstene.

Kort stemmeforklaring også til forslag nr. 2, fra Arbeiderpartiet og SV, hvor man ber Regjeringen legge fram en opptrappingsplan med statlig finansiering for bygging av billige utleieboliger m.v. Det er et forslag jeg egentlig synes vil være unødvendig, for det har da faktisk Regjeringen lovet å gjøre. Men når selv regjeringspartiet vil pålegge egen regjering å gjøre dette, vil vi ikke stemme mot det. Det har vært behandlet i tidligere debatter, og dette er jeg hjertens for, selv om vi kanskje kan være uenige om virkemidlene. Så jeg deltar gjerne i å pålegge Regjeringen å gjøre dette.

Presidenten: Per-Kristian Foss har teke opp dei forslaga han refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Odd Roger Enoksen (Sp): Representanten Brende sa i en replikkordveksling tidligere i dag at Arbeiderpartiet kunne ha fremmet det forslaget man var enig med Senterpartiet om i 1997, da ville man fått det vedtatt. Det er et interessant utsagn, for i motsetning til i 1997 har ikke Arbeiderpartiet og Senterpartiet flertall alene i denne sal. Mitt spørsmål til Per-Kristian Foss er da: Hvorfor vil ikke Høyre bidra til et flertall for et skatteletteforslag som man for en gangs skyld kunne få flertall for? Det forslaget er nemlig fremmet i innstillingen og kunne altså ha gitt en skattelette på 3,7 milliarder kr, noe som ville innebære at ni av ti boligeiere ville slippe boligbeskatning. Dernest er det altså ikke slik at Høyre ønsker å fjerne hele boligbeskatningen. Høyre ønsker ikke å fjerne den frivillige kommunale eiendomsskatten, og Høyre vil også da ha behov for et takseringssystem i forhold til kommunal eiendomsskatt på linje med de øvrige partiene som ønsker å beholde den. Man kunne altså ha fått et godt takseringsgrunnlag, som ville ha gitt fritak for ni av ti boliger både i forhold til eiendomsskatt, i forhold til formuesskatt og i forhold til inntektsbeskatning. Når Høyre for en gangs skyld har mulighet til å få gjennomslag for et skatteletteforslag, viker man altså unna og velger å stå fast på sine prinsipper, i stedet for å sørge for flertall i denne salen. Mitt spørsmål blir da: Hvorfor velger man å sette seg på sidelinjen også denne gang? Er det fordi man har skatteletteforslagene mest til internt bruk i eget program? Eller ønsker man å få gjennomført skatteletteforslagene når en fremmer dem?

Så et spørsmål til: Hva ønsker Høyre å gjøre med rentefradrag og leieinntekter på bolig når man skal avvikle inntektsbeskatningen?

Per-Kristian Foss (H): Uttalelsen fra representanten Børge Brende om at det hadde vært bedre muligheter hvis Arbeiderpartiet hadde fremmet det kompromisset man stod sammen med Senterpartiet om, var vel ut fra den formodning at SV ville fulgt med på lasset her som ellers, og at det ville skapt et flertall. Jeg har ikke sett noe som skulle tilsi at det ikke er tilfellet.

Så må jeg nok si at det er litt underlig å henstille til Høyre å redde Lundteigen-modellen. Vi har aldri vært i nærheten av å mene at det var en fornuftig modell. Hvorfor i all verden skulle vi etablere et svært system som det antydningsvis ville koste 300–400 mill. kr å etablere, for å taksere noe vi ikke har tenkt å beskatte? Hvorfor i all verden skulle vi gjøre det?

Slaget om boligskatten vil stå ved valget. Folk har valget mellom to syn på boligskatten. Noen er for, andre er mot. Da vil folk få et rimelig klart valg, og resultatet vil avspeiles i stortingssalen. Jeg kan ikke skjønne at det er noen fornuftig grunn til at vi nå skulle skape uklarhet om hva vi faktisk vil, ved å stemme for et system vi ville avvikle straks vi kom i nærheten av å kunne få flertall for det.

Nå er det vel slik at det langt inn i Senterpartiet er sterk motstand mot det verdivalg som ligger i å beskatte hjem og bolig. Og jeg må si at Senterpartiet argumenterer egentlig ganske godt i innstillingen for at dette er en sosialt urettferdig skatt, som etter deres oppfatning da også bare skal ramme omtrent 9 pst. av boligeierne. Det vil vise seg om det blir resultatet på sikt. Erfaringene er jo at denne typen takseringssystem kommer inn med en slags introduksjonsrabatt, for så gradvis å bli strammet til. Nei, her er det et verdivalg, og her burde Senterpartiet være så klar som man faktisk er i en del andre saker, men i denne sammenheng med motsatt fortegn.

Dag Terje Andersen (A): Jeg skal i likhet med representanten Foss ta utgangspunkt i Arbeiderpartiet.

Det ble på slutten av den siste replikken igjen antydet at det er noe kokkelimonke på gang med en introduksjonsrabatt som senere skal trekkes inn. Det er et ordspråk som heter at «tyv tror hver mann stjeler», og det er mulig at det er det som er utgangspunktet for at representanten Foss til enhver tid mistenker folk for å ha andre motiver enn det de legger på bordet.

Den samme teknikken ble brukt i replikkrunden etter representanten Hildengs innlegg, der det ble sådd tvil om hvorvidt bunnfradraget skal være der. Hvis representanten Foss leser innstillingen, står det klart og tydelig at det er en forutsetning at bunnfradraget skal settes slik at boliger på opp til 110 m2 ikke skal beskattes. Det står klart i dokumentene. Jeg registrerer at representanten Foss satser på at mange velgere kanskje ikke leser dokumentene i sin helhet, og at han prøver på sin sedvanlige måte å spre misforståelser om hva som faktisk er foreslått. Når jeg sier på sin sedvanlige måte, er det fordi en annen høyrerepresentant i P4 fredag ettermiddag slo til med fantastiske tolkninger av hva som nå blir foreslått. Der ble det sagt at det skal lages et takseringssystem som gjør at myndighetene skal inn og telle hvor mange bad en har og finne ut hvorvidt de er flislagt. Det var representanten Brende som gav uttrykk for det.

Det begynner å bli en ganske kjent øvelse at Høyre i enhver sammenheng har behov for å framstille de forslag som blir framlagt, som noe helt annet enn det som faktisk blir foreslått. For eksempel blir det antydet at dette er en kvadratmeterdiskusjon. Men det er jo ikke det. Alle som leser innstillingen, ser at Senterpartiet har foreslått et helt annet system enn det Arbeiderpartiet og SV har foreslått. Mitt spørsmål blir: Er Høyre litt redd for at vi faktisk skal få vedtatt et system som fjerner en urettferdighet som Høyre hittil har skåret stort på?

Per-Kristian Foss (H): Vi er ikke redde for noe som helst i denne debatten, det må jeg virkelig si. Jeg ser med stor frimodighet frem til at Arbeiderpartiet skal drive valgkamp på boligskatten sin og på takseringssystemet sitt. Jeg møter opp ved enhver given anledning og forsvarer vårt standpunkt.

Jeg tror også at folk faktisk kjenner igjen Arbeiderpartiet når man snakker om å sette grenser. Man opplevde noe av det samme i begynnelsen av 1990-tallet i forbindelse med den såkalte toppskatten, som skulle gjelde bare for vanlige og høyere inntekter. Resultatet har jo blitt at ved underregulering av innslagspunktet for toppskatten har denne skatten gradvis krøpet opp til å gjelde godt og vel halvparten av lønnstagere i heltidsstillinger. Det er igjen et eksempel på at underregulering på sikt av denne typen grenser selvfølgelig forandrer skattens karakter dramatisk.

Det samme mistenker jeg Arbeiderpartiet for å ville gjøre også i dette tilfellet, fordi man selvfølgelig ønsker å få mest mulig igjen også på dette skatteområdet. De argumenterer som om dette er en skatt som skal betales av fordelingshensyn, og da må selvfølgelig mange være med.

Derfor er jeg helt enig i at et meget fornuftig spørsmål å stille til Arbeiderpartiet, slik det ble stilt i forrige replikkordskifte, er: Hvordan vil man regulere dette bunnfradraget? Og svaret jeg fikk, var at det ville være avhengig av hvordan man anvendte boligen, altså om det var et spekulasjonsobjekt. Derfor kunne jeg tenke meg å spørre – men det er vel vanskelig i et replikkordskifte – hva Arbeiderpartiet mener med det. Det er jo de som har brakt denne uklarheten frem, som altså nå har introdusert en begrunnelse for ikke å regulere bunnfradraget for en viss type boliger. Da måtte det være etter et svært individuelt skjønn, og jeg kan vanskelig skjønne hvordan det kan gjennomføres uten å gå til detaljreguleringer.

Øystein Djupedal (SV): Høyre er i sin alminnelighet opptatt av det man kaller særnorske skatter og avgifter, og dette er en såkalt særnorsk skatt, ved at den er vesentlig lavere enn i nesten alle sammenliknbare land. Det betyr at det har vært en ønsket og villet utvikling at skatt på bolig skal være lav i Norge. Det er det faktisk et flertall i Stortinget som over tid har ønsket, mens man i nesten alle andre sammenliknbare land har vesentlig tyngre beskatning av bolig og eiendom. I USA f.eks. er det opp til fire ganger så hard beskatning som i Norge. Det betyr at det særnorske her faktisk er motsatt, men jeg legger merke til at heller ikke det er godt nok for Høyre. Det man ønsker, er nemlig å fjerne en beskatningsform vi har hatt i Norge siden 1882, da man avviklet matrikkelskatten. Siden da har det faktisk vært skatt på bolig i Norge. Men det er også slik at dette systemet, som er utviklet over tid, har vært meget urettferdig.

Det systemet som SV og Arbeiderpartiet står bak, ville medført at det store gross av norske boligeiere ikke ville betalt boligskatt, og det er også ønsket fra SVs side. Hvis man ser på side 72 i innstillingen, vil man se at det faktisk er så mye som 71 pst. som ville fått en reduksjon i boligskatten, kanskje ingen skatt overhodet. Så ville det vært noen som ikke ville fått noen endring, og noen få ville fått en økning. Men hvis en ser på hvem som hadde fått økning, en skjerpelse i beskatningen, ville det vært husholdningsinntekter over 1 mill. kr. De øvrige ville fått lettelser eller ingen endring. Det betyr at boligbeskatningen slik vi nå definerer den, ville vært en sosialt utjevnende skatt, men jeg er jo innforstått med at Høyre ikke er opptatt av hva som er sosialt og hva som er utjevnende. Det er faktisk slik at mer skatt på bolig i det opplegget som SV og Arbeiderpartiet – Senterpartiet ble dessverre ikke med helt til slutt – har framforhandlet, hadde vært et riktig sosialt grep, ved at de største boligene måtte betale noe mer, mens det store gross av norske boligeiere helt hadde sluppet beskatning. Jeg skjønner at dette er en fremmed tanke for Høyre, men også under Høyres regjeringstid var det slik at man ønsket beskatning av boliger – det har vi hatt i Norge siden 1882.

Per-Kristian Foss (H): Man skal vel høre meget, og vi får notere oss det med interesse når SV taler varmt for EU-harmonisering og bruker USA som eksempel i skattepolitikken. Jeg var i en debatt her forleden dag med en annen SV-representant, hr. Langeland, som nettopp angrep det han kalte USAs meget usosiale skattesystem og enda mer usosiale skattelettelser.

Jeg erkjenner følgende faktum: På dette området er ikke Norge et høyskatteland, selv om en skulle legge sammen både formuesskatt, kommunal eiendomsskatt og fordelsskatt av egen bolig – det er jeg helt enig i, men slik vil jeg også ha det. Jeg ønsker ikke at Norge skal være et høyskatteland på alle områder. Det er en god norsk tradisjon at vi legger mye vekt på boligen. 80 pst. i dette landet er selveiere. Det er et antall som har økt gradvis med årene, og som SV har vært motstander av hele veien. Jeg har vært tilhenger av det, og gleder meg over at så mange i dag er selveiere. Det skiller oss også fra de fleste andre land. Det kan tenkes at det er en sammenheng her, men uansett: Det er en utvikling jeg ser meget positivt på, at ikke også hus og hjem skal være et skatteobjekt.

Når man leser statistikk og hvem som rammes av et takstsystem som holder de fleste boliger utenfor, er det kanskje verdt å minne om at fordelsskatten legges på en uavhengig av inntekt. Det er ikke alltid slik at boligens størrelse nødvendigvis representerer den inntekt man for tiden har. Det kan f. eks. være slik at den representerer den inntekt man en gang hadde, eller den inntekt ens foreldre eller den man måtte ha arvet boligen av, hadde, og man sitter med en stor bolig som kanskje er mer et omkostningskrevende arveprosjekt enn nødvendigvis noe man ser rasjonelt på. Så den skattetypen rammer faktisk ikke slik SV ofte taler for, nemlig at man skal skattes etter evne.

Presidenten: Dermed er replikkordskiftet slutt.

Kenneth Svendsen (Frp): Jeg har registrert at både Signe Øye, Britt Hildeng og Dag Terje Andersen fra Arbeiderpartiet, Øystein Djupedal fra SV og Valgerd Svarstad Haugland fra Kristelig Folkeparti har vært på talerstolen her og gitt uttrykk for bekymring for urettferdige utslag av de respektive takstsystemene. De har tydeligvis forskjellig syn på hvordan systemene med inntektsskatt rammer. Jeg tillater meg å komme med en liten oppklaring. Begge parter har rett. Uansett hvordan man utferdiger et takstsystem, vil det ramme urettferdig, enkelt og greit, for det å ha et system der en skal betale inntektsskatt for en inntekt som ikke eksisterer, er urettferdig.

Fremskrittspartiet gikk mot etablering av et nytt takstsystem under stortingsbehandlingen av dette spørsmålet i 1997. Fremskrittspartiet ønsker i dag – som i 1997 – å fjerne den såkalte fordelsbeskatningen av å bo i egen bolig og formuesskatten. Dette har vi også foreslått i de årlige behandlingene av statsbudsjettet – dessverre uten å få flertall for det.

Siden det nettopp er for disse to skatteartene Regjeringen foreslår at det nye takstsystemet skal gjelde, vil Fremskrittspartiet stemme mot dette forslaget. Begrunnelsen for dette er enkelt og greit at med Fremskrittspartiets politikk er det unødvendig med et takstsystem, fordi det ikke vil være verken fordelsbeskatning av boliger eller formuesskatt.

Fremskrittspartiet mener at fordelsbeskatning av egen bolig er en kraftig beskatning av en teoretisk inntekt som ingen av huseierne har sett noe til og høyst sannsynlig heller aldri vil få se noe til. De aller fleste som investerer i bolig, enten ved å kjøpe seg bolig eller ved å bygge bolig, gjør det for å skaffe seg tak over hodet. Kun et fåtall gjør det for å investere og få avkastning av investeringen. Når en familie foretar en investering for å bygge en basis rundt familien og privatlivet, er det etter mitt syn urimelig å sammenligne boliginvesteringer med ordinære investeringer på andre områder. Å investere i bolig er noe som står i en særklasse, og det er i utgangspunktet ikke beregnet å gi avkastning, og for vanlige boligeiere gir denne investeringen verken avkastning eller fordeler i form av inntekt. Dessverre er boligen blitt et mer og mer attraktivt skatteobjekt. Det ene er at man må betale inntektsskatt for noe man ikke har inntekt av. Det andre er at man må betale formuesskatt på boligen, en bolig som man altså har betalt betydelige summer for å ha bygd eller kjøpt, både i form av merverdiavgift, dokumentavgift og andre særavgifter. I tillegg til dette betales skyhøye gebyrer og avgifter til kommunale etater. Som om ikke dette var nok, kommer den kommunale eiendomsskatten i tillegg, som Fremskrittspartiet, som det eneste partiet i Stortinget, har stemt imot og ønsker å fjerne. Så kommer selvfølgelig alle de tusener på tusener av kroner som betales i renter på lån og til vedlikehold av boligen. Derfor er en bolig i utgangspunktet en stor – kanskje den største – utgift en familie har. Og derfor blir det spesielt urimelig å legge inntekt på noe som i realiteten ikke er annet enn en årelang utgift.

Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti står på denne talerstolen og gråter krokodilletårer over at dagens takseringssystem rammer skjevt, og er, slik som jeg har forstått det, tydeligvis mest opptatt av vanlige folks skatt. Men hvordan vil Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti forklare at de siden 1997 – i den perioden jeg har sittet på Stortinget – både i regjering og opposisjon har foreslått og stemt for betydelige økninger av boligskatten nettopp for vanlige folk som de i dag går rundt og gir inntrykk av at de nå plutselig er begynt å bry seg om? Det står ærlig talt ikke til troende. Hadde de ment – og ikke minst ønsket – en forandring til det bedre, så hadde de stemt for Fremskrittspartiets forslag om å fjerne denne urettferdige ordningen. Men det tror jeg dessverre ikke de mener, og jeg tror derfor at de heller ikke vil komme til å stemme for Fremskrittspartiets forslag.

Odd Roger Enoksen (Sp): Jeg skal være den første til å beklage at det ikke har vært mulig til å komme til enighet om et nytt takseringssystem for boliger. Huseierne må nå leve videre med et vilkårlig og urettferdig system som rammer skjevt, og der boligene til folk flest – stikk i strid med det et stort flertall i Stortinget gikk inn for i 1997 – fortsatt skal beskattes. Arbeiderpartiet og Senterpartiet utgjorde da et flertall som la til grunn at ni av ti boligeiere skulle slippe skatt. Ingen boliger med et beregnet areal under 150 m2 skulle beskattes. Eldre boliger, som både krever mer vedlikehold og som gjennomgående har høyere energiforbruk, skulle beskattes vesentlig lempeligere enn nye boliger. Man ble også enig om et oversiktlig system hvor det skulle være unødvendig å gå inn i hjemmet til folk for å beregne areal, og hvor man tok utgangspunkt i et beregnet utvendig areal som grunnlag for beskatning. Det samme takseringssystemet skulle også legges til grunn for alle de tre skatteartene, altså både inntektsskatt, formuesbeskatning og kommunal eiendomsskatt.

Avtalen ville altså innebære en betydelig skattelette. I dag betaler ni av ti boligeiere boligskatt. Forliket fra 1997 ville innebære at én av ti ville betale boligskatt, og alle vanlige boliger ville slippe skatt. Det er derfor med skuffelse jeg må registrere at Regjeringen – etter denne avtalen mellom Arbeiderpartiet og Senterpartiet – legger fram et forslag som innebærer at seks av ti fortsatt må betale skatt, med en samlet skattelette på 1 milliard kr, altså 2,7 milliarder kr mindre enn det som lå til grunn i forliket fra 1997.

På tross av dette og på tross av at Regjeringen både argumenterer sterkt imot det man var for i 1997, og på sentrale punkter også går bort fra forliket fra 1997, så Senterpartiet det som så viktig for folk flest å få et bedre og mer rettferdig system enn dagens at vi valgte å gå inn i samtaler med Arbeiderpartiet med sikte på å få til en best mulig løsning. Dessverre har vi ikke klart å komme fram til et omforent resultat.

Høyre går til valg på skattelette. Det er derfor mildt sagt overraskende at Høyre ikke benytter muligheten til for en gangs skyld å skaffe flertall for ett av sine skatteletteforslag, skaffe flertall for å gi folk flest skattelette på til sammen 3,7 milliarder kr, et forslag som i tillegg vil lovfeste at ingen med boliger under 150 m2 skal betale skatt – det står i lovteksten og er altså ingen introduksjonsrabatt, slik som representanten Per Kristian Foss hevdet. At Høyre og Fremskrittspartiet lar en slik mulighet gå fra seg, er mildt sagt oppsiktsvekkende. Er det fordi disse partiene mener at skattelettelsen blir for stor? Den kommunale eiendomsskatten utgjør 2,8 milliarder kr. Høyre har altså ikke sagt ett ord om hvordan man ønsker at kommunal eiendomsskatt skal takseres i framtiden, og huseierne har ingen garanti for at Høyre vil komme til å lempe på den kommunale eiendomsskatten, som altså utgjør 2,8 milliarder kr, og hvor én av ti huseiere med vårt system ville måtte betale kommunal eiendomsskatt, i motsetning til alle de som må gjøre det i dag.

Begge disse to partiene vil altså ha behov for et takseringssystem så lenge man ønsker å opprettholde eiendomsskatten. Fremskrittspartiet går inn for å avvikle eiendomsskatten, men har altså likevel mulighet til å få flertall for en betydelig skattelette dersom man støtter vårt forslag.

Både Høyre og Fremskrittspartiet står tilbake uten troverdighet i sine skatteløfter når man ikke engang støtter forslag som vil innebære en så betydelig skattelette som det vi her snakker om, og hvor man faktisk har mulighet til å få flertall i denne sal.

Arbeiderpartiet og SV har fremmet et alternativt forslag som innebærer at boliger inntil 110 m2 ikke blir beskattet. Dette er et skritt i riktig retning. Men det vil altså fortsatt innebære at fire av ti huseiere må betale boligskatt.

Samtidig som man har hevet grensen, er profilen i skatteopplegget endret, slik at de største boligene skattlegges hardere. Det er en endring i profil som jeg er enig i, og som er en endring i riktig retning, ved at de største boligene beskattes hardere. Imidlertid har forslaget ennå vesentlige svakheter. Komiteflertallets krav fra 1997 om å skjerme eldre boliger ivaretas ikke. Det er et selvstendig poeng å ta vare på de eldre boligene, samtidig som eldre boliger både krever mer vedlikehold og gjennomgående er dyrere å varme opp.

Etter Senterpartiets oppfatning blir fortsatt for mange boliger ilagt boligskatt med det alternative opplegget som Arbeiderpartiet og SV har presentert. Det legges opp til en beregningsmetode med bruk av boareal som komiteflertallet i 1997 sa følgende om:

«Flertallet mener at et takstsystem, som forutsetter rapporteringsplikt til likningsmyndighetene ved endring av bruksareal, blir for detaljert.»

Til slutt en stemmeforklaring: Vi har vært oppriktig villige til å forhandle med tanke på å komme fram til et system som er bedre enn dagens. Jeg konstaterer at det ikke har vært mulig å komme fram til en slik enighet. Senterpartiet vil derfor stemme for egne forslag. Vi vil stemme for forslag nr. 2, fra Arbeiderpartiet og SV, og mot alle andre forslag.

Jeg vil til slutt ta opp forslag nr. 6, fra Senterpartiet.

Presidenten: Representanten Odd Roger Enoksen har teke opp det forslaget han refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Børge Brende (H): Først må jeg si at jeg forstår at representanten Enoksen er skuffet over at Arbeiderpartiet ikke vedstår seg den avtalen som Senterpartiet og Arbeiderpartiet inngikk våren 1997. Da var man faktisk enig om at boliger under 150 m2 skulle fritas. Den såkalte Lundteigen-modellen hadde betydelige svakheter den gang, og den har det fortsatt. Derfor valgte vi å ikke stemme for den i 1997, og da kan man heller ikke forvente at vi skal stemme for en slik modell i dag, ettersom vi er for en avvikling av fordelsbeskatningen.

Til det siste som representanten Enoksen redegjorde for, nemlig stemmegivningen – den subsidiære sådanne: Jeg ble litt overrasket – hvis Enoksen er slik å forstå – over at Senterpartiet har bestemt seg for å ikke stemme for en sikkerhetsventil i dagens system. Hvis det nå ikke blir noe vedtak her i salen, vil det jo være rart hvis ikke Senterpartiet kan bidra sammen med de andre ikke-sosialistiske partiene til iallfall å lage en regel slik at ingen skal ha en boligtakst som overstiger 30 pst. av markedsverdi.

Så bruker Enoksen mye tid i innlegget sitt på å si at han er veldig overrasket over at Fremskrittspartiet og Høyre, som aldri har vært for Lundteigen-modellen verken i 1997 eller nå, ikke støtter Lundteigen-modellen. Men det interessante er jo at representanten ikke nevner sine venner i sentrum med ett ord. Det er ikke bare Høyre og Fremskrittspartiet som synes at Lundteigen-modellen har sine svakheter. Det er faktisk slik at sentrumspartiene, altså Kristelig Folkeparti og Venstre, heller ikke følger Senterpartiet her. Jeg forstår at det er vondt. Men hvorfor nevnte ikke da Enoksen disse partiene med ett ord? Han har ikke engang greid å få støtte fra dem, for også de forstår at et nytt byråkratisk system som det Enoksen har lagt opp til, vil koste 350 mill. kr å gjennomføre, og det er unødvendig.

Enoksen appellerer til Høyre og Fremskrittspartiet om å stemme for en byråkratisk Lundteigen-modell. Men da blir mitt spørsmål: Hvorfor kan ikke Enoksen og Senterpartiet gå sammen med sentrumspartiene og Høyre og Fremskrittspartiet og avvikle hele skatten når det nesten ikke er noen som skal betale den, og når det for de få som skal betale, blir så mye byråkrati at vinningen nesten går opp i spinningen?

Odd Roger Enoksen (Sp): Jeg registrerer på nytt at Høyre har gjort dette veldig enkelt for seg selv. Man er for kommunal eiendomsskatt og sier at det skal være en frivillig skatt.

Enhver skatt krever et takseringssystem; også Høyre vil derfor være avhengig av et takseringssystem i sitt framtidige skatteopplegg. Dagens system for taksering i forhold til eiendomsskatt er ikke noe mer rettferdig enn andre takseringssystemer. Det varierer fra kommune til kommune og gir svært urettferdige utslag. Høyre har faktisk hatt mulighet til å gå offensivt inn i drøftinger med tanke på å få til et opplegg for taksering som Høyre kunne ha forsvart i forhold til de skattearter man faktisk ønsker å beholde, og som i sum utgjør 2,8 milliarder kr. Hvis Høyre hadde valgt en slik offensiv tilnærming til et av sine skatteletteforslag, tror jeg faktisk at det kunne ha vært rimelig stor mulighet til å få støtte fra de øvrige partiene i sentrum, slik at man hadde kunnet bli enig om et opplegg som ville frita folk flest fra boligbeskatning. Jeg registrerer at Høyre ikke har brukt den muligheten, og mitt utsagn om at Høyre er uten troverdighet når det gjelder den type løfter, står fast fordi man nå to ganger har frasagt seg muligheten til å gå inn i drøftinger med tanke på å komme fram til et opplegg. Man har ikke engang spurt om det kunne være aktuelt å velge andre takseringssystemer enn det man var enig om i 1997, det Børge Brende velger å kalle Lundteigen-modellen, som er en god modell for taksering av størrelsen på bolig, en modell som er oversiktlig, hvor man kan forholde seg til utvendig areal, og hvor det vil være unødvendig å rapportere endringer av areal inn til myndighetene.

Så til forslaget fra Høyre om en såkalt sikkerhetsventil: Det er et forslag som det ikke skal voteres over her i dag. Det vil bli oversendt Stortinget og votert over i Stortinget. Vi vil klargjøre vår stemmegivning når forslaget kommer til votering i Stortinget.

Børge Brende (H): Først to ord om den kommunale eiendomsskatten:

Tidligere her i debatten er Høyre blitt kritisert, bl.a. av Arbeiderpartiet, for at vi der vi har flertall, har avviklet eiendomsskatten. Det er Høyres linje. Men vi er da for kommunalt selvstyre, og jeg trodde faktisk også Senterpartiet var det. Akkurat når det gjelder eiendomsskatten, mener vi det må være opp til kommunene selv å avgjøre det. Der Høyre har innflytelse, stemmer vi som oftest for en nedtrapping av den kommunale eiendomsskatten, fordi det også er en skatt på bolig, på folks hjem, som vi er mot.

Men jeg synes ikke helt jeg fikk svar fra representanten Enoksen på hvorfor han forventer at Høyre og Fremskrittspartiet skal komme som en reddende engel når det gjelder Lundteigen og Enoksens boligtakseringssystem, når han ikke engang har greid å overtale sine nære venner i sentrum, Kristelig Folkeparti og Venstre, til å stemme for det. Poenget er at Venstre og Kristelig Folkeparti også har sagt at dette systemet er for byråkratisk, for innfløkt. Og hvis det er slik at nesten alle boliger skal unntas etter Senterpartiets modell, hvorfor er det da ikke slik at også Enoksen kan gå sammen med de andre ikke-sosialistiske partiene? Han har her i dag en unik mulighet til å få avviklet hele fordelsbeskatningen ved å bo i egen bolig, altså husleien til staten. Det er det som er Senterpartiets utfordring. Hvorfor går man ikke da sammen med sentrum, Høyre og Fremskrittspartiet for å få avviklet denne skatten?

Odd Roger Enoksen (Sp): Det er ikke snakk om å komme som en reddende engel når det gjelder Senterpartiets takseringsmodell. Det det er snakk om, er faktisk at Høyre kunne ha gjort to ting. Man kunne både ha fått gjennomslag for et av sine egne skatteletteforslag, en sterk reduksjon av boligskatten med hele 3,7 milliarder kr dersom man hadde valgt å gå inn i den debatten, og man kunne faktisk ha gjort mange av landets huseiere en tjeneste ved å skaffe et enkelt, oversiktlig og rettferdig takseringssystem, samtidig som folk flest altså hadde fått en lavere skatt.

Så: Hvorfor går ikke vi inn for helt og holdent å avvikle inntektsskatten på bolig? Av den enkle grunn at vi opprettholder skatt etter evne-prinsippet, av den enkle grunn at vi faktisk ønsker å skattlegge de største og dyreste boligene – ikke hjemmet til folk flest, men de største og dyreste boligene skal fortsatt skattlegges. Vi har altså et system – i motsetning til mange andre land – der man har fradrag for gjeldsrenter, og der man skattefritt kan leie ut halve boligen. Det innebærer altså at hvis man ikke har fordelsbeskatning på de store, dyre boligene som etter hvert dukker opp rundt omkring – boliger som går langt ut over det vanlige folk har behov for, og som i veldig mange sammenhenger blir et rent spekulasjonsobjekt – ja, så subsidierer man både en uvettig ressursbruk og en uvettig energibruk, og man opprettholder fradragsordninger som etter min oppfatning gir en urettferdig og uheldig sosial profil. Derfor ønsker vi å opprettholde inntektsbeskatningen for dem med de aller største boligene. Det er satt en grense som gjør at det med vårt system reelt sett også bare er for de aller største boligene man vil måtte betale inntektsskatt. Men ikke bare inntektsskatt, også formueskatt og kommunal eiendomsskatt vil bare bli gjort gjeldende for de største boligene med vårt takseringssystem.

Kenneth Svendsen (Frp): Jeg har fulgt både innlegget og replikkrundene til representanten Enoksen. Han gikk til frontalangrep på Fremskrittspartiet og Høyre gang på gang, og representanten Børge Brende spurte ham: Hvorfor snakker han ikke med sentrum, som er hans nære venner? Det nekter han konsekvent å svare på.

Så mitt spørsmål nå er: Hvorfor snakker han ikke med sentrum?

Odd Roger Enoksen (Sp): Jeg trodde faktisk jeg hadde svart på det. Som jeg sa i en av de forrige replikkrundene: Dersom det hadde vært mulig å etablere et flertall for et takseringssystem i tråd med det vi ønsker, tror jeg det skulle vært mulig å få med sentrum. Det var liten hensikt å få med bare Kristelig Folkeparti og Venstre dersom det ikke var mulig å få med også Høyre og Fremskrittspartiet, for det er faktisk fortsatt nødvendig for å danne flertall i denne sal.

Jeg hadde gjerne sett at vi hadde klart å komme fram til et opplegg i samarbeid med Arbeiderpartiet, som på mange måter hadde vært det mest naturlige. Men det er klart at også der har det vært problematisk å komme fram til enighet, i og med at SV og vi har signalisert, også utad, det motsatte utgangspunkt for de drøftinger vi skulle inn i. Det går jeg ut fra at representanten Djupedal kommer tilbake til i sitt innlegg. SV har ikke gitt uttrykk for at de vil gå så langt i skattelette som det vi har gitt uttrykk for, og vi er i en annen situasjon enn i 1997. Men det er helt klart at det som burde vært gjort, er at Arbeiderpartiet hadde stått fast på det de argumenterte sterkt for i 1997, da man sa at folk flest ikke skulle betale boligskatt, da man sa at man ikke ønsket et detaljert opplegg som gjorde det nødvendig å melde endringer i boareal til myndighetene hvert eneste år, og da man ønsket å skjerme eldre boliger fra beskatning. Da hadde det faktisk vært større mulighet for å klare å etablere et flertall for et rettferdig takseringssystem.

Presidenten: Dermed er replikkordskiftet avslutta.

Øystein Djupedal (SV): Mange av de prinsippene som representanten Enoksen la til grunn i replikkordskiftet, og også i sitt innlegg, er prinsipper som SV deler. Det betyr at når vi skal beskatte bolig, ønsker vi at beskatningen skal være sosialt rettferdig, man skal følge skatt etter evne-prinsippet. Og det betyr at det systemet vi har i dag, er veldig urettferdig, og at det forslaget Arbeiderpartiet og SV nå står bak, har en sosial profil som er langt bedre enn nesten ethvert annet tenkelig alternativ. Man har lagt skatt etter evne-prinsippet til grunn, samtidig som det store gross av norske boligeiere faktisk ikke skal betale boligskatt.

Det har vært viktig for SV å få på plass et takseringsgrunnlag som oppleves som rimelig og rettferdig. Hvis vi ser rundt oss, vil vi se at de fleste land har bolig- og eiendomsskatt, i varierende grad – noen land har veldig sterk beskatning, andre lavere. I Norge har det vært et ønske – og det har også vært SVs ønske – at vi skal ha lav boligbeskatning. Og det har vi! Med den modellen som SV og Arbeiderpartiet nå står bak, vil enda færre betale boligskatt – langt færre enn i dag. I dag er det så mye som 93 pst. av norske boligeiere som faktisk betaler boligskatt. Med det opplegget som SV og Arbeiderpartiet har forhandlet fram, ville det omtrent bare være halvparten av landets boligeiere som skulle betalt boligskatt, og mange, mange ville fått betydelig skattereduksjon.

Så er spørsmålet: Hvorfor skal vi ikke fjerne boligbeskatningen, slik høyresiden i salen her sier? Nei, vi skal ikke fjerne boligbeskatningen, rett og slett av to årsaker.

Den ene er at skatt etter evne-prinsippet er det eneste rettferdige å legge til grunn for en rimelig beskatning. De som har de største boligene, har også gjennomgående de største inntektene, og det betyr at en rimelig beskatning av disse, faktisk er rimelig.

I tillegg har vi i Norge gjeldsrentefradrag, og de land som ikke har boligbeskatning, har heller ikke gjeldsrentefradrag. Det betyr at hvis man skal se dette fra statens ståsted, gjelder 75 pst. av alle gjeldsrenter i Norge boliger. Hvis man skulle tillate seg å si at dette var et slags nullsumspill, vil altså staten gå med betydelig underskudd – heldigvis. For vi ønsker gjeldsrentefradrag når det gjelder boliggjeld, men vi ønsker også at de som har de største boligene, skal betale tilbake noe i skatt. Det er helt uriktig som representanten Foss sa i en tidligere replikk, at vi ikke ønsker at folk skal ha muligheten til å bo i egen bolig. Selvfølgelig ønsker vi det! Men det som også har vært viktig for SV, er at vi skal legge til rette for at de som nå ikke har råd til det, kan komme inn på boligmarkedet. Derfor ble jeg glad for at Kristelig Folkeparti fra talerstolen sa at de ville være med og støtte det forslaget som Arbeiderpartiet og SV står bak, om en opptrappingsplan med statlig finansiering for bygging av billige utleieboliger, studentboliger og lavinnskuddsboliger for førstegangsetablerere. Det er dette som er det store problemet i norsk boligmarked, ikke nødvendigvis boligskatten. Boligskatten oppfattes av mange som det største problem innenfor norsk boligpolitikk, men dette er helt uriktig. De færreste merker egentlig spesielt at de har boligskatt.

Med det takseringssystemet SV og Arbeiderpartiet foreslår, hadde veldig mange av disse problemene vært ryddet av veien. Det betyr at min oppfordring til Senterpartiet er at de tenker seg nøye om i den forestående pausen og ser på om det ikke tross alt er bedre å få på plass et rettferdig takseringssystem.

Det viktigste for de fleste er nemlig å komme seg inn på boligmarkedet. Det betyr at mange har bruk for en liten bolig som en slags mellomstasjon før man eventuelt kommer inn i en selveierbolig. Det betyr at dette som går på utleieboliger, lavinnskuddsboliger og studentboliger er uendelig viktig. Presset på boligmarkedet i de største byene er enormt. Det betyr at det bør brukes flere statlige kroner for at det skal være mulig for unge mennesker å etablere seg. Jeg legger merke til til min store forbauselse at norsk høyreside er totalt uinteressert i denne viktige siden av norsk boligpolitikk. De er opptatt av boligskatt og eiendomsskatt og later som om det er det store problemet. Men det er jo ikke det. Det store problemet er faktisk at de fleste vanlige norske familier ikke har råd til å etablere seg i den byen vi nå befinner oss i, annet enn et stykke fra byen der boligprisene er lavere. Jeg synes dette er Stortingets hovedutfordring innenfor boligpolitikken. Hvordan skal vi greie å gjenreise den sosiale boligpolitikken i Norge? Hvordan skal vi greie å få til at vanlige folk kan skaffe seg egen bolig? Og hva skal vi gjøre for at ungdommer ikke skal bo seg i hjel?

Det er slik at noen av de studentene som kommer til Oslo, faktisk må avslå studieplassen fordi de ikke har råd til å bo her. Det er auksjoner der ungdommer står og byr over hverandre når det legges ut boliger på utleiemarkedet som de egentlig ikke har råd til. Dette er det største problemet innenfor norsk boligpolitikk, som SV er glad for at vi kanskje kommer noen skritt nærmere løsningen på gjennom det mindretallsforslaget som det nå blir flertall for etter at Kristelig Folkeparti har signalisert at de støtter det.

Jeg håpet i det lengste at det skulle være mulig å få til et takseringsgrunnlag som var sosialt rettferdig. Hvis man ser på de tabellene som er på side 70 og utover i innstillingen, vil en se at det takseringssystemet som SV, Arbeiderpartiet – og Senterpartiet et stykke på vei – har forhandlet fram, var et rimelig rettferdig system som ville ivaretatt disse hensyn, som representanten Enoksen også understreket i sitt innlegg.

Lars Sponheim (V): Det er bare få dager siden vi hadde en debatt her i salen om Europa og EU. Den var bare en blek skygge av tilsvarende debatt i forrige stortingsperiode. Det samme kan vel nesten sies om den debatten vi opplever i dag.

Dette synes å være en gjenganger. Vi vil vel komme langt inn i en ny stortingsperiode, og kanskje enda lenger, før vi har på plass et takseringssystem og en boligbeskatning i dette landet som samler et bredt flertall. Venstre har det samme standpunkt til boligskatt og taksering som vi hadde i forrige periode da disse spørsmålene var til behandling i Stortinget i forbindelse med Innst. S. nr. 143 for 1996-97. Da gikk Venstre sammen med Kristelig Folkeparti inn for å avskaffe fordelsskatten på egen bolig, og at taksering av bolig- og fritidseiendommer skal ta utgangspunkt i brannforsikringstakst eller fullverdiforsikringstakst. Det samme går vi går inn for i dag. Dette er konsekvent, og det burde ikke være vanskelig for den sittende regjering å styre etter.

Venstre mener at forsikringstakst ville være det klart enkleste og mest ubyråkratiske systemet for boligtaksering. I og med at Venstre også vil oppheve fordelsskatten på egen bolig, vil et takseringssystem basert på forsikringstakst være grunnlag for formuesbeskatningen av bolig og den kommunale eiendomsskatten.

Venstre mener det ikke er nødvendig å utvikle et nytt, komplisert system der alle landets boliger må takseres på nytt, slik Regjeringen har lagt opp til i sitt forslag. Vi vil bruke den forsikringstakst boligen allerede har i dag. Forsikringstakst er enkelt, rettferdig og lett forståelig. Gjennom et stort bunnfradrag i formuesskatten vil boliger av normal standard unngå boligskatt.

Venstre vil også redusere formueskatten på sikt, kanskje med tanke på bortfall en gang når vi er i stand til å få til et godt skattesystem for beskatning av avkastning på formue/kapital.

Det er også verdt å peke på at et system med forsikringstakst kan erstatte dagens uheldige system langt raskere enn det omfattende forslaget Regjeringen har lagt fram, som det som kjent, og som det har kommet fram av debatten, vil ta lang tid å få operativt.

Det er ingen tvil om at dagens takseringssystem rammer tilfeldig og urettferdig. Helt like boliger i samme område kan få helt forskjellig boligskatt. Det er derfor skuffende at Regjeringen ikke har klart å legge fram et forslag som kan samle et flertall i Stortinget.

Vi mener Regjeringens forslag er for dårlig til å kunne få Venstres subsidiære støtte. Det er en forbedring i forhold til dagens svært urettferdige system, men Venstre vil ikke støtte et nytt halvdårlig system med mange av de samme svakhetene som dagens system har. Vi mener som sagt at fjerning av fordelsskatten og taksering basert på forsikringstakst vil gi et rettferdig og enkelt system, og mener dette systemet bør utredes og fremmes for Stortinget.

For å avhjelpe situasjonen inntil et nytt rettferdig takstsystem kan vedtas, har Venstre sammen med Høyre og Fremskrittspartiet fremmet forslag om at det skal legges til grunn at klager på dagens ligningstakster skal tas til følge ved at takst maksimalt settes til 30 pst. av husets tekniske verdi, eller 30 pst. av observerbar markedspris hvis dagens ligningstakst overgår dette.

Venstre vil til slutt for øvrig også støtte forslag 2, om opptrappingsplan for bygging av utleieboliger, studentboliger og lavinnskuddsboliger.

Presidenten: Tida for formiddagsmøtet er straks omme. Odelstinget vil no avbryte forhandlingane, og nytt møte blir sett kl. 18.

 

Behandlingen av sak nr. 1 fortsatte på kveldsmøtet.