Se også behandlingen av sak nr. 1 på formiddagsmøtet.

Signe Øye (A): Regjeringen har lagt fram forslag om et nytt takseringssystem for bolig- og fritidseiendommer, og det er det vi behandler i dag. Arbeiderpartiet og SV går inn for en skattelettelse på 1,5 milliarder kr, eller nesten en halvering av inntektsskatten i forhold til det boligeierne betaler i dag.

Det betyr at har en en bolig på 147 m2 i fradagssone 1 som er 20 år gammel, slipper en å betale boligskatt. Og gjelder dette i fradragssone 2, kan boligen være på hele 184 m2, og en er fortsatt fritatt for boligskatt.

Arbeiderpartiet vil fjerne den grovt urettferdige forskjellsbehandlingen av boligeiere som vi har i dag, ved å innføre et nytt og enkelt takstsystem som skjermer vanlige boliger. Dersom vårt forslag fikk tilslutning i dag, ville 60 pst. av boligeierne slippe å betale inntektsskatt av å bo i sin egen bolig. I tillegg kommer ytterligere 22 pst. som ville få en redusert eller lik boligskatt, mens noen som har meget store boliger, ville få skjerpet skatt. Det er god fordelingspolitikk. Arbeiderpartiet vil ikke kaste seg på skattelettepopulismen. Inntektsbeskatningen av store boliger kan forsvares, og den kan være en viktig del av et mer rettferdig skattesystem, hvor eiere av palasser i mangemillionersklassen kan bidra mer til fellesskapet.

Det er 32 år siden den første boligskattekomiteen ble satt ned. I 25 år har Stortinget etterlyst et nytt og mer rettferdig takseringssystem for boliger. Dagens likningsverdier er tilfeldige, og kan variere fra 10 pst. til vel 100 pst. av boligens verdi for «identiske» boliger. Et sprik på mellom 300 og 400 pst. er ikke uvanlig. Oppjusteringene av likningsverdiene det siste tiåret har forsterket urettferdigheten. Det har alle partier, også Høyre og Fremskrittspartiet, vært med på, selv om de har dårlig hukommelse på dette området.

Senterpartiet og Arbeiderpartiet sa i 1997 at det «er et påtrengende behov for avklaring av takstgrunnlaget slik at likeartede boliger over hele landet verdsettes noenlunde likt. Dagens takseringssystem er høyst utilfredsstillende, og må erstattes av et bedre system». Det har med systemet å gjøre mer enn med antall kvadratmeter og år. Det var den gang det!

Det har Regjeringen nå lagt fram. Men nå viker alle unna, nå passer det ikke å gjøre noe, for i år er det valg. Kristelig Folkeparti og Venstre vil avvikle inntektsskatten for boliger. Men selv om det er et mål for noen partier, må det også for disse partiene påhvile et ansvar for å få rettet opp i det skakkjørte takseringssystemet som vi nå har, som rammer så urettferdig og tilfeldig. Et takseringssystem må også disse partiene ha.

Senterpartiet, SV og Arbeiderpartiet er stort sett enige om hvordan en bolig skal beskattes. Det er heller ikke store forskjellen på størrelsene på boligene i det Arbeiderpartiet og SV går inn for i innstillingen, og det Senterpartiet går inn for. For vi må huske på at det er en vesentlig forskjell på utvendige mål og mål målt etter boligareal, der boder, trappeoppganger osv. skal holdes utenfor. Boligarealet er i svært mange hus mye mindre enn bruttoarealet. Men her er det tydeligvis tidligere representant Lundteigen som har regien i Senterpartiet.

Vi som var med og behandlet takseringssystemet i 1997, husker godt at problemet den gang bl.a. var at alders- og uførepensjonister med lave inntekter og store hus kom dårlig ut. Dette har Regjeringen rettet opp i, og det fremmes nå nye regler som ikke rammer pensjonister med lav skatteevne, selv om de eier en stor bolig. Alders- og uførepensjonister med lave inntekter og enslige forsørgere med overgangsstønad, skjermes særskilt.

Mange alders- og uførepensjonister med lave inntekter sliter i dag med høy boligskatt. Nå kunne vi ha kommet fram til en akseptabel løsning, men akkurat nå ser det ikke ut for at partiene er så opptatt av å skjerme dem med lave inntekter. Nå er det mer om å gjøre å skjerme de rike.

Så til Høyres forslag om å ha en sikkerhetsventil der maksimal ligningstakst settes til 30 pst. av husets tekniske verdi eller markedspris, hvis dagens takst går utover dette. I VG på lørdag finner vi et godt eksempel på det. Her er det en som har kjøpt et krypinn på 23 m2 for 650 000 kr og betaler 682 kr i skatt, og en som eier et leilighet på 116 m2 med markedspris på 3 mill. kr og betaler null i skatt. Hvis Høyre får vedtatt sitt forslag, vil han som har 116 m2 ikke klage på vedtaket og fortsatt betale null i skatt, og han som eier 23 m2 vil fortsatt måtte betale det samme videre.

Statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen: Dagens system for boligtaksering er tilfeldig og urimelig. To like boliger som ligger rett ved siden av hverandre, kan ha vidt forskjellig takst. Det er behov for et nytt, et mer rettferdig og et mer forutsigbart takseringssystem.

Alle partier på Stortinget har behov for et nytt system. Også de som over tid vil avvikle formuesskatten, Høyre og Fremskrittspartiet, vil fram til det gjennomføres måtte ha et skattegrunnlag, en takst. Alle de øvrige partier, som vil beholde formuesskatten, har varig behov for et slikt takstgrunnlag.

Høyre ønsker et system med 30 pst. av markedsverdi. Ja, er det noen som utsetter seg for kritikk for at de vil sjekke flisene på badet, så er det jo de som vil basere seg på faktisk markedsverdi.

Kristelig Folkeparti og Venstre vil benytte forsikringsverdi. Det reiser mange problemstillinger: Det kan bidra til at forsikringstakerne øver press på selskapene for å få fastsatt lavere takster. En del eiendommer er forsikret i utlandet. Her kan metoden avvike fra praksis i Norge. I boligsameier og borettslag vil det være vanskelig å finne et takstgrunnlag for den enkelte bolig, i og med at disse normalt har felles forsikring.

Regjeringen har lagt fram forslag om et mer rettferdig system for boligtaksering. Systemet er enkelt – alle kan regne ut sin egen skatt! Taksten skal bygge på produksjonsverdi, ikke på markedsverdi. Det er imidlertid en egen sikkerhetsregel som gjør at ingen skal få et skattegrunnlag som er høyere enn boligens markedsverdi. I tråd med det foreslås to fradragssoner for boliger som ligger i områder hvor takstene enten antas å kunne ligge nær eller høyere enn boligens faktiske verdi.

Systemet gir en god fordelingsprofil. Pensjonister med lave inntekter skjermes mot stor økning i inntektsskatt.

Regjeringens forslag betyr at om lag 80 pst. av boligeierne – åtte av ti – vil få lavere eller nedsatt boligskatt. Nær halvparten av boligeierne får skattelette på mer enn 1 000 kr. Nær 40 pst. av alle helårsboliger slipper fordelsskatt, mot nå 10 pst. Alle nye helårsboliger på opptil 85 m2 slipper helt boligskatt. En helårsbolig i normalsonen på 100 m2 med gjennomsnittlig alder slipper helt boligskatt. Dette er et forslag som betyr at de aller fleste får skattelettelser. Vi får et rettferdig takstsystem.

I innstillingen strekker Arbeiderpartiet seg enda lenger: Etter forslaget i innstillingen kommer 82 pst. ut med lavere skatt eller ingen endring. Seks av ti av alle helårsboliger slipper fordelsskatt mot nå en av ti. Alle helårsboliger opptil 110 m2 slipper helt boligskatt.

Det ser ut til at Stortinget i dag ikke klarer å samle seg om en slik lettelse. Det vil være et tap for hele det politiske systemet. Men framfor alt vil det være et tap for åtte av ti boligeiere som går glipp av en skattelette på inntil 1,5 milliarder kr. Forstå det den som kan!

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Valgerd Svarstad Haugland (KrF): Etter å ha høyrt på statsråden vil eg gjenta eit spørsmål som eg har stilt til arbeidarpartirepresentantar i salen før i dag. For det verkar som om det som no er Arbeidarpartiet og SV sitt forslag, er så nær det som òg er Senterpartiet sitt forslag, at forskjellen er veldig liten. Statsråden seier at Arbeidarpartiet har strekt seg langt. Fyrst strekte Regjeringa seg langt, og så har Arbeidarpartiet seinare i komiteen strekt seg langt, og det er eit tap for heile det politiske systemet at ein ikkje klarer å bli einig her i dag.

Då er spørsmålet: Når Arbeidarpartiet har strekt seg så langt som statsråden seier, kvifor i all verda strekkjer ein seg ikkje den vesle meteren ekstra for å få til ei semje? Det er ikkje å venta at parti som er heilt imot eit slikt takstsystem, skal strekkja seg så langt at ein subsidiært støttar eit system som ein er grunnleggjande ueinig i, men partar som er nesten einige, burde kunna strekkja seg lenger for å bli heilt einige.

Dersom det verkeleg er eit så stort tap både for det politiske system og for åtte av ti huseigarar som det statsråden sa i sitt innlegg, kvifor i all verda strekte ikkje Arbeidarpartiet seg den vesle meteren i tillegg, slik at ein hadde fått fram eit fleirtal i dag? Er det fordi interessa for å få fleirtal eigentleg ikkje var til stades? Eller kva er grunnen til at Arbeidarpartiet ikkje kunne gå med på f.eks. det kvadratmetertalet som Senterpartiet skisserte at dei ynskte å gå inn for, som òg desse to partia var einige om i førre periode på Stortinget?

Statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen: La meg først understreke at det forslag som er lagt fram fra Arbeiderpartiet i innstillingen, som altså innebærer at alle med boliger på under 110 m2 slipper boligskatt, samtidig betyr at en bolig med gjennomsnitts alder kan ha betydelig større areal og ikke få boligskatt. Det er altså slik at Arbeiderpartiet gjennom Regjeringen la fram et forslag om en årlig lettelse på 1 milliard kr. Arbeiderpartiet har i innstillingen lagt inn ytterligere 1/2 milliard kr i lettelser. Det har man prøvd å innrette på en slik måte at det skulle være mest mulig i samsvar med de politiske signaler som man har oppfattet, og jeg synes man har strukket seg svært langt for å nå fram til en løsning.

Jeg synes det er et alvorlig tankekors hvis det skulle vise seg at det i denne salen er en vilje til å redusere beskatningen av bolig, og at man lar det beste bli det godes fiende og på den måten ikke får et resultat. Arbeiderpartiets opplegg, som Arbeiderpartiet og SV fremmer i innstillingen, er slik at seks av ti slipper å betale boligskatt, mens det er én av ti som slipper det i dag. Også Kristelig Folkeparti har behov for et takstsystem, men de må konstatere at det ikke er tilslutning til deres opplegg med å basere seg på forsikringstakst. Og da er spørsmålet, som også representanten Svarstad Haugland må ta innover seg: Er det slik at man skal beholde det dårlige systemet vi har i dag, eller vil det være bedre å ha et system som innebærer en årlig lettelse på 1,5 milliarder kr, og som innebærer at de aller fleste kommer ut bedre eller likt, at altså 80 pst. av befolkningen kommer ut bedre eller likt? Jeg synes det er et tankekors hvis man velger å si nei til et slikt forslag.

Børge Brende (H): Det er rørende å høre finansministeren snakke om 1,5 milliarder kr i skattelettelser. Det han ikke sier noe om, er at Arbeiderpartiet de to siste årene har økt boligtakstene og boligskatten med 25 pst. Og som det oftest er når finansministeren snakker om skatt og avgift, er det viktige elementer som står med liten skrift. De fleste av oss som sitter i salen, har nå forstått det slik at man skal få 1,5 milliarder kr i lettelser på boligen, og at det er like rundt hjørnet. Nei, det er det selvsagt ikke. Schjøtt-Pedersen sier at hvis Arbeiderpartiets nye boligtakseringssystem, som øker skatteverdiene på boligene dramatisk, skal gjennomføres, er det med virkning fra 2005. Det blir altså gjennomført i neste stortingsperiode.

Hvis det var slik at Arbeiderpartiet plutselig var så opptatt av at man skulle lempe på boligskatten, hvorfor har man ikke da foreslått å legge inn en økning i bunnfradraget og gi denne lettelsen med en gang? Poenget er at når det gjelder boligskatt, skal man aldri lytte til hva Arbeiderpartiet sier, men se på hva de gjør. De to siste årene er boligskatten økt med 25 pst. Men frem til 2005 – hvilket takstsystem skal man ha da? Jo, da mener Arbeiderpartiet at vi skal ha det gjeldende takstsystemet med de store urettferdighetene som ligger inne. Her har Høyre foreslått en sikkerhetsventil. Vi har sagt at det iallfall skal være slik at for de boligene som har en takst som er veldig høy i forhold til andre, altså det som medfører at vi er i en situasjon hvor like boliger behandles ulikt, skal det gjennomføres en sikkerhetsventil. Det har ikke Arbeiderpartiet tenkt å stemme for. Synes finansministeren det er greit at denne urettferdigheten består frem til 2005? Vil han her og nå bekrefte at denne skattelettelsen åpenbart ligger fire år frem i tid? Og kan finansministeren forklare Odelstinget hvorfor man har skjerpet boligskatten med 25 pst. de siste årene og nå like før valget altså går til det skritt å fremstille det som om man er for lettelser? Det står ikke til troendes.

Statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen: Jeg har merket meg at representanten Brende blir rørt av mitt innlegg. Ellers kan man være fristet til å returnere til representanten Brende prestens ord om at du skal høre hva jeg sier, men ikke gjøre det jeg gjør. Men hva er det Høyre har gjort? Hvert eneste år Høyre har vært i regjeringsposisjon, under regjeringen Willoch og under regjeringen Syse, har man økt boligtaksten med 10 pst. – igjen og igjen med 10 pst. Men ikke nok med det. Vi trenger ikke å gå lenger tilbake enn til da Høyre hadde mulighet for i denne stortingsperioden å påvirke det økonomiske opplegget. Da de inngikk en budsjettavtale med regjeringen Bondevik, var det en økning i boligtakstene der også. Det var økning i boligtakstene i budsjettopplegget som ble inngått høsten 1998. Og da synes jeg representanten Brende tar relativt store ord i sin munn om å se på praksis. Praksis er at Høyre hver gang – med unntak av ett år, tror jeg – de har hatt anledning til å ha innflytelse på budsjettopplegget, faktisk har økt boligtakstene.

Så foreslår Høyre at man skal ha en sikkerhetsventil på 30 pst. av markedsverdien. Arbeiderpartiets opplegg er altså ikke slik at de minste boligene, eller boliger under 110 m2, skal ha en takst som utløser en skatteplikt på 30 pst. av markedsverdien. Arbeiderparitets og SVs opplegg er at de boligene som er under 110 m2, slipper – slipper helt – denne boligskatten.

Jeg er klar over at Høyres forslag innebærer en lettelse for de aller største boligene. Ja, det er nok helt sikkert riktig. Men Arbeiderpartiets opplegg er altså at boliger av rimelig, normal størrelse, 82 pst. av boligene, kommer ut bedre eller likt. Så sier Høyre at man skal basere seg på 30 pst. av markedsverdien. Ja, jeg gjentar enda en gang: Hvis det er noen som er opptatt av å sjekke prisen på badene, blir det dem som blir opptatt av markedsverdi. Vi bygger på produksjonsverdi når det gjelder vårt forslag.

Siv Jensen (Frp): Jeg har lyst til å forfølge spørsmålet om ligningstakster litt mer. Jeg synes vel ikke finansministeren svarer spesielt grundig på hva som kan komme til å skje med et nytt system. Vi vet at med det gjeldende systemet har man med venstrehånda gjennom samtlige budsjetter økt ligningstakstene og derved forverret skattegrunnlaget for folk flest. Hva vil man kunne finne på å gjøre med et nytt system? Det er helt åpenbart at dette er et område hvor man fort kan finne ut metoder for å øke skattegrunnlaget på et eller annet tidspunkt.

Det er vel og bra at Arbeiderpartiet nå plutselig akkurat i denne saken forsøker å fremstille seg som et svært skattelettevennlig parti. Alle er jo klar over at så ikke er tilfellet.

Og et annet spørsmål vil da være: Hva med alle dem som faktisk ender opp med å måtte betale boligskatt, selv med det nye systemet hvis det skulle bli vedtatt? Det er faktisk ganske mange boligeiere som ender opp med boligskatt på tross av at noen får lettelser. Og hva med dem? Er ikke deres bolig et hjem? Eller er det slik at det for disse boligene hersker en helt spesiell skatteteknikk, et helt spesielt skattesystem eller en spesiell inntekt som gjør at personer bosatt i større boliger av ulike årsaker fortjener boligskatt mer enn dem som Regjeringen har funnet det opportunt å unnta fra boligskatt?

For ikke å vikle seg inn i alle disse diskusjonene burde man med andre ord ha avviklet hele systemet. Da hadde man ikke fått en debatt om flisene på badet, som finansministeren er opptatt av. Man hadde heller ikke fått en debatt om kvadratmeter og innvendig og utvendig mål. Man hadde fått et enkelt system uten skatt. Det hadde vært å foretrekke fremfor at man bruker boligen som et skatteobjekt i større og større grad.

Hvis det er slik at finansministeren mener at dette nye systemet er så skattevennlig for så mange, vil han da samtidig gå så langt som å si at det ikke vil være aktuelt for Regjeringen på noe tidspunkt å øke skattegrunnlaget gjennom å finne mekanismer for å gjøre det?

Statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen: Jeg må få lov til å minne også representanten Jensen om den nære fortid.

Det var ikke bare Høyre som inngikk budsjettforlik med regjeringen Bondevik om å øke boligtakstene. Også representanten Jensen og Fremskrittspartiet inngikk budsjettforlik med regjeringen Bondevik, og økte boligtakstene.

Arbeiderpartiet har for sin del lagt fram et opplegg i denne innstillingen som innebærer at 82 pst. av boligeierne kommer likt eller bedre ut. Så er det også en fordelingstabell over hvordan dette slår ut i forhold til ulike sosiale grupper. Og hvis jeg ikke husker veldig feil, er den slik at alle med samlet husholdningsinntekt på under 1 mill. kr kommer bedre ut, mens de med husholdningsinntekter over 1 mill. kr i noen tilfeller kommer noe dårligere ut. Det er en fordelingstabell som framgår av Arbeiderpartiets og SVs merknader i denne innstillingen.

Det som jeg for min del synes er et alvorlig tankekors i denne saken, er at det er enighet blant samtlige partier i Stortinget om at det takseringssystem som vi i dag har for boligtaksering, ikke er godt. Det trenger avløsning. Det er også slik at samtlige partier mener at man er nødt til å komme fram til noe annet, og samtlige partier er avhengig av å ha et takseringssystem. Det er ikke slik at Fremskrittspartiet ikke er avhengig av et takseringssystem. De trenger det jo inntil formuesskatten eventuelt måtte bli avviklet.

Til tross for det ser man bare på hva man hver for seg mener er det beste forslaget, og ser ikke på hva som i sum faktisk ville gi boligeierne et bedre resultat – et mer rettferdig resultat, et mer forutsigbart resultat og et resultat som ville innebære betydelige lettelser. Og det forslaget som ble lagt fram fra Arbeiderpartiet og SV, innebærer en lettelse på 1,5 milliarder kr. Men da sier Høyre og Fremskrittspartiet: Vel, vi ser jo det, men vi mener at det kanskje er noe som kunne være bedre, og derfor stemmer vi ikke for et forslag som vil være betydelig bedre for boligeierne i dette landet. – Det synes jeg er svært betenkelig.

Presidenten: Dermed er replikkordskiftet over.

Børge Brende (H): Finansministerens innlegg inneholdt dessverre flere faktiske feil, så da begynner jeg med den første.

Han hevdet at Fremskrittspartiet og Høyre høsten 1998 stemte for økning av boligtakstene. Det stemmer ikke. Høsten 1997 foreslo regjeringen Bondevik i sin tilleggsproposisjon for Stortinget at boligtakstene skulle økes med 10 pst. Høyre og Fremskrittspartiet fikk da i forhandlinger med regjeringen Bondevik redusert det til en 5 pst.-økning. Jeg er den første til å innrømme at vi burde fått det ytterligere ned. Men vi fikk altså redusert et forslag til økning.

I høst fikk vi se hvordan det går når sentrumspartiene forhandler med Arbeiderpartiet. Arbeiderpartiet hadde i utgangspunktet foreslått 10 pst. økning av takstgrunnlaget, og resultatet etter forhandlingene var at det ble 15 pst. økning av takstgrunnlaget. Det er fakta i den saken.

Jeg merket meg også at finansministeren overhodet ikke gjorde noe forsøk på å svare på mitt spørsmål om når dette nye takstsystemet skal tre i kraft. Det står i dokumentene at Regjeringen tar sikte på at dette skal få virkning fra budsjettåret 2005.

Så springer han rundt her og lover skattelettelser. Men hvis det er slik at Arbeiderpartiet egentlig mener alvor, hvorfor varsler ikke da finansministeren at han tar selvkritikk for den 25 pst.-økningen som har vært de to siste årene – i alle fall inntil 2005 varsler at det enten blir en dramatisk økning av bunnfradraget eller en nedsettelse av boligskatten. Men poenget er at for Schjøtt-Pedersen er det mye bedre å love 1,5 milliarder kr om fire-fem år, for det er passende uforpliktende og med liten skrift. Da kan alt ha skjedd i mellomtiden.

Arbeiderpartiet er til å stole på når det gjelder boligskatten! De er til å stole på fordi de ved enhver anledning forsøker å øke skatten hvis de har mulighet. Og det som da skrives i avtaler, er jo ikke verdt papiret det er skrevet på.

Våren 1997 ble Arbeiderpartiet enig med Senterpartiet om et nytt takstgrunnlag. Da sa også Arbeiderpartiet at det takstsystemet vi da hadde, var så gjennomhullet, det var så urettferdig, at man ikke kunne øke takstene før et nytt system var på plass. Det er fire år siden, og hva har så skjedd? Arbeiderpartiet har stemt for økning av takstene hvert år siden man lovte at man ikke skulle øke takstene, for det ville komme til å øke urettferdigheten ytterligere. I 1997 var man også enig med Senterpartiet om at ingen boliger under 150 m2 skulle få boligskatt. Da Regjeringen la fram sitt forslag nå, var det boliger på under 85 m2 som skulle unntas fra boligskatt. Så har man latt seg presse til 110 m2. Der har man også løpt fra de løftene man tidligere gav. Hvis man går tilbake til innstillingen våren 1997, var et annet løfte Arbeiderpartiet kom med, at

«det må være mulig for skatteyter selv å kontrollere at taksten på egen bolig er korrekt. For å oppnå dette, må takseringsmetoden være kjent og boligtakstene må være offentlig tilgjengelig informasjon».

Hva medfører det takstsystemet som Arbeiderpartiet og Schjøtt-Pedersen nå legger opp til? Jo, at man må inn i folks hjem og måle arealet hvis det skal kontrolleres. Folk skal selv oppgi i en boligselvangivelse hvor stort arealet er, men hvis det offentlige mener at man ikke har målt opp riktig, må de inn i folks hjem. Dette garanterte man våren 1997 at man ikke skulle gjøre da man forhandlet med Senterpartiet, og det står i Stortingets dokumenter.

Så er det slik at resultatet av Arbeiderpartiets holdning til sikkerhetsventilforslaget fra Høyre er at alle takster skal videreføres på dagens nivå frem til 2005, selv om man da har jekket det kraftig opp, og urettferdigheten er like stor. Derfor sier jeg at det er krokodilletårer når Arbeiderpartiet nå angivelig er så bekymret over den urettferdigheten som ligger i systemet. Hvorfor stemmer man da iallfall ikke for en sikkerhetsventil som vil vare frem til 2005, som garanterer at ingen skal ha over 30 pst. av oppføringskostnad eller reell markedsverdi som takst? Etter valget kan man faktisk risikere at Arbeiderpartiet i stedet for å gi en lettelse som man hevder at man skal komme med i 2005, kan foreslå økning av ligningstaksten. Er det slik at man nå kan garantere at man inntil videre ikke skal øke ligningstaksten, slik man gjorde i 1997, eller er det også bare et valgløfte, fordi det å være negativ til boligskatt er noe Arbeiderpartiet bare er i et valgår? Det er nok det siste.

Dag Terje Andersen (A): Foregående taler har gjentatte ganger pekt på at det er valg, og er åpenbart veldig opptatt av det. Men jeg må få minne om at grunnen til at vi behandler denne saken nå, faktisk er at et flertall i Stortinget i forbindelse med budsjettbehandlingen vedtok at Regjeringen skulle legge fram boligtakseringssystemet innen den 1. mai. Det ble lagt fram i god tid før det. Og vi har ikke noe imot det, men det er grunn til å minne om at når det høres ut som om Arbeiderpartiet nå har funnet på å komme med et nytt takstsystem fordi det er valg, så er det feil.

Boligtaksering har blitt diskutert i Norge i flere tiår, og det har vært flere forslag. Grunnen til det er selvfølgelig at alle er enige om at det takseringssystemet som vi har i dag, er urettferdig. Det er forskjell på takseringen i den samme gaten i den samme kommunen av nesten like boliger. Et sånt system har det vært bred enighet om at vi ikke kan ha. Derfor er det for ille at alle de som sier at de vil forandre på det urettferdige systemet som vi har, ikke er i stand til å bli enige om et nytt system. Vi har ment at det er så viktig å få ryddet opp i det systemet som vi har, og få erstattet det med noe nytt, at vi har vært villig til å gå langt.

For det første foreslo Regjeringen et godt forslag, som også ble kommentert som godt av sentrumspartiene da det ble lagt fram. Et godt grunnlag å diskutere videre på ble det sagt da om forslaget som innebar at ingen med boliger på opp til 85 m2 skulle betale boligskatt, og at vi skulle ha en nedtrappingsgrense på 60 år med ½ pst. reduksjon i takstgrunnlaget hvert år. I det forslaget lå det inne en skattelette på 1 milliard kr. Men så innså vi selvfølgelig at vi her måtte strekke oss langt for å få til et bedre system enn det vi har i dag. Derfor gikk vi først de skrittene som gjorde at vi kom til 100 m2 uten å tape noe mer enn den milliarden som Regjeringen hadde lagt inn, og 20 år nedtrappingstid i forhold til aldersfaktoren som et nullsumspill. Og ikke bare strekker vi oss langt, men vi strekker oss lenger enn langt når vi på toppen av det la inn ytterligere skattelette på en halv milliard kr for å komme opp i 110 m2 som grense, altså at ingen som har bolig på 110 m2 skal betale boligskatt. Det ville betydd at 60 pst. slapp boligskatt og ytterligere 22 pst. fikk lavere boligskatt enn i dag – altså et godt system. Men det er ikke som det har stått i enkelte aviser, og ryktes i enkelte media, at det er en uenighet om 10 m2 eller 20 år eller noe sånt. For leser man innstillingen, vil man se at det er en mye mer grunnleggende uenighet enn det, for Senterpartiet, som er det eneste partiet som har lagt inn et annet lovforslag, altså grunnlag for et annet takstsystem, har lagt seg på et helt annet system enn det Regjeringen har lagt opp til, og glidd på i forhandlingene. Det er et helt annet system som blir foreslått fra Senterpartiets side. Det er altså enighet om at systemet er for dårlig, og hvis Stortinget vil, kan vi i dag vedta at ingen som har bolig opp til 110 m2, skal betale boligskatt. Det ville gi en god fordelingsprofil i forhold til det uforutsigbare takstsystemet vi har i dag. Men det ser dessverre ut som at når det er valg, er det et mål i seg selv at man ikke skal klare å bli enig om et takseringssystem som for innbyggerne ville være bra.

Jeg må si at når jeg hører Enoksen trekke sitt helt logiske resonnement om at det er rart at Høyre og Fremskrittspartiet, som er for mindre boligskatt, ikke stemmer for at boligskatten blir redusert, er jeg enig i det. Men da blir det ikke direkte logisk at Senterpartiet, som er opptatt av det samme og at takseringssystemet i dag er urettferdig, ikke subsidiært vil stemme for et forslag som av Enoksen selv har blitt beskrevet som betydelige «skritt i riktig retning».

Dessverre ser det ut som om konklusjonen på denne behandlingen blir at dagens system skal gå videre. Det syns jeg er beklagelig, for vi fortjener et mer rettferdig takseringssystem enn det vi har i dag.

Presidenten: Dei talarane som heretter får ordet, har ei taletid på inntil 3 minutt.

Jørn L. Stang (uavh): Flertallet i Odelstinget mener boligskatten bør bli mindre byrdefull for folk flest enn tilfellet er i dag. Likevel ser det ikke ut til at det samme flertallet er i stand til å oppfylle det målet. Et uverdig svarteperspill i disse valgkamptider er en vesentlig del av forklaringen på manglende samsvar mellom uttalte ønsker og evnen til å oppnå nødvendige resultater.

I dag fastsettes ligningstakstene etter skjønn av de lokale ligningskontorene, som har høyst ulik og vilkårlig praksis. Det burde vært enkelt, iallfall for dem som ikke ønsker å skattlegge i hjel det norske folk, å kutte fordelsskatten først og fremst. Hvorfor holde på med slikt sludder når man har jobbet og strevd gjennom mange år for å få betalt lån og renter, utgifter til vedlikehold og i tillegg har betalt formuesskatt og kanskje eiendomsskatt, pluss alle de kommunale avgifter for øvrig?

Mens politikere og byråkrater bare forhøyer ligningstaksten med 10 pst. det ene året, forhøyer man gjerne med 15 pst. det påfølgende år. Med all denne tyngende ballasten kan man bare spørre om hvilken fordel man egentlig har av egen bolig. Norge er det eneste landet i Europa som opprettholder egen fordelsskatt på bolig.

Regjeringens forslag til boligskatt er grunnleggende urettferdig og vil gi minst like urettferdige utslag som dagens takster gjør, selv om Schjøtt-Pedersen og representanten Signe Øye prøver å overbevise om det motsatte.

Det er svært få av Regjeringens forslag vedrørende skatter og avgifter som er til det beste for folket. Det er en grunn til at vi har nullskatteytere i dag. Etter Regjeringens modell vil eksempelvis villaer i Holmenkollåsen, eller på Bygdøy for den saks skyld, som er verdt 10 mill. kr, få samme boligskatt som et hus til 1 mill. kr i Rømskog, fordi man bl.a. ikke tar hensyn til verdien av tomten.

Arbeiderpartiregjeringens forslag til ny boligskatt kan bli en gavepakke til kakser med luksuriøse boligplaner. Sammenlignet med Sverige og Danmark kan Norge bli et skatteparadis for dem med store boligdrømmer – selv om det i seg selv ikke er galt å ha. Det blir resultatet av løftene fra Regjeringens side om omfordelingspolitikken i praksis – basert på velkjente sosialdemokratiske løsninger.

Siv Jensen (Frp): Når jeg hører de maleriske beskrivelsene fra både Regjeringen og stortingsrepresentantene fra Arbeiderpartiet om hvor mange som ville sluppet boligskatt eller fått boligskattelette med det nye forslaget fra Arbeiderpartiet, har jeg lyst til å minne om at hvis det er slik at 60 pst. slipper boligskatt, så skal altså nesten halvparten av befolkningen fortsatt betale boligskatt. Jeg er ikke helt sikker på hvor rettferdigheten i et slikt system ligger, selv med Arbeiderpartiets tankegang. Det vil altså bety at mange mennesker fortsatt må betale boligskatt, og jeg forstår ikke disse tabellene man henviser til når det gjelder inntektsgrunnlaget. For det er faktisk en del mennesker i dag som er bosatt i boliger som kan verdsettes til summer over det som ligger i det nye boligskatteforslaget, som faktisk ikke har et inntektsgrunnlag som i utgangspunktet skulle tilsi at de kunne ha råd til å kjøpe en slik bolig i dag. Det er mange årsaker til at man har en slik bolig. Man kan ha arvet den, og man kan ha kjøpt den på et tidspunkt da boligprisene var ganske andre enn de er i dag. Det betyr altså at det ikke alltid er en sammenheng mellom den inntekten man har, og verdien på den boligen man bor i. Derfor blir hele systemet urimelig, og derfor synes jeg heller ikke noe om at man forsøker å fremstille dette som et system som rammer minst dem med lave inntekter.

Så forsøker man å skape et inntrykk av at det kanskje særlig er Høyre og Fremskrittspartiet som sitter med nøkkelen når det gjelder å få til en løsning i boligskattespørsmålet. Jeg tror iallfall at det ikke er noen tvil om at Fremskrittspartiet gjennom år har hevdet behovet for å avvikle fordelsbeskatningen av å bo i egen bolig. Vi har sågar ønsket å avvikle formuesskatten, og vi vil forby kommunene retten til å kreve inn eiendomsskatt på boligen i tillegg. Hvorfor skal vi da ta ansvar for å bidra til å lage et nytt system som i seg selv vil koste 350 mill. kr å implementere, når vi mener at det er unødvendig med et system fordi vi vil avvikle alle ordningene? Det ansvaret vil ikke jeg ha, og jeg forstår ikke hvorfor Arbeiderpartiet forsøker å tillegge oss det.

Samtidig ligger det en usikkerhet i dette, som også har vært nevnt tidligere i debatten, nemlig at man tar sikte på å innføre et nytt system først i år 2005. Det er altså noen år til. Det kan skje mye innen den tid, både når det gjelder skattegrunnlagssiden og nye vedtak knyttet til boligskatten. Med andre ord ligger det ingen som helst sikkerhet i at et slikt system faktisk ender opp med å bli vedtatt. Det eneste som er helt sikkert, kjenner man det politiske system rett, er at man ender opp med å bruke mange millioner kroner på å utvikle et nytt system som man ikke engang er sikker på vil bli satt ut i praksis. Det ansvaret vil ikke Fremskrittspartiet ha.

Per-Kristian Foss (H): Store deler av denne debatten har gått ut på å oppfordre partier til å stemme subsidiært for noe de ikke er for. Det ansvaret hviler primært på regjeringspartiet, som sist var enig med SV og Senterpartiet. Denne gangen har de ikke klart å få til en slik enighet, og det er et problem for Regjeringen. Det hører til sjeldenhetene at Regjeringens forslag faktisk ikke får flertall. Som en av dem av oss som har fulgt arbeidet i komiteen relativt tett, må jeg si at stor intensitet har det vel heller ikke vært lagt i arbeidet for å få til en slik enighet. Slik kan det iallfall observeres fra sidelinjen.

Men det er ganske drøyt å be de partiene som ikke ønsker et nytt takstsystem – fordi vi ikke ønsker en skatt – om å bidra til et takstsystem som vi etter vårt syn ikke trenger, fordi vi vil avvikle skatten. Det ansvaret er et ansvar som ligger på de partiene som for evig og alltid vil beholde en fordelsskatt på bolig. Det hviler ikke på oss som vil avvikle skatten.

Så sier man at det er et urettferdig takstsystem. Ja, det kan jeg på mange måter være enig i. Men det blir jo ikke noe bedre av at man prosentmessig stadig legger på systemet! Hvis det hadde vært noe vett i dette, hadde man jo nå begynt å innføre litt av de lettelser man reklamerer for. Jeg hører at finansministeren nå – det må være i anledning valget, det også – annonserer skattelettelser. Men det må jo være i anledning neste stortingsvalg, for lettelsene, la oss si i kommende fireårsperiode, vil ikke være gjennomført før i det siste året når det skal være valg, altså i 2005. Hvis det er slik at regjeringspartiet er opptatt av skattelettelser, skulle man jo begynne med det nåværende systemet – la være å heve takstgrunnlaget og heve bunnfradraget. Og jeg vil gjerne spørre representantene for regjeringspartiet om det er det man ønsker, å starte lettelsene med de 1,5 milliarder kr man har annonsert, allerede for 2002 – det har vært sagt meget om hva man ellers vil gjøre i budsjettet for 2002. Dette er et konkret spørsmål.

Øystein Djupedal (SV): Når man hører intensiteten i en del innlegg knyttet til denne sak, skulle man tro at dette nærmest var et være eller ikke være innenfor norsk boligpolitikk. Det er det altså ikke. Norsk boligpolitikk har mange betydelige utfordringer, særlig det at ungdom ikke kommer seg inn på boligmarkedet, som jo faktisk er noe av det aller viktigste. Hadde høyresiden i Norge klart å oppvise den samme intensitet når det gjelder å skaffe unge mennesker en bolig, ved å gjenreise sosial boligbygging, ved å bygge utleieboliger, studentboliger, ja sågar lavinnskuddsboliger eller hva det måtte være, slik at de fikk en mulighet til å komme inn på boligmarkedet, hadde det på en måte stått i noenlunde riktig proporsjon.

Dette dreier seg altså om et takseringsgrunnlag. Om man da er for eller mot boligskatt, dreier dette seg om et takseringsgrunnlag som kan oppfattes som noenlunde rimelig ut fra hvordan boligen er. Det er det forslaget som Arbeiderpartiet og SV har fremforhandlet nesten uavhengig av hva man måtte mene om boligskatt i sin alminnelighet, og det er faktisk slik at det store gross av norske boligeiere får en betydelig skattelettelse om dette takseringssystemet innføres. Det vil også være sånn at de med de største boligene gjennomgående har de største inntektene og de største formuene, noe som gjør at det er rimelig at disse bidrar.

Når det fra høyresiden fremheves at det er et særnorsk fenomen med boligbeskatning, er dette selvfølgelig det rene tøv, for Norge har en lempeligere boligbeskatning enn nesten alle sammenlignbare land. Og sånn ønsker vi at det skal være! Det er rimelig at en skal betale skatt for de største boligene, men det er også rimelig at de med helt vanlige boliger skal unngå beskatning. Så når høyresiden nå bruker dette som et slags mantra, er dette selvfølgelig hovedsakelig ut fra en politisk begrunnelse, og ikke ut fra et kunnskapsmessig ståsted. Norge er et unntaksland, et særskatteland i så måte, og det ønsker vi at landet skal fortsette å være. Det systemet som dessverre ikke får flertall i dag, er et system som ville ha vært operativt og sosialt rettferdig. Hovedansvaret for at dette ikke går – der er jeg faktisk enig med høyresiden – er ikke høyresidens. Det er synd at mellompartiene har valgt å stille seg utenfor når det gjelder å få til et takseringsgrunnlag som hadde vært mer riktig. Det er synd at Kristelig Folkeparti har valgt en modell som ut fra enhver betraktning er en modell som ikke ville ha vært gjennomførbar, og som ville ha ført til fortsatt like store urettferdigheter som dagens system. Og det er synd at Senterpartiet velger en modell som heller ikke ville ha vært operativ.

Arbeiderpartiet og SV har nå altså funnet sammen. Det er fremdeles håp om at noen kan ta til fornuft i løpet av kvelden, men det ser dessverre ikke sånn ut. Det betyr at det boligtakseringssystemet vi i dag har, som ut fra enhver betraktning er urettferdig, urimelig og tilfeldig, fortsetter. SV og Arbeiderpartiet har prøvd å finne en løsning som gjør dette bedre. Jeg må si at det hviler egentlig et stort ansvar på mellompartiene som har valgt å stille seg utenfor dette og dermed viderefører en urimelighet utelukkende – sannsynligvis – fordi det nærmer seg valg. Det syns jeg er beklagelig, men det er jo fremdeles lov til å håpe.

Rikke Lind (A): Det har vært interessant å følge debatten. Den har i hovedsak dreid seg om noen interessante øvelser om hvem som sa og gjorde hva for en del år tilbake. Både Jensen og Brende har vært mer opptatt av fortid og av hva som har stått i dokumenter her og der. Og det er interessant nok, kanskje, for dem av oss som følger debatten i salen.

Realiteten for velgerne der ute er at man ikke får skattelettelse. For befolkningen i Akershus og Oslo i særdeleshet – men også mange andre steder i landet – er realiteten at de ikke får en skattelette på fra noen hundre kroner til flere tusen kroner i året. Det er det sentrum og Valgerd sørger for; det er det som er realiteten. Og jeg tror at det er det småbarnsforeldre – i hvert fall de jeg snakker med – er interessert i, ikke hvem som sa og gjorde hva for mange år siden.

For Oslo er situasjonen at 83 pst. av dem som bor i blokk, nå betaler boligskatt. Med Regjeringens forslag vil 18 pst. gjøre det. Med det Arbeiderpartiet går inn for i innstillingen, vil 6 pst. gjøre det. Det ligger altså her betydelige skattelettelser for mange i hovedstaden. Det er det som er realiteten. Og da er det interessant å konstatere at når det kommer til stykket, er det ikke mulig å få med de partiene som snakker mest om skattelette i denne sal, til å gjøre et ikke ubetydelig løft for befolkningen særlig i Oslo og Akershus.

Jeg minner også om Valgerds tidligere løfter og det hun bidrar til i denne sal.

Presidenten: Presidenten vil minne om at det i denne salen er vanleg å bruke både fornamnet og etternamnet til representantane.

Børge Brende (H): Først til begrepet «å ikke få skattelette». Poenget er at det er snakk om å få beholde noe mer av egen inntekt. Når det gjelder fordelsbeskatningen av bolig, dreier det seg ikke engang om egen inntekt, det er en fiktiv inntekt som er oppkonstruert av en eller annen byråkrat på et eller annet tidspunkt.

Så var det faktisk nødvendig å ta ordet for igjen å forsøke å få Arbeiderpartiet til å svare på ikke minst det spørsmålet som representanten Foss tok opp. Jeg kan forstå at det kan være ubehagelig når man i debatten her har prøvd å fremstille det slik at det ventes skattelette rundt neste sving, når det er dokumentert at et nytt takstsystem først vil være på plass i 2005.

Når det gjelder de skattelettelsene som finansministeren og Arbeiderpartiet har lovet, er det slik at de vil legges inn i neste års budsjett inntil man får avviklet takstsystemet, eller er det noe man lover i neste stortingsvalgkamp, om fire år? Det spørsmålet er ikke besvart, og det bør besvares før debatten tar slutt.

Det andre som heller ikke er kommentert, er løftet fra Arbeiderpartiet fra 1997 om det som også står i innstillingen, at takseringsmetoden må være kjent og boligtakstene må være offentlig tilgjengelig informasjon. Er det ikke slik at med det boligtakseringsgrunnlaget som Arbeiderpartiet har lagt til grunn nå, med brutto boareal, må kontrollører inn i hjemmene til folk og måle opp hvis man ikke aksepterer den egenmeldingen den enkelte selv har sendt inn? Og hvorfor har man brutt det løftet man kom med i 1997?

Det tredje spørsmålet som heller ikke er besvart, gjelder det løftet som ble gitt i 1997, om at inntil man fikk et nytt takstsystem på plass, skulle man ikke øke boligtakstene, fordi det var et så forferdelig urettferdig system. Dette har ikke Arbeiderpartiet holdt. Man har økt boligtakstene hvert år i de fire årene som har gått. Hvorfor skal velgerne tro mer på Arbeiderpartiet nå i 2001 enn i 1997 når man sier at man ikke vil øke boligskatten? Meget taler vel for at finansministeren og Arbeiderpartiet ved første anledning vil øke boligtakstene.

Er det også slik at det boligtakseringssystemet som vil vare frem til 2005, vil inneholde de samme ulikhetene som det gjeldende takstsystemet? Poenget er at vi skal videreføre et system som Arbeiderpartiet nå åpenbart har funnet ut er veldig urettferdig, i fire–fem år før man får et annet.

Valgerd Svarstad Haugland (KrF): Eg hadde eigentleg ikkje tenkt å ta ordet meir i denne debatten, men eg følte ein spesiell trong til det etter representanten Rikke Lind sitt innlegg. Eg er jo ganske vand med at det frå arbeidarpartihald blir retta personangrep mot meg, og det skal eg ta òg denne gongen.

Dag Terje Andersen var i sitt innlegg inne på at det var snakk om valkamputspel, men eit meir personifisert valkamputspel enn det som kom frå Rikke Lind si side, har vi iallfall ikkje hatt i denne debatten før i dag. Når det gjeld veljarane i vår valkrins – det er vel eigentleg ikkje så interessant for heile denne forsamlinga – så trur eg faktisk at dei vil bli veldig glade om eg frå Arbeidarpartiet si side kan få eit klårt signal i dag om at Arbeidarpartiet når hausten kjem og Kristeleg Folkeparti saman med andre parti som er einige med oss, vil fremja forslag om eit fyrste steg på vegen for å få fjerna fordelsskatten på eigen bustad – eit fyrste steg med ein halv milliard – vil vera med på ein slik skattelette for dei som har høge bustadutgifter i vår region.

Eg er fullt klår over kva for bustadutgifter folk i denne regionen slit med. Vi bur der, og vi kjenner dei. Difor er det faktisk ganske viktig, ikkje berre for folk som bur i dette distriktet, at vi har ei rettferdig skattlegging av bustadene, og det mest rettferdige er faktisk å fjerna fordelsskatten på eigen bustad.

Kan eg då gå ut frå at Rikke Lind iallfall vil støtta Kristeleg Folkeparti og dei andre partia når vi til hausten fremjar forslag om å ta det fyrste steget på vegen for å fjerna fordelsskatten, eller var dette berre et innspel for å prøva å fortelja kven som eventuelt skal ha skulda i denne saka? Eg har eit inntrykk av at dei fleste arbeidarpartirepresentantane som har hatt ordet, prøver å plassera skulda ein eller annen stad. Eg er veldig klår over at Kristeleg Folkeparti i dag faktisk har sagt nei til ein skattelette på kort sikt fordi vi ynskjer ein varig skattelette som går på å fjerna heile fordelsskatten på eigen bustad. Vi ser òg at ein ikkje klarar å innfri alt ved den fyrste budsjetthandsaminga til hausten, men vi vil lova at vi i løpet av perioden skal fjerna den. Og då håpar eg at eg iallfall har Rikke Lind på parti med meg for å hjelpa folket i det valdistriktet som vi representerer.

Elles vil eg legga til at når det gjeld Kristeleg Folkeparti si prioritering i denne saka, har det ingen ting korkje med valkamp eller valdistrikt å gjera. Det er eit gamalt partivedtak som vi har hatt i denne perioden, men som vi ikkje har klart å innfri, som vi har for neste periode, og som vi no ynskjer å innfri. Difor vil vi altså stå for det som er vårt primære standpunkt i denne saka, og støttar berre subsidiært noko som kan få vekk dei verste utslaga av det systemet som vi har i dag.

Statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen: Representanten Børge Brende gav inntrykk av at man må inn i hjemmene til folk. Nei, man må ikke det. En vesentlig årsak til at vi vil bruke boareal, er nettopp at det er en kjent størrelse for de aller fleste. For alle nyomsatte boliger i løpet av en relativt lang periode er boarealet kjent gjennom boligdokumentene. Vi baserer oss ellers på at folk foretar en egen vurdering av størrelsen. Derfor er det slik at boarealet vil være kjent, og det vil være enkelt å forholde seg til.

Jeg håper representanten Brende holder seg for god til å gi inntrykk av at man skal inn og se på flisene til folk. Det har ingenting å gjøre i det systemet som Arbeiderpartiet for sin del har lagt fram. Derimot kan det være et problem i det systemet som representanten Brende argumenterer for, på grunn av at man der skal vurdere markedsverdi. Det har altså ikke vi lagt til grunn.

Vi har lagt fram et system som innebærer en betydelig lettelse. Jeg konstaterer at det ikke er tilslutning til det fra bl.a. Høyres side, og heller ikke fra Kristelig Folkepartis side.

Det er jo interessant når man diskuterer taksering osv., at Høyre har foreslått økte takster i 1982, i 1983, i 1984, i 1985, i 1986. Så var Høyre ute av regjeringen i noen år, kom tilbake i 1990, og det ble foreslått på nytt for 1991. Så var de ute av innflytelse på budsjettet i noen år, og så fikk de innflytelse på budsjettet for 1998, og det er riktig som representanten Brende sa, at når det gjaldt budsjettet for 1998, ble det økning igjen, som Høyre stemte for. Så Høyre har med unntak av ett år, tror jeg, faktisk stemt for økte boligtakster i alle de år som de siden 1982 har hatt mulighet for å ha innflytelse på budsjettet. Det kan det være grunn til å merke seg.

Det mest interessante ved dagens debatt er likevel: Det vanlige i Stortinget er at hvis man ikke får tilslutning til sitt prinsipale syn, gir man tilslutning til det som er den nest beste løsning, det som ligger nærmest ens syn. Det er vanskelig å se det annerledes enn at det er – skal vi si – et politisk taktisk spill som ligger til grunn når man velger ikke å gi tilslutning til den nest beste løsningen, men derimot baserer seg på at man skal videreføre de svakhetene som er i dag. Det jeg da dessverre bare må konstatere, er at det politisk taktiske spillet resulterer i at befolkningen har et dårligere takstsystem enn det de kunne ha fått dersom man hadde valgt en god løsning, selv om det ikke var den løsningen man prinsipalt ville velge.

Presidenten: Per-Kristian Foss har hatt ordet to gonger og får ordet til ein kort merknad, på inntil 1 minutt.

Per-Kristian Foss (H): Finansministeren svarer – etter tredje forsøk – ikke på spørsmålet om hvorfor man ikke kan begynne å gi en skattelettelse som er lovet i 2005, i 2002.

Så driver finansministeren fortsatt historieforvrengning. Det er riktig at Høyre på 1980-tallet stemte for boligtaksering. Det skyldes at partiets standpunkt i boligskatt ble vedtatt på landsmøtet i 1992. Men det er da slik at det er en del standpunkter fra 1980-tallet heller ikke Arbeiderpartiet gjentar. Jeg har f.eks. ikke registrert noe forslag om å innskrenke åpningstider igjen. Jeg kunne listet opp en hel serie forslag innenfor boligområdet fra 1980-tallet som Arbeiderpartiet ikke hadde på 1990-tallet. Det er ikke noen stor heksekunst, det!

Og til historien hører med at i 1999, da vi hadde innflytelse på budsjettet, ble det ikke vedtatt noen takstøkning. Høsten 1997, på budsjettet for 1998, ble det vedtatt en takstøkning som var halvparten av den regjeringen hadde foreslått. Det var ikke godt nok, men det var et skritt i riktig retning. Og året etter viste et bedre resultat: null økning av taksten.

Siv Jensen (Frp): Jeg vil også forfølge et spørsmål som ikke er blitt besvart verken fra finansministeren eller fra Arbeiderpartiet, og det er helt sentralt i forhold til diskusjonen om lettelser i boligbeskatningen.

Arbeiderpartiet har i hele denne debatten forsøkt å skape inntrykk av at det opplegget som de nå har lagt frem, vil gi betydelige skatteletter for folk. Men det vil i beste fall – i beste fall – først skje i år 2005. Det er noen år til. Betyr det at Arbeiderpartiet allerede i forbindelse med fremlegget av budsjettet for 2002 vil fremme forslag om lettelser i boligbeskatningen? Og vil de følge det opp i budsjettet for 2003 og i budsjettet for 2004 – hvis det nå er slik at Arbeiderpartiet fortsatt sitter i regjering, da? Det har man fortsatt ingen garantier for.

Spørsmålet er: Hvis det er slik at Arbeiderpartiet nå er så overivrige etter å bruke 1,5 milliarder kr på å lette fordelsbeskatningen på boliger, hvorfor kan de ikke nå si at det er lettelser man vil gi det norske folk allerede i forbindelse med budsjettet til høsten? Hvorfor skal man si at dette først kanskje kommer til å skje i år 2005? Hvis man ikke kan love skattelette før det, tror heller ikke jeg noe på at intensjonene om 1,5 milliarder kr i skattelette ligger der i det hele tatt. Derfor hadde det vært interessant å få en klargjøring.

Det er noen av oss som hvert eneste år foreslår lettelser i boligbeskatningen med sikte på å avvikle den – hvert år. Derfor vil det være mye mer interessant å høre når Arbeiderpartiet har tenkt å foreslå den første kronen i skattelette på boliger. Hvilket år kommer det? Det vil jeg veldig gjerne ha et svar på.

Valgerd Svarstad Haugland (KrF): Det er underleg å høyra på finansministeren: Når det gjeld ansvaret for å stemma subsidiært, ligg det på alle andre parti enn på Arbeidarpartiet. Har ikkje Arbeidarpartiet ansvar for å stemma subsidiært? Og spesielt etter utfordringa frå Rikke Lind hadde eg venta at Arbeidarpartiet hadde svart på spørsmålet som vart stilt. Vil ein vera med på å forandra dette frå hausten av, eller vil ein ikkje? Ein svarer faktisk ikkje på det. Rikke Lind har gått ut av salen – slengjer om seg med påstandar og så går! Og ingen andre frå Arbeidarpartiet svarer på det heller. Dersom ein ynskjer forbetring for dei som eig bustader, ligg ansvaret for å stemma subsidiært berre på andre parti enn Arbeidarpartiet? Eller har Arbeidarpartiet faktisk eit eige ansvar for at ein skal få eit vedtak her i salen?

Finansministeren sa eit eller anna om at her var det berre taktikkeri frå dei andre partia. Kva med Arbeidarpartiet? Er dei heilt reine og klåre her? – Eg ser finansministeren nikkar. For meg er iallfall ikkje det som har kome fram her i denne salen i innlegg frå Arbeidarpartiet, noko bevis på at det er noko anna ein har i tankane. Kristeleg Folkeparti kjem til å koma med forslag til hausten. Vil Rikke Lind stemma for det? Vil Arbeidarpartiet stemma for det? Svar får vi ikkje, og det skal òg veljarane legga merke til.

Presidenten: Børge Brende har hatt ordet to gonger og får ordet til ein kort merknad, på inntil 1 minutt.

Børge Brende (H): Dette synes jeg er skikkelig pinlig. Det er flere runder siden vår finanspolitiske talsmann, Per-Kristian Foss, utfordret finansministeren. Er det slik når han har strødd rundt seg med løfter om 1,5 milliarder kr i lettelser i boligbeskatningen – og det nå blir dokumentert at dette er noe han har tenkt etter 2005 – at dette bare er munnsvær? Eller er det slik at inntil 2005 skal iallfall Arbeiderpartiet vedstå seg det de har sagt i salen her, og allerede i høstens budsjett skal man ta det første skritt mot å redusere boligskatten med 1,5 milliarder kr? Er dette bare valgflesk som sendes ut, og er den egentlige politikken det man har stått for de to siste årene, nemlig en kraftig økning av boligskatten? Jeg synes at vi nå må få et klart svar fra Arbeiderpartiet: Gjelder det løftet man i dag har gitt om 1,5 milliarder kr i lettelser i boligbeskatningen, bare etter 2004, eller gjelder det fra høsten av? Er den lille skriften at dette er et valgkamputspill for neste stortingsvalgkamp?

Britt Hildeng (A): Jeg må si at denne siste replikkvekslingen og de siste innleggene har vært ganske merkelige. Vi diskuterer et takseringssystem som vi ønsker skal være rettferdig, og det er i forbindelse med omlegging av et takseringssystem at en her snakker om at en vil kunne få 1,5 milliarder kr i lettelser i den totale boligbeskatningen. Det som flertallet her har annonsert, er at det avviser dette forslaget som kan danne grunnlaget for den type skattelette, fordi vi legger i bunnen at vi skal ha et skattesystem hvor den enkelte betaler også etter evne. Det innebærer for de største boligene en skatteskjerpelse som er en del av den profilen som vi legger til grunn for vår politikk.

Jeg synes det er ganske merkelig når representanten Valgerd Svarstad Haugland inviterer til et vedtak om avvikling av fordelsbeskatningen og tar opp dette forslaget uten å sette det i en sammenheng, noe jeg går ut fra at Kristelig Folkeparti har tenkt å gjøre. For Kristelig Folkeparti har ikke tenkt å avvikle formuesbeskatningen eller eiendomsbeskatningen. Og hvordan skal forholdet mellom disse være? Vil beskatningen her øke? Hvordan skal den avtegningen være? Man sier ikke et ord omkring det. Dersom en ser på land som ikke har fordelsbeskatning, ser en at der har man heller ikke fratrekk for renter som er knyttet til boliglån. I andre sammenhenger snakkes det om symmetri i skattepolitikken – der en har inntekter, og der en har utgifter, skal det balanseres. Betyr det f.eks. at Kristelig Folkeparti også kommer til å avvikle muligheten for å trekke fra boligrenter? For fellesskapet bidrar med en diger skattesubsidiering overfor de fleste som har boliger. Vi betaler skattesubsidier med ca. 7,8 milliarder kr, mens fordelsbeskatningen utgjør mellom 1,5 og 2 milliarder kr. Det er sammenhengene som ikke blir beskrevet av Kristelig Folkeparti.

Presidenten: Siv Jensen har hatt ordet to gonger og får ordet til ein kort merknad, på inntil 1 minutt.

Siv Jensen (Frp): Nå kom katta ut av sekken. Hvis Arbeiderpartiet stiller seg bak det Arbeiderpartiets skattepolitiske talskvinne nå nettopp sa, betyr det at det overhodet ikke kommer på tale med lettelser i boligbeskatningen fra Arbeiderpartiets side i neste periode. I tillegg sa Britt Hildeng at vi diskuterer takseringssystemet, og man kunne nesten få inntrykk av på det hun sa, at skattelettelsen på 1,5 milliarder kr var en sånn nesten uheldig bieffekt av at man gjorde endringer i takseringssystemet. Det synes jeg er ganske interessant å legge merke til. Men finansministeren, og finanspolitisk talsmann og leder av finanskomiteen, Dag Terje Andersen, har i denne debatten gått svært høyt på banen, ikke nødvendigvis for å snakke om takseringssystemet i seg selv, men for å snakke varmt om behovet for lettelser i boligbeskatningen. Her er det ulike signaler. Jeg synes nå at finansministeren må komme på banen og klargjøre hva som er Regjeringens politikk på dette området, for nå er det særdeles uklart om man ønsker skattelette, ikke skattelette – eller om det er takseringssystemet eller skatten i seg selv som er viktigst for Arbeiderpartiet.

Presidenten: Som saksordførar får Valgerd Svarstad Haugland framleis ordet.

Valgerd Svarstad Haugland (KrF): Takk, president!

Eg vil minna Britt Hildeng om at grunnen til at eg i det heile tok ordet i denne runden, var utfordringa frå arbeidarpartirepresentanten Rikke Lind til meg personleg, og her har eg prøvd å utfordra Arbeidarpartiet, men framleis har vi ikkje fått svar.

Så har eg lyst til å peika på noko representanten Britt Hildeng veit veldig godt, at vi faktisk har lagt fram eit alternativt takseringssystem, som ligg i innstillinga. Det må sjølvsagt tilbake til Regjeringa for ei utgreiing, før ein kan legga fram eit fullstendig system, det innser vi. Likevel vil gjennomføringa av det kunna ta kortare tid enn desse åra som trengst for det systemet som Regjeringa sjølv har lagt opp til. Eg inviterer Arbeidarpartiet til å støtta subsidiært vårt forslag om bruk av forsikringstakst, som vi fremmar saman med Venstre.

Kristeleg Folkeparti har faktisk ikkje nokon idé om at ein skal ta frå folk retten til rentefrådrag. Vi meiner faktisk at det å skaffa seg bustad i landet vårt er veldig dyrt, og å ta den retten frå dei som skaffar seg bustad, har vi ingen planar om. Vi har elles ikkje høyrt at nokon frå Arbeidarpartiet heller har tatt opp desse problemstillingane, verken i innstillinga eller når dei har hatt ordet i dag. Men eg kan likevel gjerne på Kristeleg Folkeparti sine vegner svara på den konkrete utfordringa eg har fått frå Britt Hildeng.

Eg vil gjenta det som nokre av oss har spurt om og bede om å få litt meir klarlagt: Sidan ein utfordrar andre parti om alternative løysingar og om alternative bidrag, hadde det vore greitt at ein hadde fått eit svar frå det partiet som faktisk sit med regjeringsmakta, og som i dag har tatt til orde for at dei verkeleg ynskjer endringar i takseringssystemet, om kvar deira vilje er til å stemma subsidiært. Det har vi ikkje fått svar på. Er dei villige til å vera med på å støtta forslag om å ta vekk fordelsskatten på eigen bustad frå hausten av? Det har dei ikkje svart på. Utfordringa har blitt gitt til alle oss andre: Det er vi som driv på med taktikk, og det er vi som ikkje er ansvarlege her. Men svar frå regjeringspartiet på kva dei vil dersom dei blir tvungne til å stemma subsidiært, det får vi altså ikkje. Det kan vi berre konstatera.

Dag Terje Andersen (A): Svaret på spørsmålene fra representantene Brende og Jensen står i innstillingen. Det det er forslag om lovendring for, er takseringssystemet. Det er verken foreslått at vi skal stadfeste at vi skal ha fordelsbeskatning, eller at vi ikke skal ha fordelsbeskatning, f.eks. Det er altså mulig å være for takseringssystemet selv for dem som mener at det ikke skal være fordelsbeskatning. Det som vi er invitert til å gjøre et vedtak om, er systemet for å ligningsfastsette verdien på bolig.

Jeg skjønner godt at Høyres og Fremskrittspartiets representanter gjerne vil snakke om noe annet, og at de heller vil snakke om skattearter og skattenivå, men det er altså taksering som nå er til behandling, noe som går klart fram av innstillingen. Det som er klart i innstillingen, og som er sagt klart, er at det ikke skal skrives ut boligskatt på boliger opp til 110 m2. Det går fram som en forpliktende formulering i premissene for det lovgrunnlaget som ligger her. Men det vil f.eks. være mulig å være for den måten å taksere systemet på – altså stemme for det største mindretallsforslaget i innstillingen – også for dem som eventuelt måtte mene at grunnlaget skulle være 120 m2 i stedet for 110 m2, for det står nemlig ikke som en del av lovteksten. Men for dem som har lagt fram denne lovteksten, er det en premiss at det ikke skal være skatt for under 110 m2.

Så til spørsmålet fra saksordføreren om hvorfor vi ikke kan stemme subsidiært for forsikringstakst. Med respekt å melde: Jeg hørte saksordførerens utlegning av ideen om forsikringstakst, der det bl.a. på spørsmål i replikkrunden ble sagt at hun tror ikke det er så mange hus som ikke har et kronebeløp som forsikringstakst. Denne saken har man holdt på med i år etter år, og man har hatt grundige utredninger som ligger til grunn for de forslag som her ligger, og det at Stortinget da i stedet skulle vedta en ny idé, som så skal sendes ut på nye høringer, til nye vurderinger og nye analyser, der en ikke engang vet hvor mange som ikke har det grunnlaget som skal ligge til grunn for skattesystemet, minner litt om at det er et forslag som er framsatt bare for å ha noe å sette fram, fordi en ikke vil ta ansvar for å lage et mer rettferdig takseringssystem enn det vi har i dag.

Presidenten: Fleire har ikkje bede om ordet til sak nr. 1.