Tore Nordtun (A) (ordfører for saken): Til behandling i Odelstinget har vi nå Innst. O. nr. 34, som bygger på Ot.prp. nr. 34 om endringer i skattelovgivningen for kraftverksbeskatningen. Finanskomiteen har nok hatt en del problemer med å trenge skikkelig inn i Ot.prp. nr. 34, og vi har derfor måttet korrespondere en god del med statsråden om innholdet. Men vi har nå kommet fram til en innstilling, en flertallsinnstilling, som vi behandler her i kveld.

I kraftreformen i 1996 ble det gitt en del overgangsregler som innebar at kraftforetakene kunne velge å få fastsatt skattemessig inngangsverdi på særskilte, fysiske driftsmidler pr. 1. januar 1997 først og fremst med utgangspunkt i gjenanskaffelsesverdier beregnet av Norges vassdrags- og engergidirektorat.

Jeg vil understreke at ved kraftskattereformen av 1996 fikk alle kraftforetak, dvs. både tidligere prosentlignede og regnskapslignede kraftforetak, anledning til å velge om skattemessige inngangsverdier på foretakenes særskilte driftsmidler skulle basere seg på faktiske anskaffelseskostnader, den såkalte historiske kost, eller på gjenanskaffelsesverdier fastsatt av NVE.

Så har det oppstått den situasjon at NVEs fastsettelse av gjenanskaffelsesverdi i henhold til de fastsatte overgangsregler, som vi vedtok i 1996, er blitt underkjent av overligningsnemnda for Sentralskattekontoret for storbedrifter. Ved takseringen har NVE på enkelte punkter fraveket kostnadsgrunnlaget som var nedfelt i NVEs publikasjoner 19/95 og 20/95. Etter denne nemndas syn var det ikke adgang til slike fravik.

Jeg vil understreke at i kraftreformen og den debatten vi hadde den gang, var utgangspunktet Samlet Plan og de metodene som ble brukt i forhold til Samlet Plan.

Et viktig element i kraftskattreformen for valg av overgangsregler var den skattemessige inngangsverdien for driftsmidlene og at den ble ivaretatt.

Det er, som det heter, «dagens uavklarte rettstilstand». Når denne «tilstanden» er oppstått, er det etter min og flertallets oppfatning lovgivers plikt å justere loven slik at den virker etter sin hensikt, som i 1996. For de fleste kraftforetak vil lovforslaget innebære en videreføring av dagens skattemessige verdier, og vil følgelig ikke kreve ytterligere innsats fra skattyterne eller ligningsmyndighetene.

Vedtaket flertallet fatter i dag, skal medføre likebehandling av alle kraftforetak for 2001 og senere inntektsår. Ulemper må veies opp mot de fordeler dette lovforslaget vil innebære.

Jeg vil understreke to forhold: Oppnåelse av likebehandling av samtlige skattytere i form av fastsettelse av skattemessige inngangsverdier basert på de samme prinsipper med virkning for senere inntektsår, og avklaring og avgrensning av ytterligere ressursbruk for skattyterne og ligningsmyndighetene knyttet til eventuell endring av ligning, omberegning og etteroppgjør for senere inntektsår.

Det er i denne sammenheng viktig å presisere at dagens vedtak ikke vil gripe inn i behandlingen av den pågående overprøvingen av ligningene for tidligere inntektsår. Tvistene som står for ligningsmyndighetene og domstolsapparatet, vil gjelde inntektsårene 1997–2000. Det er for disse årene at rettstilstanden ikke er avklart.

I flertallsmerknadene understreker en at slik proposisjonens innhold er og etter de innspillene finanskomiteen har fått under arbeidet sitt, er det naturlig at Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med en redegjørelse for og vurdering av utfallet av disse skattesakene.

Spørsmål om en større grad av individuell behandling spesielt for elvekraftverk, har vært reist under høringene og i debatten i komiteen. Høringene har vist at for enkelte verk har det for vesentlige forhold utover dammer og det byggetekniske ved elvekraftverkene vært reist spørsmål om individuell behandling. Derfor bør Finansdepartementet i den videre behandling av saken foreta vurderinger av om enkelte typer driftsmidler som er mindre egnet for en sjablonmessig metode, bør utvides til også å gjelde små tunneler og kontrollanlegg osv.

Stortinget må forutsette at dette er saker Regjeringen må ta hensyn til ved utarbeidelsen av forskriftene.

Jan Tore Sanner (H): Samarbeidspartiene slutter seg til innlegget fra saksordfører. Vi står sammen om merknadene i denne saken.

La meg bare understreke at Regjeringens forslag og innstillingen fra flertallet vil fjerne usikkerheten og ulikheten i den skattemessige behandling for kraftforetakene, noe som var et av hovedmålene og forutsetningen ved reformen i 1996. Som saksordfører også understreket, vil dette for de aller fleste innebære en videreføring av dagens skattemessige verdier.

Det må være lovgivers plikt og også rett å gripe inn i de foreliggende uklarheter for å begrense skattemyndighetenes ressursbruk, avklare flytende rettstilstander og unngå betydelig ressursbruk ved altomfattende omberegninger av gjenanskaffelsesverdien, den såkalte GAV, og inngangsverdier.

Overgangsreglene fra 1996 gav et opprinnelig valg for kraftforetakene mellom historisk kost på anleggene og NVEs GAV-beregning. Det er også et viktig moment at Stortingets vedtak om bruk av GAV som alternativ til historisk kost ved kraftskattereformen ikke var en målsetting som skulle påvirke kraftselskapenes inntjening eller deres investeringsevne på noen måte.

Mindretallet i komiteen legger i sine merknader mest vekt på at saken ikke har vært på høring, og at dette er et brudd på utredningsinstruksen. Flertallet, og også departementet, mener at høring ikke har vært nødvendig i denne saken, og at det neppe ville ha bidratt til annet enn å belyse foretakenes egne påstander om hva de skattemessige inngangsverdier burde være, og konsekvensen av disse påstander, mens Stortinget i 1996 hadde vedtatt at kompetansen til å fastsette GAV var lagt til NVE og ikke til den enkelte skattyter.

Jeg vil benytte anledningen til å takke saksordfører for godt arbeid og også godt samarbeid om en ganske komplisert sak.

Gjermund Hagesæter (FrP): Til liks med både ordføraren for saka og representanten Sanner ønskjer også eg å fokusere på første delen av proposisjonen, det som gjeld skattemessig inngangsverdi på driftsmidlar for kraftforetak. Den delen av proposisjonen synest vi er nokså spesiell.

Det Odelstinget nemleg i denne delen av proposisjonen blir bedt om å gjere, er å lovheimle metodeendringar som etter overlikningsnemndas vurdering er i strid med gjeldande lov. Med andre ord betyr dette at dagens praksis, som altså etter overlikningsnemndas syn er i strid med gjeldande lov, blir foreslått lovheimla ved at ein endrar skatteloven. I staden for å rette opp dagens praksis slik at den blir i tråd med gjeldande lovverk, vel ein altså å endre skatteloven for å sikre at dagens praksis blir lovleg. Dette er etter Framstegspartiets oppfatning ein veldig uheldig måte å gå fram på.

Det vart nemnt både frå saksordføraren og frå representanten Sanner at vi har ein uavklara rettstilstand. Saksordføraren var inne på det, og representanten Sanner peika også på den usikkerheita som rår i dag. Då vil eg jo berre minne om at den såkalla uavklara rettstilstanden kan utmerkt og lett fjernast ved at NVE for framtida legg likningsnemnda sitt vedtak til grunn for sin praksis når det gjeld taksering av desse driftsmidla.

Eit anna problem, som også representanten Sanner var inne på, er at denne saka ikkje har vore ute til høyring før departementet la den fram for Stortinget. Grunngjevinga for dette var at ei slik høyring i dette tilfelle var openbert unødvendig. Framstegspartiet er ikkje einig i finansministeren og Finansdepartementet si vurdering her. Vi meiner derfor at utkastet til odelstingsproposisjon med fordel burde vore sendt ut til høyring.

Trass i det faktum at proposisjonen vart lagd fram for Stortinget den 21. desember 2001, innser vi at ei slik høyring, og dermed ei utsetjing av tidspunktet for framlegging, ville medført at endringa ikkje kunne ha blitt gjord gjeldande frå og med skatteåret 2001. Om dette også har vore ei medverkande årsak til at høyring ikkje har funne stad, seier likevel departementet ikkje noko om.

Saka er heller ikkje så opplyst som den burde ha vore. Mellom anna er det ikkje noka tilfredsstillande saksutgreiing om kva for økonomiske konsekvensar lovendringa vil gi. Det er heller ikkje sagt noko om korleis vedtaket vil påverke framtidige investeringar innanfor kraftsektoren og dermed heller ikkje om korleis vedtaket vil påverke framtidig strømpris. Med andre ord er proposisjonen altfor dårleg utgreidd til at det i det heile er forsvarleg for Odelstinget i dag å gjere eit vedtak om endring av skattelova.

På bakgrunn av dette vel derfor Framstegspartiet å gå imot forslaget i proposisjonens kapittel 1 om ny § 18-8 i skattelova.

Morten Lund (Sp): Rettstilstanden når det gjelder reglene om skattemessig inngangsverdi på avskrivbare fysiske driftsmidler som er særskilte for kraftforetak, har vært uklar. Derfor er det i utgangspunktet prisverdig at Regjeringen fremmer forslag til løsning og avklaring på denne situasjonen.

Regjeringens forslag har imidlertid ikke vært på høring. Det er opplagt uheldig at dette ikke er gjort i en sak der det senere har vist seg at det er svært mange viktige innsigelser, og der det tidsmessig hadde vært fullt mulig å få til en normal høringsrunde.

I Senterpartiet har vi ingen forståelse for finansministerens vurdering når han hevder at en slik høring i dette tilfellet hadde vært «åpenbart unødvendig». Jeg vil heller snu på det og si at det i denne saken hadde vært åpenbart nødvendig med en høring, når departementet i proposisjonen på side 8 sier:

«Departementet har ikke grunnlag for å fastslå om de samlede provenyeffekter av forslaget vil være positive eller negative.»

– Altså det som har med statens inntekter å gjøre.

Senterpartiet kan ikke se at Regjeringens utredningsplikt er oppfylt i denne saken. Dersom det foreligger vesentlig usikkerhet med hensyn til beregningsgrunnlaget, burde nemlig utredningsinstruksens krav om «anslag både for minimums- og maksimumsalternativer» komme inn med full tyngde.

Bruddet på utredningsinstruksen bekreftes også av professor dr.jur. Eivind Smith, som i en juridisk betenkning utført for E-CO Energi AS sier at vi trygt må kunne slå fast at proposisjonen er framlagt i strid med viktige deler av utredningsinstruksen. Det høres for meg veldig klart ut.

I første del av finansministerens brev av 12. februar 2002 til Arbeiderpartiets stortingsgruppe, pkt. 2.1, slås det klart og tydelig fast at man ikke har noen oppfatning om hvor store beløpsmessige økninger eller endringer lovforslaget vil kunne innebære i ulike henseender. Dette er nok en bekreftelse på at departementet ikke har oppfylt sin plikt til å utarbeide anslag for maksimums- og minimumsalternativer, slik instruksen viser til at det skal gjøres i de tilfeller der det foreligger vesentlig usikkerhet. Dermed har heller ikke Regjeringen gitt Stortinget noe grunnlag for å bedømme viktige konsekvenser av det forslaget som Odelstinget er invitert til å fatte.

Senterpartiet mener derfor at Stortinget ikke kan ta stilling til og fatte vedtak i denne saken før man bl.a. har fått nærmere kjennskap til hvilke økonomiske konsekvenser et slikt vedtak vil få. Opplysninger som ikke fremkommer i departementets saksutredning, tyder på at flere kraftselskaper kan få betydelige skatteskjerpelser på grunn av lovendringen. Det burde vi sørge for at vi kjente til før vi fattet vedtak. Det er også uklart hvilken betydning en eventuell slik skatteskjerpelse vil få med tanke på fremtidige investeringer og fremtidig strømpris for forbrukerne.

Det er vanskelig å se at eierne av eldre kraftverk i realiteten hadde noen reell mulighet til å kunne benytte seg av faktiske og dokumenterte kostnader, fordi det ville vært svært vanskelig å fremskaffe slike tall på grunn av tiden som er gått. Dersom en del av disse investeringene også er blitt tatt over driften i kommunale regnskaper, vil dette ytterligere redusere muligheten til å fremskaffe slike tall. Det er derfor grunn til å tro at spesielt eierne av gamle kraftverk ikke har hatt noe reelt valg mellom to alternativer, men er prisgitt det ene alternativet og dermed også NVEs metode for taksering.

Det er også grunn til å peke på at vi ikke ville hatt en uavklart rettstilstand i dag dersom NVE nøyaktig hadde benyttet de metoder for taksering som lovgiver har forutsatt. Den uavklarte rettstilstanden kan derfor fjernes for fremtiden ved at NVE foretar ny taksering i tråd med lovgivers vedtak.

Det er etter vår mening dessuten prinsipielt uheldig å foreslå endringer av lovverket for å sikre at omtvistet praksis ikke skal være i strid med gjeldende lovverk. Dette kan gi et uheldig signal om at det ikke alltid er like viktig å følge Stortingets lovvedtak. Ekstra uheldig er dette når forslaget til lovendring kommer etter at overlikningsnemnda for Sentralkontoret for storbedrifter har tilsidesatt de endringer i beregningsmetoden for fastsettelse av skattemessig inngangsverdi som NVE har foretatt.

Det er på denne bakgrunn Senterpartiet vil gå imot forslaget i proposisjonens kapittel 1 om ny § 18-8 i skatteloven.

Heidi Grande Røys (SV): Saksordføraren, Tore Nordtun, har på ein glimrande måte gjort greie for det som er fleirtalets og også SVs standpunkt i denne saka, men eg tenkte eg berre skulle utdjupe litt det som har vore SVs vurderingar i forhold til tilrådinga slik den ligg.

SV vurderte òg eventuelt å be om å sende saka ut på høyring. Eg er for så vidt einig i ein del av det som både Hagesæter og Morten Lund sa om at ein absolutt burde det. Men når ein ser på omfanget av det og tida det ville ha teke dersom ein skulle ha gjort det no, fann ikkje vi i SV at det var ein god måte å løyse det på. Ein del av brevvekslinga som har foregått med finansministeren, viser jo òg at eit stort fleirtal av skattytarane i all hovudsak er einige og godt fornøgde med den GAV-fastsetjinga som er gjord, og har ikkje klaga. Og det at vi heller ikkje har høyrt eit pip frå LVK, som jo veit å kjenne si gjestingstid i dette huset når vi snakkar om skattlegging av kraftverk, gir meg for så vidt ei god magekjensle for at veldig mange av skattytarane er godt fornøgde. Eg reknar ikkje med at dei er veldig glade, men dei kan iallfall leve med å måtte betale den skatten som dei er vortne pålagde.

Dei som har klaga, har ein uavklart situasjon. Dei får saka si behandla i rettssystemet. Det skal ikkje vi blande oss bort i. Men eg synest fleirtalet på ein veldig god måte har kome desse skattytarane i møte gjennom at ein i ein merknad ber Regjeringa kome tilbake med ei vurdering av og ei utgreiing om utfallet når retten har sagt sitt. Det er då ein kan gjere det. Då forventar eg jo at Regjeringa òg tek innover seg den avgjerda som retten kjem fram til. Då vil det vere fullt mogleg for oss å gjere vedtak i forhold til dei som eventuelt har fått medhald i retten. Men det veit vi ingenting om, og det skal vi heller ikkje meine så mykje om, for det er retten si oppgåve.

Eg vil òg prøve å dempe redselen litt for at dette skal kunne påverke framtidige investeringar og kraftprisar. Vi snakkar altså om 15 skattytarar, og vi snakkar om rundt 160 som ikkje har klaga, slik at dimensjonen på dette i forhold til at straumprisen vert påverka, trur eg vi skal dempe lite grann. Det er nok andre ting som bør reknast med. Så SV lever godt med fleirtalets innstilling, som vi stør.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.