Presidenten: Etter ynske frå justiskomiteen vil presidenten foreslå at taletida vert avgrensa til 5 minutt til kvar gruppe.
Vidare vil presidenten foreslå at det ikkje vert gitt høve til replikkar etter dei enkelte innlegga, og at dei som måtte teikne seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.
– Det er å sjå på som vedteke.
Einar Holstad (KrF) (ordfører for saken): Stortinget fattet den 12. juni 2002 vedtak om å be Regjeringen opprette et sentralt tinglysingsregister knyttet til Statens kartverks hovedkontor i Ringerike kommune, i tråd med justiskomiteens tilråding inntatt i Innst. S. nr. 221 for 2001-2002.
Prosjektet med å overføre tinglysingsmyndigheten fra tingrettene til Statens kartverk skal skje parallelt med strukturendringene i domstolene, jf. St.meld. nr. 23 for 2000-2001, Førsteinstansdomstolene i fremtiden. Overføringen skal bl.a. derfor finne sted gradvis ved at tinglysingsmyndigheten suksessivt vil bli overført fra tingrettene til Statens kartverk. Dette betyr at fram til rundt 1. august 2007 vil tinglysingen finne sted både hos de tingrettene hvor tinglysingen ikke er overført, og hos Statens kartverk. Etter 1. august 2007 tar departementet sikte på at Statens kartverk alene vil stå for tinglysingen. En slik sentralisering av tinglysingen nødvendiggjør noen tekniske endringer i tinglysingsloven og i enkelte andre lover. Lovendringene må omfatte både at tinglysingen i en periode foregår ved to organer, og at den senere bare vil finne sted hos Statens kartverk.
Når myndigheten til å tinglyse legges til Statens kartverk, må bl.a. begrepene «tinglysingsdommer» og «dommer» i enkelte lover endres. Det foreslås derfor at begrepene «dommer» og «tinglysingsdommer» opphører og erstattes med begrepet «registerfører». Registerførere vil være både den eller de hos Kartverket som har tinglysingsmyndigheten, og dommeren hos den tingrett som fortsatt har tinglysingsmyndigheten. Registerførere må ha juridisk embetseksamen eller tilsvarende. Disse endringene innebærer ingen endringer av realiteten ved tinglysing.
Vurderingen av hvordan innkrevingen av gebyr bør organiseres for å sikre statens inntekter best mulig, samtidig som hensynet til en kostnadseffektiv innkreving ivaretas, reiser mange tekniske og praktiske problemstillinger. Utviklingen av regelverket bør derfor etter Justisdepartementets syn ses i sammenheng med bl.a. den teknologiske utviklingen av betalingstjenester. Den praktiske tilretteleggingen av nytt regelverk gjøres parallelt med utviklingen av det nye datasystemet for tinglysing og overføringen av tinglysingsmyndigheten til Statens kartverk. Forslaget innebærer derfor bare at det foretas en ren regelteknisk endring som åpner for en framtidig omlegging av betalingssystemet.
En samlet komite vil framheve at betalingsmåten for tinglysingsgebyr og dokumentavgift må avhenge av hva som til enhver tid er mest hensiktsmessig. Hensiktsmessighetsvurderingen kan foretas av Justisdepartementet, og følgelig støttes forslag til endring i rettsgebyrloven og i lov om dokumentavgift. Eventuelle endringer i betalingsmåten bør begrunnes i hensynet til kostnadseffektiv innkreving og best mulig sikring av statens inntekter.
Kristelig Folkeparti ser positivt på at Regjeringen nå følger opp Stortingets ønske om oppretting av et felles tinglysingsregister.
Marit Arnstad (Sp): Ettersom Senterpartiet ikke har hatt anledning til å følge komiteens behandling av saken, vil jeg bare kort få lov å begrunne Senterpartiets holdning og også grunngi hvordan vår stemmegivning kommer til å være.
Denne saken er resultat av en tidligere behandling omkring hele organiseringen av tinglysingen, et spørsmål det har vært delte meninger om i Stortinget, og som Senterpartiet også hadde holdninger til da det ble behandlet. Senterpartiet gikk imot den organiseringen av tinglysingen som nå foreslås nedfelt i lov. Vi mener fortsatt at det det nå legges opp til når det gjelder omlegging av tinglysingen, åpner for en sterkere sentralisering av tinglysingen, samtidig som en velger å se bort fra den betydelige kompetanse som har vært etablert på området, det faktum at ordningen har fungert godt, og at det også har skjedd en betydelig veiledningsvirksomhet overfor både profesjonelle brukere og det alminnelige publikum.
Senterpartiet deler derfor holdningen til Arbeiderpartiet og SV i innstillingen, hvor det sies at en ikke ser på dette som en positiv oppfølging av stortingsflertallets ønske. På den bakgrunn vil også Senterpartiet velge å stemme imot den foreliggende innstilling til lov, som da nedfeller instituttet på den måten Senterpartiet tidligere har gått imot.
Presidenten: Fleire har ikkje bede om ordet til sak nr. 8.
(Votering, sjå side 871)
Votering i sak nr. 8
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre
slikt vedtak til
lov
om endringer i lov 7. juni 1935 nr.
2
om tinglysing m.m.
I
I følgende bestemmelser skal henvisningene
til begrepet «dommer» eller «tinglysingsdommer» endres
til «registerfører»:
3. Lov 7. juni 1935 nr. 2
om tinglysing § 3 første ledd og annet
ledd annet punktum, § 4 første ledd, § 7
annet ledd første punktum, fjerde ledd tredje
punktum og femte ledd, § 9 annet ledd, §10 tredje
ledd, § 10 a annet ledd, annet, tredje og fjerde
punktum, § 10 b annet ledd første punktum, § 11
første ledd, § 16 første punktum, § 18
første ledd første og annet
punktum og annet ledd første og annet punktum, § 31
første ledd, § 32 annet ledd første
punktum, § 32 a første ledd første
punktum, § 38 a annet og tredje punktum, § 38 b
annet ledd.
II
I lov 7. juni 1935 nr. 2 om tinglysing
gjøres følgende endringer:
§ 1 første
ledd skal lyde:
Tinglysing av dokumenter som gjelder fast eiendom, hører
under en eller flere registerførere under Statens kartverk.
Registerføreren må ha juridisk embetseksamen eller tilsvarende.
§ 1 tredje ledd
skal lyde:
Registerføreren kan
delegere sin myndighet til andre tjenestemenn etter
nærmere bestemmelser gitt av departementet.
§ 2 skal lyde:
Om habilitet gjelder reglene i forvaltningsloven § 6 første til tredje ledd, likevel slik
at i tilfelle som nevnt i første ledd behøver registerføreren eller andre tjenestemenn ikke vike sete
dersom saken ikke byr på tvil og ingen offentlige eller
private interesser tilsier at han viker sete.
Uansett om ugildhetsgrunn som nevnt i forvaltningsloven § 6 første til tredje ledd foreligger, kan registerføreren eller vedkommende tjenestemann
foreta det som er nødvendig for at ikke noen
skal lide rettstap.
Registerføreren avgjør
selv om han eller en tjenestemann
er ugild. Finner registerføreren grunn
til det, kan han forelegge spørsmålet
for lagmannsretten til avgjørelse.
Antar en tjenestemann at det for ham foreligger
en ugildhetsgrunn, skal han underrette registerføreren.
III
I lov 14. desember 1917 nr. 17 om vasdragsreguleringer
(vassdragsreguleringsloven) gjøres følgende endringer:
§ 14 nr. 1 skal lyde:
1. Reguleringskonsesjon skal tinglyses.
Departementet kan nærmere bestemme hvor tinglysing skal skje. Departementet kan
bestemme, at et utdrag av koncessionen skal tinglyses som heftelse
paa de eiendomme eller bruk i vasdraget, for hvilke reguleringen
kan medføre forpligtelser.
IV
I lov 1. juli 1927 nr. 1 om registrering
av elektriske kraftledninger gjøres følgende endringer:
§ 1 første
ledd skal lyde:
Tinglysingsmyndigheten
skal føre et register (kraftledningsregistret) for høispente
sterkstrømsledninger som er anlagt for statens regning eller
med hjemmel av en konsesjon. Departementet
kan nærmere bestemme hvor slik registrering skal skje.
§ 1 annet ledd oppheves.
§ 4 annet ledd nr. 3 annet
og tredje punktum oppheves.
V
I lov 12. desember 1975 nr. 59 om dokumentavgift gjøres
følgende endringer:
§ 6 første
ledd skal lyde:
Avgiftsplikten inntrer ved tinglysingen av dokumentet.
§ 6 annet ledd oppheves.
VI
I lov 29. april 1977 nr. 34 om kommunal forkjøpsrett til
leiegårder gjøres følgende endring:
§ 10 annet ledd skal lyde:
Departementet kan gi forskrifter om plikt for registerfører for tinglysing i fast eiendom til å gi
kommunen melding om tinglyst eiendomsovergang.
VII
I lov 23. juni 1978 nr. 70 om kartlegging,
deling og registrering av grunneiendom (Delingsloven) gjøres
følgende endringer:
§ 4-1 første
ledd skal lyde:
Kommunen tildeler offisiell registerbetegnelse.
Registerbetegnelse kan tildeles i forbindelse med utført kart- eller
delingsforretning eller når registerfører
for tinglysing i fast eiendom begjærer det.
§ 4-1 fjerde ledd skal
lyde:
For hver kommune skal Statens kartverk føre
et register over alle grunneiendommer, all festegrunn
og annet som er registrert som egne
enheter i grunnbøkene.
§ 5-3 tredje
ledd skal lyde:
Adresse bør ikke brukes
som bruksnavn. Kommunen kan slette slike bruksnavn når
adressen endres. Melding om slettelse sendes tinglysingsmyndigheten og
hjemmelshaveren.
VIII
I lov 4. juli 1991 nr. 47 om ekteskap
gjøres følgende endring:
§ 55 annet ledd skal lyde:
En ektepakt som overdrar fast eiendom
fra den ene ektefellen til den andre, må dessuten
tinglyses hos registerføreren for tinglysing
i fast eiendom etter de alminnelige regler. Tilsvarende
gjelder for andre eiendeler hvor overdragelse trenger
tinglysing eller registrering for å få rettsvern.
IX
I lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart
(luftfartsloven) gjøres følgende endring:
§ 3-37 annet ledd skal
lyde:
Er heftelsen tinglyst, kan registreringsmyndigheten slette
den når dokumentet er registrert eller
fristen etter første ledd er utløpt.
X
I lov 6. desember 1996 nr. 75 om sikringsordninger for
banker og offentlig administrasjon
m.v. av finansinstitusjoner gjøres følgende
endring:
§ 4-5 tredje
ledd skal lyde:
(3) Vedtak om offentlig administrasjon
skal kunngjøres snarest mulig. Vedtaket skal meldes til
Foretaksregistret, registreres i et verdipapirregister og tinglyses hos registerfører for tinglysing i fast
eiendom. Vedtaket skal også kunngjøres
i Norsk Lysingsblad med oppfordring til fordringshaverne om å melde sine
krav til administrasjonsstyret innen en angitt frist.
XI
I lov 23. mai 1997 nr. 31 om eierseksjoner
(eierseksjonsloven) gjøres følgende endring:
§ 8 fjerde ledd skal lyde:
Kommunen kan i særlige tilfelle gi
samtykke til at seksjoneringen omfatter mer enn ett bruksnummer.
Samtykke skal ikke gis uten at registerfører
for tinglysing i fast eiendom har gitt skriftlig samtykke.
XII
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.
Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelser til ulik tid.
XIII
Inntil del II for så vidt gjelder
endringen i lov 7. juni 1935 nr. 2 om tinglysing § 1
første ledd trer i kraft, endres bestemmelsen
slik:
Tinglysing av dokumenter som gjelder fast eiendom, hører
under en eller flere registerførere under Statens kartverk
i den utstrekning det er bestemt av departementet, og ellers under
tingretten. Registerføreren må ha juridisk embetseksamen eller tilsvarende. Er
tingrettens forretninger delt mellom flere embetsmenn,
kan departementet bestemme hvem som skal være
registerfører.
Presidenten: Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet har varslet at de går
imot.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes med 41 mot 32 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 22.11.57)Presidenten: Det voteres over lovens overskrift
og loven i sin helhet.
Presidenten antar at Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet vil stemme imot
Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes med 38 mot
32 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 22.12.27)Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt
Lagtinget.