Magnar Lund Bergo (SV) (ordfører for saken): Kultur- og kirkedepartementet legger i proposisjonen fram forslag til endringer i lov 20. desember 1985 nr. 108 om folkebibliotek, slik at kommunene kan samarbeide med statlige institusjoner om folkebibliotektjenester. Videre blir det åpnet for forsøk der en kan gjøre unntak fra kravet om at det skal være bibliotek i hver kommune. Det blir også foreslått å endre loven slik at en kan finne alternative måter å organisere biblioteksoppgavene på regionalt nivå på, ved bl.a. å gi departementet mulighet til å gjøre unntak fra kravet om at det skal finnes et fylkesbibliotek i hver fylkeskommune. Dette blir da som et forsøksprosjekt. Videre blir kravet om at fylkesbibliotek skal være knyttet til et folkebibliotek foreslått fjernet for å gi rom for mer fleksible løsninger.

Lovforslaget som er fremmet, er mindre omfattende enn de endringene som ble foreslått i notatet som var til høring høsten 2002. I begrunnelsen for dette ble det vist til at det er varslet en snarlig større revisjon av folkebibliotekloven som ledd i et større utviklings- og utredningsarbeid på bibliotekfeltet, herunder også spørsmålet om en ny lov som omfatter alle typer bibliotek, for å sette tanken om et sømløst bibliotek ut i livet.

Det er bred enighet i komiteen om at det må utredes nærmere hva slags virkemiddel som kan være formålstjenlige for å legge til rette for et mer samordnet og sømløst biblioteksystem. I forbindelse med høringene viste det seg å være stor motstand, særlig i forhold til å fjerne kompetansekravet til biblioteksjefer ved kommune- og fylkesbibliotek og kravet om at det skal være folkebibliotek i alle kommuner. Regjeringen har i forslaget som nå er fremmet, tatt denne motstanden til etterretning og har inntil videre valgt å beholde kompetansekravet og regelen om bibliotek i hver kommune. Det er komiteen godt fornøyd med.

Et annet forslag er forslaget om å innføre en lovhjemmel som åpner for at kommunene kan samarbeide med statlige institusjoner om folkebibliotektjenester. Dette er komiteen positiv til, ikke minst med tanke på de utfordringene som folkebibliotekene står overfor når det gjelder bruk av ny teknologi, desentralisert utdanning, fjernlånstjenester, tilgang til databaser mv. Dette fordrer utvikling av samarbeidsordninger på tvers av kommune- og institusjonsgrensene.

De er videre enighet i komiteen om at fengselsbibliotekene står overfor store utfordringer, og vi mener fengselsbibliotekene må med i vurderingene i forbindelse med ideene om det sømløse bibliotek.

En samlet komite er bekymret over nedgangen i bokbusstjenestene, og vi mener det bør lages en nasjonal bokbussplan i forbindelse med bibliotekutredningen. I den sammenheng mener jeg at det er greit å se tilbake på behandlingen av ABM-meldingen. Da var det noen partier som var føre var, og det var mellompartiene og SV, som var uenige med flertallet, som ville fjerne de øremerkede tilskuddene og la dem gå inn i rammen. Vi bad i den forbindelse Regjeringen følge nøye med for å se konsekvensene av avviklingen av øremerkede tilskudd til mobil bibliotektjeneste og biblioteklokaler, og eventuelt komme tilbake med forslag om ordninger for å sikre tilskuddene. Vi har sett hvordan dette har gått, og beklageligvis har våre antakelser slått til.

SV mener at det er rom innenfor den gjeldende lovgivningen til å kunne prøve ut og etablere samarbeidsløsninger mellom kommunale, fylkeskommunale og statlige enheter der forholdene ligger til rette for det. Vi er også enige i at det må utredes nærmere hvilke virkemidler som kan være formålstjenlige for å legge til rette for et mer samordnet og sømløst biblioteksystem.

Vi støtter videre prinsippet om økt selvstyre og mer samarbeid på tvers av kommunegrenser og mellom fylkeskommuner og statlige instanser, men vi er også bekymret for at dette kan føre til et dårligere bibliotektilbud, og at konsekvensene kan bli et ulikt bibliotektilbud til kommunene. Bakgrunnen for denne bekymringen er at mange kommuner sliter med dårlig kommuneøkonomi, og en konsekvens er at dette lett fører til nedprioritering av ikke-lovpålagte oppgaver. Høringene har vist at det er mange som deler disse bekymringene med oss.

Det er varslet et større utredningsarbeid på bibliotekfeltet i nær framtid, og vi mener at det ikke bør åpnes for forsøksvirksomhet som får som konsekvens at kommuner og fylker blir uten eget bibliotek, før endelige endringer i lovverket har funnet sted. Det er allerede gjort forsøk med sambruksløsninger og felleskommunale bibliotek som balanserer innenfor dagens lovtekst. Og gjeldende lov er, slik vi ser det, ingen hindring for utforskning av kreative løsninger. På denne bakgrunn mener vi derfor at foreslåtte endringer av § 4 ikke bør finne sted før mer omfattende utredninger av konsekvensene i en større sammenheng foreligger.

Når vi i SV ikke ser grunn til å akseptere muligheten for at man på forsøksbasis kan gjøre unntak fra kravet om at det skal være bibliotek i hver kommune, og kravet om faglig kompetanse i bibliotekene, er det fordi det er godt rom for det innenfor loven slik den er i dag, og fordi vi gjerne vil se utredningen som kommer. Det er mulig at vi er for negative, og at dette er skinnuenighet, det får tiden vise. Vi får i alle fall håpe at konsekvensene av en slik mulighet for bibliotekene, som flertallet nå kommer til å vedta, ikke blir som flertallets tidligere vedtak for to år siden ble for bokbussenes del.

Geir-Ketil Hansen hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Den reglementsmessige tiden for kveldsmøtet er nå omme. Presidenten vil imidlertid foreslå at møtet fortsetter inntil dagens kart er ferdigbehandlet. – Det anses bifalt.

Eirin Faldet (A): Arbeiderpartiet er svært fornøyd med at usikkerheten om folkebibliotek i alle kommuner nå er over én gang for alle.

Det ble et opprør da det ble sådd tvil om hvorvidt det skulle være et bibliotek i hver kommune. Bibliotekene har etter hvert utviklet seg til å være mye mer enn bare et sted hvor man låner ut bøker. Det har blitt et samlingspunkt i kommunen, der små og store treffes, leser sammen og lytter sammen. Bibliotekenes ansatte skal ha ros for kreativitet og engasjement. Bibliotekene samler folk i kommunene for å presentere forfattere og ny litteratur. Det blir arrangert litteraturseminar, høytlesning, eventyrstunder og fortellerseminar. Alle disse aktivitetene har gitt bibliotekene et nytt innhold, og folk i by og land, gamle og unge, har fått et nært og godt forhold til bibliotekene. Da er det helt nødvendig at bibliotekene har kvalifiserte ansatte.

Arbeiderpartiet er fornøyd med at Regjeringen har signalisert at det skal lages en stor bibliotekutredning. Komiteen har samlet seg om at både situasjonen omkring fengselsbibliotekene og bokbusser tas med i denne utredningen. Jeg vil, så inderlig jeg kan, siden jeg representerer Hedmark og har grisgrendte distrikter i mitt fylke, be statsråden merke seg at bokbussene er et kjært element i bygdene. De har gitt mange rundt omkring i vårt langstrakte og grisgrendte land interesse for lesing og litteratur, ikke minst blant ungene våre.

Sonja Irene Sjøli (H) (komiteens leder): Høyre ønsker et sterkt folkebibliotek preget av høy kvalitet, tidsmessige tilbud og god tilgjengelighet for brukerne.

Bibliotekene har spilt en avgjørende rolle i folkeopplysningsarbeidet her i landet. Det å sørge for god tilgjengelighet av kunnskap og litteratur representerer holdninger og verdier det er viktig å ta med seg inn i informasjonssamfunnets tidsalder.

Bibliotekene kan ikke behandles isolert, men må ses i sammenheng med en helhetlig politikk der utdanning og forskning – og museum – utgjør en helhet for en kultur der historie, litteratur og kunnskap skal være framtredende.

Bibliotekområdet ble også behandlet i forbindelse med St.meld. nr. 22 for 1999-2000, Kjelder til kunnskap og oppleving – den såkalte ABM-meldingen. Høyre støtter konklusjonene fra denne behandlingen, at folkebibliotekene bør stimuleres til nytenkning og utvikling. Kanskje særlig gjelder dette bibliotek i små kommuner, der ressursene rimeligvis er begrensede.

De forslag Regjeringen nå kommer med, er en naturlig oppfølging av dette. Høyre støtter de liberaliseringer i form av forsøksordninger det nå legges opp til, og håper at mange kommuner vil sette i gang prøveordninger som vil virke stimulerende på bibliotektilbudet.

Mange av de innspillene som kom under høringen, vitnet om manglende tillit til at kommunepolitikerne ville prioritere bibliotektilbudet dersom de stod fritt til å velge dette bort. Dette er en holdning til kommunepolitikerne jeg ikke deler. I svært mange kommuner ser vi at lokalpolitikere gjør en god jobb i kulturpolitikken, selv i økonomisk trengte situasjoner. Bibliotekene er viktige institusjoner som det lokalt ville vært en stor politisk belastning å velge bort. Der noen byer har forsøkt å legge ned filialer, ser vi fort at publikum reagerer og står opp for bibliotektilbudet sitt. Etter Høyres syn er det ingen grunn til å tro at lokale politikere vil behandle dette feltet dårligere enn rikspolitikerne – tvert imot. Dersom lokale politikere ikke kunne dekke seg bak de temmelig lave krav bibliotekloven stiller, men tydeligere måtte ta et kulturpolitisk ansvar for å sette biblioteket på den lokale agendaen, ville antakelig oppfinnsomheten for å skape et bedre tilbud bli enda større. Høyre ser dermed med forventning fram til at vi gjennom prøveordninger skal få belyst dette, slik at vi i det videre arbeidet med biblioteksektoren skal ha et bedre kvalifisert grunnlag for å stake ut kursen videre.

Enten man bor i en stor eller en liten kommune, vil man som bibliotekbruker ha den samme forventning til bibliotekets kvalitet. Framtidens bibliotek er ikke bare et sted for bokutlån. Tilgjengelighet av musikk, film, magasiner og nettbaserte tjenester vil etter hvert bli en selvfølgelig del av tilbudet. Her står de offentlige bibliotekene overfor store oppgaver. Veien fram til det sømløse bibliotek, med informasjonsformidling på tvers av tradisjonelle grenser, er lang, men nødvendig å gå. De muligheter de aktuelle lovendringer gir, kan gjøre veien kortere og lede fram til resultater dersom kommuner og fylkeskommuner griper sjansen.

Jan L. Stub (FrP): Vi lever i en spennende tid, hvor det er en rivende utvikling på mange områder. Men det er få områder i samfunnet hvor utviklingen kan sies å være større enn når det gjelder kunnskap og formidling av denne. Bibliotektilbudet er en viktig del av kunnskapsformidlingen og derfor i høyeste grad påvirket av utviklingen. For Fremskrittspartiet er det viktig at bibliotekene fyller sin tiltenkte funksjon på en best mulig, og mest mulig tidsmessig, måte.

At Stortinget i dag åpner for samarbeid mellom kommuner, er egentlig ganske udramatisk, men samtidig veldig positivt. Mange bibliotek vil ha godt av mer fleksible rammer for hvordan de organiseres. Samarbeid på tvers av kommunegrenser er i mange tilfeller helt naturlig og til beste for bibliotekenes brukere og det formidlingsansvar som bibliotekene har.

Med nye samarbeidsformer kommer også nye muligheter for bibliotekene. Stordriftsfordeler og ny teknologi som hittil har vært forbeholdt de aller største bibliotekene, kan nå gjøres tilgjengelige for bibliotek over hele landet.

Det bør være slik at alle bibliotek kan nås gjennom nye elektroniske kanaler, slik en del bibliotek allerede har fått til. Dette er muligheter som bør gjøres tilgjengelig også for grupper som i dag ikke har Internett. For eksempel bør det være slik at eldre kan gå til kommunens servicetorg og bla i papirkataloger eller elektroniske kataloger over boktilbudet, for så å få tilsendt bøkene.

Fleksibilitet og tidsmessighet i bibliotektilbudet er viktig på mange måter. For å få dette til på en best mulig måte er det viktig ikke bare å se på de helt nye løsningene. Vi må også ta med oss de gode, gamle løsningene, som har vist seg å fungere bra. Derfor er det viktig for Fremskrittspartiet at også bokbussene sikres som en naturlig del av et godt bibliotektilbud for fremtiden. Selv om mye av fremtidens kommunikasjon til og fra bibliotekene vil gå elektronisk, er en god distribusjon av bøkene helt grunnleggende for å nå barn, unge og mange eldre. Vi lever tross alt i et land med mange vanskelig tilgjengelige strøk, noe jeg også kjenner godt til fra mitt hjemfylke, Buskerud, hvor bokbussens neste besøk er noe mange ser frem til med stor forventning.

Ola T. Lånke (KrF): Det kunne vært fristende bare å slutte seg til dette svært gode innlegget fra Fremskrittspartiet om nødvendigheten av både bibliotek og bokbusser, men jeg har likevel tenkt å si litt.

Ethvert lokalsamfunn trenger et allsidig og framtidsrettet bibliotektilbud. Bibliotekene spiller en sentral rolle i utviklingen av livskraftige kommuner og lokalsamfunn. De forslag til endringer i bibliotekloven som er til behandling, åpner mulighetene for et nærmere samarbeid mellom kommuner og statlige institusjoner, og mellom flere kommuner, for at det skal kunne utvikles bibliotekmodeller som svarer til de forventninger vi i dag bør ha til et moderne folkebibliotek.

Når det nå åpnes for slikt samarbeid på tvers av kommunegrensene, kan det kun skje på forsøksbasis. Fortsatt skal kravet om at det skal være et bibliotek i hver kommune, gjelde. Og komiteens flertall har i sine merknader sagt at man legger til grunn at departementet ved godkjenning av samarbeidsforsøk over kommunegrensene legger vekt på at forsøket vil styrke bibliotektilbudet i de samarbeidende kommuner.

Som kjent sendte Kulturdepartementet i fjor høst ut et forslag til endringer av bibliotekloven på høring. Dette lovforslaget gikk en god del lenger enn det vi i dag har til behandling. Om den høringsprosessen som fulgte, kan det framfor alt sies at den fungerte etter sin hensikt.

Et forslag om å oppheve kravet til fagkompetanse for biblioteksjefer møtte betydelig motstand, til tross for at flertallet på Stortinget tidligere hadde gått inn for dette. Motstanden kom ikke overraskende. I en tid hvor behovene for informasjon er økende, er det ikke riktig å lempe på kravene til fagkompetanse. Kristelig Folkeparti har også tidligere hevdet dette. Gjennom høringen fikk man testet ut stemningen. Det er jo det høringer skal være til.

Den samme reaksjon møtte forslaget om å oppheve plikten kommunene i dag har til å ha et eget bibliotek. Å ta til orde for at to eller flere kommuner skal gå sammen og etablere et felles, moderne biblioteksenter, er jeg ikke i tvil om er en framtidsrettet tanke. Departementet hadde også helt rett i at det er uklart om det i dag er lovhjemmel for dette. I dette tilfellet ble imidlertid den sterkeste drivkraften frykten for at kommunene ville se sitt snitt til å komme unna hele bibliotekplikten, og i stedet prioritere andre oppgaver. Erfaringer viser at bevilgninger til kultur lett blir salderingspost i økonomisk vanskelige tider. Så selv om intensjonene bak forslaget var de beste, er ikke tiden moden for det. I dagens virkelighet bør derfor bibliotektilbud fortsatt være en lovpålagt tjeneste for hver kommune.

For Kristelig Folkeparti er det helt sentralt at kommunene har et godt bibliotektilbud. Vi mener også at tiden er overmoden for å satse på nye, mer framtidsrettede modeller i biblioteksektoren. Utviklingen av ny teknologi krever det. Satsing på desentralisert utdanning, økt bruk av fjernlånstjenester og stadig større behov for oppdatert kunnskap og tilgang til databaser krever det. Biblioteket bør fortsatt kunne være den viktigste formidler av opplevelser, kunnskap og kultur i enhver kommune.

Biblioteket er demokratisk. Det gir alle innbyggere – uavhengig av status, økonomisk situasjon, kjønn og alder – samme rettighet og samme mulighet til å benytte seg av tilbudene, uten betaling. I Velferds-Norge er det fortsatt slik at ikke alle har råd til å kjøpe.

En viktig forutsetning for at alle skal kunne benytte seg av biblioteket, er tilgjengelighet. Etableringen av større interkommunale biblioteksentre kan lett medføre at avstanden til biblioteket blir større for noen. For å bøte på dette er det interessant, det som noen har gjort: å satse på tilbringertjeneste med en spesiell bibliotekbuss, slik at folk kan komme seg til og fra folkebiblioteket. Sola folkebibliotek i Rogaland har gått foran og vist vei. Andre bør følge etter.

Tilgjengelighet til bibliotektjenester har også tidligere vært en hemsko, særlig i utkantene. I denne sammenheng har – som flere har vært inne på i denne debatten – bokbussene hatt en viktig funksjon. Dessverre har tallet på bokbusser gått ned de siste årene. Vi tror imidlertid fortsatt det er viktig å satse på dette bokbusstilbudet, og at det heller bør styrkes. I denne sammenheng bør det vurderes om tiden nå er inne til å utarbeide en nasjonal plan for bokbussatsingen.

Det er av svært mange grunner positivt at departementet nå har varslet et større utredningsarbeid på bibliotekfeltet. I forbindelse med dette utredningsarbeidet vil det også være av betydning at både kommuner og fylkeskommuner kan prøve ut ulike samarbeids- og sambruksløsninger. Derfor er det viktig at lovverket ikke er til hinder for slike løsninger.

Til slutt konstaterer jeg at de foreslåtte endringer i proposisjonen er i samsvar med de tanker og anbefalinger som ble framlagt i ABM-meldingen, og at et bredt flertall i komiteen støtter Regjeringens forslag.

Det er imidlertid grunn til å undres over at Sosialistisk Venstreparti ikke ønsker å åpne for at det kan utvikles interkommunale samarbeidsløsninger på bibliotekområdet. Ikke minst er dette underlig på bakgrunn av at partiet i forrige stortingsperiode, i forbindelse med oppfølgingen av ABM-meldingen, gikk inn for å bevilge midler til utprøving av interkommunale samarbeidsordninger på arkiv- og bibliotekområdet. Selv om det i høyeste grad skal være tillatt å skifte mening, er det vanskelig å betrakte SVs nye posisjon som noe annet enn et skritt bakover.

Eli Sollied Øveraas (Sp): Ikkje uventa var det betydeleg uro rundt lovforslaga frå departementet om endring av folkebiblioteklova som vart sende ut på høyring. Mange var opptekne av om kommunane med sin dårlege økonomi ville ha økonomisk evne til å halde oppe bibliotektenestene.

Folkebiblioteket har hatt og vil ha ei særs viktig rolle i kultursamanheng. Senterpartiet ser på biblioteka som eit velferdsgode – som skal kome alle til gode –der gratisprinsippet er overordna.

Høyringsforslaget har skapt debatt og engasjement. Til statsrådens ros skal det seiast at ho har lytta, ho har teke høyringsutsegnene på alvor, og ho har lagt fram eit lovendringsframlegg som har brei støtte i Stortinget. Det er godt at statsråden ikkje lét det gå prestisje i ei slik sak, men valde, etter mi meining, ei svært fornuftig løysing. Her vert det opna for å prøve ut alternative måtar å organisere bibliotekoppgåvene på regionalt nivå på. Departementet kan gi dispensasjon frå kravet om eit fylkesbibliotek i kvar fylkeskommune, som eit forsøksprosjekt.

Lovendringa, som gir rom for meir fleksible løysingar, vert støtta fullt ut av Senterpartiet. Vi støttar også at det kan gjerast unntak frå kravet om at det skal vere eit folkebibliotek i kvar kommune. Dette kan gi dei kommunane som ønskjer det, høve til å prøve ut samarbeidsløysingar gjennom interkommunalt samarbeid der dette er ønskjeleg, og der tilhøva elles ligg til rette for det. Eg synest det er ei spennande utfordring, og det gir kommunane mange moglegheiter. Det varsla utgreiingsarbeidet på bibliotekfeltet ser Senterpartiet fram til. Eg går då ut frå at viktige erfaringar frå kommunane og fylkeskommunane som har prøvd ut alternative sambruksløysingar, vil verte tekne med i det varsla arbeidet.

Stortinget vil få høve til å gå inn i ein grundigare debatt om biblioteka seinare. Då skal vi debattere både innhald og den store verdien folkebiblioteka har for folk flest, og ikkje minst det som eg vil karakterisere som det moderne biblioteket.

Eg vil understreke at Senterpartiet er glad for at statsråden ikkje kjem med endringsframlegg om krav til fagutdanna personale. Eg vil også her gi ros til statsråden for at ho står fast ved gjeldande lov.

Til slutt: Senterpartiet stemde i si tid mot å fjerne det øyremerkte tilskotet til bokbussar. Den uroa som komiteen no gir uttrykk for når det gjeld nedgangen i bokbusstenesta, gav vi også uttrykk for då dette vart fjerna. Eg er derfor godt nøgd med at ein samla komite står bak ein merknad om at Regjeringa i samband med den store bibliotekutgreiinga bør vurdere om det må lagast ein nasjonal bokbussplan. Eg trur vi treng både ein bokbussplan og bokbussane, det er ein viktig del av bibliotektilbodet rundt omkring. Og vi må berre erkjenne at det er svært mange i våre grisgrendte strok som saknar dette tilbodet.

Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Dei norske folkebiblioteka har hatt mykje å seia for framveksten og forvaltninga av viktige fellesverdiar i det norske samfunnet. Folkebiblioteka har gitt leselyst og opplysning til generasjonar av nordmenn, og har fungert som samlingsstader og kulturelle knutepunkt i kommunane. Dessverre vert i dag mange små folkebibliotek drivne på sparebluss, med mangelfullt tilbod og avgrensa opningstider. Når heile biblioteksektoren samstundes står framfor store utfordringar, m.a. med omsyn til auka bruk av ny teknologi, vert det stilt store krav til nytenking og kreativitet. Difor er det viktig at ein ser på strukturen i biblioteknettverket, slik at ein kan nytta ressursane på den beste måten og halda ved like eit kvalitativt og tidsmessig bibliotek. I denne samanhengen skal vi greia ut heile bibliotekfeltet under eitt, slik at ein kan sjå på fordelane ved nærare samhandling mellom folkebibliotek og fag- og forskingsbibliotek. Dette arbeidet vil vi setja i gang i samarbeid med Utdannings- og forskingsdepartementet, og det skal leiast av ABM-utvikling.

Som ledd i dette la Kultur- og kyrkjedepartementet i fjor haust fram eit høyringsnotat om forslag til endringar i lov om folkebibliotek. Forslaga vekte då engasjert debatt, og førre talar sa det ikkje uventa var mykje uro. Eg må seia at eg vart veldig overraska over alle reaksjonane, fordi det som var grunnlaget for forslaget, var noko heilt anna enn slik det vart oppfatta. Men eg vil òg seia at debatten var konstruktiv, og han viser at biblioteka har ein sentral plass i samfunnet. Departementet tok imot over 250 høyringsfråsegner, og forslaget fekk brei omtale i media. Debatten knytte seg fyrst og fremst til to av endringsforslaga. Det eine forslaget opna for større grad av samarbeid når det gjeld bibliotektilbodet, medan gjeldande lov krev at kvar kommune skal ha eit eige folkebibliotek. Det andre forslaget gjekk ut på å fjerna kravet i lova om fagutdanna biblioteksjef i kommunale bibliotek og i fylkesbiblioteka. Eg forstår innvendingane og den uroa desse to forslaga har skapt – i ettertid iallfall. Difor har eg valt ikkje å følgja dei opp i den framlagde odelstingsproposisjonen. Det opphavlege forslaget var uttrykk for eit ynske om å betra bibliotektilbodet til folk rundt om i heile landet, for vi må vedgå at tilbodet mange plassar ikkje er slik det bør vera, sjølv med dei klare lovpålegga som eksisterer. Men i samsvar med dei fleste høyringsfråsegnene har eg kome til at det mest formålstenlege vil vera å vurdera alle substansielle endringar i lys av den samla gjennomgangen som det er meininga snart å setja i gang.

Eventuelle endringar i lovverket som ei oppfølging av den komande utgreiinga vil kunna ta tid, men det er likevel klokt å gjera nokre endringar no. Mellom anna vil eg leggja betre til rette for forsøksverksemd med samarbeidskonstellasjonar, som eventuelt kan følgjast opp med ytterlegare lovendringar i neste runde. Eg vil altså halda på kravet om folkebibliotek i kvar kommune og fylkesbibliotek i kvar fylkeskommune, men med høve til å gi unntak i forsøkssamanheng. Sjølv om det var ei gal oppfatning av høyringsforslaget at kommunane ville stå fritt til å leggja ned bibliotektilbodet, viste debatten i media at tida ikkje er moden for ei endring som ville ha opna for ei slik utvida samarbeidsverksemd. Målet med endringsforslaga var å fjerna hindringar for alternative måtar å organisera folkebibliotektenester på og gi ei best mogleg utnytting av ressursane. Eg meiner framleis at det krevst bibliotek av ein viss storleik for å fylla eit breitt oppgåvespekter i framtida. Lokalet, samlingane og utstyret må kunna dekkja mange formål. Dei tilsette må ha god fagkompetanse, og opningstidene må vera så romslege at folk kan koma dit når dei har behov for det. Interkommunalt biblioteksamarbeid kan vera ei rasjonell løysing mange stader. Eg legg no opp til at ABM-utvikling kan gi unntak frå kravet om bibliotek i kvar kommune, slik at ein kan prøva ut organisering som også inneber ei samlokalisering. Men målet må, slik som òg komiteen seier, vera å styrkja bibliotektenestene. Vi har alt gode eksempel på at utvida samarbeid mellom kommunar kan gi gode bibliotekløysingar. Til dømes har Tønsberg og Nøtterøy eit slikt velfungerande samarbeid. Det vert også opna for samarbeid om bibliotektenester med statlege institusjonar, som t.d. høgskular eller arkivinstitusjonar.

Eit stort fleirtal av høyringsinstansane åtvara vidare mot å fjerna kompetansekravet til biblioteksjefar i kommunar og ved fylkesbibliotek. Mange meiner at det å fjerna kompetansekravet vil gi uheldige signal i ei tid då biblioteka har store behov for ny og oppdatert kompetanse, t.d. innanfor informasjons- og kommunikasjonsteknologi og i samband med etterutdanningsreformene. Med nær sagt uavgrensa tilgang til informasjon er det òg nødvendig med profesjonell hjelp til å finna relevant og kvalitetsmessig tilfang. Eg har vurdert dei innkomne fråsegnene og foreslår å ikkje oppheva kompetansekravet.

Eg er glad for det arbeidet som er gjort, og er tilfreds med det forslaget som vi no har sendt over til Stortinget. Vi har hatt ein fruktbar prosess, som eg er overtydd om at alle partar har tent på. Prosessen vil halda fram, fyrst og fremst ved den utgreiinga vi vil ta til med, men òg gjennom dei røynslene vi får gjennom prøveordningane. Vi treng folkebiblioteket like mykje i morgon som vi gjorde i går. Men vi må ha eit folkebibliotek som kan gi brukarane det beste tilbodet. Lovforslaget er eit steg i den retninga.

Eg takkar Stortinget for at det har støtta dei forslaga som er lagde fram.

Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Magnar Lund Bergo (SV): Jeg sa i innlegget mitt at dette kanskje kunne bære preg av å være en skinndebatt, og det tror jeg kanskje det er. Jeg er i hvert fall av den mening at statsråden og SV har ganske felles ideer om hvor vi skal i framtiden.

Når vi allikevel har en frykt og en mistanke til det som nå foreligger, kan det være ubegrunnet, men jeg må også samtidig si at vi føler oss ikke alene om den frykten. De tilbakemeldingene vi har fått fra store deler av Bibliotek-Norge, viser at det er veldig mange som ser de samme signalene som vi.

Når Lånke sier at vi har skiftet standpunkt og at vi ikke kan støtte interkommunalt samarbeid, sier jeg jo i innlegget mitt at vi støtter alt sammen. Det er to ting som jeg ikke har lyst til å endre på nå – og jeg ser absolutt fram til utgreiinga foreligger – og det er kompetansekravet og bibliotek i hver kommune. Hvorfor slik hast?

Når det gjeld det som Lånke viste til, er det jo slik at det er ingen ting i dagens lovverk som hindrer at dette blir realisert. I så fall må jeg spørre: Hva er det som må endres i dagens lovverk for å gjøre det? Vi har eksempler fra f. eks. Tønsberg, hvor dette har skjedd, og det har skjedd innenfor dagens lovverk. Vi er ikke imot slike løsninger, men det er to måter å se dette på. Det ene sier vi ja til, og det er kvalitet, kvalitet, kvalitet, og det andre er spare, spare, spare, og det sier vi nei til.

Ola T. Lånke (KrF): Jeg skal ikke bidra til å forlenge denne debatten på overtid. Jeg vil bare si til denne siste bemerkningen om at det ikke har vært nødvendig med en lovendring for å åpne for et interkommunalt samarbeid, at det er i hvert fall stikk i strid med den vurdering som departementet har gjort når det gjelder dette, og det er derfor man også ønsker å lage en hjemmel for at slikt forsøk kan drives.

Jeg er klar over at det har vært etablert et interkommunalt bibliotek på Nøtterøy og Tjøme. Det er sågar et meget mønstergyldig og flott bibliotek, men det er nok det å si om det at det har skjedd selv om loven ikke egentlig åpner for det. Nå ønsker man å gi en klar hjemmel, og det er noe annet enn at man har hatt en litt utydelig lovsituasjon på dette området.

Magnar Lund Bergo (SV): Ja, om dette strides det faktisk. På vegne av SV vil jeg da si at slike etableringer som det som har skjedd der nede, har vi ingenting imot. Det vil vi kunne være med på så lenge kvaliteten i det er sikret, og i det ligger da det synet: Hvorfor slikt hastverk?

Det andre som jeg hadde litt lyst til å kommentere, er bekymringen for bokbussene, som Høyre, Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet har gitt uttrykk for flere ganger. I kommuneproposisjonen for to år siden ble de øremerkede tilskuddene fjernet, og mot advarsler fra mellompartiene og SV om at dette kom til å bli ille for bokbussene, ble det likevel gjennomført. Sjøli nevnte her at man måtte ha tillit til kommunepolitikerne. Man ser da at en konsekvens av kommuneøkonomien i dag, med ikke-lovpålagte tiltak, er bokbussene sårbare. Konsekvensen er at man nå har et enstemmig vedtak om at det bør lages en nasjonal bokbussplan. Det burde vekke ettertanke.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.