Presidenten: Etter ønske frå familie-, kultur- og administrasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletida blir avgrensa til 5 minuttar til kvar gruppe og 5 minuttar til statsråden.

Vidare vil presidenten foreslå at det blir gitt høve til fem replikkar med svar etter innlegg av medlemmer av Regjeringa innafor den fordelte taletida.

Vidare vil presidenten foreslå at dei som måtte teikne seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minuttar.

– Det blir rekna som vedteke.

Magnar Lund Bergo (SV) (ordfører for saken): Stortinget har tidligere vedtatt at politiske partiers inntekter skal offentliggjøres. Dette skal gjøres for å hindre at partier i det skjulte mottar gaver fra bedrifter og enkeltpersoner som kan gi grunnlag for beskyldninger om at økonomiske bidrag har betydning for utfallet av enkeltsaker. Odelstinget har tidligere gitt tilslutning til intensjonene i dette. Samtidig ble det vedtatt at saken skulle utredes nærmere av Regjeringen. Denne utredningen skal bl.a. ta for seg spørsmål om finansiering av demokratiet og forslag til endringer i lov om offentliggjøring av de politiske partiers inntekter.

Utredningen har latt vente på seg, og derfor fremmes nå forslag om at lovens virkeområde også skal omfatte bidrag til fylkes- og kommunepartier og partienes sideorganisasjoner, som f.eks. ungdomsorganisasjoner og kvinneorganisasjoner, på nasjonalt plan, fylkesnivå og lokalt nivå fra 1. januar 2004. Med inntekter menes da offentlig partistøtte, kontingent, tilskudd fra privatpersoner, lotterier, innsamlingsaksjoner o.l., renter, tilskudd fra institusjoner, organisasjoner, foreninger og sammenslutninger samt fra stiftelser og fonds. Hvis et parti i regnskapsåret fra samme navngitte tilskuddsyter mottar ett eller flere tilskudd som til sammen overskrider 20 000 kr, skal beløpet og tilskuddsyterens navn oppgis i regnskapet.

På bakgrunn av uttalelser fra de forskjellige partier i årets valgkamp finner jeg det overraskende at ikke det framlagte forslaget om at dette skal gjelde fra 1. januar 2004 samler allmenn oppslutning. Jeg forundres også over begrunnelsen fra flertallet, som består av regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, som avviser forslaget. Jeg rekner med at de vil redegjøre for sitt standpunkt senere. Slik jeg vurderer det, er det ingen motsetning mellom å innføre dette nå og samtidig se det i en større sammenheng når redegjørelsen fra Regjeringens nedsatte utvalg foreligger.

Videre henviser flertallet til en uttalelse fra Justisdepartementet om at offentliggjøring av bidrag fra privatpersoner til politiske partier kan tenkes å innebære inngrep i rettigheter som er beskyttet etter Den europeiske menneskerettighetskommisjon. På bakgrunn av dette foreslår de dermed å avvise forslaget.

Etter å ha hatt kontakt med Justisdepartementet der vi tok opp denne problemstillingen, er tilbakemeldingen helt klar:

«Slik vi ser det,» sier de, «er det bare dersom lovforslaget vedtas med tilbakevirkende kraft, at det kan reises spørsmål om lovforslaget er i strid med Den europeiske menneskerettskonvensjon.»

Det foreligger ingen forslag om at dette skal ha tilbakevirkende kraft. Jeg undres derfor på om dette fremdeles er en del av bakgrunnen for de partier som avviser forslaget.

Jeg fremmer mindretallets forslag fra Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet.

Presidenten: Representanten Magnar Lund Bergo har teke opp det forslaget han viste til.

Trond Giske (A): Dette er en viktig prinsipiell sak som berører kjernepunkter i vårt demokrati. I Norge har vi ikke regler som begrenser de økonomiske gavene til partiene, slik andre land har. Det krever desto mer av oss når det gjelder åpenhet om de økonomiske tilskuddene partiene får. Det er fritt fram for både bedrifter, enkeltpersoner og organisasjoner å gi pengegaver til partiene. Da er det viktig at velgerne vet hvem det er som betaler.

Vi vet at de politiske myndighetene på både lokalt og sentralt plan tar avgjørelser som er viktige for ulike økonomiske interesser. I en kommune kan det dreie seg om salg av kommunal eiendom. Det kan dreie seg om reguleringsspørsmål, anbudsutsetting osv. Da er det viktig at vi vet om de som er inne i disse rundene, også har vært bidragsytere til de politiske partiene.

For noen år siden fikk vi en lovendring som påla partiene å offentliggjøre gavene over en viss grense som de får på sentralt plan. Den loven viste seg å ha begrenset effekt fordi den etterlot seg et stort gapende hull, nemlig at det er fritt fram for å gi så store tilskudd som man bare ønsker til partienes lokal- og fylkesledd. Det hullet bør tettes, slik at vi unngår den mistenksomheten og de spørsmålene som kan stilles ved lokalpartiene.

Vi har – særlig i Oslo – hørt diskusjoner rundt eiendomssalg av kommunale eiendommer og spørsmål om folk har vært bidragsytere til det regjerende partiet i Oslo. Den type spørsmål ville ha vært fjernet dersom man hadde hatt offentlighet. Og når partiene selv ikke har anstendighet til å sørge for åpenhet, må vi herfra sørge for en lov som pålegger partiene å offentliggjøre inntektene sine.

Det som forundrer meg, er den snuoperasjonen som regjeringspartiene har hatt i denne saken. Da Stortinget behandlet tilsvarende sak forrige gang, gikk et enstemmig storting inn for en offentliggjøring. Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet ønsket da å vedta en lovendring slik at vi fikk åpenhet. Det hadde i så fall sørget for at vi under valget i år hadde hatt den åpenheten. Det fikk vi ikke flertall for. Derimot ble det vedtatt at statsråden skulle komme tilbake med et lovforslag om offentliggjøring på lokalleddene i partiene. Siden det har vi hørt lite fra statsråden i så måte. I stedet er det nedsatt et utvalg som Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, SV og Senterpartiet den gang påla statsråden. Det er vel og bra, men det er ingen unnskyldning for ikke å fremme et lovforslag og få vedtatt en lov om åpenhet.

Det brede mandatet som utvalget som skal se på finansieringen av demokratiet, har, går langt utover spørsmålet om offentliggjøring. Og spørsmålet om offentliggjøring er ikke avhengig av den innstillingen som det utvalget skal fremme. Dette forslaget kan vi vedta nå, slik at vi tar bort tvilen som finnes ved de ulike partienes pengegaver.

Den loven vi har i dag – eller rettere sagt den mangel på lov vi har – åpner for korrupsjonslignende tilstander. Den åpner for mistenksomhet i forhold til hva slag gaver partiene får, særlig i forhold til de beslutningene man tar. Vi fikk denne diskusjonen særlig i den siste valgkampen.

Jeg synes det er interessant å se hva komiteens leder fra Høyre, Sonja Irene Sjøli, uttalte til Dagsavisen den 7. august i år. Hun kommenterer Oslo Høyres manglende åpenhet om sine gaver, og sier:

«Jeg synes rent prinsipielt at Oslo Høyre burde ha åpenhet om dette. Det er det mest ryddige. Når det blir satt spørsmålstegn ved praksisen, bør man vise åpenhet».

I Trondheim Høyre holdt de også gavene hemmelig. Valgkampsjefen til Trondheim Høyre, Erling Paulsen, uttalte til Adresseavisen 6. august i år:

«Vi støtter forslag om offentliggjøring og vil forholde oss til det når loven blir innført. Men så lenge vi ikke har en slik avtale med våre bidragsytere, vil vi ikke offentliggjøre dem».

Så det Høyre sier, er at den dagen det kommer en lov, vil de sørge for offentliggjøring, men inntil da vil de fortsette praksisen med hemmelighold.

Jeg synes det er oppsiktsvekkende når Høyre under valgkampen sa i media at de er for offentliggjøring, at de støtter regler om det, men ikke vil offentliggjøre noe før slike regler er på plass, at de i denne innstillingen går tvert imot, snur opp ned på det de tidligere har ment, og dermed stemmer ned en slik lovendring. Det synes jeg er høyst beklagelig.

Sonja Irene Sjøli (H) (leder for komiteen): La meg innledningsvis si at det ikke må være tvil om at jeg fremdeles mener at det bør være åpenhet rundt finansieringen av og gaver til de politiske partiene.

Det er nå et år siden vi behandlet et lignende forslag fra Arbeiderpartiets leder og nestleder, henholdsvis Stoltenberg og Solberg. Denne gangen er det representanten Giske som alene står bak et forslag som er litt forskjellig fra det foregående. Forslaget fra Giske er også forskjellig fra det forslaget som Høyre, Kristelig Folkeparti, Fremskrittspartiet og Venstre fikk flertall for i Stortinget i fjor. Det var Arbeiderpartiet som ivret mest for at det måtte settes ned et utvalg som skulle se på partienes inntekter. Vi respekterte selvsagt flertallet, og vi er villig til å vente på utvalgets innstilling.

Jeg registrerer med interesse at beløpsgrensen i forslaget fra representanten Giske nå er økt til kr 20 000. Det er sammenfallende med dagens lov, som forslagsstiller Giske har kritisert i brede ordelag i pressen. Jeg har også merket meg en variant av flertallsinnstillingen fra Høyre, Kristelig Folkeparti, Fremskrittspartiet og Venstre i fjor, om at støtte i form av kontante og ikke-kontante bidrag er tatt med, men spesialregelen om oppgivelse av samlet bidrag fra arbeidslivets organisasjoner er utelatt, likeledes regelen om at det sammen med regnskapet skal legges fram erklæring om at partiet ikke har avtaler om gjenytelser. Jeg bare nevner det.

Jeg viser ellers til Innst. O. nr. 28 for 2002-2003. I innstillingen har et flertall fra Høyre, Kristelig Folkeparti, Fremskrittspartiet og Venstre et forslag om en rekke endringer som loven bør inneholde, som vil sikre at allmennheten og pressen får fullt innsyn i hvem som gir partiene bidrag. Og prinsippet er enkelt: Alle bidrag fra alle bidragsytere til alle ledd av partiene skal opp på bordet. Enklere kan det ikke bli.

Partifinansieringsutvalget ble nedsatt før representanten Giske fremmet sitt forslag og er allerede i gang med arbeidet. Innstillingen skal foreligge i oktober neste år.

En enstemmig finanskomite går i finansinnstillingen for budsjettet 2004 inn for at alle spørsmål knyttet til partistøtte og partifinansiering må avvente Partifinansieringsutvalgets innstilling. Arbeiderpartiets representanter i familie-, kultur- og administrasjonskomiteen mener at de ikke kan vente på at utvalget, som de selv har nedsatt, skal komme med sin innstilling. I finanskomiteen mener altså Arbeiderpartiets representanter at de skal vente på utvalget. Det er innlysende at Arbeiderpartiets representanter har problemer med å koordinere sine meninger om sitt eget forslag.

Vi synes også at forslaget er litt lite gjennomtenkt på minst to områder. For det første: Forslaget ignorerer utredningsinstruksens krav om at lovforslaget skal utredes og sendes ut på høring i samfunnet. Både Arbeiderpartiet og SV bruker argumenter om mer demokrati og offentlighet, samtidig som de vil vedta et lovforslag rett over bordet, uten utredning og uten at de berørte partene i samfunnet skal få si sin mening. Det andre punktet som viser at forslaget er lite gjennomtenkt, er at Arbeiderpartiet vil gi loven en reell tilbakevirkende kraft.

Jeg er tilfreds med at det er flertall i komiteen for å avvise representanten Giskes forslag og et flertall for å avvente innstillingen fra Partifinansieringsutvalget, hvor det vil bli foretatt en bred gjennomgang. Jeg mener at det er det eneste fornuftige og forsvarlige i denne sammenheng. Å vedta lover handler om å skape forutsigbarhet, og det handler om å ha skikkelige prosesser hvor de som blir berørt, får muligheten til å bli hørt. La det være klinkende klart at Høyre ønsker full åpenhet. Representanten Giskes gjentatte terping på det motsatte faller på sin egen urimelighet. Jeg viser i den sammenheng til Innst. O. nr. 28, som jeg nevnte i sted. Terpingen blir jo ikke sannere selv om den gjentas gang på gang.

Ulf Erik Knudsen (FrP): Jeg har mye av de samme synspunktene som komiteens leder – jeg skal derfor ikke gjenta dem, men legge til noen.

Jeg ser denne saken som et populistisk valgkamputspill, et sprell i valgkampen, fra Trond Giske som har endt opp i Stortinget, hvor det ikke burde ha vært. Jeg stiller meg uforstående til hele innholdet i Dokument nr. 8-forslaget, og til den stillingtaken Arbeiderpartiets, Senterpartiets og SVs politikere har hatt i komiteen når det gjelder behandlingen av saken.

Det man legger opp til, er et unødvendig hastevedtak i en sak som faktisk er under arbeid, og hvor flertallet har vist en klar vilje til å støtte intensjonene om åpenhet når man får et seriøst gjennomarbeidet lovforslag til Stortinget.

Det er også slik at mindretallets syn i denne saken etter mitt syn er svært mangelfullt og vil skape en del problemer, fordi det er enkelte, svært viktige ting med hensyn til de enkelte lokallagene rundt omkring som ikke er avklart. De praktiske utfordringene, f.eks. for Fremskrittspartiet og kanskje også for en del andre partier, er at man ville fått en stor omlegging av regnskaps- og årsmøterutinene om man måtte føre et separat inntektsregnskap attestert av revisor for kalenderåret. Vi, og jeg tror en del andre partier, har våre lokallagsårsmøter om høsten og har således et annet avvikende regnskapsår for lokallagene, og det er det ikke tatt hensyn til i det forslaget som ligger fra mindretallet. Jeg tror ikke det er bare Fremskrittspartiet som ville hatt problemer med dette.

Når det gjelder betegnelsen «revisor», hvilke krav som stilles til vedkommende, og hva som er sanksjonene hvis man ikke oppfyller disse, er også mindretallets syn mangelfullt. Vil lokallagene fortsatt kunne ha en tillitsvalgt revisor, eller må man ut og kjøpe en slik tjeneste? Vi vet at ute i Bygde-Norge er det partilag som består av kanskje fire–fem medlemmer, og som har et budsjett på 3 000–4 000 kr. Skal nå Giske og representanten Lund Bergo pålegge disse å kjøpe statsautoriserte revisortjenester for 5 000 kr i året, så kan jo det bli interessant. Dette er ikke avklart. Man har ikke avklart hva man mener med en sideorganisasjon, og heller ikke hvor grensen går for ikke-kontante bidrag. Man har ikke sagt noe om hva som skjer hvis en uavhengig organisasjon driver valgkamp med støtte for et politisk parti, om det rammes av dette. Man er kanskje litt bevisst uklar på dette området, vi er f.eks. kjent med at en del fagorganisasjoner har drevet valgkamp for Arbeiderpartiet.

Min konklusjon er at dette forslaget er for tynt, for lite gjennomarbeidet, og at vi bør avvente utvalgsarbeidet, som for øvrig blir vesentlig mer gjennomarbeidet, og ikke forskuttere dette. Det er bred enighet i Stortinget om at det skal være åpenhet på dette området, og da må vi respektere at vi tar oss ti måneder til. Det er tross alt ikke valgår før i 2005, og da vil disse tingene være på plass. Det er ikke noe behov for å stresse dette nå.

Eli Sollied Øveraas (Sp): Dette er ein debatt om openheit, men det er også ein debatt om tilliten til og vørdnaden for oss politikarar. Eg synest mildt sagt det er oppsiktsvekkjande at fleirtalet avviser forslaget frå representanten Giske.

Mediedebatten gjennom haustens valkamp med spesiell fokusering på Oslo Høgre skulle tilseie at alle parti gjekk høgt på banen og signaliserte full openheit og lova fullt innsyn over inntektene til partia. At fleirtalet nyttar utsegna frå Justisdepartementet om at offentleggjering av bidrag «kan tenkes å innebære inngrep i rettigheter som er beskyttet etter den europeiske menneskerettighetskonvensjon», og derfor vil foreslå at dette forslaget vert avvist, kan oppfattast som eit syn som er i strid med det som Stortinget tidlegare har gjort vedtak om.

Saksordføraren har gjort greie for utsegna frå lovavdelinga om tilbakeverkande kraft.

Så er eg også svært forundra over at Framstegspartiet her følgjer regjeringspartia, særleg etter at partiformannen har hatt eit svært stort engasjement når det gjeld å granske både smørbrødlista til statsråd Norman og kva flyselskap statsråden brukar. Alle, og ikkje minst dei politiske miljøa, hadde vore tente med ei meir open haldning enn det stortingsfleirtalet no gir uttrykk for. Det er også konklusjonen frå Justisdepartementet, der dei ganske klart hevdar at alt i alt må den greiaste løysinga vere at forslaget vert vedteke i år. Eg skulle ønskje at Stortinget kunne gi tilslutnad til det synet som kjem fram her.

Eg er likevel litt rolegare etter å ha høyrt innlegget til leiaren i komiteen, for ho har ein del i innlegget sitt som er totalt fråverande i innstillinga. Det er underleg at ingenting som går på openheit, kjem fram i merknads form frå fleirtalet. Representanten Knudsen snakka også om openheit, men det står ingen ting i innstillinga om openheit frå Framstegspartiet eller dei andre partia som utgjer fleirtalet.

Så litt om lokallaga, som representanten Knudsen gjorde eit stort poeng av. Eg går ut frå at alle lokallag har sine vedtekter. Vi har presisert i form av ein merknad at «med «revisor» kan det ... vere «valgt revisor»». Alle skal leggje fram ein rekneskap. Han må godkjennast etter partiet sine vedtekter. Å gjere eit stort poeng ut av dette synest eg er merkeleg.

Oppfordringa mi er at fleirtalet no går for dette. Det er – som eg sa i innleiinga – ei sak som har med tillit til og vørdnad for politikarar og folk rundt oss å gjere.

Presidenten: Dei talarane som heretter får ordet, har ei taletid på inntil 3 minutt.

Trond Giske (A): Komitelederen sier at det ikke må herske noen som helst tvil om at Høyre ønsker åpenhet om gaver til partiene.

Men hele saken har jo sitt utspring nettopp i at Høyre ikke ønsker åpenhet om gaver til partiene! Oslo Høyre nekter å offentliggjøre hvilke gaver de får. Trondheim Høyre nekter å offentliggjøre hvilke gaver de får – på tross av at komitelederen her sier at Høyre ønsker full åpenhet om gavene. Hadde Høyre sørget for åpenhet, ville dette lovforslaget ikke ha vært nødvendig i det hele tatt. Hvis partiene selv hadde tatt initiativet til å gi velgerne det innsynet i inntektene som den loven de en gang vedtok faktisk hadde som intensjon, ville vi ha sluppet hele debatten. Det skjer ikke. Tvert imot sier valgkamplederen i Trondheim Høyre at når reglene innføres, skal man respektere det – og da skal man offentliggjøre. Derfor må vi vedta loven.

Så henviser komitelederen til finanskomiteen, hvor man mener at alt skal utstå til dette utvalget er ferdig med sitt arbeid. Ja, det gjelder finansieringen av partiene, men det er ikke det vi diskuterer nå – vi diskuterer offentliggjøring av inntektene til partiene. Dette er overhodet ikke omtalt i finansinnstillingen. Jeg står her med hele innstillingen, og det skal bli interessant å høre om komitelederen kan påvise hvor i finansinnstillingen det står et eneste ord om offentliggjøring av partienes inntekter. Kravet om offentliggjøring er jo helt atskilt fra hvor partiene får pengene sine fra.

Vi vedtok faktisk for flere år siden at partiene sentralt er pålagt å offentliggjøre sine inntekter. Det vi nå må gjøre, er å tette det svære hullet som innebærer at lokalpartier og fylkespartier kan motta flere hundre tusen kroner uten at de behøver å si et eneste ord om det til noen som helst.

Så går man da inn i detaljer i lovforslaget, som man synes er uklart, kritikkverdig eller ikke bra nok – eller «tynt», som representanten Knudsen sa – uten at man overhodet har berørt det i innstillingen. Man har rett og slett ikke vært villig til å diskutere loven overhodet i innstillingen. Det eneste man kommer med, er et eller annet om menneskerettighetskonvensjonen, som ingen kan forklare hva betyr. Vi har jo justert lovforslaget slik at det ikke skal få tilbakevirkende kraft, så hvis det er det man mener, er hele innstillingen helt irrelevant. Da snakker man om noe som ingen i komiteen lenger foreslår. Det er mulig det er det man skriver merknader om, at man går tilbake i tid.

Representanten Knudsen har tydeligvis ikke engang lest innstillingen, for han sier jo at det er uklart om revisor er valgt, utnevnt, tilsatt eller statsautorisert. Det står jo svart på hvitt i merknadene fra forslagsstillerne at «med revisor» menes også «valgt revisor». Det står ingen steder at et regnskapsår må gjelde fra 1. januar til 1. januar. Det står «årlig regnskap». Heller ikke det har representanten fått helt med seg.

Det det dreier seg om, er hvorvidt man ønsker offentlighet eller ikke, om man ønsker å pålegge fylkeslagene og lokallagene å offentliggjøre inntektene. Det er tre partier her i salen som ønsker det, og så er det noen partier som sitter i regjering – med støtte fra Fremskrittspartiet – som ikke ønsker det.

Jeg lurer også på: Hvor er Venstre blitt av i denne saken? De deltar ikke engang i debatten om en sak som har vært viktig for dem.

Magnar Lund Bergo (SV): Som saksordfører har jeg valgt å forholde meg til de merknadene som de forskjellige partiene har kommet med i innstillingen. Flertallet – regjeringspartiene og Fremskrittspartiet – har delt sin begrunnelse i to.

Den ene er å vente på den utredningen som skal komme fra departementet. Det er i og for seg greit nok, men Giske har tidligere redegjort for at det er en utredning som omfatter mye mer enn det som er foreslått her. Den andre spurte jeg om i innledningen min i stad, nemlig om offentliggjøring av bidrag fra privatpersoner til politiske partier kan tenkes å innebære inngrep i rettigheter som er beskyttet etter Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen.

Dette er halvparten av begrunnelsen for å avvise dette forslaget. Både Justisdepartementet og Kulturdepartementet sier helt klart at denne paragrafen overhodet ikke har noen virkning, i og med at den ikke er tenkt å gis tilbakevirkende kraft. Jeg spurte: Ser flertallspartiene på dette som gyldig, uansett tilbakevirkende kraft eller ikke, eller er dette en argumentasjon som ikke lenger gjelder?

Sonja Irene Sjøli (H): Vårt utgangspunkt er at det er ikke slik vi skal behandle lover i Stortinget. Vi skulle altså vedta lover midt i desember som skulle ha begynt å gjelde fra 1. januar. Det synes vi er en uforsvarlig saksbehandling, noe jeg var inne på i mitt innlegg.

Representanten fra Senterpartiet etterlyser hva som ligger i våre merknader. Der henviser vi til innstillingen som vi vedtok i Odelstinget i fjor. Hvis en ikke husker det, skal jeg referere hva som står der om hva Høyre, Kristelig Folkeparti, Fremskrittspartiet og Venstre mener:

«Endringen bør innebære at loven skal:

• a) omfatte alle organisatoriske ledd av politiske partier,

• b) omfatte krav om at det skal gjøres rede for alle former for bidrag av verdier over kr 20 000, enten det dreier seg om kontante eller andre former for ikke-kontante bidrag, herunder arbeidsinnsats og alle andre innsatsfaktorer som kan omregnes til en verdi av kr 20 000 eller mer,

• c) definere bidragsytere som enkeltperson eller juridisk person,

• d) stille krav om at bidrag fra bidragsytere som er, eller som er organisatorisk tilknyttet en av arbeidslivets hovedorganisasjoner, skal gjøres rede for og legges frem regnskap for samlet, som ett bidrag fra en bidragsyter til ett parti,

• e) stille krav om at det sammen med partienes årsregnskap legges frem erklæring for at det ikke foreligger muntlige eller skriftlige avtaler mellom bidragsyter og politiske partier eller dets valgte representanter på noe nivå, og at det ikke foreligger enighet som kan oppfattes som gjenytelser eller forventning om gjenytelser.»

Hvis ikke dette er å ville åpenhet i forhold til å offentliggjøre bidrag til de politiske partier, så vet ikke jeg! Men vi ønsker å ha en grundig og god behandling av dette. Vi vedtar ikke lover rett over bordet. Det er mulig opposisjonen gjerne vil ha en slik praksis, men det vil altså ikke vi være med på.

Nå er dette utvalget nedsatt, innstillingen fra i fjor høst og debatten i denne saken vil følge med, og så vil vi få tilbake fra Regjeringen et forslag som vil følge opp de forslag, bl.a. et flertallsforslag, som er fra odelstingsbehandlingen i fjor.

Magnar Lund Bergo (SV): Alle gode ting er tre. Jeg spør for tredje gang: Som del av begrunnelsen for å avvise forslaget sier flertallspartiene at offentliggjøring av bidrag fra privatpersoner til politiske partier kan tenkes å innebære inngrep i rettigheter som er beskyttet av Den europeiske menneskerettskonvensjonen. Mener flertallspartiene fremdeles at dette har gyldighet for det forslaget som foreligger?

Ulf Erik Knudsen (FrP): Til representanten Lund Bergo må jeg si at fra vår side legger vi ikke mest vekt på det han spør om akkurat i den sammenhengen, men langt mer vekt på at vi mener at dette er et dårlig gjennomarbeidet forslag, at det faktisk er et utvalgsarbeid på gang, at dette er å foregripe de konklusjoner som kommer på dette området, og at det er et unødvendig hastverksarbeid.

Representanten fra Senterpartiet innledet med å si at dette var en debatt som handlet om åpenhet. Det er helt klart at mindretallet gjerne vil at den skal handle om åpenhet. Sett fra mitt ståsted er det ingen uenighet om åpenheten i denne sal. Det er bare et spørsmål om når vi skal vedta det, om vi skal ha en grundig behandling, eller om vi skal ha en lite grundig behandling. Sett fra mitt ståsted er dette en sak som ikke handler om åpenhet, men om lovteknisk arbeid, og her synes jeg at vi har gjort et dårlig lovteknisk arbeid.

Når det gjelder revisorproblematikken, som Trond Giske var inne på, mente han at jeg ikke hadde lest innstillingen. Jeg har faktisk også lest Dokument nr. 8-forslaget, hvor Trond Giske ikke tar opp dette med revisjonsplikten. Jeg har også lest merknadene, hvor man riktignok tar det opp, men hvor man ikke følger det opp videre i form av å endre innstillingen når det gjelder lovtekst. Og det er jo lovteksten som alltid vil være det mest sentrale, selv om det er mulig å bla til en lovs forarbeid for å finne en definisjon av «revisor».

Ellers kan vi sikkert utover kvelden stå og diskutere hva «årlig regnskap» er, om det er et årsregnskap fra 1. januar til 31. desember – det kunne i og for seg være interessant på et senere tidspunkt å spørre statsråden, som jo har undervist i dette, om hvordan han vurderer den type ting.

Presidenten: Trond Giske har hatt ordet to gonger tidlegare og får ordet til ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.

Trond Giske (A): Det burde være en selvfølge for 165 personer i denne salen at en lov ikke bare består av lovvedtaket, men også av forarbeidene, i form av merknader, og også denne debatten er en del av det. Det er ikke alle detaljene i en lov en skriver inn i loven, og at «revisor» også betyr «valgt revisor» er ikke noe som en normalt skriver inn i en slik lov.

Så hjelper det ikke hvor mange ganger representanten Sjøli går på talerstolen og sier at Høyre er for offentliggjøring av inntekter. Det vi trenger, er et vedtak i Odelstinget som pålegger partiene å offentliggjøre. Det hjelper heller ikke at representanten Sjøli skjuler seg bak et utvalg som Høyre faktisk var imot å opprette. Dette henger ikke på greip – hvis det er lov å si det!

Men nå er det interessant at finansministeren, Per-Kristian Foss, er kommet inn i salen. Han er leder i Oslo Høyre og har full talerett i debatten her i salen, selv om dette ikke ligger under hans departement. Det skulle vært interessant å høre om lederen av Oslo Høyre kan gå på talerstolen og si at ja, jeg er helt enig med representanten Sjøli, nå skal vi også sørge for offentliggjøring. Men inntil det skjer, tror jeg rett og slett ikke på det.

Ranveig Frøiland (A): Dette har vorte ein litt rar debatt, synest eg. Her snakkar ein som om ein er einig om å ha full openheit, men seier til seg sjølv på ein eller annan måte at tida til å arbeida ut ein lovtekst som er forsvarleg, ikkje er her enno, det vil ta litt tid. Dersom vi i denne salen er einige om openheit – dersom Høgre meiner at det er viktig med openheit – så seier dei ja, og så gjer vi eit vedtak.

Vi som har vore her i ein del år, og dei som ikkje har vore her i så mange år, veit at det lèt seg godt gjera å be om lovteknisk bistand frå departementet. Så får ein alle dei tinga på plass som ein ønskjer å ha på plass – dersom det er det som er problemet. Her må det liggja noko anna bak, at tida ikkje er moden hos nokre – kva veit eg – men vis no at ein vil, vis at her er det openheit! Det er det det handlar om. Og skulle det vera ein eller annan lovtekst som er litt forkjær, lèt det seg gjera å koma tilbake igjen til det og seia at her er det noko ein må retta opp.

Dette dreier seg om openheit, det dreier seg om å gjera eit vedtak som fortel omverda at ingen parti har noko å skjula, av gåver dei får, av andre ting dei får, og at dette skal vi som sit her, rydda opp i, slik at ikkje andre folk utanfor denne salen kan seia at dei har nok noko å skjula, sidan dei ikkje går inn for openheit. Det går utmerkt godt an å gjera eit vedtak i kveld.

Eli Sollied Øveraas (Sp): Eg takkar leiaren for komiteen fordi ho siterer heile vedtaket som Stortinget har gjort. Det er ein god skule for oss alle.

Så har eg merka meg at representanten Lund Bergo har utfordra fleirtalet gong etter gong og ikkje fått svar. Han seier at alle gode ting er tre, så han prøver seg for tredje gong.

Då prøver eg meg også, som representanten Lund Bergo, på å få eit svar på om det er det som står på side 2, andre spalte, som er åresaka til at Dokument nr. 8:6 blir avvist.

Så litt tilbake til innlegget frå representanten Sjøli. Ho sa at Høgre og stortingsfleirtalet ikkje vedtek lover i midten av desember som skal gjelde frå 1. januar 2004. Det slo ho fast med styrke, og då er det oppsiktsvekkjande det som denne salen skal gjere seinare: Det som får konsekvensar for Statskonsult, skal nemleg bli vedteke her i kveld, og det skal gjelde frå 1. januar 2004.

Presidenten: Sonja Irene Sjøli har hatt ordet to gonger tidlegare og får ordet til ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.

Sonja Irene Sjøli (H): Representanten Giske nevnte at vi i utgangspunktet var imot å nedsette dette utvalget, men vi respekterte at man trengte tid til å gå gjennom dette. Det går nå Arbeiderpartiet imot. De vil vedta et lovforslag rett over bordet. Men jeg kan iallfall berolige representanten Giske med at lederen av Oslo Høyre, statsråd Per-Kristian Foss, har uttalt, faktisk, til pressen i høst at det skal være åpenhet. Vi er for full åpenhet. Der er han og jeg og representanten Giske helt enige, og når regnskapsåret 2003 er slutt, vil det bli offentliggjort hvem som har gitt gaver til partiet. Så jeg forstår ikke hvorfor representanten Giske er så utålmodig. Om noen uker nå vil han få det på bordet, så, som sagt, det er full åpenhet.

Jan Tore Sanner (H): Jeg synes det får være grenser for forsøk på mistenkeliggjøring fra Arbeiderpartiets side. Jeg viser til at det er nedsatt et utvalg som skal gå gjennom hele denne problemstillingen, og det stiller vi oss også bak, slik representanten Sonja Sjøli har redegjort for.

Mitt spørsmål til Trond Giske er: Hvorfor vil ikke Arbeiderpartiet offentliggjøre det som går på arbeidsinnsats, som bl.a. gjøres av LO, som kommer Arbeiderpartiet til gode, og likeledes det som går på annonsering? Det er en rekke spørsmål som Høyre og de andre borgerlige partiene, inklusiv Fremskrittspartiet, tok opp i forslaget, som Arbeiderpartiet ikke har gått inn på.

Vi har gjort det helt klart fra Høyres side at vi offentliggjør disse gavene, men vi har sett fra Arbeiderpartiets side at man ikke har vist tilsvarende åpenhet. Jeg synes det er en fornuftig tilnærming at vi lar utvalget gjøre jobben sin, og så tar vi den debatten når det legger frem sin innstilling.

Ranveig Frøiland (A): Representanten Giske klarar utmerkt godt å svare for seg sjølv, men på grunn av reglementet får han ikkje be om ordet, og det er grunnen til han ikkje seier noko.

Når deg gjeld LO og midlane som dei gjev til Arbeidarpartiet og til SV, er det noko av det mest opne som finst. Det er ein demokratisk prosess der ein tek opp og seier kva ein skal gje. Alt er ope rundt det. Eg kan ikkje skjøna at det er noko problem, iallfalle er det ikkje noko problem for Arbeidarpartiet å seia kva vi har fått.

Når det gjeld det med arbeidsinnsats, som Jan Tore Sanner peikte på, så veit ikkje eg kor representanten har det frå at vi har sagt at vi ikkje skal vurdera det. Her må ein sjå på alt. Det er openheit som er viktig. Om det er noko representanten meiner at Arbeidarpartiet ikkje er ope på, så er det berre å ta det opp. Vi skal vera villige til å drøfta alle ting, for det er viktig å ha openheit rundt desse tinga som det har vore stilt spørsmål om. Det er jo Høgre som har gjort dette til eit spørsmål, fordi dei ikkje ville ha openheit rundt desse gåvene dei får, og fordi dei som gjev gåver til Høgre, ikkje vil stå fram. Det er jo det som er eit problem.

No sa Sonja Sjøli at alt skulle offentleggjerast etter 2003, og det er jo kjempeflott, sjølvsagt, at dei vil gjera det. Men det er viktig no å få gjort desse vedtaka som skal til for at det skal vera openheit rundt dette. Seinare i kveld skal vi vedta andre lover som vi jammen har rusha fort igjennom her i huset – det er viktig å seia kva vi meiner om det. Men vi må ikkje laga det til noko problem at ein ikkje kunne gjort dette lovvedtaket i dag.

Magnar Lund Bergo (SV): Jeg spør regjeringspartiene for fjerde gang: Halvdelen av begrunnelsen for å avvise forslaget er den merknaden der det henvises til Menneskerettighetskonvensjonen. Er det fremdeles en del av begrunnelsen, eller er det ikke?

Jan Tore Sanner (H): Jeg tror vel kanskje at representanten Lund Bergo har plassert seg selv på et lite sidespor i denne debatten, for det er ikke det som er sakens kjerne. Hele poenget er jo at Arbeiderpartiet ønsket at vi skulle sette ned dette utvalget. Arbeiderpartiet ønsket å ha et utvalg som skulle utrede dette på bred front, og så plutselig i løpet av en valgkamp finner man ut at nå skal man gjøre et populistisk poeng av dette. Det er kanskje det nærmeste vi har vært opportunisme i denne debatten.

Fra Høyres side har vi sagt at vi ønsker åpenhet. Jeg registrerer nå at Arbeiderpartiet sier at de ønsker det samme. Da regner jeg også med at de problemstillingene som vi har satt fingeren på tidligere, nemlig den indirekte støtten som bl.a. går fra LO til Arbeiderpartiet, og verdien av de tjenestene vil det også bli åpenhet om i tiden som kommer.

Presidenten: Representanten Ulf Erik Knudsen har hatt ordet to gonger tidlegare og får ordet til ein kort merknad avgrensa til 1 minutt.

Ulf Erik Knudsen (FrP): Bare en kort, liten avklaring. Når det gjelder påstanden fra representanten Giske om at de enkelte lokallag selv vil kunne velge hvilken regnskapsperiode de skal forholde seg til, ligger det i forslaget fra mindretallet følgende:

«Inntektsregnskapet avlegges for perioden 1. januar til 31. desember.»

Det er altså ikke korrekt det representanten Giske opplyste.

Presidenten: Eli Sollied Øveraas har hatt ordet to gonger tidlegare og får ordet til ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.

Eli Sollied Øveraas (Sp): Debatten utartar seg – eg veit ikkje om eg skal seie til det komiske eller tragiske.

På side to, andre spalte står det som er hovudgrunngjevinga frå fleirtalet. Det er det som Justisdepartementets lovavdeling har uttalt. Fleirtalet seier: «Flertallet viser til» – og viser til sitatet frå lovavdelinga. Så seier representanten Sanner at den som viser til det som står på side 2, andre spalte, er inne på eit sidespor. Då blir eg lattermild.

Til representanten Ulf Erik Knudsen: Vi har hatt dette til handsaming i komiteen. Viss det var noko her som kunne gjerast betre, var det berre å leggje inn merknader. Så kunne vi justere det, viss det var det det stod på.

Mitt inntrykk etter denne debatten er at her er det to syn. Det er eit syn som vil ha full openheit, og det er eit syn som prøver å finne orsakingar for at vi skal unngå openheit.

Presidenten: Fleire har ikkje bede om ordet til sak nr. 2.