Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe.

Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt anledning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Gunn Karin Gjul (A) [11:44:42] (ordfører for saken): Regjeringen fremmer her forslag om endringer i lov om fri rettshjelp. Hovedformålet med endringene er å gjøre loven mer oversiktlig og brukervennlig ved at den mer presist angir vilkårene for fri rettshjelp. Det foreslås også en rekke endringer som vil medføre en mindre ressurskrevende og raskere saksbehandling av rettshjelpssøknader. Det er vi alle svært fornøyd med. Derimot foreslår Regjeringen ingen utvidelser av rettshjelpslovens saklige dekningsområde.

Arbeiderpartiets utgangspunkt er at et godt rettshjelpstilbud skal være et redskap i kampen mot fattigdom. Det er slik at den del av befolkningen som har det største behovet for sosiale ytelser, minst kjenner sine rettigheter. Det blir i disse dager klart dokumentert av den nye gatejuristen til Kirkens Bymisjon. De som er lavest på rangstigen i vårt samfunn, vet ikke hvilke rettigheter de har, og får heller ikke hjelp til å finne ut av det. Vi må bare erkjenne at det offentliges veiledningsplikt i forhold til offentlige ytelser ikke fungerer bra nok overfor denne gruppen.

Vi vet at det udekkede rettshjelpsbehovet i befolkningen i stor grad knytter seg til lovgivning som skal sikre utjevning av forskjellene i samfunnet. Folk får ikke den hjelp de har behov for og krav på, fordi de ikke kjenner sine rettigheter.

Regjeringen foreslår, som nevnt, ingen utvidelser av lovens saklige dekningsområde. Men den lovfester på en del områder hvor det har utviklet seg en fast liberal praksis, f.eks. bistand til samboere ved samlivsbrudd, i barnevernssaker i tiden før saken kommer til fylkesnemdsbehandling, og i internasjonale barnebortføringssaker. Dette får komiteens støtte.

Arbeiderpartiet er også glad for at en samlet komite støtter forslaget om at ungdom som er på flukt fra tvangsekteskap, skal ha rett til fri rettshjelp. Sommeren 2004 vedtok Stortinget et forslag om å gi ungdom utsatt for tvangsekteskap rett til bistandsadvokat. Men dette er dessverre ikke nok. De færreste sakene blir anmeldt og havner i domstolene, men denne gruppen har likevel et stort behov for juridisk hjelp. Ungdom som er på flukt fra tvangsekteskap, har et stort behov både for praktisk hjelp og for juridisk bistand. Det gjelder hjelp både til flukt til ny landsdel, navneendring, adressesperring og voldsalarm. Jeg vil presisere at det forslaget til ny bestemmelse som nå blir fremmet i justiskomiteen, vil fange opp slik bistand som nevnt her.

Arbeiderpartiet og SV mener at rettshjelpsloven fremdeles utelukker viktige områder som er av stor velferdsmessig betydning for de fattigste i vårt samfunn. Dette gjelder bl.a. gjeldssaker, familiegjenforeningssaker – gjenforening av mann eller barn – fritt rettsråd samt sosial-, trygde- og skattelovgivning,

Arbeiderpartiet og SV mener det er behov for en gjennomgang av hele rettshjelpsordningen for å forbedre den. Vi ber derfor Regjeringen legge fram en sak om fri rettshjelp som har som siktemål å utvide det saklige dekningsområdet og favne en større del av befolkningen.

I forbindelse med forrige revisjon av rettshjelpsloven ble det flertall for å utrede om inntektsgrensen bør være høyere enn den ordinære for å motta fri rettshjelp i barnefordelingssaker. Bakgrunnen er at det ofte oppstår urimeligheter der hvor bare den ene parten får innvilget fri rettshjelp. Utgiftene i disse sakene kan ofte bli betydelige og medføre at den parten som ikke får rettshjelp, ikke tar den risiko en prosess er, og kapitulerer overfor motpartens krav. Regjeringen følger ikke opp dette forslaget. Et flertall, Arbeiderpartiet, SV og Fremskrittspartiet, fremmer derfor et forslag om å endre forskriften, slik at når en part innrømmes fri sakførsel i en barnefordelingssak, skal også den annen part ha fri sakførsel såfremt dennes inntekt ikke overstiger inntektsgrensen for fri rettshjelp med 100 000 kr.

Arbeiderpartiet er bekymret for de høye timesatsene på advokatsalærer. Vi ber derfor Regjeringen om å utrede en ordning om makspris på timesatser på advokatsalærer og eventuelt utvide stykkprisordningen for enkelte saksområder hvor behovet for advokathjelp er stort, og hvor vanlige forbrukere i stor grad utgjør kundegrunnlaget. Det gjelder forbrukersaker, erstatningssaker, barnefordelingssaker og saker knyttet til hus og hjem.

Jeg er glad for at vi nå får flertall for flere utvidelser av rettshjelpsloven. Det er likevel et paradoks å stå her og være fornøyd med at vi har fått utvidet ordningen, når jeg samtidig vet hvilken medfart ordningen fikk før jul, da Regjeringen og Fremskrittspartiet gjeninnførte egenandeler på fri rettshjelp. Fri rettshjelp er ikke lenger gratis, og det går hardest ut over dem som har aller minst, og som dårligst kjenner sine rettigheter. Dette er et paradoks, og jeg håper en her kan få en endring ganske snart.

Til slutt vil jeg ta opp mindretallsforslagene fra Arbeiderpartiet og SV.

Heidi Grande Røys hadde her teke over presidentplassen.

Presidenten: Representanten Gunn Karin Gjul har teke opp dei forslaga ho refererte til.

Ingjerd Schou (H) [11:50:14]: Denne saken handler om en enklere lov om fri rettshjelp for dem som har behov for slik rettshjelp i en vanskelig situasjon. Samarbeidsregjeringen har siden den tiltrådte, hatt som mål å modernisere og forenkle lover og forskrifter for å gjøre det enklere for den enkelte bruker. Dette er også formålet med endringene i loven om fri rettshjelp, nemlig å gjøre rettshjelpsloven lettere tilgjengelig for folk flest, øke forutsigbarheten og ikke minst forenkle saksbehandlingen, dernest å få et mer oversiktlig regelverk, mer presis og samlet angivelse av vilkårene som må være oppfylt for å kunne få fri rettshjelp – og mindre behov for skjønnsmessige avgjørelser. Slik blir behandlingen av søknadene enklere, og dermed vil folk også kunne få en raskere saksbehandling.

En enstemmig komite slutter seg til å forenkle regelverket. Komiteen går i tillegg inn for å utvide dekningsområdet utover det som departementet har foreslått i proposisjonen. Ofre for tvangsekteskap har i dag rett til bistandsadvokat når de anmelder et slikt forhold. Det kan imidlertid være vanskelig å anmelde foreldre eller nære slektninger. De som er utsatt for en trussel om tvangsekteskap, vil som regel ha behov for både praktisk og juridisk bistand også før de eventuelt velger å gå til en anmeldelse. Ofrene er ofte unge jenter i en veldig sårbar og vanskelig situasjon, og komiteen mener disse har et særlig behov for hjelp til å finne frem i et offentlig hjelpetilbud.

Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti ber Regjeringen vurdere å innføre maksimalpris for advokaters timehonorar i utvalgte saker. La det ikke være noen tvil om Høyres syn: Det er mye som tyder på at markedet ikke fungerer tilfredsstillende på dette området. Problemet er ofte at klientene ikke vet hva de trenger, eller hva de til syvende og sist betaler for. I denne delen av markedet kan enhver advokat øke inntektene ved å trekke saker ut i det vide og det brede, uten at klientene har mulighet til å kontrollere det.

Arbeiderpartiets løsning er som vanlig å foreslå nye reguleringer. Deres grunnleggende holdning er at dersom det er noe vi ikke liker, vedtar vi bare en regulering eller en ny lov, så blir problemet løst.

Regjeringen er i gang med et arbeid som vil senke terskelen for å komme inn i markedet som tilbyr rettshjelp. Dette er etter vårt syn en mye bedre løsning, som vil bidra til å senke prisene på slike tjenester, bl.a. ved å gi rettshjelpere større adgang til å gi rettslig bistand.

Jan Arild Ellingsen (FrP) [11:53:22]: Av og til er debatten i stortingssalen mer interessant enn andre ganger. Dette er et tema som i hvert fall jeg finner interessant, ut fra at det handler om en sikkerhetsventil slik at folk med svak økonomi skal ha adgang til å ivareta egen rettssikkerhet. Således er det vel et av de bærende elementene i et åpent og velfungerende demokrati, som vi liker å framstille landet vårt som. Derfor er et også viktig at man fokuserer på denne typen saker. Det føler jeg at både komiteen og Stortinget har gjort. Selv om det selvfølgelig er et politisk skille når det gjelder hva man synes er viktigst, er i hvert fall jeg godt fornøyd med at man fokuserer svært mye på de problemstillingene som blir berørt i denne typen saker.

Etter å ha hørt på saksordføreren kunne man kanskje tro at det stod veldig dårlig til – men det gjør det vel ikke. Det aller meste av det som ligger i innstillingen, er vi faktisk enige om, selv om det ifølge mindretallet er noen betydelige punkter hvor det burde sett helt annerledes ut. Men det regner jeg med at flere kommer til å berøre underveis. Når jeg ser det som ligger her, føler jeg at vi har dekket opp ganske bra i forhold til det vi ønsker oss.

Så burde det vel også være et tankekors, eller et apropos: Hva ønsker vi egentlig? Burde alle ha kommet inn under ordningen, eller er ikke dette nettopp tenkt å være en ordning for dem som trenger det aller mest? Da blir det den politiske debatten som skal avklare hvor høy terskelen skal være. Det er der politikken må ligge. Ingen av oss ønsker at dette skal være et ensidig statlig ansvar, for i så fall tror jeg at de utfordringene vi allerede i dag har i forhold til domstolene når det gjelder kø og saksmengde, ville ha blitt uoversiktlige og uoverskuelige i lang, lang tid framover. Så vi ønsker ikke det. Da blir vi nødt til å ta innover oss at vi må gå opp noen grenseganger, og så må vi ta noen politiske avveininger. Så får vi stå for det vi mener er rett, med de følgene det har for dem som blir berørt av det, på godt og på vondt. Det er egentlig politikk i et nøtteskall, etter mitt skjønn.

Videre har det vært en debatt om hvorvidt den ordningen som foreslås her, er god nok. Der har komiteen, med litt ulik tilnærming, overfor Regjeringen pekt på at man skulle se på den finske modellen. Der har flertallet sagt noe i merknads form, og mindretallet har også vært veldig tydelig på at man ønsker at man skal på den finske modellen, som tar for seg en bredere tilnærming når det gjelder hvordan man skal beregne egenandeler. Hvis formålet for en samlet komite er å gjøre det, er vel det ut fra at vi ser at det kan bli enda bedre. Det er en respekt vi må ha for hverandre – det kan og skal bli bedre, men vi er kanskje nødt til å lytte til flere innspill for å finne den løsningen som vi til syvende og sist støtter opp om. Det ligger altså i kortene her at dette ønsker en samlet komite å gjøre – med litt ulik tilnærming.

Et annet moment som saksordføreren var inne på, var barnefordelingssaker. Noe av det vanskeligste i forhold til domstolsbehandling, gjelder foreldreretten. Det er klart at det har nok vært urimelig for enkelte, som har følt at den andre parten stadig har kunnet anke gjennom fri rettshjelp. Det er ganske urimelig, for da blir det slik at barna blir et middel i en maktkamp mellom de voksne. Det bør de i utgangspunktet ikke være. Så jeg er iallfall godt fornøyd med at vi nå ønsker å gjøre noe med det, og at vi hever inntektsgrensen for den ene, slik at man får en viss jevnbyrdighet i forhold til det som er utgangspunktet, nemlig rettssikkerhet for begge parter. Det er i hvert fall jeg veldig godt fornøyd med at vi får til.

Saksordføreren var også inne på det med advokattjenester og prisen på disse. Ja, det er betimelig å påpeke det også, selv om noen av oss kanskje er litt skeptiske til den tilnærmingen som ligger her. Jeg tør minne saksordføreren på at Fremskrittspartiet har fremmet forslag om å fjerne momsen på advokattjenester i denne sammenhengen, men det avviste bl.a. Arbeiderpartiet med brask og bram som ikke interessant den gangen. Det er vel igjen politikken i dette som kommer fram, ut fra at vi har en ulik tilnærming til ting.

Det er også interessant å høre det man sier når man snakker om egenandeler. Arbeiderpartiet var budsjettpartner i 2004, og i hvert fall så ikke jeg at man gjorde noe vesentlig for å gjøre noe med egenandelene da man forhandlet om disse. Det er selvfølgelig mulig at jeg tar feil, men i så fall vil sikkert saksordføreren, som også er leder for Arbeiderpartiets justisfraksjon, korrigere meg. Man hadde altså muligheter da man forhandlet med Regjeringen, men det var tydeligvis ikke viktig nok den gangen.

Inga Marte Thorkildsen (SV) [11:58:26]: Det er med litt blandede følelser både representantene fra Arbeiderpartiet, tror jeg, og SV står på denne talerstolen i dag, fordi på den ene sida foretas det noen endringer i rettshjelpsloven i positiv retning, særlig når det gjelder mennesker som er i en tvangsekteskapelig situasjon, og på noen andre felter, og på den andre sida har våre partier gjeninnføring av egenandelene friskt in mente.

SVs mål er likhet for loven. I dag er situasjonen den at de som har mye penger, også har god tilgang til rettsapparatet, mens de som har lite, ofte ikke har råd til å få prøvd sin sak. I løpet av den perioden som nå snart har gått, har SV vært med på å tvinge Regjeringa til å heve inntektsgrensa for å motta fri rettshjelp til 230 000 kr. Jeg er stolt av at vi bidrog til å tvinge fram fjerning av egenandelene på fri rettshjelp, selv om disse altså dessverre ble gjeninnført i et smålig forlik mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet. Framover vil vi fra SVs side konsentrere oss om å få lagt om hele fri rettshjelp-systemet, i retning av den finske ordninga, i tråd med anbefalingene fra bl.a. Juss-Buss. Den finske ordninga dekker omkring 75 pst. av husholdningene, og det opereres ikke med begrensninger i forhold til det saklige dekningsområdet. Her betaler mottaker, med unntak av dem med de laveste inntektene, en egenandel som står i forhold til nettoinntekt. Til tross for nettoberegninger er ikke prosessen spesielt tidkrevende eller byråkratisk. Vi registrerer at flertallet vil nøye seg med å si at denne ordningen bør vurderes, uten å stemme for SVs og Arbeiderpartiets forslag, men vi håper at det betyr mer enn det i praksis. De vil heller ikke at Regjeringa skal legge fram en egen sak om fri rettshjelp i 2005 med sikte på å utvide det saklige dekningsområdet og favne en større del av befolkningen. Det kan bare bety at flertallet syns at Regjeringas analyse i budsjettet for 2005 ikke bør få noen konsekvenser i praktisk politikk. I budsjettinnstillinga stod det:

«Flere forskningsprosjekter viser at det eksisterer et udekket rettshjelpsbehov i befolkningen.»...«Spesielt foruroligende er det at det udekkede rettshjelpsbehovet øker når de sosiale og økonomiske ressursene avtar. Det er en utfordring å styre ressursene mot de som trenger det mest. Behovet er størst hos dem med de laveste inntektene.»

SV tok konsekvensen av Regjeringas egen analyse i høst da vi stemte imot forslaget om å gjeninnføre egenandelene. I tillegg går vi altså inn for å legge om hele systemet i en mer sosial retning.

Vi er glad for at en hel komite går inn for at det skal gis fri rettshjelp og fri sakførsel til personer som er i en tvangsekteskapelig situasjon. Dette er en fryktelig viktig endring for dem dette angår. Representantene Heikki Holmås og Karin Andersen fra SV har på den måten fått gjennomslag for intensjonen i Dokument nr. 8:29, i og med at hele komiteen nå går inn for dette i innstillingen.

Vi er også glad for at SV sammen med Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet sikrer at Regjeringa nå må endre forskriften om fri rettshjelp slik at når en part innrømmes fri sakførsel i en barnefordelingssak, skal også den andre parten ha fri sakførsel, såframt dennes inntekt ikke overstiger inntektsgrensen for fri rettshjelp med 100 000 kroner.

Vi hadde i tillegg ønsket at vi hadde fått flertall for at Regjeringa måtte vurdere en makspris på timehonorarer for advokater i utvalgte saker, som f.eks. barnefordelingssaker, saker vedrørende hus og eiendom, forbrukersaker, erstatningssaker og saker som gjelder sosiale rettigheter – altså få en vurdering av dette, ikke ensidig si at det er dette vi ønsker å gå for. Vi vet også at det fins andre mulige veier fram til målet om å få ned disse honorarene, men det må vi altså diskutere videre framover. Det er jeg i hvert fall sikker på at vi kommer til å gjøre.

Finn Kristian Marthinsen (KrF) [12:02:33]: La meg innledningsvis få lov til å gi uttrykk for en viss undring og forbauselse over språkbruken til representanten Thorkildsen, for ved å ha samtaler og skape flertall tvinger man vel ikke noe på noen. Er ikke det vanlig politisk forhandlingsmåte? Enhver regjering vet jo at hvis den får et flertall mot seg, tvinges man ikke til å gjøre noe, men man retter seg etter det som Stortinget sier, og så kan det være mer eller mindre klokskap i de flertallsvedtakene som gjøres.

Men det er altså en helt annen sak vi debatterer.

Vi er tverrpolitisk enige om målsettingen med rettshjelpstilbudet. For det første skal ingen lide rettstap på grunn av dårlige økonomiske evner eller mangelfulle opplysninger om sine rettigheter. For det andre skal rettshjelpstilbudet være et godt redskap i kampen mot fattigdom.

I Ot.prp. nr. 91 for 2003-2004 er hovedformålet å gjøre loven om fri rettshjelp mer oversiktlig og brukervennlig, samtidig som endringene vil medføre mindre bruk av ressurser og raskere saksbehandling av søknader om rettshjelp. Det ligger ikke i Ot.prp. nr. 91 noen utvidelse av dekningsområdet for loven om rettshjelp. Grunnen til det er at inntektsgrensene for fri rettshjelp er hevet betydelig den senere tid. Nå faller mer enn halvparten av landets befolkning innunder inntektsgrensene for fri rettshjelp.

Når det gjelder formålsbestemmelsen, mener Kristelig Folkeparti at det utvilsomt må være riktig å karakterisere fri rettshjelp som en sosial støtteordning. Det er hensikten med ordningen som begrunner det, ikke omfanget av hvor mange som har mulighet for å få denne hjelpen.

Når jeg sa at det ikke ligger noen nye dekningsområder for loven i Ot.prp. nr. 91, må jeg legge til at også Kristelig Folkeparti støtter komiteens forslag med bakgrunn i den endring Stortinget gjorde i straffeprosessloven § 107 a for et godt halvår siden. Det er riktig å ta konsekvensene av den endringen inn i rettshjelpsloven, slik komiteen foreslår.

Kristelig Folkeparti står sammen med Høyre i et mindretall i spørsmålet om det skal føres en svært liberal praksis for å dispensere fra inntektsgrensen når det gjelder saker om barnefordeling. Vi er ikke motstandere av jevnbyrdighet i rettshjelp, men vi mener man bør avvente virkningene av de nye reglene om behandling av barnefordelingssaker og de nye inntektsgrensene før man eventuelt vedtar en heving av inntektsgrensene i slike saker.

Angående egenandeler for fri rettshjelp: Vi debatterte dette i desember, og jeg ser ingen grunn til å gjenta vår argumentasjon etter så kort tid. Jeg kan forsikre: Vi mener det samme i dag, også i forhold til vurdering av innføring av prinsippene i den finske modellen.

Når det gjelder spørsmålet om folk skal kjøpe seg ussel og arm på nødvendig advokatbistand, ber vi departementet vurdere aktuelle problemstillinger i arbeidet med å følge opp Tvistemålsutvalgets innstilling og Advokatkonkurranseutvalgets innstilling.

Marit Arnstad (Sp) [12:06:24]: Senterpartiet støtter en rekke av de merknader komiteen kommer med i den foreliggende innstillingen, og mener at innstillingen vil bidra til en lov om fri rettshjelp som innebærer klare forbedringer.

Når det gjelder enkelte av de spørsmålene som er drøftet her i dag, om formål og saklig dekningsområde og også spørsmål om maksimalpris, støtter Senterpartiet forslaget fra mindretallet om at man her ikke ser det som nødvendig å påpeke at dette dreier seg om en sosial støtteordning. Det går uansett fram av formålsparagrafen at dette er en lov som har som siktemål å sikre juridisk bistand til folk som ikke har økonomiske forutsetninger for sjøl å kunne ivareta behovet for rettshjelp. Å ta inn ordet «sosial» skulle dermed i grunnen være ganske unødvendig. Men det er i og for seg også et poeng at man ved å fjerne ordet «sosial» utvider formålsparagrafen en smule.

Senterpartiet deler også mindretallets oppfatning i deres forslag nr. 2 om å legge fram en sak knyttet til spørsmålet om å utvide det saklige dekningsområdet. Vi ser det som viktig at en vurderer om sosial- og trygdesaker bør kunne komme innunder ordningen, og også om en kunne favne en større del av befolkningen.

Når det så gjelder spørsmålet om maksimalpris på advokaters timehonorarer, er det et ganske vanskelig spørsmål. Det er ingen tvil om at en i dag ser tilfeller av timehonorarer som er utenfor det som en må karakterisere som rimelige salærer, i en rekke saker. Om det å innføre maksimalpris alene kommer til å løse den problematikken, er Senterpartiet usikker på. Vi har imidlertid valgt å støtte forslag nr. 3, fordi forslaget legger opp til at Regjeringen skal foreta en vurdering nettopp av de spørsmålene. Vi mener at en slik vurdering nettopp burde gå gjennom argumenter for og imot en mulig maksimalpris, og at det dermed ville være naturlig at Regjeringen kom tilbake til Stortinget i en egnet form med det. Ut fra de forutsetningene velger Senterpartiet å støtte forslag nr. 3. Men vi synes det er viktig at en ikke i forkant trekker en konklusjon ut av den vurderingen en faktisk ber Regjeringen om å komme med.

Når det gjelder spørsmålet om barnefordelingssaker, støtter vi flertallsforslaget om at begge parter skal gis rett til fri rettshjelp når det innvilges for den ene parten, sjølsagt forutsatt at de begge to er under den økonomiske grensen for fri rettshjelp.

Statsråd Odd Einar Dørum [12:09:20]: Det er bred politisk enighet om at ingen skal lide rettstap på grunn av manglende økonomisk evne. Lov om fri rettshjelp har som formål å være en sosial støtteordning som skal sikre nødvendig juridisk bistand til personer som ikke selv har økonomiske forutsetninger for å kunne ivareta sine rettslige interesser i saker av stor personlig og velferdsmessig betydning.

Viktige siktemål med endringsforslagene har vært å utforme loven slik at den mer presist angir vilkårene for fri rettshjelp, og å gjøre saksbehandlingen av retthjelpssøknader mindre ressurskrevende og dermed raskere.

Jeg har merket meg de forslag som foreligger vedrørende rettshjelp til personer som er utsatt for tvangsekteskap, eller forsøk på tvangsekteskap, og mener dette vil kunne være et nyttig og viktig supplement til de allerede eksisterende hjelpeordninger. Jeg vil vurdere om det er mulig å sette disse endringene i kraft fra et tidligere tidspunkt enn resten av loven. Jeg har for øvrig også merket meg at Stortinget ønsker at stykkprissatsen i disse sakene skal økes til 12 timer.

De fleste rettslige konflikter blir løst utenfor domstolene. Jo tidligere i prosessen konflikten løses, desto mindre blir den økonomiske og mellommenneskelige belastningen for partene. Et dempet konfliktnivå partene imellom er særlig viktig der partene må forholde seg til hverandre også i framtiden. Vi må vokte oss for at ordningen med fri rettshjelp bidrar til å kanalisere saker inn for domstolene, med den økonomiske og personlige belastningen det innebærer, framfor at saken kan finne sin løsning på et tidligere stadium. Vi har svært gode erfaringer med det offentlige tilbudet om gratis meklingsbistand gjennom familievernkontor, konfliktråd o.l.

Jeg har for øvrig merket meg stortingsflertallets ønske om en forskriftsendring med hensyn til inntektsgrensen for den part som ellers ikke får fri sakførsel i en barnefordelingssak.

Regjeringen vil legge forholdene best mulig til rette for at det skal bli enklere for folk selv å løse konflikter. Det er en viktig utfordring å utvikle gode og rimelige måter å løse konflikter på. Departementets arbeid med Tvistemålsutvalgets utredning, «Rett på sak», og Advokatkonkurranseutvalgets innstilling, «Rett til rett», er viktig i denne sammenhengen.

Jeg vil også nevne at departementet har fått foretatt en evaluering av dagens stykkprisordning. Denne inneholder en vurdering av om dagens stykkprissatser treffer riktig, og om det kan være grunn til å innføre stykkprisbetaling i flere typer saker. Rapporten sendes på høring i disse dager, med tre måneders maksimalfrist.

Når det gjelder spørsmålet om maksimalpris, som har vært fremmet i dag, men også tidligere i den offentlige debatt, må jeg innrømme at det er en tilnærming til å løse situasjonen innenfor rettshjelpsmarkedet som jeg har svært liten tro på. Jeg er også glad for at det ikke er noe flertall i Stortinget som mener at det er en riktig vei å gå.

Regjeringen har også som målsetting å videreutvikle veilednings- og retthjelpstilbudet ved de offentlige servicekontorene. Evalueringen av prøveordningen viser at bistand som ytes her, har klart å fange opp den ønskede målgruppen både med tanke på inntekt og hvilke saksområder som er mest etterspurt. Det er ønskelig at dette tilbudet gradvis kan utbygges og være tilgjengelig i alle landets kommuner. Jeg vil også framheve den rettshjelp som ytes av de ulike studentrettshjelpstiltakene. Dette er gratis og god hjelp til mange som ikke ellers ville ha oppsøkt advokat, samtidig som det gir studentene verdifull erfaring.

Justisdepartementet vil også foreta en mer helhetlig gjennomgang av borgernes muligheter for å ivareta egne rettslige interesser. Ett tiltak i denne forbindelse vil være å vurdere en gradert rettshjelpsordning etter modell fra Finland og Sverige. Dette er for øvrig i samsvar med de synspunkter som lå i flertallsinnstillingen i budsjettet for inneværende år. Jeg kommenterte dette på en positiv måte den gangen, og jeg bekrefter det selvfølgelig på nytt i dag. En slik ordning som jeg her har vist til, fra andre land, gir flere rett til subsidiert juridisk bistand, samtidig som advokatbistand totalt sett blir rimeligere ved at advokatsalæret beregnes etter en offentlig salærsats, og ved at det offentlige dekker deler av utgiftene. Jeg vil komme tilbake til Stortinget med en slik gjennomgang i løpet av året.

Når det gjelder rettshjelp, er det grunn til å komme med noen tilleggsbetraktninger, og jeg skal gjøre det kort: Den gode hensikt å sørge for at de som er avhengige av rettshjelp, får det på en god måte, må ikke utvikles på en slik måte at det å løse tvister rettslig blir bedre enn å løse dem på en annen måte. I alle situasjoner hvor man kan unngå en rettslig løsning, vil det være å foretrekke. Jeg har tidligere i innlegget mitt vist til de ordninger vi har i vårt norske samfunn på dette området. Det er ordninger vi skal være glade for. Men strekker ikke de til, er det også Regjeringens siktemål at rettshjelpsordningene skal være gode, og at de skal være slik at man ikke skal lide rettstap på grunn av manglende økonomiske evner.

Presidenten: Dei talarane som heretter får ordet, har ei taletid på inntil tre minutt.

Jan Arild Ellingsen (FrP) [12:14:25]: Det er mulig at hukommelsen ikke bestandig er så god som den burde ha vært, men det var en del av innlegget fra representanten Thorkildsen som gjorde at jeg måtte ta ordet for å prøve å få avklart noe.

Hvis ikke jeg hørte feil, sa representanten nå at SV har fått gjennomslag for sitt forslag om fri rettshjelp i saken om tvangsekteskap. Det er mulig at jeg husker feil, men jeg tror da visselig at komiteen allerede har gitt et klarsignal om dette. I så fall er det faktisk SV som kommer etter Stortinget, og ikke omvendt.

Gunn Karin Gjul (A) [12:15:13]: Jeg følte behov for å ta ordet etter representanten Ellingsens første innlegg, hvor han framstilte det som om saksordfører drev en form for svartmaling av dagens rettshjelpsordning.

Det er bra at vi har en rettshjelpsordning, og på mange områder er den veldig bra. Men Arbeiderpartiet mener fremdeles at det er store mangler i rettshjelpsordningen, og at det også blir dokumentert i de rettshjelpsundersøkelsene som har vært de siste årene, og også gjennom den jobben som gatejuristen til Kirkens Bymisjon nå gjør. Undersøkelsene viser at de som er lavest på rangstigen, ikke kjenner sine rettigheter og heller ikke får hjelp til å finne fram i den jungelen av rettigheter som de har i en velferdsstat. Vi er nødt til å finne ordninger, enten gjennom rettshjelpsloven eller på andre måter, som gjør at de som er lavest på rangstigen, får den hjelpen de trenger. Det kan være gjennom å gi en gratis time rettshjelp til landets befolkning. Det kan være gjennom å ha rettshjelpsordninger ved offentlige servicekontorer eller andre lavterskeltilbud, som bl.a. Juss-Buss og det som Kirkens Bymisjons gatejurist nå tilbyr. Men jeg vil poengtere at dagens ordning på ingen måte er god nok. Arbeiderpartiet og SV har fremmet forslag om en full gjennomgang av rettshjelpsordningen med sikte på å få den bedre.

Så tok representanten Ellingsen også opp noe som jeg syntes var litt underlig, for han begynte å nevne egenandeler og vårt budsjettsamarbeid med regjeringspartiene høsten 2003. Det var aldri aktuelt å diskutere egenandeler for vår del, for det var ikke egenandeler på fri rettshjelp på det tidspunktet. Egenandelene ble gjeninnført da Fremskrittspartiet ble budsjettpartner med Regjeringen. Det som vi ser når det gjelder egenandeler, er at det er blitt dyrere å få rett, og vi mener at folk som har rett, skal ha råd til å få rett. Når vi nå ser at stadig flere samfunnsområder blir rettsliggjort, er det en utfordring å gi folk muligheter til juridisk bistand gratis. Med den gjeninnføring av egenandeler som vi nå får, kan vi for fri rettergang få egenandeler opp i 25 pst. av de totale kostnader som foreligger. Regjeringen og Fremskrittspartiet har altså med sitt usosiale budsjett fjernet en veldig viktig ordning for alle dem som skal få sin rettssikkerhet ivaretatt. Det har økt terskelen for å få juridisk hjelp. Arbeiderpartiet mener at det er både urettferdig, usosialt og uklokt.

Inga Marte Thorkildsen (SV) [12:18:24]: Jeg prøver ikke å snike til meg en seier på vegne av SV i saken om tvangsekteskap. Det som var viktig for meg å få sagt, var at den intensjonen Heikki Holmås og Karin Andersen fra SV hadde med Dokument nr. 8-forslaget, ble ivaretatt i og med komiteens innstilling, som er enstemmig. Dermed er det ikke noen vits i å gå videre med dette Dokument nr. 8-forslaget. Grunnen til at vi fikk en innstilling som den vi fikk, var bl.a. at dette Dokument nr. 8-forslaget ble lagt fram, for det betydde at vi i vår komitebehandling tok hensyn til de innspillene. Det var bare det jeg forsøkte å si.

Når det gjelder hvorvidt vi har tvunget Regjeringa eller ikke, som representanten Marthinsen var innom, vil jeg bare minne om hvordan debatten forløp den gangen vi hadde dette oppe til diskusjon, da Arbeiderpartiet, SV og Fremskrittspartiet vitterlig tvang Regjeringa til å gjennomføre det vi ønsket, nemlig å heve inntektstaket og fjerne egenandelene, riktignok, skulle det vise seg, bare for en stakket stund. Jeg tror dette var i 2002. Jeg husker det ikke akkurat i øyeblikket. Men i hvert fall husker jeg at jeg var i en debatt på P3 med representanten Linda Cathrine Hofstad fra Høyre, som sa at Høyre ikke ønsket å fjerne egenandelene fordi de heller ville prioritere å heve inntektsgrensen i fri rettshjelp-saker. Men samtidig stemte de også mot forslaget om å heve denne grensen til 230 000 kr, som altså var det forslaget som disse tre partiene fremmet. Jeg registrerer at de ikke har foreslått noen ytterligere heving av grensen ved noen av de andre korsveier der vi har diskutert fri rettshjelp-ordningen. Så spørsmålet er om ikke dette var et vikarierende argument den gangen. Helleland på sin side mente at tilgangen til fri rettshjelp måtte begrenses. Høyre har altså fått gjennomslag i Regjeringa, slik vi ser det fra SVs side. Det virker ikke troverdig når man i innstillinga til budsjettet for 2005, altså i år, som begrunnelse for gjeninnføringen av egenandelene bl.a. skriver at «moderat bruk av egenandeler ved behovsprøvd fri rettshjelp ikke vil medføre at personer vil lide rettstap som følge av manglende økonomisk evne».

Vi er enig med statsråden i at det er et poeng å prøve å få folk til å bli enige på utsiden av domstolsapparatet i den grad det er mulig. Men det vi er fryktelig opptatt av, er at det skal være lik tilgang til rettsapparatet, at det ikke skal være slik at fordi du har dårlig økonomi, fordi du er fattig, skal du ikke få prøvd saken din, skal du ikke få rett, som representanten Gunn Karin Gjul sa. Det er ikke akseptabelt. Da har vi et urettferdig system.

Fra SVs side er vi hellig overbevist om at vi kommer til å se ganske grelle utslag av de endringene som nå dessverre er blitt gjennomført i det forliket som ble inngått. Vi har allerede fått innspill, bl.a. fra leieboerforeninger rundt omkring, som forteller at deres medlemmer, folk med dårlig råd, ikke har råd til å betale den egenandelen forskuddsvis som de skal, og sånn sett ikke får muligheten til å få prøvd om de faktisk har rettigheter.

Presidenten: Representanten Jan Arild Ellingsen har hatt ordet to gonger før og får no ordet til ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.

Jan Arild Ellingsen (FrP) [12:21:41]: Kun en kort kommentar til saksordfører, representanten Gjul, som sier at ting er for dårlig. Ja, det er vi skjønt enige om, og det skal vi gjøre noe med i fellesskap, regner jeg med. Samtidig registrerer jeg at representanten er opptatt av egenandeler, og det er det flere av oss som er. Som en kommentar i forlengelsen av det igjen hadde det vært fristende å få høre hva slags krav Arbeiderpartiet fremmet da de satt og forhandlet med Regjeringen om budsjettet for 2004, om f.eks. å øke innslagspunktet for når man kunne få fri rettshjelp. Jeg har ikke registrert at så skjedde.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet, og debatten i sakene nr. 1 og 2 er med det over.