Presidenten: Etter ønske frå kyrkje-, utdannings- og forskingskomiteen vil presidenten foreslå at taletida blir avgrensa til 5 minutt til kvar gruppe, 5 minutt til kvar av dei uavhengige representantane og 5 minutt til statsråden.

Vidare vil presidenten foreslå at det ikkje blir gitt anledning til replikk etter dei enkelte innlegga, og at dei som teiknar seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

– Det er vedteke.

Trine Skei Grande (V) [13:46:30] (ordfører for saken): Det er ikke ofte Norge får påpakning fra FNs menneskerettskomite. Derfor er det viktig å ta det opp på en skikkelig måte, selv om det for mange i Norge nok oppfattes som litt urettferdig i forhold til mange andre lands håndheving av religion og skolegang.

Jeg er veldig glad for den brede enigheten i komiteen om Regjeringas forslag. Dette er et fag som ofte er til debatt i samfunnet, og det er tydelig at dette er et spørsmål der det er veldig viktig å finne en balansegang, og vi er veldig nær ved å ha funnet det balansepunktet som trengs.

Faget er en utfordring i dagens samfunn, men det er også et veldig viktig fag i dagens samfunn. Det er viktig fordi vi trenger kunnskap om hverandre i dette viktige spørsmålet i livet. Det er et viktig fag fordi toleransen blir utfordret på mange arenaer. Toleranse er veldig viktig for å kunne bygge et samfunn sammen, det er viktig fordi kunnskap om religiøsitet og livssyn er en del av oss som mennesker, og viktig for en skole som skal utdanne barn som ikke bare skal ha kunnskap i hodet, men også dannelse i hode og hjerte.

Jeg er veldig glad for den satsingen som Regjeringa også har lagt inn i revidert nasjonalbudsjett når det gjelder lærerne, for å øke kompetansen og gi mulighet for at de skal gjøre en bra jobb i forhold til dette faget. Det er også et mål å ha et fag med færrest mulig fritak. Jeg syns det er viktig å slå fast at fritak fra kunnskap kan vi ikke godta. Kunnskap om hverandre og kunnskap om viktige bibeltekster er viktig å ha med seg for å kunne skjønne samfunnet vi lever i. Det er klart at det å vite hva den barmhjertige samaritan er, er faktisk ganske viktig for å kunne skjønne både norske vitser og historier og også politisk retorikk.

Flertallet i komiteen mener det er viktig at vi nå har klart å komme fram til en balanse mellom trosmessig objektivitet og verdinøytralitet. Det er stor forskjell på trosmessig objektivitet og verdinøytralitet. Jeg tror det er viktig å ha en oppfatning om at verdinøytralitet er noe vi ikke kan klare å oppnå. Vi har alle basisen vår i noen verdier, og vi har alle utgangspunkt i noen verdier når vi tar både politiske standpunkt og standpunkt til andre ting rundt oss. Derfor er dette faget en stor utfordring for lærere, og det er kanskje et av de mest spennende fagene å undervise i. Her er det slik at Oslo alltid har hatt et annet syn på KRL-fagets sammensetning enn hva man har hatt nasjonalt. Samme hvilket politisk flertall man har hatt i Oslo, har synet her alltid vært annerledes enn i denne salen.

Så vil jeg til slutt bare få lov til å kommentere noen av forslagene fra SV.

Det som gjøres med faget, er at vi bl.a. frikopler det fra formålsparagrafen, som er noe av det vi har fått bemerkninger om fra FN. Det å foreslå en formålsparagrafsdebatt i denne saken, blir søkt, syns jeg. Å fremme forslag om å endre både navn, læreplan og formålsparagraf virker litt som et hastverksarbeid nå på slutten. Men det skjønner jeg, ettersom SV ønsker å komme inn i regjering sammen med Arbeiderpartiet, som sier at disse tingene skal de ikke få gjennomslag for i en slik regjering.

Eva M. Nielsen (A) [13:50:43]: Jeg takker saksordfører for en god gjennomgang av saken og kan i stor grad slutte meg til de konklusjonene hun har redegjort for.

Arbeiderpartiet utgjør sammen med Senterpartiet og regjeringspartiene komiteens flertall, og jeg vil begrunne vårt standpunkt.

Arbeiderpartiet mener de endringer som i dag blir vedtatt, vil oppfylle FNs menneskerettskomites krav om KRL-faget. Den forkynnende vektleggingen blir borte, det blir lettere å få fritak, og, ikke minst, skoleeiere får et pålegg om å orientere om fritaksretten. I sum vil disse tre grepene åpne for at regelverket for KRL-faget blir lettere å håndtere og praktisere.

SV har en annen og atskillig videre innfallsvinkel i denne saken. Mens de øvrige partiene har forholdt seg til Ot.prp. nr. 91 og dens konklusjoner, har SV ønsket å ta debatten om skolens kristne formålsparagraf, ønsket å ta debatten om navneendring når det gjelder KRL-faget, og å forskuttere innholdet i læreplan for KRL-faget. Slik jeg ser det, prøver SV i denne saken å kutte noen svinger. Særlig debatten om formålsparagrafen fortjener etter mitt syn en mye bredere behandling enn å hektes på en debatt om fritak fra KRL-faget.

Arbeiderpartiet tar gjerne en debatt om formålsparagrafen, og jeg har lagt merke til at både biskop Kvarme og Kirkerådets leder, Erling Pettersen, i går var ute i media og sa at den kristne formålsparagrafen kan være problematisk og konfliktskapende for norsk skole. Jeg la også merke til at Kristelig Folkepartis leder totalt avviser å endre skolens kristne formålsparagraf.

Så debatten ønsker jeg velkommen, men satt i det brede perspektiv den fortjener. Jeg viser i denne sammenhengen til Innst. S. nr. 240 for 2000-2001 om evaluering av KRL-faget, der SV i sin særmerknad sier følgende:

«Dette medlem er enig i at formålsparagrafen må sees uavhengig av KRL-faget.»

SV fremmet også et forslag der de bad Regjeringen i løpet av våren 2002 legge fram forslag til ny formålsparagraf. La meg si det slik: Jeg støtter SVs merknad i Innst. S. nr. 240 om at formålsparagrafen må ses uavhengig av KRL-faget. Formålsparagrafen gjelder alle fag og all opplæring i skolen. Når formålsparagrafen skal tas opp til vurdering, må det være i en bredere sammenheng enn sett i forhold til ett fag alene.

Avslutningsvis vil jeg kommentere dette med fritak og retten til fritak i KRL-faget. Departementets retningslinjer for fritak har etter mitt syn i mange år vært både romslige og tolerante. Skoledirektørene i de enkelte fylkene har vært dyktige til å imøtekomme foreldre som av ulike grunner ønsker fritak for sine barn. Min erfaring er at det er kommunene og den enkelte skolesjef eller det enkelte skolestyre som har vært påholdne, som ikke har ønsket å gi fritak, og som på den måten dessverre har vært konfliktskapende, særlig i forhold til religiøse minoritetsgrupper.

Når det gjelder navnet på faget, har Arbeiderpartiet en annen innfallsvinkel enn SV. Vi kan ikke støtte SVs forslag slik det er formulert, og med de forutsetningene som ligger der. Vi vil komme tilbake til den debatten – det tviler jeg ikke på.

I det videre arbeidet må KRL-faget utvikles til å bli et fellesfag som alle elever kan delta i og samle seg om, og som gir dem kunnskap om og respekt og toleranse for ulike religioner og livssyn.

Jan Olav Olsen (H) [13:55:23]: Ot.prp. nr. 91, som vi nå behandler, er en direkte oppfølging av uttalelsen fra FNs menneskerettighetskomite 3. november i fjor. Selv om vi vet at uttalelsen formelt sett ikke er bindende for Norge, er det viktig at vi imøtekommer kommentarene på en god og balansert måte. Det er gjort i Regjeringens forslag, og det er gledelig at det har lyktes å få full enighet om de konklusjoner som trekkes, og om de endringer som blir foreslått. Det skyldes ikke minst godt arbeid av saksordføreren.

KRL-faget er et fag som vekker følelser og engasjement. Det er bra, for faget skal engasjere oss. Det er et fag som berører mer enn faktakunnskaper. Det angår vår kulturarv og våre verdier – og det angår altså våre følelser.

Endringene som nå blir vedtatt, er nødvendige for å tilpasse faget til de realiteter som eksisterer. Samfunnet vårt er blitt flerreligiøst og flerkulturelt. Også innenfor vår egen kultur er mangfoldet av verdier og interesser stort. De foreslåtte tiltakene er derfor nødvendige for at også KRL-faget skal fortsette å være et samlende fag med minst mulig fritak.

Høyre støtter selvsagt de forslag som framkommer i proposisjonen, og som det også er enighet om i komiteen. Det er likevel nødvendig å understreke et par momenter.

Høyre vil at KRL-faget skal være et samlende fag. For å lykkes i dette må en sikre at undervisningen ikke blir oppfattet som forkynnende. Dette understrekes ved at forskriften om at den som skal undervise i KRL-faget, skal ta utgangspunkt i formålsparagrafen i loven, nå blir opphevet. Jeg syns det er verdt å merke seg, og det er interessant, at ingen av høringsinstansene har hatt merknader til nettopp dette forslaget. Ved å fjerne denne tilknytningen vil det bli tydeligere at også KRL-faget, i likhet med skolens øvrige fag, skal være et fag for kunnskap og forståelse. Dette punktet er viktig for å komme uttalelsene fra FN-kommisjonen i møte.

Det må selvsagt understrekes at skolens formålsparagraf, opplæringsloven § 1-2, fremdeles skal ligge til grunn for all virksomhet i og på skolen. Men i likhet med Arbeiderpartiet utelukker jeg ikke at det i relativt nær framtid kan være behov for å ta opp til debatt skolens formålsparagraf. Jeg vil her gjerne vise til høringsuttalelsen fra Menighetsfakultetet i forbindelse med St.meld. nr. 30 for 2003-2004, Kultur for læring, som kom for litt over et år siden, der de nettopp kom med en uttalelse om endring av formålsparagrafen. Men jeg er enig med Regjeringen i at en slik vurdering og en slik debatt – og ikke minst en eventuell ny konklusjon – må komme i en annen og atskillig bredere sammenheng enn en sak som angår KRL-faget alene.

For å understreke at undervisningen ikke er forkynnende, er det også viktig å endre begrepet «evangelisk-luthersk tro» til «evangelisk-luthersk kristendomsforståelse».

Så litt om fritaksbestemmelsene. Disse er viktige. Selv om faget ikke skal være forkynnende, er det nødvendig å ha bestemmelser som gjør at fritaksprosedyrene forenkles og gjøres til egen forskrift og ikke bare knyttes opp mot KRL-faget. Skolehverdagen er slik at det også for aktiviteter i andre fag kan være behov for fritak. Det kan gjelde både kroppsøvingsfaget og musikkfaget. Forenklede prosedyrer for å få fritak er nødvendig for å komme FN-kommisjonens uttalelser i møte.

Etter min mening har departementet kommet fram til gode løsninger som vil sikre gode prosedyrer. Skolens informasjons- og veiledningsplikt blir innskjerpet. Skolens ansvar for at fritak blir gjennomført når det blir søkt om det, blir sterkt understreket. Meldingsprosedyrene blir forenklet ved at det ikke blir krevd særskilt begrunnelse utover det å vise til at de aktuelle aktivitetene ikke samsvarer med eget livssyn. Det er skolen som må begrunne avslag. Jeg regner med at det vil skje i svært få saker. Etter min og Høyres mening blir foreldrenes og elevenes rettigheter sikret på en god måte.

Samtidig må det understrekes at ingen skal kunne søke seg bort fra kunnskapsformidling og kunnskapstilegnelse, heller ikke når det gjelder andre religioner og livssyn. Kjennskap til og kunnskap om andre kulturer, andre religioner og andres verdier bidrar sterkt til å skape forståelse og toleranse.

Gjennom behandlingen av denne saken kommer vi etter min mening FNs menneskerettighetskomite i møte på en god, fornuftig og balansert måte. Foreldrenes og elevenes rettigheter sikres, samtidig som KRL-faget fortsatt skal være et samlende fag i skolen, med minst mulig fritak.

Arne Sortevik (FrP) [14:00:38]: Jeg har innledningsvis lyst til å si at vi gjør det på en etter vår mening overivrig måte. Vi kunne ha svart uten å foreta en lovendring.

Fremskrittspartiet mener likevel det er viktig at KRL-faget skal være et ordinært og samlende kunnskapsfag, ikke et tros- og forkynnelsesfag. Endringene som er foreslått, vil gjøre det tydeligere, og vi gir vår tilslutning til Regjeringens forslag, som til syvende og sist vil forbedre og styrke KRL-faget. La meg også understreke at Fremskrittspartiet mener at de endringene som nå gjøres for å forbedre og styrke faget, vil føre til at det ikke lenger vil være spesielle behov for eller ønske om å søke om fritak fra undervisningen i faget.

Fremskrittspartiet mener det er viktig å ha et KRL-fag som baserer seg på en tydelig og sterk verdiplattform for alle elever som går i norsk skole. Nettopp i en tid med økende kulturelt mangfold er et slikt fag viktigere enn noen gang. Barn trenger en felles plattform når det gjelder forståelsen av grunnleggende verdier og historiske og kulturelle forankringer knyttet til det landet de bor i, og som de aller fleste også er innbygger av. Det er ingen tvil om at det er kristendommen som står det norske samfunnet nærmest – kulturelt, verdimessig og historisk. For barn som går i norsk skole i Norge, skal det heller ikke være noen tvil om det.

Kristen kulturarv og kristen etikk skal tydelig fremstå som det norske samfunns grunnleggende verdier. Dette verdigrunnlaget for det norske samfunn må derfor også tydelig vektlegges, fremvises og understrekes for alle barn i norsk grunnskole. Fra Fremskrittspartiets side legger vi til grunn at alle norske statsborgere og alle som på annen måte har fått permanent opphold i Norge, vil finne det naturlig, viktig og riktig at deres barn gjennom sin skolegang i Norge får informasjon om, opplæring og innsikt i og forståelse for nettopp verdigrunnlaget i det norske samfunn. Fremskrittspartiet legger også til grunn at en verdiplattform som er slik begrunnet, utformet og brukt, vil samle de aller fleste elever, med bred oppslutning fra foreldre og foresatte.

Samtidig vil Fremskrittspartiet understreke at faget ikke skal være en arena for å omvende norske skoleelever til den kristne tro. Trosopplæring er en oppgave som Fremskrittspartiet mener at foreldrene skal ha hovedansvaret for. Det skal være foreldrenes ansvar og ikke skolens oppgave.

Selv om KRL-faget skal være trosmessig nøytralt og objektivt, må det ikke være slik at faget verdimessig skal være objektivt og nøytralt. For Fremskrittspartiet er det spesielt viktig at et fag som KRL-faget har som fundament de verdier som det norske samfunn bygger på, både politisk, kulturelt og idéhistorisk, og at dette ligger til grunn ved utarbeidelse av nye læreplaner og gjennom undervisning i faget.

Fremskrittspartiet har med tilfredshet merket seg at skolen fortsatt skal bygge på den kristne formålsparagrafen, slik det er slått fast i saken. Etter vårt syn er dette en viktig understrekning av den sentrale posisjon som kristen kulturarv og kristen etikk har og skal ha i det norske samfunn.

Fremskrittspartiet stiller seg negativt til SVs tre forslag i saken. Når det gjelder forslag nr. 2, er det det å bemerke at det faktisk er et poeng at dette er den eneste læreplanen SV vil ha tilbake. Fra Fremskrittspartiets side har vi faktisk vært opptatt av å få en tilbakemelding om alle de nye læreplanene. Det har vi ikke fått noen støtte fra SV til. Skal vi ha læreplaner tilbake, bør vi få alt tilbake i en oppsamlende og summerende form, men ikke denne alene. Vi ser heller ikke behov for å døpe om faget – det er godt døpt, dekkende navn er gitt, og et godt navn er godt innarbeidet.

Fremskrittspartiet stiller seg også helt avvisende til forslaget fra SV om å innføre en ny formålsparagraf for skolen. I klartekst: Sosialistisk Venstreparti vil fjerne norsk skoles forankring i kristen kulturarv og kristen etikk. Sosialistisk Venstreparti grunngir dette med at Norge er blitt et flerkulturelt og pluralistisk samfunn. Fremskrittspartiet mener dette er avslørende. Det avslører en politisk holdning som på en måte er nesegrust og naivt hyllende til alt som smaker av fremmedkulturelt, en holdning som ofte og tydelig plasserer egen nasjonal kulturarv i andre rekke og som mindre viktig.

Jeg gjentar at etter Fremskrittspartiets syn er det ingen tvil om at det er kristendommen som står det norske samfunn nærmest – kulturelt, verdimessig og historisk. Derfor er dette også en sak som handler om nasjonale verdier. I denne saken om verdier er flerkulturelle verdier åpenbart viktigst for SV. Det er gledelig at de røde partiene er uenige. Jeg håper den uenigheten vil vare lenge.

Rolf Reikvam (SV) [14:06:00] (komiteens leder): La meg først understreke at vi støtter Regjeringens forslag til endring av §§ 2-3 og 2-4, slik at det ikke er noen tvil om det.

Jeg vil gi ros til statsråden for at hun har tatt på alvor det vi har fått fra FNs menneskerettighetskomite, og prøvd å gå inn og se på hvilke endringer som hun ser behov for å gjøre.

Dette er en sak som er full av symbolikk. Vi kan endre læreplanene ved å fordele de ulike religionene litt annerledes enn det vi gjør i dag, med 55 pst. med kristendom, og redusere det til 40 pst. – eller hva vi måtte gjøre. Vi kan endre andre formuleringer i planene, vi kan endre retten til fritak, slik som vi gjør i dag, og vi kan endre § 2-4, som er henvisning til formålsparagrafen, til den delen av formålsparagrafen der det står at skolen skal hjelpe foreldrene med å gi barna en kristen oppseding. Alt dette kan vi gjøre. Men jeg føler meg helt sikker på at vi fortsatt ville hatt problemer med dette faget.

Dette faget er for viktig til at det skal bli ødelagt, og til at vi ikke skal klare å lage et felles verdifag, et felles fag der elevene får kunnskap om de ulike religionene. Det er trist at en ikke tør å gå inn og ta utgangspunkt i det som er problemet. Og problemet er formålsparagrafen. Vi kan ikke i vårt samfunn ha en formålsparagraf der vi sier eksplisitt at skolen skal hjelpe foreldrene med å gi barna en kristen oppseding, når vi vet at en stor del av foreldrene ikke er kristne og ikke ønsker at skolen skal hjelpe dem med å gi den oppsedinga. Dette har mange innsett. Mange har omsider kommet fram til samme standpunkt som SV, at denne delen må endres. Vi skal ha en formålsparagraf der vi definerer vårt verdisyn. I den grad vi har bruk for en formålsparagraf, skal vi ha det, selvsagt. Når representanten Sortevik snakker om flerkulturelle verdier, vet jeg ikke hva han snakker om, vi skal ha en paragraf som tydeliggjør verdigrunnlaget for skolen – hvis vi fortsatt skal ha en formålsparagraf.

Kirkerådets leder og biskopen i Nidaros har vært ute og sagt det samme som vi. Det var altså ikke biskop Kvarme – jeg holdt på å si – gid det var så vel! Tidligere biskop i Oslo har sagt at han er enig med SV i at det er behov for å endre formålsparagrafen. Vi har ikke fremmet forslag til en ny formålsparagraf. Det vi har bedt om, er støtte fra flertallet til å be Regjeringen utrede og komme tilbake igjen til Stortinget med en ny formålsparagraf, slik at vi kan få den debatten som vi skal ha. Det er det eneste vi ber om.

Det er da merkelig, når Arbeiderpartiet sier at kanskje kommer den debatten, og når Høyre sier at de kanskje er enig med oss, og at det muligens er behov for å gjøre noe, at de da ikke støtter oss og sier at det er klart vi skal sette i gang prosessen, og sette i gang statsråden med dette arbeidet.

I tillegg har vi vist til et forslag som ligger der allerede i dag, nemlig et forslag lagt fram av skolegruppa under Verdikommisjonen, som store grupper – kristne, muslimer, jøder og andre – har sagt er et godt utgangspunkt for en ny formålsparagraf. Ulike grupperinger, også humanetikere, har vært med på dette. Det ligger altså til rette for at vi kan klare å få til noe. Hadde vi klart det, hadde vi også gjort noe med det faget – KRL-faget – som, som sagt, er for viktig til at det skal smuldre bort for oss ved det som nå er i ferd med å skje.

Det er det vi ber om støtte til, og det er det dere har sagt dere enig med oss i, men likevel ikke vil stemme for. Det er en underlig, underlig form for argumentasjon.

Det er ikke læreplanen i KRL-faget vi diskuterer i dag. Den har vi ikke, den har vi ikke sett, ikke lest. Den ligger tilgjengelig, men det er ikke den vi behandler i dag, det er ikke innholdet i læreplanen, slik noen har tatt til orde for.

Vi har sagt at vi ønsker læreplanen tilbake til Stortinget – denne spesielle læreplanen – nettopp fordi det var Stortinget som behandlet den første gang, og det var Stortinget som for fem år siden evaluerte den. Da bør også tiden være inne for at Stortinget behandler den nye læreplanen, slik at vi får sjansen til å gå inn og diskutere innholdet i planen, formuleringene i planen, fordeling av lærestoff, osv., osv.

Men heller ikke det støtter dere, samtidig som dere angriper oss fordi vi går inn på dette. Vi ber om å få den tilbake, vi ber om en behandling av den. Det hadde dere muligheten til å støtte oss i, så vi hadde fått en god debatt også om innholdet i læreplanen.

Jeg tar opp våre forslag.

Presidenten: Representanten Rolf Reikvam har tatt opp de forslag han refererte til.

Geir-Ketil Hansen hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Arne Lyngstad (KrF) [14:11:24]: Kristelig Folkeparti støtter dagens innstilling. Ut fra siste innlegg er det helt klart at kristendoms-, religions- og livssynsundervisning er kontroversielt og sannsynligvis også vil være det i framtiden. Det er både innhold og metoder som er gjenstand for debatt.

Kristelig Folkeparti mener KRL bør være et samlende fag, og jeg er glad for at en samlet komite står sammen om det. Statsråd Hernes la i begrunnelsen for faget vekt på «en felles kulturell identitet tuftet primært på vår kristne og humanistiske kulturarv i et samfunn med økende pluralisme».

I Kristelig Folkeparti mener vi KRL-faget slik vi har det i dag, er en møteplass for elever med ulik bakgrunn. Faget skal bidra til felles kunnskapsgrunnlag og referanserammer, fremme ny innsikt og gi gjenkjennelse ut fra egen bakgrunn. Faget skal gi elevene kunnskap og forståelse for ulike religioner og trosretninger, det skal videreføre tradisjoner og sikre religiøs identitet. Dette kan lede til innsikt, toleranse og dialog. På den måten kan KRL-undervisningen hjelpe elevene til å plassere seg selv i et landskap med ulike tolkninger av livet.

For Kristelig Folkeparti er det også viktig å understreke at faget er et kunnskapsfag. Toleranse handler ikke om at alle blir like, men at en respekterer forskjellighet. Toleranse handler om kunnskap. Elever blir trygge på sin identitet og har større forståelse for andre trossamfunn når de kjenner andres meninger og holdninger. Kunnskap gjør elevene bevisst på at de selv har en oppfatning, og at den ikke nødvendigvis deles av alle andre.

For Kristelig Folkeparti har det derfor innenfor kirkepolitikken vært viktig med en trosopplæringsreform. Den skal nettopp gi barn og unge mulighet til opplæring i egen tro. De mange søknader fra menigheter vi har sett i disse dager, viser hvilket stort behov det er for nettopp det. Men det skjer i Kirkens og trossamfunnenes egen regi.

I Kristelig Folkeparti mener vi dagens lovendring er et tilstrekkelig svar til FN. At meninger om faget brytes, er naturlig. Det er derfor viktig at faget er åpent og bidrar til respekt og dialog, samtidig som det understreker kristendommens betydning i norsk kultur og historie. Det er naturlig at dette vises i fordelingen av sentralt lærestoff i faget, slik det også skal fortsette å gjøre. Vi har behov for å videreformidle vår kulturarv. Samtidig må vi ta på alvor at vi ikke har et ensrettet samfunn. Disse endringene ivaretar begge anliggender.

Jeg vil peke på at et sentralt og fornuftig tilsvar er at bestemmelsen om fritak blir skilt ut i en egen bestemmelse. Det var nettopp kritikken av fritaket og praktiseringen av fritaket som var det grunnleggende og bærende i FN-komiteens kritikk. Utfordringen er å ivareta foreldreretten og minoritetsvernet i samsvar med de folkerettslige forpliktelser, og at fritaksreglene er enkle å forholde seg til.

Til slutt vil jeg understreke at det er behov for kompetanseheving for lærerne i dette faget, også i forhold til skoleledelsen. Vi får nå nye læreplaner for dette faget, og det er meningen at de skal tas i bruk allerede i høst. Jeg er glad for at Regjeringen har foreslått å gi 10 mill. kr til kompetanseutvikling i KRL-sektoren i grunnskolen for å styrke kompetansen blant lærerne. Det er både positivt og nødvendig. KRL er et forholdsvis nytt fag, og kompetanseutvikling for lærere er viktig for å styrke elevenes opplæring i KRL på en god måte. At Regjeringen nå vil satse på kompetansehevingstiltak spesielt for KRL, er derfor både positivt og nødvendig. I KRL-faget er det en forutsetning at skole–hjem-samarbeidet fungerer godt, og at informasjonen er tydelig når det gjelder hva faget innebærer, og hvordan opplæringen planlegges. Det må ikke føre til at faget teoretiseres. Man må beholde engasjerende pedagogiske arbeidsmåter. Derfor er det viktig med god lærerkompetanse, og at skolelederne har god innsikt i faget, slik at dialogen med hjemmene sikres. På denne bakgrunn er det riktig med kompetansehevingstiltak i fagene.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) [14:16:42]: Senterpartiet meiner KRL-faget har ein viktig funksjon i vårt fleirkulturelle samfunn. Faget skal bidra til å gi elevane tryggleik i eige verdigrunnlag. Faget skal òg medverka til kunnskap om ulike religionar og livssyn, for slik å skapa forståing og respekt for andre.

Senterpartiet meiner det er rett å komma FN-komiteen sine kommentarar til møtes. Vi deler departementet si vurdering om at fritaksordninga må ta omsyn til foreldra sine rettar. Vi støttar forslaga til presiseringar og endringar i fritaksreglane i lova.

Vidare meiner Senterpartiet at det er rett å endra læreplanen for å laga eit tydelegare skilje mellom dei delane av KRL-faget som kan oppfattast som religiøs utøving, og dei som ikkje kan det.

FN sin menneskerettskomite har innvendingar mot samanhengen mellom KRL-faget og opplæringslova sin formålsparagraf, fritaksordninga og påstått religionsutøving i faget. Senterpartiet meiner departementet sitt forslag kjem innvendingane frå FN-komiteen til møtes, for det første ved at faget ikkje lenger viser til formålsparagrafen, og for det andre ved at omgrepet «tru» er endra til «kristendomsforståing». Vidare er fritaksreglane presiserte og skilde ut i ein eigen regel.

KRL er i dag eit obligatorisk fag i lærarutdanninga. Det meiner Senterpartiet er viktig. Vi støttar òg Regjeringa sitt forslag i revidert budsjett om midlar til etter- og vidareutdanning i KRL-faget. Det er viktig at lærarane blir oppdaterte på nytt læreplanverk i faget, slik at opplæringa skjer etter den nye læreplanen sin intensjon og innhald.

Vi registrerer at SV vil endra formålsparagrafen for skulen. Senterpartiet vil ha ein verdiforankra skule. KRL-faget er meint å vera eit samlande fag. Det er ein tankekross at dagens formålsparagraf for tida ser ut til å gjera skulen og KRL-faget meir til ein kamparena enn til ei samling av verdiar. Vi har med interesse merka oss at fleire kyrkjeleiarar i det siste har gitt uttrykk for at formålsparagrafen kan ha ein annan ordlyd enn i dag. Vi er opne for ein debatt som gjeld endring av visse formuleringar. Men lat meg streka under: Senterpartiet meiner at eit slikt spørsmål krev grundig drøfting. Det krev tid til drøfting av kva formålsparagrafen betyr for skulen, korleis formålsparagrafen fungerer i dag, og kva for alternative formuleringar som kan vera aktuelle.

Senterpartiet ynskjer ein skule som framleis tek vare på den kristne kulturarven og det humanistiske grunnlaget som har brei støtte og lang tradisjon i vår skule og vårt folk. For oss står ei verdiforankring av skulen fast. Eventuelle omformuleringar må i tilfelle ta opp i seg grunnleggjande verdiar frå kristen og humanistisk tradisjon og gi forståing for ulike kulturar og religionar, med respekt for andre som ei hovudsak.

Senterpartiet har ikkje teke initiativ i retning endring av formålsparagrafen, men, som eg har sagt: Vi kan vera opne for ei slik drøfting. Det må i tilfelle skje som ei forlenging av dei initiativa som Kyrkja sjølv tek til dette. Når direktøren i Kyrkjerådet, når fleire biskopar no stiller spørsmål ved dagens formuleringar, blir det for oss litt søkt å lata auga og øyra heilt att for dette. Men lat meg streka under til slutt: Ei verdiforankring av norsk skule skal etter vårt syn stå fast.

Statsråd Kristin Clemet [14:21:36]: Den lovproposisjonen som behandles i dag, er en del av oppfølgingen av de synspunkter FNs menneskerettighetskomite fremmet i en uttalelse av 3. november 2004. Komiteen konkluderer der med at rammen rundt KRL-faget og gjeldende fritaksordning er i strid med artikkel 18 nr. 4 i FN-konvensjonen, som handler om foreldrenes frihet til å sørge for sine barns religiøse og moralske oppdragelse.

Regjeringen har tatt uttalelsen fra FNs menneskerettighetskomite til etterretning og forslår endringer i bestemmelsene om KRL-faget, i fritaksbestemmelsen og i læreplanen for å imøtekomme komiteens synspunkter. Jeg er veldig glad for at dette nå får meget bred oppslutning i Stortinget. Regjeringen har lett etter en løsning som på den ene side imøtekommer FN-komiteens uttalelse og samtidig er mest mulig samlende i skolen og i samfunnet.

KRL-faget skal være et ordinært skolefag som normalt samler alle elever. Det skal være åpent, det skal bidra til innsikt, respekt og dialog på tvers av tros- og livssynsgrenser, og det skal fremme forståelse og toleranse i religiøse og moralske spørsmål. Dette er etter min mening ikke minst viktig i vår tid med mange konflikter med underliggende og/eller påståtte religiøse begrunnelser. Men skal vi lykkes med dette, er det en forutsetning at elevene så langt som mulig deltar i en samlet undervisning.

Noen av de viktigste forslagene som er fremmet, er bl.a. at bestemmelsen i opplæringsloven om at den som underviser i KRL-faget skal ta utgangspunkt i lovens formålsparagraf, oppheves, dvs. at man fjerner den direkte forbindelsen mellom dette faget spesielt og formålsparagrafen.

Dagens bestemmelser om fritak skilles ut i en egen bestemmelse for å tydeliggjøre at adgangen til fritak ikke bare er knyttet til KRL-faget, men til hele grunnskoleopplæringen. Det lovfestes at skoleeieren årlig skal gi informasjon om fritaksreglene til elevene og foreldrene til elever under 15 år. Og så presiseres det at skolen har plikt til å tilpasse undervisningen innenfor læreplanen når det er meldt om fritak fra aktiviteter og ulike arbeidsmåter. Det vil si at elevene skal få samme kunnskap som de andre elevene, men på en annen måte.

Nå som før vil læreplanen for KRL-faget være slik at det ikke åpnes for forkynnelse eller undervisning som er forkynnende. Læreplanen skal likevel endres slik at det blir et tydeligere skille mellom de elementene som likevel kan oppfattes som religiøs utøvelse, og de som ikke kan det. Utover dette har Regjeringen også tatt initiativ til at vi skal forsere litt av den kompetanseutviklingen som skal skje i norsk skole de nærmeste år, akkurat når det gjelder KRL-faget, i lys av at det er en læreplan som innføres tidligere enn de andre læreplanene.

Slik det ser ut i denne salen nå, kan dette virke som en liten sak. Den tar sikkert ikke så lang tid, men det har vært en meget krevende sak. Vi vet at det er ulike oppfatninger og sterke følelser knyttet til dette faget, og det er god grunn til å ha stor respekt for de ulike oppfatningene som hersker. Problemet er at de hver for seg ikke virker samlende. Jeg har i mitt arbeid med denne saken, og Regjeringen har i sitt arbeid med denne saken, vært veldig opptatt av å forsøke å unngå ulike former for fragmentering, at det fortsatt kan drives religionsundervisning i norsk skole, og at den er mest mulig samlende. Med stor grad av fragmentering, enten innenfor den offentlige skolen eller fordi det rett og slett ikke foregår noe særlig felles religionsundervisning i den offentlige skolen, vil til slutt hele religionsundervisningen sannsynligvis miste legitimitet.

Jeg håper vi har funnet frem til en løsning som er til å leve med for flest mulig. Slik kan det jo virke, med den oppslutningen som proposisjonen her får. Noen har sagt til meg under arbeidets gang at de ikke kan skjønne at vi behøvde å gjøre noe med dette, fordi KRL-faget virker jo bra for det store flertall. Det er riktig, men en sak om menneskerettigheter dreier seg om respekten for mindretallet. Det jeg håper vi nå oppnår, er å respektere mindretallet på en tydeligere og bedre måte, samtidig som faget fortsatt kan fungere godt for det store, store flertall.

Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Jan Olav Olsen (H) [14:26:32]: Jeg skjønner at det nærmest er en forbrytelse å be om et 3 minuttersinnlegg kl. 14.30 på en lørdag ettermiddag, men det var nødvendig.

Representanten Reikvam tar feil på i hvert fall to punkter når han nærmest konkluderer med at Høyre er enig med SV når det gjelder formålsparagrafen. For det første tar han feil når han tolker meg i mitt innlegg slik at Høyre nødvendigvis vil ha en ny paragraf med nytt innhold. Det må understrekes at Høyre vil ha en skole med verdiforankring. Det som jeg åpnet for i mitt innlegg, var debatten – og kanskje sågar for at det er behov for en debatt. Men noen konklusjon i tråd med SVs merknader i dagens innstilling har jeg i hvert fall ikke trukket.

Så sier representanten Reikvam nærmest at det eneste SV har bedt om, er at Regjeringen skal starte arbeidet med å vurdere om vi skal ha en ny formålsparagraf. Etter min mening er det ikke slik SVs forslag lyder og må tolkes. SVs forslag er mye mer konkret. I forslaget ber man om at Regjeringen skal

«legge fram forslag til ny formålsparagraf i opplæringsloven, med utgangspunkt i formuleringene til skolegruppa under Verdikommisjonen».

Videre står det i forslaget:

«Forslaget må avspeile at Norge er blitt et flerkulturelt og pluralistisk samfunn, og må kunne samle bred oppslutning fra ulike tros- og livssynssamfunn.»

Det som foreslås, er altså mye mer konkret enn bare det å starte arbeidet med å vurdere om vi skal ha en ny paragraf. Det blir derfor umulig for oss å stemme for et forslag der konklusjonen er gitt før arbeidet med å finne fram til en konklusjon har startet.

Det vi har åpnet for, er at vi gjerne vil være med i en debatt. Det kan være behov for en debatt, og vi har sett at debatten nok vil komme. Da vil ikke vi være passive i den. Jeg mener at det er viktig at det er en debatt som skjer ut fra skolens premisser, og ut fra hva som vil være fornuftig når det gjelder skolen, og den rollen som skolen skal fylle i vårt samfunn.

Rolf Reikvam (SV) [14:28:59]: Det vi ber om, er at en setter i gang arbeidet med en ny formålsparagraf. Det er det vi ber om!

For å få i gang prosessen viser vi til et utkast som allerede ligger der, som er bearbeidet, som er gjennomarbeidet, og som skolegruppen under Verdikommisjonen la fram. Er det noen i denne sal som vil påstå at det utkastet som ligger der, ikke er verdiforankret? Er det noen her som vil si at det utkastet som kom fra Verdikommisjonen, ikke er verdiforankret? Alle i denne sal går inn for en formålsparagraf som har en verdiforankring. Det skulle jo bare mangle! I den grad vi trenger en formålsparagraf – jeg er ikke sikker på at vi gjør det, men la oss si vi trenger det – skal vi selvsagt ha en verdiforankret formålsparagraf. Det er ikke det som er problemet. Men vi kan ikke ha en formålsparagraf som sier at skolen skal hjelpe muslimer til å gi barna en kristen oppseding. Det er det vi har i dag. Det er vi nødt til å ta innover oss og gjøre noe med. Det ligger et forslag her fra Verdikommisjonen, og en professorgruppe fra Menighetsfakultet har lagt fram et forslag – alt dette kan en bruke som utgangspunkt. Disse er selvsagt forankret i verdier. Det blir et tankekors når Meltveit Kleppa sier at hvorvidt vi skal ha en diskusjon om eller endre formålsparagrafen, må Kirken selv ta initiativ til. Det er ikke Kirken som skal ta initiativ til dette, det er vi. Dette er et politisk spørsmål, og det er ikke Den norske kirkes ansvar. Det må være klinkende klart at hvis vi skal endre formålsparagrafen, er det ikke fordi Kirken kommer og ber oss om å gjøre det, men det er fordi vi rent politisk sier at det må vi gjøre, det ønsker vi å gjøre. Vi ønsker en formålsparagraf som i sterkere grad er verdiforankret, men som tar hensyn til at det norske samfunn har endret seg. Så synes jeg det er veldig flott, veldig bra, at representanter fra Den norske kirke, iallfall noen sentrale representanter, er klare og tydelige på at dette er de også enig i. Det er det vi ber om. Og jeg understreker enda en gang til at den selvsagt skal være verdiforankret.

Så til disse endringsforslagene. Jeg tror også disse forslagene imøtekommer FNs menneskerettskomites behov, det tror jeg. Men spørsmålet som er avgjørende, er om dette imøtekommer behovene til grupper i det norske samfunn. Er det fortsatt store grupper i det norske samfunn som sier at dette ikke er godt nok, et stort mindretall som mener at her har vi ikke kommet langt nok, her har vi ikke gjort de endringene som er nødvendige, er vi egentlig ikke kommet så forferdelig mye lenger. Det er det som bekymrer oss. Vi har behov for ro om dette faget, vi har behov for å lage et godt verdifag, et godt religionsfag, som er et godt grunnlag for samtale og diskusjon i klasserommet.

Trine Skei Grande (V) [14:32:30]: Jeg er veldig enig i de siste ordene som Rolf Reikvam sa. Det rare er bare at den som ønsker ro om faget og enighet om faget, nå ønsker å få læreplanene hit til salen igjen for ny debatt, ønsker å få igangsatt utredning om formålsparagraf og en rekke andre ting, mens det er slik at alle partier her i salen faktisk er enige om det som blir gjort. Det som blir gjort nå, er virkelig en mulighet til å skape ro om faget.

Debatten om formålsparagraf tror jeg nok vil bli holdt levende. Den foregår i mitt parti, vi har også en programformulering knyttet til den, og det skulle bare mangle om ikke skolens formål til enhver tid var en del av samfunnsdebatten. Men da trenger man å ta andre grep og ikke tro at grepet for å komme i mål med det er å få Regjeringa til å sette i gang et utredingsarbeid. Jeg tror at man i denne debatten trenger ganske god tid for å finne de formuleringene som gjør at man nærmer seg en dialog i forhold til å si at skolen faktisk bygger på noen verdier, at det faktisk er noen felles verdier vi har i vårt samfunn som vi ønsker at skolen skal bygge på, for så å finne de formuleringene som også bringer dette videre. Jeg syns at Rolf Reikvam drar de utredningene som har vært nå, ganske langt i forhold til hvordan de kan brukes. Jeg tror at partiene har et stykke å gå for å komme nærmere den debatten.

Arne Sortevik (FrP) [14:34:14]: Jeg lover å bruke mindre tid enn 3 minutter.

Representanten Reikvam, som altså vil endre formålsparagrafen, tar det samme viktige forbeholdet i begge sine innlegg, for han føyer til: hvis vi skal ha en formålsparagraf. Fremskrittspartiet mener at vi skal ha en formålsparagraf. Det skal være en verdiplattform for den norske skolen. Fremskrittspartiet mener at vi har en god plattform i den kristne formålsparagrafen. Den vil vi beholde.

Presidenten: Rolf Reikvam har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Rolf Reikvam (SV) [14:35:00]: Verdiplattformen i norsk skole er nedfelt i den generelle delen av læreplanen, i alle læreplaner, og hvorvidt vi trenger en egen lovparagraf, mener jeg det er grunn til å diskutere. Men hvis det er ønskelig at vi skal opprettholde en egen formålsparagraf, skal vi gå inn i den debatten, og det er en debatt vi skal ha på mange områder. Vi har pekt på noen muligheter der.

Og så – hvis jeg bare har 1 minutts taletid, som presidenten påstår – har jeg lyst til kort å si at det er ganske utrolig at Venstre, ett av de partiene som i sitt program har en klar og tydelig formulering om at en skal endre formålsparagrafen for skolen, ikke stemmer for forslaget om at vi skal sette i gang prosessen. Det forslaget som vi har fremmet, er nettopp for å hjelpe Venstre med å prøve å realisere noen av de formuleringene som de har vedtatt på sitt landsmøte. De burde nyttet sjansen til å klare dette i løpet av den fireårsperioden deres partiprogram gjelder. Det er en omfattende prosess. Hvis Venstre hadde støttet SV i denne saken, hadde de kanskje hatt muligheten til å realisere en av sine programformuleringer. Det ville vært hyggelig for Venstre.

Trine Skei Grande (V) [14:36:26]: Jeg vil bare få sagt at Venstre ikke føler behov for å få hjelp fra SV til å få gjennomført sine programformuleringer. Det som er poenget, er at dette ikke er et spørsmål i denne saken. Det er faktisk slik at dette faget, med dette vedtaket, blir koblet bort fra formålsparagrafen. Det er det vedtaket Rolf Reikvam også er med på. Det er derfor det er så underlig at dette spørsmålet blir løftet i denne saken. Det er klart at hvis SV tror at de skal komme i regjering, vil de ha dette vedtaket på plass før det. Men Venstre har såpass stor tiltro til sin deltakelse i regjering at vi faktisk klarer å sette i gang de prosessene vi trenger i regjeringskontorene, for at denne regjeringa skal føre en politikk som er nærmere Venstres program.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.