Etter at det var ringt til votering i 5 minutter,
uttalte
Votering i sak nr. 1
Presidenten: Under debatten er det satt fram åtte
forslag. Det er
forslag nr. 1, fra Sonja Irene Sjøli
på vegne av Høyre og Kristelig
Folkeparti
forslag nr. 2, fra Ulf Erik Knudsen på vegne av
Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet
forslagene nr. 3 og 4, fra Ulf Erik Knudsen på vegne av
Fremskrittspartiet og Senterpartiet
forslagene nr. 5 og 6, fra Ulf Erik Knudsen på vegne av
Fremskrittspartiet
forslag nr. 7, fra Magnar Lund Bergo på vegne Sosialistisk
Venstreparti
forslag nr. 8, fra Trond Giske på vegne av Arbeiderpartiet,
Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet
Presidenten tar først for seg forslagene
nr. 2, 7 og 8.
Forslag nr. 2, fra Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, lyder:
«Stortinget
ber Regjeringen fremme forslag som bryter ned plattformbarrierene
som brukerne opplever for å kunne benytte avspillere på Internett.
Tilgangen til medieavspilling må være den samme
for alle plattformbrukere, samtidig som rettighetshavernes
legitime krav på beskyttelse ivaretas. Slike forslag legges
fram tidsnok til å få virkning fra 2006.»
Forslag nr. 7, fra Sosialistisk
Venstreparti, lyder:
«Stortinget
ber Regjeringen overvåke i hvilket omfang utskrifter av
digitaliserte verk vil foregå på biblioteker,
arkiv og museer og universiteter/høyskoler,
og på denne bakgrunn vurdere tiltak for å sikre
at rettighetshavere opprettholder sine vederlag uavhengig
av hvilken teknologi brukerne benytter.»
Forslag nr. 8, fra Arbeiderpartiet,
Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, lyder:
«Stortinget
ber Regjeringen i forbindelse med den varslede gjennomgangen av åndsverkloven,
foreta en evaluering av loven, med særlig
henblikk på at rettighetshavernes interesser
er godt ivaretatt.»
Disse forslagene blir i samsvar med forretningsordenens § 30
fjerde ledd å sende Stortinget.
Sonja Irene Sjøli har bedt om ordet
til stemmeforklaring.
Sonja Irene Sjøli
(H) [14:46:14]: I min stemmeforklaring under debatten sa jeg
at regjeringspartiene tok til etterretning at flertallsforslaget
til § 53a tredje ledd, den såkalte MP3-bestemmelen,
kan bli vedtatt. Regjeringspartiene har hele tiden hevdet
at denne formuleringen er i strid med EU-direktivet på området,
som vi for øvrig vedtok i Stortinget i dag, og vi mener
fortsatt at det kan reises spørsmål ved dette.
Jeg sa at det var under stor tvil, og jeg understreker under stor tvil, at regjeringspartiene
ville stemme for denne loven.
Etter min stemmeforklaring på vegne
av regjeringspartiene tok representantene for opposisjonspartiene
og spesielt representanten Giske dette til inntekt for
at regjeringspartiene går god for at den lovformulering
som blir vedtatt i § 53a tredje ledd, er i tråd
med EU-direktivet. Det mener vi bestemt at det ikke
er. Som det framgår av statsrådens brev til komiteen
av 26. mai, anses dette ikke å være
i overensstemmelse med direktivet. For å fjerne enhver
uklarhet om regjeringspartienes syn i dette spørsmålet
vil regjeringspartiene stemme imot lovens overskrift og loven i
sin helhet i den endelige voteringen.
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre
slikt vedtak til
lov
om endringer i åndsverkloven m.m.
I
I lov 12. mai 1961 nr. 2 om opphavsrett til åndsverk m.v.
(åndsverkloven) gjøres følgende endringer:
§ 2 skal lyde:
Opphavsretten gir innen de grenser
som er angitt i denne lov, enerett til å råde
over åndsverket ved å fremstille varig eller
midlertidig eksemplar av det og ved å gjøre
det tilgjengelig for almenheten, i opprinnelig eller endret skikkelse,
i oversettelse eller bearbeidelse, i annen litteratur- eller
kunstart eller i annen teknikk.
Som fremstilling av eksemplar regnes også overføring til
innretning som kan gjengi verket.
Verket gjøres
tilgjengelig for allmennheten når
a)eksemplar av verket frembys til salg, utleie eller
utlån eller på annen måte
spres til allmennheten,
b)eksemplar
av verket vises offentlig uten bruk av tekniske hjelpemidler, eller
c)verket
fremføres offentlig.
Som offentlig fremføring
regnes også kringkasting eller annen
overføring i tråd eller trådløst
til allmennheten, herunder når verket stilles til rådighet
på en slik måte at den enkelte selv
kan velge tid og sted for tilgang til verket.
§ 8 første
ledd andre punktum skal lyde:
Et kunstverk er offentliggjort også når
opphavsmannen har overdratt eksemplar av verket og dette er gjort
tilgjengelig for allmennheten i medhold av §§ 19,
20, 23, 23a og 24.
Ny overskrift Kapittel 2 skal lyde:
2. Kapittel. Avgrensning
av opphavsrettenog forvaltning av rettigheter
ved avtalelisens
Ny avsnittoverskrift foran ny § 11a
skal lyde:
Visse midlertidige eksemplar
Ny § 11a skal lyde:
Når tilfeldig eller
forbigående fremstilling av midlertidige eksemplar utgjør
en integrert og vesentlig del av en teknisk prosess som
har til eneste formål å muliggjøre
a)lovlig bruk av et verk, eller
b)en overføring
i nettverk av et mellomledd på vegne av tredjeparter,
omfattes slik eksemplarfremstilling ikke av eneretten etter § 2,
med mindre den har selvstendig økonomisk betydning.
Bestemmelsen i første
ledd gjelder ikke for datamaskinprogrammer og
databaser.
§ 12 skal lyde:
Når det ikke skjer i ervervsøyemed,
kan enkelte eksemplar av et offentliggjort verk fremstilles til
privat bruk. Slike eksemplar må ikke utnyttes
i annet øyemed. Opphavsmennene gis
en rimelig kompensasjon gjennom årlige bevilgninger over
statsbudsjettet. Kongen kan fastsette nærmere regler om
fordeling av kompensasjonen.
Bestemmelsen i første ledd
gir ikke rett til å
a) ettergjøre bygningskunst
gjennom oppføring av byggverk,
b) fremstille maskinlesbare eksemplar av datamaskinprogram,
c) fremstille maskinlesbare eksemplar av databaser i maskinlesbar
form, eller
d) fremstille eksemplar av kunstverk ved fotokopiering, avstøpning,
avtrykk eller tilsvarende fremgangsmåte når
eksemplaret kan oppfattes som originaleksemplar.
Bestemmelsen i første ledd
gir ikke rett til å la fremstillingen utføre
ved fremmed hjelp når det gjelder:
a) musikkverk,
b) filmverk,
c) skulptur, billedvev og gjenstander av kunsthåndverk og
kunstindustri, eller
d) kunstnerisk gjengivelse av andre kunstverk.
Funksjonshemmede kan uten
hinder av denne bestemmelse la fremstilling
av musikk- og filmverk utføre ved fremmed hjelp som ikke
medvirker i ervervsøyemed, når dette er nødvendig
på grunn av funksjonshemningen.
Det er ikke
tillatt å fremstille eksemplar etter denne paragraf
på grunnlag av en gjengivelse av verket i strid med § 2, eller
på grunnlag av et eksemplar som har vært gjenstand
for eller er resultat av en omgåelse av vernede tekniske
beskyttelsessystemer, med mindre slik eksemplarfremstilling
er nødvendig etter § 53a tredje
ledd andre punktum.
Presidenten: Til siste ledd siste komma under § 12 foreligger
det et alternativt forslag, forslag nr. 1, fra Høyre og
Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:
Ǥ 12
siste ledd, siste komma skal lyde:
(...), med mindre slik eksemplarfremstilling
er nødvendig etter § 53a tredje
ledd.»
Det voteres først over komiteens innstilling
til I, §§ 2 til og med 12, med unntak av § 12
siste ledd siste komma. Deretter voteres det alternativt mellom
komiteens innstilling til siste ledd siste komma under § 12
og forslaget fra Høyre og Kristelig
Folkeparti.
Votering:
1. Komiteens innstilling til I, § 2 til og med § 12,
med unntak av § 12 siste ledd siste komma bifaltes enstemmig.2. Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling til § 12
siste ledd siste komma og forslaget fra Høyre og
Kristelig Folkeparti bifaltes innstillingen
med 43 mot 29 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 14.48.23)Videre var innstillet:
Avsnittoverskriften foran § 13
skal lyde:
Bruk av verk i undervisningsvirksomhet
§ 13 skal lyde:
Lærere og
elever kan for bruk i undervisningen gjøre opptak av sin
egen fremføring av verk. Opptak som nevnt må ikke
utnyttes i annet øyemed.
Kongen kan bestemme at
skoler og andre undervisningsinstitusjoner vederlagsfritt
kan gjøre opptak av kringkastingssending for
tidsforskutt bruk.
Ny avsnittoverskrift foran ny § 13a
skal lyde:
Tvangslisens for bruk
av verk i undervisningsvirksomhet
Ny § 13a skal lyde:
Av utgitt verk
kan det fremstilles eksemplar til bruk ved offentlig eksamen. Opphavsmannen
har krav på vederlag.
Ny avsnittoverskrift foran ny § 13b
skal lyde:
Avtalelisens for bruk
av verk i undervisningsvirksomhet
Ny § 13b skal lyde:
Til bruk i egen
undervisningsvirksomhet kan det fremstilles
eksemplar av utgitt verk, når betingelsene for
avtalelisens etter § 36 første
ledd er oppfylt. På samme vilkår kan det gjøres
opptak av kringkastingssending. Dette gjelder likevel ikke
der kringkastingssendingen består av filmverk som må oppfattes
som også bestemt til annen bruk enn
fremføring gjennom fjernsyn, med mindre det i sendingen bare
er benyttet mindre deler av verket.
Opptakssentral som er godkjent av departementet,
kan til bruk i undervisningsvirksomhet gjøre opptak som nevnt
i første ledd, når den oppfyller betingelsene
for avtalelisens etter § 36 første
ledd.
Eksemplar fremstilt med hjemmel i første
og andre ledd kan bare benyttes innenfor
den undervisningsvirksomhet som omfattes av avtalen etter § 36.
Kongen gir forskrifter om oppbevaring og bruk
av opptak etter første
og andre ledd.
Avsnittoverskriften foran § 14
skal lyde:
Avtalelisens for bruk
av verk i institusjoner, ervervsvirksomheter mv.
§ 14 skal lyde:
Offentlige og private institusjoner, organisasjoner
og ervervsvirksomheter kan til bruk innenfor
sin virksomhet fremstille eksemplar av utgitt verk når de oppfyller betingelsene
for avtalelisens etter § 36 første ledd. På samme vilkår kan det gjøres
opptak av kringkastingssending. Dette gjelder likevel ikke
der kringkastingssendingen består av filmverk som må oppfattes
som også bestemt til annen bruk enn
fremføring gjennom fjernsyn, med mindre det i
sendingen bare er benyttet mindre deler av verket.
Eksemplar fremstilt med
hjemmel i første ledd kan bare utnyttes
innenfor den virksomhet som omfattes av avtalen etter § 36.
Avsnittoverskriften foran § 16
skal lyde:
Eksemplarfremstilling
i arkiv, bibliotek og museer mv.
§ 16 skal lyde:
Kongen kan gi regler om rett for arkiv, bibliotek, museer og undervisnings- og forskningsinstitusjoner til å fremstille
eksemplar av verk for konserverings- og sikringsformål
og andre særskilte formål. Bestemmelsen gjelder ikke for ervervsmessig
bruk.
Kongen kan gi regler om
at arkiv, bibliotek, museer og undervisningsinstitusjoner
ved hjelp av terminaler i egne lokaler, kan gjøre
verk i samlingene tilgjengelig for enkeltpersoner når det
skjer til forskningsformål eller private studieformål.
Ny avsnittoverskrift foran ny § 16a
skal lyde:
Avtalelisens for bruk
av verk i arkiv, bibliotek og museer
Ny § 16a skal lyde:
Arkiv, bibliotek og museer
som angitt i § 16 første ledd kan fremstille eksemplar
av utgitte verk i samlingene og gjøre slike verk tilgjengelig
for allmennheten når betingelsene for avtalelisens etter § 36
første ledd er oppfylt.
Avsnittoverskriften foran § 17
skal lyde:
Eksemplarfremstillingtil brukfor funksjonshemmede
§ 17 skal lyde:
Av utgitt litterært eller
vitenskapelig verk eller musikkverk kan det i annen form
enn lydopptak fremstilles eksemplar bestemt til bruk for
blinde, svaksynte og andre som på grunn
av funksjonshemning ikke kan tilegne seg verket på vanlig
måte. Utgitt litterært eller
vitenskapelig verk kan gjengis på film, med eller
uten lyd, bestemt til bruk for hørsels- eller
talehemmede. Bestemmelsen gjelder ikke
for ervervsmessig bruk.
Bestemmelsene i første ledd
gir ikke rett til kopiering av eksemplar
som andre har fremstilt med særlig henblikk på bruk
som der nevnt.
Ny avsnittoverskrift foran ny § 17a
skal lyde:
Tvangslisens for fremstilling
og bruk av opptak for funksjonshemmede
Ny § 17a skal lyde:
Kongen kan bestemme at
nærmere angitt organisasjon og bibliotek for vederlagsfri bruk for funksjonshemmede skal
ha rett til på nærmere fastsatte vilkår å fremstille
eksemplar av utgitt litterært eller
vitenskapelig verk gjennom opptak på innretning som kan
gjengi det. I tilslutning til teksten kan offentliggjort kunstverk
og offentliggjort fotografisk verk gjengis på opptaket.
Opphavsmannen har krav på vederlag som utredes av staten. Bestemmelsen gjelder ikke for ervervsmessig
bruk.
Ny avsnittoverskrift foran ny § 17b
skal lyde:
Avtalelisens for fremstilling
og bruk av opptak for funksjonshemmede
Ny § 17b skal lyde:
Kongen kan gi forskrifter om rett til å gjøre
opptak av utgitt film eller bilde, med eller
uten lyd, og av utsendt kringkastingsprogram, som ikke
vesentlig inneholder musikkverk. Forskriftene kan bare
gjelde slik bruk som nevnt i § 17a,
og bare komme til anvendelse når den som gjør opptaket
oppfyller betingelsene for avtalelisens etter § 36 første
ledd.
§ 18 skal lyde:
I samleverk, bestemt til bruk ved
gudstjeneste eller undervisning, sammenstilt av verk fra
et større antall opphavsmenn, kan det gjengis mindre
deler av litterære eller vitenskapelige verk
og musikkverk eller slike verk av lite omfang,
når fem år er gått etter utløpet
av det år da verket ble utgitt. I tilslutning til teksten
kan også kunstverk og fotografisk verk
gjengis når fem år er gått etter
utløpet av det år da verket ble offentliggjort.
Verk som er utarbeidet til bruk ved undervisning, må ikke
gjengis i et samleverk med samme formål. Bestemmelsene
gir ikke rett til gjengivelse i maskinlesbar form.
Opphavsmannen har
krav på vederlag.
§ 19 skal lyde:
Er et eksemplar av et verk solgt med opphavsmannens samtykke,
kan eksemplaret spres videre blant allmennheten. Det samme gjelder
eksemplar av offentliggjort verk, og ethvert eksemplar av kunstverk eller
fotografisk verk, som opphavsmannen på annen måte
har overdratt. Bestemmelsene gjelder bare
der eksemplaret er solgt eller overdratt som nevnt innenfor
Det europeiske økonomiske samarbeidsområde, med
mindre eksemplaret er ervervet av en person til privat
bruk eller spres videre ved utlån eller
utleie.
Bestemmelsen i første ledd
gir, med unntak for byggverk og bruksgjenstander, ikke
adgang til utleie. Heller ikke gir
bestemmelsen adgang til utlån av maskinlesbart eksemplar
av datamaskinprogram. Likestilt med leie er bytte som drives som
organisert virksomhet.
§ 20 tredje punktum oppheves.
§ 21 skal lyde:
Et utgitt verk kan fremføres
offentlig ved gudstjeneste og undervisning. Har
opphavsmannen overdratt eksemplar av et kunstverk eller
et fotografisk verk, eller er slike verk offentliggjort,
kan verket fremføres offentlig i forbindelse med undervisning.
Også ellers kan utgitt
verk fremføres offentlig:
a) ved tilstelninger der fremføring
av åndsverk ikke er det vesentlige, såfremt
tilhørerne eller tilskuerne har adgang uten betaling,
og tilstelningen heller ikke indirekte finner sted i ervervsøyemed,
b) ved ungdomsstevner som ikke arrangeres i ervervsøyemed.
Denne paragraf gjelder ikke for filmverk,
scenisk fremføring av sceneverk eller fremføring
av databaser ved ervervsmessig undervisning. Paragrafen gir heller ikke rett
til fremføring ved kringkasting. Innenfor
ervervsmessig undervisning gir den heller ikke rett til
annen trådbunden eller trådløs
overføring til allmennheten. Adgangen til fremføring
ved undervisning gjelder ikke fremføring innen
rammen av organisert konsertvirksomhet.
Avsnittoverskriften foran § 23
skal lyde:
Gjengivelse av kunstverkmv.
§ 23 skal lyde:
Offentliggjort kunstverk og offentliggjort
fotografisk verk kan gjengis i tilslutning til teksten i kritisk eller
vitenskapelig fremstilling som ikke er av allmennopplysende
karakter, når det skjer i samsvar med god skikk og i den utstrekning
formålet betinger.
Med samme begrensning kan offentliggjort fotografisk verk
mot vederlag gjengis også i kritisk eller
vitenskapelig fremstilling av allmennopplysende karakter
og i tilslutning til teksten i skrifter
bestemt til bruk i opplæring.
Offentliggjort personbilde i
form av fotografisk verk kan gjengis i skrift av biografisk
innhold.
Bestemmelsene i denne
paragraf gir ikke rett til gjengivelse i maskinlesbar
form, med mindre det gjelder en ikke-ervervsmessig gjengivelse etter
første ledd.
Ny § 23a skal lyde:
Offentliggjort kunstverk og offentliggjort
fotografisk verk kan gjengis i aviser, tidsskrifter og kringkasting
ved omtale av dagshending. Dette gjelder likevel ikke
verk som er skapt med henblikk på gjengivelse i aviser,
tidsskrifter eller kringkasting. Opphavsmannen har krav
på vederlag med mindre det gjelder dagshending
knyttet til det verket som gjengis.
Er et kunstverk eller et
fotografisk verk utgitt, eller har opphavsmannen overdratt
eksemplar av verk som nevnt, kan verket medtas i aviser, tidsskrifter, bøker, ved film og i kringkasting,
såfremt verket utgjør en del av bakgrunnen eller
på annen måte spiller en underordnet
rolle i sammenhengen.
§ 24 skal lyde:
Kunstverk og fotografisk verk som
inngår i en samling eller som utstilles eller
utbys til salg, kan avbildes i katalog over samlingen og i meddelelse
om utstillingen eller salget. Katalog
kan bare fremstilles ved trykking, fotokopiering eller
lignende metode.
Kunstverk og fotografisk verk kan også avbildes
når det varig er satt opp på eller ved
offentlig plass eller ferdselsvei. Dette gjelder likevel ikke
når verket klart er hovedmotivet og gjengivelsen utnyttes
ervervsmessig.
Byggverk kan fritt avbildes.
§ 30 skal lyde:
Norsk rikskringkasting og etter Kongens
bestemmelse andre kringkastingsforetak
har rett til mot vederlag å kringkaste et utgitt
verk når betingelsene for avtalelisens etter § 36
første ledd er oppfylt. Tilsvarende gjelder
for offentliggjort kunstverk og offentliggjort fotografisk verk.
Ved satellittkringkasting
får bestemmelsene i første ledd ikke
anvendelse med mindre sendingen av samme kringkastingsforetak
samtidig kringkastes her i riket over jordbundet nett.
Bestemmelsene i første ledd
gjelder ikke sending ved tråd. De gjelder ikke
for sceneverk og filmverk, og heller ikke for andre
verk dersom opphavsmannen overfor foretaket har nedlagt forbud mot
kringkasting, eller det ellers er særlig grunn
til å anta at han motsetter seg at verket kringkastes.
Gjeldende § 33 oppheves.
Gjeldende § 32 blir § 33.
Ny avsnittoverskrift foran § 32
skal lyde:
Avtalelisens for bruk
av verk i kringkastingsforetaks samlinger
§ 32 skal lyde:
Norsk rikskringkasting
og andre som har konsesjon til å drive
kringkasting har rett til bruk av offentliggjort verk i sine
samlinger ved
Denne paragraf gjelder bare
for verk som ble kringkastet før 1. januar 1997 og som
inngår i kringkastingsforetakets egne produksjoner.
Paragrafen gjelder ikke dersom opphavsmannen har nedlagt
forbud mot slik bruk av verket eller det ellers er særlig
grunn til å anta at han motsetter seg slik bruk.
§ 35 første
ledd første punktum skal lyde:
Vederlag etter §§ 13a, 17a, 18, 23
og 45b kan enhver av partene kreve fastsatt på bindende måte etter
regler som Kongen gir.
§ 36 første
ledd skal lyde:
Når det foreligger
avtale med organisasjon som nevnt i § 38a som tillater
slik bruk av verk som nevnt i §§ 13b, 14, 16a, 17b, 30, 32 og 34, har bruker som
omfattes av avtalen, overfor rettighetshaver som ikke
er omfattet, rett til på samme område og på samme måte å utnytte
verk av samme art som dem avtalen gjelder (avtalelisens). Bestemmelsen
gjelder bare for bruk som skjer i samsvar med det avtalen
fastsetter. Bestemmelsen gjelder ikke i forhold til kringkastingsforetaks
rettigheter i sine sendinger.
§ 37 skal lyde:
Ved bruk av verk etter § 36
er det som avtalen, nemnda eller den organisasjon som
mottar vederlaget for bruken, bestemmer om innkreving og fordeling
av vederlaget, bindende også for rettighetshavere
som ikke representeres av organisasjonen. Utenforstående
rettighetshavere skal ha samme rett som organiserte til å få del
i midler og goder som utdeles fra eller som vesentlig
er bekostet av vederlaget.
Uansett bestemmelsen i første
ledd kan en utenforstående rettighetshaver som sannsynliggjør
at hans verk er brukt etter § 36, kreve at vederlag
for dette skal utbetales til ham. Kravet må fremsettes
innen tre år etter utløpet
av det år bruken fant sted, og kan bare
rettes mot den organisasjonen som i medhold av § 36 har
innkrevd vederlag. Vederlagets størrelse kan hver av partene
kreve fastsatt etter regler som Kongen gir.
§ 38 skal lyde:
Kommer avtale etter §§ 13b, 14, 16a, 17b,
30 og 32 ikke i stand, kan hver av partene kreve
megling etter regler som Kongen gir. Er partene
enige om det, kan tillatelse til og vilkår for eksemplarfremstillingen
fastsettes etter reglene gitt med hjemmel i § 35
første ledd. Fastsettelsen får samme
virkning som avtale etter § 36 første
ledd.
Er partene i avtaler etter §§ 13b, 14, 16a, 17b,
30 og 32 enige om det, kan tvist om tolkingen av avtalen på bindende måte
avgjøres etter reglene gitt med hjemmel i § 35 første
ledd.
Kommer avtale med kringkastingsforetak om adgang til å gjøre
opptak av foretakets sendinger for slik bruk som omfattes av §§ 13b, 14 eller
17b, ikke i stand, gjelder bestemmelsen i første
ledd første og andre punktum tilsvarende. Ved
tvist om tolking av slik avtale får bestemmelsen i andre
ledd tilsvarende anvendelse.
Er de berørte parter enige om det,
kan tvist om tolking av avtale om slik videresending som nevnt i § 34
på bindende måte avgjøres av
den nemnd som er omtalt i § 35 andre ledd.
§ 38a skal lyde:
Avtale som skal ha virkning som nevnt i § 36
første ledd, må inngås av organisasjon
som på området representerer
en vesentlig del av opphavsmennene til de verk som
brukes i Norge, og som er godkjent av departementet. For bruk
på nærmere angitte områder
kan Kongen bestemme at den organisasjon som
godkjennes, må være en felles organisasjon
for de berørte rettighetshavere.
Kongen kan gi nærmere bestemmelser
om kontroll med organisasjoner og fond som mottar vederlag til videre
fordeling.
§ 38b skal lyde:
Organisasjon som nevnt i § 38a kan,
så lenge rettighetshaveren ikke har motsatt seg
det, kreve at det overfor bruker som ikke har inngått
avtale som nevnt i § 36, ved dom nedlegges forbud mot ulovlig
utnyttelse av verk på en måte som omfattes
av bestemmelsene i §§ 13b, 14, 16a, 17b, 30, 32 eller 34. Det
samme gjelder overfor bruker som er part i en avtale som nevnt og
som unnlater å betale det avtalte vederlag.
Organisasjon som nevnt i § 38a kan,
så lenge rettighetshaveren ikke har motsatt seg
det, likeledes reise krav etter denne lovs §§ 55
og 56 overfor den som har foretatt ulovlig bruk som nevnt i første
ledd. Har den som ulovlig har utnyttet et verk innfridd organisasjonens
krav, kan rettighetshaverens krav i anledning samme utnyttelse bare rettes
mot organisasjonen, som da plikter å erlegge hva rettighetshaveren
har krav på.
§ 39k skal lyde:
Ved opphavsmannens død får
reglene om arv, ektefellers felleseie og gjenlevende
ektefelles rett til å sitte i uskiftet bo anvendelse på opphavsretten.
Gjennom testament kan opphavsmannen, med bindende
virkning også for ektefelle og livsarvinger,
gi bestemmelser om utøvelse av opphavsretten eller
overlate til en annen å gi slike bestemmelser.
Er opphavsretten ved arv fra opphavsmannen
gått over til flere i forening, kreves
samtykke fra alle arvingene til verkets første
offentliggjørelse hvis de eller opphavsmannen ikke
uttrykkelig eller stilltiende har samtykket på forhånd.
Ved spørsmål om offentliggjørelse av
verket på annen måte eller i en annen
form enn tidligere er det likevel tilstrekkelig at det
er gitt samtykke fra arvinger som regnet etter arvelodd
utgjør et flertall. Ny offentliggjørelse på samme
måte kan hver av arvingene forlange eller gi
samtykke til. Enhver av arvingene kan påtale krenkelser
av opphavsretten. Dette ledd gjelder bare der ikke
annet følger av bestemmelse etter
andre ledd.
Overtredelse av bestemmelse
nevnt i andre ledd eller av bestemmelsene i §§ 3
og 11 andre ledd, kan påtales så vel
av gjenlevende ektefelle som av enhver av opphavsmannens slektninger
i rett opp- eller nedstigende linje, søsken, eller
av den som er oppnevnt i medhold av andre ledd.
§ 42 skal lyde:
En utøvende kunstner
har, innen de grenser som er angitt i denne lov, enerett
til å råde over sin fremføring av et verk
ved å
a)gjøre varig eller midlertidig
opptak av fremføringen,
b)fremstille
varig eller midlertidig eksemplar av et opptak av fremføringen,
og
c)gjøre
fremføringen eller opptak av den tilgjengelig
for allmennheten. For offentlig fremføring av lydopptak gjelder
likevel bestemmelsene i § 45b, med mindre fremføringen
skjer på en slik måte at den enkelte selv kan
velge tid og sted for tilgang til opptaket.
Vernet etter
denne bestemmelse varer i 50 år etter
utløpet av det år fremføringen fant sted. Dersom
opptaket i løpet av dette tidsrom offentliggjøres
varer vernet i 50 år etter utløpet av
det år opptaket første gang ble offentliggjort.
Når eksemplar av et opptak som gjengir
en utøvende kunstners fremføring av et verk med
kunstnerens samtykke er solgt innenfor Det europeiske økonomiske
samarbeidsområde, kan eksemplaret spres videre på annen
måte enn ved utleie. Det samme gjelder
når kunstneren innenfor dette område
har overdratt eksemplar av offentliggjort lydopptak eller
film som gjengir slik fremføring.
Når ikke annet er avtalt,
omfatter en avtale om innspilling på film av en utøvende
kunstners fremføring, også retten
til å leie ut eksemplar av filmen.
Bestemmelsene i §§ 2, 3, 6 til 8, 11 til
17, 17b, 18, 21, 22, 25, 27, 28, 31, 32, 33
til 39c, 39k til 39m og 50 gjelder tilsvarende.
§ 43 femte ledd skal lyde:
Bestemmelsene i §§ 2 andre
og tredje ledd, 6 til 8, 11a til
22, 25, 27, 28, 30 til 38b og 39h fjerde og femte ledd gjelder tilsvarende.
§ 43a tredje
ledd skal lyde:
Bestemmelsene i §§ 2 andre
og tredje ledd, 3, 6 til 9, 11 til 21, 23 til 28, 30 til 39f og 39j til 39l, gjelder tilsvarende
for fotografiske bilder i samme utstrekning som de gjelder for fotografiske
verk.
§ 45 skal lyde:
En tilvirker av lydopptak
og film har, innen de grenser som følger av denne
lov, enerett til å råde over opptaket ved å fremstille
varig eller midlertidig eksemplar av det og å gjøre
opptaket tilgjengelig for allmennheten. For offentlig fremføring
av lydopptak gjelder likevel bestemmelsene i § 45b,
med mindre fremføringen skjer på en
slik måte at den enkelte selv kan velge tid og
sted for tilgang til opptaket.
Vernet etter
denne bestemmelse varer i 50 år etter
utløpet av det år innspillingen fant sted. Dersom
opptaket i løpet av dette tidsrom offentliggjøres
varer vernet i 50 år etter utløpet av
det år opptaket første gang ble offentliggjort.
Når eksemplar av et lydopptak eller
en film med tilvirkerens samtykke er solgt innenfor
Det europeiske økonomiske samarbeidsområde, kan
eksemplaret spres videre på annen måte
enn ved utleie. Det samme gjelder når
tilvirkeren innenfor dette område har
overdratt eksemplar av offentliggjort lydopptak eller
film.
Bestemmelsene i §§ 2, 7, 8, 11a til
17, 17b, 18, 21, 22, 25, 27, 28 og 31 til 38b gjelder tilsvarende.
§ 45a femte ledd skal
lyde:
Bestemmelsene i §§ 7, 8, 11a til 13a, 15, 16, 18, 21 første
ledd, 22, 25, 27, 28, 31, 33, 35 og 38
tredje og fjerde ledd gjelder tilsvarende.
§ 45b skal lyde:
Lydopptak av utøvende
kunstneres prestasjoner kan innenfor det i § 45
nevnte tidsrom mot vederlag gjøres tilgjengelig for allmennheten
ved offentlig fremføring. Dette gjelder ikke
for overføring på en slik måte
at den enkelte selv kan velge tid og sted for tilgang til opptaket.
Så vel
tilvirkeren av opptaket som de utøvende kunstnere hvis
fremføring gjengis, har krav
på vederlag. Har to eller flere kunstnere samvirket
ved fremføringen, må de gjøre vederlagskravet
gjeldende i fellesskap. Overfor de vederlagspliktige må vederlagskravet
gjøres gjeldende gjennom oppkrevings- og fordelingsorganisasjon
som er godkjent av vedkommende departement. Kongen kan gi nærmere
regler om oppkreving og fordeling av vederlag. Vederlagets
størrelse skal fastsettes uavhengig av avgiftsplikten etter § 3
i lov 14. desember 1956 nr. 4 om avgift på offentlig framføring
av utøvende kunstneres prestasjoner mv.
Rettighetshavere som ikke
er medlem av organisasjon godkjent etter andre
ledd, må selv fremsette krav på vederlag
overfor organisasjonen. Kravet må fremsettes innen tre år etter
utløpet av det år opptaket ble fremført.
Bestemmelsene i §§ 3, 21,
22 og 25, jf. § 11, og § 39k fjerde ledd, har
tilsvarende anvendelse.
Det som er bestemt i denne paragraf
gjelder ikke for lydfilm. For offentlig
fremføring av lydopptak som ikke er vernet etter åndsverkloven,
gjelder lov 14. desember 1956 nr. 4 om avgift på offentlig
framføring av utøvende kunstneres prestasjoner
mv.
Nytt kapittel 6a skal lyde:
Kapittel 6a. Bestemmelser til vern for tekniske beskyttelsessystemer
og elektronisk rettighetsinformasjon
Forbud mot omgåelse
mv. av effektive tekniske beskyttelsessystemer
§ 53a. Det er
forbudt å omgå effektive tekniske beskyttelsessystemer
som rettighetshaver eller den han har gitt samtykke benytter
for å kontrollere eksemplarfremstilling eller
tilgjengeliggjøring for allmennheten av et vernet verk.
Det er videre forbudt å:
a)selge, leie ut eller på annen måte
distribuere,
b)produsere eller
innføre for distribusjon til allmennheten,
c)reklamere
for salg eller utleie av,
d)besitte
for ervervsmessige formål, eller
e)tilby
tjenester i tilknytning til innretninger, produkter eller
komponenter som frembys med det formål å omgå effektive
tekniske beskyttelsessystemer, kun har begrenset ervervsmessig nytte
for annet enn slikt formål, eller i hovedsak
er utviklet for å muliggjøre eller forenkle
slik omgåelse.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Videre var innstillet under § 53a:
Bestemmelsen i denne paragraf
skal ikke være til hinder for forskning
i kryptologi. Bestemmelsen i første ledd skal
heller ikke være til hinder for privat
brukers tilegnelse av lovlig anskaffet verk på det som
i alminnelighet oppfattes som relevant avspillingsutstyr. For tekniske
innretninger til beskyttelse av et datamaskinprogram gjelder i stedet
det som er bestemt i § 53c.
Bestemmelsene i denne
paragraf skal ikke være til hinder
for eksemplarfremstilling etter § 16.
Presidenten: Her foreligger det et
alternativt forslag, forslag nr. 1, fra Høyre
og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:
Ǥ 53a
tredje ledd skal lyde:
Bestemmelsene i denne paragraf skal ikke være
til hinder for forskning i kryptologi. Bestemmelsen i
første ledd skal heller ikke være
til hinder for privat brukers tilegnelse av verket på relevant
avspillingsutstyr. Bestemmelsen skal heller ikke være
til hinder for privat brukers overføring av lydopptak fra
CD til avspiller for annet format innenfor reglene
om kopiering til privat bruk i § 12.
For tekniske innretninger til beskyttelse av et datamaskinprogram
gjelder i stedet det som er bestemt i § 53c.»
Votering:
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og
forslaget fra Høyre og Kristelig Folkeparti
bifaltes innstillingen med 43 mot 29 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 14.49.09)Presidenten: Det vil så bli votert over forslagene
nr. 3 og 4, fra Fremskrittspartiet
og Senterpartiet.
Forslag nr. 3 lyder:
Ǥ 53a
får følgende tillegg – nytt fjerde ledd:
Tekniske beskyttelsessystem skal utformes på en slik måte
at de opphører å beskytte innholdet når
rettighetsperiodens varighet går ut.»
Forslag nr. 4 lyder:
Ǥ 53a
får følgende tillegg – nytt femte og
sjette ledd:
For at effektivt teknisk beskyttelsessystem
skal oppnå vern etter denne lov, forutsettes
det at det finnes tilgjengelig lovlige avspillere for verk vernet
av systemet på de tekniske plattformer der det er relevant å spille
av beskyttede verk. Det forutsettes videre at spillerne på de
ulike plattformene er av samme kvalitet, har de samme kapabiliteter
og er tilgjengelig for forbrukerne.
Dersom den som kontrollerer et spesifikt teknisk beskyttelsessystem
velger å ikke tilby avspillere på bestemte
relevante tekniske plattformer, skal bestemmelsen i første
ledd ikke være til hinder for at en
uavhengig tredjepart utvikler, selger, reklamerer for, besitter og/eller
bruker en slik avspiller. En slik spiller utviklet av tredjepart
må imidlertid gi verkets opphavsperson det samme vern mot
ulovlig eksemplarfremstilling som den avspiller den imiterer.»
Votering:
Forslagene fra Fremskrittspartiet
og Senterpartiet ble med 55 mot 17 stemmer ikke
bifalt.(Voteringsutskrift kl. 14.49.53)Presidenten: Vi skal så votere over forslag nr.
5, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:
Ǥ 53a
får følgende tillegg – nytt sjuende ledd:
Bestemmelsene i første ledd
skal ikke være til hinder for utøvelse
av rettigheter beskrevet i § 39i.»
Votering:
Forslaget fra Fremskrittspartiet
ble med 61 mot 11 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 14.50.35)Videre var innstillet:
Adgangen til bruk av verk
når effektive tekniske beskyttelsessystemer er anvendt
§ 53b. Rettighetshaver
skal påse at den som har lovlig tilgang til et vernet verk,
uten hinder av effektive tekniske beskyttelsessystemer kan gjøre
bruk av verket, herunder fremstille nye eksemplarer, i henhold til §§ 13a,
15, 16, 17, 17a, 21, 26-28 og 31.
Dersom rettighetshaver etter
begjæring fra berettiget etter bestemmelsene
ovenfor ikke gir tilgang som nevnt i første
ledd, kan han etter begjæring fra den berettigede pålegges å gi
slike opplysninger eller annen bistand som er nødvendig
for å muliggjøre bruk av verket i samsvar med
formålet. Begjæring rettes til nemnd opprettet
av departementet etter regler som Kongen gir. Nemnda kan
i tillegg til pålegg som nevnt, bestemme
at berettiget etter nevnte bestemmelser uten hinder av § 53a
kan omgå anvendte tekniske beskyttelsessystemer dersom
rettighetshaver ikke overholder den frist nemnda setter
for å etterkomme pålegget.
Eksemplar av verk som
faller inn under lov om avleveringsplikt for allment tilgjengelege
dokument av 9. juni 1989 nr. 32, skal likevel alltid utstyres
med nødvendig informasjon til at omgåelse
av tekniske beskyttelsessystemer for lovlig eksemplarfremstilling,
er mulig. Bestemmelsene i denne paragraf gjelder ikke
der vernet verk på avtalte vilkår ved overføring
stilles til rådighet for allmennheten på en slik
måte at den enkelte selv kan velge tid og sted for tilgang
til verket.
Bestemmelsene i denne
paragraf gjelder ikke for datamaskinprogram. Kongen kan
fastsette at enkelte institusjoner innen abm-sektoren
automatisk får avlevert nødvendig informasjon
til at omgåelse av tekniske beskyttelsessystemer
for lovlig eksemplarfremstilling, skal være mulig.
Presidenten: Her gjør presidenten oppmerksom på at det
må gjøres en korreksjon i
innstillingens forslag til vedtak. Korreksjonen består
i at paragrafens tredje ledd skal deles i to ledd. Tredje
ledds annet punktum skal være et selvstendig fjerde ledd,
og fjerde ledd blir etter dette femte ledd.
Presidenten regner ellers med at Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre ønsker å stemme
imot.
Votering:
Komiteens innstilling – med den nevnte korreksjon – bifaltes
med 43 mot 29 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 14.51.18)Videre var innstillet:
Tekniske innretninger
til beskyttelse av et datamaskinprogram
§ 53c. Omsetning
av, eller besittelse i ervervsøyemed av et hvilket
som helst middel hvis eneste formål er å gjøre
det lettere ulovlig å fjerne eller omgå tekniske
innretninger til beskyttelse av et datamaskinprogram, er forbudt.
Forbud mot fjerning eller
endring av elektronisk rettighetsinformasjon
§ 53d. Det er
forbudt uten rettighetshaverens samtykke
a)å fjerne eller endre
elektronisk rettighetsinformasjon som rettighetshaveren har føyet
til et vernet verk, og som enten inngår i et eksemplar eller
fremtrer i forbindelse med at verket gjøres tilgjengelig
for allmennheten, eller
b)å innføre
et eksemplar for spredning, omsette eller på annen måte
gjøre et vernet verk tilgjengelig for allmennheten der
elektronisk rettighetsinformasjon er fjernet eller endret
i strid med bokstav a
dersom handlingen i bokstav a eller
b foranlediger, muliggjør, letter eller skjuler
en krenkelse av opphavsrett.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Presidenten: Det skal så voteres over forslag
nr. 6, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:
Ǥ 53d
får følgende tillegg:
Det er likevel lov å fjerne
rettighetsinformasjon i slike midlertidige eksemplarer som er nevnt
i § 11a og i privatbrukskopier som beskrevet i § 12,
hvis dette er nødvendig for å muliggjøre
ellers lovlig bruk.»
Votering:
Forslaget fra Fremskrittspartiets ble med 61 mot 11 stemmer ikke
bifalt.(Voteringsutskrift kl. 14.51.49)Videre var innstillet:
Arbeider vernet etter
5. kapittel
§ 53e. Det som
i dette kapittel sies om verk, gjelder tilsvarende for
arbeider vernet etter 5. kapittel.
§ 54a oppheves.
§ 54 skal lyde:
Med bøter eller fengsel
inntil tre måneder straffes den som forsettlig eller
uaktsomt bryter denne lov ved:
a) å overtre bestemmelser gitt
til vern for opphavsretten i eller i medhold av 1. og
2. kapittel, bestemmelsene i § 39j eller § 41a, eller
forbud nedlagt etter § 35 eller § 48, eller
bestemmelser utferdiget av opphavsmannen etter § 39k
andre ledd,
b) å overtre bestemmelser gitt i eller
i medhold av 5. kapittel og kapittel 6a, §§ 45c,
46, 47 eller 48 siste ledd,
c) å innføre eksemplar av åndsverk eller
av arbeider og opptak som nevnt i §§ 42, 43, 43a,
45 og 45a i hensikt å gjøre dem tilgjengelige
for allmennheten, når eksemplarene er fremstilt utenfor
riket under slike forhold at en tilsvarende fremstilling her i riket
ville vært i strid med loven, eller
d) å fremby eller på annen måte
gjøre tilgjengelig for allmennheten arbeider eller
opptak som er nevnt i §§ 42, 43, 43a, 45 eller
45a, når eksemplarene er fremstilt i strid med disse bestemmelser eller
innført i strid med bokstav c i paragrafen her,
e) å innføre eksemplar av opptak som nevnt
i § 45 i den hensikt å gjøre dem tilgjengelig
for allmennheten i ervervsøyemed, når tilvirkeren ikke
har samtykket til innførselen og eksemplar av samme opptak
med samtykke av tilvirkeren frembys her i riket. Departementet kan
i forskrifter gjøre unntak fra denne bestemmelsen for innførsel
av eksemplar fra nærmere bestemte land.
Ved overtredelse av bestemmelsen
i § 12 fjerde ledd, gjelder første ledd i paragrafen
her likevel bare dersom handlingen er forsettlig.
Medvirkning til overtredelse
som nevnt i første og andre ledd straffes
på samme måte.
Er overtredelse som nevnt i første
og annet ledd forsettlig, og foreligger det
særlig skjerpende forhold, er straffen bøter eller
fengsel inntil tre år. Ved vurderingen av om særlig
skjerpende forhold foreligger, skal det først og fremst
legges vekt på den skade som er påført
rettshavere og andre, den vinning som lovovertrederen har hatt og
omfanget av overtredelsen for øvrig.
Forsøk på forsettlig overtredelse
som nevnt i første til fjerde
ledd kan straffes likt med den fullbyrdete overtredelse.
Den som forsettlig eller uaktsomt
unnlater å påføre de i § 52
nevnte opplysninger på et verk som han forestår trykkingen
av, straffes med bøter.
Overtredelse av fjerde
ledd jf. femte ledd påtales av det offentlige. Overtredelse
av de øvrige bestemmelser i paragrafen her påtales ikke
av det offentlige med mindre det begjæres av
fornærmede eller en organisasjon, jf. åttende ledd, eller
finnes påkrevd av allmenne hensyn.
Er denne lov overtrådt ved at et verk
er brukt på en måte som er nevnt i §§ 13b, 14, 16a, 17b,
30, 32 og 34, kan påtale begjæres også av
den organisasjon som kan inngå avtale etter § 36,
så lenge fornærmede ikke motsetter seg
det.
§ 55 nytt tredje
ledd skal lyde:
Bestemmelsene i denne
paragraf kan ikke anvendes overfor den som fremstiller eller
medvirker til fremstilling av eksemplar i strid med bestemmelsen
i § 12 fjerde ledd, med mindre handlingen er
forsettlig.
§ 60 andre ledd
skal lyde:
Eksemplar som er lovlig fremstilt før
lovens ikrafttreden, kan fremdeles spres til
allmennheten eller vises offentlig, likevel
slik at bestemmelsene om utleie i §§ 19, 42 og
45 og bestemmelsene i § 19 om utlån av maskinlesbart eksemplar
av datamaskinprogram får anvendelse også i disse
tilfelle.
II
I lov 14. desember 1956 nr. 4 om avgift på offentlig framføring
av utøvende kunstneres prestasjoner m.v. skal § 3
andre ledd første punktum lyde:
Avgiftsplikten omfatter ikke offentlig
framføring av lydopptak som er vederlagspliktig etter åndsverkloven § 45b eller offentlig framføring
av lydopptak eller film ved overføring på en
slik måte at den enkelte selv kan velge tid og sted for
tilgang til opptaket.
III
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Presidenten: Det voteres så over lovens overskrift
og loven i sin helhet. Her har Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre varslet at de ønsker å stemme
imot.
Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes med 43 mot
29 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 14.52.24)Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Votering i sak nr. 2
Presidenten: Under debatten er det satt fram ni forslag.
Det er
forslag nr. 1, fra Karita Bekkemellem
Orheim på vegne av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet
forslagene nr. 2–7, fra Arne Sortevik
på vegne av Fremskrittspartiet
og representanten Jan Simonsen
forslagene nr. 8 og 9, fra Rolf Reikvam på vegne
av Sosialistisk Venstreparti
Presidenten tar først for seg forslagene
nr. 2, 4 og 7, fra Fremskrittspartiet.
Forslag nr. 2 lyder:
«Stortinget
ber Regjeringen legge frem sak om fritt nasjonalt skolevalg innenfor
videregående opplæring, inklusiv
landslinjer og landsdekkende tilbud basert på statlig stykkprisfinansiering.»
Forslag nr. 4 lyder:
«Stortinget
ber Regjeringen legge frem forslag om lovbestemt driftsstyre på alle
offentlige skoler og slik at foreldrevalgte representanter har flertall.»
Forslag nr. 7 lyder:
«Stortinget
ber Regjeringen legge frem ny sak med formuleringer av friskolelovens § 6-2b
og § 6A-8 første ledd som forhindrer
at friskoler pålegges begrensninger i driften som offentlige
skoler ikke rammes av.»
Disse forslagene blir i samsvar med forretningsordenens § 30
fjerde ledd å sende Stortinget.
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre
slike vedtak:
A.
Lov
om endringar i opplæringslova og friskolelova
I
I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen
og den vidaregåande opplæringa blir det gjort
følgjande endringar:
§ 2-3 nytt andre
ledd skal lyde:
Grunnskolen er delt i
eit barnetrinn og eit ungdomstrinn. Barnetrinnet omfattar 1.-7. årstrinn
og ungdomstrinnet omfattar 8.-10. årstrinn.
Noverande andre til fjerde ledd blir
tredje til femte ledd.
§ 2-3 tredje
ledd skal lyde:
Departementet gir forskrifter
om fag, om mål for opplæringa, om omfanget av
opplæringa i faga og om gjennomføringa
av opplæringa. Departementet gir forskrifter om vurdering
av elevar og privatistar og om klage på vurderinga, om
eksamen og om dokumentasjon.
§ 2-3 fjerde ledd skal
lyde:
Elevane skal vere aktivt med i opplæringa.
Undervisningspersonalet skal tilretteleggje og gjennomføre
opplæringa i samsvar med læreplanar gitt etter lova
her. Rektor skal organisere skolen i samsvar med første
leddet og forskrifter etter tredje leddet
og i samsvar med § 1-2 og forskrifter etter § 1-3.
§ 2-4 fjerde ledd skal
lyde:
Eleven skal etter skriftleg melding
frå foreldre få fritak frå dei
delar av undervisninga ved den enkelte skolen som dei ut frå eigen
religion eller eige livssyn
opplever som utøving av annan religion eller
tilslutning til anna livssyn. Dette kan m.a. vere
religiøse aktivitetar i eller utanfor klasserommet.
Skolen skal ved melding om fritak, så langt det er råd
og særleg på 1.- 4. årstrinn,
søkje å finne løysingar ved å leggje
til rette for differensiert undervisning innanfor
læreplanen.
§ 3-1 tredje
ledd skal lyde:
Heile retten må normalt
takast ut i løpet av ein samanhengande
periode på fem år, eller seks år når opplæringa heilt eller
delvis blir gitt i lærebedrift, og
innan utgangen av det året vedkommande fyller 24 år. Fylkeskommunen kan etter
søknad gi eleven, lærlingen eller
lærekandidaten løyve til utsetjing eller
avbrot i opplæringa utan at retten tek
slutt. Departementet gir forskrifter om kva forhold som skal gi
rett til utsetjing eller avbrot.
§ 3-1 sjette ledd skal
lyde:
Søkjarar har rett til inntak til eitt
av tre alternative utdanningsprogram på vidaregåande
trinn 1 som dei har søkt på, og til to års
vidaregåande opplæring innanfor utdanningsprogrammet.
Søkjarar som etter kapittel 5 i lova har
rett til spesialundervisning, og som på grunnlag av sakkunnig
vurdering har særlege behov for eit særskilt utdanningsprogram på vidaregåande
trinn 1, har rett til inntak til dette
utdanningsprogrammet etter forskrift fastsett
av departementet.
§ 3-3 andre
ledd skal lyde:
Opplæringa i skole skal omfatte vidaregåande trinn 1, vidaregåande
trinn 2 og vidaregåande
trinn 3. Kvart trinn skal normalt
ha lengd som eitt skoleår.
§ 3-4 første
ledd skal lyde:
Departementet gir forskrifter
om trinn og programområde, om fag, om mål
for opplæringa, om omfanget av opplæringa i faga
og om gjennomføringa av opplæringa. Departementet
gir forskrifter om vurdering av elevar, lærlingar, lærekandidatar,
privatistar og praksiskandidatar, om klage på vurderinga,
om eksamen, om fag- og sveineprøve og om dokumentasjon.
Departementet gir forskrifter om godskriving av tidlegare gjennomgådd
opplæring eller praksis.
§ 3-6 første
ledd skal lyde:
Fylkeskommunen skal ha ei oppfølgingsteneste
for ungdom som har rett til opplæring etter § 3-1,
og som ikkje er i opplæring eller i
arbeid. Tenesta gjeld til og med det året
dei fyller 21 år. Tenesta omfattar også ungdom som
har tapt opplæringsretten etter § 3-
8 eller § 4-6.
§ 3-8 andre
ledd skal lyde:
Når ein elev vedvarande har vist ei
framferd som i alvorleg grad går ut over orden og arbeidsro
på skolen, eller når ein elev alvorleg
forsømmer pliktene sine, kan eleven visast bort for resten av skoleåret.
I samband med eit vedtak om bortvising for resten av skoleåret kan fylkeskommunen også vedta
at eleven skal miste retten til vidaregåande
opplæring etter § 3-1. Fylkeskommunen
kan ikkje overlate til eit organ på skolen å treffe
vedtak etter leddet her om bortvising eller
tap av retten til vidaregåande
opplæring.
§ 3-9 tredje
ledd skal lyde:
Retten til opplæring i og
på teiknspråk etter andre
leddet er avgrensa til dei utdanningsprogramma
og programområda desse skolane gir
tilbod på. Delar av dette opplæringstilbodet
kan givast med tolk.
§ 4-4 første
ledd skal lyde:
Opplæringa av lærlingen og
lærekandidaten skal skje i samsvar med den fastsette læreplanen.
Dersom lærekandidaten har krav på spesialundervisning etter
kapittel 5, skal det utarbeidast individuell
opplæringsplan, jf. § 5-5 første
leddet. Lærlingen og lærekandidaten skal
få fri til å gjennomføre teoriopplæringa
utanfor lærebedrifta. For fag med teorikrav ut
over vidaregåande
trinn 1 og vidaregåande
trinn 2 må lærebedrifta dekkje kostnadene
for tilleggsopplæringa.
Kapittel 5 overskrifta skal lyde:
Kapittel 5 Spesialundervisning
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Presidenten: Til §§ 5-5 og 5-6 foreligger
det et forslag, nr. 1, fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet. Forslaget lyder:
«I friskoleloven
skal ny § 5-5 og ny § 5-6 lyde:
§ 5-5 Skolemiljøutval ved
grunnskolar
Ved kvar grunnskole skal det vere
eit skolemiljøutval. I skolemiljøutvalet skal
elevane, foreldrerådet, dei tilsette, skoleleiinga og kommunen vere
representerte. Skolemiljøutvalet skal vere sett
saman slik at representantane for elevane og foreldra
til saman er i fleirtal.
Styret kan sjølv vere skolemiljøutval.
Når styret fungerer som skolemiljøutval, må det
oppnemnast tilleggsrepresentantar for elevane og foreldra, slik
at dei samla får fleirtal.
Elevrepresentantane skal ikkje vere
til stades når saker som er omfatta av lovfesta teieplikt
blir behandla i skolemiljøutvalet. Når elevane
ikkje er til stades, skal foreldrerepresentantane ha dobbeltstemme
tilsvarande bortfallet av elevrepresentantane sine stemmer, eller talet
på foreldrerepresentantar aukast tilsvarande.
Skolemiljøutvalet skal medverke til
at skolen, dei tilsette, elevane og foreldra
tek aktivt del i arbeidet for å skape eit godt skolemiljø.
Skolemiljøutvalet har rett til å uttale seg i alle
saker som gjeld skolemiljøet, jf. kapittel 9a.
§ 5-6 Skolemiljøutval ved
vidaregåande skolar
Ved kvar vidaregåande
skole skal det vere eit skolemiljøutval. I skolemiljøutvalet
skal elevane, dei tilsette, skoleleiinga og fylkeskommunen vere
representerte. Skolemiljøutvalet skal vere sett
saman slik at representantane for elevane er i fleirtal.
Styret kan sjølv vere skolemiljøutval.
Når styret fungerer som skolemiljøutval, må det
oppnemnast ein eller fleire tilleggsrepresentantar for
elevane, slik at dei får fleirtal.
Skolemiljøutvalet skal medverke til
at skolen, dei tilsette og elevane tek aktivt del i arbeidet for å skape eit
godt skolemiljø. Skolemiljøutvalet har rett til å uttale
seg i alle saker som gjeld skolemiljøet, jf.
kapittel 9a.»
Votering:
Forslaget fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og
Senterpartiet ble med 37 mot 33 stemmer ikke
bifalt.(Voteringsutskrift kl. 14.53.43)Videre var innstillet:
§ 6-3 andre
ledd skal lyde:
Departementet kan gi forskrifter om at visse
skolar skal tilby opplæring i eller på samisk eller
i særskilde samiske fag i den vidaregåande
opplæringa innanfor
visse kurs eller for visse grupper. Fylkeskommunen
kan også elles tilby slik opplæring.
§ 9-1 andre
ledd skal lyde:
Opplæringa i skolen skal leiast av
rektorar. Rektorane skal halde seg fortrulege med den daglege verksemda
i skolane og arbeide for å vidareutvikle verksemda. Den som
skal tilsetjast som rektor, må ha pedagogisk kompetanse
og nødvendige leiareigenskapar. Rektorar
kan tilsetjast på åremål.
§ 9-4 andre
ledd skal lyde:
Norske lærebøker
som blir brukte i skolen, skal vere i samsvar med læreboknormalen
slik denne er fastsett i forskrifter med heimel i lov 11. april
1980 nr. 5 om målbruk i offentleg teneste. Med lærebøker
er her meint alle trykte læremiddel som elevane
regelmessig bruker for å nå vesentlege
delar av kompetansemåla i eit fag.
§ 9a-6 første
ledd skal lyde:
Samarbeidsutvalet, skoleutvalet,
skolemiljøutvalet og dessutan elevrådet
og foreldrerådet skal haldast løpande underretta
om alle tilhøve – deriblant hendingar,
planar og vedtak – som har vesentleg betydning for skolemiljøet. Råda
og utvala har på førespurnad rett til å få framlagt
dokumentasjon for det systematiske helse-, miljø- og tryggleiksarbeidet
ved skolen.
§ 10-8 skal lyde:
§ 10-8 Kompetanseutvikling
Skoleeigaren har ansvar
for å ha riktig og nødvendig kompetanse i verksemda.
Skoleeigaren skal ha eit system som gir undervisningspersonale,
skoleleiarar og personale med særoppgåver i skoleverket høve
til nødvendig kompetanseutvikling, med sikte på å fornye
og utvide den faglege og pedagogiske kunnskapen og å halde
seg orienterte om og vere på høgd med
utviklinga i skolen og samfunnet.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:
§ 10-9 nytt tredje
ledd skal lyde:
Den som skal tilsetjast
i vidaregåande
skole, må leggje fram politiattest. Attesten skal vise
om vedkommande er sikta, tiltalt eller dømd for
seksuelle overgrep.
Presidenten: Her foreligger det to avvikende
forslag. Det er forslag nr. 5, fra Fremskrittspartiet
og representanten Jan Simonsen, og forslag nr. 8, fra Sosialistisk
Venstreparti.
Det voteres først over forslag nr.
8, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:
«I opplæringsloven
skal § 10-9 nytt tredje ledd lyde:
Den som skal tilsetjast i vidaregåande
skole må leggje fram politiattest. Attesten skal vise
om vedkomande er dømd for seksuelle overgrep.»
Votering:
Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 64 mot 8
stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 14.54.23)Presidenten: Det voteres så alternativt mellom
komiteens innstilling og forslag nr. 5, fra Fremskrittspartiet
og representanten Jan Simonsen. Forslaget lyder:
«I opplæringsloven
skal § 10-9 nytt tredje ledd lyde:
Den som skal tilsetjast i vidaregåande
skole, må leggje fram politiattest. Attesten skal vise
om vedkommande er sikta, tiltalt eller dømd for
seksuelle overgrep. Personar som er dømde for seksuelle
overgrep mot barn, kan ikkje bli tilsette i grunnskolen.
Nytt fjerde ledd skal lyde:
Personar som arbeider i grunnskolen og i vidaregåande
skole, og som vert sikta eller tiltala for seksuelle overgrep,
kan ikkje utføre arbeid som medfører
kontakt med elevar ved skolen. Personar som vert dømde for
seksuelle overgrep, skal seiast opp frå stillinga si.»
Voteringstavlene viste at ved
alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget
fra Fremskrittspartiet og representanten
Jan Simonsen ble det avgitt 58 stemmer for innstillingen og 12 stemmer
for forslaget.(Voteringsutskrift kl. 14.54.51)Presidenten: Rolf Reikvam har bedt om ordet.
Rolf Reikvam (SV) [14:55:24]: Det gjelder voteringen til § 10-9.
Slik som voteringen ble lagt opp, fikk vi stemme for vårt
eget forslag, men vi skal jo stemme mot både
Fremskrittspartiets forslag og innstillingen, så voteringen
kan ikke settes opp på den måten den
er satt opp. Vi må kunne stemme mot begge.
Presidenten: Da skal vi ta en ny votering, som representanten
Rolf Reikvam har bedt om. Det voteres da først over forslag
nr. 5, fra Fremskrittspartiet og representanten Jan
Simonsen.
Votering:
Forslaget fra Fremskrittspartiet
og representanten Jan Simonsen ble med 60 mot 12 stemmer ikke
bifalt.(Voteringsutskrift kl. 14.56.44)Presidenten: Så voteres det over komiteens innstilling til § 10-9
nytt tredje ledd.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes med 60 mot 9 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 14.58.35)Presidenten: § 10-9 nåværende
tredje ledd blir da fjerde ledd.
Videre var innstillet:
Ny § 11-1a skal lyde:
§ 11-1a Skolemiljøutval
ved grunnskolar
Ved kvar grunnskole skal
det vere eit skolemiljøutval. I skolemiljøutvalet
skal elevane, foreldrerådet, dei tilsette, skoleleiinga
og kommunen vere representerte. Skolemiljøutvalet
skal vere sett saman slik at representantane for elevane
og foreldra til saman er i fleirtal.
Samarbeidsutvalet kan
sjølv vere skolemiljøutval. Når samarbeidsutvalet
fungerer som skolemiljøutval, må det oppnemnast
tilleggsrepresentantar for elevane og foreldra, slik at
dei samla får fleirtal.
Elevrepresentantane skal
ikkje vere til stades når saker som
er omfatta av lovfesta teieplikt blir behandla i skolemiljøutvalet.
Når elevane ikkje er til stades, skal foreldrerepresentantane
ha dobbeltstemme tilsvarande bortfallet av elevrepresentantane sine
stemmer, eller talet på foreldrerepresentantar
aukast tilsvarande.
Skolemiljøutvalet
skal medverke til at skolen, dei tilsette, elevane og foreldra
tek aktivt del i arbeidet for å skape eit godt skolemiljø.
Skolemiljøutvalet har rett til å uttale seg i alle
saker som gjeld skolemiljøet, jf. kapittel 9a.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:
Ny § 11-5a skal lyde:
§ 11-5a Skolemiljøutval
ved vidaregåande
skolar
Ved kvar vidaregåande
skole skal det vere eit skolemiljøutval.
I skolemiljøutvalet skal elevane, dei tilsette, skoleleiinga
og fylkeskommunen vere representerte. Skolemiljøutvalet
skal vere sett saman slik at representantane for elevane
er i fleirtal.
Skoleutvalet kan sjølv vere
skolemiljøutval. Når skoleutvalet fungerer som
skolemiljøutval, må det oppnemnast ein eller
fleire tilleggsrepresentantar for elevane, slik at dei får
fleirtal.
Skolemiljøutvalet
skal medverke til at skolen, dei tilsette og elevane tek aktivt
del i arbeidet for å skape eit godt skolemiljø.
Skolemiljøutvalet har rett til å uttale seg i alle saker
som gjeld skolemiljøet, jf. kapittel 9a.
Presidenten: Her foreligger det et avvikende
forslag. Det er forslag nr. 3, fra Fremskrittspartiet
og representanten Jan Simonsen. Forslaget lyder:
«I opplæringsloven
skal ny § 11-5a lyde:
§ 11-5 a Skolemiljøutval
ved vidaregåande
skolar
Ved kvar vidaregåande
skole skal det vere eit skolemiljøutval. I skolemiljøutvalet
skal elevane, foreldra, dei tilsette, skoleleiinga og fylkeskommunen vere
representerte. Skolemiljøutvalet skal vere sett
saman slik at representantane for elevane og foreldra
er i fleirtal.
Skoleutvalet kan sjølv vere
skolemiljøutval. Når skoleutvalet fungerer som
skolemiljøutval, må det oppnemnast ein eller
fleire tilleggsrepresentantar for elevane og foreldra, slik at dei
får fleirtal.
Skolemiljøutvalet skal medverke til
at skolen, dei tilsette, elevane og foreldra
tek aktivt del i arbeidet for å skape eit godt skolemiljø.
Skolemiljøutvalet har rett til å uttale seg i alle
saker som gjeld skolemiljøet, jf. kapittel 9a.»
Votering:
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og
forslaget fra Fremskrittspartiet og
representanten Jan Simonsen bifaltes innstillingen med 60 mot 11
stemmer.(Voteringsutskrift kl. 14.59.19)Videre var innstillet:
§ 13-3 tredje
ledd skal lyde:
Departementet gir forskrifter eller
pålegg i enkelttilfelle om kven som skal reknast som busett
i fylkeskommunen. Departementet kan gi forskrifter
om at heimfylket i rimeleg grad har ansvaret for å refundere
utgifter i samband med vidaregåande
opplæring i eit anna fylke. Departementet
kan påleggje fylkeskommunen å setje i gang vidaregåande
opplæringstilbod som omfattar søkjarar frå andre
fylke.
§ 13-4 tredje
ledd skal lyde:
Departementet kan gi forskrifter om heimreiser,
reisefølgje og opphald for dei som må innlosjerast
for å få hjelp eller opplæring etter
denne lova, dessutan forskrifter om skoleskyss,
skyssgodtgjersle og heimfylket sitt ansvar for å refundere
utgifter til skyss i samband med vidaregåande opplæring
i eit anna fylke.
§ 15-2 skal lyde:
Departementet er klageinstans for enkeltvedtak
i grunnskolen og for enkeltvedtak om spesialpedagogisk hjelp
før opplæringspliktig alder etter § 5-7.
For enkeltvedtak i personalsaker gjeld likevel reglane
om klageinstans i § 28 i forvaltningslova.
Departementet er klageinstans for enkeltvedtak
om inntak og spesialundervisning i den vidaregåande
opplæringa, enkeltvedtak om tap av retten til
vidaregåande opplæring etter § 3-8
og § 4-6, enkeltvedtak om opplæring
i inntil to år ekstra etter § 3-1
femte leddet og enkeltvedtak om fysiske
og psykososiale miljøforhold etter § 9a-2
og § 9a-3.
I samband med klage på inntak til
vidaregåande opplæring
kan departementet ikkje overprøve eit vedtak
i fylkeskommunen om kva for utdanningsprogram
på vidaregåande
trinn 1 eller programområde på vidaregåande
trinn 2 og 3, eller kva for skole ein søkjar
skal takast inn på. For slike vedtak gjeld reglane om klageinstans
i § 28 i forvaltningslova. Departementet er klageinstans
for enkeltvedtak om inntak til eit særskilt utdanningsprogram på vidaregåande trinn
1 på grunnlag av sakkunnig vurdering.
Fylkeskommunen er klageinstans for enkeltvedtak
i yrkesopplæringsnemnda.
I følgjande føresegner
i opplæringslova skal omgrepet «klassetrinn» erstattast
med «årstrinn»:
§§ 2-5, 2-7, 2-10, 6-2, 7-1,
9-4, 9A-5, 10-1, 11-2, 13-7 og 16-2.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:
II
I lov 4. juli 2003 nr. 84 om frittståande
skolar blir det gjort følgjande endringar:
§ 3-1 fjerde ledd skal
lyde:
Melding om inntak av elevar i grunnskolar skal
sendast til heimkommunen til eleven. Melding om inntak til vidaregåande
skolar skal sendast til heimfylket til eleven. Skolen skal melde
frå til heimfylket om behovet for læreplass når
eleven er teken inn på vidaregåande
trinn 2.
§ 3-10 andre
ledd skal lyde:
Når ein elev i vidaregåande
skole vedvarande har vist ei framferd som i alvorleg grad går
ut over orden og arbeidsro på skolen, eller når
ein elev alvorleg forsømmer pliktene sine, kan eleven etter
vedtak av fylkeskommunen visast bort for resten
av skoleåret. I samband med
eit vedtak om bortvising for resten av skoleåret kan
fylkeskommunen også vedta at eleven skal miste retten
til vidaregåande
opplæring etter opplæringslova § 3-1.
Fylkeskommunen kan ikkje overlate til skolen å gjere
vedtak etter leddet her om bortvisning eller
tap av retten til vidaregåande
opplæring.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:
§ 4-3 nytt tredje
ledd skal lyde:
Den som skal tilsetjast
i ein vidaregåande
skole godkjend etter lova her, må leggje
fram politiattest. Attesten skal vise om vedkomande er
sikta, tiltalt eller dømd for seksuelle overgrep.
§ 4-3 noverande tredje ledd
blir fjerde ledd.
Presidenten: Her foreligger det to avvikende
forslag. Det er forslag nr. 6, fra Fremskrittspartiet
og representanten Simonsen, og forslag nr. 9, fra Sosialistisk Venstreparti.
Det voteres først over forslag nr.
9, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:
«I friskoleloven
skal § 4-3 nytt tredje ledd lyde:
Den som skal
tilsetjast i vidaregåande skole godkjend etter lova
her, må leggje fram politiattest. Attesten skal vise
om vedkomande er dømd for seksuelle overgrep.»
Votering:
Forslaget ble med 63 mot 9 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 15.00.16)Presidenten: Det voteres så alternativt mellom
innstillingen og forslag nr. 6, fra Fremskrittspartiet
og representanten Simonsen.
Rolf Reikvam (SV) (fra salen): Det blir det samme problemet
der.
Presidenten: Da voteres det først over forslag
nr. 6, fra Fremskrittspartiet og representanten
Jan Simonsen. Forslaget lyder:
«I friskoleloven
skal § 4-3 nytt tredje ledd lyde:
Den som skal tilsetjast i ein vidaregåande
skole godkjend etter lova her, må leggje
fram politiattest. Attesten skal vise om vedkommande er
sikta, tiltalt eller dømd for seksuelle overgrep.
Personar som er dømde for seksuelle overgrep mot barn,
kan ikkje bli tilsette i grunnskolen.
Nytt fjerde ledd skal lyde:
Personar som arbeider i grunnskolen og i vidaregåande
skole godkjend etter lova her, og som vert sikta eller
tiltala for seksuelle overgrep, kan ikkje utføre
arbeid som medfører kontakt med elevar ved skolen. Personar
som vert dømde for seksuelle overgrep, skal seiast opp
frå stillinga si.
Nåværende tredje
ledd blir femte ledd.»
Votering:
Forslaget fra Fremskrittspartiet
og representanten Jan Simonsen ble med 66 mot 6 stemmer ikke
bifalt.(Voteringsutskrift kl. 15.01.09)Presidenten: Det voteres over komiteens innstilling til § 4-3
nytt tredje ledd og til at § 4-3 nåværende
tredje ledd blir til fjerde ledd.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes med 62 mot 9 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 15.01.43)Videre var innstillet:
§ 5-2 andre
ledd ny bokstav i skal lyde:
i) sørgje
for å ha rett og nødvendig kompetanse i verksemda.
Styret skal ha eit system som gir undervisningspersonale,
skoleleiarar og personale med særoppgåver ved
skolen høve til nødvendig kompetanseutvikling, med
sikte på å fornye og utvide den faglege og pedagogiske
kunnskapen og å halde seg orienterte om og vere
på høgd med utviklinga i skolen og samfunnet.
§ 5-2 fjerde ledd skal
lyde:
I andre saker enn dei som følgjer
av andre og tredje ledd, kan
styret med 2/3 fleirtal delegere avgjerdsretten.
§ 6A-8 nytt første
ledd skal lyde:
Alle offentlege
driftstilskot og eigendelar frå elevane skal kome
elevane til gode. Dette inneber mellom anna
at skolen ikkje kan
a) gi utbyte eller
på annan måte overføre overskot
til eigarane eller deira nærståande,
verken når skolen er i drift eller ved opphør
av drifta
b) pådra seg kostnader i form
av leigeutgifter for eigedom eller lokale som tilhører
skolens eigarar eller deira nærståande, eller
på annan måte pådra seg kostnader
som kan innebere at alle offentlege tilskot eller
eigendelar frå elevane ikkje kjem elevane til gode.
Noverande første til tredje
ledd blir andre til fjerde ledd.
III
Lova gjeld frå det tidspunkt
Kongen fastset. Dei enkelte føresegnene i lova
kan setjast i verk til ulik tid.
Departementet kan i forskrift fastsetje
overgangsreglar.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven
i sin helhet.
Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstemmig.Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Videre var innstillet:
B.
Stortinget ber Regjeringen legge frem en grundig
gjennomgang av spesialundervisningens plass i norsk skole, herunder
en vurdering av ressursbruk og resultater samt det statlige støttesystemets
organisering og virksomhet.
C.
Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med
forslag om å innføre en generell rett til videregående
opplæring uavhengig av alder.
Presidenten: Innstillingens B og C blir i samsvar med forretningsordenens § 30
fjerde ledd å sende Stortinget.
Votering i sak nr. 3
Presidenten: Under debatten har Rolf Reikvam satt fram tre
forslag på vegne av Sosialistisk Venstreparti.
Forslag nr. 1 lyder:
«Stortinget
ber Regjeringen legge fram forslag til ny formålsparagraf
i opplæringsloven, med utgangspunkt i formuleringene til
skolegruppa under Verdikommisjonen. Forslaget må avspeile
at Norge er blitt et flerkulturelt og pluralistisk samfunn,
og må kunne samle bred oppslutning fra ulike tros- og livssynssamfunn.»
Forslag nr. 2 lyder:
«Stortinget
ber Regjeringen legge fram forslag til ny læreplan for
KRL-faget til behandling i Stortinget.»
Forslag nr. 3 lyder:
«Stortinget
ber Regjeringen følge opp endringene i KRL-faget med endringer
i fagbetegnelsen. Navnet bør gjenspeile at livssyns-, etikk-
og verdispørsmål
står sentralt i faget, og ikke gi kristen
tro og kultur særskilt forrang.»
Forslagene blir i samsvar med forretningsordenens § 30
fjerde ledd å sende Stortinget.
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre
slikt vedtak til
lov
om endringar i opplæringslova og friskolelova
I
I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen
og den vidaregåande opplæringa blir
det gjort følgjande endringar:
Ny § 2-3 a skal lyde:
§ 2-3 a Fritak
frå aktivitetar m.m. i opplæringa
Elevar skal etter skriftleg melding
frå foreldra få fritak frå dei
delar av undervisninga ved den enkelte skolen som dei ut frå eigen
religion eller eige livssyn
opplever som utøving av ein annan religion eller
tilslutning til eit anna livssyn, eller
som dei på same grunnlag opplever som støytande eller
krenkjande. Det er ikkje nødvendig å grunngi
melding om fritak etter første punktum.
Det kan ikkje
krevjast fritak frå opplæring om kunnskapsinnhaldet
i dei ulike emna i læreplanen. Dersom skolen på eit
slikt grunnlag ikkje godtek ei melding om fritak, må skolen
behandle saka etter reglane om enkeltvedtak
i forvaltningslova.
Skolen skal ved melding om fritak sjå til at fritaket blir gjennomført,
og leggje til rette for tilpassa opplæring innanfor
læreplanen.
Skoleeigaren skal årleg
informere elevane og foreldra til elevar under
15 år om reglane for fritak.
Elevar som har fylt 15 år, gir sjølv
skriftleg melding som nemnt i første
ledd.
§ 2-4 skal lyde:
§ 2-4 Undervisninga i faget kristendoms-,
religions- og livssynskunnskap
Undervisninga i kristendoms-, religions- og
livssynskunnskap skal
gi grundig
kjennskap til Bibelen og kristendommen som kulturarv
gi grundig kjennskap til evangelisk-luthersk kristendomsforståing og ulike kristne
kyrkjesamfunn
gi kjennskap til andre
verdsreligionar og livssyn
gi kjennskap til etiske og filosofiske emne
fremje forståing og respekt for kristne og humanistiske
verdiar
fremje forståing, respekt og evne til
dialog mellom menneske med ulik oppfatning av
trudoms- og livssynsspørsmål.
Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap
er eit ordinært skolefag som normalt skal samle alle
elevar. Undervisninga i faget skal ikkje vere
forkynnande.
Den som skal undervise i kristendoms-, religions-
og livssynskunnskap, skal presentere kristendommen,
dei ulike verdsreligionar og livssyn ut frå deira
eigenart. Dei same pedagogiske prinsippa skal leggjast
til grunn for undervisninga i dei ulike emna.
§ 2-12 andre
ledd skal lyde:
§§ 1-2, 1-3, 2-3, 2-3 a og 2-4 i lova med forskrifter gjeld
for innhaldet og for vurdering i privat grunnskole så langt
reglane ikkje kjem i strid med Noregs folkerettslege plikter.
II
I lov 4. juli 2003 nr. 84 om frittståande
skolar blir det gjort følgjande endringar:
§ 3-12 skal lyde:
§ 3-12 Fritak frå aktivitetar m.m.
Opplæringslova § 2-3
a gjeld tilsvarande for elevar i grunnskolar godkjende etter lova
her. Retten til fritak frå aktivitetar m.m.
gjeld likevel ikkje for elevar i grunnskolar
som er oppretta av religiøse eller etiske grunnar. Departementet er klageinstans for enkeltvedtak etter
bestemmelsen.
III
Lova gjeld frå det tidspunkt
Kongen fastset.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven
i sin helhet.
Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstemmig.Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Voteringen i en sak finnes i slutten av referatet for hver enkelt sak.