Presidenten: Etter ønske fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 10 minutter til Fremskrittspartiet, 5 minutter til hver av de øvrige grupper og 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Karin S. Woldseth (FrP) [20:11:01] (ordfører for saken): Denne saken handler dels om harmonisering av lov om barnevernstjenester og sosialtjenesteloven med andre lover, men Regjeringen inviterer oss også til å ta stilling til nye tiltak i barnevernet. Komiteen er glad for de ulike tiltak som sikrer rettssikkerhet, og legger noen premisser i forhold til barnevernets handlingsrom. Jeg vil drøfte de ulike punktene hvor det er endringer, og så vil jeg til slutt ta opp de punktene som Fremskrittspartiet ikke kan slutte seg til.

La oss ta det hele fra begynnelsen: Det første dreier seg om internkontrollplikt for kommunenes oppgaver etter barnevernsloven. Gjennom høringen har de aller fleste kommuner sluttet seg til dette punktet. Det er svært viktig at den enkelte kommune selv passer på at tidsfrister overholdes, at bekymringsmeldinger følges opp, og at saksbehandlingsrutiner følges. Det burde kanskje egentlig være opplagt, men når fylkesmannen har gått gjennom ulike kommuner, har man sett at det oppstår avvik, og det er selvsagt ikke ønskelig. Like viktig for brukerne av barnevernet er det å vite at også de statlige regionale myndighetene skal føre internkontroll.

Dette mener regjeringspartiene er unødvendig, men de statlige regionale kontorene er satellitter rundt i Norge og har en vesentlig del av ansvaret for et barn som plasseres. Og derfor, for å være helt sikker på at de ulike rutiner følges, fremmer flertallet et forslag om at de statlige regionale kontorene også skal ha internkontrollplikt.

SV og Senterpartiet har også et forslag om finansiering, men dette regner jeg med at de snakker om selv.

Så til botiltak for enslige mindreårige asylsøkere: Her har debatten gått høyt, men for å opplyse dem som ikke er klar over når og hvor og for hvem lov om barnevernstjenester gjelder, vil jeg sitere lovens § 1-1:

«Lovens formål.

Formålet med denne loven er

• – å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid,

• – å bidra til at barn og unge får trygge oppvekstvilkår.»

Videre § 1-2:

«Lovens stedlige virkeområde.

Lovens bestemmelser om tjenester og tiltak gjelder for alle som oppholder seg i riket.»

Og videre § 1-3:

«Hvem gjelder loven for.

… barn under 18 år.»

Det betyr i realiteten at barnevernet har ansvaret for mindreårige asylsøkere. Hvis barnevernet i et område får kjennskap til at et barn uten foreldre i et mottak ikke har det bra, plikter de å gripe inn. Gjør de ikke det, gjør de ikke jobben sin.

Det er en samlet komite som er opptatt av at forholdene for enslige mindreårige asylsøkere i mottaksfasen må være gode. Vi er alle sammen enige om at ansvaret for disse barna og ungdommene bør ligge hos barnevernet. Men for at vi ikke skal gjøre vedtak som vi ikke helt ser konsekvensene av, bør vi skynde oss langsomt, selv om FN på fredag la fram en rapport om problemstillingen. Flertallet sier ikke at dette ikke er viktig. Vi sier at noe må gjøres, men det må gjøres i riktig rekkefølge.

Vi ønsker alle at barn i Norge skal ha det godt, men for å være sikker på hvem som har hvilke roller, mener flertallet, bestående av Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet, at departementet må komme tilbake til Stortinget med en utredning som klart avklarer roller og ansvar mellom Barne- og familiedepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet. Faren ved å gjøre et endringsvedtak i dag er at ingen sitter igjen med ansvaret, og at man kan få utilsiktede konsekvenser som i alle fall ikke de mindreårige asylsøkerbarna får nytte av. Da har man ikke oppnådd det som var intensjonen, nemlig at alle barn skal ha det bra så lenge de er i Norge.

Et annet svært forsømt emne er det som Regjeringen nå presiserer i § 4-16 i lov om barnevernstjenester, nemlig at det er viktig å følge opp foreldre som har mistet omsorgen for barna sine – at man ikke lar foreldre stå alene i tomrommet, men at de faktisk får oppmerksomhet og omsorg. Mange foreldre mister omsorgen fordi de ikke er i stand til å ta vare på barna sine på grunn av psykiske problemer – det skulle vel også tilsi at de har problemer med å ta vare på seg selv. Disse foreldrene er det kanskje enda viktigere å ta vare på, for ellers kan det offentlige, med god grunn, lastes for at enkelte mennesker blir enda sykere. Så det er en god endring vi nå gjør i § 14-16.

Så til mødrehjemmene: Mødrehjemmene er et svært godt tiltak for alle dem som ikke føler seg fullt ut i stand til å ta vare på det nyfødte barnet sitt. Tendensen er likevel at det ikke lenger bare er mødre som søker hit, men også fedre. Det blir derfor noe stigmatiserende å kalle disse tilbudene for mødrehjem. Departementet har foreslått at man skal kalle dette for «botiltak for foreldre og barn», men komiteen var redd for at dette kunne forveksles med tiltak i sosialetaten. Derfor har en enstemmig komite valgt å kalle disse typer bo- og opplæringstilbud for «Senter for foreldre og barn».

Også her har en samlet komite bedt Regjeringen om å foreta en gjennomgang av mødrehjemmene for å se om de holder den standarden og kvaliteten som Stortinget ønsker. Hvis de ikke gjør det, må Regjeringen vurdere behovet for regulering og tilsyn.

Komiteen står samlet bak de fleste endringene i denne loven, og det bør ikke være tvil hos noen om at komiteen vil gi de barna som har det vanskeligst, en så trygg og god oppvekst som mulig. Men på noen punkter skiller Fremskrittspartiet seg fra resten av komiteen, og jeg vil avslutningsvis snakke litt om disse punktene.

Det første er forenkling av saker som gjelder adopsjon etter barnevernsloven § 4-20, dvs. adopsjon uten de biologiske foreldrenes samtykke. Vi har i tidligere saker påpekt at barnevernet alltid skal ha for øye å tilbakeføre barn til sine biologiske foreldre på sikt, med mindre det er særlige grunner til ikke å gjøre det. Fremskrittspartiet er svært skeptisk til at fylkesnemndene skal avgjøre slike viktige saker i et barns liv. Vi har sett tidligere at fylkesnemndenes skjønnsmessige vurderinger ikke alltid har vært korrekte. At vi nå skal gi dem utvidede fullmakter til å tvangsadoptere bort barn, er vi helt uenig i. Hva slags rettssikkerhet blir det da for barna? Og hva slags rettssikkerhet blir det for foreldrene? Det vil bryte med de aller fleste konvensjonene vi har sluttet oss til. Når flertallet i komiteen i sin merknad til dette temaet sier at Menneskerettighetsdomstolen i sin praksis har lagt til grunn at det finnes situasjoner som kan gjøre det nødvendig å bryte kontakten mellom foreldrene og barn, skulle jeg virkelig ønske at man også hadde lagt fram eksempler på dette. Det har man ikke gjort, så denne praksis kjenner ikke alle til.

Et annet punkt hvor Fremskrittspartiet ikke kan slutte seg til flertallsinnstillingen, gjelder utvidet opplysningsplikt. Vi er av den oppfatning at en utvidet opplysningsplikt ikke vil bidra til større legitimitet for barnevernet, snarere tvert imot. Vi er redde for at foreldrene ikke lenger tør søke hjelp og veiledning i andre deler av hjelpeapparatet, av frykt for at opplysningene skal finne veien til barnevernstjenesten.

Til sist: Når det gjelder fylkesnemndene, har vi tidligere i dag behandlet tvisteloven. Fremskrittspartiet ønsker å avvikle fylkesnemndene og la omsorgsovertakelsessakene gå i det ordinære rettsapparatet. Dette forslaget er fremmet under behandlingen i justiskomiteen, og derfor henviser vi bare til behandlingen der, for ikke å skape rot og forvirring.

Jeg ser nå at flertallet har lagt fram et nytt forslag til § 9-2. Dette skyldes vel at de forslag som har fått flertall i justiskomiteen, nå blir harmonisert med barnevernsloven. Fremskrittspartiet ønsker ikke fylkesnemnd. Vi er ikke redde for å la sakene behandles i det ordinære rettsapparatet, og vi kommer til å stemme imot også dette forslaget.

Eirin Faldet (A) [20:20:25]: Arbeiderpartiet mener at valg av samliv må være opp til hver enkelt, men i alle samlivsformer er barna det aller viktigste. Ved hjelp av barnevernsloven skal barnets rettigheter sikres og styrkes.

Når det dreier seg om barns livssituasjon, må vi som voksne, enten vi er foreldre eller besteforeldre, gjøre alt som står i vår makt for å trygge barnas hverdag. Ja, selv besteforeldres følelser må komme i annen rekke, for vi har sett eksempler på at besteforeldre presser barnebarn til domstolen for å få samværsrett. Barnets følelser er det aller viktigste. Jeg finner det nødvendig å understreke dette.

Arbeiderpartiet er enig med departementet i at det bør innføres en bestemmelse i barnevernsloven som pålegger kommunene å føre internkontroll med virksomheten. Det er viktig at rettssikkerhet og kvalitetssikring blir ivaretatt av gjeldende lover og regler, og med internkontroll i kom-munene vil man fange opp avvik i forhold til tilsyn og oppfølging også av fosterhjem. Arbeiderpartiet vil understreke at det er en forutsetning at kommunene ikke belastes økonomisk ved innføring av internkontroll.

Livet er ikke alltid like strømlinjeformet som noen synes å tro. For mange barn er familien barnets verste fiende. Det er ofte der problemene oppstår, og det kan føre til at barn må flyttes fra foreldrene. Den omsorgen som foreldrene burde ha vært i stand til å gi barnet, må overtas av andre. Det er derfor svært viktig at det finnes gode fosterforeldre som kan gi disse barna trygghet i gode hjem.

Arbeiderpartiet vil understreke behovet for at de nye kontraktene med fosterforeldre ikke bør svekke f.eks. pensjonsrettighetene disse foreldrene har hatt til nå. Samtidig er det viktig at det foreligger klare forpliktelser fra samfunnets side med hensyn til hvordan disse hjemmene skal følges opp, slik at vilkårene for fosterhjem ikke svekkes. Jeg vil derfor be statsråden sørge for at fosterforeldre får gode vilkår, lønn og pensjonsordninger. De gjør en fantastisk jobb, og de fortjener honnør og takk.

Det er en gruppe barn som liksom flyter rundt i velferdssamfunnet, og det er de mindreårige asylsøkerne. Arbeiderpartiet mener mindreårige asylsøkere er en spesielt sårbar gruppe, som bør ivaretas på en bedre måte enn i dag. Barna kan ha hatt traumatiske opplevelser, og savnet etter foreldrene kan være stort. I denne situasjonen har barna et stort behov for omsorg og forståelse. Dersom saksbehandlingstiden og tiden i mottak blir for lang, får dette lett fysiske og psykiske konsekvenser for barnet. Barnevernet har i utgangspunktet ansvaret for alle barn som oppholder seg i Norge, også mindreårige asylsøkere. Barnevernet er imidlertid avhengig av bekymringsmeldinger for å få kunnskap om forhold det enkelte barn lever under. Kartlegging har vist at bekymringsmeldinger ikke alltid når barnevernet, og at barnevernets knappe ressurser i noen tilfeller har gått ut over mindreårige asylsøkere. Heller ikke rammene rundt barna har fungert godt nok. Flertallet mener derfor at det er nødvendig å vurdere ansvarsforhold, oppfølging og organisering av tilbudet som gis til mindreårige asylsøkere i dag. Flertallet mener barnevernet bør ta over omsorgsansvaret for de mindreårige enslige asylsøkerne.

Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet fremmer på nytt forslag om å endre barnevernsloven, slik at enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger under 18 år på lik linje med enslige norske barn skal ivaretas av lov om barnevern ved ankomst til Norge.

Jeg tar med dette opp de forslag som Arbeiderpartiet er medforslagstiller til.

Presidenten: Representanten Eirin Faldet har tatt opp de forslag hun refererte til.

Sonja Irene Sjøli (H) [20:24:48] (komiteens leder): Jeg vil først takke saksordføreren for en grundig redegjørelse om komiteens innstilling.

Lov om barnevern og lov om sosiale tjenester er lover som rammer inn den viktige omsorgen vi skal yte overfor barn som er ekstra utsatt i samfunnet vårt. Regjeringens foreslåtte lovendringer er sterkt forankret i det viktige arbeidet med en kontinuerlig forbedring av barnevernet.

Høyre er tilfreds med at det er flertall for Regjeringens forslag om at kommunene pålegges å føre internkontroll med sine oppgaver etter barnevernsloven. Dette skal bidra til å bedre kvaliteten på kommunalt barnevern, og vil dessuten gi grunnlag for et mer systematisk tilsyn fra fylkesmannen. Jeg registrerer at Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet fremmer et forslag om avsetting av midler til kommunene for innføring av dette arbeidet, og har derfor behov for å understreke følgende: For det første er kommunene allerede pålagt å føre kontroll med egen virksomhet, så dette er i praksis ikke noen ny oppgave. For det andre har Regjeringen i proposisjonen utdypet at kommunene vil gi opplæring og veiledning i en innføringsperiode, og at utgifter til dette skal dekkes innenfor departementets budsjettramme.

Jeg er svært tilfreds med at Regjeringen får gjennomslag for en lovfestet plikt for kommunene til å vurdere egnede botiltak for enslige mindreårige asylsøkere, og at dette er en tydeliggjøring av barnevernets ansvar. Jeg har merket meg at komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet ønsker at ansvaret for bosetting skal tillegges det statlige regionale barnevernet. Dette forslaget mener Høyre innebærer en omfattende endring i ansvars- og oppgavefordelingen mellom stat og kommune, og det vil berøre kommunene i sterk grad. Høyre støtter Regjeringens ønske om fortsatt å forankre bosettingen av disse barna hos det kommunale barnevernet, og mener det er viktig at kommunene har handlefrihet når det gjelder den organisatoriske forankringen.

Komiteen ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med en utredning om hvordan asylmottakene for enslige mindreårige kan styrkes. Det er dessverre slik at noen enslige mindreårige kan ha behov for barnevernstiltak, og det er svært viktig å sikre at barnet får den individuelle oppfølging – og de nødvendige tiltak – som trengs i den sitasjonen som barnet befinner seg i. Høyre kan ikke slutte seg til forslaget fra mindretallet, bestående av Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet, om at enslige mindreårige asylsøkere skal ivaretas av lov om barnevern ved ankomst til Norge. I denne sammenheng mener jeg det er viktig å påpeke at både FNs barnekonvensjon og barnevernsloven gjelder for alle barn som oppholder seg i Norge, selvfølgelig også de enslige mindreårige asylsøkerne. De enslige mindreårige asylsøkerne er i en meget spesiell situasjon, noe det også er grundig redegjort for i proposisjonen. Allikevel er ikke nødvendigvis tradisjonelle norske barnevernsinstitusjoner og barnevernstiltak fullgode svar på de enslige mindreårige asylsøkeres behov i en overgangsfase, der det også er uavklart om de skal bli i Norge eller gjenforenes med omsorgspersoner i hjemlandet.

På denne bakgrunn vil jeg igjen vise til komiteens brede tilslutning til at en styrking av asylmottakene utredes, spesielt med henblikk på omsorgen rundt de enslige mindreårige asylsøkerne, og at roller og ansvar mellom de berørte departementer blir avklart.

Barnevernsloven og sosialtjenesteloven er som tidligere nevnt viktige lover i omsorgen for de utsatte barna. Det er etter mitt skjønn svært positivt at det er flertall for å gjøre endringer i ordningen med rettslig overprøving, slik at saksbehandlingstiden kan reduseres, og at det foretas en forenkling av saksbehandlingstiden ved adopsjon.

Høyre er glad for at Regjeringen har fått gjennomslag for viktige endringer i lovverket, som sikrer bedre kontroll i barnevernet. Det er flere områder jeg gjerne skulle berørt i mitt innlegg, men tiden tillater ikke det. Jeg viser derfor avslutningsvis til våre merknader i innstillingen.

May Hansen (SV) [20:29:10]: Komiteen har behandlet ulike saker som har tilknytning til denne proposisjonen, og jeg syns det er veldig bra at vi fikk denne loven til behandling før vi avslutter denne stortingsperioden.

SV støtter Regjeringas forslag om internkontroll i kommunene, men vi ønsker også at de statlige regionale myndigheter skal ha den samme internkontrollen, og er glad for at det blir flertall for det.

Når det gjelder adgangen til å kreve underholdningsbidrag av biologiske foreldre etter omsorgsovertakelse, mener SV det bare unntaksvis bør være adgang til å kreve underholdningsbidrag for hjelpetiltak etter barnevernsloven – der foreldrene har god økonomi, og der foreldrene selv ber om hjelp fra barnevernet og har evne til å betale tiltaket.

Jeg vil bruke det meste av innlegget mitt til å belyse situasjonen for mindreårige asylsøkere og flyktninger. Vi er igjen kritisert av FN for å diskriminere disse barna i Norge – rapporten kom på fredag – fordi vi ikke lar barnevernet ha ansvaret for omsorgen av dem. Det er pinlig at vi ikke har rettet opp den uretten vi gjør disse barna. Vi er kritisert for dette før. I verdens rikeste land får vi altså igjen kritikk for å bryte Barnekonvensjonen. Jeg henviser til behandlingen av Innst. S. nr. 121 for 2002-2003, hvor Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vedtok at Regjeringen i løpet av 2003 skulle utrede om barnevernsloven bør endres slik at enslige mindreårige asylsøkere under 18 år på lik linje med enslige norske barn blir ivaretatt av barnevernet ved ankomst til Norge. Det er faktisk det det handler om. Når det gjelder barn i Norge som ikke har omsorgspersoner, er det barnevernet som går inn og tar ansvaret for omsorgen og vurderer hvilke tiltak disse barna skal ha. Det som skjer med mindreårige asylsøkere i dag, er at de kommer til Norge uten at den vurderingen blir gjort. Det er UDI som har ansvaret for omsorgen, og man har heller ingen vurdering av hvilke tiltak man trenger. Det er her forskjellen ligger.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet fremmet primært den gang et forslag om at enslige mindreårige asylsøkere ved ankomst til Norge skal ha de samme rettigheter som norske barn etter lov om barnevern. Det er nødvendig og i tråd med Barnekonvensjonen at asylsøkere og flyktninger uten omsorgspersoner får den samme rettssikkerheten som andre barn i Norge. UDI skal fortsatt ha ansvar for asylsøknaden, mens barnevernet skal ha ansvar for omsorgen for barnet. Derfor fremmer vi igjen det samme forslaget, men som Fremskrittspartiet nå ikke kommer til støtte, slik de gjorde i 2003. Vi trenger ikke noen ny utredning, for det har vi hatt. Den har vært gjennomført, og Regjeringa har kommet tilbake med denne saken uten å si at disse barna skal inn under omsorg av barnevernet. Konsekvensen av dette blir at mottak for enslige mindreårige asylsøkere må godkjennes på lik linje med barnevernsinstitusjoner. Kritikken fra FN i denne rapporten sier også at man skal ha et likt tilbud, det skal være rettslikhet mellom norske barn og mindreårige asylsøkere.

Kommunalkomiteen har i en flertallsmerknad fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet i Innst. S. nr. 185 for 2004-2005, som ble behandlet for en uke siden, sagt at de «mener barnevernet bør ta over omsorgsansvaret for de mindreårige enslige asylsøkerne», og at de «forutsetter at ansvaret for mindreårige asylsøkere overføres til barnevernet». Komiteen, med det samme flertallet, henviser til dette i innstillingen, og jeg forventer at dette og kritikken fra FN følges opp av statsråden. Utredningsforslaget som ligger til behandling, er totalt unødvendig, utredningen har vi allerede gjort.

Jeg vil også understreke at SV ønsker at institusjoner for foreldre og barn skal godkjennes og føres tilsyn med som barnevernsinstitusjoner, og fremmer forslag om dette sammen med Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Det føres i dag ikke tilsyn med institusjoner for foreldre og barn. Den tilsynsordningen falt bort ved omorganisering av barnevernet. Det bor i dag på disse institusjonene ofte svært hjelptrengende barn under 18 år som selv har fått barn. Mange flytter inn allerede under svangerskapet. Mødre som selv er under tiltak fra barnevernet, flytter til mødrehjem, enten før eller etter at de har født. Rettssikkerheten skal være den samme når ett barn har blitt to barn. Senter for foreldre og barn skal gi botrening, veiledning og trening i det å være foreldre, men jeg vil understreke at disse institusjonene i stor grad har et utredningsansvar for å vurdere foreldrenes omsorgsevne.

Jeg tar opp våre forslag.

Presidenten: Representanten May Hansen har tatt opp de forslag hun refererte til.

Ola T. Lånke (KrF) [20:34:49]: Jeg vil først understreke at det er Kristelig Folkepartis mål at saker der barn utsettes for omsorgssvikt, skal avklares fortest mulig, samtidig som rettssikkerheten til både foreldre og barn blir ivaretatt. Omsorgssvikt kan ha alvorlige konsekvenser for barn både på kort og lang sikt.

Det er ikke alltid lett å oppdage barn som blir utsatt for omsorgssvikt. Selv om noen blir svært synlige fordi de blir utagerende, reagerer også mange med å bli innadvendte og fulle av skyld. Mange av dem er også små «voksne» som har et stort ansvar for foreldrenes velferd, for økonomi og praktiske forhold. Nettopp fordi disse barna ofte er langt mer ansvarlige enn alderen deres skulle tilsi, er det viktig at de får en avklart omsorgssituasjon så fort som mulig. Vi må ta byrden vekk fra små skuldre snarest råd.

Fra vår side er det avgjørende at saksbehandlingstiden i barnevernssaker blir redusert. Jeg er derfor tilfreds med at et flertall i komiteen ønsker en svært streng siling av anker til lagmannsretten. Før barnevernssakene kommer til lagmannsretten, har de vært gjenstand for behandling både i fylkesnemnda og i tingretten. Når saken ikke er prinsipiell, skal det legges vesentlig vekt på om det er sannsynlig at resultatet vil bli et annet etter at anken er behandlet.

Hovedregelen vil da bli behandling i to instanser, og saksbehandlingstiden vil på denne måten totalt sett bli redusert. Det synes jeg er svært viktig. Hensynet til barnet tilsier raskest mulig avklaring når det gjelder barnets framtidige omsorgssituasjon.

Siden ny tvistelov ikke forventes å tre i kraft før fra 1. januar 2007, er det blitt fremmet forslag, som i dag er omdelt i salen, om at en tilsvarende lovendring om rettslig overprøving av fylkesnemndas vedtak tas inn i ny § 9-10 a i lov om sosiale tjenester. Denne bestemmelsen vil bli opphevet parallelt med at ny tvistelov trer i kraft. I tillegg vil jeg påpeke at overskriften i punkt 2.9 i innstillingen er blitt feil. Det skal ikke stå barneloven, men barnevernsloven.

Med gjeldende barnevernslov, som trådte i kraft 1. januar 1993, ble avgjørelsesmyndigheten i en rekke saker flyttet fra de kommunale barnevernsnemndene til fylkesnemndene. Et viktig formål med innføring av fylkesnemndbehandling var å styrke rettssikkerheten i barnevernssaker.

Forskning og evaluering har vist at fylkesnemndsystemet ivaretar rettssikkerheten på en svært god måte. Nemndsystemet har vist seg å være fleksibelt og godt tilpasset disse helt spesielle sakene. Derfor stiller jeg meg spørrende til hvorfor Fremskrittspartiet ønsker å avvikle fylkesnemndene og legge barnevernssakene til behandling i de ordinære domsstolene. Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet reiser også spørsmål om hvorvidt en hurtig fristilling av barnet for bortadoptering vil stride mot bl.a. Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen og FNs barnekonvensjon. Og Fremskrittspartiet foreslår videre å innføre et fullstendig forbud mot adopsjon i barnevernssaker.

I visse tilfeller er det nødvendig ut fra hensynet til barnet å benytte et så vidt inngripende tiltak som adopsjon. Den europeiske menneskerettighetsdomstol har i sin praksis lagt til grunn at det finnes situasjoner som kan gjøre det nødvendig å bryte kontakten mellom foreldre og barn på et tidlig tidspunkt.

Forslaget i proposisjonen innebærer ingen endring i vilkårene for å innvilge adopsjon. Forslaget tar derimot sikte på å unngå den uheldige dobbeltbehandlingen disse sakene i dag underlegges. Forslaget er derfor kun en videreføring av den praksis som gjelder i dag, ved at fylkesnemnda er det organ som i realiteten fatter avgjørelsen om adopsjon.

Når det gjelder enslige mindreårige asylsøkere, er Kristelig Folkeparti tilfreds med at proposisjonen understreker kommunenes plikt til å undersøke dersom det er tegn som tyder på at det kan være behov for barnevernstiltak. I tråd med FNs barnekonvensjon vil den enkelte asylsøkers ønsker bli lagt vekt på ved vurdering av egnet botiltak. Det er viktig å tydeliggjøre barnevernets ansvar for enslige mindreårige i mottak.

Bosetting av enslige mindreårige i kommunene skjer i dag på grunnlag av vedtak om bosetting i den enkelte kommune. Ansvaret for bosetting og iverksetting av bo- og omsorgstiltak for enslige mindreårige er – på samme måte som for norske barn – et kommunalt ansvar. Dette gjelder også tiltak med hjemmel i barnevernsloven.

Kristelig Folkeparti mener det er viktig at enslige mindreårige asylsøkere gis like god rettssikkerhet og sikres like god kvalitet på de tilbud de mottar fra offentlige myndigheter, som andre barn som bor og oppholder seg i Norge. For å sikre at dette blir fulgt opp, har komiteens flertall fremmet forslag om at Barne- og familiedepartementet i samarbeid med Kommunal- og regionaldepartementet skal utrede hvordan asylmottakene for enslige mindreårige kan styrkes.

På vegne av fem partier tar jeg opp det forslaget som er omdelt i salen.

Presidenten: Representanten Ola T. Lånke har tatt opp det forslaget han refererte til.

Eli Sollied Øveraas (Sp) [20:40:14]: Revideringa av barnevernslova og sosialtenestelova har utgangspunkt i Stortinget si behandling av St.meld. nr. 40, Om barne- og ungdomsvernet, og Befring-utvalet sin NOU-rapport om barnevernet. Slik møter vi oss sjølve i døra på ein positiv måte, fordi ein del av forslaga kjem frå stortingsfleirtalet.

Det var brei støtte i høyringsinstansane for departementet sitt forslag om innføring av internkontroll i tiltak etter barnevernslova. I motsetnad til Regjeringa vil Senterpartiet at også det statlege barnevernet skal omfattast av krav om internkontroll i tiltak etter barnevernslova. Riksrevisjonens avdekking av mange beklagelege forhold i barnevernet tilseier at vi må gjere vårt ytste for at tiltaka i barnevernet er gode, og dobbeltsikre det ved internkontroll.

Det er store forskjellar når det gjeld verksemd etter barnevernslova i kommunar av ulik størrelse, og mange kommunar har allereie ulike system og nivå for internkontroll på dette området. Derfor meiner Senterpartiet at det kan vere behov for statleg støtte til omstilling og innføring av ein tilfredsstillande internkontroll. For å sikre at denne kontrollen kan gjennomførast på ein god måte, og at kontrollen ikkje skal gå ut over andre oppgåver i kommunane, fremmer Senterpartiet forslag om at det skal setjast av midlar til sjølve innføringa av kontrollen, som kommunane kan søkje om støtte til på individuelt grunnlag.

Når regjeringspartia i merknadene sine viser til at departementet hevdar at det er sett av pengar til opplæring og rettleiing i innføringsperioden, for vidare å hevde at internkontroll ikkje kan sjåast på som ei ny oppgåve for kommunane, slår den eine utsegna den andre i hel.

Eg er glad for at Regjeringa har følgt opp Befring-utvalet sitt forslag når det gjeld ansvaret for å følgje opp foreldra etter ei omsorgsovertaking. Det er utan unntak ei svært traumatisk hending både for foreldra og for barna. I ein del tilfelle skal også barna førast tilbake til foreldra sine. Både for foreldra si eiga skuld og for barna si skuld meiner eg det er viktig at også foreldra vert tekne vare på i denne vanskelege prosessen. Senterpartiet støttar derfor Regjeringa sitt forslag om ei presisering av det ansvaret som barnevernstenesta har for å følgje opp foreldra etter ei omsorgsovertaking. Men også her ser Senterpartiet behovet for å leggje til – slik også fleire av høyringsinstansane gir uttrykk for – at det er nødvendig å tilføre barnevernstenesta økonomiske ressursar.

Senterpartiet er sjølvsagt samd i endringa av det alderdommelege omgrepet «mødrehjem» til «Senter for foreldre og barn». Det er eit betre namn, som betyr at det ikkje er berre mødrer som kan ha behov for hjelp som nybakte foreldre, men at det også kan vere einslege fedrar eller par som har dette behovet.

Senterpartiet har vore oppteke av den uvissa som har vore rundt driftssituasjonen for mødreheimane, som bl.a. Aline barnevernsenter i Oslo. Vi har derfor foreslått ein gjennomgang av mødreheimane sitt formål og innhald. Vi ønskjer ei vurdering av behovet for regulering og tilsyn av tiltaka samt ei vurdering av driftstilhøva deira og den økonomiske situasjonen. Vi meiner at det er viktig at kvaliteten på dette tiltaket vert sikra på lik linje med barnevernsinstitusjonar.

Senterpartiet har også sett at Aline barnevernsenter har hatt høg fagleg status på arbeidet sitt, og meiner at det er rett å vurdere om ein bør gi Aline barnevernsenter status som nasjonalt kompetansesenter med særleg kompetanse på rusmiddelmisbruk og foreldre/barn.

Senterpartiet meiner det er svært uheldig at foreldre skal ha forsørgingsplikt for barna sine etter at barnet er plassert utanfor heimen etter barnevernsvedtak. Vi er særleg uroa for at det kan føre til motvilje mot frivillige tiltak i barnevernet sin regi, og til samarbeidsproblem også i forhold til foreldre der barna er under barnevernet si omsorg. Det kan føre til at barn som har behov for hjelpetiltak, ikkje får det, eller at det tek lenger tid før tiltaka vert sette inn, på grunn av økonomiske følgjer for foreldra.

Vi meiner også det er urettferdig at foreldre som har barn som f.eks. får anoreksi eller som treng innlegging i psykiatrisk institusjon, ikkje skal krevjast for forsørgingsbidrag, men dersom du har eit barn med åtferdsproblem eller rusproblem som kjem i ein barnevernsinstitusjon, då skal foreldra måtte betale. Det er vanskeleg å sjå logikken i dette. Det kan synast som om det er ei fordekt form for eigendel. Eg er overraska over at Arbeidarpartiet og SV støttar dette.

Til slutt vil eg ta opp forslaget frå Senterpartiet. Eg vil òg gi beskjed om at Senterpartiet stemmer imot § 9-2, om foreldra si underhaldsplikt.

Presidenten: Representanten Eli Sollied Øveraas har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Statsråd Laila Dåvøy [20:45:43]: Jeg er glad for at familie-, kultur- og administrasjonskomiteens tilråding i Innst. O. nr. 115 for 2004-2005 stort sett er i samsvar med Regjeringens forslag i Ot.prp. nr. 64 for 2004-2005.

Formålet med endringsforslagene er å sikre at barn som har behov for tiltak etter loven, skal få det, at tiltakene skal ha høy kvalitet, samtidig som rettssikkerheten til barna og foreldrene skal være høy.

Forslaget om internkontrollplikt for kommunene skal sikre overholdelse av lover og regler og derigjennom bidra til at barna får den hjelp og oppfølging de har behov for. Jeg er glad for at komiteen slutter seg til forslaget, og jeg vil også følge opp komiteens forslag om internkontrollplikt for statlig regional myndighet, selv om jeg mener at en slik lovfesting er unødvendig.

Jeg er også glad for at komiteens flertall slutter seg til forslaget om å oppheve den uheldige dobbeltbehandling av saker som gjelder adopsjon etter barnevernsloven. Jeg kan forsikre om at denne lovendringen ikke svekker verken barns eller foreldres rettssikkerhet.

Komiteen har også sluttet seg til forslaget om at kommunen i forbindelse med bosetting skal ha plikt til å tilby enslige mindreårige asylsøkere et egnet botiltak basert på en vurdering av den enkeltes særskilte behov. Komiteens flertall har videre bedt Regjeringen om å utrede hvordan asylmottakene for enslige mindreårige kan styrkes. Jeg har forståelse for at Stortinget ønsker en slik utredning, og er glad for at flertallet mener det er viktigere å fokusere på gruppens behov og kvaliteten på tilbudet enn på hvor ansvaret er forankret, og hvordan tilbudet er organisert. Regjeringen er opptatt av at tilbudet til enslige mindreårige i mottak fortsatt må styrkes. Samtidig vil jeg minne om at Regjeringen allerede har gjort mye for å bedre situasjonen. Det er opprettet egne mottak for mindreårige, det jobbes med å innføre tilsynsordninger, det skal stilles krav om politiattest, osv.

Komiteen er enig i at begrepet «mødrehjem» bør endres, men foreslår et annet begrep enn departementet. Jeg synes innholdet i tiltaket er langt viktigere enn hva det omtales som, men har merket meg at komiteen ønsker en gjennomgang av mødrehjemmene og en vurdering av behovet for regulering. Dette forslaget vil jeg selvsagt følge opp.

Regjeringens forslag om at rettslig overprøving av fylkesnemndas vedtak skal skje direkte for lagmannsretten, har ikke fått tilslutning fra komiteen. Jeg skulle nok ønske at Regjeringens forslag hadde fått tilslutning. Samtidig er jeg glad for at komiteen har foreslått en mellomløsning som innebærer at det skal innføres en silingsregel for anke til lagmannsrett, som innebærer at den totale saksbehandlingstiden i barnevernssaker reduseres. Det var nettopp dette som var formålet med Regjeringens forslag, og jeg er derfor tilfreds med at komiteen er enig i at hensynet til barna gjør det nødvendig med en endring av dagens system.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Per Sandberg (FrP) [20:49:29]: Situasjonen for barn er hele tiden oppe til debatt. Det viser også rapporter som kommer fra FN, der vi blir kritisert på forskjellige måter.

Det er slik at behandler stykkevis og delt barnevernslov, barnevern og den type ting. Mitt spørsmål til statsråden er: Er det ikke nå på tide at vi tar noen overordnede grep når det gjelder barnevern? Fortsatt er det slik i Norge at vi opererer med veldig mange skott mellom de forskjellige som jobber med barn med atferdsvansker.

Fremskrittspartiet har tidligere signalisert at vi ønsker å legge ned barnevernet som egen institusjon i dagens form og heller gå i retning av det som Danmark har, der en har fjernet skottene mellom barne- og ungdomspsykiatri, barnevern, politi og skole, slik at en i større grad kan få en samordnet kompetanse overfor det enkelte barn og ikke operere med fire-fem mapper på hvert enkelt barn.

Er statsråden enig i at det kanskje er på tide å vurdere et overordnet grep når det gjelder barnevern og barns beste?

Statsråd Laila Dåvøy [20:50:51]: Det er et interessant spørsmål. Jeg føler vel at det nettopp er det vi gjorde fra departementets og Regjeringens side da vi kom med saken om barnevernsloven. De mange tiltakene, forslagene, behandlingene, endringene i lovverket og retningslinjer osv. som har kommet, bunner nettopp i at vi hadde en total gjennomgang etter Befring-utvalgets NOU for noen år tilbake, og det er det vi nå følger opp.

Men jeg er enig med representanten i at det er svært viktig at vi får en bedre samordning mellom de ulike etatene når det gjelder barnevernet. Det er også én av fire pilarer i det som jeg av og til kaller for det nye barnevernet.

Det er bare kort tid siden vi bl.a. kom med et nytt rundskriv om taushetsplikt, opplysningsrett og opplysningsplikt. Vi kommer om kort tid med en ny veileder når det gjelder vold i familier og vold mot barn og unge, slik at man skal få til en bedre samordning.

Vi er også i ferd med å gjennomføre en total kartlegging av hjelpetiltak og de ulike tjenester nettopp rettet mot barn og familier.

May Hansen (SV) [20:52:22]: Professor i rettsvitenskap, Kirsten Sandberg, satt i det nasjonale utvalget som i fjor hadde som oppgave å kartlegge omsorgssvikt og overgrep i barnevernsinstitusjoner. Hun sier at de rettslige manglene vi i dag ser når det gjelder de enslige mindreåriges situasjon, likner mye på slik det er kommet fram at det var for barnehjemsbarna for 40–50 år siden. Hun kjenner igjen mange av de rettssikkerhetsmanglene ved disse institusjonene, og det fungerte utrolig dårlig. Det som skjer, er at man ikke har tolker rundt omkring i asylmottakene. Barna kommer ikke selv til orde. De har ingen kanaler for å klage. Det er lukkede institusjoner med liten grad av innsyn fra samfunnet rundt. Dette gir muligheten for omsorgssvikt og overgrep i relativt stort omfang – akkurat som det gjorde for barnevernsbarna for 40-50 år siden.

Men det jeg lurer på, er: Hvordan vil statsråden nå imøtekomme den kritikken som igjen kommer fra FN, som helt klart sier at vi diskriminerer disse barna?

Statsråd Laila Dåvøy [20:53:42]: Det er sterke uttalelser som er kommet fra Kirsten Sandberg når det gjelder omsorgen for mindreårige asylsøkere.

Jeg tror vi alle er enige om at omsorgen ikke har vært god nok. Det er også derfor vi har kommet med en rekke tiltak knyttet nettopp til mindreårige enslige asylsøkere i dette landet. Vi har laget egne ankomstmottak. Vi har særskilt tilrettelagte mottak. Vi innfører individuelt tilsyn. Vi skal også ha politiattest for ansatte og en rekke andre tiltak. Det blir for langt å komme inn på alle, men det gjøres en rekke ting.

Departementet vil selvsagt følge opp det som står i FN-rapporten, som departementet fikk først i dag. Personlig har jeg ikke hatt anledning til å se på den ennå, men jeg håper at også denne FN-rapporten som vi har fått i dag, inneholder de gode svarene på mange av disse kritiske punktene som i utgangspunktet var tatt opp i en alternativ rapport til FN. Jeg forventer også at de tiltakene vi er i gang med, står godt omtalt der.

Eli Sollied Øveraas (Sp) [20:55:09]: Kommunane kan krevje foreldre for oppfostringsbidrag når barnet deira er plassert utanfor heimen som følgje av eit vedtak etter barnevernslova. Det kan berre krevjast dersom dette blir sett på som rimeleg ut frå foreldra sin økonomiske situasjon.

Spørsmålet til statsråden er: Kvifor er det slik at foreldre som t.d. har barn med rusproblem eller åtferdsproblem, og som treng behandling i barnevernsinstitusjon, blir kravde for bidrag, medan foreldre som har barn som treng behandling i psykiatriske sjukehus eller ved psykiatriske institusjonar, ikkje må betale underhaldsbidrag? Kan statsråden forklare meg kvifor vi har denne forskjellen?

Statsråd Laila Dåvøy [20:56:13]: I denne odelstingsproposisjonen har vi ikke fra departementets side tatt opp forslag om å endre det som har vært praksis og nedfelt i barnevernsloven siden den ble vedtatt i 1992. Denne underholdsplikten spesielt knyttet til barnevernet og med hjemmel i barnevernsloven var også nedfelt i loven av 1953. Derfor har vi heller ikke foreslått noen realitetsendring i denne saken.

Forslaget vi har her, går utelukkende ut på å overføre myndigheten til å fastsette bidrag fra fylkesnemnda til bidragsfogden. Den problemstillingen som representanten Sollied Øveraas tar opp, har altså ikke vært under vurdering i det hele tatt. Det er ikke det denne saken i utgangspunktet dreier seg om.

Karin S. Woldseth (FrP) [20:57:22]: Vi har hørt representanter fra Kristelig Folkeparti som snakker om at menneskerettighetsdomstolene har i sin praksis lagt til grunn at det finnes situasjoner som kan gjøre det nødvendig å bryte kontakten med foreldrene, altså tvangsadopsjon. Jeg kunne tenke meg å spørre statsråden om hun tror at tvangsadopsjon bidrar til å styrke legitimiteten til barnevernet, og om konfliktnivået mellom pårørende og barn og barnevernet holdes nede med å innføre en slik regel?

Statsråd Laila Dåvøy [20:58:13]: Adopsjon og tvangsadopsjon er et svært alvorlig inngrep. Det er snakk om svært få saker i året. Konkret er det slik at fylkesnemnda i utgangpunktet må ha truffet vedtak om å overta omsorgen for barnet. Det er strenge vilkår nedfelt for å overta omsorgen.

I tillegg må også foreldreansvaret etter § 24 være fratatt foreldrene. Hensynet til barnets beste og det mildeste inngrepsprinsipp forutsetter at det kun kan treffes vedtak om fratakelse av foreldreansvar dersom det er helt nødvendig.

Dette er veldig strenge vilkår. Derfor er det ikke snakk om en – skal vi si – snarlig frigivelse av barnet til adopsjon. Tvert imot må jeg si vi oftere får kritikk for at man i en del tilfeller mener det er for strenge vilkår, og at det går for sent av hensyn til barnet.

May Hansen (SV) [20:59:36]: Mange av barna som er under barnevernets omsorg, er traumatisert, mishandlet og misbrukt. De fleste av barna blir plassert i fosterhjem. Det har i den senere tid kommet fram at flere av disse barna nektes psykologhjelp og annen nødvendig behandling av en eller begge foreldrene som har sviktet i omsorgen for barnet. Disse barna har ofte omfattende psykiske vansker. Det er derfor urimelig at biologiske foreldre kan nekte at barn skal få den behandling de trenger. Dette er meget alvorlig, og vi fremmer et forslag om dette i innstillinga.

Jeg vil spørre statsråden om det ikke må være et brudd på Barnekonvensjonen at barn ikke får adekvat behandling når de trenger det. Der står det helt klart at de har rett til det. Hva vil statsråden gjøre med dette meget alvorlige problemet?

Statsråd Laila Dåvøy [21:00:41]: Først har jeg lyst til å påpeke, fordi komiteen har vært opptatt av det, at når det gjelder medisinsk hjelp og rusbehandling, er det ikke behov for endringer i regelverket fordi barnevernet etter gjeldende rett har adgang til å samtykke til medisinsk hjelp for barn under omsorg, uavhengig av foreldrenes samtykke. Det kan også fattes vedtak om behandling av rusmiddelmisbruk med hjemmel i barnevernsloven, uavhengig av foreldrenes samtykke.

Så er det riktig at når det gjelder psykiatrisk behandling, er det etter gjeldende rett foreldrene som må samtykke til dette, selv om barnevernet har overtatt omsorgen. Jeg er enig med representanten i at her kan det være saker som er problematiske og vanskelige. Dette er et spørsmål som vi fra Regjeringens side kommer til å arbeide videre med. Dette er selvfølgelig helseministerens primære ansvar, men vi jobber sammen.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, får en taletid på inntil 3 minutter.

Per Sandberg (FrP) [21:01:59]: Årsaken til at jeg tar ordet i et treminuttersinnlegg, er at jeg ønsker å klargjøre Fremskrittspartiets syn når det gjelder unge enslige asylsøkeres situasjon. Det er riktig at vi har stått sammen med Arbeiderpartiet og SV tidligere om forslag som går på ansvarsfordelingen, men underveis, når man får debatt om og innsyn i situasjonen til disse barna, er det klart at det blir mer krevende å være politiker, krevende å finne de riktige tiltak. Det er det Fremskrittspartiet prøver på nå, men jeg vil slå fast at det ikke skal være noen tvil om utgangspunktet for Fremskrittspartiet: Når det gjelder barn som er skilt fra sine biologiske foreldre på en eller annen måte, er første prioritet for oss å sammenføre barn og biologiske foreldre. Det vil i utgangspunktet alltid være det beste for barnet og det beste for de biologiske foreldrene – uansett om det gjelder etnisk norske barn, eller om det gjelder unge enslige asylsøkere.

Denne FN-rapporten er nevnt i flere sammenhenger, særlig av SV, som bruker bare den ene delen som Norge blir kritisert for når det gjelder unge enslige asylsøkere, og jeg har tillatt meg å kikke litt i rapporten selv. Jeg har sett mange rapporter fra FN tidligere der Norge har fått kritikk. Vi har fått massiv kritikk, særlig i forhold til barnefordelingssaker. Vi har fått massiv kritikk for at barnevernet har vært for rask på labben og gått inn og tatt over omsorgen for barn, og nå får vi kritikk for at vi ikke har stor nok omsorgsfølelse for asylbarn. Men i den samme rapporten blir Norge også kritisert fordi vi faktisk ikke gjør nok for å sammensveise barn og foreldre. Vi får i tillegg kritikk for at vi gjør litt for lite for å hindre at barn og foreldre blir splittet. Så jeg tror vi må se helheten i den typen rapporter.

Årsaken til at Fremskrittspartiet nå ønsker en større utredning av dette, er det som har dukket opp i debatten, og jeg stiller personlig tvilsspørsmål ved hvorvidt barnevernet har kompetanse nok i forhold til disse barna. Vi stiller også spørsmålet: Er det nok kompetanse i UDI? Det er den typen spørsmål vi må få klargjort, også sett i forhold til en replikk til statsråden i sted, for å se dette i en større sammenheng, der både politi, skole, sosialtjeneste og barne- og ungdomspsykiatrien må inn i bildet og vurdere. Det har ikke vært utredet tidligere, selv om SV påstår det. Det har ikke vært utredet tidligere. Det må også være av interesse for SV å få utredet dette, slik at vi får satt inn de riktige tiltakene, slik at vi ikke pulveriserer ansvaret mellom flere institusjoner. Da kan det være at vi faller ned på en viktig beslutning, for en gangs skyld, når det gjelder å finne ut hva som er til barns beste, uavhengig av om det er etnisk norske barn eller om det er asylsøkerbarn.

Sonja Irene Sjøli (H) [21:05:19]: Jeg skal ikke forlenge debatten. Jeg vil bare rette opp en feil i innstillingen på side 18, andre spalte, under § 4-4 femte ledd første punktum skal lyde: I fjerde linje der står det med kursiv «institusjon eller i botiltak for foreldre og barn».

Nå har flertallet bestemt at det skal hete «senter for foreldre og barn. Så jeg vil be om at det blir rettet til «institusjon eller i senter for foreldre og barn».

Presidenten: Det er registrert.

Karin S. Woldseth (FrP) [21:06:10]: Nå har det blitt henvist til FNs rapport som ble lagt fram på fredag, vedrørende enslige mindreårige asylsøkere. Det er vel og bra, men i den samme rapporten står det nevnt at de norske myndighetene tar barna fra foreldrene sine. Vi får en massiv kritikk for at vi altfor ofte skiller foreldre og barn. Det unnlot faktisk SV totalt å si noe om. Det må være minst like kritikkverdig og gjelde veldig mange barn.

Representanten Lånke lurte på hvorfor Fremskrittspartiet var så skeptisk til både å la fylkesnemndene sitte med ansvaret i forhold til adopsjon og også til at man i det hele tatt ønsket en fylkesnemnd. Jeg kan være rimelig kort og minne denne salen om at det en gang ble gjort et vedtak i Strasbourg i en sak som gikk under navnet Adele-saken. Der fikk foreldrene medhold. Barnet skulle flyttes hjem.

Norske myndigheter tok ikke hensyn til hva domstolen sa, og faktisk adopterte de bort dette barnet, til tross for at Strasbourg-domstolen hadde gitt foreldrene medhold i saken. Derfor er jeg skeptisk.

Jeg kunne være fristet til å spørre dem som tar til orde for tvangsadopsjon, om de bare en eneste gang kan nevne når det er riktig å tvangsadoptere et barn? Jeg har stor forståelse for at man kan adoptere når barn ikke har biologiske foreldre. Det har jeg stor forståelse for, men jeg har ikke forståelse for at når barn har biologiske foreldre, og disse foreldrene ikke ønsker at barnet deres skal bortadopteres, er det legitimt å tvangsadoptere et barn.

May Hansen (SV) [21:08:42]: Jeg får kritikk fra representanten fra Fremskrittspartiet for at vi ikke har tatt opp alle de andre påpekningene vi har fått fra FN. Det er fordi vi hadde 5 minutter til innlegg. Men vi har forslag inne som akkurat gjelder mindreårige asylsøkere, og det behandler vi i denne saken.

Jeg er selvfølgelig helt enig med representanten i at vi skal følge Barnekonvensjonen, og at vi må se nøye på alle de påpekningene som nå har kommet i rapporten. Det regner jeg med at både statsråden og departementet vil gjøre. Men det som jeg syns er alvorlig, er at når disse barna kommer til Norge, er det ingen som vurderer dem godt nok i forhold til hva de trenger av behandling, og hva de trenger av tiltak. Noen kan sikkert godt bo i mottak for mindreårige asylsøkere, men det er jo det at ingen går inn og vurderer hva disse barna trenger, og at de ikke får behandling, som er alvorlig.

Det er også mange barn som blir borte i Norge hvert år, uten at vi vet hvor det blir av dem, og uten at man finner dem igjen. Det vet vi. Det har Redd Barna påpekt for vår komite flere ganger.

Jeg vil ta opp en annen sak. Det gjelder også et brudd på Barnekonvensjonen. Det er mange barn i dette landet nå som ikke får tiltak fra barnevernet grunnet økonomi. Det er noe vi har tatt opp med statsråden i flere spørretimer, og som mange av oss i komiteen har vært opptatt av. Rundt omkring kommer det faktisk meldinger, både fra det statlige barnevernet og fra det kommunale barnevernet, om at det er økonomi som styrer tiltakene, ikke behovet det enkelte barn har.

Jeg har sett på Østfold, som er et av de fylkene som er mest belastet med barnevernstiltak. Vi har mange barn på tiltak i Østfold. Men på tross av at det kommer mange flere meldinger til barnevernet, er det slik at vi prosentvis innvilger færre tiltak enn det vi gjorde før. Når også barnevernssjefer rundt omkring i landet sier at det er økonomien som styrer tiltakene, ikke barnets behov, er også det et brudd på Barnekonvensjonen.

Jeg er veldig glad for at vi presiserer i denne lovteksten at biologiske foreldre skal følges opp etter at barnevernet har tatt over omsorgen, fordi biologiske foreldre skal være en ressurs for sine barn, også etter omsorgsovertakelse. Som representanten fra Fremskrittspartiet var inne på, er det et stort inngrep i de biologiske foreldres liv og i barnets liv. Mange foreldre vil trenge ulike tiltak og behandling for å være en ressurs for barna sine og for å få til det viktige samarbeidet med barnevernet til barnets beste. Men vi tror det er helt nødvendig å gi økonomiske midler, for det er det lite av fra før.

Statsråd Laila Dåvøy [21:11:59]: Først har jeg lyst til å berømme barnevernet vårt og våre barnevernsansatte, som gjør en fantastisk jobb i kommunene.

Det er ikke økonomien som skal styre tiltakene i barnevernet. Hvis et barn har behov for hjelp, skal barnet ha hjelp. Det er frister når det gjelder innkomne meldinger. De skal undersøkes i løpet av en uke. Det er frister for når tiltak skal iverksettes.

Jeg er glad for at vi har en eksponering utad, i den grad at noen føler at det er noen lenger oppe i systemet som sier at man ikke får bruke penger. Men barnevernsloven er helt klar. Vi har gang på gang sett at det brukes flere midler i barnevernet i mange kommuner, og også i staten, i forhold til at vi stadig dessverre – får vi si – har flere barn som trenger hjelp.

Så over til mindreårige asylsøkere og påstanden om at det ikke foregår noen kartlegging eller undersøkelse. Jeg må få lov til å liste opp en rekke tiltak – jeg håper at skriverne klarer å følge med.

I tillegg til at man har egne mottak og avdelinger, er det altså utarbeidet egne kravspesifikasjoner for mottakene. Det stilles krav om at alle avdelinger skal ha barnefaglig kompetanse. Det er utarbeidet faglige retningslinjer for arbeidet. Det er etablert et samarbeid med Nic Waals Institutt, med tanke på kompetanseutvikling innenfor psykososialt arbeid og kartlegging ved ankomstmottakene Vårli og Hvalstad, som er spesielt rettet mot mindreårige. Barne- og familiedepartementet og UDI har i fellesskap gitt midler til Senter for Krisepsykologi Bergen for å utarbeide fast prosedyre for kartlegging av traumatisk eksponering og psykiske ettervirkninger hos flyktningbarn. Det er laget en individuell kartleggings- og tiltaksplan fra UDI til bruk i mottak for å kartlegge hvilken situasjon og hvilke behov den enslige mindreårige har. Planen inneholder en tiltaksplan for oppholdet på mottak. Det skal også gå fram av planen om man eventuelt har etablert samarbeid med barnevern, PPT eller andre faginstanser i mottakskommunen. UDI opprettet i vår en faglig rådgivende gruppe som skal bistå i arbeidet med å kvalitetssikre tilbudet til enslige mindreårige i mottak. UDI arbeider nå med å utarbeide forslag til metode for tilsyn av enslige mindreårige i mottak, der barnevernets metoder legges til grunn. Det er foreslått å innføre krav om politiattest for ansatte i statlige asylmottak. Dette vil også bidra til å styrke de enslige mindreåriges rettssikkerhet. Barne- og familiedepartementet har nylig presisert i rundskriv at den kommunale barnevernstjenesten har et ansvar for enslige mindreårige i asylmottak dersom de har behov for tiltak etter barnevernsloven. Vi har også satt en del frister for hvor lenge barn skal oppholde seg i asylmottak.

Dette er ingen uttømmende liste, men det er noe av det vi faktisk har gjort og holder på med.

Presidenten: May Hansen har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

May Hansen (SV) [21:15:12]: Bare for å presisere det én gang til: Når det gjelder ethvert barn som bor i dette landet, og som ikke har omsorg av foreldre eller nære slektninger, går barnevernet inn og vurderer situasjonen og tilbyr barnet det tiltaket det trenger. Når det gjelder mindreårige asylsøkere, har UDI ansvaret for omsorgen. Det har kommet flere rapporter om at det ikke er tolker, barna får ikke sagt fra hvordan de har det. Det har også vært en sak i Moss, det vet jo statsråden. Når det gjelder asylmottaket for mindreårige asylsøkere på Vårli, har det gått i hvert fall åtte–ti meldinger til barnevernet. Og barnevernet vegrer seg for å gå inn, for dette er jo også et ressursspørsmål. Det lokale barnevernet som sitter nedsyltet i arbeid fra før, har ikke kapasitet til å gå inn og behandle disse sakene.

Det er ganske krass kritikk nå fra FN, så jeg lurer på: Hva vil statsråden gjøre?

Statsråd Laila Dåvøy [21:16:33]: Departementet og jeg vil selvsagt sette oss inn i FN-rapporten og se hva som står der, og analysere det og selvfølgelig gjøre det vi kan for å gjøre situasjonen i barnevernet god nok for alle. Dette dreier seg ikke bare om barnevernet, det dreier seg også om andre områder innenfor tjenestetilbudet.

Når det så gjelder saken i Moss som ikke er godt nok håndtert, som det ble vist til her, er det nesten fristende å si at jeg vil ta kontakt med fylkesmannen for å undersøke saken, for det er jo meget alvorlig når man fra Stortingets talerstol sier at her er det noe som glipper i barnevernet. Dette kvier jeg meg ikke for å gjøre, hvis det er behov for det. Det er på den måten vi kan finne ut av ting og gjøre det bedre.

Og så må jeg få lov å understreke: Det er ingen automatikk i at barnevernstjenesten tar omsorgen for norske barn som ikke bor sammen med sine foreldre, eller som ikke har biologiske foreldre i live. Barnevernstjenestens ansvar trer først i kraft dersom barnet er uten omsorg i det hele tatt, eller det er grunn til å tro at barnet har behov for et tiltak etter barnevernsloven. I den første tiden i Norge blir omsorgen for den enslige mindreårige i dag ivaretatt av staten ved UDI. Og dersom den enslige mindreårige trenger andre tiltak etter loven, skal vedkommende motta slike tiltak på linje med norske barn.

Så tror jeg vi er enige om at det ikke har vært godt nok tilbud i mottakene for alle enslige mindreårige asylsøkere. Det er ikke så veldig lenge siden man ikke hadde de spesifikke mottakene, men man bodde sammen i vanlige mottak.

Så har jeg også listet opp en rekke tiltak som Regjeringen har gjennomført, og tiltak som vi er i ferd med å gjennomføre, og det skal bli bedre. Jeg tror det blir bra at vi får en utredning der vi skal se helheten i tilbudet til mindreårige enslige asylsøkere. Så får vi kanskje komme tilbake til en annen debatt der vi også tar høyde for at det tross alt har skjedd utrolig mye bra. Vi er ikke i mål, jeg skal være den første til å erkjenne det, men vi jobber systematisk og intensivt med å forbedre situasjonen. Det høres ikke ut som om Regjeringen i det helt tatt gjør noe, slik forrige representant uttalte seg. Det synes jeg blir feil, og det opprører meg.

Eirin Faldet (A) [21:19:24]: Jeg kan gjerne gi statsråden ros for det som er gjort i forbindelse med å ivareta mindreårige asylsøkere. Statsråden ramset opp mange gode tiltak, og dem skal vi selvfølgelig være takknemlige for, for det har vært dårlig stell, for å si det sånn. Men som statsråden også så riktig påpekte: Det kan bli bedre. Og jeg kan ikke skjønne, siden så mye er gjort, og siden statsråden også har som mål å gjøre det enda bedre, at ikke barnevernet kunne være den instansen, for de sitter med en god og solid kompetanse. Jeg har også, i likhet med det statsråden var inne på, lyst til å gi ros til alle dem som jobber i barnevernet. Det er tøffe tak, og det blir ikke enklere med årene. Så jeg synes vi i hvert fall skal koste på oss det når vi diskuterer barnevernsloven.

Så har lyst til å si i den forbindelse at staten har overtatt et stort ansvar, og det gjør det kanskje lettere for barnevernet å jobbe på det lokale plan, for det er ikke enkelt å være ansatt i barnevernet i en liten kommune der alle kjenner alle.

Til Fremskrittspartiets representant har jeg lyst til å si at jeg tror overhodet ikke på at det er overivrige barnevernsarbeidere som adopterer bort barn med tvang. Dette er en så tøff situasjon både for foreldrene, barnet og dem som jobber med de sakene, at jeg tror faktisk det er ytterst få tilfeller der man tvangsadopterer bort barn. Og jeg vil tillate meg å si, siden jeg har jobbet i bransjen, at man kanskje skulle tatt flere barn og reddet det som er igjen, for å gi barna et godt liv.

Statsråd Laila Dåvøy [21:22:13]: Jeg tror det er viktig først og fremst å fokusere på mindreårige enslige asylsøkeres behov og kvaliteten på tilbudet, i mye større grad enn hvordan man organiserer dette arbeidet. Det viktigste er innholdet. Det er altså slik at mindreårige asylsøkere i dag er noe mer enn barnevernsbarn, for å si det slik. De har helt andre behov. De er i en situasjon som asylsøkere, ofte med uavklart alder, med uavklart identitet og med de særskilte behovene som ofte følger av det å være på flukt og søke om opphold i et annet land.

Det er klart at disse forholdene er det ikke først og fremst barnevernet som har kompetanse til å ivareta. Selve asylsøkerprosessen og regelverket rundt den er det UDI eller mennesker med flyktningfaglig kompetanse som kan gjøre bedre. UDI har videre oppgaver, kunnskap og nettverk når det gjelder oppsporing, for det er også ofte at man må prøve å oppspore foreldre; det kan være snakk om returarbeid, og selvfølgelig også bosetting i kommunene. Denne kompetansen har ikke barnevernet uten videre. Det er også årsaken til at vi føler at det viktigste for Regjeringen nå har vært å sette inn tiltak direkte knyttet til kvalitet og hjelp til de mindreårige asylsøkerbarna. De trenger barnevern i en del sammenhenger, men de trenger ikke minst – og de vil i en slik situasjon alltid trenge – mennesker med høy flyktningfaglig kompetanse.

Karin S. Woldseth (FrP) [21:23:58]: Jeg hadde egentlig ikke tenkt å be om ordet igjen, men representanten Faldet provoserte meg litt. Hun fikk det til å høres ut som om jeg anklaget barnevernsarbeiderne for å tvangsadoptere bort barn. Det er selvsagt ikke tilfellet. Det er jo fylkesnemndene som gjør det. Barnevernsarbeiderne er, som representanten Faldet sikkert ville ha sagt, slitere som gjør en god jobb ut fra de rammene som er gitt dem. Og det er her hele poenget ligger, nemlig at vi som storting må gi barnevernsarbeiderne rammer å arbeide etter som vil sikre barnet og barnets rett.

Ja, heldigvis er det ytterst få som blir tvangsadoptert bort, men det frir ikke meg fra spørsmålet om hvilken god grunn det er til å bli tvangsadoptert bort når man har biologiske foreldre i live. Representanten Faldet sa også at det skulle vært tatt flere barn. Det kan ikke jeg med min beste vilje være enig i. Men hvis forholdene hadde vært lagt til rette sånn at foreldrene hadde fått hjelp mye tidligere, hadde vi kanskje kunnet ta færre barn – hvis foreldre og barn hadde fått hjelp i hjemmet og man ikke måtte gå og være på hæla hele tiden og være så på etterskudd når det gjelder bekymringsmeldinger, at barn faktisk lider i hjemmene sine. Hvis vi hadde gitt de økonomiske rammene til barnevernsarbeiderne, også de lovlige rammene, og ikke tatt så mange barn, men faktisk hjulpet dem hjemme, så tror jeg verden hadde blitt et langt bedre sted å leve.

Presidenten: Eirin Faldet har hatt ordet to ganger og får en taletid på 1 minutt.

Eirin Faldet (A) [21:26:18]: Jeg vil bare si at å gi barnevernsarbeiderne og barnevernet gode rammevilkår og satse forebyggende er jeg veldig enig i. Men det koster også penger, og det har med bevilgninger til kommunene å gjøre. Jeg bare nevner det.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet.

Ågot Valle overtok her presidentplassen.