Sak nr. 1

Meld feil

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om lov om eigedomsregistrering

Talere

Leif Frode Onarheim (H) Hovedinnlegg [14:13:43] Hovedinnlegg
Synnøve Konglevoll (A) Hovedinnlegg [14:18:36] Hovedinnlegg
Hallgeir H. Langeland (SV) Hovedinnlegg [14:23:31] Hovedinnlegg
Bror Yngve Rahm (KrF) Hovedinnlegg [14:28:56] Hovedinnlegg
Jorunn Ringstad (Sp) Hovedinnlegg [14:32:16] Hovedinnlegg
Statsråd Knut Arild Hareide Hovedinnlegg [14:35:45] Hovedinnlegg
Synnøve Konglevoll (A) Hovedinnlegg [14:40:24] Hovedinnlegg
Statsråd Knut Arild Hareide Hovedinnlegg [14:41:18] Hovedinnlegg
Hallgeir H. Langeland (SV) Hovedinnlegg [14:42:38] Hovedinnlegg
Statsråd Knut Arild Hareide Hovedinnlegg [14:43:54] Hovedinnlegg
- Synnøve Konglevoll (A) Replikk [14:45:24] Replikk
- Statsråd Knut Arild Hareide Replikk [14:46:40] Replikk
Leif Frode Onarheim (H) Hovedinnlegg [14:48:09] Hovedinnlegg

Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Leif Frode Onarheim (H) [14:13:43] (ordfører for saken): Forslaget til ny lov om eiendomsregistrering skaper ikke den store uenighet i komiteen. Det har vært en ryddig prosess fra alle partier, og innstillingen er enstemmig på mange områder. Likevel må vi bare registrere at de rød-grønne også på dette området vil markere sin ideologiske motstand mot konkurranseutsetting og privat tjenesteyting ved å gå imot Regjeringens forslag om å skille mellom tjenesteproduksjon og offentlig forvaltning når det gjelder eiendomsregistrering.

Jeg er imidlertid glad for at regjeringspartiene og Fremskrittspartiet danner flertall for Regjeringens forslag om et skille mellom produksjon og forvaltning på dette området.

Men det kan først være riktig å peke på betydningen av å få en slik lov som skal vedtas i dag. For de aller fleste utviklede land er en god registrering og matrikkelføring av eiendom, grenser, heftelser osv. svært viktig for å sikre den private eiendomsrett, og for å legge grunnlaget for en god økonomisk utvikling. Samspillet mellom matrikkelen og tinglysingsregisteret skal utfylle hverandre og danne hovedlinjene i et nasjonalt system for eiendomsinformasjon.

Videre vil et nytt registreringssystem kunne legge til rette for en raskere utvikling mot en mer brukervennlig og effektiv offentlig forvaltning. Bruk av moderne teknologi for datautveksling, både mellom offentlige etater og mellom registre og bruker, frigjør tid til andre viktige oppgaver i forvaltningen, og, ikke mindre viktig, gjør livet lettere for oss brukere.

Flertallet i komiteen slutter opp om Regjeringens forslag om å skille offentlig forvaltning og tjenesteproduksjon. Det er foreslått at kommunene selv kan velge organisering av arbeidet med tjenestedelen av eiendomsregistreringen, men at privat tjenesteyting lovteknisk er hovedløsningen. Det fremgår likevel at kommunene kan beslutte at den skal ha enerett på oppmålingsforretninger i sin kommune.

Oppmålingsforretningen innebærer ikke noen form for offentlig beslutning. Oppmåling har ofte vært en flaskehals i kommunene, og har ofte forsinket delings- og byggeprosesser. Det ligger derfor godt til rette for å få en raskere og mer fleksibel gjennomføring med private landmålerforetak. En utskilling av tjenestedelen kan også gjøre det mulig å løse mer kompliserte eiendomsforhold innenfor akseptable tidsrammer, og også gjøre det mulig å løse mer kompliserte eiendomsforhold på en slik måte. En klar forutsetning må være at den som skal foreta landmålingen, kan dokumentere høy kompetanse. Lovteksten slår fast krav om dette for private virksomheter, men sier ikke eksplisitt at slik kompetanse også er et krav dersom kommunen velger å videreføre sin enerett til oppmåling. Flertallet mener imidlertid at det bør være like selvsagt med kompetansekrav til offentlig oppmåling som til privat, slik at vi kan sikre god kvalitet på denne type tjenester i hele landet.

Komiteen er enig i Regjeringens forslag om at en sentral styresmakt skal ha ansvar for drift av matrikkelen, men at lokale matrikkelstyresmakter skal føre den. Det er likeledes enighet om at Miljøverndepartementet v/Statens kartverk skal være den nasjonalt ansvarlige.

Kommunene bør ha ansvar for å føre matrikkelen enten alene eller i et interkommunalt samarbeid. Lovforslaget fører videre dagens registerenheter grunneiendom, festegrunn og eierseksjon. Men det innføres også to nye registerenheter: anleggseiendom og jordsameie. Registerenheten anleggseiendom innbefatter volum over eller under jordoverflaten, bygningsvolum som f.eks. parkeringshus under bakkenivå eller lokk over bakkenivå. Forslagene sikrer at retten til eiendom ikke faller utenfor matrikkelføringen.

Et langsiktig mål er å få et ensartet adressesystem for hele landet, og at alle eiendommer som ikke tidligere er kartlagt – og det er faktisk omtrent 900 000 eiendommer som mangler en fullverdig adresse – blir oppmålt og merket, og gitt en adresse som andre eiendommer.

Lov om eigedomsregistrering er en viktig lov. Den sikrer gode systemer for grenser mellom eiendommer, sikrer retten til eiendom i forbindelse med tinglysing, den forenkler og samler datainnsamlingen, og utskilling av tjenestedelen kan gi forbrukerne en fleksibel, rask og rimelig gjennomføring av oppmålingsforretninger. Tjenestene kan også gi en ny, spennende bransje, som med høy kompetanse kan heve standarden på oppmålingen. Flertallet i komiteen ser på utskilling av tjenestedelen som et viktig bidrag til at kommunene kan konsentrere sin innsats om alle de viktige områder hvor beslutninger må fattes av folkevalgte organer, slik at de ikke må bruke ressurser på tjenester som like bra eller bedre kan løses av private.

Jeg anbefaler med dette at lov om eigedomsregistrering vedtas.

Synnøve Konglevoll (A) [14:18:36]: Saken vi behandler her i dag, er full av politikk, og den har viktige prinsipielle sider.

Som saksordføreren var inne på, er det en enstemmig komite bak det meste av lovendringene. Mange av endringene er jo nødvendige for å møte nye krav til tjenester i forbindelse med eiendomsregistrering, bl.a. på grunn av teknologisk utvikling. Men på ett svært viktig og sentralt punkt er vi i mindretallet sterkt uenige, og det gjelder Regjeringas forslag om at grenser bør oppmåles etter anbudsprinsippet. Vi mener at dette er nok et eksempel på Regjeringas ensidige fokus på privatisering og konkurranseutsetting som middel for å effektivisere i kommunesektoren. Det blir hevdet at vår motstand er ideologisk begrunnet. Jeg vet ikke om det er noe galt i det. Min klare oppfatning er i hvert fall at den som er tilhenger av den endringa, er minst like ideologisk i sin begrunnelse.

I dag står kommunen for alle sider ved eiendomsregistreringen. Regjeringa vil ha som hovedregel at kommunene skal ha privat tjenesteyting og fritt landmålervalg. Nå åpner man likevel for at kommunene kan gjøre unntak fra denne hovedregelen, enten ved å ha en landmåler ansatt som kombinerer tjenesten med andre oppgaver i kommunen, eller ved at kommunene etablerer egne landmålerforetak, som skal kunne levere tjenester i konkurranse med private foretak. Regjeringa bruker som et viktig argument for lovendringa at det vil stimulere til et helt nytt konsulentmarked. Jeg kan ikke forstå hvorfor det å etablere en egen konsulentbransje i seg selv er et argument for en endring av dagens praksis.

Eiendomsgrenser er i en særstilling ved å være både privat eiendom og offentlig infrastruktur, samtidig som det i alle fall svært sjelden er bare én part til en eiendomsgrense. Arbeiderpartiet mener eiendomsgrenser ikke egner seg for anbudsprinsippet, der en av partene til en ny grense leier inn landmåleren som skal registrere hvor grensen skal gå.

Anbud på eiendomsmåling vil etter vår mening heller ikke gi bedre kvalitet eller billigere tjenester. I Danmark, som er det eneste landet i Norden som har privatisert denne tjenesten, er tjenesten langt dyrere enn i Norge. Slik loven nå fremmes, flyttes retten og plikten til eiendomsmåling bort fra kommunene og over til en anbudsrunde mellom hver enkelt privatperson som trenger en grense oppmålt, og tilbydere av landmålingstjenester.

Allerede i dag er det jo mange eksempler på at kommuner leier inn private landmålerforetak, f.eks. når de har kapasitetsproblemer. Slik sett er det ikke noe prinsipielt nytt som det åpnes for her. Det prinsipielt nye er at det skal være en hovedregel at man skal ha oppmåling foretatt av private landmålerforetak.

Vi frykter at de kartfaglige miljøene i kommunene vil bli utarmet dersom kommunene ikke lenger skal ha hovedansvaret for å drive oppmåling. Dette vil særlig ramme mindre kommuner. Da vil kommunene i tilfelle være enda mer avhengig av å ha et nærliggende fylkeskartkontor, men Regjeringa reduserte som kjent antall fylkeskartkontor i forbindelse med meldingen om «Norge digitalt». Det gjør forslaget enda mer uheldig.

Et stort antall kommuner, GeoForum, Norges Ingeniørorganisasjon og Kommunaldepartementet frykter at geodatakompetansen i kommunene vil bli svekket, og at en vil få et dårligere tjenestetilbud lokalt. Flere kommuner er bekymret for at det vil skje en kompetanseflukt fra kommunene innen fagområdet kart og oppmåling. I tillegg vil det naturligvis skje nedbemanning i de kommunene som velger å sette ut oppmålingsoppgavene, og det omfatter i dag ca. 480 årsverk i kommunene.

Vi mener denne saken føyer seg inn i rekka av ideologisk høyrepolitikk. Siden dette er en av de siste gangene jeg har ordet i salen, vil jeg gjerne benytte anledningen til å sitere tidligere senterpartileder Anne Enger Lahnstein, som sa: Dette landet trenger ikke mer høyrepolitikk. Derfor sier Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet nei til Regjeringas forslag, som vil føre til mer marked og mindre samfunnsstyre.

Jeg tar opp de forslagene som vi er med på.

Presidenten: Representanten Synnøve Konglevoll har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Hallgeir H. Langeland (SV) [14:23:31]: Endå ein gong opplever me denne høgreregjeringa sin ideologiske kamp mot offentlege tenester for å få privatisert mest mogleg av det som er offentleg og veldrive frå før.

Det er ikkje forunderleg at Høgre er ein pådrivar her, det som er forunderleg, er at Kristeleg Folkeparti bl.a. er med på denne galeien. Det har ikkje alltid vore slik at Kristeleg Folkeparti har ønskt seg ei veldig privatisering av offentleg sektor, men dei er no med på Høgre sitt løp denne gongen òg.

Det som elles er interessant, er at denne gongen gjer ikkje Høgre det dei pleier å gjera, nemleg å finna ein eller annan paragraf eller noko anna i EØS-avtalen og så seia at me har ikkje lov, at me må gjera dette på grunn av EØS-avtalen, slik som dei har sagt no dei siste dagane i forhold til industrikraftregimet, og som dei sa i går når det gjaldt å prioritera norsk verftsindustri, der dei sa at me ikkje kan gjera noko, for me har ikkje verktøy.

Det er iallfall hyggeleg at ein no står for det ein står for, og ikkje skyv framfor seg ein avtale som ein sjølv er veldig for, for å få til ei privatisering. Det er ikkje tvil om at dette er ei ideologisk høgredreiing frå ei høgreregjering som er avhengig av Framstegspartiet si støtte. I dag er det godt illustrert at Høgre treng Framstegspartiet, og Bondevik treng Framstegspartiet, for å sitja i den posisjonen som ein sit i for å driva gjennom høgrepolitikk.

Så er det slik at SV òg er einig i mange av dei grepa som blei tekne, med unntak av denne privatiseringa. Det er nødvendig å tilpassa ein del av lovverket til ei ny tid, og derfor er me med på det aller meste, med unntak av anbodsproblematikken som Høgre kjører fram. Det er litt forunderleg med dette anbodet. Dersom ein ser litt annleis på det: Sei at ein har eit anbod på 10 000 kr. Så skal ein lysa det ut på anbod i staden for slik som i dag, kor me har nokon i kommunen som gjer dette. Så skal ein leggja dette ut på anbod, og det skal sitja ti til femten selskap og rekna på dette. Korleis blir rekninga då? Er det ikkje slik at når ein skal ha ulike folk som skal konkurrera om ulike anbod, blir det ein samfunnsrekneskap ut av dette, der anbod faktisk blir ganske dyrt, dersom ein reknar dei timane det tek å rekna på dette anbodet? Så denne privatiseringa og den ideologiske kampen som Høgre med støtte av Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti og Venstre fører, har ei skuggeside, ein medalje og ein utgiftspost som ikkje alltid blir så synleggjord.

Så har ein altså det faktum at når ein har føreteke denne privatiseringa, kan ein skyva ansvaret føre seg og seia at dette kan me ikkje gjera noko med, for dette er privatisert. Det er ikkje offentleg styrt lenger, og det er god høgrepolitikk. Overlat meir og meir til marknadskreftene, så ordnar dette seg av seg sjølv, og så treng ein eigentleg ikkje nokon politikar til å styra dette i det heile. Så blir det meir usikkert for dei tilsette, og det blir meir usikre arbeidsplassar, men det viktigaste er at me får privatisert det, og får konsulentar som kan driva på med dette.

Så er det i tillegg slik at Danmark, som har gått i spissen for dette, seier at etter at dei har privatisert, har det blitt tre gonger dyrare. Då burde det vera ein tankekross for Høgre-folka, som er opptekne av at ting skal vera så billege, og som har det som sin einaste verdi at det skal kosta minst mogleg, at det faktisk er blitt dyrare i Danmark å få utført denne tenesta.

Me meiner at det burde vera ei offentleg oppgåve. Kva er det eigentleg med det systemet me har i dag, som er så problematisk? I og med at det sannsynlegvis er billegare å driva det slik som det er i dag, og i og med at det sannsynlegvis er mykje tryggare for arbeidsplassane og for arbeidsfolk å ha det slik som me har det i dag, korfor skal denne høgreregjeringa pressa fram denne privatiseringa òg? Jo, sjølvsagt, for det er deira politikk. Så får me berre sjå om dei andre partia i Regjeringa, med Framstegspartiet si støtte, framleis er med på galeien for å privatisera offentlege tenester. Då er det slik at den nye regjeringa, den raud-grøne, vil motarbeida denne privatiseringa. Den regjeringa me har no, er avhengig av Framstegspartiet. Vinn dei valet, vil ytterlegare offentlege tenester bli privatiserte, og tilsette vil gå ei usikker framtid i møte med den eventuelle fortsetjinga av Bondevik-regjeringa.

Bror Yngve Rahm (KrF) [14:28:56] (komiteens leder): Jeg hadde i utgangspunktet ikke tenkt å ta ordet, men Hallgeir H. Langeland gav Kristelig Folkeparti en invitt som jeg føler jeg må kommentere.

Jeg vil svare et bekreftende nei til både Synnøve Konglevoll og Hallgeir Langeland om at dette er et ideologisk spørsmål for Kristelig Folkeparti, men vi ser at det er det for de to partiene. Det ligger en refleksbevegelse i ryggmargen bare den første stavelsen av ordet privat nevnes i en eller annen sammenheng, og jeg kan stille spørsmålet tilbake til Hallgeir Langeland: Hva i all verden er det man ikke skal privatisere lenger i Norge? Det er nesten slik at ut fra argumentasjonen til Hallgeir Langeland vil man kanskje av ideologiske grunner i dag også gjøre private virksomheter offentlige.

For Kristelig Folkeparti er det først og fremst viktig – og det gjenspeiler seg i flertallets innstilling – å være på brukernes side. Det vi ønsker, er å gi et tilbud som først og fremst brukerne er tjent med, og ikke nødvendigvis byråkrater eller de som måtte sitte i ulike arbeidstakerorganisasjoner rundt i kommunenes tjeneste. Vi skal være i brukernes tjeneste. Det ligger til grunn. Så er også målet at vi skal kunne gjøre dette rimeligere. Det er hele poenget med å sende noe ut på anbud. Begge de foregående talerne refererte til Danmark, at det har blitt dyrere der. Poenget er nettopp at når man har det på anbud, skal man kunne få det rimeligere. Og vi har den åpningen som flertallet legger til grunn, at hvis kommunene vurderer det slik at det er best for dem å ha dette på offentlige monopolhender, ja, så har de anledning til å gjøre det. Loven setter altså ikke noe stengsel for det.

Av hensyn til brukerne og for å få vekk en flaskehals som er svært byråkratisk i mesteparten av Kommune-Norge, vil vi gi brukerne muligheten til å velge tjenester. Det vil bidra til at vi får en mer effektiv og mer funksjonell og fleksibel tjenesteyting.

Det at vi skiller tjenesteyting og forvaltning akkurat på dette området, kan da umulig være det store privatiseringsspøkelset i Norge. Jeg har inntrykk av at man ser spøkelser nær sagt på høylys dag i denne sammenhengen. Fra Kristelig Folkepartis side mener vi at det er viktigere oppgaver for det offentlige Norge å ta vare på som en offentlig oppgave, enn spørsmålet om hvem som skal måle landgrenser til eiendommer rundt omkring i landet.

Vårt utgangspunkt er hele tiden å være på brukernes side i dette, og loven legger til rette for det. Vi er helt overbevist om at når dette har fått gått seg til i den enkelte kommune, vil en positiv effekt komme til å vise seg først og fremst for brukerne.

Avslutningsvis vil jeg igjen si: Vi fjerner en flaskehals, vi skaper et mer fleksibelt system, og ikke minst åpner vi for en type valgfrihet for kommunene som de ikke har pr. i dag. Den kan man altså nyttiggjøre seg hvis man kommer til den konklusjonen at det ikke er hensiktsmessig.

Jorunn Ringstad (Sp) [14:32:16]: Senterpartiet støttar hovudtrekka i lovforslaget. Korrekte og relevante eigedomsopplysningar er nyttige og viktige for samfunnsutvikling og økonomisk verksemd. Difor er vi òg med på det meste av det som står i innstillinga i saka. Men som representantane for Arbeidarpartiet og SV har vore inne på, er det eit mindretal i komiteen som er ueinige i den privatiseringa av oppmålingstenestene som Regjeringa legg opp til som ein hovudregel.

Senterpartiet kan vanskeleg sjå at ei deling av oppmålingstenestene i ein tenestedel, som i hovudsak skal utførast av private, og ein forvaltningsdel, som skal utførast av kommunane, vil gi særlege gevinstar. Erfaringane frå Danmark tyder faktisk på det motsette. Då kan det vere grunn til å spørje om hovudpoenget med ei slik oppdeling er å leggje til rette for ein ny konsulentbransje.

Det går òg fram av proposisjonen at ei slik endring kan ventast å gi dyrare tenester for innbyggjarane og dårlegare tilgang til slike tenester i mange delar av landet. Det er ei utvikling som Senterpartiet ikkje ynskjer. Halvparten av dei kommunane som har uttalt seg om forslaget, er imot å dele opp oppmålingstenestene og privatisere delar av dei.

Kommunaldepartementet og mange kommunar uttalar at privatiseringsforslaget vil resultere i dårlegare lokalt tenestetilbod. I område med lite kundegrunnlag vil det neppe vere grunnlag for å etablere private oppmålingsfirma. Dermed må folk kjøpe tenestene frå firma som får lang reiseveg. Dermed vil òg tenestene bli dyrare.

Då er dagens ordning, der alle kan få denne tenesta utført av eigen kommune, eller dersom kommunen ikkje har kapasitet sjølv, at ein leiger inn private til å ta seg av delar av oppmålingstenestene, ei betre løysing. Dette vil vere meir rasjonelt enn at kvar enkelt tomtekjøpar skal leggje ut oppdraget sitt på anbod.

Kommunane vil dessutan framleis vere avhengige av å ha tilsett kartfagleg personale. Kommunane skal kontrollere og føre opplysningane inn i matrikkelen. For å halde ved lag dei kartfaglege miljøa i kommunane og hindre at kommunane blir tappa for fagfolk, bør det liggje ei viss mengd kartfaglege arbeidsoppgåver i kommunane.

Det er mykje som talar for at det er mest rasjonelt og gir billigaste tenester om kommunane framleis har heile oppmålingstenesta. I Regjeringa sitt forslag er det rett nok gitt opning for å innføre lokal forskrift om kommunal einerett til å utføre oppmålingstenestene. Men Senterpartiet meiner at dette berre i liten grad vil kunne kompensere for dei problema som vil oppstå i mange distriktskommunar. Privatisering vil med dette lovforslaget bli hovudregelen, og det vil ikkje gi innbyggjarane korkje betre eller billigare tenester.

Statsråd Knut Arild Hareide [14:35:45]: Eg er glad for at ein samla komité kan slutta seg til dei fleste forslaga frå departementet til ny lov om eigedomsregistrering, sjølv om komiteen deler seg i spørsmålet om fritt landmålarval.

Eg legg avgjerande vekt på at kommunane skal kunna stå fritt til å finna den organiseringa som høver best for den einskilde kommunen. Eg trur mange kommunar vil følgja den lovtekniske hovudløysinga, med fritt landmålarval. Nokre kommunar vil nytta høvet til å overlata tenesteområdet til private føretak åleine. Mange kommunar har ei vel fungerande oppmålingsteneste som dei ønskjer å vidareføra i open konkurranse med dei private. Lovforslaget legg godt til rette for dette. Men kommunen kan òg vedta å vidareføra det kommunale eineansvaret dersom kommunen finn dette ønskjeleg.

Eg kan ikkje anbefala modellen til mindretalet i komiteen. Modellen inneber at eigedomsoppmåling framleis vil vera ei pliktig oppgåve for alle kommunar. Mange kommunar ønskjer å konsentrera innsatsen mot helse, skule, kultur og andre sentrale velferdstilbod. Eigedomsoppmåling er ei teneste som godt kan utførast av private fagfolk, på same måten som me har private eigedomsmeklarar og private advokatar. Landmålaren har ikkje noka form for dommar- eller styresmaktrolle. Dette kjem klart fram i lovforslaget.

Ein trygg og effektiv eigedomsmarknad spelar ei viktig rolle for velstandsutviklinga. I 2004 blei det tinglyst eigedomsoverdragingar til ein verdi av nesten 180 milliardar kr. Når tala blir så store, har sjølv små forbetringar i effektiviteten mykje å seia for dei totale kostnadene. Reforma legg til rette for ei enklare eigedomsforvaltning. Ei rekkje samfunnsøkonomiske studiar frå ulike land viser at investeringar i geografisk informasjon og eigedomsinformasjon gir høg nytte.

Grunneigedoms-, adresse- og bygningsregisteret, GAB, blei etablert i 1978. Registeret var for si tid eit moderne EDB-basert eigedomsregister, men treng i dag modernisering.

Matrikkelen vil bli ei moderne vidareføring av GAB-registeret, men skal også omfatta kart over eigedommane. Matrikkelen vil betre tilgangen til eigedomsinformasjon for brukarane. Brukarane vil få tilgang til nye opplysningar om offentlege pålegg, kulturminne og forureina grunn. Informasjonen vil kunne bli presentert på ein meir forståeleg måte.

I 2002 vedtok Stortinget å overføra tinglysinga frå domstolane til Statens kartverk. Matrikkel og grunnbok skal fylle ut kvarandre. Medan grunnboka er eit rettsregister, skal matrikkelen gi informasjon om fysiske forhold og andre viktige opplysningar som det ikkje er nødvendig eller mogleg å tinglysa. Statens kartverk vil ha det sentrale ansvaret for både matrikkelen og grunnboka.

Brukarane har lenge etterlyst ein lovleg måte å registrera lagerhallar under jorda, bygningar på lokk over jorda og andre tilsvarande bygningsvolum. Dette blir no løyst ved at ein innfører anleggseigedom som ny registereining.

Lova vil også gi eit betre grunnlag for å kunna registrera tradisjonelle jordsameige, dvs. areal som ligg i sameige mellom fleire gardar.

Lova innfører arealoverføring som eit nytt tilbod for enkel og tenleg arealbyte i alle storleikar mellom eigedommar som grensar til kvarandre.

Lova legg òg eit godt grunnlag for å få eit fullt utbygt adressesystem for heile landet.

Til sist vil eg peika på at reforma vil medverka til ei meir effektiv og brukarvennleg offentleg forvaltning. Enkel tilgang til nøkkelopplysningar som gards- og bruksnummer og bygningsadresser vil gi effektive offentlege servicekontor.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Synnøve Konglevoll (A) [14:40:24]: Regjeringa argumenterer for forslaget sitt bl.a. med verdien av å få opprettet et helt nytt konsulentmarked i det private. For meg sier dette det meste om begrunnelsen for forslaget, særlig med tanke på erfaringene fra andre land, som viser at dette gir verken billigere eller bedre tjenester for innbyggerne.

Norge er et langstrakt land med mye spredt bosetting. Mitt spørsmål er: Kan statsråden forklare hvordan Regjeringas forslag har fordeler for folk som bor i dette langstrakte landet, og som faktisk skal bruke tjenestene, og ikke bare for en helt ny konsulentbransje som skal tjene penger på det.

Statsråd Knut Arild Hareide [14:41:18]: Dette forslaget som me legg fram her, vil nettopp føra til ei modernisering av dette arbeidet. Det er slik at i enkelte kommunar fungerer dette godt i dag, i andre kommunar fungerer det dårlegare. Me legg opp til ei modernisering som vil gi forbetringar. Det er ikkje utan grunn at Forbrukarrådet gir oss si fulle tilslutning.

Det er noko rart ved at det var ei tidlegare arbeidarpartiregjering som sette i gang dette arbeidet. Eit utval kom fram til eit forslag, og rett nok deler utvalet seg i to, men heile utvalet gir si tilslutning til det Regjeringa legg fram her. Ingen i det utvalet, som altså arbeidarpartiregjeringa sette ned, går for det mindretalet her vil. Om det er slik vi vil få oppleva ei eventuell ny raud regjering, ei regjering som ikkje vil sjå framover, men som derimot vil vera bakstreversk og ikkje velja moderniserte og gode løysingar for folk flest, ja, da synest eg det er skremmande.

Hallgeir H. Langeland (SV) [14:42:38]: SV synest det er viktig å vera moderne. Men me vil ikkje vera moderne om det dreiar seg om å byggja ned arbeidsplassar og privatisera og så stempla det som moderne. Med ein gong ein er for privatisering, så er ein moderne, men så enkelt er det ikkje, og det veit statsråden òg.

Statsråden var i innlegget sitt inne på at det var viktig no at kommunane konsentrerte seg om kjerneverksemder som kultur, skule og velferd, osb. Ja, det er jo det ein må gjera etter kvart når kommuneøkonomien til statsrådane Solberg og Hareide begynner å verka. Det er ikkje råd til ting lenger i kommunane. SV tek konsekvensen av det og plussar på kommuneøkonomien nettopp for å kunna oppretthalda eit offentleg, effektivt servicetilbod på dei fleste område. Men det er umoderne, synest statsråden. Det moderne er å vera med på Høgre-laget, synest ein frå Kristeleg Folkeparti si side. Å leggja ting ut på anbod og eigentleg gjera ting dyrare, det er det som er det reelle. Er det ei god og moderne retning, dette?

Statsråd Knut Arild Hareide [14:43:54]: Ja, dette er eg heilt sikker på er ei moderne og god løysing.

Her gir vi valfridom til kommunane. Me seier til dei kommunane som ønskjer å behalda den praksisen dei har i dag: gjerne for vår del. Men for dei som ønskjer å utvikla interkommunalt samarbeid, ligg det no kjempegode moglegheiter her, m.a. til interkommunale selskap.

Vår erfaring er at for å sikra at køane går ned og for å få betre tenester, er ikkje konkurranse noko usunt. Landmålarval er ikkje kjernen av det eg meiner skal vera offentlege velferdsoppgåver. Landmålaren har inga dommaroppgåve, inga styresmaktoppgåve. Det skal utførast ein jobb, å måla opp ei grense. Dei som ønskjer å gjera det kommunalt, skal få lov til det. Men det blir utført like godt privat, og kven av oss ønskjer at eigedomssal i dag skal vera ei offentleg oppgåve?

Synnøve Konglevoll (A) [14:45:24]: Vi i Arbeiderpartiet mener faktisk at eiendomsgrenser er i en særstilling ved at de handler om både privat eiendom og offentlig infrastruktur. Så selv om dette verken gjelder sykehjem eller barnehager, er det faktisk en svært sentral oppgave i samfunnet som vi mener det offentlige bør ha styring med. I tillegg til det er det slik at en sentralisering av denne oppgaven kan føre til en utmagring av viktige, faglige miljø, som det bør være tilgang til for folk flest.

Det andre er at jeg synes det er litt merkelig at statsråden forutsetter at fordi vi satte ned et offentlig utvalg som skulle se på det, og som bl.a. har foreslått endringer for å tilpasse dette til ny teknologi og til nye krav, så skal vi på en måte adoptere alle de løsningene som det offentlige utvalget foreslår. Jeg regner med at Kristelig Folkeparti heller ikke kommer til å støtte alle detaljer i alt som offentlige utvalg de har satt ned, foreslår.

Statsråd Knut Arild Hareide [14:46:40]: Det som eg peikte på når det gjeld dette offentlege utvalet, var at det der var både eit mindretal og eit fleirtal, men at det altså ikkje var nokon i dette utvalet som peikte på den løysinga som mindretalet i Odelstinget i dag står bak. Det er eit paradoks at absolutt ingen i det utvalet fant den løysinga som Arbeidarpartiet, SV og Senterpartiet peiker på i dag.

Eg har lyst til å understreka at landmålarar ikkje har noka form for dommar- eller styringsrolle. Dette kjem òg tydeleg fram i lovforslaget. Ved påvising av eksisterande grense skal landmålar berre dokumentera kva partane faktisk er einige om. Ved deling av eigedom har naboane inga direkte rolle.

Mange peiker på at kommunane har ei viktig rolle her, men ofte er òg kommunane ein part i slike saker. Derfor synest eg at den moglegheita vi gir her, er valfridom, valfridom for kommunane, og det snakkar ofte desse partia høgt om i andre samanhengar.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Leif Frode Onarheim (H) [14:48:09]: Jeg skal forsøke ikke å provosere for da å få mange flere innlegg.

Danmark er nevnt, men vær klar over at epler og bananer ikke koster akkurat det samme. Hvis man sjekker, hvilket jeg faktisk har gjort, er det ikke helt riktig det som ble hevdet. Dette burde man i hvert fall sjekke litt bedre før man sier at det er en sannhet at det i Danmark er dobbelt så dyrt og ti ganger så dyrt. Det er ikke riktig hvis man sammenligner likt.

Det andre er dette med anbud. Det er heller ikke slik at man, hvis man ønsker å få en eiendom målt opp, sender det ut på anbud. Det er jo ikke slik. Det vil alltid være en landmålerforretning i nærheten – akkurat som det er en eiendomsmeglerforretning – kanskje er det to. Så foretar man en vurdering av dem, men man sender jo ikke ut svære anbud.

Det tredje er at jeg har jobbet med disse tingene for mange år siden. Da var det Arbeiderpartiet som styrte her i salen, og det var Arbeiderpartiet som styrte kommunene, og de køene og all den tiden man brukte for å få stokket disse oppmålingsforretningene, tok mye lengre tid enn å måle opp eiendommene. Det er altså viktig at man nå ser dette litt i sammenheng, at dette dreier seg om å få målt opp, satt ned pålene og få utstedt målerbrevet, og så er man ferdig. Det er ikke veldig mye politikk i det.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.

(Votering, se side 987)

Votering i sak nr. 1

Presidenten: Under debatten har Synnøve Konglevoll satt fram et forslag på vegne av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet.

Det voteres først over dette forslaget.

Forslaget lyder:

«I lov om eigedomsregistrering skal følgende paragrafer lyde:
§ 3 bokstav i og j blir stroke. Departementet sitt forslag til bokstav k til n blir bokstav i til l.
§ 8 første ledd:
Krav om matrikkelføring av oppmålingsforretning blir utferda av kommunen.
§ 22 sjuande ledd blir stroke. Departementet sitt forslag til åttande til tiande ledd blir sjuande til niande ledd.
§ 24 tredje ledd:
Så snart kommunen har fått melding om at tinglysing er utført som føresett, skal kommunen fullføre matrikkelføringa, og stadfeste dette ved å utferde matrikkelbrev. Kommunen skal sende matrikkelbrevet til den som har krevd oppmålingsforretninga matrikkelført. Er grense mot tilgrensande matrikkeleiningar merkt eller målt inn på nytt, skal kommunen sende kopi av matrikkelbrevet, eller eit relevant utdrag av det, til eigarar og eventuelle festarar av desse. I oversendinga skal det opplysast om høve til klage og klagefristar.
Overskrift kapittel 7:
Kapittel 7 Oppmålingsforretning
§ 33 første ledd:
Kommunen skal i oppmålingsforretning klarleggje og beskrive grenser og rettar i tråd med partane sine påstandar og framlagde dokument, og elles bringe fram opplysningar og dokumentasjon som er nødvendig for matrikkelføring og eventuelt tinglysing.
§ 33 fjerde ledd:
Kommunen og partane har tilgang til privat og offentleg eigedom i samsvar med § 41. Ved ferdsel på nabogrunn skal representanten for kommunen på oppmoding vise fram avtale om oppdrag.
§ 36 første til tredje ledd:
Kommunen skal ta vare på alle partar sine interesser og utføre oppdraget i samsvar med god landmålarskikk.
Kommunen skal melde tid og stad for oppmålingsforretning på etterviseleg måte med minst ei vekes varsel. Partane kan godta kortare varsel eller annan varslingsmåte. Innkallinga skal opplyse om kva forretninga går ut på, den vidare saksgangen og om høve til klage.
Om kommunen eller nokon av dei tilsette i kommunen eller nokon som står nokon av desse nær, har eller får økonomisk eller personleg interesse i det oppmålingsoppdraget gjeld, skal partane straks få opplysning om dette.
§ 37 blir stroke.
§ 38:
§ 38 Kommunen si plikt til å utføre oppmålingsforretningar
Kommunen har plikt til å utføre alle oppdrag om oppmålingsforretning sett fram av nokon som har krav på å få oppmålingsforretninga matrikkelført i kommunen. Gebyr for slik oppmålingsforretning blir betalt etter regulativ fastsett av kommunestyret sjølv. Det skal betalast avgift på slik oppmålingsforretning etter meirverdiavgiftslova. Departementet kan i forskrift gi nærare reglar om slike oppmålingsforretningar, under dette om tidsfristar og gebyr.
§ 41 første ledd:
Oppmålingsarbeid i samband med arbeid etter denne lova, plan- og bygningslova eller eigarseksjonslova kan med dei avgrensingar som følgjer av lov, utførast på offentleg og privat grunn. Så langt formålet gjer det mogleg, skal arbeidet skje utan at det medfører ulempe for grunneigaren eller andre interesser. Tilsvarande gjeld for andre måleoppgåver som blir utførde på oppdrag at stat eller kommune, eller under rettleiing av kommunen eller staten sitt geodetiske fagorgan.
§ 46 første ledd bokstav l:
l) fastsetjing av gebyr og avslag på å utføre oppmålingsforretningar,
Departementet sitt forslag til § 46 første ledd bokstavane n og o blir bokstavane m og n.
§ 46 tredje ledd blir stroke. Departementet sitt forslag til fjerde ledd blir nytt tredje ledd.
§ 51 andre, tredje, fjerde og sjette ledd blir stroke. Departementet sitt forslag til femte ledd blir andre ledd.
§ 52 nr. 11 endring i plan- og bygningsloven
§ 93b nr. 1 nytt andre ledd :
De som er nevnt i § 9 i lov om eigedomsregistrering kan søke om tillatelse til å opprette ny grunneiendom, ny anleggseiendom, ny festegrunn eller nytt jordsameie, eller tillatelse til arealoverføring.»

Votering:Forslaget fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ble med 41 mot 28 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 20.55.11)Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til

lov

om eigedomsregistrering

Kapittel 1 Formål, verkeområde og definisjonar

§ 1 Formålet med lova

Lova skal sikre tilgang til viktige eigedomsopplysningar, ved at det blir ført eit einsarta og påliteleg register (matrikkelen) over alle faste eigedommar i landet, og at grenser og eigedomsforhold blir klarlagde.

Lova skal vidare sikre tilgang til eit felles geodetisk grunnlag, jf. kapittel 8.

§ 2 Geografisk verkeområde

Lova gjeld for heile landet. For sjøområda gjeld lova ut til grunnlinjene.

Kongen kan bestemme at lova heilt eller delvis skal gjelde for andre sjøområde, Svalbard, Jan Mayen eller norske biland i Antarktis, og kan då fastsetje særskilde tilpassingar etter forholda på staden.

§ 3 Definisjonar

I denne lova tyder:

a) matrikkelen: landet sitt offisielle register over fast eigedom, og under dette bygningar, bustader og adresser, jf. § 4,
b) matrikkeleining: grunneigedom, anleggseigedom, eigarseksjon, jordsameige eller festegrunn, jf. § 5,
c) matrikkelnummer: den offisielle nemninga for kvar enkelt matrikkeleining,
d) matrikkelbrev: attestert utskrift av matrikkelen som viser alle registrerte opplysningar om ei matrikkeleining ved oppgitt dato,
e) matrikkelføring: føre opplysningar i matrikkelen,
f) matrikulering: føre ei ny matrikkeleining inn i matrikkelen, jf. § 10,
g) sentral matrikkelstyresmakt: det statsorganet som forvaltar matrikkelen,
h) oppmålingsforretning: den tenesta som går ut på å klarleggje og beskrive grenser og rettar til fast eigedom, og gi nødvendig dokumentasjon for krav om matrikkelføring, jf. § 33,
i) landmålarføretak: føretak eller offentleg eining som i medhald av § 38 er godkjent for å gjennomføre oppmålingsforretning,
j) ansvarleg landmålar: fagleg leiar i landmålarføretak,
k) geodetisk grunnlag: referanseramme som gjer det mogleg å bestemme eintydige geodetisk relaterte koordinatar,
l) grunnlagsmåling: etablering, kontroll og vedlikehald av geodetisk grunnlag,
m) fastmerke: varig merkt punkt til bruk i grunnlagsmålingar eller for å gjere geodetisk grunnlag tilgjengeleg for kart- og oppmålingsarbeid,
n) signal: merke, instrument eller konstruksjon som blir brukt for å vise eller kontrollere plasseringa til eit fastmerke.

Kapittel 2 Matrikkelen og innhaldet i den

§ 4 Matrikkelen

Matrikkelen skal innehalde opplysningar om den enkelte matrikkeleininga som er nødvendig for planlegging, utbygging, bruk og vern av fast eigedom, under dette offisielle nemningar og opplysningar om den enkelte bygning, bustad og adresse. Matrikkelen skal vise grensene for matrikkeleiningane, under dette grenser for uteareal som inngår i eigarseksjon.

Matrikkelen skal innehalde opplysningar om pålegg som gjeld bruk av grunn eller bygningar på vedkommande matrikkeleining.

Departementet kan i forskrift gi nærare reglar om innhald i matrikkelen.

§ 5 Matrikkeleiningar

Følgjande objekt kan opprettast som eigne matrikkeleiningar:

a) grunneigedom, eigedom som er avgrensa ved eigedomsgrenser på jordoverflata og som med dei avgrensingane som følgjer av at det eventuelt er oppretta anleggseigedom etter bokstav b, strekkjer seg så langt nedover i grunnen og oppover i lufta som privat eigedomsrett rekk etter alminnelege reglar,
b) anleggseigedom, ein bygning eller konstruksjon, eller eit avgrensa fysisk volum som er tillate utbygt, og som er utskilt som eigen eigedom. Fast anlegg på eigarlaus sjøgrunn eller i eigarlaus undergrunn kan også opprettast som anleggseigedom,
c) eigarseksjon,
d) jordsameige, grunnareal som ligg i sameige mellom fleire grunneigedommar, og der sameigepartane inngår i grunneigedommane, og
e) festegrunn, del av grunneigedom eller jordsameige som nokon har festerett til eller som kan festast bort, eller som nokon har ein tilsvarande eksklusiv og langvarig bruksrett til.

Ny matrikkeleining er oppretta når eininga er ført inn i matrikkelen.

Einingar, under dette rettar, som er tildelte matrikkelnummer etter tidlegare regelverk, blir rekna som matrikkeleining og kan stå oppført i matrikkelen.

Kapittel 3 Saker som krev oppmålingsforretning

§ 6 Krav om oppmålingsforretning før matrikkelføring

Oppmålingsforretning skal haldast før følgjande kan førast inn i matrikkelen:

a) ny grunneigedom, ny anleggseigedom, ny festegrunn eller nytt jordsameige,
b) umatrikulert grunneigedom eller umatrikulert festegrunn,
c) registrering av uregistrert jordsameige eller endring i registrert sameigefordeling,
d) opplysningar om arealoverføring, grensejustering og klarlegging av eksisterande grense, eller
e) eigarseksjon som omfattar uteareal, eller nytt eller endra uteareal til eksisterande eigarseksjon.

Oppmålingsforretning er ikkje nødvendig for å matrikkelføre samanslåing etter § 18, referanse til avtale om eksisterande grense etter § 19, eller fastsetjing av samla fast eigedom etter § 20.

§ 7 Krav om klarlagt grense før tinglysing av heimelsovergang

Grensene for grunneigedom, anleggseigedom eller festegrunn skal vere klarlagde i oppmålingsforretning, eller tilsvarande forretning etter anna eller tidlegare lovgiving, før dokument som gir grunnboksheimel til eigedommen eller festegrunnen kan tinglysast.

Dette gjeld likevel ikkje dersom:

a) eininga er så stor at det er urimeleg å krevje oppmåling av alle grensene, eller
b) det av andre grunnar ikkje er formålstenleg å krevje at alle grensene blir klarlagde.

Kommunen avgjer kva for eigedommar som fyller vilkåra i første og andre ledd, og noterer dette i matrikkelen.

Tinglysing kan likevel finne stad dersom heimelsovergangen er ledd i arv, skifte eller tvangsfullføring, eller gjeld festerett for ei tid av 10 år eller kortare, jf. tinglysingslova § 12a.

Oppmålingsforretning skal vere halden og matrikkelført før det kan tinglysast festekontrakt til eksisterande festegrunn, dersom festeforholdet omfattar grunn utanfor dei eksisterande grensene for festegrunnen.

Departementet kan i forskrift gi nærare reglar om krav til klarlagd grense før tinglysing av heimelsovergang.

Kapittel 4 Vilkår for matrikkelføring

§ 8 Krav om matrikkelføring av oppmålingsforretning

Krav om matrikkelføring av oppmålingsforretning blir utferda av landmålarføretaket som har utført forretninga. Kravet skal vere underteikna av ansvarleg landmålar.

Oppmålingsforretning som endrar grensene for festerett, kan berre krevjast matrikkelført når det ligg føre samtykke frå festaren.

Saman med krav om matrikkelføring av oppmålingsforretning, skal det leggjast ved dokumentasjon som er nødvendig for føring av matrikkelen og grunnboka.

Departementet kan i forskrift gi nærare reglar om innhaldet i og utforminga av krav om matrikkelføring.

§ 9 Kven som kan krevje matrikkelføring av ny matrikkeleining

Matrikulering av ny grunneigedom, anleggseigedom eller festegrunn kan krevjast av:

a) den som har grunnboksheimel som eigar av grunneigedom, anleggseigedom eller registrert jordsameige som den nye eininga blir delt frå eller oppretta på,
b) den som ved rettskraftig avgjerd ved domstolane er kjent som eigar eller festar, eller er tilkjent rett til å krevje at eit bestemt grunnstykke eller anlegg blir oppretta som eiga matrikkeleining,
c) den som lovleg har overteke grunn eller anlegg ved ekspropriasjon,
d) den som lovleg har etablert, eller fått løyve til å etablere, fast anlegg på eigarlaus sjøgrunn eller i eigarlaus undergrunn,
e) den som med heimel i lov utøver eigarrådvelde over grunnen når ingen har grunnboksheimel til denne,
f) staten, fylkeskommunen eller kommunen når grunnen er tileigna til offentleg veg- eller jernbaneformål,
g) staten eller kommunen dersom forretninga gjeld frådeling av heile teigar, eller når eininga blir delt av kommunegrense, eller
h) den som har innløyst festegrunn etter føresegnene i lov om tomtefeste.

Matrikulering av umatrikulert grunneigedom eller festegrunn kan også krevjast av:

a) nokon som har gjort det sannsynleg at dei eig, fester eller har del i grunneigedom eller festegrunn, eller
b) staten, fylkeskommune eller kommune.

Matrikulering av nytt jordsameige kan krevjast av dei som har grunnboksheimel som eigarar av grunneigedommane som skipar sameiget, saman med den som har grunnboksheimel som eigar av grunneigedommen som den nye eininga blir delt frå eller oppretta på, etter nærare reglar fastsette av departementet i forskrift.

§ 10 Felles vilkår for å matrikkelføre ny matrikkeleining (matrikulering)

Før ny grunneigedom, ny anleggseigedom, ny festegrunn eller nytt jordsameige kan opprettast i matrikkelen, må det liggje føre løyve etter plan- og bygningslova § 93 bokstav h. For innføring av ny eigarseksjon må det liggje føre kommunalt seksjoneringsvedtak etter eigarseksjonslova § 9.

Ny matrikkeleining kan berre opprettast når det er klart kva for matrikkeleining eller matrikkeleiningar den nye eininga blir utskilt frå eller oppretta på.

Kommunen skal etter søknad opprette ny matrikkeleining med delar frå fleire matrikkeleiningar med ulike heimelshavarar dersom vilkåra for å slå saman delane elles er oppfylte.

Kommunen skal etter søknad opprette ny matrikkeleining sjølv om nokon av dei eksisterande grensene ikkje er merkte og målte, dersom dette ikkje er til ulempe for utnytting av matrikkeleininga, og:

a) det er godtgjort at vedkommande grense er omstridd,
b) eininga er så stor at det er urimeleg å krevje oppmåling av vedkommande grense, eller
c) det av andre grunnar ikkje er formålstenleg å krevje måling eller merking av vedkommande grense.

Når det ligg føre særlege grunnar, kan kommunen etter søknad føre ny matrikkeleining inn i matrikkelen utan at oppmålingsforretninga er avslutta. Kommunen skal stille krav til førebels merking og beskriving av grensene, og setje frist for fullføring av oppmålingsforretninga. Dersom fristen ikkje blir halden, kan kommunen gjere vedtak om å fullføre forretninga for heimelshavar si rekning.

Ny matrikkeleining kan også førast inn i matrikkelen når opprettinga er bestemt av jordskifteretten.

Departementet kan i forskrift gi nærare reglar om matrikkelføring av ny matrikkeleining, under dette om unnatak frå plikt til matrikulering.

§ 11 Særskilt om matrikulering av anleggseigedom

Ved oppretting av anleggseigedom må det liggje føre dokumentasjon for nødvendig godkjenning etter plan- og bygningslova som viser grensene for den bygningen eller konstruksjonen som blir søkt oppretta som anleggseigedom. Det same gjeld når eksisterande bygning og konstruksjon skal opprettast som anleggseigedom. Matrikulering av anleggseigedom som gjeld anlegg som ikkje eksisterer, kan først skje når vilkåra for igangsetting av tiltaket etter plan- og bygningslova er oppfylte. Vedkommande anleggseigedom skal vere ei sjølvstendig funksjonell eining, klart og varig skilt frå den eller dei grunneigedommane eller anleggseigedommane den nye anleggseigedommen eventuelt blir skilt frå.

Anleggseigedom som skal delast frå annan eigedom, kan berre opprettast dersom:

a) bygningen eller konstruksjonen strekkjer seg inn over eller under ein annan eigedom, og
b) den delen av ein eigedom som ligg over eller under anleggseigedommen framleis kan utnyttast til eit sjølvstendig formål.

Grensene for anleggseigedommen skal svare til dei fysiske yttergrensene for eininga, med nødvendige tilpassingar. Anleggseigedom i undergrunnen skal omfatte nødvendig tryggleikssone.

Anleggseigedom kan ikkje opprettast for bygning eller konstruksjon, eller del av bygning eller konstruksjon, som tenleg kan etablerast som eigarseksjonssameige.

Dersom anleggseigedom og grunneigedom skal utnyttast under eitt, må det liggje føre dokument om dette og fråsegn om at eigedommane ikkje kan omsetjast eller pantsetjast kvar for seg.

§ 12 Særskilt om matrikulering av festegrunn

Matrikulering skal gjennomførast før del av grunneigedom eller jordsameige blir festa bort, dersom festet kan gjelde i meir enn 10 år.

Tilsvarande gjeld ved forlenging for meir enn 10 år av festerett til umatrikulert festegrunn, og for festegrunn som skal nyttast som tilleggsareal til matrikkeleining.

Festerett som gjeld for ei tid av 10 år eller kortare, kan ikkje matrikulerast.

§ 13 Særskilt om matrikulering av umatrikulert grunneigedom og umatrikulert festegrunn

Lovleg oppretta umatrikulert grunneigedom og umatrikulert festegrunn, kan matrikulerast når eigedoms- eller festeretten kan dokumenterast gjennom avtale eller anna rettsgrunnlag.

§ 14 Registrering av jordsameige

Jordsameige kan registrerast i matrikkelen med eige matrikkelnummer når det er gjort sannsynleg at eininga er eit jordsameige. Jordsameige kan registrerast sjølv om det ikkje er fullstendig avklart kven som har partar i sameiget og kor store partane er. Føresegnene i § 10 fjerde til sjette ledd gjeld tilsvarande.

Registrering av jordsameige kan krevjast av nokon som har gjort sannsynleg å ha part i sameiget, eller av staten, fylkeskommune eller kommune.

Departementet kan i forskrift gi nærare reglar om registrering av jordsameige.

§ 15 Arealoverføring

Areal kan overførast mellom tilgrensande matrikkeleiningar utan at arealet blir oppretta som eiga matrikkeleining. Før slik arealoverføring kan matrikkelførast, må det vere gitt løyve som for oppretting av ny matrikkeleining. Det må dessutan liggje føre nødvendige fråsegner om overdraging av eigedomsrett, og om pantefråfall og konsesjonar for det aktuelle arealet.

Arealoverføring kan krevjast av dei som er nemnde i § 9 bokstav a og f. Arealoverføring som omfattar umatrikulerte einingar, kan berre skje i sak som er kravd etter § 9 bokstav f, og berre samtidig med at einingane blir matrikulerte.

Departementet kan i forskrift gi nærare reglar om arealoverføring.

§ 16 Grensejustering

Grense mellom matrikkeleiningar kan justerast utan at det blir innhenta fråsegn om pantefråfall. Grense kan ikkje justerast i strid med føresegner gitt i eller i medhald av anna lovgiving.

Ved justering kan berre mindre areal overførast mellom dei aktuelle einingane. Einsidig overføring av mindre areal kan utførast som grensejustering.

Panterett følgjer dei nye grensene slik dei blir fastlagt ved grensejustering.

Føresegna om panterett gjeld tilsvarande for andre rettar så langt det passar.

Grensejustering kan krevjast av dei som er nemnde i § 9. Grensejustering av umatrikulert eining kan berre skje samstundes med at eininga blir matrikulert.

Departementet kan i forskrift gi nærare reglar om grensejustering, under dette setje areal- og verdigrenser for areal som blir overført mellom einingane.

§ 17 Klarlegging av eksisterande grense

Følgjande kan krevje matrikkelføring av klarlegging av eksisterande grenser utført som særskilt forretning:

a) nokon som har grunnboksheimel som eigar eller festar til den aktuelle matrikkeleininga, eller
b) staten, fylkeskommune eller kommune.

§ 18 Samanslåing av eksisterande matrikkeleiningar

Matrikkeleiningar som ligg i same kommune og har same heimelshavar, kan slåast saman. Festeeiningar kan slåast saman dersom dei ligg til eller er utskilt frå same grunneigedom, og festekontraktane har same innhald og gjeld mellom same partar.

Matrikkelføring av samanslåing kan krevjast av den som har grunnboksheimel som eigar til vedkommande matrikkeleiningar.

Departementet kan i forskrift gi nærare reglar om samanslåing.

§ 19 Avtale om eksisterande grense

Dei som har heimel til eigedommar som grensar til kvarandre, kan krevje at avtale om eksisterande grense, som ikkje tidlegare er fastlagt i oppmålingsforretning eller i tilsvarande forretning etter anna eller tidlegare lovgiving, får ein referanse i matrikkelen.

Kommunen kan avvise å referere til slik avtale dersom det ikkje er tilfredsstillande godtgjort at avtala gjeld eksisterande grense.

Slik avtale kan berre tinglysast dersom avtala har referanse i matrikkelen.

Departementet kan i forskrift gi nærare reglar om avtaler om eksisterande grense som skal få referanse i matrikkelen.

§ 20 Fastsetjing av samla fast eigedom

Kommunen kan fastsetje at to eller fleire matrikkeleiningar som har same eigar og som blir nytta under eitt, og som i økonomisk samanheng står fram som éin eigedom, skal registrerast i matrikkelen som ein samla fast eigedom. Eigar kan krevje slik registrering når vilkåra er til stades.

Finn kommunen at vilkåra er endra, kan kommunen endre eller oppheve registreringa.

Eigar skal varslast om vedtaket på ein etter tilhøva formålstenleg og etterviseleg måte.

Departementet kan i forskrift gi nærare reglar om fastsetjing av samla fast eigedom.

§ 21 Fastsetjing av offisiell adresse

Kommunen fastset offisiell adresse. Før kommunen gjer endeleg vedtak om offisiell adresse, skal dei som vedtaket får verknad for, få høve til å uttale seg.

Departementet kan i forskrift gi nærare reglar om utforming, tildeling og endring av offisiell adresse, og om kommunen sitt høve til å fastsetje utfyllande lokale forskrifter.

Kapittel 5 Føring av matrikkelen

§ 22 Generelt om føring av matrikkelen

Staten ved sentral matrikkelstyresmakt skal syte for ordning, drift og forvaltning av matrikkelen.

Kommunen er lokal matrikkelstyresmakt og fører innhaldet i matrikkelen. Kommunen kan etter avtale overlate til annan kommune, til interkommunal styresmakt, eller til sentral matrikkelstyresmakt å føre matrikkelen på sine vegner. Kongen kan påleggje kommunar å samarbeide om føringa av matrikkelen.

Kommunen skal behandle krav om matrikkelføring utan unødig opphald. Krav om matrikkelføring som ikkje tilfredsstiller vilkåra etter denne lova, skal avvisast. Avvisinga skal vere skriftleg og grunngitt. Dersom kravet har mindre manglar, kan kommunen likevel utføre matrikkelføring. Kommunen skal setje ein frist for å rette mangelen.

Kommunen skal også føre inn opplysningar frå saker for dei ordinære domstolane, jordskifteretten eller tilsvarande særdomstol. Føresegnene i tredje ledd gjeld så langt dei passar også for matrikkelføring av slike opplysningar.

Offentlege organ skal føre opplysningar i matrikkelen når det er bestemt i lov eller forskrift. Offentlege organ kan føre opplysningar i matrikkelen etter avtale med sentral matrikkelstyresmakt. Sentral matrikkelstyresmakt kan få utlevert frå folkeregisteret og andre administrative register opplysningar som skal brukast i matrikkelen.

Føring av opplysningar i matrikkelen kan berre utførast av person som er godkjend av sentral matrikkelstyresmakt.

Ansvarleg landmålar eller tilsette i landmålarføretak som har utført oppmålingsforretning, kan ikkje matrikkelføre opplysningar om vedkommande forretning.

Personopplysningslova § 19 og § 20 og kapittel VI gjeld ikkje for føring av matrikkelen.

Opplysningar som er graderte etter tryggingslova, skal førast i gradert register.

Departementet kan i forskrift gi nærare reglar om føring av matrikkelen, under dette om informasjon til heimelshavar eller andre saka vedkjem, om tidsfristar, rapportering, kvalitetssikring og oppbevaring av matrikkelopplysningar, og om godkjenning av person som skal føre opplysningar i matrikkelen.

§ 23 Tildeling av matrikkelnummer

Kommunen tildeler matrikkelnummer ved innføring av matrikkeleining i matrikkelen.

Kommunen kan tildele nytt matrikkelnummer til matrikkeleining som ikkje er nummerert i samsvar med føresegnene i denne lova.

Departementet kan i forskrift gi nærare reglar om tildeling av matrikkelnummer.

§ 24 Tinglysing og utferding av matrikkelbrev

Så snart oppretting av ny matrikkeleining og arealoverføring er ført i matrikkelen, skal kommunen sende melding om dette til tinglysing.

Det skal gå fram av meldinga som blir brukt for å registrere matrikkeleininga i grunnboka om eininga er grunneigedom, anleggseigedom, eigarseksjon, jordsameige eller festegrunn.

Så snart kommunen har fått melding om at tinglysing er utført som føresett, skal kommunen fullføre matrikkelføringa, og stadfeste dette ved å utferde matrikkelbrev. Kommunen skal sende matrikkelbrevet til landmålarføretaket. Er grense mot tilgrensande matrikkeleiningar merkt eller målt inn på nytt, skal kommunen sende kopi av matrikkelbrevet, eller eit relevant utdrag av det, til eigarar og eventuelle festarar av desse. I oversendinga skal det opplysast om høve til klage og klagefristar.

I sak som gjeld grunn til offentleg veg eller jernbane, skal tinglysing skje berre når det er kravd særskilt. Stat, fylkeskommune og kommune kan i sak som gjeld arealoverføring eller oppretting av ny matrikkeleining, stadfeste eigedomsretten ved eigenfråsegn for grunn som skal brukast til offentleg veg eller jernbane. For bortfall av pant i areal som inngår i grunn til offentleg veg eller jernbane gjeld reglane i pantelova § 1-11 fjerde ledd.

I sak som gjeld matrikulering av umatrikulert grunneigedom eller umatrikulert festegrunn etter § 13, eller registrering av jordsameige etter § 14, skal tinglysing berre skje når det er kravd særskilt.

For tinglysing i samband med matrikkelføring av sak for jordskifteretten gjeld føresegnene i jordskiftelova.

Departementet kan i forskrift gi nærare reglar om melding til tinglysing og utferding av matrikkelbrev.

§ 25 Matrikkelføring av opplysningar om bygningar, adresser, eigarseksjonar, kommunale pålegg o.a.

Kommunen skal tildele bygningsnummer og registrere nye bygningar i matrikkelen samtidig med at det blir gitt byggjeløyve. Fullstendige opplysningar om bygningar og bustader skal seinast vere førde inn når bygningen lovleg kan takast i bruk. Matrikkelen skal dessutan oppdaterast når ei byggjesak medfører at opplysningar i matrikkelen må endrast, eller når kommunen på annan måte får kjennskap til at opplysningane om ein bygning ikkje er i samsvar med dei reelle forholda.

Offisiell adresse med tilhøyrande opplysningar skal førast i matrikkelen straks adressa er tildelt. Tilsvarande gjeld ved endring av offisiell adresse eller tilhøyrande opplysningar.

Kommunen skal føre nye eigarseksjonar inn i matrikkelen når kommunen har gitt løyve til seksjonering, og klagefristen etter eigarseksjonslova er gått ut. For eigarseksjon med eige uteareal skal det vere halde oppmålingsforretning, jf. § 6.

Pålegg frå kommunen som gjeld bruk av grunn og bygningar skal førast i matrikkelen straks pålegget er vedteke, endra eller oppheva.

Kommunen skal elles føre inn opplysningar på grunnlag av anna kommunal saksbehandling når det i lov eller forskrift er fastsett at vedkommande opplysningar skal førast i matrikkelen.

Departementet kan i forskrift gi nærare reglar om rapportering og føring av opplysningar om bygningar, adresser, eigarseksjonar og andre opplysningar kommunen skal føre i matrikkelen.

§ 26 Retting av opplysningar i matrikkelen og sletting av matrikkeleining

Kommunen kan rette, endre og leggje til opplysningar som kommunen fører i matrikkelen, når det kan gjerast utan å halde oppmålingsforretning. Andre organ som fører opplysningar i matrikkelen, kan tilsvarande rette, endre og leggje til vedkommande opplysningar.

Kommunen kan slette matrikkeleining frå matrikkelen dersom eininga er urett oppretta. Det same gjeld for matrikkeleining som fysisk ikkje lenger eksisterer. Dersom eininga er ført inn i grunnboka, kan ho berre slettast i matrikkelen dersom ho samtidig blir sletta i grunnboka.

Ein part kan krevje at matrikkelen blir retta når det blir dokumentert at opplysningane er urette eller ufullstendige, eller at grunnlaget for registreringa er falle bort. Dersom det er behandla opplysningar som er urette, ufullstendige eller som det ikkje er høve til å behandle, skal det organet, som har lagt inn opplysningane, av eige tiltak rette opplysningane. Opplysningar om grenser som er fastlagde i oppmålingsforretning eller i tilsvarande forretning etter anna eller tidlegare lovgiving, kan berre rettast på grunnlag av ny oppmålingsforretning eller rettskraftig avgjerd ved domstolane.

Part som retting, endring eller tilføying har noko å seie for, skal underrettast.

Denne føresegna går framom personopplysningslova § 27 om retting av mangelfulle personopplysningar.

Departementet kan i forskrift gi nærare reglar om rettingar, endringar og tilføyingar til matrikkelen, og om sletting av matrikkeleining.

§ 27 Komplettering av opplysningane i matrikkelen

Sentral matrikkelstyresmakt eller kommunen kan påleggje eigar, rettshavar eller leigar til eigedom, bygning eller bygningsdel å framskaffe opplysningar om eksisterande matrikkeleiningar, bygningar, bustader og adresser, når det går fram av lov eller forskrift at matrikkelen skal innehalde slike opplysningar.

Departementet kan i forskrift gi nærare reglar om slik komplettering, under dette bestemme kva for organ som skal føre opplysningane i matrikkelen, og offentlege organ si plikt til å rapportere slike opplysningar.

§ 28 Tilsyn med matrikkelføringa

Sentral matrikkelstyresmakt skal føre tilsyn med at matrikkelen blir ført i samsvar med lov og forskrift, og kan gi pålegg om retting av opplysningar eller andre tiltak for å rette opp manglar ved måten føringa skjer på.

Kapittel 6 Innsyn og bruk av matrikkelopplysningar

§ 29 Innsyn i matrikkelen

Alle har rett til innsyn i matrikkelen. Sentral matrikkelstyresmakt og kommunane skal syte for at informasjon om matrikkelen er tilgjengeleg på førespurnad.

Kommunen skal utlevere utskrift av matrikkelen med opplysningar om ei bestemt matrikkeleining når nokon krev det.

Kommunen skal utferde matrikkelbrev når nokon som er nemnde i § 9 krev det.

Departementet kan i forskrift gi nærare reglar om innsyn i matrikkelen.

§ 30 Utlevering og behandling av opplysningar frå matrikkelen

Matrikkelopplysningar kan utleverast:

a) for offentleg planlegging, saksbehandling og administrasjon,
b) for oppgåver etter denne lova, plan- og bygningslova eller eigarseksjonslova,
c) ved søknad om offentleg løyve, eller
d) for å ta hand om andre interesser knytte til rådvelde over matrikkeleiningar eller bruken av dei.

Matrikkelinformasjon kan utleverast for andre formål dersom den som får opplysningane utlevert skal ta i vare ei rettkommen interesse, og omsynet til personvernet for dei registrerte ikkje overstig denne interessa.

Matrikkelinformasjon som ikkje inneheld personopplysningar, eller berre omfattar informasjon som identifiserer, kartfester eller typebestemmer matrikkeleiningar, bygningar eller adresser, kan utleverast i alle høve.

Det kan knytast vilkår til utlevering og behandling av matrikkelopplysningar.

Matrikkelstyresmakta skal ikkje utlevere opplysningar dersom vitale personlege eller offentlege interesser tilseier dette.

Utlevering av fødselsnummer kan berre skje dersom vilkåra i personopplysningslova § 12 er oppfylte.

Departementet kan i forskrift gi nærare reglar om behandling, utlevering og sal av opplysningar, og kan under dette frita behandling etter andre ledd frå meldeplikt etter § 31 i personopplysningslova.

§ 31 Bruk av matrikkelnemningar i offentleg saksbehandling, bruk av kart saman med matrikkelen, o.a.

Offentleg saksbehandling som knyter opplysningar til matrikkeleiningar, bygningar, bustader eller offisielle adresser, skal nytte dei nemningane som er registrerte i matrikkelen.

Ved innsyn i matrikkelen, og til bruk i oppmålingsforretningar etter denne lova, skal det saman med opplysningar frå matrikkelen vere tilgjengeleg kart som viser tekniske og topografiske forhold på og i nærleiken av vedkommande matrikkeleining. Kommunen skal stille til rådvelde for sentral matrikkelstyresmakt dei opplysningane frå kommunen sitt kartverk som er nødvendige for å framstille slike kart.

Departementet kan i forskrift gi nærare reglar om bruk av matrikkelnemningar i andre offentlege register og bruk av kart saman med matrikkelen, under dette reglar om overføring av opplysningar frå kommunen sitt kartverk til bruk i slike kartutsnitt.

§ 32 Offentlege gebyr og betaling for matrikkelopplysningar

Kommunen kan ta gebyr for matrikkelføring, utferding av matrikkelbrev og anna arbeid etter lova her. Gebyra kan ikkje vere høgare enn bestemt av departementet i forskrift, oppgitt som eit tal rettsgebyr. For matrikulering av eigarseksjon kan det ikkje takast andre gebyr enn det som er fastsett i eigarseksjonslova § 7 femte ledd.

Det kan krevjast betaling for opplysningar frå matrikkelen. Det kan ikkje takast gebyr eller anna betaling for innsyn i matrikkelen ved personleg frammøte hos lokal eller sentral matrikkelstyresmakt.

Departementet kan i forskrift gi nærare reglar om gebyr og om betaling for opplysningar frå matrikkelen, under dette reglar om fordeling av slike inntekter mellom kommunen og staten.

Kapittel 7 Oppmålingsforretning og godkjenning av landmålarføretak

§ 33 Oppmålingsforretning

Landmålarføretaket skal i oppmålingsforretning klarleggje og beskrive grenser og rettar i tråd med partane sine påstandar og framlagde dokument, og elles bringe fram opplysningar og dokumentasjon som er nødvendig for matrikkelføring og eventuelt tinglysing.

Oppstår det under forretninga tvil eller tvist om ei eksisterande grense og det ikkje blir oppnådd semje, skal dette markerast i kravet om matrikkelføring.

I forretning som gjeld oppretting av ny matrikkeleining eller arealoverføring, skal dei nye grensene merkjast i marka i samsvar med kommunalt løyve etter plan- og bygningslova. Dersom det under forretninga kjem opp forhold som gjer det nødvendig eller formålstenleg å avvike frå kommunalt løyve, må avviket leggjast fram for kommunen til godkjenning.

Landmålarføretaket og partane har tilgang til privat og offentleg eigedom i samsvar med § 41. Ved ferdsel på nabogrunn skal representanten for landmålarføretaket på oppmoding vise fram avtale om oppdrag.

Oppmålingsforretning over areal som inngår i sak for jordskifteretten, blir utført av jordskifteretten etter reglane i jordskiftelova med mindre jordskifteretten bestemmer noko anna.

§ 34 Merking og måling av grenser

I oppmålingsforretning for ny grunneigedom, ny festegrunn, nytt jordsameige og uteareal til eigarseksjon, skal alle grensene merkjast og målast i marka og oppgivast med koordinatar. Merking og måling er ikkje nødvendig for grenser som er tilfredsstillande merkte og koordinatbestemte i tidlegare forretning eller sak for jordskifteretten, eller når kommunen har gitt løyve etter § 10 fjerde ledd. Koordinatane skal fastsetjast i eit geodetisk grunnlag godkjent av sentral matrikkelstyresmakt.

Anleggseigedom skal kartfestast på tilsvarande måte. For punktfeste skal festepunktet vere merkt og målt.

For matrikulering av umatrikulert grunneigedom, umatrikulert festegrunn og registrering av jordsameige, er det tilstrekkeleg at grensene blir viste på kart godkjent av kommunen for slik bruk.

Reglane om merking og måling gjeld tilsvarande for arealoverføring, grensejustering og klarlegging av eksisterande grense.

Departementet kan i forskrift gi nærare reglar om merking, måling og kartfesting av matrikkeleiningar, under dette om når grensemerking kan utelatast.

§ 35 Bestilling av oppmålingsforretning

Avtale om oppmålingsforretning skal vere skriftleg, eller i likeverdig digitalt dokument, med innhald som blir fastsett av departementet i forskrift.

§ 36 Utføringa av oppdraget, varsling, o.a.

Landmålarføretaket skal ta vare på alle partar sine interesser og utføre oppdraget i samsvar med god landmålarskikk.

Landmålarføretaket skal melde tid og stad for oppmålingsforretning på etterviseleg måte med minst ei vekes varsel. Partane kan godta kortare varsel eller annan varslingsmåte. Innkallinga skal opplyse om kva forretninga går ut på, den vidare saksgangen og om høve til klage.

Om landmålarføretaket eller nokon av dei tilsette i føretaket eller nokon som står nokon av desse nær, har eller får økonomisk eller personleg interesse i det oppmålingsoppdraget gjeld, skal partane straks få opplysning om dette.

Departementet kan i forskrift gi nærare reglar om varsling og om proklama.

§ 37 Journalføring og arkivering

Landmålarføretaket pliktar å føre journal over bestilte og gjennomførte oppdrag. Journalen og andre dokument som gjeld oppdraget skal oppbevarast i minst ti år etter at oppdraget er avslutta.

Departementet kan i forskrift gi nærare reglar om journalføring og arkivering.

§ 38 Godkjenning som landmålarføretak og vedtak om kommunal einerett

Verksemd som tek på seg oppgåver som landmålarføretak etter denne lova, skal vere godkjent av sentral matrikkelstyresmakt.

Landmålarføretaket må ha ansvarleg landmålar på kvar faste kontorstad. Landmålarføretaket må ha forsikring eller stille anna sikker trygding som dekkjer det ansvaret landmålarføretaket kan pådra seg i samband med utføringa av oppmålingsforretningar.

Godkjenning kan trekkjast tilbake ved brot på føresegner eller løyve gitt i eller i medhald av denne lova, plan- og bygningslova eller eigarseksjonslova, ved gjentekne åtvaringar eller dersom landmålarføretaket ikkje lenger har dei nødvendige kvalifikasjonane. Tilbaketrekking kan skje for eit bestemt tidsrom. Landmålarføretak som ikkje lenger har nødvendige kvalifikasjonar eller på andre måtar ikkje tilfredsstiller krava til godkjenning, skal sende melding om dette til sentral matrikkelstyresmakt innan 14 dagar.

Departementet kan i forskrift gi nærare reglar om krav for godkjenning, under dette krav til ansvarleg landmålar, omfang og organisering av drifta, og om gebyr for godkjenning som ikkje kan gå ut over sjølvkost.

Kommunestyret sjølv kan i lokal forskrift bestemme at berre kommunen kan ta på seg oppgåver som landmålarføretak etter lova. Før forskrifta kan tre i kraft eller opphevast, skal fylkesmannen og sentral matrikkelstyresmakt vere orientert. Kommunen har då plikt til å utføre alle oppdrag om oppmålingsforretning sett fram av nokon som har krav på å få oppmålingsforretninga matrikkelført i kommunen. Slik oppmålingsforretning skal utførast etter reglane for landmålarføretak etter lova her med unnatak av § 22 sjuande ledd. Gebyr for slik oppmålingsforretning blir betalt etter regulativ fastsett av kommunestyret sjølv. Det skal betalast avgift på slik oppmålingsforretning etter meirverdiavgiftslova. Departementet kan i forskrift gi nærare reglar om slike oppmålingsforretningar, under dette om tidsfristar og gebyr.

Kapittel 8 Om geodetisk grunnlag

§ 39 Nasjonalt geodetisk grunnlag

Staten sitt geodetiske fagorgan skal bestemme og gjere tilgjengeleg eit geodetisk grunnlag for heile landet, slik at kart- og oppmålingsarbeid og annan bruk av geodetisk relaterte koordinatar kan skje innan ei felles, eintydig referanseramme.

Departementet kan i forskrift gi nærare reglar om distribusjon av geodetiske data, og om pliktig bruk av nasjonalt geodetisk grunnlag for kart- og oppmålingsarbeid.

§ 40 Fastmerkeregister

Kommunen skal syte for eit register over alle fastmerke bestemt i nasjonalt geodetisk grunnlag som finst i kommunen. Nyttar kommunen eige geodetisk grunnlag, skal registeret også innehalde desse fastmerka, og opplysningar om korleis desse kan reknast om til nasjonalt geodetisk grunnlag. Data frå registeret skal vere tilgjengeleg for statens geodetiske fagorgan for etablering, vedlikehald og kontroll av nasjonalt geodetisk grunnlag. Kongen kan påleggje kommunar å samarbeide om felles fastmerkeregister.

Brukarar av fastmerke har krav på informasjon om registrerte fastmerke. Brukarane skal melde tilbake til registeroperatør i kommunen om forhold knytte til fastmerke som vedkjem andre brukarar.

Opplysningar frå fastmerkeregister til bruk i arbeid etter denne lova, plan- og bygningslova eller eigarseksjonslova skal givast utan vederlag. Kommunen kan dekkje høvelege kostnader med fastmerkeregisteret gjennom gebyr for matrikkelføring og tilsvarande gebyr etter plan- og bygningslova og eigarseksjonslova. Den som set ned eit nytt fastmerke som ledd i arbeid etter denne lova, plan- og bygningslova eller eigarseksjonslova, skal gi melding til kommunen slik at kommunen kan registrere merket i fastmerkeregisteret.

Departementet kan i forskrift gi nærare reglar om føring og bruk av fastmerkeregister, under dette om rapportering til registra og lagring av opplysningar om tidlegare fastmerke. Departementet kan i forskrift bestemme at reglane i tredje ledd også skal gjelde tilsvarande for anna arbeid i offentleg regi eller arbeid etter andre lover.

§ 41 Rett til å utføre oppmålingsarbeid på offentleg og privat grunn

Oppmålingsarbeid i samband med arbeid etter denne lova, plan- og bygningslova eller eigarseksjonslova kan med dei avgrensingar som følgjer av lov, utførast på offentleg og privat grunn. Så langt formålet gjer det mogleg, skal arbeidet skje utan at det medfører ulempe for grunneigaren eller andre interesser. Tilsvarande gjeld for andre måleoppgåver som blir utførde på oppdrag av stat, kommune eller landmålarføretak, eller under rettleiing av kommunen eller staten sitt geodetiske fagorgan.

Ved oppmålingsarbeid etter første ledd kan det etablerast fastmerke og signal og setjast opp oppmålingstekniske instrument. Det kan ryddast siktelinjer for målingane der dette er nødvendig utanom i hage eller park. I utmark kan materialar til fastmerke og signal takast på staden.

Eigar eller brukar av eigedommen kan nekte etablering av fastmerke eller signal etter andre ledd på bygning, gardsplass, park eller i hage, dersom dette kan verke skjemmande eller bli til større ulempe.

Ferdsel i samband med etablering, kontroll og vedlikehald av det nasjonale geodetiske grunnlaget, og i samband med oppmåling av administrative grenser, kan skje ved bruk av motorkøyretøy, båt og luftfartøy også i område der slik ferdsel er avgrensa i medhald av lov eller i kraft av privat eigedomsrett, når dette er strengt nødvendig og ikkje er til større skade for flora eller fauna.

Dersom arbeidet valdar skade eller ulempe ut over det som er rimeleg å finne seg i, kan den som har lidd skade krevje erstatning.

Departementet kan i forskrift gi nærare reglar om oppmålingsarbeid, under dette kva for andre lover retten til å utføre oppmålingsarbeid skal gjelde tilsvarande for.

§ 42 Fjerning av fastmerke og signal

Fastmerke og signal kan krevjast fjerna dersom bruken av eigedommen dei står på gjer dette nødvendig. Fjerning skal utførast av eigaren av fastmerket eller signalet.

Merke og signal kan fjernast av kommunen dersom dei er utforma og plasserte slik at det kan medføre forveksling med nærliggjande fastmerke og tilhøyrande signal.

Fastmerke og signal som inngår i overordna nasjonalt grunnlag, kan ikkje krevjast fjerna etter første ledd, og kan ikkje fjernast av kommunen etter andre ledd. Det same gjeld basispunkt og monumentale fastmerke.

Dersom det er gitt erstatning etter § 41, kan erstatningssummen krevjast heilt eller delvis tilbakebetalt ved fjerning etter første ledd, dersom summen overstig det tap som er lidd.

Departementet kan i forskrift gi nærare reglar om framgangsmåten ved fjerning av fastmerke og signal.

§ 43 Varsling

Før oppmålingsarbeid blir sett i verk, skal alle som arbeidet vedkjem, få varsel på ein etter forholda formålstenleg måte. Varsel og innkalling av partar til oppmålingsforretning følgjer av § 36 andre ledd.

Departementet kan i forskrift gi nærare reglar om varsling.

§ 44 Ekspropriasjon

Kommunen eller staten kan utføre ekspropriasjon for gjennomføring og sikring av tiltak og innretningar i samband med grunnlagsmåling. Lov om oreigning av fast eigedom gjeld tilsvarande.

§ 45 Skjønn

Erstatning for ekspropriasjon etter § 44, skade og ulempe som skuldast tiltak etter § 41, og tilbakebetaling etter § 42 fjerde ledd, skal fastsetjast ved skjønn dersom partane ikkje blir samde seg imellom. Skjønn blir styrt av lensmannen, namsfuten eller politistasjonssjef med sivile rettspleieoppgåver.

Kapittel 9 Klage, sanksjonar, o.a.

§ 46 Klage

Enkeltvedtak etter denne lova kan klagast på etter kapittel IV til VI i forvaltningslova. Det kan alltid klagast over vedtak om:

a) matrikkelføring av saker som krev oppmålingsforretning etter § 6,
b) klarlagt grense etter § 7 tredje ledd,
c) fullføring av oppmålingsforretning for heimelshavar si rekning etter § 10 femte ledd siste punktum,
d) samanslåing, jf. § 18,
e) føring av referanse til avtale om eksisterande grense i matrikkelen, jf. § 19,
f) fastsetjing av samla fast eigedom, jf. § 20,
g) tildeling av offisiell adresse med heimel i § 21, unnateke vedtak om namn på gate, veg eller område som inngår i offisiell adresse,
h) sletting av matrikkeleining med heimel i § 26 andre ledd,
i) avslag på krav om retting av opplysning i matrikkelen, jf. § 26 tredje ledd,
j) avslag på førespurnad om innsyn i matrikkelen etter § 29,
k) utlevering av opplysningar frå matrikkelen, jf. § 30,
l) godkjenning og tilbaketrekking av godkjenning som landmålarføretak etter § 38,
m) fastsetjing av gebyr og avslag på å utføre kommunale oppmålingsforretningar som kommunen utfører etter § 38 femte ledd,
n) avslag på førespurnad om utlevering av opplysningar frå fastmerkeregister, jf. § 40,
o) tvangsmulkt, jf. § 48.

Fylkesmannen er klageinstans for kommunale vedtak når ikkje anna er bestemt. Departementet er klageinstans for vedtak gjort av sentral matrikkelstyresmakt. Sentral matrikkelstyresmakt er klageinstans for kommunale vedtak om utlevering av opplysningar frå matrikkelen, jf. første ledd bokstav k. Statens geodetiske fagorgan er klageinstans for kommunale avslag på førespurnad om utlevering av opplysningar frå fastmerkeregister, jf. første ledd bokstav n.

Førehandsvarsel og underretning om vedtaket til klageinstansen i sak etter første ledd bokstav a og b skal sendast til landmålarføretaket.

Departementet kan i forskrift gi nærare reglar om klage.

§ 47 Tvist om oppmålingsarbeid

Tvist om gjennomføringa av oppmålingsarbeid etter § 41, eller tvist om fjerning av fastmerke eller signal etter § 42 blir avgjort av fylkesmannen. Fylkesmannen sitt vedtak kan ikkje klagast på.

§ 48 Tvangsmulkt

Kommunen eller sentral matrikkelstyresmakt kan gjere vedtak om å påleggje tvangsmulkt for å få gjennomført vedtak gitt i medhald av denne lova. Vedtak kan berre gi grunnlag for tvangsmulkt dersom vedtaket set ein frist for gjennomføring. Mulkta kan givast som dagsbøter eller som ein eingongssum. Vedtak om tvangsmulkt er tvangsgrunnlag for utlegg. Departementet kan i forskrift gi nærare reglar om fastsetjing, utrekning og ettergiving av tvangsmulkt.

§ 49 Skadeverk på fastmerke o.a.

Den som med forsett eller aktløyse rettsstridig endrar, flytter, skadar eller gjer ubrukeleg eit fastmerke, signal eller instrument sett opp for målingar, blir straffa med bøter eller fengsel i inntil 6 månader.

Skadevaldar skal erstatte tapet som eigaren av fastmerke, signal eller instrument er påført som følgje av handlingar etter første ledd.

Kapittel 10 Iverksetjing, overgangsreglar og endringar i andre lover

§ 50 Iverksetjing

Lova trer i kraft frå det tidspunktet Kongen bestemmer. Kongen kan setje i verk dei enkelte føresegnene til ulik tid.

Føresegnene i § 7 første til fjerde ledd trer i kraft ikkje tidlegare enn fire år frå det at lova trer i kraft.

Departementet kan i forskrift gi nærare reglar om iverksetjing, under dette reglar om iverksetjing til ulik tid i ulike kommunar. I kommunar der matrikkelen ikkje er sett i drift, skal opplysningar førast i GAB-registeret og på eksisterande eigedomskart.

§ 51 Overgangsreglar

Kart- og delingsforretningar som er kravd før lova trer i kraft, skal fullførast etter reglane i delingslova. Krav om seksjonering av fast eigedom etter eigarseksjonslova skal fullførast etter reglane som gjaldt då lova her tok til å gjelde.

Kommunen kan utføre oppmålingsforretningar frå lova trer i kraft utan at verksemda treng godkjenning som landmålarføretak etter § 38 første til tredje ledd.

Når kommunen finn at alle oppmålingsforretningar i kommunen bør skje gjennom godkjent landmålarføretak, kan kommunestyret sjølv vedta å avvikle ordninga etter andre ledd. Før vedtaket trer i kraft, skal fylkesmannen og sentral matrikkelstyresmakt få orientering om vedtaket.

Kommunen er landmålarføretak etter lova og har plikt til å utføre alle oppdrag om oppmålingsforretning sett fram av nokon som har krav på å få oppmålingsforretninga matrikkelført i kommunen, inntil vedtak etter tredje ledd er trådd i kraft. Slik oppmålingsforretning skal elles utførast etter reglane for landmålarføretak etter lova her med unnatak av § 22 sjuande ledd. Set kommunen i verk vedtak om kommunal einerett etter § 38 femte ledd, fell heimelen til å utføre oppmålingsforretningar etter overgangsordninga i andre ledd bort. Heimelen fell under alle omstende bort fem år frå lova trer i kraft.

Staten ved sentral matrikkelstyresmakt har rett til å få overført alle opplysningar som ligg i kommunen sitt analoge og digitale kartverk, arkiv og elektroniske databasar, og som det er bestemt skal førast i matrikkelen, medrekna annan informasjon som er nødvendig for å få til ei rasjonell overføring. Det same gjeld tilsvarande opplysningar frå digitale kart og elektroniske databasar som kommunen eller statlege organ disponerer saman med andre, eller som blir disponerte av føretak på vegner av kommunen eller statleg organ.

Departementet kan i forskrift gi nærare reglar om oppmålingsforretningar etter ordninga i andre ledd.

§ 52 Endring av andre lover

Frå den tid Kongen bestemmer, blir det gjort følgjande endringar i andre lover:

1. Lov 23. juni 1978 nr. 70 om kartlegging, deling og registrering av grunneiendom (Delingsloven) blir oppheva.
2. Lov 9. juli 1923 nr. 1 om anbringelse av signaler og merker for målearbeider blir oppheva.
3. I lov 17. juli 1925 nr. 11 om Svalbard blir § 25 oppheva.
4. I lov 7. juni 1935 nr. 2 om tinglysing blir gjort følgjande endringar:

§ 12a første ledd skal lyde:

Dokument som gir grunnbokshjemmel til matrikkelenhet kan ikke tinglyses uten at det framgår av matrikkelen at slik tinglysing kan finne sted for vedkommende enhet. Gir dokumentet uttrykk for hjemmelsovergang som ledd i arv, skifte eller tvangsfullbyrdelse, eller gjelder eierseksjon eller festerett for en tid av 10 år eller kortere, er det tilstrekkelig at enheten er innført i matrikkelen.

§ 38a første punktum skal lyde:

Når en eiendom som er matrikulert, jf. lov om eigedomsregistrering, tilhører noen som ikke har grunnbokshjemmel, kan den som utøver eierrådigheten og som skriftlig erklærer å være eier, derved få grunnbokshjemmel dersom han sannsynliggjør at han, alene eller sammen med sin hjemmelsmann, har vært eier i minst 20 år.

§ 38b første ledd skal lyde:

Eiendom ervervet til veg- eller jernbaneformål som eies av stat, fylkeskommune eller kommune, kan vedkommende myndighet få grunnbokshjemmel til som eier når

a) vedkommende myndighet skriftlig erklærer å være eier, og
b) enheten er registrert i matrikkelen, og kommunen erklærer at klagefristen etter lov om eigedomsregistrering er utløpt, eller klage er avgjort.
5. I lov 15. mars 1940 nr. 3 om vassdragene skal § 5 nr. 1 andre ledd lyde:

Departementet gir nærmere bestemmelser om kartfesting og merking, jf. lov om eigedomsregistrering.

6. I lov 23. oktober 1959 nr. 3 om oreigning av fast eigedom skal:

Tilvisinga i § 30 nr. 3 til signallova opphevast og ny tilvising til lov om eigedomsregistrering føyast til.

7. I lov 30. juni 1972 nr. 70 om bergverk blir gjort følgjande endringar:

§ 11 første ledd nr. 3 skal lyde:

3. angivelse av hjørnepunktenes koordinater for det mutingsområde som det søkes om, med opplysninger om kommune og så vidt mulig vedkommende eiendoms eller eiendommers matrikkelnummer og eierens navn,

§ 27 første ledd nr. 4 skal lyde:

4. en fullstendig og nøyaktig beskrivelse av beliggenheten for det utmål det søkes om, med angivelse av kommune og så vidt mulig vedkommende eiendoms eller eiendommers matrikkelnummer og eierens og brukerens navn og adresse,
8. I lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner skal § 4 femte ledd lyde:

Objekt eller område registrert av vedkommende myndighet eller avmerket i matrikkelen, jf. lov om eigedomsregistrering, som automatisk fredet kulturminne, skal alltid regnes som et automatisk fredet kulturminne, med mindre det føres bevis for det motsatte.

9. I lov 21. desember 1979 nr. 77 om jordskifte o.a. (jordskifteloven) blir gjort følgjande endringar:

§ 24 første og nytt andre ledd skal lyde:

Så snart råd er etter at saka er rettskraftig, skal rettsformannen ta eit rettskjent utdrag av rettsboka og få dette tinglyst. Alt av varig verdi skal takast med i utdraget. Dersom det er oppretta nye matrikkeleiningar i saka, må dette vere ført inn i matrikkelen før utdraget blir sendt til tinglysing. Etter tinglysinga skal utdraget oppbevarast på jordskiftekontoret.

Så snart saka er rettskraftig, skal rettsformannen gi melding til kommunen i samsvar med lov om eigedomsregistrering.

Noverande andre ledd blir tredje ledd.

§ 29 tredje ledd skal lyde:

I samband med jordskifte kan formannen i jordskifteretten gi attest for samanslåing i samsvar med lov om eigedomsregistrering § 18.

§ 58 nytt fjerde ledd skal lyde:

Alle jordsameiger som ligg i skiftefeltet, og som tidlegare ikkje er ført inn i matrikkelen, skal registrerast i matrikkelen så sant jordskifteretten av omsyn til saka elles har klarlagt grensene og kven som har part i sameiga. Med omsyn til klarlegging av grenser og partar i sameige gjeld krav som fastsett i lov om eigedomsregistrering.

Noverande fjerde ledd blir femte ledd.

Overskrifta til kapittel 10 skal lyde:

Kapittel 10 Oppretting av nye matrikkeleiningar

§ 86 skal lyde:

§ 86. På bruk som ligg under offentleg jordskifte, kan ingen andre enn jordskifteretten opprette nye matrikkeleiningar utan samtykke frå retten. Dei oppmålingsforretningane som offentleg jordskiftesak fører med seg, skal jordskifteretten alltid halde.

Når partane i eit avtaleskjønn etter § 6 fjerde ledd er samde om det, held jordskifteretten oppmålingsforretning.

§ 87 første punktum skal lyde:

For oppmålingsforretningar som jordskifteretten held etter § 86, gjeld reglane i lov om eigedomsregistrering på tilsvarande måte, så langt dei høver.

§ 88 første ledd første punktum skal lyde:

Eigar kan krevje at jordskifteretten i særskild sak skal klarleggje, merkje av og beskrive grenser for grunneigedom, anleggseigedom, uteareal til eigarseksjon og jordsameige, grenser for alltidvarande bruksrett eller grenser for offentleg regulering av eigarrådvelde.

§ 88 tredje ledd skal lyde:

Tilsvarande kan eigar eller festar krevje grensegang for matrikkeleining som er festa bort.

§ 88a første ledd skal lyde:

Eigar eller innehavar av alltidvarande bruksrett kan krevje at jordskifteretten skal klarleggje og fastsette eigedoms- og bruksrettstilhøva i sameiger og i andre områder der det er sambruk mellom eigedomar eller går føre seg reindrift etter lov 9. juni 1978 nr. 49 om reindrift § 2, når dette er nødvendig av omsyn til ein rasjonell bruk av området, eller for registrering av uregistrert jordsameige.

§ 89a femte ledd skal lyde:

§ 88 tredje og femte ledd og § 89 andre ledd gjeld ikkje.

10. I lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) skal ny § 51a lyde:

§ 51a Registrering av forurensning i eller på fast eiendom

Forurensningsmyndigheten kan registrere opplysninger om forurensning i eller på fast eiendom i matrikkelen, jf. lov om eigedomsregistrering.

Før registrering skjer skal berørte parter varsles.

Forurensningsmyndigheten kan også registrere pålegg som gjelder forurensning i eller på fast eiendom på vedkommende matrikkelenhet.

Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om registrering i matrikkelen, herunder hvem som skal sørge for slik registrering.

11. I lov 14. juni 1985 nr. 77 Plan- og bygningslov blir gjort følgjande endringar:

§ 57 første ledd andre punktum skal lyde:

Endelig fastsatt refusjonskrav har panterett i det refusjonspliktige areal eller – dersom arealet ikke er utskilt – den eiendom arealet er en del av.

Overskrifta til kapittel XI skal lyde:

Kap. XI. Opprettelse og endring av eiendommer.

§ 63 skal lyde:

§ 63 Opprettelse og endring av matrikkelenhet

Matrikkelenhet må ikke opprettes på en slik måte at det oppstår forhold som strider mot denne lov, forskrift, vedtekt eller plan. Matrikkelenhet må heller ikke opprettes, eller endres, slik at det dannes tomter som etter kommunens skjønn er mindre vel skikket til bebyggelse på grunn av sin størrelse, form eller plassering.

§ 93 bokstav h første punktum skal lyde:

h) Opprettelse av ny grunneiendom, ny anleggseiendom eller nytt jordsameie, samt opprettelse av ny festegrunn for bortfeste som kan gjelde i mer enn 10 år, eller arealoverføring, jf. lov om eigedomsregistrering.

§ 93b nr. 1 nytt andre ledd skal lyde:

De som er nevnt i § 9 i lov om eigedomsregistrering kan søke om tillatelse til å opprette ny grunneiendom, ny anleggseiendom, ny festegrunn eller nytt jordsameie, eller tillatelse til arealoverføring. Kommunen kan kreve at søknad som reiser spesielle rettslige eller oppmålingstekniske spørsmål, blir utformet av landmålerforetak som er godkjent etter lov om eigedomsregistrering.

§ 94 nr. 1 tredje ledd skal lyde:

Søknad om å opprette ny grunneiendom, ny anleggseiendom, ny festegrunn eller nytt jordsameie, eller tillatelse til arealoverføring, må angi hvordan enheten ønskes utformet, herunder angi grenseforløpet på kart. Søknaden må vise hvordan de nye enhetene eller arealoverføringen på hensiktsmessig måte kan gå inn i en fremtidig utnytting av området, herunder også hvordan de krav som nevnt i § 69 nr. 1 kan oppfylles.

§ 94 nr. 3 fjerde ledd skal lyde:

Ved delt søknad skal det bare sendes nabovarsel for søknad som omfatter tiltak som nevnt i § 93 så langt det gjelder tiltak etter bokstav h, tiltakets ytre rammer eller den virksomhet som skal drives, samt endringer i disse forhold.

§ 95 nr. 5 skal lyde:

5. Kommunen kan sette som vilkår for å gi tillatelse at:
a)det blir holdt oppmålingsforretning når det er behov for å klarlegge grensene for den eller de matrikkelenhetene som tiltaket gjelder for,
b)eiendommer som skal nyttes under ett blir sammenføyd etter lov om eigedomsregistrering.

Ved søknad om opprettelse av ny festegrunn for bortfeste som kan gjelde i mer enn 10 år, kan kommunen sette som vilkår for tillatelsen at festeretten skal gjelde for et særskilt avgrenset areal, eller at enheten blir opprettet som grunneiendom.

§ 96 nytt fjerde ledd skal lyde:

Tillatelse til tiltak etter § 93 første ledd bokstav h til å opprette ny grunneiendom, ny anleggseiendom, ny festegrunn for bortfeste som kan gjelde i mer enn 10 år, eller nytt jordsameie faller bort dersom det ikke er satt fram krav om matrikkelføring etter lov om eigedomsregistrering innen tre år etter at tillatelsen ble gitt. Tillatelsen faller også bort dersom kommunen må avvise kravet om matrikkelføring, og vilkårene for matrikkelføring ikke er rettet innen en nærmere fastsatt frist. Tilsvarende gjelder tillatelse til arealoverføring.

12. I lov 3. juli 1992 nr. 93 om avhending av fast eigedom (avhendingslova) blir gjort følgjande endringar:

§ 2-1 skal lyde:

§ 2-1. Oppmålingsforretning og matrikkelføring

Krev fullføring av salet at det blir halde oppmålingsforretning og sett fram krav om matrikkelføring, skal seljaren syte for dette så snart avtala er bindande.

§ 2-6 første ledd skal lyde:

(1) Seljaren ber alle kostnadene med å gjere eigedomen ferdig for sal. Det gjeld og kostnadene til oppmålingsforretning og matrikkelføring, og sakkunnig hjelp til dette.

13. I lov 29. november 1996 nr. 72 om petroleumsvirksomhet skal § 3-12 andre ledd lyde:

Bestemmelsen i første ledd gjelder tilsvarende for nødvendige trasé- og grunnundersøkelser forut for slik plassering. For grunnlagsmåling gjelder lov om eigedomsregistrering.

14. I lov 20. desember 1996 nr. 106 om tomtefeste skal § 5 tredje ledd første punktum lyde:

Så snart partane har gjort avtale, skal bortfestaren gjera det som trengst for å setje fram krav om turvande matrikkelføring.

15. I lov 23. mai 1997 nr. 31 om eierseksjoner blir gjort følgjande endringar:

§ 5 skal lyde:

§ 5. Seksjonering

Eierseksjoner opprettes ved innføring av seksjonene i matrikkelen, på bakgrunn av et kommunalt seksjoneringsvedtak etter bestemmelsene i kapitlet her.

§ 6 tredje ledd skal lyde:

Seksjoneringen skal omfatte bare en grunneiendom eller anleggseiendom, om ikke samtykke til annet gis etter § 8 fjerde ledd.

§ 6 femte ledd første punktum skal lyde:

Planlagt bygning kan ikke seksjoneres før det foreligger igangsettingstillatelse etter plan- og bygningsloven.

§ 7 skal lyde:

§ 7. Seksjoneringsbegjæring

Begjæring til kommunen om seksjonering kan settes fram av eiendommens hjemmelshaver og skal inneholde opplysning om:

a) eiendommens betegnelse,
b) de enkelte seksjoners formål,
c) sameiebrøk for hver seksjon og
d) vedtekter for sameiet.

Med begjæringen skal følge situasjonsplan over eiendommen og plantegninger over bygningens etasjer, medregnet kjeller og loft. På plantegningene skal grensene for bruksenhetene, forslag til seksjonsnummer og bruken av de enkelte rom tydelig angis. På situasjonsplanen skal grensene for ubebygde deler av eiendommen som skal inngå i bruksenheter, tydelig angis. Skal ubygde deler av eiendommen inngå i bruksenhet, skal krav om matrikkelføring av oppmålingsforretning over utearealet følge begjæringen.

Det skal bekreftes ved egenerklæring at lovens vilkår for seksjonering er oppfylt. En liste med navn og adresse på alle leiere av bolig i eiendommen skal følge begjæringen.

Departementet kan bestemme at det for seksjoneringsbegjæringen og vedleggene skal brukes fastsatte blanketter.

For seksjonering kan kommunen kreve et gebyr som ikke må overstige tre ganger rettsgebyret eller fem ganger rettsgebyret dersom det må holdes befaring. Kommunen skal fastsette gebyrets størrelse på grunnlag av gjennomsnittlige kostnader med saksbehandlingen. I tillegg kan kommunen kreve gebyr etter reglene i lov om eigedomsregistrering for matrikkelbrev som må utarbeides etter bestemmelsen i § 9 annet ledd. Dessuten skal gebyr for tinglysing av matrikuleringen innbetales til kommunen. Innbetaling av gebyrene skal skje innen en frist som kommunen setter i det enkelte tilfelle. Blir seksjoneringsbegjæringen avslått, skal tinglysingsgebyret og halvparten av gebyret for seksjoneringen betales tilbake.

§ 8 skal lyde:

§ 8. Kommunens behandling av seksjoneringsbegjæringen

Kommunen kan nekte seksjonering av eiendom som senest seks måneder etter at seksjoneringsbegjæringen er mottatt av kommunen, omfattes av vedtak om utbedringsprogram, regulering til fornyelsesområde eller midlertidig forbud etter plan- og bygningsloven § 33.

Kommunen skal nekte seksjonering hvis:

a) vilkårene i § 6 ikke er oppfylt,
b) seksjoneringsbegjæringen ikke er i samsvar med § 7, eller
c) gebyret etter § 7 femte ledd ikke blir innbetalt innen fristen.

Kommunen skal sette en frist for retting eller endring av seksjoneringsbegjæringen hvis seksjonering vil kunne gjennomføres etter en slik retting eller endring.

Kommunen kan i særlige tilfelle gi samtykke til at seksjoneringen omfatter mer enn en grunneiendom eller anleggseiendom. Samtykke skal ikke gis uten at registerfører for tinglysing i fast eiendom har gitt skriftlig samtykke.

§ 9 skal lyde:

§ 9. Seksjoneringsvedtak

Kommunens seksjoneringsvedtak skal omfatte avgrensningen av de enkelte bruksenheter, den enkelte bruksenhets formål, seksjonens nummer og sameiebrøk. Kommunen utarbeider endelig situasjonsplan og plantegninger med innhold som nevnt i § 7, og planen og tegningene skal følge seksjoneringsvedtaket.

Bruksenhet som skal omfatte ubebygde deler kan ikke registreres i matrikkelen før det er holdt oppmålingsforretning for grensene for utearealet etter lov om eigedomsregistrering. Matrikkelbrev skal utarbeides av kommunen etter reglene i lov om eigedomsregistrering uten særskilt søknad.

Kommunen skal sende gjenpart av seksjoneringsvedtaket uten vedleggene sammen med orientering om leiernes klageadgang og om deres rettigheter etter kapittel III til de leiere som er oppført på listen som følger begjæringen, jf. § 7 tredje ledd.

Departementet kan gi forskrifter om innholdet av seksjoneringsvedtaket og kan fastsette blanketter som skal brukes.

§ 10 første punktum skal lyde:

Kommunens seksjoneringsvedtak kan påklages til departementet.

§ 11 skal lyde:

§ 11. Registrering og tinglysing

Når klagefristen er ute for leiere som har fått gjenpart etter § 9 tredje ledd, og eventuelle klager over seksjoneringsvedtaket er avgjort, skal kommunen føre seksjonene inn i matrikkelen. Deretter skal kommunen sende nødvendig dokumentasjon for opprettelse av grunnboksblad for hver seksjon til tinglysing. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler for slik dokumentasjon, og hvilke vedlegg som skal følge med til tinglysing.

Sameier med ni eller flere seksjoner skal registreres i foretaksregisteret. Styret skal melde sameiet til registrering senest seks måneder etter at seksjonene er matrikulert. Sameier med åtte eller færre seksjoner kan registreres i foretaksregisteret.

§ 12 første ledd første punktum skal lyde:

En seksjon kan deles i to eller flere seksjoner ved endring av matrikkelen, etter at kommunen har fattet et eget reseksjoneringsvedtak på bakgrunn av egen seksjoneringsbegjæring som er satt fram av seksjonens hjemmelshaver.

§ 14 første ledd første punktum skal lyde:

Den som leier bolig i eiendommen på tidspunktet for innføring i matrikkelen, jf. §§ 5 og 11, har rett til å kjøpe vedkommende seksjon etter bestemmelsene i kapitlet her.

§ 14 tredje ledd skal lyde:

Kjøperetten kan ikke frafalles før seksjonene er innført i matrikkelen.

§ 14 fjerde ledd andre punktum skal lyde:

Kjøperetten gjelder likevel ved matrikulering av reseksjonering som innebærer oppdeling av en samleseksjon for boliger til enkeltseksjoner og ved omgjøring av en vaktmesterbolig som tidligere har vært fellesareal til egen seksjon.

§ 15 første ledd første punktum skal lyde:

Eieren av eiendommen skal snarest mulig etter innføring i matrikkelen sette fram skriftlig tilbud om kjøp overfor alle leiere med kjøperett.

16. I lov 28. november 2003 nr. 98 om konsesjon ved erverv av fast eiendom (konsesjonsloven) mv. skal § 15 lyde:
§ 15. (konsesjon er et vilkår for tinglysing og matrikkelføring)

Erverv som krever konsesjon etter denne loven, kan ikke tinglyses eller matrikkelføres med mindre konsesjon er gitt.

Presidenten: Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har varslet at de nå ønsker å stemme for loven subsidiært.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstemmig.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.

Forrige sak

Neste sak

Tilhører sak

Lov om eigedomsregistrering

Gå til saker

Alt om

Gå til alle temaer

Stortinget.no

Odelstinget - Møte torsdag den 9. juni 2005 kl. 14.13