Presidenten: Etter ønske fra kommunalkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.
Videre vil presidenten foreslå at det vil bli gitt anledning til fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid.
Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
– Det anses vedtatt.
Torbjørn Andersen (FrP) [14:50:23] (ordfører for saken): I Ot. prp. nr. 52 for 2004–2005 foreslår departementet endringer i «lov av 6. juli 2003 nr. 39 om burettslag», slik at rettigheter i borettslagsandeler skal sikres rettsvern gjennom tinglysing i grunnboka. Dette vil medføre at man får et samlet offentlig register for både selveierboliger og borettslagsleiligheter.
Jeg vil innledningsvis vise til at da denne saken forrige gang ble behandlet – Innst. O. nr. 82 for 2002–2003, jf. Ot. prp. nr. 30 for 2002–2003 – vedtok stortingsflertallet at det skulle tilrettelegges for konkurranse mellom private og offentlige aktører om å etablere og drive borettsregistre. Stortingsflertallet, bestående av Arbeiderpartiet, SV, Senterpartiet og Fremskrittspartiet, satte imidlertid som forutsetning for vedtaket at det skulle være grunnlag for virksom konkurranse, og at et tilstrekkelig antall aktører ville melde sin interesse for å etablere og føre slike registre.
Departementets sonderinger om hvorvidt det er grunnlag for å sikre en nødvendig grad av konkurranse, slik stortingsflertallet forutsatte, har imidlertid vist at det er et heller svakt grunnlag for å få til en nødvendig og reell konkurranse om å etablere og føre disse borettsregistrene. Departementet har derfor konkludert med at Stortingets forutsetninger om konkurranse i markedet ikke lar seg oppfylle, og at man derfor i realiteten ville fått et tilnærmet privat monopol i regi av NBBL. Av disse grunner har derfor departementet funnet grunn til å fremme sitt opprinnelige forslag på nytt.
Mitt syn er at i valget mellom offentlig eller privat monopol tilsier en helhetlig vurdering at i en slik sammenheng vil den minst ønskelige situasjonen være et privat monopol. Det synes heller ikke å være noen tungtveiende, saklige argumenter som taler mot at rettigheter i borettslagsandeler ikke skal kunne inngå i det samlede eiendomsinformasjonsregisteret. Stortingets flertall, bestående av regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, har således ikke funnet noen grunn til å trekke i tvil departementets konklusjon i så måte. Disse partier deler departementets vurderinger og støtter derfor departementets forslag om at rettsregistreringen av borettslagsboliger skal skje i offentlig regi, og at registerordningen integreres i grunnboka.
Departementet foreslår også at denne tjenesten skal utføres til selvkost, noe som fra departementets side er antydet til rundt 400–500 kr i registreringsgebyr. Det samme flertallet støtter denne tilrådingen.
Målet er at borettsregisteret skal være operativt innen 1. juni 2006. Siden det vil ta noen tid å få registeret opp å gå, foreslår departementet en delt innføring av den nye borettslagsloven, som altså ennå ikke har trådt i kraft, slik at hoveddelen av loven kan settes i kraft snarest mulig. Det foreslås også nødvendige overgangsregler for dette.
Det legges videre til grunn at borettsregisteret skal lokaliseres utenfor Oslo, og det er blitt signalisert at Ullensvang er Regjeringens forslag til lokaliseringsalternativ for borettsregisteret dersom Stortinget slutter seg til en modell med en statlig registerordning.
Når det gjelder de andre partiene, Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet, forutsetter jeg at disse selv redegjør for sine respektive synspunkter i forbindelse med ulike problemstillinger vedrørende denne saken.
Jeg nevner også at komiteens medlemmer fra regjeringspartiene og Fremskrittspartiet i denne sammenheng fremmer forslag om å likebehandle avgiftsmessige «forvaltningstjenester som boligbyggelagene yter til tilknyttede borettslag og mellom frittstående borettslag og sameier».
Videre presiserer en enstemmig komite i merknads form at oppretting av et offentlig borettslagsregister ikke må resultere i at borettslagsleiligheter og aksjeleiligheter kan pålegges dokumentavgift. Dette er en viktig presisering.
Jeg tar med dette avslutningsvis opp forslaget i innstillingen som regjeringspartiene og Fremskrittspartiet står bak, og anbefaler komiteens tilråding.
Presidenten: Representanten Torbjørn Andersen har tatt opp det forslaget han refererte til.
Signe Øye (A) [14:55:35]: For omtrent to år siden behandlet Stortinget en ny lov om borettslag og boligbyggelag. Da vedtok opposisjonen i Stortinget, Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, SV og Senterpartiet, at borettsregisteret fortsatt skulle kunne drives av private, og at bl.a. boligsamvirkene kunne være aktuelle i denne sammenheng.
Det er borettslagene som i dag så langt har utført denne oppgaven for de nesten 6 000 borettslag i Norge. Dette har fungert godt. Det har ikke vært noe å klage på. Det var ingen grunn til å gjøre endringer. Det ville ha sikret arbeidsplasser rundt omkring i det ganske land. Det ville ha vært med på å bidra til levedyktige boligbyggelag også i distriktene. Men igjen opplever vi her at Fremskrittspartiet skifter mening. Det er ikke første gang, og det kommer sikkert ikke til å bli siste. Det man står for i dag, gjelder ikke i morgen. Det viser at partiet ikke er til å stole på. Det tar Arbeiderpartiet til etterretning.
Regjeringen mener at det ikke kunne bli noen effektiv konkurranse mellom private borettsregistre. Det er Arbeiderpartiet uenig i, for Regjeringen fastsatte aldri rammebetingelsene for konkurranse mellom private borettsregistre. Dermed har ingen private heller aldri blitt gitt anledning til å søke om å bli autorisert.
I brev til komiteen 26. mai i år dokumenterer bl.a. OBOS og Bergen og Omegn Boligbyggelag at de akter å drive konkurrerende borettsregistre. Men Stortingets flertall bare avviser hele saken. Her snakker vi om et statsmonopol, som Regjeringen og Fremskrittspartiet mener skal gjennomføres koste hva det koste vil. Det er ganske spesielt å se hvem som står bak dette flertallet.
Statsråden kan heller ikke ha respekt for lovlig fattede vedtak her i salen. For hva er det som skjer? Jo, statsråden bruker to år på å igangsette den nye loven, og kommer tilbake til Stortinget med et forslag om et statlig borettsregister – det motsatte av det Stortinget har bedt om. Er det fordi statsråden vet at ikke alle står fast på sine vedtak? Jeg bare spør.
Arbeiderpartiet har i innstillingen fremmet forslag med det formål å sikre fri konkurranse om drift av borettsregistrene for å kunne tilby beboerne i borettslag bedre og billigere tjenester. Arbeiderpartiet vil stemme imot store deler av innstillingen.
Vi har ikke endret standpunkt i denne saken. Vi mener fortsatt at vi skal gå inn for at det ikke skal være et statlig monopol, men at det skal være konkurranse om å drive borettsregistre, og vi vil gå inn for det.
Jeg tar dermed opp forslaget fra Arbeiderpartiet og SV i innstillingen.
Presidenten: Representanten Signe Øye har tatt opp det forslaget hun refererte til.
Den reglementsmessige tid for formiddagens møte er omme.