Presidenten: Etter ønske fra finanskomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 1 time og 30 minutter, og at taletiden fordeles som følger:

Arbeiderpartiet 30 minutter, Fremskrittspartiet 20 minutter, Høyre 10 minutter, Sosialistisk Venstreparti 10 minutter, Kristelig Folkeparti 5 minutter, Senterpartiet 5 minutter og Venstre 5 minutter.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegg fra finansministeren og tre replikker med svar etter innlegg av hovedtalerne fra hver partigruppe og medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Reidar Sandal (A) [10:16:44] (ordførar for saka): I skatte- og avgiftspolitikken er det viktig for Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet å sikre inntekter til å løyse oppgåver for fellesskapet og å syte for rettferdig fordeling og eit betre miljø. Dessutan er det svært sentralt at det blir teke sterkt omsyn til sysselsetjinga og verdiskapinga i samfunnet.

Skattesystemet må vere kjenneteikna av at det speglar av dei faktiske økonomiske forholda. Derfor må ein basere seg på breie skattegrunnlag kombinert med låge satsar. Dette er eit viktig vilkår både for at personar med same inntekt skal bli skattlagde likt, og for at ein skal få den tilsikta fordelinga.

Skattlegginga av bedrifter og kapital må vere slik utforma at ho inspirerer til størst mogleg verdiskaping. Ulike næringar og investeringar må i stor grad skattleggjast likt. Derfor må alle reelle overskot bli skattlagde.

Dei tre regjeringspartia vil føre vidare det samla skatte- og avgiftsnivået frå 2004. Dette gir rom for å auke nivået med 4,9 milliardar kr frå 2005. Størstedelen av denne auken, ca. 3 milliardar kr, blir gjennomført neste år. I 2006 vil auken i skattar og avgifter vere 6,4 milliardar kr samanlikna med forslaget frå regjeringa Bondevik II.

Det skjer viktige endringar i skattesystemet neste år. Skatten på utbytte frå aksjar og gevinstar blir sterkt auka, frå 28 pst. til 48 pst. Det er ei heilt nødvendig endring. Det noverande systemet har nemleg gjort det mogleg for somme skattytarar å tilpasse seg og betale lite skatt. Forskjellen i skatt frå løn og skatt frå utbytte av aksjar og gevinstar har vore inntil 34 pst. Det har vore både uheldig og urimeleg. Den auken i skatt på utbytte som blir innført frå nyttår, vil føre til klart skjerpa skatt for dei rikaste. Fordelinga blir sterkt forbetra i det opplegget som no blir innført.

Vi må ha i minne at dei hundre rikaste personane her i landet har berre 2 pst. av inntektene sine som løn. Det viser til fulle at det er nødvendig å ha ei brei tilnærming når dette politikkområdet blir vurdert. Alle sider av skatte- og avgiftspolitikken må under lupa. Det har regjeringspartia vilje til.

Til denne tid har det vore mogleg å spare store beløp ved å tilpasse seg skattesystemet. Mange skattytarar har fått låg skatt ved å tilpasse seg delingsmodellen. Etter det nye systemet som no blir innført, må desse personane betale skatt på linje med andre lønstakarar. Dette vil styrkje omfordelinga i skattesystemet. Nyordninga, som på fagspråket blir kalla skjermingsmetoden, vil auke skatteinntektene neste år med vel 4 milliardar kr. Beløpet vil stige ytterlegare med ca. 1 milliard kr seinare.

Eit viktig mål med omlegginga av skattesystemet er at personar på same inntektsnivå skal betale om lag like mykje skatt. Det inneber at skattesatsane på høge arbeidsinntekter blir justerte noko nedover. Av den grunn foreslår Regjeringa at det høgaste trinnet i toppskatten blir sett til 12 pst. Letten i toppskatten blir samla sett 2,3 milliardar kr mindre enn regjeringa Bondevik II foreslo.

Formuesskatten har det stått stor politisk strid om. Den gamle regjeringa foreslo å redusere formuesskatten sterkt. Framstegspartiet vil avvikle han frå neste år. Dei noverande regjeringspartia er ueinige i ein slik politikk. Vi meiner at denne skatten bør aukast for grupper som har store formuar, men som betaler lite formuesskatt. Botnfrådraga blir vesentleg auka frå neste år. Fordelinga blir derfor klart betre ved at dei som har lågast formuar, blir skjerma.

På høgresida i politikken blir det hevda at det er nødvendig å innføre vesentleg lette i formuesskatten for å nå måla i skattereforma. Den oppfatninga deler ikkje regjeringspartia. Derfor blir denne skatten auka frå neste år i forhold til opplegget til Bondevik-regjeringa.

Det er eit faktum at det er nær samanheng mellom formue og inntekt til ein skattytar. Samanhengen er spesielt sterk dersom ein samanliknar reell formue og inntekt. Det er derfor gode grunnar for at skatt på formue framleis skal spele ei sentral rolle for å oppnå ei meir rettferdig fordeling. Å redusere formuesskatten eller å avvikle han, slik Framstegspartiet foreslår, er av den grunn å ta steg i feil retning. Skattesystemet må forbetrast. Fordelinga må bli meir rettferdig. Dei som har store formuar, må bidra meir til fellesskapet. Det er regjeringspartia sin politikk.

Den såkalla kakseskatten blir fjerna. I realiteten er det ei arbeidsgivaravgift på høge lønsinntekter. Det er altså ikkje ein skatt som velståande lønsmottakarar må betale. Denne skatten står for ein vesentleg del av forskjellen i skatt av arbeid og skatt av kapital. Når kakseskatten blir fjerna, tek ein altså bort ein av fordelane ved å tilpasse seg skattesystemet slik det verkar i dag.

Skatteopplegget til regjeringa Stoltenberg er meir sosialt og rettferdig enn det Bondevik leverte frå seg. Dei rikaste i samfunnet får vesentleg skatteauke. Personar med inntekt over 750 000 kr utgjer 3,4 pst. av befolkninga. Dei får totalt ein skatteauke på 2,1 milliardar kr. Personar med inntekt under 750 000 kr får ein samla skattelette på ca. 1 milliard kr.

Det har vore gjort eit stort nummer av at maksimalskatten på arbeidsinntekt blir redusert frå neste år. Agitasjonen har gått ut på at Regjeringa gir skattelette til dei rike. Materiale som er lagt fram, viser at denne påstanden er feil. Nedgangen i maksimalskatten på arbeidsinntekt er berre ein liten del av eit totalopplegg som ikkje gir skattelette til dei rike. Tvert imot fører Regjeringa sitt skatteopplegg til ein vesentleg auke i skatten for dei mest velståande i samfunnet.

Ein person som er av dei hundre rikaste i Noreg, vil i gjennomsnitt få 30 000 kr i redusert toppskatt. Den same personen vil derimot få 1,1 mill. kr i auka formuesskatt. I tillegg vil ho eller han få ein vesentleg auke i skatten på utbytte.

Regjeringa foreslår at minstefrådraget for lønsinntekter blir auka frå neste år. Det skjer ved at frådragssatsen blir sett opp til 34 pst., og ved at den øvre grensa i frådraget blir sett til 61 100 kr. Regjeringa Bondevik hadde andre forslag på begge desse områda, forslag som var ugunstigare for skattytarane enn det dei noverande regjeringspartia går inn for.

Det har vore eit sentralt krav frå fagorganiserte at frådraget for fagforeiningskontingenten skal aukast. Det same gjeld frådraget for kontingent til visse yrkes- eller næringsorganisasjonar. Frådraget for desse kontingentane blir auka til 2 250 kr. Det er eit første steg i arbeidet med å doble frådraget i forhold til det noverande nivået. Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre går imot auken. Framstegspartiet meiner at frådraget skal fjernast.

Regjeringa foreslår å endre reglane for arveavgift for sambuarar. Etter gjeldande reglar er ektefellar og sambuarar som har felles barn, fritekne for arveavgift. Regjeringa foreslår at også sambuarar som har budd saman i to år eller meir, skal vere fritekne for arveavgift på arv og gåve til kvarandre. På denne måten blir det reelt ein lik praksis i lovgivinga mellom ektefellar og sambuarar. Det er positivt.

Neste år vil dei verkeleg rike her i landet få vesentleg høgare skatt. Det er ein konsekvens av det opplegget som regjeringspartia sikrar fleirtal for i Odelstinget i dag. Rett nok vil ei gruppe av lønsmottakarar som ikkje har aksjar eller formue, få skattelette. Men dette er ei lita gruppe. Dei aller fleste som får stor lette i skatten av løn, får også vesentleg skjerpa formuesskatt og skatt på utbytte.

Regjeringspartia sikrar fleirtal for eit skatteopplegg for 2006 som er meir sosialt og meir rettferdig enn opposisjonspartia går inn for. Samtidig får vi større inntekter til dei viktige oppgåvene som fellesskapet skal ta seg av. Det er ein politikk som vi er stolte av, vi som legg sterk vekt på solidaritet og rettferd.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Ulf Leirstein (FrP) [10:27:05]: På sidene 18 og 19 i innstillingen kan vi lese om forslaget om opphevelse av særskilt skattefritak for fri kost for sokkelarbeidere og hyretillegg for sjøfolk. Under komiteens merknader framgår det meget klart at komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om denne opphevelsen.

Så er det slik at flertallet i komiteen, med regjeringspartiene, har en merknad hvor man ber Regjeringen komme tilbake i revidert og vurdere dette spørsmålet på nytt. Mitt spørsmål til representanten Sandal blir da: Hvis det er slik at regjeringspartiene ikke ønsker denne opphevelsen, hvorfor stemmer man da for å oppheve dette skattefritaket i dag, og så for å komme tilbake til det om et halvt år?

Reidar Sandal (A) [10:28:14]: Det er riktig, som representanten Leirstein peikar på, at Arbeidarpartiet under tidlegare behandling i Stortinget har gått imot at ein skal skattleggje kostpengar for tilsette på kontinentalsokkelen. Det same gjeld hyretillegget for sjøfolk. Dette har vi peika på i den innstillinga som vi no debatterer, og på bakgrunn av det vi har sagt og meint tidlegare, vil det vere naturleg at Regjeringa vurderer dette og kjem tilbake til Stortinget med ei ny vurdering når vi behandlar revidert nasjonalbudsjett.

Regjeringa har hatt veldig kort tid på seg til å førebu dette budsjettet. Eg har tillit til at Regjeringa tek den revurderinga som fleirtalet i Stortinget ønskjer, og eg ser fram til den behandlinga som vi skal ha av saka i juni.

Peter Skovholt Gitmark (H) [10:29:27]: I valgkampen ble det et slags mantra for Arbeiderpartiets leder Jens Stoltenberg at det ikke skulle gis en eneste krone i skattelettelser før eldreomsorgen skinte. Nå gis det enkelte skattelettelser. Det er de med de høyeste lønnsinntektene som får skattelettelse. Senterpartiet har åpenbart fått gjennomslag for å øke landbruksfradraget, og Arbeiderpartiets hovedsponsor har fått gehør for en kraftig økning av fagforeningsfradraget. En kan ikke annet enn å konstatere at dette dessverre er nok et brutt valgløfte, og at det samsvarer svært dårlig med hva representanten Sandal tar opp, nemlig det gode poenget at skattesystemet skal være bredest mulig og med et lavest mulig nivå.

Reidar Sandal (A) [10:30:35]: Det er ikkje riktig, som representanten Skovholt Gitmark peika på, at Arbeidarpartiet har brote valløftet. Vi har sagt, vi har meint og vi står ved at dei som har dei store inntektene, skal bidra meir til fellesskapet. Det skatte- og avgiftsopplegget som Regjeringa har fremja, innfrir dette kravet. Eg viser til at i vårt opplegg vil dei som har ei inntekt på 1 mill. kr eller meir, få ei skatteskjerping på i gjennomsnitt 43 600 kr. Eg viser òg til at den skjerpa formuesskattlegginga som vi legg opp til, og den auken i utbytteskatten som Regjeringa har foreslått og fleirtalet i Stortinget går inn for, nettopp tek sikte på å skattleggje sterkare dei som har dei høgste inntektene.

Så vil eg berre peike på til slutt at når det gjeld fagforeiningskontingenten, innfrir vi løftet vårt, vi går ikkje bort frå det.

Hans Olav Syversen (KrF) [10:31:54]: I framlegget til endringer i statsbudsjettet skriver Regjeringen:

«Regjeringen foreslår blant annet at verdsettingen av formue i større grad enn i dag skal gjenspeile reelle verdier.»

Da har jeg lyst til å spørre representanten Sandal: Er forslaget om å øke ligningsverdien på boliger med 25 pst. et første ledd i at boligen skattemessig skal gjenspeile de reelle verdier i forhold til i dag?

Reidar Sandal (A) [10:32:44]: Dei tre regjeringspartia har poengtert sterkt og klart at det er ein klar samanheng mellom formue som ein person har, og dei inntektene som vedkomande har. Statistisk materiale underbyggjer dette til fulle.

Så er det òg slik når vi skal auke skattlegginga av formue fordi vi meiner det er sakleg korrekt, og fordi formue er ein viktig del av fordelingspolitikken, at det vil vere naturleg at verdsetjinga av formuane følgjer med i den økonomiske utviklinga som skjer. Derfor har vi foreslått å auke verdsetjinga av formue og likningsverdien på bustad. Men eg vil berre understreke at vi ikkje har foreslått å innføre nokon bustadskatt igjen, slik som ein del av dei tidlegare regjeringspartia har skulda oss for.

Presidenten: Replikkordskiftet er avsluttet.

Gjermund Hagesæter (FrP) [10:34:15]: Skattar og avgifter er eit veldig viktig område for Framstegspartiet som vi fokuserer veldig mykje på. Vi ønskjer eit enklare skatte- og avgiftssystem, slik at ein ikkje treng å bruke så mykje ressursar til å tilpasse seg skatte- og avgiftssystemet og til å forstå skatte- og avgiftssystemet. Vi ønskjer eit lågare skattenivå, slik at vi i større grad kan få skapt verdiar, og slik at investeringar som er lønnsame før skatt, også blir lønnsame etter skatt.

Noreg er eit lite land, i alle fall i form av at vi har få innbyggjarar. Vi har store avstandar i landet, og vi har også eit høgt lønnsnivå. Det at vi har eit høgt lønnsnivå, skal vi sjølvsagt vere veldig stolte av. Men då kan vi ikkje samtidig ha dei høgaste skattane og avgiftene i omtrent heile Europa og langt høgare skattar og avgifter enn våre viktigaste konkurrentar.

Derfor er Framstegspartiet oppteke av å få til skatte- og avgiftslette. Vi ønskjer bedriftsskattelette, som vi meiner openbert vil bidra til at det blir skapt fleire arbeidsplassar og starta fleire bedrifter i landet, og som dermed også medfører at vi får større etterspørsel etter arbeidskraft. Vi ønskjer også personskattelette og avgiftslette. Personskattelette på lønnsinntekt er veldig viktig, for då blir det meir lønnsamt å arbeide. Berekningar som er gjorde, viser at ved å gi lønnsskattelette til spesielt lågare inntekter, blir det høgare arbeidsinnsats, det blir meir lønnsamt å jobbe, og fleire ønskjer å jobbe meir. Dette vil altså medføre at fleire klarer seg på eiga hand og utan tilskott frå det offentlege på nokon måte. At ein får skapt fleire arbeidsplassar på den eine sida og utført meir arbeid på den andre sida, vil sjølvsagt medføre at vi får ei auka verdistiging, og at bruttonasjonalproduktet også vil stiga frå dagens nivå. Det betyr også i neste omgang at skatteinntektsbortfallet til det offentlege vil bli redusert etter kvart som åra går, og ein får denne auka verdistiginga og aukinga av bruttonasjonalproduktet. Det betyr med andre ord at kaka som skal fordelast, blir større. Det blir eit breiare skattegrunnlag, det blir fleire bedrifter å skattleggje, og det blir fleire lønnstakarar å skattleggje. Det viser at skatte- og avgiftslette aukar velferda. Det er altså ikkje nokon motsetnad mellom velferd og skatte- og avgiftslette, slik som representantane frå regjeringspartia prøver å framstille det som. Vi meiner at skatte- og avgiftslette er ein føresetnad for god velferd. Derfor går vi inn for ei rekkje skatte- og avgiftslettar i vårt alternative budsjett og i innstillinga. Det meiner vi er nødvendig og eit viktig skritt i rett retning.

Dessverre er mange av dei skattelovendringane som vil bli gjorde i dag, endringar som går i feil retning. Det gjeld m.a. formuesskatten. Det er foreslått ei skjerping av formuesskatten, som representanten Sandal var inne på, og det trur og fryktar vi kan føre med seg at fleire gjer som den rikaste nordmannen, John Fredriksen, og flyttar formuen til utlandet. Det vil ingen vere tent med, for om dei rikaste flyttar til utlandet for å spare skatt, vil det i neste omgang openbert resultere i at arbeidsplassar òg blir flytta til utlandet. Det er altså ikkje slik, som representanten Sandal prøver å framstille det, at det omtrent er vasstette skott rundt Noregs grenser når det gjeld kapitalflyt. Kapitalen flyt inn og ut, og det er lett å flytte ut av landet dersom ein ser at skattetrykket blir for plagsamt i Noreg.

Eit anna forslag som er uheldig, er forslaget om å redusere lønnsfrådraget frå 20 til 15 pst. Det vil gjere det vanskelegare spesielt å drive små verksemder i Noreg, einmannsføretak, og det vil medføre at det blir skapt færre arbeidsplassar.

Fråskrivingssatsen for maskiner er heller ikkje auka slik det i utgangspunktet var foreslått av den avgåtte regjeringa, og det trass i at SV – og Øystein Djupedal spesielt – har vore talsmann for dette.

FoU er viktig for å få skapt arbeidsplassar. Senterpartiet fremma eit Dokument nr. 8-forslag tidlegare i år om at FoU-kostnader skulle utgiftsførast etter kvart som dei blei pådregne. Det er det no eit forslag om at ein ikkje skal gå inn for. Desse skal aktiverast og må utgiftsførast over fleire år. Vi meiner det er eit veldig viktig signal å spørje om vi ønskjer å satse på FoU, om vi ønskjer å leggje til rette for forsking og utvikling.

Overgangsreglane for riggreiarlag er òg ei sak som har vore oppe tidlegare. Stortinget bad om gode overgangsordningar, og at ein skulle take omsyn til at årleg skattebelastning og eigenkapital ikkje blei urimeleg påverka. Det er viktig med internasjonalt konkurransedyktige rammevilkår, spesielt innanfor denne næringa, og om ein ikkje legg til rette for det, vil det sjølvsagt òg gå ut over talet på arbeidsplassar. Vi går derfor imot desse foreslåtte lovendringane.

Så har ein forslaget om oppheving av skattefritaket for sokkelarbeidarar og hyretillegg for sjøfolk. Vi synest det er småleg gjort å fjerne denne ordninga. Vi er sjølvsagt klar over denne merknaden, men meiner at det fram til revidert nasjonalbudsjett likevel vil herske uvisse om kva som eigentleg vil bli gjort i den saka. Vi har eit forslag om at dette skattefritaket skal førast vidare også frå 1. januar 2006, og det er då naturleg at dei som er einige i det forslaget, stemmer for det.

Eit anna forslag går på oppheving av skattefritaket for fordelen av arbeidsgjevars dekning av behandlingsforsikring og sjukdomsutgifter. Det er òg eit forslag som frå Framstegspartiets ståstad er uforståeleg. Dette er ei ordning som har fungert særs bra. Ordninga har bidrege til at mange har fått raskare behandling, og ho har redusert dei offentlege utgiftene.

Det er òg foreslått innskjerping når det gjeld heime-PC-ordninga med bruttotrekk. Det er sett eit makstak på 10 000 kr. Vi har fått klare og konkrete innspel på at dette vil redusere og svekkje ordninga drastisk. Vi foreslår eit tak på 30 000 kr. Det vil føre med seg at ordninga blir nytta i langt større grad, og på lengre sikt vil det, etter vårt forslag, sjølvsagt òg føre med seg at det blir ein høgare, generell datakompetanse i befolkninga enn det vil bli etter det forslaget som dessverre ser ut til å bli vedteke.

Når det gjeld frådrag for gåver til friviljuge organisasjonar, foreslår vi å auke grensa til 18 000 kr, altså 3 000 kr meir enn den avgåtte regjeringa foreslo.

BSU er ei viktig ordning, som har bidrege til at mange unge har fått den nødvendige eigenkapitalen til å skaffe seg sin første bustad. Det er foreslått å oppretthalde nivået på 15 000 kr. Vi meiner dette bør setjast til 20 000 kr. Vi ber òg om at taket blir auka til 150 000 kr.

Når det gjeld arveavgifta, er det gjort noko bra. Avdragsordninga for arveavgift ved generasjonsskifte i familiebedrifter er positiv. Det er òg lettane som er foreslått for sambuande. Når det gjeld dei generelle lettane, synest vi det er synd at dei ikkje er følgde opp.

Vi går òg inn for at særfrådraget for alder og uførleik blir auka med 1 000 kr. Vi føler det er riktig at pensjonistar og trygda får igjen noko av det tapte, for denne satsen har vore uregulert i mange år.

Når det gjeld meirverdiavgift, går vi imot skjerpingane, og vi går inn for at restaurantmomsen, som i dag er på 25 pst., skal reduserast til 11 pst. På den måten får ein ikkje den grenseproblematikken mellom mat som blir eten på staden, og mat som ein tek med seg.

Vel, det var nokre av dei endringane som Framstegspartiet vil stemme for. Til slutt vil eg take opp dei forslaga i innstillinga frå finanskomiteen der Framstegspartiet anten står aleine eller saman med andre.

Presidenten: Representanten Gjermund Hagesæter har fremmet de forslag han refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Reidar Sandal (A) [10:44:42]: Framstegspartiet slår om seg med enorme reduksjonar i skattar og avgifter neste år. Profilen deira er absolutt både usosial og urettferdig. Dei hundre rikaste får ein skattelette på 5 mill. kr i gjennomsnitt etter Framstegspartiet sitt opplegg. Staten vil gå glipp av store inntekter neste år etter Framstegspartiet sitt forslag. Inntektstapet vil utgjere ca. 29 milliardar kr. Overhenget i skatte- og avgiftsopplegget er stipulert til 7–8 milliardar kr i 2007. Framstegspartiet seier ikkje noko om korleis det skal dekkjast inn.

Alt dette må gå sterkt ut over velferdstilbodet. Vanlege folk blir då den store taparen. Likevel hevdar Framstegspartiet frimodig at dei fører ein politikk som tener folk flest. Eg vil gjerne spørje representanten Hagesæter om han ikkje i det minste føler eit visst ubehag ved å framføre ein bodskap der det ikkje er samsvar mellom liv og lære.

Gjermund Hagesæter (FrP) [10:46:07] : Eg kan bekrefte overfor representanten Sandal at eg ikkje føler det minste ubehag over det budsjettet som vi har lagt fram. Eg er tvert imot veldig stolt over at Framstegspartiet har lagt fram eit budsjett som gir skatte- og avgiftslette til vanlege folk, og som også tek på alvor det behovet vi har for å leggje til rette for vekst og verdiskaping i økonomien.

Det er riktig at det er eit visst provenytap det første året med våre skatte- og avgiftslettar. Men våre skatte- og avgiftslettar og vårt opplegg vil føre til at vi får ein langt betre vekst i økonomien, fleire bedrifter og fleire sysselsette, slik at det tapet ein har det første året, vil bli gradvis mindre etter kvart som veksten og skattegrunnlaget aukar.

Jan Tore Sanner (H) [10:47:21]: De tre tidligere regjeringspartiene og Fremskrittspartiet hadde et utmerket samarbeid i forrige stortingsperiode, som bl.a. gav Fremskrittspartiet en betydelig innflytelse over skattepolitikken. Det var imidlertid et område hvor vi var uenige, og det gjaldt deler av skattereformen, innføring av den såkalte aksjonærmodellen og utbytteskatten. Både under debatten og i og for seg også i valgkampen kom det sterke anklager fra Fremskrittspartiet, rettet mot kanskje særlig Høyre, i forhold til at man innførte aksjonærmodellen uten samtidig å få vedtatt reduksjoner i formuesskatten.

Nå registrerer jeg at Fremskrittspartiet åpenbart har snudd. I henhold til et intervju med Aftenposten har Gjermund Hagesæter akseptert at man nå innfører utbytteskatten uten at man får vedtatt fjerning av formuesskatten. Kan Hagesæter bekrefte dette?

Gjermund Hagesæter (FrP) [10:48:37]: Eg kan bekrefte at Framstegspartiet stemte imot utbytteskatten. Vi var imot utbytteskatten på grunn av at han har ein god del svakheiter som vi ønskte å få retta opp, men som vi ikkje fekk til. Ei anna årsak til at vi gjekk imot, var sjølvsagt det at ein ikkje samtidig tok grep som gjorde at ein fekk fjerna formuesskatten. Då kunne ikkje vi gå inn for det før vi hadde forsikra oss om at også formuesskatten var fjerna.

I vårt alternative statsbudsjett og i vårt opplegg har vi gått inn for at formuesskatten blir fjerna heilt. Det står representanten Sanner fritt å støtte forslaget under voteringa. Det vil nok ikkje få fleirtal likevel. Men vi har no akseptert at utbytteskatten er komen for å bli, og derfor vil vi setje inn våre skyts for å fjerne formuesskatten.

Heikki Holmås (SV) [10:49:52]: Det er ikke riktig, som Gjermund Hagesæter sier, at vi i Norge har det høyeste skatte- og avgiftsnivået i verden. Det synes jeg er riktig å påpeke. I tillegg synes jeg at det er viktig å få sagt en ting til, og det er at Fremskrittspartiet gjerne vil ha et samfunnssyn og en samfunnsmodell som er mye mer likt det amerikanske, der folk i større og større grad finansierer en god del av velferdsgodene, som f.eks. helsevesen og den type ting, gjennom forsikringer og andre ordninger. Det er klart at dette er en mye mindre effektiv måte å drive samfunnet på. Vi betaler over skatteseddelen og sikrer oss sosial rettferdighet og tilgang til gode velferdstjenester for alle.

Jeg vil hakke løs på påstanden om at Fremskrittspartiet er for folk flest. De har en skatte- og avgiftslette på over 30 milliarder kr i sitt alternative statsbudsjett. Hvorfor er det da sånn at de som har de største formuene og de høyeste inntektene, får de suverent største skattelettene med Fremskrittspartiets opplegg?

Gjermund Hagesæter (FrP) [10:51:11]: Eg vil først seie at desse tolkingane frå representanten Holmås om at vi vil ha eit system likt det amerikanske, ikkje er riktige. Det er heller ikkje riktig, slik representanten Holmås prøver å framstille det, at vi ønskjer at den enkelte skal betale for si eiga helse. Det har vi aldri foreslått, og det veit også representanten Holmås godt.

Når det gjeld profilen på våre skattelettar, er det faktisk slik at når ein skal gi skattelettar, kjem ein ikkje unna å treffe på dei som betaler skatt. Og dei som betaler mykje skatt, vil ofte få dei største skattelettane. Det trur eg også SV har funne ut etter at dei kom inn i regjeringslokala.

Når det gjeld den sosiale profilen, meiner vi han er god. Det viktigaste for oss er at vanlege folk får skatte- og avgiftslettar, og at ein også legg til rette for eit opplegg der ein får skapt verdiar og arbeidsplassar i landet.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Svein Flåtten (H) [10:52:36]: Sakens ordfører har gjort greie for innstillingen på en veldig ordentlig måte, men han brukte også veldig mye tid og veldig mange tall til å forklare – eller la meg heller si bortforklare – at flertallspartiene ikke går inn for skattelettelser til de rike. Det er jo nettopp det de gjør ved at man ved å gjennomføre skattereformen, i hvert fall delvis, må gi skattelettelser til dem som tjener aller mest. Jeg skjønner at dette smerter innad, ikke minst kanskje hos de to mindre partiene. Det er spenninger hos regjeringspartiene, og det gjør at denne forskjellen på liv og lære fra valgkampen må det brukes veldig mye tid på å forklare.

Nå har ikke vi fra Høyres side noe imot at man gir skattelettelser. For den avgåtte regjering var skattelettelser et meget viktig økonomisk virkemiddel. Vi ser det nå. I går ble det fremlagt undersøkelser gjort av Statistisk sentralbyrå som viser at bedriftene i Norge går meget godt. Overskuddene er store, skattene kommer til å øke. Det betyr at den politikken vi har ført, har vært riktig.

I denne innstillingen viser flertallspartiene at man på mange områder tar skritt tilbake i forhold til den økonomiske politikken, og særlig skattepolitikken, som ble ført av den avgåtte regjering. Det gjelder særlig helheten i skattereformen. Det kommer endringer som er til sterkt ugunst for næringsliv og etableringer. Eksempelvis reduserer man lønnsfradraget for selvstendig næringsdrivende. Det var en viktig del av foretaksmodellen i skattereformen. Dette lønnsfradraget var et av de virkelig viktige verktøyene for å skape flere arbeidsplasser. Små foretakseiere får nå en skjerpet beskatning. De eneste man gir skattelettelser til etter denne innstillingen, er ansatte med medlemskap i fagforeninger. Man tenker ikke så mye på å etablere arbeidsplasser.

Saksordføreren har også brukt veldig mye tid på å snakke om formuesskatten. Den særnorske formuesskatten er et klart hinder for norsk privat eierskap. Derfor har den vært en viktig del av hele skattereformen. Nå gjør flertallspartiene den til et symbol for å ta de rike – og stort sett må man opp til de hundre rikeste for å greie å dokumentere at det er det man gjør. Jeg tror det er svært lite interessant for Samfunns-Norge hva man gjør med de hundre rikeste. Det er småbedriftene, underskogen, rundt omkring i landet som er viktig. Da er formuesskatten meget, meget viktig for å etablere nye arbeidsplasser.

Jeg tror at hvis man vil gjøre noe for dem som har lite, hvis man vil gjøre noe for dem som er fattige, må man skape nye arbeidsplasser. Da er formuesskatten helt avgjørende, den må reduseres. Det man nå gjør, er å sende regningen – for ikke å gjennomføre skattereformen – til alle bedrifter. Jeg skjønner jo at man vil i den retning. Å øke formuesskatten som man nå gjør, man reverserer det vi har foreslått, er første skritt for å gjøre noe med eiendomsretten, som SVs nye nestleder sier i avisen i dag. Det gjør man i aller høyeste grad ved å skjerpe dette.

Reduksjon i avskrivningssatsene har nærmest vært det eneste virkemiddel Sosialistisk Venstreparti har hatt i sin verktøykasse, selv om det faktisk også bidrar til å øke bedriftenes overskudd og gjøre eierne rikere av og til. Avskrivningssatsene for maskiner er lavere i Norge enn i andre land. Det kan bety utflytting og reduksjon i investeringsnivået. Men ikke minst, som SV riktig har påpekt, er det meget viktig for et godt arbeidsmiljø at man kan modernisere maskinparken fortløpende.

Til slutt noen ord om forslaget om fradrag for gaver til de politiske partier. Fradragsmuligheten for et slikt bidrag vil være et viktig incitament for borgerne til å delta i finansieringen av vårt demokrati, slik at partiene blir mindre avhengige av offentlige tilskudd og ensidige tilskudd fra store organisasjoner. Slikt kan gi avhengighet. Det var også klare flertall i Demokratifinansieringsutvalget som gikk inn for dette. Når regjeringspartiene nå går imot dette, synes jeg at det blir beklemmende, kanskje på grensen til det pinlige, at man gir økt skattefradrag og lover mer fradrag for bidrag fra fagforeninger, som faktisk både støtter og forsøksvis dirigerer Regjeringens politikk, mens den frie borger som ønsker å gi den samme støtte, avskjæres en slik mulighet.

Til slutt tar jeg opp de forslag som vi sammen med andre partier fremmer i innstillingen.

Presidenten: Representanten Svein Flåtten har tatt opp de forslag han refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Karl Eirik Schjøtt-Pedersen (A) [10:58:02]: Diskusjonen om endringer i skattesystemet i høst har gitt inntrykk av et Høyre som ikke helt vet hvilken fot de skal stå på. På den ene siden snakker man om at den nye regjeringen har gitt store skattelettelser til dem som har høye inntekter, men samtidig vil man gjerne kritisere at man har gitt skatteskjerpelser til de samme gruppene. Er det ikke nettopp det som er noe av essensen i forhold til skatteopplegget, at som følge av skattereformen blir det skattelettelser på lønn? I fjorårets budsjettopplegg avgrenset regjeringen seg til å gi en skattelettelse på lønn. Men i årets skatteopplegg har man en kombinasjon med skatt på aksjeutbytte, hvor den nye regjeringen altså kombinerte det med en skjerpelse av formuesskatten. Det gjør at mens regjeringen i fjor gav en med 2 mill. kr i inntekt og vanlig fordeling av formue og aksjeutbytte en skattelette på 50 000 kr, får man i år en skatteskjerpelse på 35 000 kr.

Har Flåtten problemer med å se at det er en noe annen fordelingsprofil enn den som vi kritiserte i fjor?

Svein Flåtten (H) [10:59:33]: Vi vet utmerket godt hvilken fot vi vil stå på i skattepolitikken. Vi har hatt et opplegg helt fra skattereformen ble behandlet som melding, hvor vi har hatt en helhet i vårt system – en tilnærming av skatten på lønnsinntekter og på aksjeinntekter gjennom aksjonærmodellen. Videre har vi hatt et opplegg for å få til en reduksjon – og senere en avvikling – av formuesskatt, for det som teller for oss totalt, er å øke verdiskapingen hos norske bedrifter i tillegg til å stimulere folk til å arbeide mer. Det er faktisk bare de tidligere regjeringspartiers helhetlige modell som kan møte disse kravene.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [11:00:47]: Representanten Flåtten er svært opptatt av næringslivets situasjon og dermed også bedriftsbeskatningen. I den stadig tøffere internasjonale konkurransen, ikke minst fra lavkostland, er det en rekke bransjer som har trøbbel med å sikre lønnsomhet på langsiktige investeringer. Det som etter Senterpartiets syn er nødvendig, er å se på de ulike bransjenes situasjon og å møte disse også med skatteregler.

Forslaget fra oss i sin tid om rederibeskatningen, som brøt fundamentalt med næringsnøytraliteten, er et veldig godt eksempel på det. Senterpartiet er veldig glad for at det er en skattemodell som har fått økt oppslutning her i salen etter at den har vist seg å fungere. Det er viktig å være klar over at det var rederiene og ikke rederne som slapp skatt.

Mitt spørsmål er: Tidligere finansminister Foss var en sterk ideologisk tilhenger av næringsnøytralitet i bedriftsbeskatningen. Vil representanten Flåtten på vegne av Høyre nå nyorientere Høyres politikk på dette området framover, slik at vi får en mer praktisk politikk?

Svein Flåtten (H) [11:02:14]: Næringsnøytralitet er faktisk ikke noe begrep som Høyre har innført, men det har blitt brukt mot vår tidligere regjering fordi vi var mer tilbakeholdne med å gi støtte til ulike bransjers situasjon, som Lundteigen beskriver. Men nå viser det seg jo at de generelle virkemidlene vi har brukt, hjelper. Jeg synes det er pussig at Per Olaf Lundteigen tar opp et spørsmål som dette mens han går imot å øke avskrivningssatsene for maskiner, som er til det beste for stort sett alle bransjer innenfor industrien, innenfor skogbruk og innenfor landbruk. Det blir påfallende når han etterlyser prinsipielle oppgjør om næringsnøytralitet i stedet for å drive praktisk politikk i Stortinget for å forbedre vilkårene.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [11:03:38]: Jeg er veldig glad for innlegget fra Høyres skattepolitiske talsmann. Det innebærer en ny kurs fra partiet Høyre. Det innebærer at man er villig til også å bruke skattesystemet som en del av det man har i verktøykassa, for å sikre en økt framtidig lønnsomhet i en rekke utsatte bransjer. Det gir oss muligheter til å skreddersy skattesystemet i forhold til de utfordringene vi står overfor. Det er veldig gledelig at vi nå ser ut til å kunne få et større flertall i denne sal for å ha virkemidler som er hensiktsmessige. Det borger godt i forhold til neste års budsjett som Regjeringen legger fram, som jeg håper i bedre grad ivaretar de ulike konkurranseutsatte bransjers situasjon.

Svein Flåtten (H) [11:04:51]: Jeg forstår at representanten Lundteigen oppfatter mitt forsvar for økte avskrivningssatser som det å nå gå inn for selektiv støtte til bedrifter. Det er det slett ikke. Men økte avskrivningssatser er et meget viktig virkemiddel. Det jeg kan love representanten Lundteigens parti og også de andre regjeringspartiene, er at vi vil fortsette å jobbe for at den typen skattelettelser kan bli gjennomført. Men til det trenger vi faktisk hjelp så lenge vi ikke har noe flertall, og jeg håper at representanten Lundteigen, som av og til er mer frittgående enn de andre i regjeringspartiene, kan hjelpe oss med det i den offentlige debatten.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Heikki Holmås (SV) [11:06:09]: Rammene for skattene neste år er jo allerede avgjort i finansdebatten tidligere. Jeg vil bruke denne anledningen til å utdype hva det var som var vårt poeng da vi overtok regjeringsmakten, og vårt poeng med å gjennomgå skattesystemet kort i den tiden vi hadde for oss.

Det var tre poenger som det var viktig for oss å få gjort noe med i forbindelse med skattesystemet til neste år. Det første poenget var å øke andelen av økonomien som fellesskapet skulle ha i forhold til det Bondevik-regjeringen la opp til. Det er fordi vi mener at det er å satse på fellesskapet. Det er å sørge for at veksten i det fellesskapet bestemmer over, skal være større enn det Høyre-siden har lagt opp til de siste årene.

Det andre poenget var at vi ønsket et mer rettferdig skattesystem. Det var tre punkter som var viktige for oss: Det ene var å få til større skatteletter i bunnen. Det andre var å tette det skattehullet som har vært der lenge, med en ujevn beskatning av arbeidsinntekt og kapitalinntekt gjennom utbytte, som altså har gjort det mulig å trikse og fikse og flytte penger fra arbeidsinntekt til kapitalinntekt, fullt lovlig, og på den måten unndra seg den samme type beskatning som man ellers ville hatt hvis man var arbeidstaker. Det tredje punktet var å sørge for å nulle ut skattelettene fra høyresiden og øke skatten for de folkene som er best i stand til å betale skatt, nemlig de folkene som har mest inntekter og de største formuene.

Det tredje poenget vårt var å avlyse de overilte, etter vår oppfatning, avgiftsendringer og varsle en helhetlig gjennomgang av avgiftssystemet, særlig miljøavgiftene, men også andre avgifter, for å målrette avgiftsgivningen i Norge i forhold til hva vi ønsker å oppnå, eksempelvis bedre miljø, og å sørge for at de avgiftene vi benytter, faktisk virker etter hensikten.

Jeg vil bruke mest tid på å snakke om det som går på å skape et mer rettferdig skattesystem. For det er slik at helt siden 1992 har Høyre med sine forskjellige talspersoner stått på talerstolen her i Stortinget og nærmest klaget overfor oss i SV, som har foreslått dette hvert eneste år, og argumentert mot det de har kalt dobbeltbeskatning på aksjeutbytte. Da har jeg med respekt å melde alltid påstått at det er ikke antallet ganger en beskatter en inntekt som er avgjørende, men hvilken marginalskatt som faktisk gjelder. Jeg er sikker på at de aller fleste arbeidstakere her i landet ville sagt ja takk til å få arbeidsinntekten sin beskattet sju ganger, hvis det var slik at arbeidsinntekten ble beskattet med 1 pst. hver gang, for det ville gitt en ganske lav marginalskatt, i stedet for å bli beskattet én gang 28 pst. Men det er altså slik at når det gjelder aksjeinntekter, har de hele tiden hatt en skatt på 28 pst. beskattet i bedriften, og null beskattet på eiers hold. Vi har sagt at det har vært en altfor lav marginalskatt fordi det har gitt rom for det skattehullet som vi nå tetter, med Høyres, Kristelig Folkepartis og de andre partienes støtte. Etter all denne tid har de kommet oss i møte på det punktet, og vi fikk tettet det hullet. Vi har hatt en urettferdighet i at mens vanlige arbeidstakere har betalt den høyeste skatten, så har de folkene som har hatt de største inntektene, inntekter fra aksjeutbytte, betalt den laveste skatten. Det er den grunnleggende urettferdigheten i skattesystemet som vi nå gjør noe med.

Så får det våge seg at det har vært slik at Høyre og de andre gjennom å varsle denne endringen i skattereformen har gitt de folkene med de største formuene muligheten til å tilpasse seg i løpet av de to siste årene, noe som altså gir et stort skattetap for staten og for fellesskapet. I tillegg har de gitt de folkene som har mest penger muligheten til å unndra seg skatt som rettmessig burde vært betalt i de kommende få neste årene. Men vi får være fornøyd med at det som har vært en kampsak for SV i 13 år, endelig blir vedtatt i dag, nemlig å sørge for at de med de høyeste inntektene betaler skatt som står i forhold til de inntektene de har.

Så er det et par andre ting jeg ønsker å ta opp kort. Jeg er fornøyd med at vi nå gjennomfører den endringen som innebærer at samboere som har bodd sammen i to år, slipper skatt på arv. For det er klart at etter hvert som det i samfunnet har blitt slik at folk i større og større grad er samboere, har det blitt opplevd som grovt urettferdig at man når man mister sin livsledsager som man har vært samboer med i mer enn to år, må betale arveavgift. Det har vært et spesielt forhold rundt dette med samboerskap som vi synes det er viktig å gjøre noe med. Vi har foreslått det tidligere uten å få gjennomslag for det. Men det ble aktualisert etter et oppslag i fjernsynet på TV2, der en kvinne som mistet samboeren sin i tsunamien, kom hjem og måtte betale for å arve huset hun og samboeren hadde bodd i. Vi har fått gjort noe med denne urimeligheten nå. Og selv om det ikke hjelper den kvinnen som først fikk reist denne saken og skapt dette flertallet på Stortinget for det, så er det i hvert fall noe vi kan få rettet på i forhold til mennesker som i framtiden vil kunne rammes av det samme ulykksalige.

Jeg vil bare fokusere på en ting helt til slutt. Vi lager altså et opplegg der det å få skattefradrag i større grad skal være knyttet opp mot utgift til inntekts ervervelse. Det har vært et bærende prinsipp for alle partier. Derfor synes jeg faktisk at det angrepet som rettes mot regjeringspartiene fordi vi øker fradraget for fagforeningskontingenten, er høyst urimelig. For det er ingen tvil om at det å betale penger til fagforeninger er å betale for at noen skal forhandle fram lønningene våre. Representanten fra Fremskrittspartiet tilhører jo som kjent et parti som mener og har i sine programmer, og har hatt det ganske lenge, at man skal ha en mer og mer lokal lønnsdannelse og i mindre grad gjennom fagforening. Jeg skjønner jo derfor at det er logisk fra Fremskrittspartiets side å være mot fradrag for fagforeningskontingenten. Men at Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre også går imot dette, synes jeg er mer underlig. En tidligere minister fra Høyre, Victor D. Norman, har jo bl.a. understreket betydningen av og behovet for å ha en god organisering og ordnede arbeidsvilkår, at det har betydning for utviklingen av en stabil økonomi i Norge. At de derimot i stedet ønsker å øke fradragene for innbetaling til partiene, synes jo litt underlig i forhold til prinsippet om at det skal være utgift til inntekts ervervelse som skal kunne trekkes fra på selvangivelsen.

Det er jo ikke noen tvil om at de folkene som har de største eiendommene i Oslo, ville betalt 55 pst. av eiendomsskatten hvis det hadde vært innført i Oslo, og at de ville vært enig i å se det slik at det å støtte partier vil kunne være en utgift til inntekts ervervelse. Men jeg tror jo, i anstendighetens navn, ikke det var det som var verken Høyres, Kristelig Folkepartis eller Venstres tanker da de gikk inn for å øke akkurat dette.

Med det sier jeg at jeg håper at dette blir vedtatt – og jeg vet det blir vedtatt – og det er i grunnen ganske bra.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) [11:14:57]: I de siste årene har vi opplevd større vekst i privat sektor enn i offentlig sektor. Dette har ført til større privat velstand og større og bredere deltakelse i arbeidslivet.

Representanten Holmås har i dag og ved tidligere anledninger fra denne talerstolen hevdet at veksten i privat sektor og veksten i offentlig sektor bør utjevnes. Talspersoner for Regjeringen har påpekt at det nå er offentlig sektor som skal prioriteres. Dette skal bl.a. skje ved økt skattlegging av arbeid og av kapital.

Mine spørsmål er følgende: Innser representanten Holmås at det er en sammenheng mellom økt privat vekst og økt forbruk og redusert behov for vekst i offentlig sektor, eller mener han at offentlig sektor har like stort behov for å vokse, til tross for at veksten i privat sektor er høy? I så fall: Er representanten Holmås tilhenger av vekst i privatøkonomien, eller mener han at vekst i offentlig sektor kan erstatte veksten i privat sektor?

Heikki Holmås (SV) [11:16:07]: Jeg innser ikke at det er slik at vekst i privat sektor kan erstatte vekst i offentlig sektor. Tvert imot tror jeg at vi gjennom de siste årene har erfart at det gapet som har vært i ferd med å utvikle seg – og som har blitt veldig tydelig – mellom den private velstanden, som har utviklet seg skjevt og blitt fordelt spesielt til noen få, og det man har funnet i det offentlige, har vært veldig skadelig for samfunnet.

Det er flere punkter man kunne ha kommet inn på. Det ene viktige punktet her er den sosiale fordelingen. Det andre er at man får et veldig stort gap mellom det man på en måte forventer av det offentlige når man selv opplever en velstandsvekst. Det er et problem når det f.eks. blir veldig stor forskjell mellom det man kan forvente av det datautstyret man har hjemme, og det man kan forvente av det datautstyret som man faktisk skal ha opplæring i når man befinner seg på skolen.

I tillegg har dette altså med sosial fordeling å gjøre. Det er viktig å sørge for at alle får ta del i utviklingen.

Torbjørn Hansen (H) [11:17:25]: SV hadde før valget tre profilerte saker når det gjaldt skatt. Det var lavere avskrivningssats, fritak for dokumentavgift for nyetablerte og lavere skatt for dem som har lav inntekt.

Snuoperasjonen er derfor ganske påtakelig når man leser dagens innstilling. Ingen av disse løftene innfris. Derimot får høytlønte arbeidstakere fjerning av kakseskatt og lavere toppskatt. Man kunne registrere at ansatte i meglerhusene i Oslo nærmest var vantro da de så dette i forslaget til statsbudsjett.

Kuttene i toppskatt er selvfølgelig en konsekvens av skattereformen. Det har vært kjent helt siden Skauge la fram sin rapport i 2003. Likevel benektet SV og Arbeiderpartiet at reformen måtte medføre at toppskattesatsene måtte kuttes. Det benektet de hele veien fram til valgdagen. Så kom Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti i posisjon, og da gjorde de det stikk motsatte.

Det er ingen tvil om at de rød-grønne har seilt under falsk flagg når det gjelder skatt på arbeid. Synes representanten Holmås at kritikken fra LO, fra ledende senterpartipolitikere og fra fylkeslagene i Sosialistisk Venstreparti er urimelig?

Heikki Holmås (SV) [11:18:44]: Jeg mener at det ikke kan være tvil om at det skatteopplegget som vi har lagt fram, er et rettferdig skattesystem. Det gir en helt annen og mer rettferdig fordeling enn det skattesystemet som representanten Torbjørn Hansen legger opp til. Jeg skulle gjerne ha fått ham til å vise meg én eneste aksjemegler som ikke eier aksjer, som ikke har stor formue, og som ikke ville ha sprettet sjampanjekorken i taket dersom det hadde vært Høyre som hadde vunnet valget istedenfor SV. Høyres skattelettelser ville ha vært formidabelt mye større enn det våre skattelettelser på lønnsinntekter er.

Det er ingen tvil om at vi var klar over at vi var nødt til å gjøre endringer i skattesystemet for å sørge for at skillet i marginalskatten på arbeid og på kapital ble endret. Vi vil fortsette med å prøve å lage et mer rettferdig skattesystem i årene som kommer, for vi er ikke fornøyd med at vi har vært nødt til å gi skattelettelser til alle dem som har fått det, men som ikke trengte det.

Hans Olav Syversen (KrF) [11:20:04]: Representanten Holmås var inne på dette med fagforeningsfradraget. Han lurte på om vi ikke var opptatt av at flere fikk et incitament – slik forstod jeg det – til å organisere seg.

På den annen side nevnte han ikke noe som Regjeringen sammen med flertallet i dag kutter i i Bondevik-regjeringens forslag til statsbudsjett, nemlig fradraget for gaver som gis til frivillige organisasjoner. Skal jeg forstå representanten Holmås slik at siden man øker fradraget for kontingenten, mener man at det er et bedre bidrag til samfunnet enn gaver gitt til frivillige organisasjoner?

Jeg synes det var interessant at representanten Holmås var inne på dette med å gjennomgå miljøavgifter. Det er noe vi i Kristelig Folkeparti også ser fram til. Kan han gi en indikasjon på hvilke avgifter han mener bør økes, og som kan bedre situasjonen for vårt miljø?

Heikki Holmås (SV) [11:21:13]: Det er mye vi har sett på når det gjelder miljøavgifter, for å ta det først. En av de viktigste miljøavgiftene som vi er nødt til å sørge for å få en gjennomgang av, er bilavgiftene. Vi må sørge for at de bidrar til lavere utslipp, siden samferdselssektoren vel er den sektoren etter oljesektoren som står for den største andelen av utslipp av CO₂. Det er det jo aktuelt å ta opp på en dag som denne, da klimaforhandlingene kommer i gang.

Mitt poeng var bare å påpeke at utgifter til inntekts ervervelse er godt forankret i å bli dekket gjennom det skattesystemet vi har. Derfor synes vi det er fornuftig å gi fradrag for fagforeningskontingent. Det er i hvert fall en av de viktige årsakene, mens det er mye mer uklart for meg hva som er begrunnelsen for å gi penger til andre organisasjoner og spesielt til partier.

Det er klart at vi er for at det skal gis penger til frivillige organisasjoner, men jeg ser ikke på det som en viktig oppgave for skattesystemet.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Hans Olav Syversen (KrF) [11:22:34]: For å avslutte replikkordvekslingen: Jeg synes kanskje det er litt overraskende det Holmås nå sier, at verdien av det frivillige sivile samfunn og frivillige organisasjoner er uklar for SV. Det er en overraskende avslutningsreplikk fra SVs side.

Da går jeg rett over på det som står om frivillighetspolitikk i Soria Moria-erklæringen, der en av overskriftene er «En ny og helhetlig frivillighetspolitikk». Her blir det bl.a. pekt på at frivillig virksomhet er i endring og under press i en tid der mer og mer blir profesjonalisert. Det er flere gode tiltak i dette kapittelet, men det meste handler om hva staten skal gjøre for frivilligheten. Det er også et tankekors. Den eneste økonomiske ordningen som i særlig grad stimulerer frivilligheten blant folk flest, skattefritak for gaver til frivillige organisasjoner, er ikke omtalt i kapittelet, men er henvist til kapittelet om skatter og avgifter. Ordningen blir heldigvis beholdt, med et fradrag på 12 000 kr, men ikke utvidet til 15 000 kr, slik det var foreslått i forslaget fra Bondevik II-regjeringen.

Fra vår side er vi usikre på hva dette betyr. Rett nok sier Regjeringen at en vil beholde fradraget for gaver til frivillige organisasjoner, men det er grunn til å spørre seg om denne gode ordningen skal lide samme skjebne som kontantstøtten. Ifølge Regjeringen er det jo bare ordningen som skal bestå, mens beløpene er totalt uforutsigbare. Hvis representanter for regjeringspartiene eller statsråden i dag kan garantere at ordningen med skattefritak for gaver til frivillige organisasjoner ikke vil bli redusert ytterligere, er det en viktig avklaring, ikke minst for det frivillige Norge.

Etter den nye regjeringens framleggelse av forslag til budsjett for 2006 har det vært en del diskusjon om fordelingsvirkningene av skatteendringene. Det har i den forbindelse blitt vist til at en strammer inn på formuesskatten som en oppveiing av at en reduserer toppskatten. Men ett av de tiltakene en gjør, nemlig å øke ligningsverdien på bolig med 25 pst., er vel i realiteten ikke noe annet enn en indirekte gjeninnførelse av boligskatten, som bl.a. Arbeiderpartiet sa i valgkampen at de ikke skulle gjeninnføre. I hvert fall vil svært mange ute i landet oppleve det slik. Dette vil jo ikke minst ramme mange pensjonister – ja, faktisk også mange minstepensjonister – siden dette ikke er knyttet opp mot lønn, men mot formue. I tillegg kommer at disse ofte har nedbetalte hus og heller ikke får nytte av rentefradraget. En kan jo spørre seg hvor sosialt dette er!

Det tredje området jeg vil understreke, er de endringer som skjer i skatter og avgifter for næringslivet. De viktigste endringene som ble gjort av Bondevik II-regjeringen, var en oppfølging av skattereformen. Denne reformen er et viktig element, ikke minst for å skape nye arbeidsplasser.

Det er bra at det nå er enighet om en avdragsordning for arveavgift ved generasjonsskifte i familiebedrifter. De fleste små og mellomstore bedrifter her i landet er såkalte familiebedrifter, der arv naturlig nok blir et viktig tema ved generasjonsskifter. Jeg tror derfor dette vil vise seg å bli en viktig ordning for mange bedrifter som skal gjennomgå et slikt skifte.

Det som ikke er like bra, er de skjerpelsene som skjer i lønnsfradraget, skjermingsrenten og formuesskatten. At den nye regjeringen reduserer skjermingsrenten, burde kanskje ikke være uventet, men at en reduserer lønnsfradraget, som er en stimulans til å ansette nye personer, kan jeg ikke forstå er helt i samsvar med den nye regjeringens ambisjoner når det gjelder å redusere arbeidsledigheten.

En annen endring i forhold til Bondevik II-regjeringen, som har vært nevnt før her i dag, er at man ikke foreslår å øke avskrivingssatsen på maskiner til 25 pst. Ikke minst med en finansminister fra SV er det underlig at selve kronjuvelen i deres næringspolitikk nå i beste fall er lagt på is.

En annen overraskelse er at også landbruket og skogbruket vil få en netto skatteskjerpelse fra denne regjeringen. Rett nok økes jordbruksfradraget, men dette blir mer enn oppspist av skjerpelsene i formuesskatten, lønnsfradraget og skjermingsrenten. Bondelaget kaller dette «en betydelig skatte- og avgiftsøkning for landbruket» og stipulerer skjerpelsene til mellom 50 og 100 mill. kr, bare basert på en økning av ligningstaksten med 25 pst.

Ellers – og det blir min avslutning – er det en glede for oss alle at vi nå kan slå «hæla i taket» i årene framover på en helt annen måte når vi nå gir fritak for merverdiavgift på levende dansemusikk. Jeg er sikker på at det vil glede flere enn representanten Eirin Faldet!

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Reidar Sandal (A) [11:27:46]: Representanten Syversen avslutta innlegget sitt med å snakke om meirverdiavgifta. Eg vil halde fram med det same temaet, men for ein annan sektor.

Regjeringa føreslår å innføre meirverdiavgift med lågaste sats på utleige av rom i hotell. Dette er det brei semje om i finanskomiteen. Næringa har lagt stor vekt på at ein treng noko tid før nyordninga blir innført. Dette ønsket har fleirtalet i komiteen lagt vekt på. Ordninga skal først setjast i verk frå hausten neste år, men Kristeleg Folkeparti har motsett seg dette og står steilt på kravet om iverksetjing allereie frå komande nyttår. Kva er årsaka til at Kristeleg Folkeparti ikkje vil lytte til det ønsket som næringa har, og som fleirtalet i komiteen har lytta til?

Hans Olav Syversen (KrF) [11:28:52]: Først og fremst er det slik, som representanten Sandal var inne på, at dette er vi enige om. Jeg er også klar over at deler av næringen har bedt om at man utsetter reformen til noe senere på året.

Så vil jeg svare på utfordringen fra Sandal med å si noe jeg har lært av de nåværende regjeringspartiene: Det er ikke alt man ønsker, man får til innenfor et saldert budsjett. Da blir det også et svar jeg kan gi tilbake her.

Heikki Holmås (SV) [11:29:37]: Det er mange ting jeg kunne ha grepet fatt i i innlegget til Hans Olav Syversen, men jeg tenkte jeg skulle begrense meg til to ting. Det ene er spørsmålet knyttet opp mot økningen på 25 pst., som vi har lagt opp til, i ligningsverdien på boliger. Det er nå også slik at i Oslo, bl.a., har det flere ganger vært svære oppslag i avisene som viser hvordan ligningsverdien på de forskjellige boliger varierer enormt.

Vi legger altså opp til å beholde taket på 30 pst. av ligningsverdien, men vi mener at det er riktig å utjevne den forskjellen og den urettferdigheten som har vært der mellom store boliger, som har vært spesielt underpriset, altså undertaksert i forhold til ligningsverdien, og andre boliger, som har kommet skjevt ut. Vi mener at dette vil bidra til en økt utjevning. Og når vi samtidig øker bunnfradraget i formuesskatten, bidrar det samlet sett til at pensjonister vil komme til å betale en mindre andel av formuesskatten neste år.

Hans Olav Syversen (KrF) [11:30:52]: Det er jo engang slik at en minstepensjonist kan sitte i et gammelt hus i denne byen – hvis vi tar den som eksempel – og få en eller annen form for oppgradering og dermed endring i ligningstakstene, og få en helt annen ligningstakst. Jeg tror heller ikke representanten Holmås kommer bort fra at det kan bety en betydelig skatteskjerpelse for dem det gjelder.

Så er det noe representanten Holmås ikke har tatt med, som også vil være et varsel for boligeierne, både i denne byen og andre steder i landet. Det er det som Regjeringen foreslår, nemlig at bl.a. verdsettingen av formue i større grad enn i dag skal gjenspeile reelle verdier. Jeg tar det som et klart varsel om at denne regjeringen også vil se på å oppheve den begrensningen som representanten Holmås viste til.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [11:32:04]: Kristelig Folkeparti har veldig mange velgere med lave inntekter, veldig mange tilhengere av evneprinsippet i skattepolitikken og veldig mange tilhengere av en rettferdig skatt.

Det som er uklart for meg, er hva som nå er Kristelig Folkepartis vei framover i skattespørsmålet. For eksempel gikk Kristelig Folkeparti i den tidligere Bondevik II-regjeringen inn for at en skulle ta vekk formuesskatten. Da kan det første spørsmålet være: Har det å ta vekk formuesskatten prioritet for Kristelig Folkeparti framfor det å lette beskatningen for de lave inntektene?

Dersom en vil ta vekk formuesskatten, har i så tilfelle Kristelig Folkeparti et alternativ til formuesskatten, altså en skatt på akkumulerte verdier, som vi har hatt i Norges skattehistorie helt fra dag 1 og fram til i dag?

Hans Olav Syversen (KrF) [11:33:22]: Det som har prioritet for Kristelig Folkeparti når det gjelder skattepolitikken, er at vi har et forutsigbart skattesystem, et system som fungerer, og som også har en god fordelingsvirkning. Men for oss er det vel så viktig å sørge for at vi faktisk får inn skattekroner, som hvilke satser vi har på papiret, og det har jeg i grunnen forstått at det er ganske stor enighet om i denne sal. Men når det gjelder fordelingen, kan det jo være greit å minne om at for hver krone i økt bunnfradrag har den sittende regjering gitt 2,65 kr i lettelse til dem som har toppskatt. Det er ingen regjering som har greid en slik svak fordelingsprofil som Stoltenberg-regjeringen har i sitt forslag.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [11:34:45]: Naturen er din læremester, sier Edvin Thorson, skaperen av suksessen Langedrag Naturpark i Buskerud. Visse oppgaver løses best i fellesskap. Uavhengig av flertalls- og mindretallssyn viser naturen, basert på årelang erfaring, en forbausende evne til å finne den klokeste organiseringen. Grågåsflokken tar de største utfordringene i fellesskap. Da flyr de 73 pst. lenger med de samme anstrengelsene, mener en å vite.

For oss med lang yrkeserfaring er dette viktig kunnskap å ta med seg til vår egen samfunnsorganisering. Senterpartiet ønsker en stor fellesskapssektor for å realisere våre mål. Progressiv inntekts- og formuesskatt er viktig for å dempe bruken av egenandeler og avgifter samt unngå eiendomsskatt, som er en usosial beskatningsform uavhengig av inntektsnivå.

Senterpartiet har skatt etter evne som det bærende prinsipp. Dette fordrer en aktiv og progressiv modell for beskatning av inntekt, arbeidsinntekt så vel som kapitalinntekt. Jeg er derfor glad for at et av de sentrale grepene den nye regjeringen har lagt opp til i skattepolitikken, er å beholde mer av progressiviteten i skattesystemet i forhold til den forrige regjeringen.

De senere år er det gjennomført betydelige skattelettelser og systemendringer mens en skattereform har vært forberedt. Dette har i hovedsak havnet i lommene på de mest velstående i samfunnet. Det er verdt å merke seg at Statistisk sentralbyrå har beregnet at 47 000 personer ville vært i arbeid dersom Regjeringens skattelettelser disse fire årene isteden hadde vært bevilget over statsbudsjettet til flere jobber innenfor helse, skole og omsorg, til veibygging og mer jobbskaping i næringslivet – og dette uten økte priser, rente eller kronekurs, ifølge Statistisk sentralbyrå.

Det er et viktig sentralt prinsipp at skatt etter evne blir bevart og ikke betydelig uthulet. Et progressivt skattesystem er helt sentralt for å sikre utjamning, likestilling, Distrikts-Norge og full sysselsetting. Senterpartiet er glad for at delingsmodellen og RISK-systemet nå fjernes, og at det innføres inntektsskatt på aksjeinntekter for personer. Senterpartiet har lenge ment at skattefritt aksjeutbytte og muligheten til å omgjøre arbeidsinntekt til kapitalinntekt har vært den største urettferdigheten i vårt skattesystem. Det er synd at den midlertidige utbytteskatten fra Plaza-forliket i 2000 ble opphevet etter ett år og ikke ble beholdt til et nytt system var på plass, slik avtalen var den gangen. Opphevelsen har gitt enorme skattelettelser i strid med Senterpartiets syn på hva som er et rettferdig skattesystem. Svært mye av bedriftenes egenkapital er blitt betalt ut, utover det som ellers ville ha skjedd. Vi ser nå en massiv skattetilpasning gjennom høye utbytter og meldinger om ekstraordinære utbytter fra svært mange bedrifter. Dette er systemvirkninger vi gjerne skulle vært foruten, og som kunne vært unngått om det ikke hadde vært for den forrige regjeringens skatteiver.

Senterpartiet er glad for at en nå gjør endringer i formuesskatten som skjermer de minste formuene for økt beskatning. Gjennom økt bunnfradrag og fjerning av klassedelingen er dette et viktig grep både for småsparere og eiere av næringsvirksomhet. Dette er en kursendring som må videreføres. I dette arbeidet er det viktig å gå til kildene. Ved opprettelsen av prinsippet om en ekstra skatt på arbeidsfri inntekt, formuesskatt, slik vi fikk den for mer enn 100 år siden, var det et mål at den enkelte skatteyter kunne ha en formue lik tre til fire ganger brutto årsinntekt før formuen ble beskattet i form av særskatt.

For Senterpartiet blir det viktig å sikre et skatteregime for næringsbeskatningen som er forutsigbart og langsiktig, og som derigjennom bidrar til økt verdiskaping. Vi må særlig fokusere på de deler av næringslivet som sliter med de dårligste inntektsmarginene. Gjennom en varslet bransjevis gjennomgang av næringslivets rammevilkår, vil skatte- og avgiftspolitikken være et sentralt element som må brukes.

Videre må samvirkeforetak og sparebanker ha rammebetingelser for henholdsvis andelskapital og grunnfondsbevis som gjør at dette framstår som realistiske alternativer til aksjer. Det er viktig å få vedtatt en ny samvirkelov, og denne loven må gi samvirkemodellen større utviklingsmuligheter. Senterpartiet ønsker altså å bruke verktøyet skatteregler, slik at vi kan styrke selskapsformer som tar større samfunnsansvar enn aksjeselskapsformen.

Videre må den personlige eierformen styrkes for å være bedre i samsvar med det ansvaret som tas av de mange selvstendige næringsdrivende. Det er viktig å videreføre det som nå er Regjeringens budsjett og skatte- og avgiftsvedtak på en slik måte at vi hele tiden fornemmer hva som rører seg ute i vårt samfunn, og at vi er villige til å dyrke fram de selskapsformer og bransjer som spesielt trenger det. Det er å vise en foregangsholdning slik at vi kan sikre allsidighet og rettferdighet i beskatningen i landet framover.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Gjermund Hagesæter (FrP) [11:40:01]: Framstegspartiet er som kjent oppteke av rammevilkåra, og derfor har vi i vårt alternative statsbudsjett gått inn for at sjokolade- og sukkervareavgifta blir fjerna. Dette er ei særnorsk avgift, ei avgift som ein ikkje har i våre naboland. Sverige, t.d., har ikkje den avgifta, og derfor er dette ein trussel mot arbeidsplassane i sjokoladeindustrien. Det er ikkje berre ein trussel direkte mot desse arbeidsplassane, men òg mot underleverandørane. Mellom anna er veldig mange norske mjølkebønder avhengige av denne industrien for å få levert mjølka si.

Mitt spørsmål er: Er representanten Lundteigen bekymra for sjokoladeindustrien, og for at ei eventuell utflagging av den industrien vil gå ut over norske mjølkebønder?

Per Olaf Lundteigen (Sp) [11:41:11]: Svaret er enkelt, og det er ja. Den delen av næringsmiddelindustrien som representanten Hagesæter nå tok opp, er ikke i bedriftsantall stor i Norge, men den er viktig. Vi vet at flere av de bedriftene er i en situasjon hvor de nå står overfor sentrale beslutninger om hvorvidt en skal ha virksomheten plassert i Norge eller i utlandet. Det er et godt eksempel på det jeg i mitt hovedinnlegg nevnte om at en må ha en fokusering på hva som er situasjonen. Senterpartiet ønsker å se videre på sukker- og sjokoladeavgiften. Selv om den, slik den er utformet i dag, er nøytral i forhold til om sukker- og sjokoladevarer blir produsert i Norge eller i utlandet, er den viktig, fordi den medvirker til et prisnivå på varer i Norge som kan tilrettelegge for grensehandel utover det som er rimelig.

Svein Flåtten (H) [11:42:32]: Representanten Lundteigen er opptatt av næringsliv og næringsbeskatning, og han sier i sitt innlegg at man må bruke verktøyet skatteregler. I en replikkveksling tidligere her i dag har han også gitt uttrykk for at vi må se på de ulike bransjenes situasjon. I forhold til skatteregler ville den tidligere regjeringens forslag når det gjelder toppskatt, formuesskatt, et bedre skjermingsfradrag i aksjonærmodellen og lønnsfradraget innen foretaksmodellen, gitt de bransjene som Lundteigen ofte er opptatt av, nemlig skogbruk og jordbruk, en bedre situasjon enn man nå får.

Er representanten Lundteigen enig i at den avgåtte regjeringens skatteforslag var bedre for disse bransjene?

Per Olaf Lundteigen (Sp) [11:43:46]: For næringsutøverne innenfor jord- og skogbruk som tjener mye, er det opplagt at den tidligere regjeringens skatteopplegg var bedre enn skatteopplegget til den regjeringen som nå leder landet. På det punktet er jeg helt enig med representanten Flåtten. Det som imidlertid er situasjonen, er at det vel er få næringer i Norge hvor en har lavere gjennomsnittsinntekt enn i primærnæringene. Sett på den bakgrunn vil jo beskatningen totalt sett komme gunstigere ut for den nåværende regjeringen. Det er imidlertid sentralt å ivareta det jeg sa om de enkelte bransjenes særpreg og situasjon framover. Det hjelper ikke å ha mye formue som er en del av næringsaktiviteten, hvis det ikke gir inntekt. Det må en ta hensyn til ved beskatningen, og på det punktet har den nye regjeringen en stor jobb å gjøre.

Hans Olav Syversen (KrF) [11:45:07]: I sin forrige periode her på Stortinget, i hvert fall for oss som ikke var her, virket det som Lundteigen særlig hadde et stort engasjement knyttet til boligbeskatningen. Vi vet jo at det ligger et forslag her i dag på en økning av likningstakstene på 25 pst. Det sies også i forslaget fra Regjeringen at man vil se på hvordan man mer reelt kan få beskattet formuesgjenstander.

Mitt spørsmål til Lundteigen er om han og Senterpartiet mener at boligen inngår som et slikt formuesobjekt som i større grad bør beskattes ut fra sin reelle verdi.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [11:46:11]: Senterpartiet er glad for at vi her får en sterkere fokusering på bolig, beskatning av bolig og i det hele tatt boliginstituttet slik vi kjenner det i Norge.

Senterpartiet står klippefast på den tradisjonen at det er et mål at alle skal kunne skaffe seg sin egen bolig. Den aktiviteten som skjer innenfor rammen bolig, er noe flott i den norske tradisjonen som vi må ivareta. Hvis en da legger opp til en beskatning basert på markedsverdien av boligen, bryter vi fundamentalt med den tradisjonen, for boligen har for de aller fleste – for langt over 90 pst. – sin verdi i form av at en bor der, ikke for å være et kapitalobjekt eller for at en skal tjene penger ved kjøp og salg. Her har vi en viktig tradisjon å ivareta, samtidig som det er noe sentralt at vi også ser på det når vi er i en situasjon hvor vi får fradrag for gjeldsrenter til bolig. Det kan føre til skjevheter på andre områder, som det kan være nyttig å justere.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Gunnar Kvassheim (V) [11:47:28]: For Venstre har skatte- og avgiftssystemet noen viktige hovedoppgaver: Det skal skaffe inntekter til det offentlige for å finansiere velferden, det skal stimulere til riktig og miljøvennlig atferd, og det skal bidra til økt verdiskaping og en mest mulig effektiv bruk av samfunnets goder. I tillegg er det avgjørende for skattesystemets oppslutning og legitimitet at det oppfattes som rettferdig og rimelig enkelt å forstå for folk flest.

For Venstre har det alltid vært et mål å få til et rettferdig skattesystem med flatere skatt, slik at like inntekter skattlegges likt, uavhengig av hvordan inntektene er opptjent. Skattereformen som Bondevik II-regjeringen fikk vedtatt, medfører en betydelig forbedring på dette området.

Skattereformen var et sentralt element i den økonomiske politikken som Samarbeidsregjeringen førte, og som Venstre vil videreføre i de kommende årene. Skattereformen er, som vi flere ganger har påpekt, nærmest en kopi av Venstres program. Tidligere har skattereformen vært sterkt kritisert av både Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV og blitt betegnet som usosial og høyredominert. Nå slutter de samme partiene prisverdig opp om hovedlinjene i reformen. Det er tydelig at regjeringsdeltakelse åpner øynene for noen harde realiteter, men det blir noe nær en «X-Files»-opplevelse å høre SVs leder som finansminister snakke om nødvendigheten av lik beskatning av lønn og kapital og dermed gi betydelige skattelettelser til dem med de høyeste lønnsinntektene.

For Venstre er det viktig at skattepolitikken bygger på brede skattegrunnlag og relativt lave skattesatser, og at innføring av aksjonærmodellen og en skjermingsmetode må ses i sammenheng med en nedtrapping og på sikt avvikling av formuesskatten. Formuesskatten har nemlig flere alvorlige svakheter. Den bidrar bl.a. til at pensjonister betaler nær 40 pst. av formuesskatten, selv om denne gruppen på langt nær har en tilsvarende andel av landets verdier. Formuesskatten virker også negativt ved at den reduserer incentivet til gründervirksomhet og verdiskaping. Kombinert med de øvrige skatteskjerpelsene, som i all hovedsak er målrettet mot små og mellomstore bedrifter, er dessverre de vedtak flertallet presser gjennom i dag, svært dårlig nytt for selvstendig næringsdrivende, for småbedrifter og for norsk næringsliv generelt. Hadde det vært noe i Regjeringens løfter om å lytte til Stortinget, f.eks. til Senterpartiets Lars Peder Brekk, hadde mye av dette vært ugjort. Dette gjelder bl.a. endringer i aksjebeskatningen, i skjermingsrenten, i lønnsfradraget for enkeltpersonsforetak, i SkatteFUNN-ordningen for ulønnet arbeidsinnsats for aktive eiere, gründere og selvstendig næringsdrivende. Alt dette endres til det verre.

I løpet av Samarbeidsregjeringens levetid ble det gjennomført en rekke skattelettelser rettet mot småbedrifter og gründere. Dette gav også gode resultater. Mer enn 50 000 nye bedrifter ble startet opp. Nå synes det som om målsettingen er å få folk ut av det private næringsliv og over i offentlig sektor. Det er feil vei å gå.

Ikke overraskende støtter Venstre Samarbeidsregjeringens forslag til avgifts- og skatteprofil. Jeg vil spesielt peke på at vårt opplegg medfører en viktig og nødvendig oppfølging av prinsippene i skattereformen gjennom likere beskatning av arbeids- og kapitalinntekter og et skatteskifte fra skatt på inntekt til skatt på forbruk. Oppfølgingen av skattereformen, med bl.a. økt minstefradrag, lettelser i toppskatten og reduksjon i formuesskatten og samtidig innføring av en aksjonærmodell og en skjermingsmetode, sikrer at alle inntektsgrupper får lavere skatt på arbeid.

Regjeringens opplegg gir derimot skatteskjerpelser for mange med vanlig lønnsinntekt, mens de med høye lønnsinntekter får betydelige skattelettelser.

Store deler av de samlede skattelettelsene som Samarbeidsregjeringen har gjennomført, har kommet norsk næringsliv til gode og dermed norske arbeidsplasser til gode. Dette har gitt betydelige resultater, med rekordmange nordmenn i arbeid og et rekordhøyt antall nyetableringer av bedrifter. Forslagene om å øke avskrivningssatsene for maskiner og innføre lettelser for arveavgift i familiebedrifter er en videreføring av denne politikken, som har gitt dokumenterte resultater. Det er beklagelig at ikke Regjeringen ser dette, men fører en politikk som gjennomgående er dårlig nytt for dem som skal sikre velferden i framtiden.

Rune J. Skjælaaen hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Heikki Holmås (SV) [11:52:39]: Jeg ble litt overrasket over besvergelsene fra representanten Kvassheim om at den nye regjeringen nå legger opp til at vi skal ta folk ut av privat sektor og i stedet ansette dem i offentlig sektor.

Da vil jeg stille spørsmålet: Er det slik at representanten Kvassheim ikke har fått med seg at arbeidsløsheten kommer til å gå mer ned med denne regjeringen enn med det den forrige regjeringen la opp til, og at folk ikke går fra det private næringsliv, men i stedet kommer til å gå fra arbeidsløshetskøene til å utføre arbeidsoppgaver? Oppfatter representanten Kvassheim det dit hen at vi skal ansette offentlig ansatte for å få til f.eks. den storsatsingen vi skal ha særlig på jernbane? Ser han ikke at det også vil føre flere mennesker inn i deler av den næringen, der det fremdeles finnes ledige hender som kan gå inn?

Gunnar Kvassheim (V) [11:54:00]: Da det ble gjennomført regjeringsskifte, var det flere sysselsatte i Norge enn noen gang før. En hovedforklaring på at flere er i arbeid enn noen gang før, er at det er lagt et grunnlag for at det kan startes opp nye bedrifter, og at det kan være vekst i eksisterende virksomheter. Denne politikken ønsket Samarbeidsregjeringen å videreføre.

Den nye regjeringen har lagt om kursen på et område som har fungert og gitt lavere ledighet. Det som mangler hos Regjeringen, og spesielt hos SV, er forståelsen av sammenhengen mellom den verdiskapingen som skjer i næringslivet, og de felleskapsoppgavene som kan gjennomføres som et resultat av de skatteinntekter og den utviklingen en får på bakgrunn av det som skjer i næringslivet. Det som nå betegnes av Bedriftsforbundet som et slag mot små og mellomstore bedrifter, er også på lang sikt et anslag mot velferdssamfunnet og finansieringen av det.

Olav Gunnar Ballo hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Karl Eirik Schjøtt-Pedersen (A) [11:55:20]: For det første gjør representanten Kvassheim seg skyld i to nokså vesentlige misforståelser.

Den ene er at om sysselsettingen øker, er ikke det ensbetydende med at sysselsettingsandelen øker. Når befolkningen blir større, må altså sysselsettingen holde samme andel hvis den skal holdes oppe. Her har nok ikke den forrige regjeringen like gode resultater som i forhold til det antallet man snakker om. Den andre misforståelsen er at ledigheten var betydelig høyere da den forrige regjeringen gikk av, enn da den tiltrådte.

Så registrerer jeg at representanten Kvassheim er tilfreds med at det ble bred enighet om skattereformen. Ja, Arbeiderpartiet har vært enig i grunnprinsippene i skattereformen hele tiden, men vi har vært uenig på to vesentlige punkter i den forrige regjeringens forslag. Det ene var at man skulle kombinere skattereformen med en betydelig skattelette. Det er vi uenig i, det har vi vært, og det vil vi være uenig i. Det andre er fordelingsprofilen i skattereformen, som vi mente var feil, bl.a. som følge av forslaget om lettelser og fjerning av formuesskatten, som jo Kvassheim argumenterer for, men som det kom en vesentlig innsigelse mot fra Arbeiderpartiets side.

Gunnar Kvassheim (V) [11:56:40]: Da regjeringen Bondevik II overtok, var utviklingen negativ når det gjaldt sysselsetting. Det var økt antall ledige, og det rådet pessimisme. Dette ble endret til en optimistisk utvikling med rekordhøy sysselsetting, og det er sammenheng mellom den endringen og den politikken som ble ført i den perioden Bondevik II-regjeringen satt. Det var den politikken Samarbeidsregjeringen hadde ønske om å videreføre.

Når det gjelder formuesbeskatningen, er en av svakhetene med den at den diskriminerer aktivt eierskap, norsk eierskap, og dermed bidrar til en utvikling på arbeidsmarkedet når det gjelder eierskap, som jeg trodde var det motsatte av den Arbeiderpartiet ønsket.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [11:57:54]: Partiet Venstre er i opposisjon i det nåværende stortinget, og Regjeringen og regjeringspartiene ønsker en god dialog med opposisjonspartiene.

Det som er et av de uklare spørsmålene for oss i Senterpartiet nå, er hva som er partiet Venstres prioritering i politikken framover? I Bondevik II-regjeringen gikk de inn for å ta vekk formuesskatten. Og jeg vil gjenta spørsmålet til Venstre, som jeg stilte til Kristelig Folkeparti: Er det en posisjon som vil ha prioritet i tiden framover, også prioritet framfor at en ser på lettelser i inntektsbeskatningen for lave inntekter? Og i tilfelle en tar vekk formuesskatten: Har partiet Venstre noe alternativ, eller ønsker en å gå inn i den nye epoken – som vi aldri tidligere har vært i i landet – med ikke å ha noen form for skatt på akkumulert kapital?

Gunnar Kvassheim (V) [11:59:05]: De nåværende regjeringspartiene forsøker å lage en framstilling av Samarbeidsregjeringens politikk som at en styrket næringslivets rammevilkår og bygde ned velferden. Det er ikke rett!

Det har aldri vært brukt mer på velferdsoppgaver i Norge, på kommunesektoren osv. enn det som ble gjort i Samarbeidsregjeringens år. Det viser at det er mulig å kombinere en god næringspolitikk med en god velferdspolitikk. Det er Venstres prioritering i tiden framover, å legge til rette for et aktivt næringsliv som skaper verdier, som skaper arbeidsplasser, og som gir grunnlag for å trygge velferden.

I dette bildet kommer også formuesskatten inn, og jeg er forundret over hvordan Senterpartiet tilnærmer seg dette når en vet hvor åpenbart de har brutt sitt løfte om å gjøre noe med formuesskatten, ikke minst den som er knyttet til arbeidende kapital, som var en fanesak for partiet i valgkampen, og som det ikke snakkes om lenger.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Statsråd Kristin Halvorsen [12:00:33]: Innledningsvis bare noen korte merknader til den diskusjonen som nå pågikk i replikkordskiftet etter Gunnar Kvassheim. Etter Regjeringens oppfatning er det en betydelig ubalanse mellom privat og offentlig forbruk som det er nødvendig å rette opp. Det paradokset som veldig mange velgere har sett hver dag, er at deres egen mulighet til å delta i en mer eller mindre kjøpefest – det gjelder ikke alle, men det gjelder mange – har stått i en ganske sterk kontrast til den lave standarden en har oppfattet at det har vært på mange offentlige velferdstjenester. Det er en ubalanse som vår regjering ønsker å rette opp.

Jeg har noen korte merknader til skatteopplegget. De viktigste synspunktene tok jeg i mitt hovedinnlegg i finansdebatten, men dette gir mulighet for å ta noen av de litt mindre endringene også litt grundigere.

Det som i dag behandles, er mange saker som vi har arvet fra Bondevik-regjeringen og noen saker som vi selv har fremmet. Flertallet av de sakene som er til behandling her i dag, er saker hvor vår regjering har tilsluttet seg den tidligere regjeringens opplegg. Det gjelder f.eks. Svalbard-skatt, og hjemme-PC-ordningen, og det gjelder selvfølgelig også endringer i en del satser. Når det f.eks. gjelder minstefradraget, har vi foreslått å justere forslaget om minstefradrag for å målrette lettelsene slik at de kommer lavinntektsgruppene til gode.

Vi har foreslått å fjerne økningen i gavefradraget og forslaget om å innlemme politiske partier som mottakere av gaver gitt med inntektsfradrag. Regjeringen ser det ikke som en prioritert sak å øke en allerede gunstig fradragsordning i denne omgang.

Vi har foreslått å fjerne den foreslåtte økningen av det årlige sparebeløpet til BSU – boligsparing for ungdom. Regjeringen mener at den forrige regjeringens forslag om en økning bare ville påvirke sammensetningen av sparingen og ikke størrelsen på den totale sparingen for ungdom.

Regjeringen har fulgt opp skattereformen i tråd med Stortingets vedtak og Soria Moria-erklæringen. Å framstille det som om det var den forrige regjeringens «eierskap» å mene at skatt på arbeid og skatt på kapital skulle utjevnes, er vel en fortegnelse av debatten. Dette har vært den store utfordringen i vårt skattesystem gjennom årtier, og det har vært SVs viktigste kritikk mot det skattesystemet vi har hatt, at forskjellen mellom skatt på arbeid og skatt på kapital var så stor, og at så mange hadde mye å tjene på å tilpasse seg. Denne tilpasningen må bli marginal, og vi får et skattesystem som er rettferdig ikke bare på papiret, men også i virkeligheten.

Vi har økt formuesbeskatningen, og særlig har vi innrettet det slik at de med store formuer i aksjer, må betale mer formuesskatt. Det er altså færre pensjonister neste år som skal betale formuesskatt. Det er slik at mens over 40 pst. av pensjonistene får lavere formuesskatt, får 19 pst. skjerpet formuesskatt – fordi det selvfølgelig også er forskjell på pensjonister.

Et element i oppfølgingen av skattereformen har vært å utvide skattegrunnlaget gjennom å fjerne lavt eller ikke beskattede fordeler. Derfor har Regjeringen opprettholdt forslagene om i større grad å skattlegge arbeidsgivers dekning av kostnader til telekommunikasjon og å redusere skattefordelen på hjemme-PC-ordningen. Vi har også foreslått å fjerne skattefritaket for fordelen av arbeidsgivers dekning av behandlingsforsikringer og sykdomsutgifter. Regjeringen mener at alle fordeler som mottas fra arbeidsgiver, skal skattlegges mest mulig likt. Den nåværende regjeringen har også videreført Bondevik II-regjeringens forslag om revisjon av reglene om skatt på aksjegevinster realisert etter utflytting. Også forslagene om skattereformens tilpasning til skattesystemet på Svalbard har vi videreført fra den forrige regjeringen.

Etter gjeldende lov er ektefeller og samboere som har felles barn, fritatt for arveavgift. I tråd med Soria Moria-erklæringen foreslår nå Regjeringen at fritaket for arveavgift utvides til også å gjelde to personer som bor sammen og har bodd sammen sammenhengende i minst to år i et ekteskapslignende forhold. Dette har ingen stor proveny over statsbudsjettet, men det betyr altså at en del helt urimelige tilfeller i ekstreme krisesituasjonen for enkeltpersoner nå er rettet opp for ettertiden.

Vi har også en del andre forslag, la meg nevne ett som er viktig for deler av næringslivet, og det dreier seg om innføringen av moms på reiseliv. Der har vi imøtekommet bransjens ønske om ikke å gjennomføre dette før etter sommersesongen, men det er en viktig endring som fører til større grad av likebehandling i skattesystemet.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Gjermund Hagesæter (FrP) [12:05:54]: I Regjeringa sitt statsbudsjett for 2006 er det ein skjerpa skatt spesielt på næringskapital. Det er ein skjerpa utbytteskatt, og det er også ein skjerpa formuesskatt. Det vil føre til at kapital og arbeidsplassar blir flytta ut av landet, noko som dessverre vil gå ut over heilt vanlege arbeidstakarar, LO-medlemmer og andre.

Påtroppande nestleiar i SV, Audun Lysbakken, ønskjer også å gå eit skritt lenger. I dagens VG tek han til orde for å fjerne Oslo Børs og å fjerne privat eigedomsrett.

Mitt spørsmål til finansministeren er: Tek finansministeren avstand frå ideane/forslaga til påtroppande nestleiar i SV, eller er dette noko som finansministeren og SV ønskjer å arbeide med framover?

Statsråd Kristin Halvorsen [12:07:02]: Jeg kan forsikre Stortinget om at det verken står i SVs program eller i Soria Moria-erklæringen at den private eiendomsretten skal avskaffes, eller at børsen skal nedlegges. Denne regjeringen jobber ikke med noen hemmelige planer om dette. Men det er veldig viktig å være klar over hvor skjevt fordelt de store formuene i Norge egentlig er. Det er bakgrunnen for Regjeringens forslag til skatteopplegg. Både når det gjelder kapitalinntekter og når det gjelder formue, er det de 10 pst. rikeste i Norge som virkelig har akkumulert store verdier, og disse verdiene kommer nå til beskatning på en mer rettferdig måte enn før. Det er en villet og ønsket politikk, og det er en rettferdig fordelingspolitikk.

Svein Flåtten (H) [12:07:52]: I sin gjennomgang av innstillingen var finansministeren innom det meste av saker, men jeg hørte ingenting om SVs store flaggsak på næringsbeskatningens side, nemlig økte avskrivningssatser. Jeg skal ikke spørre finansministeren om når hun kommer tilbake med dette, for det ble hun spurt om i finansdebatten – og svarte noe selvsagt om «i forbindelse med budsjettet» osv. Jeg vil heller stille et spørsmål om følgende: Det har vært Sosialistisk Venstrepartis begrunnelse at dette har vært miljøpolitisk viktig for de ansatte i bedriftene. Under finansdebatten derimot la finansministeren vekt på at dette nå er blitt et konjunkturpolitisk virkemiddel, og at tilstanden i økonomien er slik at det ikke er nødvendig. Er det slik at de ansattes miljø da ikke lenger spiller så stor rolle for Sosialistisk Venstreparti?

Statsråd Kristin Halvorsen [12:09:04]: Bakgrunnen for at SV i mange sammenhenger i Stortinget har tatt opp forslag om å endre avskrivningssatsene for maskiner og utstyr i industrien, har vært et ønske om å stimulere til moderne og miljøvennlig produksjon, og det er ett argument for å gjennomføre nettopp en slik skatteendring. Men det er også viktig å se det i sammenheng med den økonomiske situasjonen, fordi det er klart at dagens situasjon er slik at storparten av disse bedriftene går bra, med betydelig overskudd, og i grunnen har krefter til selv å investere i det utstyret som er nødvendig for å ha en moderne produksjon.

Dette er et forslag som vi kommer tilbake til, fordi det er en betydelig utgiftspost knyttet til det, og det er bakgrunnen for at det ikke er fremmet i denne innstillingen.

Hans Olav Syversen (KrF) [12:10:17]: Etter så mange debatter og spontanspørretimer er det nesten fristende å si at vi må slutte å møtes på denne måten – men det er jo vanskelig å la være. (Munterhet i salen)

Jeg har hatt noen runder med representanter fra både SV, Arbeiderpartiet og Senterpartiet om boligbeskatningen, og jeg har sitert følgende, som står i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1:

«Regjeringen foreslår blant annet at verdsettingen av formue i større grad enn i dag skal gjenspeile reelle verdier.»

Derfor spør jeg finansministeren nå, siden det har vært litt vanskelig å få svar tidligere: Innebærer dette at boligen er innberegnet i det som her står fra finansministerens departement?

Og så vil jeg gjerne spørre om gavefradrag: Kan finansministeren garantere at beløpet på 12 000 kr som vedtas i dag, ikke blir redusert i framtiden?

Statsråd Kristin Halvorsen [12:11:33]: Til det siste kan jeg si at Regjeringen har ingen planer om å endre den beløpsgrensen som nå gjelder, og vi har videreført satsen fra 2005 i 2006. Det er også slik at alle budsjetter behandles som de budsjettene de er når de framlegges, men vi har ingen planer om å endre beløpet for gavefradrag.

Så til formuesbeskatningen og boligenes del av formuesbeskatningen. Man må legge klart merke til at de endringene som er gjort når det gjelder verdsettelse av boliger og aksjer, har en veldig klar og tydelig fordelingsprofil. Det er flere som nå slipper unna å betale formuesskatt, og det er en tydeligere skjerpelse i forhold til de største formuene, enten det gjelder boliger eller aksjer. Når det gjelder verdsettelsen av boliger, må man også være klar over at det finnes en skjermingsmetode som gjør at i det øyeblikket en bolig når over 30 pst. av det som er markedsverdien, kan det settes inn tiltak mot det. Dette er rett og slett for å sørge for at man har en rettferdig beskatning av boliger, men ikke en urimelig beskatning av boliger.

Gunnar Kvassheim (V) [12:13:06]: Ifølge dagens VG ønsker SVs nestleder å fjerne børsen for å sikre menneskehetens overlevelse. Formålet synes å være det beste, virkemidlet helt håpløst. Lysbakken ønsker å stoppe urett og gjøre noe med eiendomsretten, og han vil lage et samfunn hvor det ikke er behov for børs der arbeidsplasser spekuleres bort. Nå forstår jeg på finansministeren at hun ikke deler målsetningen til sin nestleder når det gjelder børsen. Men kan vi få noen synspunkter fra finansministeren på den retningen som SVs nestleder beskriver det er behov for når det gjelder eierskap og samfunnsutvikling? Vil finansministeren bruke skatte- og avgiftspolitikken til å dra samfunnet i den retningen Lysbakken mener det er så akutt behov for å gå i?

Statsråd Kristin Halvorsen [12:14:09]: Så urettferdig som verdens ressurser er fordelt, og så mye makt som de store markedsaktørene har, er ikke problemet i norsk politisk debatt at det er for mange som stiller spørsmål ved hvordan dette kan organiseres annerledes for framtiden, det er for få. Vi ønsker jo å ha en diskusjon om på hvilken måte en kan sikre at en i større grad tar hensyn til arbeidsplasser, til produksjon, til folks arbeidsliv, til folks rettigheter i arbeidslivet – alle slike spørsmål – så den debatten tåler vi veldig godt.

Når det så kommer til Regjeringens politikk – det som skal gjennomføres fra år til år, og forslag som skal fremmes i Stortinget – er vi opptatt av at to ting. Det ene er at vi skal ha et næringsliv som har skikkelige rammebetingelser, og som ikke har noen unnskyldninger for å flytte deler av produksjonen ut. Det andre er at vi skal ha et rettferdig skattesystem. Hvis en skal ha et rettferdig skattesystem, kan man ikke som Venstre nå har begynt med, hoppe over de formuene som er akkumulert gjennom år. Da må man også sørge for en rettferdig beskatning.

Gjermund Hagesæter (FrP) [12:15:43]: Finansministeren gjorde eit poeng av at ho meiner at ressursane er skeivt fordelte i samfunnet. Dette kan då jamnast ut ved at ein anten gir større skatte- og avgiftslettar til dei som treng det mest, eller gir skatte- og avgiftsskjerpingar til bl.a. dei som sit på næringskapitalen og bidreg til at nye idear blir sette i system, og som dermed også bidreg til nye arbeidsplassar. Det vil gå ut over heilt vanlege folk dersom dette sistnemnde blir ført langt nok.

Mitt spørsmål er: Kva er viktigast for SV og finansministeren, å gi skatte- og avgiftslettar til dei som treng det mest, eller å gi skatteskjerpingar til dei såkalla rike?

Statsråd Kristin Halvorsen [12:16:46]: De som virkelig har dårlig råd i Norge, har i liten grad lønnsinntekt overhodet – det er i veldig stor grad de som lever på lave trygder, eller de som ikke har trygderettigheter i det hele tatt og lever på sosialhjelp eller må ha supplerende sosialhjelp. Hvis man virkelig skal gi et håndslag til dem som har minst i Norge, er det ikke skattesystemet som det i utgangspunktet er mest effektivt å ta for seg. Men vi ønsker oss jo en rettferdig beskatning, og det er derfor man må se alle de forslagene som vi har lagt fram om dette, i sammenheng.

Denne regjeringen har jo sagt at vi skal tilbake til 2004-nivå når det gjelder skattenivået, og at vi først og fremst skal bruke det fellesskapet har, til å styrke den delen av samfunnsøkonomien som har lidd overlast under den forrige borgerlige regjeringen – det er hele kunnskapssektoren, hele utdanningssektoren, som vi vet er viktig næringspolitikk, og det er hele omsorgssektoren. Og det er viktig både for fattig og rik.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.

Torgeir Micaelsen (A) [12:18:08]: I dag når vi skal behandle skatte- og avgiftsopplegget for neste år, tror jeg det er riktig å si at ingen i denne sal synes det er direkte festlig å pålegge bedrifter og folk i dette landet avgifter på varer og tjenester. Men jeg er likevel sikker på jeg også har det store flertallet med meg når jeg påstår at avgifter i ulik form dessverre er tvingende nødvendig av flere årsaker.

La meg bare peke på to eksempler: For det første er avgifter viktige for å skaffe inntekter til fellesskapet, slik at vi har penger til å drive god eldreomsorg, til skoler, kulturtilbud og andre ting. I inneværende år fikk vi som et eksempel inn i fellesskapet over 127 milliarder kr i skatter og avgifter fra petroleumsvirksomheten, hvis vi tar med CO₂-avgiften. Og i budsjettet for neste år – det vi behandler i dag – regner staten med å få inn 157,8 milliarder kr i merverdiavgift. Jeg tror det er riktig å si at uten disse inntektene, kunne vi vanskelig se for oss et skikkelig velferdstilbud i Norge.

I tillegg har avgifter et viktig miljøperspektiv. Gjennom avgiftsbelegging sikrer man prinsippet om at den som forurenser, skal betale. I denne sammenheng synes jeg det er riktig av flertallspartiene å peke på at Norge har en stor forpliktelse til å oppfylle våre mål etter Göteborg-protokollen. Denne avtalen skal sikre 30 pst. reduksjon i utslipp av NO_x innen 2010. Regjeringen har varslet at den er i gang med å utrede en avgift differensiert etter utslipp av NO_x. Dette kan være et viktig virkemiddel for å få bukt med utslippene.

I tillegg til dette ser flertallspartiene fram til en omlegging av bilavgiftssystemet fra 2007 hvor man tar sikte på å legge om avgiftssystemet i en mer miljøriktig retning.

La meg bare peke på noen av de grepene flertallspartiene går inn for i avgiftsopplegget for neste år:

• Grunnavgiften på engangsemballasje beholdes som varslet i Soria Moria-erklæringen, og avgiften gjeninnføres også på plastflasker.

• Forslaget fra Bondevik II om å avvikle særavgiften på sjokolade og sukkervarer fra 1. desember neste år trekkes tilbake.

• Avgiften på alkoholfrie drikkevarer beholdes som i dag.

Sammenligner vi opplegget vårt med Bondevik II-regjeringens forslag, øker vi avgiftsnivået med 1,3 milliarder kr. Dette er et ledd i å få skatte- og avgiftsnivået tilbake til 2004-nivået for å styrke fellesskapets inntekter.

Det er relativt stor enighet blant partiene i Norge om innretningen og nivået på avgifter. Men det er ett unntak, og det er Fremskrittspartiet. I den sammenheng vil jeg på nytt peke hva vi sa om Fremskrittspartiet i finansdebatten i forrige uke. Det er nemlig enkelt for Fremskrittspartiet å foreslå fjerning eller reduksjon i ulike typer avgifter når man kan ta seg de frihetene Fremskrittspartiet gjør i det øvrige budsjettarbeidet. Det er åpenbart for alle som har en viss økonomisk forståelse, at det er en smal sak å fjerne sjokoladeavgiften, redusere avgiftene på bensin og diesel, tobakk og alkohol, for å ta noen eksempler, når man samtidig

• bruker nærmere 27 milliarder kr mer av det framtidige Pensjonsfondet

eller

• kutter nærmere 10 milliarder kroner til verdens fattige på bistandsbudsjettet

En slik tilnærmingsmåte avviser flertallspartiene. Vi støtter et avgiftsopplegg som er i tråd med hva vi sa før valget, og som samlet sett bidrar til å øke inntektene til fellesskapet og er i miljøets tjeneste.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) [12:22:05]: Først til statsråd Halvorsen: Statsråden gjentok sitt budskap om at det har vært såkalt skjevhet i veksten mellom privat og offentlig sektor. Dette skulle hun rette opp. Det betyr at vekst i privat sektor ikke avlaster vekst i offentlig sektor, men derimot forsterker behovet for offentlig vekst. Dette er relativt oppsiktsvekkende informasjon og gjenspeiles, så vidt jeg vet, ikke i noen økonomiske teorier, ei heller i Finansdepartementet.

Statsråden gjentok også i sitt budskap at formuer er skjevt fordelt i befolkningen. Dette er et fullstendig meningsløst budskap. Ja, selvfølgelig er de det, og slik må det nødvendigvis være! Formuer er finansielle verdier og realkapital forvaltet og spart i privat regi. Formuer er ikke noe man fordeler! Formuer er beskattede midler som enkeltpersoner har valgt ikke å forbruke. Formuer er selve grunnlaget for videre næringsutvikling, for innovasjon, for risikokapital. Det er ikke noe politikerne skal fordele fordi noen har og andre ikke har.

Så til mitt innlegg: De siste dagers debatt vedrørende skatteopplegget har vært en underlig seanse. Mens det i andre land er bred politisk enighet om at politikernes fremste oppgave er å legge til rette for økt økonomisk vekst gjennom reduserte skatter på investeringskapital, arbeid og næringsliv, opplever vi her en høylytt debatt om hvilket regjeringsalternativ som har gitt de største skatteøkningene – jeg gjentar: skatteøkningene! I en slags gladiatorkamp om hvem som er best til å flå de rike, løper representanter fra den avgåtte regjeringen og den påtroppede regjeringen opp på denne talerstolen og påstår at med akkurat deres skatteopplegg ville det ikke være lett å være rik i Norge.

For de få utlendinger som følger norsk økonomidebatt, må disse opptrinnene fortone seg ganske forunderlige. Er det virkelig slik at offentlig sektor i Norge ikke har tilstrekkelig med inntekter, ville de kanskje spørre. Eller er det slik at privat sektor flyter over av kapital, slik at pengene ikke tilflyter områder som gir best avkastning? Er det slik at norske kapitalister skiller seg fra alle andre lands kapitalister, og at de uansett skattenivå vil investere i Norge?

Nei, merkelig nok er det ikke slik det forholder seg. Den norske stat har aldri vært rikere, aldri før har presset mot norske arbeidsplasser vært større, og aldri tidligere har norsk økonomi vært mer avhengig av den globale utviklingen.

Til tross for dette mener både den forrige regjering og dagens regjering at norsk økonomi er best tjent med å skattlegge «de rike» mest mulig. I et populistisk kappløp om velgernes gunst springer de begge til avisredaksjonene og TV-studioene for å overbevise dem om at med deres skatteopplegg skal de rike få svi.

Fremskrittspartiet har ikke noe tro på denne klappjakten på dem som besitter kapital. Tvert imot mener vi at mest mulig kapital må få bli værende igjen i markedet, slik at denne kan bidra til økt verdiskaping, høyere økonomisk vekst og derigjennom større inntekter til staten. Vi slutter oss ikke til den populistiske kortslutningen som finner sted i det øyeblikk man forsøker å innbille velgerne at én krone i skatt fra dem som har mest fra før, betyr én krone mer å fordele på dem som har minst. Slike utsagn er imidlertid god valgkampretorikk, men røper i realiteten mangel på grunnleggende innsikt i markedsøkonomiske mekanismer.

De aller fleste økonomer aksepterer at det er en sammenheng mellom redusert skatt og villighet til å arbeide og investere. I den sammenheng er det interessant å se nærmere på hva de forskjellige skattene betyr i et inntektsperspektiv for landet.

Den virkelig store debatten vedrørende skattene for neste år, har vært diskusjonen rundt formuesskatten. Dersom en ser bort fra Regjeringens grunnleggende holdning om at de rike skal flås, er det interessant å se nærmere på hva formuesskatten betyr i inntekt til den norske stat. Fremskrittspartiet foreslår i sitt alternative budsjett å fjerne den særnorske formuesskatten, og på den måten øke tilgangen til risikokapital i norsk næringsliv. Provenyet av denne skatten er totalt 6,7 milliarder kr. I Regjeringens forslag til budsjett for 2006 er det foreslått at det skal overføres 316 milliarder kr til Petroleumsfondet. Dette er overskuddet etter at overføringene til statsbudsjettet og utgiftene til utvinning er trukket fra. Det tilsvarer ca. 866 mill. kr hver dag i samtlige av årets 365 dager. Kostnadene for den norske stat ved å fjerne hele formuesskatten tilsvarer dermed i overkant av syv dagers overføringer til Petroleumsfondet, altså én ukes overføringer av netto overskudd fra petroleumsvirksomheten.

Når man samtidig vet at fjerning av formuesskatten vil føre til at flere beholder sine formuer i Norge og vil benytte disse til investeringsaktiviteter i Norge, sier det litt om småligheten som råder i norsk skattedebatt. Mens nasjonen Norge har gått fra å være et relativt fattig land i Europa til å bli det rikeste, har skattedebatten vært identisk og like forutsigbar fra år til år, som om våre nye inntekter ikke fantes.

I tillegg til at formuesskatten gir positive effekter for norsk næringsliv, mener Fremskrittspartiet også at Norges nye enorme inntekter gir oss helt unike muligheter, og at vi ikke kan fortsette den samme skattepolitiske tenkningen som vi gjorde den gangen statens inntekter knapt var nok til å dekke landets nødvendige utgifter. Vi er derfor villige til å bruke noe mer – og jeg understreker: noe mer – av det enorme overskuddet. Vi ønsker 16 milliarder kr mindre i overføring – vi ønsker altså å overføre 300 milliarder kr, mens Regjeringen ønsker å overføre 316 milliarder kr. Vi ønsker å investere i framtiden.

Som en kuriositet kan jeg avslutte med å nevne at i de snaue 10 minuttene jeg har stått på denne talerstolen, har Petroleumsfondet økt med 6 mill. kr – helt sikkert til stor glede for ansatte og eiere i våre konkurrentlands bedrifter.

Jan Tore Sanner (H) [12:28:12]: Før valget ble Høyre og skattereformen angrepet av både Arbeiderpartiet, SV og Fremskrittspartiet – av Arbeiderpartiet og SV fordi de var imot å redusere toppskatten i trinn 2, av Fremskrittspartiet fordi de var imot å innføre utbytteskatten uten at man hadde fått fjernet formuesskatten.

Jeg er glad for at både Arbeiderpartiet, SV, Senterpartiet og Fremskrittspartiet har snudd, at de nåværende regjeringspartiene nå aksepterer redusert toppskatt i trinn 2, og at Fremskrittspartiet aksepterer innføringen av utbytteskatten. Vips – så er det flertall for ett viktig element i skattereformen, nemlig å fjerne den urettferdigheten som har eksistert mellom skatt på arbeid og skatt på kapital. Det er faktisk et enstemmig storting som nå slutter seg til ett av de viktige elementene i skattereformen.

Men det var to viktige elementer til. Det andre viktige elementet var å sørge for at det skulle lønne seg å jobbe også for mennesker med lave og vanlige inntekter, også for butikkmedarbeideren som tjener 150 000 eller 200 000 kr i året, eller for konsulenten som kanskje tjener 400 000 kr i året. Der skiller det nye skatteforslaget seg vesentlig fra det gamle, ved at vi sørget for at også de fikk skattelettelser.

Det tredje elementet i skattereformen knyttet seg til at man skulle stimulere verdiskapingen. Der ser vi nå det kanskje viktigste skillet mellom den nye og den gamle regjeringen. Mens den gamle var opptatt av å stimulere verdiskapingen ved bl.a. å redusere formuesskatten, ser vi at den nye regjeringen øker formuesskatten.

Jeg registrerer at representanter for Regjeringen gjennom sine innlegg har forsikret det norske folk om at de såkalt rike skal betale mer skatt. Vi har tidligere fått dokumentert at det er langt mer nyansert enn som så. For Høyre er skattelettelser et virkemiddel og selvsagt ikke noe mål i seg selv. Men vi ser at det er et virkemiddel som har fungert. Etter at vi gradvis har redusert skatten i løpet av forrige fireårsperiode, ser vi at skatteinntektene har begynt å vokse, og nå ser vi faktisk at skatteinntektene vokser mer enn hva man hadde lagt til grunn. Det betyr at skattelettelsene har bidratt til at veksten i økonomien nå gjør det mulig å gi mer til psykiatrien, mer til omsorg og mer til skole.

Noe av det viktigste i debatten i dag har vært knyttet til formuesskatten. Formuesskatten er en særnorsk skatt på norsk kapital investert i Norge. Jeg registrerer at både Arbeiderpartiet og SV forsøker å gjøre formuesskatten til et fordelingspolitisk virkemiddel. Men formuesskatten dreier seg jo om nasjonalt eierskap, noe Lundteigen tidligere har vært en talsmann for. Man kan ikke være for formuesskatt samtidig som man er bekymret for det nasjonale eierskapet, for hele poenget med å redusere formuesskatten er at vi skal stimulere til norsk eierskap, til privat norsk eierskap. I tillegg synes jeg det er en hyggelig ekstragevinst at også pensjonister, og til og med minstepensjonister, får redusert skatt ved at vi får satt ned formuesskatten.

Ellers registrerer jeg at representanten Lundteigen ønsker et mer praktisk skattesystem som tar hensyn til både bedrifter og bransjer. Men så langt har representanten Lundteigens bidrag vært å gå inn i en regjering sammen med SV som har vært prinsipielt imot rederiskattesystemet, det har vært å gå imot forslaget om nye avskrivningsregler som skulle stimulere til nye innkjøp av maskiner. Det har vært å øke formuesskatten, som rammer familieeide bedrifter, det har vært å redusere lønnsfradraget, noe som rammer selvstendig næringsdrivende – og det er en samlet beskatning som rammer skogbruket.

Jeg registrerer ellers at finansministeren og SV-lederen ikke besvarte et spørsmål fra Kvassheim om hvordan hun forholdt seg til forslag fra Lysbakken om å fjerne børsen og den private eiendomsretten. Jeg registrerer at finansministeren sier at det er en debatt vi «tåler». Ja, selvsagt tåler vi den debatten, og det blir spennende å se om også SV tåler den. Men spørsmålet var faktisk om hvordan SVs leder og finansminister Kristin Halvorsen forholder seg til det. Er det slik at hr. Lysbakken, nestleder i SV, nå har blitt gradert – nedgradert eller oppgradert – til å være en debattant, eller er det slik at nestlederen i SV også skal ha innflytelse på politikken, og at finansministeren og SV-lederen også deler noen av hans synspunkter? Hun svarte overhodet ikke på spørsmålet om hun ønsker å dra utviklingen i den retningen som Lysbakken gav uttrykk for i sitt innlegg i VG i dag.

Karl Eirik Schjøtt-Pedersen (A) [12:33:34] (komiteens leder): Det er litt merkelig å høre talsmenn fra Høyre og Kristelig Folkeparti i dagens debatt som beskriver all den optimisme og all den tiltro som preget den forrige regjeringsperioden. Nå er det slik at vi har ett mål på om en regjering har tiltro og skaper optimisme i befolkningen, og det skjer ved valg i september hvert fjerde år. Det hadde vi altså i høst, og da hadde Høyre og Kristelig Folkeparti et historisk dårlig valg. For meg er det vanskelig å ta det som et uttrykk for at det norske folk hadde en massiv tiltro til den forrige regjeringens evne til å utvikle samfunnet, og at en optimisme preget det norske folks tro på regjeringens arbeid. Snarere var det vel slik at flertallet i befolkningen sa at de ønsket en annen politikk, de ønsket andre prioriteringer, og ikke minst ønsket de andre prioriteringer i skattepolitikken.

Den innstillingen vi har til behandling i dag, preges av tre sentrale elementer: for det første innføring av den nye skattereformen, for det andre valget mellom velferd og skattelette, og det tredje er fordelingsprofilen. La meg ta det første først.

Jeg konstaterer at det er bred enighet i Stortinget om grunnprinsippene i skattereformen. Det er bra. Det var det også om skattereformen i 1992. På mange måter har det i begge situasjonene vært likhetstrekk knyttet til at det har vært én regjering som har startet arbeidet med reformen, og en annen regjering som har sluttført arbeidet med den. På den måten har man også bidratt til å forme brede, nasjonale kompromisser. Det synes jeg er bra. Samtidig hadde Arbeiderpartiet for sin del kritikk på to vesentlige punkter i forhold til det forslaget som den forrige regjeringen la fram. I sitt innlegg i Stortinget sa Arbeiderpartiets hovedtalsmann Tore Nordtun:

«Arbeiderpartiet har to hovedinnvendinger mot skattemeldingen. For det første legges det opp til en skattelettelse på 12 milliarder kr. En slik skattelettelse vil måtte gå på bekostning av viktige velferdsordninger som pensjoner, skole og helse. Dette er for Arbeiderpartiet totalt uakseptabelt.»

Arbeiderpartiet har altså vært uenig i at man skulle velge å gi flere skattelettelser knyttet til skattereformen og for så vidt i forhold til de økonomiske avveiningene totalt, og det er også det som preger det som i dag ligger til behandling. Her gjennomføres det en skattereform uten at det kombineres med en slik skattelette.

Representanten Nordtun sa videre:

«Den andre hovedinnvendingen fra Arbeiderpartiet er knyttet til forslagets sosiale profil. Beregninger viser at reformskissen lavere toppskatt, utbytteskatt og fjerning av formuesskatten og boligskatten gir personer med inntekt over 750 000 kr en gjennomsnittlig skattelettelsen på over 36 000 kr.»

Også på det punktet ser vi en vesentlig forskjell fra den skissen og den meldingen som den forrige regjeringen la fram, ved at det i dag vedtas et skatteopplegg som kombineres med skattereformen, og som gjør at man skjerper formuesskatten istedenfor å fjerne den. Det har som sitt totale resultat at høyere inntekter med normal fordeling av aksjeeierskap, aksjeutbytte og formue kommer ut med en høyere beskatning enn tidligere, og ikke lettelser, slik som den forrige regjeringen la opp til. Grunnprinsippene er det enighet om, og det er viktig når man skal gjennomføre en slik reform, at det er enighet bl.a. om behovet for tilnærming av satsene i skatt på inntekt fra arbeid og skatt på inntekter av kapital eller aksjeutbytte, og at vi på den måten legger grunnlag for en stabilitet i skattesystemet.

Det andre hovedspørsmålet er om man skal velge skattelette eller velferd. Jeg hører av og til representanter fra de tidligere regjeringspartiene framstille det som om det ikke er noe valg – skattelette er et motiv i seg selv. Jeg mener å kunne konstatere at én viktig konsekvens av det valg som de tidligere regjeringspartiene tok ved å prioritere store skattelettelser, var at det ble mindre igjen til viktige velferdsoppgaver. Det har preget den politiske debatten i Norge de siste årene, nemlig mangelen på tilfredsstillende tilbud innenfor helsevesen, omsorg og skole.

Et viktig resultat av den prioriteringen den nye regjeringen foretar, nemlig å legge opp til å fjerne de skattelettelsene som Bondevik-regjeringen foreslo, og legge til grunn et skatte- og avgiftsnivå som er 3 milliarder kr høyere neste år enn i år, er nettopp at man får mulighet for å prioritere mer penger til kvalitet i skolen, til omsorg for eldre og til pasientbehandling i sykehusene og på den måten skape en bedre velferd for befolkningen.

Mye av debatten rundt skatteopplegget og skattereformen har vært knyttet til det tredje elementet, nemlig spørsmålet om fordelingsprofil. Arbeiderpartiet rettet, i likhet med SV og Senterpartiet, kraftig kritikk mot det skatteopplegget som regjeringen Bondevik la fram for 2005. Ser vi på virkningene av det skatteopplegget, var det slik at en med 2 mill. kr i inntekt og som hadde en normal fordeling av formue og aksjeutbytte, ville få en skattelette på 50 000 kr. Det mente vi var feil, og det mener vi er feil. Hvis vi ser på den samme personen og virkningene av skatteopplegget for 2006, ser vi at vedkommende person får en skatteskjerpelse på 35 000 kr. Det mener vi står mer i forhold til det grunnleggende ønsket vi har, om at de som har mye, må bidra noe mer til fellesskapet enn de har gjort under den forrige regjeringen.

Så hører jeg at representanter fra Høyre, og ikke minst fra Kristelig Folkeparti, legger veldig stor vekt på at fordelingsprofilen skulle være så mye bedre i det skatteopplegget som ble lagt fram fra den forrige regjeringen. Det har jeg meget store problemer med å se. Det er slik at den forrige regjering ville gi en skattebelastning på 72 000 kr mindre for en person med inntekt på 5 mill. kr og en normal fordeling av formue og aksjeutbytte. 72 000 kr mindre i skatt ville denne personen ha betalt ved den forrige regjeringens opplegg i forhold til det som følger av den nye regjeringens opplegg.

Så er det rett at en person med 150 000 kr i inntekt også ville ha fått lavere skatt. Han ville fått 1 kr lavere skatt pr. dag! Det er det Høyre og Kristelig Folkeparti framstiller som den store sosiale profilen, at en med 150 000 kr i inntekt hadde fått denne ene krona pr. dag, mens altså den med 5 mill. kr i inntekt ville fått 72 000 kr mindre i skattebelastning neste år enn vedkommende ville fått med det opplegget som den nye regjeringen har lagt fram. Etter min vurdering er det ingen tvil om at fordelingsvirkningen er klart bedre ved den nye regjeringens opplegg, ikke minst når man ser det i forhold til de forsterkede tiltakene for grupper med dårlig økonomi.

Jeg registrerer at det har vært reist spørsmål om endringene i formuesskatten, det har vært reist spørsmål om endringene i takseringsgrunnlaget for boliger. For det første er det slik at regjeringer utgått fra Høyre og Kristelig Folkeparti – jeg mener sågar den rene Høyre-regjeringen – også la til grunn økninger i skattetakseringen på boliger. Det er en nokså vanlig årlig foreteelse å foreta en justering av taksten. Det gjør også denne regjeringen. Det er mange år siden det har vært foretatt en oppjustering av taksten, og en justering på 25 pst. er overhodet ikke dramatisk i forhold til den alminnelige markedsutviklingen – tvert imot.

Så er det en del som framstiller det som om dette bringer verdifastsettelsen på boliger nærmest opp i markedsverdi. Det er bare tull. Det er en særregel som sier at enhver som mener at formuesskatteverdien for boligen kommer opp i 30 pst., kan legge det fram for likningsmyndighetene og få fastsatt verdien, slik at den ikke overskrider 30 pst. av markedsverdien.

Det er også slik at det formuesskatteopplegget som legges fram, også i seg selv har en bedre sosial profil enn det tidligere framlagte formuesskatteopplegget hadde. Det er riktig at noen får høyere formuesskatt. Den tiendedelen som har høyest inntekt, ja, de får høyere formuesskatt, mens de ni tiendedelene som har lavere inntektsnivå, kommer ut med lavere formuesskattebelastning.

Hvis vi ser vi på pensjonistene isolert, får 42 pst. av pensjonistene lavere formuesskatt, mens 19 pst. får høyere. Pensjonister med lave og gjennomsnittlige formuer får lettelser med den nye regjeringens forslag, mens de med høyere formuer får formuesskatteskjerpelse. Det er også et utslag av en bedre sosial profil for formuesskattleggingen av pensjonister, i likhet med den sosiale profilen i det øvrige skatteopplegget.

Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Hans Olav Syversen (KrF) [12:43:57]: Jeg vil bare gi noen kommentarer til det siste taler var innom.

For det første merker jeg meg at posisjonspartiene stadig sjonglerer med hva de sammenligner med. Når det passer seg slik, sammenligner de med Bondevik II-regjeringens forslag, i andre sammenhenger sammenligner de med tallene for 2005 slik de er i dag. Jeg merker meg i hvilken sammenheng de ulike sammenligningene kommer – det er i hvert fall ikke for å belyse de reelle endringer som skjer fra Bondevik II-regjeringens forslag og til det forslaget som nå ligger her.

Når det så gjelder boligbeskatningen, er det faktisk Regjeringen selv som må svare for hva man mener med det man har skrevet. Jeg siterer igjen:

«(…) verdsettingen av formue i større grad enn i dag skal gjenspeile reelle verdier.»

Hvis det representanten Schjøtt Pedersen nå sier, betyr at det ikke blir noen ytterligere skjerping av boligbeskatningen, er det greit. Men slik det leses i innstillingen, må jo også Schjøtt Pedersen og andre forstå at man lurer på hva den videre beskatning av bolig skal bli i dette landet. Når det gjelder den begrensningsregelen som det nå ble vist til, betyr det ikke noe annet enn at flertallet i denne sal kan, hvis man vil det – og man har jo et flertall – endre den for, som det står, å bringe verdsettingen av formuen slik at den gjenspeiler de reelle verdier.

Så må jeg bare minne om at når det gjelder den sosiale profilen, er opplegget fra Stoltenberg-regjeringen slik at for hver krone man gir i økt bunnfradrag, gir man 2 kroner og 65 øre i økt fradrag for dem som har toppskatt. Det er ingen regjering som har foreslått en så stor forskjell på dem i bunnen og dem i toppen når det gjelder lønnsinntekter.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.