Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt anledning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Ingrid Heggø (A) [13:59:42] (ordførar for saka): Det har lenge vore behov for eit sett med reglar som klargjer for kundane kva rettar dei har når det gjeld kjøp av straum, og når det gjeld tilfelle av straumbrot eller spenningsfeil. Dei nye lovtillegga i forbrukarkjøpslova vil gi kundane moglegheit til å halda tilbake betaling, krevja prisavslag eller krevja erstatning.

Eg er glad for at komiteen er samd med Arbeidarpartiet i at reguleringa av straumavtalar skal inngå i forbrukarkjøpslova, slik at reglane om straumavtalar vert meir tilgjengelege og meir kjende for forbrukarane. Samtidig vert det ei lovfesting av klagenemnder, som alle energiselskapa på ein eller annan måte må vera knytte til. Den eksisterande elklagenemnda skal framleis vera eit viktig forum for å finna løysingar utanfor domstolane.

Ein samla komite finn grunn til å streka under at ein ikkje må stengja av straumen for tidleg – men heller ikkje for seint. At ein ikkje bør stengja av straumen for tidleg, heng saman med at det å stengja han er eit svært alvorleg skritt. Forbrukaren får ikkje lenger tilgang til eit naudsynt gode. Med den nye lovendringa presiserer ein derfor at stenging ikkje kan skje dersom det er fare for liv, helse eller betydelege tingskadar. Er det sprengkulde, kan ein ikkje slå av straumen, av den enkle grunn at leidningsnettet då vil frysa, og det kan føra til betydelege tingskadar. Med denne avgjerda tek vi vare på både forbrukaren og huseigaren.

Nettselskapet bør ikkje venta urimeleg lenge med å stengja av straumen, for då vil forbrukaren opparbeida ein vesentleg straumrestanse og ei uhandterleg gjeld før stenginga vert sett i verk. Vi er kjende med at enkelte nettselskap faktisk har venta fleire år før dei har stengt av straumen. Ved eit tilfelle i Nesodden kommune var restansen på 83 000 kr – gjeld opparbeidd over tre år. Enkelte vil hevda at det faktisk vert spekulert i å stengja av straumen seint, av di sosialkontoret uansett betaler heile restansen, for elles vert det ingen straum. Om det er spekulasjon eller ikkje – ein slik praksis skal det verta slutt på.

Nettselskapa har eit svært effektivt inkassomiddel i det å kunna stengja av straumen, og dei er i tillegg monopolistar. Derfor presiserer vi i ein merknad her korleis tolkinga skal vera. Som sagt, med lovforslaget tek ein altså vare på ønsket om at stenging ikkje skal skje for tidleg, bl.a. gjennom krav om vesentleg kontraktsbrot og nærare varslingsrutinar.

Lovforslaget inneheld derimot ikkje reglar som kan motverka at nettselskapa ventar urimeleg lenge før dei stengjer av straumen. Skulle dette verta eit problem også i framtida, bør Regjeringa vurdera lovgivingstiltak for å motverka ein slik praksis. Eit alternativ her kan vera at nettselskapa i slike tilfelle ikkje kan krevja stengingsgebyr eller opningsgebyr. Det vil vera eit incitament for selskapa til ikkje å venta urimeleg lenge.

Komiteen vil også presisera at nettselskapa ikkje har nokon førsterett til å få dekt straumrestansen. Nettselskapa har ein forretningsmessig risiko når dei leverer på kreditt, på lik linje med andre som leverer varene sine på kreditt, dvs. at straumrestansar fell inn under dekningslova og er uprioritert restanse. Såleis kan nettselskapa ikkje krevja å få innbetalt heile restansen før dei startar med å levera straum att – eventuelt trekkjer tilbake trusselen om stenging. Det skal eit vesentleg misleghald til for å kunna stengja, og når beløpet er innbetalt, slik at det ikkje lenger er eit vesentleg misleghald, då skal ein få levert straum.

Det vil alltid vera tilfelle der forbrukaren ikkje klarer å gjera opp for seg. Vi har alt sagt at varsel om stenging skal koma i god tid. Vi kunne ha lagt oss på den praksisen som dei har i Sverige, med automatisk kopi til sosialkontora ved andre gongs varsel og ved varsel om stenging. Komiteen har likevel valt å lata omsynet til personvern vega tyngst, då svært mange purringar ikkje har si årsak i manglande betalingsevne, men like gjerne i ei forgløyming. Det vi har regulert, er at det for ettertida skal gå tydeleg fram av alle stengingsvarsel kvar ein kan søkja hjelp, og at ein om nødvendig kan søkja hjelp på sosialkontoret.

Eit moment som ikkje er teke med i merknadane, er nettselskapa sin rett til å belasta forbrukaren for faste nettkostnader som ikkje er direkte knytte til forbrukaren, når straumen er avstengd. Dette bør takast opp att ved ein gjennomgang av kileordninga.

Når Stortinget no vedtek at reguleringa av straumavtalar skal inngå i forbrukarkjøpslova, sikrar vi at forbrukaren sin rett når det gjeld kraftmarknaden, vert lovfesta, og at alle i bransjen må følgja dei same reglane. Det har dei ikkje måtta hittil. Endringane vil føra til ei tydeleggjering og styrking av forbrukaren si rettsstilling. Då Stortinget sist behandla forbrukarkjøpslova, var det eit viktig poeng for Arbeidarpartiet å sikra forbrukarane eit betre rettsvern. Dette vert følgt opp med dette lovforslaget. Eg er glad for at Stortinget – med brei støtte frå alle partia – i dag går inn for å gi forbrukaren eit betre rettsvern på dette området.

Solveig Horne (FrP) [14:05:12]: Det er også en glede for Fremskrittspartiet at det er en samlet komite som legger reguleringen av strømavtaler inn i forbrukerkjøpsloven. Det er et stort behov for å få en lovregulering på dette området, og det er også viktig å få lovfestet forbrukerens rettigheter. En får da styrket forbrukerrollen. Vi slår fast i lovverket i dag at strøm generelt er en vare, og forbrukeren vet at han kan finne sine rettigheter i forbrukerkjøpsloven.

Det har vært en kald vinter, og i flere aviser har en kunnet lese om forskjellige eksempler på stenging av strøm. Det er viktig å tydeliggjøre reglene for stenging. Strøm er et nødvendighetsgode, og det er viktig å sikre forbrukerne på den måten at grensen for å stenge av strømmen blir tydeligere. Med den presiseringen vi gjør i dag, skal ikke stenging skje hvis det er fare for liv, helse eller betydelige tingskader, eller hvis forbrukeren har innsigelser mot grunnlaget for stenging. Nettselskapene blir også forpliktet til å informere forbrukeren om at en kan søke hjelp på sosialkontoret.

Det har også vært en debatt om manglende levering ved strømbrudd – om det er manglende levering, eller om det er en forsinkelse. En strømavtale er en løpende avtale om leveranse av strøm, og de færreste av oss vet vel, eller klarer å skjønne, forskjellen på om det er et strømbrudd, eller om det er en forsinkelse. Fremskrittspartiet mener i denne saken at «mangel på leveranse» i hvert fall er et mye bedre begrep enn «forsinkelse».

Til slutt: Denne lovreguleringen må ikke bli en unnskyldning for nettselskapene til å skru opp prisene på nettleien. I høringsuttalelsene og i departementets vurderinger er det vist en liten bekymring for økte kostnader for forbrukeren i form av økt nettleie. Forbrukerrådet sa selv under høringen at økte forbrukerrettigheter koster penger.

Med de kalde vintrene – for ikke å glemme de kalde somrene, som vi også har i dette landet – og med en varslet kraftkrise mener Fremskrittspartiet at denne lovreguleringen også må ses i sammenheng med en god energipolitikk, der en sikrer økt kraftproduksjon og en edruelig avgiftspolitikk. Det må være statens rolle å sikre forbrukerne tilgang til kraft til akseptable priser.

Vi i Fremskrittspartiet vil i denne saken vise til vårt alternative statsbudsjett, der vi har foreslått en reduksjon av elavgiften, og også til et Dokument nr. 8-forslag der vi foreslår en reduksjon av elavgiften i perioder med høye strømpriser.

Vi har gjentatte ganger foreslått en gjennomgang av beregninger av nettleien og en innskjerping av NVEs regelverk på dette området. I Fremskrittspartiets alternative budsjett har vi også foreslått en betydelig økning i fondet for utjevning av nettleien.

Fremskrittspartiet er veldig positivt til denne lovreguleringen. Forbrukerne får rettigheter som de har krav på, men vi vil allikevel få gi utrykk for en bekymring over økte kostnader for forbrukeren. Det må staten ta på alvor.

André Oktay Dahl (H) [14:08:33]: Saksordføreren og Fremskrittspartiets representant har sagt det meste som er å si, så da vil det jo være kortslutning av meg å «være lang» i denne saken.

Det er gledelig at forbrukerne gis økt vern ved kjøp av strøm, i pakt med det arbeidet som ble igangsatt av den forrige regjeringen, som munnet ut i det lovforslaget som den nye regjeringen har lagt frem, og som behandles her i dag. Klargjøringen av den type rettigheter var et sentralt mål, fordi de tilstandene som har vært for veldig mange forbrukere, og det de har opplevd og fortsatt opplever, er noe som kanskje vil minne om texastilstander. Leveranse av strøm er et av de viktigste behovene å få dekket, og konsekvensene hvis strømmen stenges eller det foreligger forsinkelse, kan være store, ikke minst for eldre mennesker og for småbarnsforeldre. I hvilken grad dette her i dag innebærer avslutningen på eller en videreføring av arbeidet med å styrke forbrukernes rettsstilling, sa saksordføreren lite om.

Etter snart et halvt år i regjeringskontorene har dessverre flertallsregjeringen stort sett brukt sitt flertall til å sørge for at det ikke er blitt lettere for flertallet av folk å være forbrukere. Verken innenfor konkurransepolitikken, moderniseringspolitikken, samferdselspolitikken, utdanningspolitikken eller næringspolitikken har man en aktiv politikk for å styrke forbrukerne, men snarere en aktiv politikk for å reversere det meste og en aktiv retorikk for å tildekke hva man gjør.

Men saksordførerens innlegg i dag var for så vidt et lite stearinlys i den mørke tunnelen. Derfor utfordrer jeg henne til på vegne av regjeringspartiene til å avklare om de vil sørge for at forbrukernes stilling i kraftmarkedet fremover fortsatt skal styrkes, og ikke minst hvordan. Har man noen strategi for å sikre effektivisering av nettvirksomheten? Hvordan vil man sikre lavere nettleie? Og ikke minst: Har man noen planer om å sørge for at selskaper som driver mindre effektivt, får færre muligheter til å velte kostnader over på forbrukerne?

Olav Gunnar Ballo (SV) [14:10:45]: Jeg synes saksordføreren har gitt en veldig grei framstilling av saken, og slik sett hadde jeg egentlig ikke trengt å ta ordet. Grunnen til at jeg likevel gjør det, er Fremskrittspartiets innlegg. Det fikk meg til å reflektere over det som her beskrives som et behov for å redusere norske avgifter med hensyn til strøm og strømleveranser.

Jeg studerte selv i utlandet, i Tyskland, og opplevde hvor enormt forskjellig tilnærmingen er i ulike land når det gjelder omsetning av strøm, og tiltak, ikke minst, for å redusere prisene til den enkelte, rett og slett fordi strøm i mange land er veldig dyrt. Det er faktisk ganske rimelig i Norge. Det man ser, er i mye sterkere grad en forbrukertilpasning: I andre land skrus lyset av i rom som ikke er i bruk, det står ikke på hele tiden i oppganger, osv. Det jeg registrerer, er at her kan en gå i kjellere i borettslag og se at lyset står på hele tiden, en kan gå på loftet og se at det lyser. Dette er ikke et veldig sterkt indisium på at Fremskrittspartiet har rett i sin hypotese om at avgiftene på dette området er altfor høye. Derimot er det et klart tegn på at vi i Norge forbruker strøm på en måte som er svært uhensiktsmessig, og som igjen medfører at man får et økt kraftbehov. Her burde man etter hvert ha sett på tiltak rettet inn mot forbrukerne, gjerne tiltak tilrettelagt i regi av staten, for å få til energiøkonomisering i Norge.

Thomas Breen (A) [14:12:21]: Jeg synes denne saken er så viktig at jeg har lyst til å si noe om den. Jeg synes ikke den har fått sin fortjente plass «i sola» i media, for denne saken berører jo alle oss mennesker som bruker strøm, og det vil i praksis si nesten samtlige i dette landet.

Strøm er og kommer til å være et nødvendighetsgode, og strøm kjøpes og selges som en vare i et marked. Det er derfor fint at vi nå i dag også behandler denne varen på lik linje med andre varer, og får avtaler om kjøp og salg av strøm inn under forbrukerkjøpsloven. Etter mitt syn er denne saken viktig. Og hvorfor det? Jo, det vil sikre at vi som forbrukere får et styrket forbrukervern gjennom at en nå kan klargjøre og skjerpe vilkårene for stengning, at vi som forbrukere etter nærmere vilkår kan holde en betaling, kreve prisavslag eller kreve erstatning hvis nettselskapet bryter strømavtaler. Og det at vi nå også får en lovfestet tvisteløsningsmekanisme, er med på å styrke rettsvernet for forbrukerne.

I tillegg tror jeg at denne loven byr på noen utfordringer. En av dem er hvor langt man som forbruker kan forvente at nettselskapene skal gå i forhold til å sikre nettet sitt. Det som er sikkert, er at man kommer til et punkt hvor kostnader med å sikre nettet mot alle mulige forhold blir samfunnsøkonomisk urasjonelt. Jeg tror at grenseoppgangen mellom hva vi som forbrukere kan forvente av leveranser, og hvor mye nettselskapet kan beskytte seg mot naturskapte fenomener som lyn og ekstremvær, blir utfordringen.

Så litt til det som var Fremskrittspartiets bekymring med hensyn til at nettleien kan øke. På denne bakgrunn vil jeg komme med noen kommentarer til den merknaden de har skrevet sammen med Høyre, der de sier at «det må stilles økte krav til effektiv og sikker nettdrift», samtidig som de forventer at dette bidrar til lavere nettleie. Det blir i mitt hode det samme som å si: Jeg vil kjøpe Mercedes, men jeg vil bare betale for en Lada. Det henger ikke helt sammen.

Men alt i alt er jeg fornøyd, fordi vi nå sikrer et sterkt forbrukervern på et så viktig nødvendighetsgode som strøm.

Statsråd Knut Storberget [14:14:50]: Det var representanten Dahl som provoserte meg til å ta ordet, for saksordføreren og de andre debattantene har kartlagt og redegjort for hva forslaget innebærer. Men det medfører ikke riktighet at den rød-grønne regjeringa nå liksom har parkert spørsmålet om forbrukerpolitikk og forbrukerrettigheter – snarere tvert imot. Hvis man går tilbake i historien til det som er selve grunnloven når det gjelder spørsmålet om forbrukerkjøp – nemlig forbrukerkjøpsloven – som vi nå tangerer, er det nettopp disse partiene som nå sitter i regjering, som var pådrivere når det gjaldt å gjøre den best mulig for forbrukerne. Jeg var sjøl saksordfører for den i Stortinget, og husker hvordan grensedragningen var i forhold til de spørsmålene.

Greit nok – det var den forrige regjeringa som la grunnlaget i forhold til den endringen vi nå er inne i, men man bør ikke ut fra det trekke den konklusjonen at de rød-grønne partiene i den nåværende regjering skal være mindre interessert i å gjøre noe i forhold til forbrukerne. Vi har flere forbrukerpolitiske utfordringer som vil komme fra Regjeringa. Spørsmålet om bolig har allerede barne- og likestillingsministeren tatt opp. Boligeieres og boligleieres vern i forhold til spørsmålet om mangelinnsigelser er også ett av en rekke områder hvor vi mener at dette er viktig lovgivning å ta fatt på.

Men jeg må minne om at når det gjelder spørsmålet om å komme til Stortinget med konkrete lovendringer som bl.a. vil styrke forbrukerne, må det utarbeides forslag. Vi skal ha høringsprosesser som gjerne varer i tre måneder. Jeg hilser den utålmodigheten som gjør seg gjeldende fra opposisjonen opp imot forbrukere, hjertelig velkommen, men man må iallfall la arbeidet få gå sin gang, slik at man får presentert det i Stortinget.

Det er ikke grunnlag for, ut fra denne behandling, å si at Regjeringa ønsker å nedprioritere forbrukerne – snarere tvert imot.

Sverre Myrli (A) [14:16:53]: Dette er veldig bra. Det som nå forhåpentligvis blir vedtatt i dag, vil styrke strømkundenes situasjon betraktelig.

Saksordføreren nevnte et skrekkeksempel fra Akershus. Det er dessverre mange tilsvarende eksempler, hvor nettselskapene venter så lenge at strømkunden opparbeider seg gjeld i titusenkronersklassen. Dette er feil. Den som er i en slik situasjon, blir selvfølgelig presset opp i et hjørne og har til slutt ikke noe valg.

Mange kommuner har meldt tilbake fra sosialtjenesten at dette er et stort problem for mange. Med det som blir gjort i dag, kan vi forhåpentligvis sikre forbrukeren bedre vern enn det han har hatt tidligere. Jeg er også glad for det justisministeren sier, at en kontinuerlig skal se på forbrukernes rettigheter i dette spørsmålet.

Jeg vil legge til én ting, som for så vidt ikke har noe med dagens lovendring å gjøre. En grunn til at mange strømkunder opparbeider seg stor gjeld, er dagens lovgivning innenfor energisektoren, hvor den enkelte forbruker, når han flytter til et nytt sted – eller for så vidt uansett – sjøl må tegne strømabonnement hos en strømleverandør. I tillegg til nettbiten, som det er monopol på, må forbrukeren bestille strøm fra en strømleverandør. Hvis vedkommende ikke gjør det, er nettselskapet pliktig til å levere strøm til vedkommende. Jeg tror det kalles pliktlevering, eller noe slikt. Da tar nettselskapet en pris pr. kWh som er astronomisk mye høyere enn hva markedsprisen på strøm er. Opp i 60–70 øre pr. kWh tar nettselskapene av dem som ikke er klar over dette regelverket.

Mange av dem som har havnet i et uføre med å opparbeide seg strømgjeld, og som til slutt opplever at nettleverandøren skrur av strømmen, har også dette problemet med at de sitter og betaler en svært høy pris pr. kWh.

I det videre arbeidet med forbrukernes spørsmål innenfor energisektoren bør en også se på den problemstillingen, og i alle fall sørge for at nettselskapene er pliktige til å informere strømkundene på en mye bedre måte enn de gjør i dag. Jeg er sikker på at det er hundrevis, tusenvis av strømabonnenter rundt omkring som ikke er klar over dette, og som betaler en altfor høy strømpris til nettleverandøren.

André Oktay Dahl (H) [14:20:08]: Jeg konstaterer at man ikke ønsker å svare på et eneste spørsmål verken fra Høyre eller fra Fremskrittspartiet når det gjelder forbrukerrettigheter, utover det som allerede er fremlagt, og at man forholder seg taust til de tre spørsmålene som vi har stilt om hva som skal skje fremover – etter å ha fremmet én sak som kun er en blåkopi av hva den forrige regjeringen la fram.

Justisministeren har til nå gitt signaler om det aller meste på sitt område, men Regjeringen gir ikke et eneste konkret signal i forhold til hvordan man skal styrke forbrukernes stilling i kraftmarkedet videre, hvordan man skal effektivisere nettvirksomheten, eller hvordan man skal hindre at kostnadene veltes over på forbrukeren.

Det har tatt seks måneder å få fremmet én sak, som er en oppfølging av den tidligere regjeringens sak. Da synes jeg det hadde vært hyggelig om statsråden kunne være noenlunde konkret når det gjelder forbrukernes rettigheter fremover, og ikke bare se bakover.

Presidenten: Ingen flere har bedt om ordet til sak nr. 2.