Odd Einar Dørum (V) [15:13:56] (ordfører for saken): Det er grunn til å understreke at komiteen står samlet om det alt vesentlige av løsningene her, med det forbehold at Fremskrittspartiet har funnet det saklig rett å fremme sitt prinsipielle syn om stykkprisfinansiering i forbindelse med opplæring, og at de har et kjent standpunkt hvor de går imot kapitlet om samisk opplæring. Men når det gjelder det som har vært hovedtemaet, og som har gjort at departementet har fremmet loven, er komiteen samlet.

For det første er komiteen samlet når det gjelder at ansvaret for opplæring når man er i institusjon – enten det er en helseinstitusjon, en rusinstitusjon eller barnevernet – skal ligge i den fylkeskommunen eller på det stedet hvor institusjonen er, ikke i bostedskommunen. Dette er vi enige om. Vi er også glade for at departementet utvetydig slår fast – som vi også støtter – at det ikke skal gjøres noen forskjell her på hvorvidt institusjonen er privat eller offentlig. Vi vet jo at de fleste rusinstitusjonene drives av ideelle organisasjoner, på oppdrag fra det offentlige, slik at på mange måter bidrar lovendringen til å rydde opp i en rekke forhold.

Samtidig er det slik at departementet har understreket at man må gjennomgå det som skjer, slik at ingen skal komme i klemme økonomisk eller administrativt. Komiteen har valgt å si at vi legger til grunn at ingen institusjoner som er omtalt eller berørt av proposisjonen, skal bli økonomisk eller administrativt skadelidende som en følge av lovendringen. Grunnen til at vi sier det, er at vi har mottatt noen signaler underveis, dels fra rusfeltet, som vi har fanget opp, og som jeg kommer tilbake til. Jeg vil også tilføye, som saksordfører, at vi har mottatt en ganske tungtveiende kommentar fra Sunnaas Sykehus som jeg spesielt vil be om at departementet ser på, slik at man ikke risikerer at en god hensikt fører til at man ender i en administrativ klemme, som jeg ikke tror noen har ment skulle inntreffe. Det er bakgrunnen for disse merknadene fra komiteens side.

Når det så gjelder andre forhold, har komiteen sagt at vi legger til grunn at selv om finansieringsansvaret ligger der institusjonen er, skal det selvfølgelig ikke avskaffe det oppfølgingsansvar den egentlige bostedskommune har for å se sammenhengen i et livsløp, det være seg for et barn eller for en rusmisbruker. Det må være slik at det er et ansvar som følger det enkelte menneske, slik at man ikke får en ansvarsfraskrivelse. Vi føler selvfølgelig ikke at departementet har lagt opp til at det skal være slik, men vi understreker at dette forvaltningsansvaret ikke endres. Det forvaltningsansvaret som ligger i forvaltningssamarbeid på tvers av etatsgrensene, beror, og det er en spesiell oppgave å sikre det.

Så vil jeg kort nevne to forhold som komiteen har tatt opp spesielt, i tillegg til proposisjonen, men ikke i motsetning til dens ånd. Det gjelder for det første det forhold at flere rusavhengige i institusjoner formelt sett har gjennomført grunnskoleopplæring, men har likevel ikke de nødvendige kvalifikasjonene som skal til for å komme seg videre. Tilsvarende kan det gjelde at rusavhengige som formelt sett har gjennomgått videregående opplæring, er i samme situasjon. Komiteen vil da be departementet om å fremme initiativ for å sikre disse en rett til undervisning på henholdsvis grunnskolenivå og videregående nivå, uavhengig av om de formelt sett har fått oppfylt sin rett til opplæring. Det er fordi vi reelt sett ikke vil at disse menneskene skal komme i en klemme, men vil at de skal få orden på livet sitt. Samtidig ber vi departementet vurdere hvordan en på best mulig måte kan sikre rusavhengige en rett til videregående opplæring under og etter fullført behandling i institusjoner omtalt i proposisjonen, selv om disse brukerne ikke har brukt sin rett til å søke om utsetting før fylte 24 år. Når vi sier dette, er det fordi mennesker som kommer i rusavhengighet, kan gå glipp av noe på veien, og vi ønsker at de skal få en sjanse nr. 2, enten det gjelder det ene eller det andre av de to forhold som jeg nå har nevnt. Komiteen har funnet det riktig å understreke dette, og dette er forhold som også er tatt opp med komiteen fra berørte behandlingsinstitusjoner, og som vi har lyttet til ved denne komitebehandlingen.

Så understreker vi, som naturlig er når vi har den store NAV-reformen som skal innføres, at vi tar det for gitt at opplæringsansvaret knyttet til rusrehabiliteringsinstitusjoner og andre rehabiliteringsinstitusjoner ses i sammenheng med det som skal skje i de nye NAV-kontorene, samt at det blir et forpliktende samarbeid mellom disse instansene og institusjonene som har opplærings- og rehabiliteringsansvar på både lokalt og regionalt nivå.

Med disse merknadene konstaterer jeg på vegne av en samlet komite at Regjeringen har fått tilslutning for det løp de legger. Vi har tillit til at Regjeringen forvalter de merknader vi har gitt, og de oppdrag de i grunnen har gitt seg selv, og som de vil komme tilbake til i forbindelse med budsjettet for neste år. På det grunnlag anbefaler jeg det lovforslag som er framlagt av Regjeringen.

Anders Anundsen (FrP) [15:18:48]: Jeg vil først takke saksordføreren for en god redegjørelse og en god jobb i denne prosessen.

Fremskrittspartiet mener, som representanten Dørum gjorde rede for, at et statlig finansieringssystem for opplæring av pasienter i sosiale eller medisinske institusjoner vil være det beste. Det henger sammen med partiets utgangspunkt om statlig stykkprisfinansiering i hele utdanningsløpet. Med et stykkprisfinansieringssystem ville hele denne problemstillingen vært løst på en elegant måte, og Fremskrittspartiet fremmer derfor primært et forslag om at Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med de nødvendige lovendringsforslag for å sikre en slik ordning. Det forslaget vil det naturligvis ikke bli votert over her i Odelstinget i dag. Det vil bli oversendt Stortinget for videre behandling. På bakgrunn av at det ikke vil bli behandling av Fremskrittspartiets primære standpunkt, vil vi i dag subsidiært gå inn for innstillingen hva gjelder §§ 13-2 og 13-3 a. Det er først og fremst fordi dagens situasjon er uholdbar og setter den enkelte pasient og bruker i en meget vanskelig og ofte uavklart situasjon. Lovforslaget vil i det minste rydde opp i en rekke uklarheter og gi en enklere og greiere ansvarslinje.

Jeg vil likevel presisere at Fremskrittspartiet mener det skal være to forvaltningsnivåer i Norge: kommuner og fylker. Det er uheldig å tillegge fylkeskommunen nye oppgaver, og vi vil sterkt advare mot det på generelt grunnlag. Imidlertid er tilfellet i denne konkrete saken at fylkeskommunen allerede har store deler av dette ansvaret, og at denne lovendringen medfører en opprydding og egentlig en marginal oppgaveøkning for fylkeskommunen. Dessuten vil Fremskrittspartiet håpe, naturligvis, at vårt forslag blir vedtatt av Stortinget senere i vår, og da vil vedtaket i dag bli av en svært midlertidig karakter.

Ellers vil jeg ta opp forslaget om å fjerne kapittel 6 i opplæringsloven, idet Fremskrittspartiet mener denne type opplæring er uhensiktsmessig. Vi vil gi likt opplæringstilbud til alle uavhengig av etnisitet.

Presidenten: Representanten Anders Anundsen har tatt opp de forslag han refererte til.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.