Presidenten: Etter ønske frå familie- og kulturkomiteen vil presidenten foreslå at taletida blir avgrensa til 5 minutt til kvar gruppe og 5 minutt til statsråden.

Vidare vil presidenten foreslå at det blir gjeve høve til fem replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av Regjeringa innafor den fordelte taletida.

Vidare vil presidenten foreslå at dei som måtte teikne seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

– Det er å sjå på som vedteke.

Ulf Erik Knudsen (FrP) [19:03:30] (ordfører for saken): Vi skal i denne saken behandle Ot.prp. nr. 47 for 2006-2007, Om Lov om registrering av innsamlinger.

Forslaget går ut på å innføre en frivillig registreringsordning som skal gi allmennheten en sikkerhet for at de midler som gis, også brukes på det angitte formål ved den registrerte innsamlingen. Det skal føres et register over innsamlinger av et frittstående kontrollorgan som også fører kontroll med at midlene brukes i samsvar med forutsetningene.

Det er i dag ikke noen direkte lovregulering av innsamlinger. Den private stiftelsen Innsamlingskontrollen i Norge ble etablert i 1991 og har over 70 frivillige organisasjoner som medlemmer. Innsamlingskontrollen har som formål å bidra til betryggende gjennomføring av innsamlinger og forsvarlig forvaltning av innsamlede midler.

En lovfestet registreringsordning for innsamlinger kan bidra til økt åpenhet om gjennomføring av og pengeforvaltning ved pengeinnsamlinger.

Alle partier er tilfreds med at det ikke foreslås registreringsplikt. Det er dog en målsetting at flest mulige av både de små og de store innsamlingene skal se nytten av å være oppført i registeret.

Det er bred enighet om at alle innsamlinger må tilstrebe at størst mulig del av pengene går til det angitte formål. I proposisjonen foreslås det at minst 65 pst. av det innsamlede beløp i hver aksjon skal gå til innsamlingens angitte formål. Målsettingen bør likevel være at satsen for minimumskravet vurderes hevet når registeret har vært i funksjon i to–tre år.

Lovforslaget legger opp til at kontrollorganet utsteder et kvalitetsmerke, slik at registrerte innsamlinger lett kan gjenkjennes. I tillegg til et innsamlingsmerke vil det bli vurdert om registrerte innsamlinger bør ha en innsamlingskonto som begynner med et fast tall, f.eks. 90, tilsvarende ordningen som finnes i Sverige i dag. Dette kan gjøre folk mer bevisste på hvem de gir penger til, og om vedkommende er registrert og undergitt innsyn og kontroll med innsamlingsmidlene. Det er dessverre slik at det i dette markedet er enkelte useriøse aktører, og det er også tilfeller der det er snakk om regelrett svindel, er jeg blitt fortalt.

Det er også bred enighet om at kontroll må utøves av et frittstående organ som ikke er knyttet til de offentlige myndighetene. Det vises til at en offentlig kontroll med frivillige innsamlinger vil bryte en tradisjon på frivillighetsområdet både i Norge og i utlandet.

Flertallet – regjeringspartiene – mener proposisjonen bør vedtas som den er. Mindretallet – Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre – er kritiske. Mindretallet påpeker at det var kort frist på høringen. Det er også slik at saken fremstår kortfattet, og at flere temaer med fordel kunne vært utdypet. Dette gjelder bl.a. rammene for administrasjonskostnader, forholdet mellom små og store aktører, og hvordan kontrollorganet bør være forankret i frivilligheten selv. Det er også på det rene at lovforslaget slik det nå ligger, praktisk sett betyr svært lite i forhold til den virksomhet som Innsamlingskontrollen i Norge i dag driver. Vi i mindretallet mener derfor at dette ikke kan ses på som noen hastesak. Vi tror at det kunne vært en ubetinget fordel dersom spørsmålet om innsamlingskontroll hadde vært behandlet i sammenheng med eller i kjølvannet av den bebudede stortingsmeldingen om frivillighet.

På vegne av mindretallet vil jeg derfor ta opp forslaget om at Ot.prp. nr. 47 sendes tilbake til Regjeringen og fremmes som ny sak i tilknytning til fremleggelsen av frivillighetsmeldingen.

Per Rune Henriksen hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Representanten Ulf Erik Knudsen har fremmet det forslag han refererte til.

Gunn Karin Gjul (A) [19:08:03]: Lov om registrering av innsamlinger er ett av mange forslag som nå kommer fra Regjeringen for å styrke virksomheten til de frivillige organisasjonene i Norge. I neste uke vil vi behandle saken om frivillighetsregister, og senere i sommer kommer det en egen stortingsmelding om frivillighetens kår i Norge.

Bakgrunnen for dette forslaget er ønsket om å bidra til økt åpenhet om gjennomføring av pengeinnsamlinger og forvaltningen av de innsamlede midlene. På den måten kan en stoppe mindre seriøse innsamlinger.

De frivillige organisasjonene i Norge har stor tillit i den norske befolkningen. Det vises også gjennom den enorme viljen det er blant folk til å støtte innsamlinger foretatt av frivillige organisasjoner. Likevel mener de frivillige organisasjonene sjøl at det er behov for en bedre regulering og kontroll av innsamlingen, ikke minst fordi noen useriøse kan ødelegge for de mange. Det er derfor behov for å slå ned på de aktørene som ikke opptrer ifølge god innsamlingsskikk.

De frivillige organisasjonene i Norge har vært en pådriver for å få på plass en slik registreringsordning, og de aller fleste har i høringsfasen støttet Regjeringens forslag om at dette må lovfestes. De frivillige organisasjonene er samstemte om at en slik ordning ikke bør legges til det offentlige, og det blir fulgt opp i dette lovforslaget. Det foreslås at en slik ordning legges til et uavhengig organ, en stiftelse, som får ansvaret for registreringen.

Det blir i første omgang ikke foreslått en plikt til å registrere og melde innsamlingen. For det første vil det være vanskelig å kontrollere overholdelsen av en slik plikt så lenge virksomheten ikke er registrert i et frivillighetsregister. For det andre krever en lovbestemt plikt også muligheten til å sanksjonere ved pliktbrudd. Det siste reiser en del prinsipielle problemstillinger siden sanksjonsordningen da må delegeres til en privat stiftelse.

Regjeringspartiene mener likevel det er viktig å komme i gang med denne ordningen sjøl om frivillighetsregisteret ikke er på plass. Skal vi vente på at frivillighetsregisteret er på plass, vil det ta enda et par år før vi får et godt kontrollsystem for innsamlede midler. De frivillige organisasjonene har sjøl ivret etter å komme i gang. Dessuten mener vi ordningen uavhengig av registreringsplikt vil være godt fungerende ut fra at en for små og store innsamlinger vil se seg tjent med å registrere sin virksomhet.

Lovforslaget legger opp til at kontrollorganet utsteder et kvalitetsmerke, slik at registrerte innsamlinger lett kan gjenkjennes. Jeg tror dette vil bidra til at den norske befolkningen velger å støtte aksjoner som er registrert. Kvalitetsmerket vil fungere som en garanti overfor giverne for at innsamlingen er seriøs, og at man ikke blir lurt. Dette i seg sjøl vil være så effektivt at det er et poeng å komme i gang med ordningen så raskt som mulig.

Opposisjonen foreslår å utsette denne saken. Det samme gjør de med frivillighetsregisteret, en sak som ble avgitt av komiteen tidligere i dag. Det er interessant å se at opposisjonen ikke har annet alternativ til Regjeringens politikk enn å utsette sakene. Men det er også det dårligste alternativet, siden registrering av innsamlingsvirksomheten og frivillighetsregisteret vil bli betydelig forsinket. Det er ikke frivilligheten i Norge tjent med.

Olemic Thommessen (H) [19:12:02]: Høyre mener i likhet med de andre opposisjonspartiene at det hadde vært en stor fordel dersom denne saken hadde blitt behandlet sammen med den bebudede frivillighetsmeldingen. Det er et viktig poeng at både denne saken og saken om frivillighetsregister bør ses i den sammenhengen og sendes tilbake til Regjeringen i denne omgang. Dette er, som representanten Knudsen også var inne på, ingen hastesak. Vi har Innsamlingskontrollen i Norge, som gjør en god jobb.

Vi ser at det vil være viktig for å legitimere innsamlingsaksjoner at vi får på plass bestemmelser om dette, og at det vil styrke denne virksomheten at den hjemles. Sånn sett er vi ikke imot intensjonene og det som det legges opp til. Men det er flere punkter som vi setter et spørsmålstegn ved om man har gått grundig nok inni i proposisjonen. Blant annet dreier dette seg om hvordan denne loven vil slå ut i forhold til små organisasjoner og i forhold til nye tiltak. Det er jo slik at administrasjonskostnadene blir større i begynnelsen, og vi synes det er viktig at også nye aktører har en mulighet til å innarbeide seg på dette området.

Vi har også merket oss at det skal være opp til kontrollorganet selv å utforme kriterier for hvordan administrasjonskostnadene skal beregnes. Det er et ganske stort og sammensatt tema, som vi gjerne skulle sett litt dypere inn i, kanskje særlig i forhold til små aktører.

Vi har også merket oss en viss irritasjon fra iallfall noen organisasjoner i forbindelse med høringene og ellers over at det her ble operert med en høringsfrist som de oppfattet som kort, og at paraplyorganisasjonen «Frivillighet Norge», som organiserer omtrent 120 organisasjoner, fikk en type særstilling her. Det ligger i luften fra en del av de høringsinstansene vi har vært i kontakt med, at man setter spørsmålstegn ved om en organisasjon som i hovedsak organiserer de store, tunge landsdekkende organisasjonene, fullt ut ser de små organisasjonenes behov.

Som også Arbeiderpartiets Gunn Karin Gjul fremholdt, har det nå kommet en rekke saker i forbindelse med frivilligheten, og vi hadde trodd at meldingen skulle komme og være den plattformen som frivillighetspolitikken skulle stakes ut på videre. Det å se hele dette feltet i en sammenheng tror vi ville være svært viktig og gi et bedre fundament til også å behandle denne saken. Det er bakgrunnen for at vi mener at saken kan utsettes. Vi tror ingen tar skade av det – saken vil da kunne utredes bedre og kanskje utformes mer treffsikkert i forhold til det vi ønsker å oppnå, nemlig en ordning som skal gi bedre vilkår for innsamlingsaksjoner i Norge.

Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [19:16:40]: Det frivillige organisasjonslivet har djupe røter i det norske samfunnet. Saman med Sverige og Nederland ligg Noreg på topp i Europa når det gjeld omfanget av frivillig innsats. Undersøkingar viser at over halvparten av befolkninga tek del i frivillig arbeid i løpet av året. Ca. 80 pst. av dette skjer innanfor rammene av ein organisasjon.

Gjennom sine sosiale aktivitetar knyter frivillige samanslutningar menneske saman i sosiale fellesskap. Dette gjev folk tilhøyrsle, og det vert skapt levande og trygge samfunn rundt om i landet vårt. Det er mange som peikar på at eldsjelene må bruka store delar av tida si på andre ting enn det dei brenn for. Administrative oppgåver og arbeidet med innsamling av pengar osv. kan krevja ganske mykje tid og krefter.

Det er viktig å unngå ei for sterk profesjonalisering av det frivillige livet ved at dei frivillige vert stilte overfor altfor høge krav. Samtidig er det viktig at me ikkje berre ser på ei frivillig eldsjel som eit offer. Me må også fokusera på det faktum at dei positive opplevingane som følgjer med å ta ansvar innanfor frivillig organisasjonsarbeid, er ganske store.

Proposisjonen som me behandlar i dag, dreier seg om kontroll av dei innsamla midlane som mange organisasjonar er heilt avhengige av. Kristeleg Folkeparti støttar ein slik kontrollinstans som Regjeringa foreslår, men me undrar oss over korfor proposisjonen ikkje gjer greie for fleire tema som høyringsinstansane faktisk har etterspurt. Det gjeld m.a. spørsmål om registreringsplikt, rammene for administrasjonskostnader, forholdet mellom store og små aktørar og ei djupare utgreiing av korleis kontrollorganet bør vera forankra i frivillig sektor osv. Kristeleg Folkeparti er ikkje fornøgd med at det framlagde forslaget overlèt til det nye organet sjølv å utforma viktige kriterium for korleis administrasjonskostnadene ved innsamlingsverksemd skal reknast ut.

I si høyringsfråsegn stiller UNICEF spørsmål ved korleis dei administrative kostnadene skal reknast ut. Det vert hevda at det er fare for at nokre organisasjonar passar betre enn andre til dei kriteria for godkjenning som er foreslått. Det gjer at me i Kristeleg Folkeparti vert litt urolege. Det må ikkje vera slik at nokre organisasjonar ikkje har moglegheit til å få eit kvalitetsstempel sjølv om dei har låge administrasjonskostnader og innsamlinga går til eit sjukehus i f.eks. Tanzania.

Proposisjonen burde etter Kristeleg Folkeparti sitt syn vore behandla saman med den varsla stortingsmeldinga om rammevilkår for frivillig sektor. Den korte høyringsfristen gjer at proposisjonen ber preg av hastverk som me ikkje forstår bakgrunnen for. Derfor fremmar Kristeleg Folkeparti i lag med Framstegspartiet, Høgre og Venstre forslag om å senda proposisjonen tilbake til Regjeringa, og me ønskjer at det vert fremma ei ny sak om kontroll av innsamlingsaksjonar i samband med framlegginga av frivillighetsmeldinga.

Offentlege myndigheiter bør vera forsiktige med å leggja føringar for frivillig verksemd. Samarbeid må vera basert på respekt for dei særeigne verdiane som pregar frivillig sektor og frivillig liv. Det offentlege si oppgåve må vera å stimulera til frivillig innsats, ikkje betala for at den skal verta overflødig. Me er avhengige av at det også i framtida finst eldsjeler som finn det meiningsfylt å bidra med frivillig arbeid. Dette vil vera eit viktig bidrag til at Noreg framleis skal vera eit godt samfunn å leva i.

Erling Sande (Sp) [19:20:56]: Senterpartiet er oppteke av å føre ein politikk som legg til rette for ein sterk og levande frivillig sektor. Ein politikk som tener frivillig sektor, vil vere ei god investering for samfunnet, då vi veit at frivillig sektor bidreg i stor grad både til verdiskaping og til samfunnsbygging.

Frivillig sektor nyt òg stor tillit blant folk. Ved å innføre ei frivillig registreringsordning for innsamlingar, som kontrollerer at innsamla midlar blir brukte etter føresetnadene, bidreg vi i dag til å halde oppe denne tilliten. Store delar av frivillig sektor er finansiert gjennom gåver. Det same gjeld naturleg nok innsamlingsaksjonar i regi av frivillige organisasjonar. Ein føresetnad for at inntektene gjennom gåver blir haldne oppe og aukar, er at folk har tillit til at pengane går dit dei skal. Alle eksempel på det motsette vil føre til at folk vegrar seg for å opne lommeboka neste gong nokon spør om dei vil støtte ei god sak. Dagens vedtak vil gje eit meir transparent system og gjere det lettare for gjevar å vere trygg på at pengane går til det rette formålet.

Det eksisterer i dag inga lovregulering av innsamlingar. Senterpartiet støttar tanken om å opprette ei frivillig registreringsordning og at denne skal varetakast av eit uavhengig organ oppretta av dei frivillige organisasjonane. Vi gjev derfor tilslutning til lovforslaget slik det her ligg føre.

Statsråd Trond Giske [19:22:34]: Frivillig virksomhet yter et uvurderlig samfunnsbidrag og er i stor grad avhengig av bidrag fra private givere. I de senere årene har vi gjennom media blitt kjent med stadig flere enkelttilfeller hvor givernes tillit har blitt misbrukt, enten ved at innsamlede midler har blitt brukt på annet enn det oppgitte formålet, eller at midlene har gått bort i administrative kostnader ved selve innsamlingen. Dette kan føre til at folk vegrer seg for å gi penger til gode formål. En slik utvikling vil være alvorlig for frivilligheten.

Forslaget til lov om registrering av innsamlinger tar sikte på å innføre en frivillig registreringsordning som skal gi allmennheten en sikkerhet for at de midlene som gis, også brukes på det angitte formålet. Med innsamling menes i denne sammenheng innsamling av penger eller gaver til inntekt for samfunnsnyttige formål.

Jeg mener at det på frivillighetens område er mest tjenlig at registrering av innsamlinger skal være frivillig og ikke en plikt. Målsettingen med denne loven er at flest mulig – både av de små og store innsamlingene – skal se nytten av å være registrert i registeret. En registreringsplikt for større innsamlinger vil imidlertid kunne vurderes når registeret har fått virke en tid. En plikt vil imidlertid medføre behov for andre sanksjonsmuligheter, som reiser vanskelige problemstillinger i forhold til frivilligheten og krever nærmere vurdering. Det er feil når opposisjonen setter spørsmålstegn ved om plikt er vurdert. Det er beskrevet i proposisjonen. Og konklusjonen er klar: Vi ønsker at frivilligheten også her skal være frivillig i sin registreringsaktivitet.

I forslaget er registreringsmyndigheten ikke lagt til et offentlig myndighetsorgan, men foreslås lagt til et uavhengig organ i form av en alminnelig stiftelse som utpekes av departementet. Dette er i samsvar med høringsinnspill fra frivilligheten og situasjonen i andre europeiske land.

Kontrollorganet skal utstyre registrerte innsamlinger med et kvalitetsmerke som skal fungere som en forsikring om at innsamlingen har underlagt seg visse kontrollkrav ved forvaltning av midlene – tilsvarende Svanemerket på miljøområdet. Dette vil gjøre det lettere for folk å gjenkjenne de registrerte innsamlingene og gi dem muligheten til å velge disse innsamlingene framfor andre som ikke har underlagt seg kontroll.

Nå er det selvsagt slik, med referanse til innlegget fra representanten Sørfonn, at er det et lokalt menighetsråd som samler inn penger til lokal aktivitet, kjenner jo folk de menneskene, og da har man jo heller ikke behov for det kvalitetsmerket, fordi man føler tryggheten i nærheten. Så det mener jeg er løst.

I forslaget er det lagt opp til at innsamlinger som registreres, forplikter seg til at mest mulig av de innsamlede midlene, og minimum 65 pst., skal gå til det angitte formålet. Det er lagt til grunn at beregningen skal skje over en treårsperiode. Minimumssatsen kan imidlertid bli satt opp når registeret har fått virke i en tid.

Det foreslås videre at regnskap for innsamlinger skal føres i henhold til God regnskapsskikk for ideelle organisasjoner, utarbeidet av Norsk RegnskapsStiftelse, og sendes inn til kontrollorganet for gjennomgang. Jeg legger til grunn at dette vil sikre kontrollen med at vilkårene for registrering overholdes, og gjøre gjennomføringen av og pengeforvaltningen ved innsamlinger mer gjennomsiktig og betryggende.

Registreringsorganet kan slette eller nekte registrering av innsamlingen når den ikke innfrir de krav som stilles i loven, eller andre fastsatte retningslinjer. Dette kunngjøres på registreringsorganets hjemmesider, slik at allmennheten enkelt kan holde seg oppdatert. Dersom kontrollorganet fatter mistanke om straffbar anvendelse av de innsamlede midler, skal registerfører vurdere om forholdet skal anmeldes til politiet.

Det legges opp til at registrerings- og kontrollordningen skal være selvfinansierende. For at loven skal fungere etter intensjonen, er det viktig at allmennheten er kjent med at det etableres et register. Jeg vil derfor sette av 1–2 mill. kr innen Kultur- og kirkedepartementets budsjettrammer til etablering og informasjon om den nye ordningen.

Jeg må bare overfor opposisjonen, og særlig Fremskrittspartiet, beklage at proposisjonen er enkel, kortfattet, ubyråkratisk og raskt levert. Vi skal prøve å skjerpe oss ved senere anledninger.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.