Presidenten: Etter ønske fra familie- og kulturkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen – innenfor den fordelte taletid.

Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Dette anses vedtatt.

Erling Sande (Sp) [18:29:08] (ordførar for saka): Ikkje sjeldan opplever personar at dei ikkje får tak i billettar til eit kulturarrangement dei ynskjer å delta på. Men alt håp treng ikkje å vere ute. På Internett eller i nærleiken av arrangementet kan det likevel vere råd å få tak i billettar. Dette er billettar som blir selde fleire gonger, svartebørsbillettar på folkemunne. Innspel frå m.a. Norsk Rockforbund kan tyde på at slikt sal over Internett aukar i omfang.

Sidan billettar normalt er vanlege ihendehavardokument, er dette ikkje ulovleg, sjølv om prisen i mange tilfelle er høgare enn det han var då billetten fyrste gongen blei omsett. Det er likevel slik at salet er forbode dersom kjøparen bevisst er ført bak lyset.

Det knyter seg likevel ein del misnøye særskilt til internettsal av denne typen, fordi kjøparen inngår kjøpsavtale utan å vite at det er snakk om vidaresal, og utan å vite kva billetten kosta ved fyrste gongs omsetnad. På arrangørsida er det misnøye knytt til at ved store oppkjøp av billettar for vidaresal blir det vanskeleg å sjå den reelle interessa for arrangementet. Omfattande vidaresal av billettar med forteneste gjer terskelen for å delta på kulturarrangement høgare for personar med låg inntekt.

Fleirtalet i komiteen ser dagens lovforslag som ein turvande reiskap for å hindre omfattande vidaresal av billettar til ein høgare pris enn den arrangøren har sett. Det må vere eit mål at mest mogeleg av inntektene knytte til kulturarrangement går til nettopp kultur og løner den innsatsen som er lagd ned i forkant av arrangementet av profesjonelle og frivillige i fleire ledd, og ikkje til personar i ein grå marknad som ynskjer å gjere profitt på å kjøpe og selje vidare billettar med stor forteneste. Eit slikt forbod vil samstundes gjere det lettare for arrangørane å sjå den reelle etterspurnaden og interessa for arrangementet. Forbodet gjeld berre vidaresal med forteneste, og råkar såleis ikkje høvet arrangøren har til å inngå avtalar med kommisjonær om å stå for vidaresal av billettar til eit arrangement.

Arrangørar har høve til å utferde billettar til arrangementet ved inngangen, setje tak på kor mange billettar ein kjøpar kan kjøpe, eller gjennomføre stikkprøver og på denne måten redusere svartebørssalet. Dette vil likevel i mange høve påføre arrangøren ekstra kostnader. Mange arrangørar vil difor av openberre grunnar ikkje prioritere denne typen tiltak.

Fleirtalet i komiteen stiller seg bak lovframlegget. Ein vurderer det førebels ikkje slik at det er naudsynt å knyte straffesanksjonar til forbodet. Dette kan eventuelt vurderast når forbodet har verka ei tid.

Mindretalet i komiteen, Høgre og Framstegspartiet, har eit anna syn, og eg reknar med at representantar frå desse partia kjem til å gjere greie for det.

Til slutt for eigen del: Vi opplever ofte i dette hus at EØS-avtala legg sterke føringar på vår nasjonale lovutforming og hindrar oss i å ta i bruk løysingar som både Senterpartiet og andre parti meiner ville vore løysingar til det beste for innbyggjarane i dette landet. Vi får glede oss over at det ikkje er tilfellet i denne saka.

Karin S. Woldseth (FrP) [18:32:44]: Dette er ikke umiddelbart noen enkel sak. Som kjent behandlet vi denne også for et par år siden, der man konkluderte med at man ikke ville forby svartebørssalg av billetter.

Fremskrittspartiet er opptatt av at ulike kulturtilbud skal tilbys til alle. Vi mener det er leit og uheldig hvis de mest lukrative arrangementene blir utsolgt i løpet av 20 minutter, da ikke til enkeltpersoner, men til store oppkjøpere som videreselger billettene til overpris, eller ågerpris som noen vil kalle det.

Fremskrittspartiet er allikevel av den oppfatning at det bør være arrangørenes oppgave å innføre tiltak mot slik sekundærhandel. Det er mulig med små og enkle grep, som f.eks. ikke å selge mer enn et gitt antall billetter pr. person. Man kan også, selv om det koster noe mer, utstede billetter på navn. Personlig frammøte eller ett salgskontor er også en mulighet. Disse alternativene praktiseres rundt omkring i Europa, hvor jeg også har vært på konserter, hvor det har vært relativt greit.

Jeg er, som sagt, selv en ivrig konsertgjenger, og jeg har med et par unntak greid å kjøpe meg en billett til ordinær pris, enten via telefon eller via Internett. Da vil jeg bare gjøre saksordfører oppmerksom på at også ordinære billetter selges på Internett. Man kunne av innlegget hans oppfatte det som om det bare var svartebørshandel man drev med på Internett, men det er altså ikke tilfellet.

Vi kan vanskelig se hvordan Regjeringen har tenkt å håndheve dette foreslåtte forbudet. Skal det være politi til stede under alle arrangementer som skal arrestere dem som selger til overpris, og bøtelegge dem? Vil ikke en slik bruk av sterkt begrensede politiressurser gå på bekostning av en lang rekke høyere prioriterte oppgaver? Skal det offentlige ha ansvaret for at denne loven håndheves? Og: Hva blir konsekvensene? Det tror jeg ingen av oss akkurat kan se og svare på her og nå.

Som sagt ser vi negative trekk ved det som skjer i dag ved mellommannshandel. Likevel er dette med overpris regulert i kjøpsloven, og misvisende reklame ved videresalg f.eks. via Internett, burde være regulert i markedsføringsloven.

Avslutningsvis vil jeg derfor understreke – også som det kom fram fra saksordfører – at Fremskrittspartiet ikke støtter denne loven, hvor det ikke foreligger annet enn et forbud, og der forslag til sanksjoner er fullstendig fraværende. Da er vi overbevist om at arrangørene kan greie denne oppgaven bedre selv.

Olemic Thommessen (H) [18:35:51]: Høyre ser også at det er uheldige sider ved videreomsetningen av billetter som ofte skjer ved sterkt etterspurte arrangementer. Om dette problemet er så stort at det bør underlegges en egen lovgivning, og i naturlig forlengelse av det, at man skal bruke offentlige ressurser innenfor politi- og forbrukermyndigheter, er vi imidlertid skeptiske til.

Den omsetningen som skjer, skjer mellom voksne, ansvarlige mennesker som godt vet hva de begir seg inn på. Etter Høyres mening ligger dette utenfor det staten skal behøve å befatte seg med. Høyre tror, i likhet med Fremskrittspartiet, at det er en del grep som arrangørene kan ta for å demme opp mot svartebørshandelen. Vi tror ikke at man helt kan forhindre det, og vi tror vel også at det er en del av den – skal vi si – «kultur», som ligger rundt særlig arrangering av store konserter, som vi antakelig må leve med.

Det lovforslaget vi har fått, er svært kortfattet, og det hjemler ikke sanksjoner overfor dem som måtte bryte bestemmelsene. Vi tror ikke det vil ha nevneverdig virkning på svartebørssalget. Vi tror det vil finne nye veier. Slik sett fremstår loven på mange måter som en symbollov. Det er vi i utgangspunktet skeptiske til å fylle lovboken med. Det å ha meninger om ting er fint, men det er ikke alltid at man skal behøve å la det fremstå i form av en lovtekst. Jeg synes vi også har sett andre eksempler på det i den senere tid.

Til representanten Sande, altså saksordføreren, har jeg lyst til å si at jeg er sterkt usikker på om gevinsten til arrangørene blir mindre. Jeg tror at arrangørene i utgangspunktet priser billettene sine på et nivå hvor de tror at de bør ligge. Jeg tror ikke arrangører av store rockekonserter priser seg lavere, men det prisnivået de legger seg på, vil handle om en helhetsvurdering der risikomomentet gjør at det kanskje blir en glippe mellom det som er utsalgspris, og det som noen vil være villige til å betale på svartebørs. Det er jo fordi man som arrangør alltid er spent på hvordan ting vil gå. Man vet ikke alltid hvordan det vil slå ut.

Så kort oppsummert: Vi mener at problemet rett og slett er for lite til at det er nødvendig å regulere det. Vi tror ikke det er riktig å sette i gang en slik prosess ut fra prioriteringen av midler som da måtte gå til politi og forbrukermyndigheter. Vi tror ikke det vil få noen spesiell virkning. Vi tror heller ikke at arrangørene vil tjene noe mer penger på en slik lov. Den vil på mange måter fremstå som en symbollov, som vi er skeptiske til. Så ut fra en helhetsvurdering har Høyre da kommet til at man ikke vil støtte det fremlagte forslaget.

Heikki Holmås (SV) [18:39:29]: Vi i SV er veldig glad for at kampen mot svartebørshandelen nå blir en realitet, at vi får et lovforbud mot ulovlig billettsalg som politiet kan påvise i forbindelse med sin ordenstjeneste, at det kan bli påtalt og kan bli stoppet. For SV er det en endelig erkjennelse av at svartebørshandel er et reelt problem. Vi har mange støttespillere blant artister, arrangører og forbrukere som støtter forslaget.

Et forslag mot svartebørssalg fremmet vi første gang den 11. juni 2003. Vi er veldig fornøyd med det arbeidet som her har vært gjort av statsråd Trond Giske og Regjeringen, og med forslaget slik det framstår i dag. Det er et forbrukervennlig forslag, som vil komme til å spille en rolle i folks hverdag, en rolle for dem som ønsker å ta del i populære arrangement innenfor kultur og idrett.

I hvilken grad politiet vil gripe inn, er basert på den ressursprioriteringen som politiet gjør. Jeg vil bare anmerke her at i forbindelse med veldig mange av de store arrangementer, som f.eks. Quartfestivalen og Øyafestivalen, er det ikke sjelden at politiet uansett er i nærheten og patruljerer området på grunn av at også fyll og spetakkel er involvert, eller fordi folk benytter seg av andre ting. Det gjør det fullt mulig for politiet å benytte den muligheten som vi nå får til å påtale det som innebærer svartebørssalg.

Vi anser det ikke som nødvendig å knytte straffesanksjoner til forbudet nå. I tillegg vil markedsføring av ulovlig billettsalg kunne forbys av forbrukerombudet. En overtredelse av forbrukerombudets vedtak kan sanksjoneres ved at overtrederen må betale et tvangsgebyr. Dermed får vi gjort noe med det som er viktig i forhold til svartebørsannonseringen. Slik annonsering blir med dette forslaget altså helt umulig å gjøre.

Lovforslaget er basert på en tilsvarende lov i Danmark med gode resultater. Det har vært en sterk vekst i svartebørshandel med billetter til etterspurte idretts- og kulturarrangementer, der billetter selges flere ganger. Videresalget skjer både i tilknytning til arrangementer og etter forhåndsannonsering i aviser og på Internett. Det har særlig vært stor misnøye med billetter som er videreformidlet gjennom Internett, der billettene ofte har hatt en betydelig høyere salgssum enn det billettene kostet i utgangspunktet.

For å understreke dette med egne opplevelser: Det var en viss pågang da Brann spilte cupfinale mot Lyn. Det var en stortingsrepresentant, en engasjert bergenser, som slet litt med å få tak i billetter – det var ikke jeg, for jeg var medlem av sportsklubben Brann, så jeg fikk tilbud om billetter – og han så at på alle de stedene det ble annonsert Brann-billetter til Ullevål, var det folk som melket markedet ved å utsuge gulltørstige bergensere i forkant av den finalen. Han fikk seg billett på en lovlig måte. Det er det viktig å understreke.

Men nå blir det mye vanskeligere, for ikke å si umulig, for svartebørshaier å drive på med denne virksomheten i forkant. Det er det mange bergensere som blir glad for neste gang Brann kommer til cupfinalen, eller det kan være Oslo-borgere som blir glad for det neste gang Vålerenga kommer til cupfinalen.

Da SV fremmet forslaget første gang, fikk vi bred støtte fra de fleste største aktørene – som artister, arrangører, forbrukere – innenfor kultur og idrett. Et vesentlig poeng med denne loven er at arrangørene skal sitte igjen med mest mulig overskudd fra den reelle omsetningen av salget av billetter, og at et forbud mot videresalg av billetter til høyere pris enn det arrangørene legger opp til, skal kunne hindres.

Et annet vesentlig poeng er at det er urimelig at de største og mest populære arrangementene kun skal være forbeholdt dem med sterkest økonomi, for det er jo nettopp det som er målet, at det skal være en reell mulighet for alle å oppleve slike knapphetsgoder. Det blir enklere med en slik lov som dette.

Så vil jeg sånn en passant si fra om at det ikke er forbudt å selge billetter videre til arrangørpris. Brenner man inne med billetter, skal man kunne selge dem videre til arrangørpris, men man har ikke lov til å sko seg på andre mennesker som fortvilet prøver å komme inn på en Bruce Springsteen-konsert eller andre steder.

Jeg tror at dette vil komme til å være et effektivt forslag. Hvis vi ser at dette blir et forslag som ikke fungerer etter hensikten, vil kulturministeren og vi andre som har jobbet med dette i en årrekke, helt åpenbart komme til å diskutere og ta opp igjen forslagene. Men jeg har tro på at denne loven skal kunne stoppe mange folk som har tjent ganske bra med penger på dette. Selv har jeg hatt en diskusjon hvert år om svartebørs med den samme mannen på Quartfestivalen. Jeg er glad for at jeg nå kan komme tilbake og si til ham at det han driver med, faktisk ikke er lov, og at politiet kan sørge for at han ikke lenger kan drive på med sin virksomhet. Det kommer til å føles godt.

Sigvald Oppebøen Hansen hadde her teke over presidentplassen.

Bjørg Tørresdal (KrF) [18:44:55]: Festivalsommeren nærmer seg og med den også svartebørssalg av billetter. Norsk Rockforbund melder om at svartebørssalg er et økende problem. En forutsetning for dagens svartebørsproblem er jo at det finnes kjøpere som er villige til å betale en høyere pris enn pålydende. Dette er en følge av den ubalansen som er i markedet for populære kultur- og idrettsarrangementer.

Hvert eneste år overføres et stort pengebeløp fra forbrukerkollektivet, nærmere bestemt billettkjøperne, til et lite antall privatpersoner eller firmaer som driver organisert svartebørssalg. Dette skjer uten at kjøperne får noe mer enn de ellers ville ha fått, nemlig en inngangsbillett til en konsert eller et idrettsarrangement.

Jeg har vanskelig for å se at det er noen grunn til at vi i Norge skal akseptere at noen få aktører skal ødelegge markedet for populære kulturtilbud. Firmaene tjener enorme summer på bekostning av et stort antall kultur- og sportsinteresserte mennesker. Svartebørsvirksomhet har utelukkende negative virkninger. Arrangørene får også lavere inntekter enn de ellers ville ha fått.

Etter Kristelig Folkepartis syn bør problemet løses med et forbud mot svartebørsvirksomheten. Vi er glade for at det forbudet kommer. Vi tror at et forbud vil være et viktig første skritt i kampen for å få stoppet denne virksomheten. Et forbud vil vanskeliggjøre selve svartebørsvirksomheten, som ikke lenger vil kunne foregå åpent. Dessuten vil straffetrusselen forventes å ha en klar preventiv effekt.

Behovet for forbud mot svartebørssalg av billetter må ses i lys av den generelle utviklingen på underholdningsmarkedet. Det er en kjent sak at billetter som er tilgjengelige for folk flest, er begrenset, bl.a. fordi sponsorer og VIP-gjester gis en stadig høyere andel. I tillegg er prisnivået på kultur- og sportsbilletter i seg selv høyt. Billetter til ulike kultur- og sportsarrangementer er i ferd med å bli luksusgoder. Dersom vi ikke nå tar grep for å motvirke den organiserte svartebørshandelen, vil denne utviklingen forsterkes ytterligere.

Når det gjelder argumentet om at det skal bli vanskelig å håndheve forbudet, gjelder det alle typer forbud. En lang rekke eksisterende straffebestemmelser er vanskeligere å håndheve enn et forbud mot svartebørssalg.

Røykeloven er et eksempel på et forbud som ble vurdert som vanskelig å håndheve da det ble innført. Men tiden har vist at kritikerne tok feil. Røykeloven har vært en kjempesuksess. Når man nå skal vurdere et forbud mot svartebørssalg, bør man se på alternativene til forbud. Jeg tror ikke at frivillige tiltak fra arrangørens side vil ha samme effekt. Det tror heller ikke Forbrukerrådet.

Det bør være overkommelig å dokumentere svartebørssalg. Både enkeltpersoner, medier og forbrukerorganisasjoner vil ha interesse av å få avdekket ulovlig virksomhet som er i strid med forbrukerinteressene. Et forbud vil utvilsomt gjøre det mye vanskeligere å tjene store penger på svartebørs og vil medføre en stor risiko for å bli stilt strafferettslig til ansvar.

For Kristelig Folkeparti er det viktig at populære kultur- og idrettsarrangementer i størst mulig grad er tilgjengelige for alle, uavhengig av økonomisk situasjon. Derfor støtter vi et forbud mot svartebørssalg av billetter for å hindre at disse arrangementene, som flere har sagt i debatten, blir forbeholdt dem som har god økonomi.

Statsråd Trond Giske [18:48:55]: Både saksordføreren og Kristelig Folkepartis representant gav en meget god og nøyaktig beskrivelse av behovet for en regulering av svartebørssalg.

Kommersielt svartebørssalg av billetter har blitt mer organisert i Norge i de senere årene. Omfanget av økonomisk motivert videresalg av billetter til overpris har vært økende, spesielt via Internett. Det har særlig vist seg i forbindelse med musikkonserter og festivaler, der det foregår store oppkjøp av billetter under førstehåndssalget, noe som vanskeliggjør arrangørenes mulighet til å nå de kundene som faktisk skal på arrangementet. Vi vet også at flere fotballkamper de senere årene har vært utsolgt – til og med Branns kamper har vært utsolgt, og heldigvis en og annen landskamp – der det organiserte videresalget vanskeliggjør arrangørenes arbeid og publikums mulighet til å få tilgang til billetter.

Vi vet også at en del føler seg lurt av svartebørssalg, fordi de tror at de kjøper billetter til ordinær pris. Det er slik at forbrukermyndighetene de siste årene har hatt en jevn strøm av klager på organisert videresalg av billetter. Gjennomgangstemaet har vært at det gis utilstrekkelig prisinformasjon, og at det skapes inntrykk av at videresalgselskapet representerer den offisielle arrangøren av arrangementet. Videre er det problemer knyttet til usikret forskuddbetaling, manglende levering av billetter, manglende rettigheter for kjøper og salg av falske billetter. Det er til og med folk som har reist langt for å komme på en cupfinale, som plutselig står der med billetter som ikke er gyldige. Derfor mener Regjeringen at et forbud mot videresalg av billetter til kultur- og idrettsarrangementer til overpris er nødvendig. Jeg vil presisere at forslaget kun gjelder videresalg av billetter til overpris og er ment å ramme dem som driver organisert videresalg av billetter, selvsagt ikke enkeltpersoners mulighet til å selge billettene sine hvis de ikke får brukt dem, til vanlig pris. Forslaget er heller ikke ment å hindre arrangørers adgang til å inngå avtaler med kommisjonærer om å forestå billettsalget til et arrangement.

Formålet er å sørge for at alle kan oppleve kultur- og idrettsarrangement. Jeg ser at Fremskrittspartiet bl.a. skriver i sine merknader at alternativet er at arrangøren kan vise bort svartebørsselgere. Nei, man kan ikke vise bort noen som driver lovlig virksomhet. Det er jo nettopp når man får en lovhjemmel, man kan vise bort.

Så ser jeg også at man bekymrer seg for politiets utgifter. Nå redegjorde representanten Heikki Holmås litt for det. Men det er jo slik at det svært ofte er arrangøren som betaler for politivaktholdet på denne type arrangement. Man har også eget vakthold i tillegg, slik at man her får et effektivt apparat uten at det går ut over den øvrige kriminalitetsbekjempelsen, som vi er svært opptatt av.

Så sier man at man etterlyser sanksjoner og derfor ikke kan støtte lovforslaget. Vel, det hadde vært bedre å foreslå sanksjoner enn å gå imot lovforslaget.

Jeg mener at kultur og idrett skal være for alle, ikke for de få. Det støttes av flere organisasjoner som arbeider med avholdelse av arrangementer, herunder Idrettsforbundet, Rockforbundet og Norske Festivaler. Jeg er glad for at Kristelig Folkeparti – og jeg forstår også Venstre – støtter forslaget om å forby svartebørssalg. Svartebørssalg gir dem med best økonomi best tilgang til de mest populære arrangementene og kan være en effektiv sperre for at folk med vanlig økonomi får ta del i det.

Så kan man si: Burde man kanskje la markedet bestemme – at selger og kjøper finner ut av dette selv? Ja, det er jo nettopp det som hindres ved svartebørssalg. Fotballforbundet, store konsertarrangører og festivalarrangører setter prisen slik at vanlige folk skal ha råd til å gå der, og så sørger svartebørsselgerne for at vanlige folk likevel ikke får billett til overkommelig pris på tross av at selger faktisk ønsker det. Så her er det altså et hinder mellom selger og kjøper som vi fjerner. Den solidariske holdningen som bl.a. Fotballforbundet og mange festivaler, som selvsagt kunne selge billettene til mye høyere pris, har, den vil vi støtte opp under og sørge for blir effektiv.

Jeg tror at et lovforbud kan bidra til å stoppe en uheldig utvikling på dette området, og at det vil stimulere til et størst mulig tilbud av idretts- og kulturarrangement for alle.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Trine Skei Grande (V) [18:53:56]: Jeg har to spørsmål til statsråden.

Venstre deler statsrådens intensjoner med denne loven, men er litt usikker på om vi klarer å nå alle målene. Vi har skrevet en merknad i saken om at vi ønsker at man etter noe tid evaluerer loven og ser om det er nok sanksjoner, slik at den fungerer som den skal.

Det andre er: Jeg er også opptatt av at det i dag blir tatt mange gode grep fra arrangørene, og jeg håper at arrangørene nå ikke lener seg på en lovparagraf og ikke følger opp. Det veldig mange gjør, er bl.a. å legge ut ekstrabilletter noen dager før arrangementet for å demme opp for svartebørshandelen, noe som jeg syns også er et kulturpolitisk godt tiltak, fordi man dermed får et mer sammensatt konsertpublikum og festivalpublikum enn det man får med alle dem som har bestemt i november at de skal på Øyafestivalen.

Statsråd Trond Giske [18:54:52]: Jeg synes det er helt naturlig at vi, om vi ikke evaluerer etter nøyaktig tre år, i hvert fall følger tett med på hvordan dette slår ut. Jeg er ikke sikker på om vi blir kvitt svartebørssalget hundre prosent, men det blir i hvert fall veldig mye vanskeligere for dem som driver organisert salg av billetter til overpris. Det blir vanskeligere å annonsere, for forbrukermyndighetene kan gå inn og se på den type ting. Og det blir vanskeligere å oppholde seg nær arrangementstedet og åpenlyst selge billettene til overpris. Om vi blir kvitt problemet helt, vet jeg ikke, men jeg tror i hvert fall at dette er et veldig viktig tiltak. Så får vi evaluere underveis, som Skei Grande sier, og se om vi skal gjøre mer.

Så er jeg også helt enig med representanten i at også arrangørene virkelig bør sette i verk de tiltakene de kan. Jeg er helt enig i at dette med periodisering av salget, å selge billetter tett opp mot arrangementet, er en lur strategi for å gjøre markedet for svartebørsselgerne litt mer usikkert, slik at kanskje færre tar sjansen på å kjøpe opp store lagre av billetter. Når alt er utsolgt etter ti minutter, er det ikke fordi vanlige folk har kjøpt billettene. Det er fordi svartebørshaiene har forsynt seg grovt.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til replikk.

Dei talarar som heretter får ordet, har ei taletid på inntil 3 minutt.

Erling Sande (Sp) [18:56:17]: Heilt kort: Det kom nokre kommentarar til mitt tidlegare innlegg som eg har lyst til å kommentere kort, dersom eg får høve.

Den eine var frå representanten Woldseth om at det også førekjem anna billettsal over Internett som ikkje er vidaresal. Det gjer det – og eg vil understreke: takk og pris for det. Mitt innlegg var retta mot det vidaresalet av billettar som er gjort med forteneste, og som vil bli omfatta av den lova som vi vedtek her i dag.

Så stiller representanten Thommesen frå Høgre spørsmål ved om gevinsten forsvinn frå arrangøren. Eg meiner han gjer det, og eg skal berre kort seie kvifor. Det kan skje på to måtar.

For det fyrste: Ved utlysing av eit arrangement, t.d. ein konsert, forsvinn billettane kjapt. Blant dei som arrangerer, skapar det eit inntrykk av at det er ein stor etterspørsel etter denne konserten, og dei set då opp ein konsert nr. 2. Så viser det seg når tidspunktet kjem for konsert nr. 2, at etterspørselen ikkje er til stades, rett og slett fordi det har vore eit omfattande vidaresal av billettar, og at etterspørselen ikkje er så stor som ein trudde fyrst. Det er den eine måten det kan skje på.

Den andre måten er at moglegheita for auka inntekt for ein arrangør vil liggje i differansen mellom den prisen som arrangøren tenkjer å krevje, og det kunden er villig til å betale. Det vil jo føre til at dersom det sit nokon og tek ut den differansen gjennom vidaresal av billettar, er det eit potensial som kunne vore utnytta til inntekt for arrangøren, men som ikkje blir utnytta.

Ulf Erik Knudsen (FrP) [18:58:26]: Det var et par forhold jeg kunne tenke meg å kommentere i denne saken.

Først til statsrådens påstand om at det er umulig å vise bort folk som driver med svartebørssalg. Tilfellet er vel at de fleste byer og tettsteder i Norge har noen politivedtekter som gjør det mulig, og som også stiller det krav at hvis man ønsker å drive næringsvirksomhet i form av salg, må man ha godkjenning fra både det offentlige og fra grunneier. I slike sammenhenger vil det da være uproblematisk å vise bort den som driver denne salgsvirksomheten.

Dette er jo en interessant sak: Man vedtar en lov uten faktiske konsekvenser. Spørsmålet er da om de som driver innen denne bransjen, disse bandittene som driver med svartebørssalg, blir veldig redde. Jeg tror ikke det. Én ting er at loven ikke har noen konsekvenser, men den har heller ingen ressurser som følger med til politiet. Vi ser nå daglig i media, i TV rapporter om situasjonen i det norske politiet. Vi vet at vold, voldtekter, kriminalitet og drap øker. Vi ser at politiet mangler ressurser til kjøretøyer. Halvparten av bilparken står ved enkelte kamre. Det er manglende sikkerhetsutstyr osv.

Jeg merker meg at representanten Holmås mener at dette skal være et meget effektivt tiltak. Jeg tror det i beste fall er svært optimistisk å hevde det. Det er ikke verre å omgå denne loven enn at man skaffer seg et Internett-domene – det tar vel noe sånt som fire og et halvt minutt – og så har man satt seg utenfor nedslagsfeltet for denne loven. Det er jo også – tilbake til dette med politiets ressurser – umulig å sette inn ytterligere ressurser når man er så kjørt på felgen som man er. Vi har jo hørt justisminister Storberget si at det ikke blir snakk om mer penger til politiet.

Det er ingen av oss som synes det er hyggelig med svartebørssalg, men det blir merkelig å vedta en slik lov når vi vet at det finnes muligheter for å gjøre noe med dette fra arrangørens side. Statsråden nevnte selv de store bunker med konsertbilletter som går ut de første dagene etter at de legges ut for salg. Det kunne arrangørene selv gjort noe med hvis de hadde ønsket og villet det, og det synes jeg gir grunn til å sette et stort spørsmålstegn ved denne saken.

Statsråd Trond Giske [19:01:27]: Bare en kort kommentar til påstanden om at dette er en lov som ikke får konsekvenser: Det er jo nettopp fordi den får konsekvenser, at hele den bransjen som faktisk selger billetter, altså Idrettsforbundet, Fotballforbundet, Rockforbundet, festivalarrangører, ønsker seg denne loven. Og som jeg også sa i mitt innlegg – det går jo ikke ut over politiets ressurser hvis ressurser som arrangøren selv har betalt, kan sørge for at svartebørshandlerne blir bortvist. Dessuten kommer det vel, så vidt jeg husker, i revidert mer penger til politiet, så den påstanden fra Knudsen er vel også uriktig. 1. juli blir vi kvitt de enarmede bandittene. Etter mitt syn burde vi bli kvitt de toarmede bandittene omtrent samtidig. Da ville folk flest – som enkelte partier snakker om, men ikke handler for – virkelig få adgang til idretts- og konsertarrangementer.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 3.