Presidenten: Etter ønske frå næringskomiteen vil presidenten føreslå at taletida blir avgrensa til 5 minutt til kvar gruppe og 5 minutt til statsråden.
Vidare vil presidenten føreslå at det blir gjeve anledning til fem replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av Regjeringa – innanfor den fordelte taletida.
Vidare vil presidenten foreslå at dei som måtte teikne seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.
– Det er å sjå på som vedteke.
Øyvind Korsberg (FrP) [20:04:52] (ordfører for saken): Saken – gjennomføring av Den europeiske patentkonvensjonen – medfører endring i patentloven. Det er for så vidt bred enighet i komiteen, bortsett fra når det gjelder Kristelig Folkeparti. Jeg vil anta at de redegjør for sitt syn i den grad det er nødvendig. Jeg vil for øvrig også vise til sak nr. 9 i Stortinget tidligere i dag og den debatten vi hadde der om samtykke til ratifikasjon av Den europeiske patentkonvensjonen. Det var en bred, grundig og god debatt, der vi belyste de fleste problemstillinger.
Det som flertallet i komiteen er opptatt av, er at det er viktig at norsk næringsliv gjennom ratifikasjon får de samme konkurransebetingelser som sine europeiske konkurrenter.
Fremskrittspartiet og Høyre har to forslag i saken. Jeg har lyst til å redegjøre for disse forslagene.
Det går på at man ikke innfører særlige nasjonale regler og ordninger som fraviker fra det som er normalordningen for patenter i andre land som har ratifisert konvensjonen. Da er det litt merkelig at Regjeringen foreslår et nytt regelverk som ikke er en forutsetning for å kunne tiltre EPC, og som vil kunne framstå som særlige norske regler. Det vi tenker på her, er forslag om å gi domstolene adgang til å innhente en rådgivende uttalelse fra Den etiske nemnden for patentsaker i § 52. Slik som vi ser det, mener vi det er en regel som kan motvirke en harmonisering av patentretten på europeisk nivå og skape unødig uforutsigbarhet.
Vi er også opptatt av at konsekvensen av et slikt forslag må utredes nærmere, og ønsker at dette forslaget derfor sendes tilbake til Regjeringen for en grundigere utredning. Det er også noe vi fremmer forslag om. Jeg tar opp dette forslaget.
Jeg viser også til forslaget i § 52 b om en adgang til administrativ overprøving av patenters gyldighet, en endring utover det som er nødvendig for en tiltredelse av EPC. Slik vi vurderer det, er spørsmålet lite utredet. Det kan ha som konsekvens forlengelse av saker om gyldighet fordi partene vil bringe saker som har vært til administrativ overprøving, videre inn for domstolene. Vi foreslår også å sende det tilbake til Regjeringen for en grundigere utredning, og jeg tar opp det forslaget.
Jeg skal også benytte anledningen til å korrigere litt i innstillingen. På side 10 i innstillingen skal første ledd som begynner med «Begjæringen skal», ikke være innrykket. Det tilhører andre ledd i § 52 b. Når det gjelder § 52 e, gjelder det samme. Det som står som tredje ledd, hører til andre ledd og skal ikke være innrykket.
Jeg må også bruke litt tid på å kommentere den prosessen som har vært i komiteen. Den har mildt sagt vært litt uryddig fra regjeringspartiene side. De har ikke overholdt de fristene som komiteen har satt for sitt arbeid. Det har gjort saken vanskelig å håndtere for saksordføreren, rett og slett fordi vi har fått svært kort tid. I noen tilfeller har vi ikke fått tid til å behandle de merknadene som kommer inn. Det mest graverende i så måte er at innstillingen ble endret etter at den var avgitt i komiteen. Jeg går ut fra at regjeringspartiene redegjør for sin måte å behandle denne saken på her i huset, og at de vil komme med forklaring på sine forslag i så måte.
Presidenten: Representanten Øyvind Korsberg har teke opp dei forslaga han refererte til.
Gunvor Eldegard (A) [20:09:50]: Først vil eg retta ein takk til saksordføraren som har losa oss gjennom både denne og dei to andre patentsakene me behandla i Stortinget tidlegare i dag, på ein god måte. Det kom nokre kommentarar frå saksordføraren som gjeld prosess. Når det gjeld det som skjedde ved framlegginga, at det ved ein inkurie skjedde ein feil, vil eg berre seia: Det er lov å retta opp. Det må det også vera viss det t.d. skulle gjelda opposisjonspartia.
Eg er glad for at eit stort fleirtal i Stortinget tidlegare i dag har vedteke at Noreg skal slutta seg til Den europeiske patentorganisasjonen, EPO. Denne saka er viktig for norsk næringsliv, som på grunn av aukande internasjonal konkurranse får eit stadig større behov for å verna om sine industrielle rettar. EPO-medlemskap vil gjera norske bedrifter betre i stand til å konkurrera på den europeiske marknaden.
Som ein konsekvens av at me no sluttar oss til EPO, må det gjerast nokre lovendringar, og det er det me tek stilling til no. Lova slår fast at dersom eit europeisk patent vert påklaga i Noreg med den grunngjevinga at det strir mot offentleg orden og moral, vil det kunna innhentast fråsegner frå Den etiske nemnden for patentsaker. Gjennom lovforslaga vil nemndsordninga og retten til å overprøva patent verta styrkt. Det vert òg føreslått å innføra ei ordning med administrativ overprøving av patent hos Patentstyret, som òg vil gjelda for europeiske patent. Eg er nøgd med at me har gjort desse presiseringane, og meiner me har balansert høvet til nasjonal overprøving med føreseielegheit for næringslivet på ein god måte.
Me i Arbeidarpartiet er opptekne av god næringspolitikk, og me er opptekne av å ta vare på dei små og mellomstore bedriftene. Difor er me spesielt nøgde med ordninga med administrativ overprøving. Dette er eit verktøy som kan koma dei små og mellomstore bedriftene til gode. Som me har sagt i innstillinga, trur me at lovendringa m.a. vil bety at også dei små aktørane sin rett til å overprøva patent vert styrkt, ved at dei vert gjevne høve til administrativ overprøving.
Under høyringa kom det fram at enkelte meinte at medlemskap i EPO ville gjera det vanskelegare for Noreg å spela rolla som brubyggjar mellom fattige og rike land. EPO har likevel inga fullmakt til å opptre på vegner av medlemslanda og set ikkje grenser for Noreg si rolle i internasjonale forhandlingar. Den rolla me har hatt i samband med dette, og som me er stolte av, skal òg vidareførast.
Høgre og Framstegspartiet har òg ein merknad om legemiddel på byttelista. Arbeidarpartiet støttar ikkje denne merknaden. Eit slikt forslag vil få store økonomiske konsekvensar både for folketrygda og for pasientane. Når det er sagt, er det bra at dei nye legemidla har produktpatent, noko dei faktisk har hatt sidan 1992. Det vil seia at det etter kvart berre vil vera produktpatentet som gjeld, i og med at beskyttelsen varer i berre 25 år. Ein liten kommentar til: Poenget med patentsystemet er å oppmuntra til nye oppfinningar, oppfinningar for framtida.
Avslutningsvis vil eg minna om at omsynet bak patentlovgivinga er å fremja innovasjon i norsk næringsliv. Å oppnå patentrettar er ikkje eit mål i seg sjølv, men det gjev bedriftene eit verktøy som kan leggja grunnlaget for framtidige inntekter. Difor er det bedriftene si evne til å mobilisera og realisera verdiane av ein rett som vert utfordringa.
Aud Herbjørg Kvalvik (SV) [20:14:00]: Stortinget har tidligere i dag gitt sin tilslutning til å ratifisere Den europeiske patentkonvensjonen og tiltredelse av Revisjonsakten, slik at vi kan bli medlem av Den europeiske patentorganisasjonen EPO. Her i Odelstinget skal vi nå ta stilling til endringer i loven om patenter, som må på plass når vi skal tiltre denne konvensjonen.
Derfor vil jeg først vise til Soria Moria-erklæringen, hvor vi sa at vi skulle legge til rette for norsk næringsliv gjennom å sikre patentrettigheter på linje med de konkurrentene en møter. Det er vi i ferd med å få til nå. I tillegg vil vi gjøre det både enklere og billigere å få prøvd gyldigheten av patenter.
SV er godt fornøyd med innstillingen, for det er lagt opp til flere endringer som er svært positive. Noen av dem velger jeg å trekke fram her. Dersom gyldigheten av et patent bringes inn for domstolene, vil den nye lovendringen styrke mulighetene for å få belyst de etiske sidene ved patentet.
Når vi åpner for adgang for domstolene til å innhente uttalelse fra Den etiske nemnden for patentsaker, legger vi samtidig til rette for en bredere og grundigere avgjørelse i gyldighetssaker for domstolene. Vi vil, ved et norsk EPO-medlemskap, kunne sette til side EPO-patenter som er ugyldige i Norge gjennom norsk domstolsbehandling og administrativ overprøving, dersom patentet kan stride mot offentlig orden og moral, som er de begrepene som brukes.
Etter Regjeringens lovforslag vil det være opp til Patentstyret og domstolene om nemnda skal bringes inn i en sak. Den etiske nemnden har bare behandlet to saker siden den ble opprettet, og SV ser ikke bort fra at det kunne vært flere saker nemnda kunne vært brakt inn i. Derfor, til forskjell fra Fremskrittspartiet, mener SV det er viktig å legge til rette for at Den etiske nemnden på selvstendig grunnlag kan gå inn i og gi uttalelser om patentsøknader med henvisning til patentloven § 1b. SV vil at denne initiativretten skal gjelde søknader fremmet til det norske Patentstyret og også søknader fremmet til EPO med sikte på gyldighet i Norge.
Derfor er SV svært godt fornøyd med at flertallet står samlet i henstillingen til Regjeringen om å vurdere å fremme et slikt lovforslag som ivaretar denne viktige saken på en tilfredsstillende måte.
Som forrige taler sa, ble det under komitehøringen gitt en del viktige innspill til komiteen. Det ble bl.a. uttrykt bekymring for om en norsk tiltredelse til Den europeiske patentkonvensjonen vil påvirke vår rolle som pådriver for at utviklingslandenes interesser blir ivaretatt i internasjonale forhandlinger om patentspørsmål. Med bakgrunn i den uttrykte bekymring er det derfor en glede å vise til Justisdepartementets brev som sier at de vektlegger Regjeringens målsetting om at Norge skal spille en aktiv brobyggerrolle mellom OECD-landene og utviklingslandene, og at dette står fast og ikke vil bli påvirket ved tiltredelse til Den europeiske patentkonvensjonen. Det går også fram av Soria Moria-erklæringen, der det står at Norge skal støtte utviklingslandenes krav om reforhandling av avtalen om patentrettigheter.
Under behandlingen av patentdirektivet ble det innført såkalte avbøtende tiltak. Norge skal være blant de mest restriktive europeiske land når det gjelder oppfinnelseshøyde og patent på genetisk materiale samt blant de ledende land når det gjelder oppfyllelse av Biodiversitetskonvensjonen. Det er viktig for SV at de avbøtende tiltakene følges opp på en slik måte at Regjeringen på basis av erfaringer kan foreslå nødvendige justeringer, slik at tiltakene kan fungere i tråd med intensjonen.
Til sist vil jeg nevne det arbeidet som gjøres for å få innført obligatoriske krav om opprinnelsesangivelse og sporbarhet i all internasjonal patentrett for biologisk materiale og tradisjonell kunnskap. Dette er svært viktig, og SV mener at dette må på plass. Vi ser at kravet vil støtte FNs konvensjon om biologisk mangfold. Min oppfordring til Regjeringen blir at dette arbeidet prioriteres veldig høyt framover.
Lars Peder Brekk (Sp) [20:18:17] (komiteens leder): Jeg vil også gi ros til saksordføreren for å ha loset de sakene vi har behandlet tidligere i dag i Stortinget, og denne saken igjennom i komiteen. Det er en komplisert sak, og det er også en sak som utfordrer mange av de politiske partiene.
Jeg har lyst å kommentere litt av det som saksordføreren nevner omkring Den etiske nemnden, og det saksordføreren mener kan motvirke harmonisering og dermed ta bort noe av intensjonen med lovendringene.
Det er viktig å ha med seg at forrige regjering og forrige stortingsflertall åpnet for adgang til patent på liv, og det er patent på liv som er en av problemstillingene som er komplisert her. De gjorde det til norsk lov gjennom ratifiseringen av patentdirektivet. De avbøtende tiltakene som samtidig ble vedtatt i Stortinget, skulle være et sikkerhetsnett for etisk kontroversielle saker, og det er viktig at det forutsettes at det fortsatt skal stå ved lag for søknader til det norske Patentstyret.
Det Senterpartiet og stortingsflertallet ønsker, er en evaluering av hvilken effekt tiltakene har hatt i løpet av perioden de har vært gjeldende, og en ber også Regjeringen foreslå justeringer, slik at tiltakene kan fungere i tråd med intensjonen.
Som nevnt tidligere i Stortingets møte, er det vel kjent at Senterpartiet er kritisk til avgivelse av nasjonal myndighet på områder av stor samfunnsmessig betydning. Når vi nå aksepterer norsk tilslutning til Den europeiske patentkonvensjonen, har det vært veldig viktig for oss at Justisdepartementet helt entydig har forsikret at det norske Patentstyret og norske domstoler vil kunne kjenne EPO-patenter ugyldig i Norge dersom de strider mot offentlig orden og moral, eller de etiske kodeksene. Vi vil altså fortsatt ha et etisk sikkerhetsnett som kan stoppe kontroversielle patenters gyldighet i Norge, eksempelvis i forhold til grenseland mellom oppdagelser og oppfinnelser i forbindelse med samlebetegnelsen «patent på liv». Her er vi inne på den diskusjonen som saksordføreren påpekte i sitt innlegg, om at det faktisk er nødvendig å ha et sikkerhetsnett videre, selv om det motvirker harmonisering.
Det er også viktig å ta med seg at Den etiske nemnden fra nå av skal kunne uttale seg om enkeltsøknader på eget initiativ. I dag får den kun uttale seg om saker den får seg forelagt av Patentstyret. Gjennom de årene nemnda har eksistert, har den kun hatt to saker til behandling. Nemnda skal for framtiden kunne ta for seg både ordinære norske patentsøknader og patenter gitt av EPO. Dette er viktig som ledd i en alminnelig norsk prosess i forhold til overprøving av EPO-patenters gyldighet i Norge.
Fra Senterpartiets side er det viktig å understreke at klager fra nemnda må veie tungt, og dersom Den etiske nemnden innenfor et fastsatt tidsrom kommer til at et patent ikke bør gis, skal klagen behandles i Patentstyret. Det er en vesentlig styrking av nemndas rolle, og ivaretar de behov vi føler er viktige i forhold til spørsmålet om et etisk sikkerhetsnett og diskusjonen om patent på liv.
Gunn Olsen hadde her overtatt presidentplassen.
Statsråd Knut Storberget [20:22:04]: Debatten i Odelstinget i dag knytter seg til debatten i Stortinget tidligere i dag om Den europeiske patentkonvensjonen, EPC. Det er i så måte historisk, og det viser at Regjeringa tar grep i forhold til det vi oppfatter som særdeles viktige næringspolitiske utfordringer.
Odelstingsproposisjonen inneholder forslag til nødvendige endringer i patentloven ved norsk tiltredelse til EPC. Dette gjelder regler som slår fast at europeiske patenter som gjelder Norge, får samme virkning her i landet som norske patenter og de nærmere vilkårene for dette. Jeg konstaterer med glede at komiteflertallet støtter disse forslagene, og at vi har fått samlet bredt politisk flertall om hovedlinjene i dette. Det er viktig.
Proposisjonen og komiteinnstillingen inneholder dessuten to forslag som ikke er en nødvendig konsekvens av tiltredelsen til EPC. Det gjelder forslaget om å åpne for administrativ overprøving av patenter hos Patentstyret og forslaget om å åpne for at domstolene i gyldighetssaker innhenter uttalelse fra Den etiske nemnden for patentsaker, som også saksordføreren har vært inne på. Disse forslagene vil gjelde både i saker om norske patenter og i saker om europeiske patenter som gjelder i Norge.
Administrativ overprøving hos Patentstyret vil være et alternativ til domstolsbehandling. Ordningen vil gjøre det enklere og billigere å få prøvd patenter – det kan vel endog gå raskere hvis man nøyer seg med den prosessen. Ordningen vil dessuten bidra til å sikre at det restriktive norske synet på patentering av bioteknologiske oppfinnelser og ordningen med en etisk nemnd får effekt for europeiske patenter som gjelder i Norge. Et flertall av høringsinstansene som uttalte seg om dette spørsmålet, inkludert representanter for næringslivet, støttet forslaget. Jeg er glad for at dette forslaget har fått støtte fra flertallet i komiteen. Jeg er for øvrig enig i de justeringene i lovforslaget, § 52 d og § 63, som er foreslått av noe forskjellige flertallskonstellasjoner i komiteen.
Forslaget om å åpne for at domstolene innhenter en rådgivende uttalelse fra Den etiske nemnden for patentsaker, vil innebære at domstolene får samme mulighet til å belyse de etiske sidene av saken som Patentstyret. Også dette forslaget fikk støtte fra mange instanser under høringen, inkludert enkelte representanter for næringslivet. Jeg er glad for at et flertall i komiteen støtter også dette forslaget.
Jeg har merket meg at flertallet er bekymret for at det kan være flere saker der Den etiske nemnden burde ha vært brakt inn, og at de ber Regjeringa vurdere å fremme forslag til endringer i patentloven som gjør at nemnda på sjølstendig grunnlag kan gi uttalelser om norske og europeiske patenter i hele patentperioden. Jeg er enig i at det er behov for en slik vurdering, og vil igangsette et slikt arbeid med sikte på at eventuelle endringer kan være på plass senest når de første europeiske patentene får virkning i Norge.
Jeg ønsker for øvrig å oppklare et forhold i tilknytning til Den etiske nemnden: I oppklaringsbrevet fra Justisdepartementet den 4. juni ble det opplyst at Patentstyret til nå har realitetsavgjort to patentsøknader innenfor det området der patenteringsadgangen ble utvidet ved patentdirektivet. Det ble ikke sagt at begge sakene var forelagt for nemnda. Det er derfor riktig, som det tidligere er blitt opplyst, at nemnda bare har behandlet én sak.
Jeg har merket meg at et flertall i komiteen ber Regjeringa vurdere hvilken effekt de avbøtende tiltakene i forbindelse med patentdirektivet har hatt på norsk patentpraksis. Jeg er enig i at tiltakene bør gjennomgås med sikte på å klarlegge om de har hatt den tilsiktede virkningen.
Jeg er glad for at både flertallet og et mindretall i komiteen er opptatt av at Norges brobyggerrolle mellom OECD-landene og utviklingslandene på patentområdet videreføres. Norges muligheter på dette området blir ikke berørt av tiltredelsen til EPC. Regjeringa vil fortsatt prioritere dette arbeidet høyt. Dette gjelder ikke minst arbeidet for å få gjennomslag for Norges forslag om å innføre et obligatorisk krav til opprinnelsesangivelse m.m. for biologisk materiale og tradisjonell kunnskap i alle patentsøknader for slike oppfinnelser som gjelder eller anvender slikt materiale eller kunnskap.
Jeg registrerer videre at flertallet viser til muligheten for å signalisere et norsk sui generis-regelverk i forbindelse med arbeidet med naturmangfoldloven. Miljøvernministeren er ansvarlig for dette arbeidet, og jeg vil sørge for at hun også blir behørig gjort kjent med dette.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Øyvind Korsberg (FrP) [20:26:43]: Det er jo et rimelig bredt flertall bak denne innstillingen. Men statsråden nevnte næringspolitiske utfordringer, at det var viktig at Regjeringen grep fatt i det. Det er jeg for så vidt enig i. Men når det gjelder den mindretallsmerknaden som går på produktpatent på legemidler, som ikke fikk flertall i komiteen, vil jeg stille statsråden et spørsmål: På hvilken måte vil legemiddelindustrien få ivaretatt sine interesser i denne saken?
Statsråd Knut Storberget [20:27:28]: Jeg mener faktisk at den mindretallsmerknaden som berører legemidler, ikke er relevant i dette lovarbeidet.
I den grad man ønsker å gjøre endringer med hensyn til hvordan man har praktisert patentering av legemidler, hører det hjemme i andre debatter enn denne. Vi vedtar nå regelverk som i stor grad også vil sikre at de patentrettigheter og de prosesser rundt patenter som enhver måtte ha, vil ha et generelt godt regelverk og med en internasjonal forankring. De spørsmål som er tatt opp i mindretallsmerknaden vedrørende legemidler, har jo mange sider som er omstridt, og det er ingen tvil om at vi der er politisk uenige.
Jeg syns jo representanten Eldegard på en god måte viste til noen av begrunnelsene for at vi ikke ønsker å gå inn på en slik merknad – og under enhver omstendighet ikke i en lovprosess av denne art. Det ville medføre store kostnader for både folketrygden og andre. Det ville være unaturlig, etter min mening, å gi en slik rettighet til legemiddelselskaper så lang tid etter 1992. Jeg syns derfor at dette er spørsmål som må reises i en annen sammenheng. Men svaret fra Regjeringas side er jo klart.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [20:29:06]: Eg viser til innlegget mitt i Stortinget tidlegare i dag i saker som var relaterte til det same temaet. Eg skal ikkje gjenta heile argumentasjonen. Eg vil berre minna om at ved implementeringa av patentdirektivet stemte både Kristeleg Folkeparti, SV, Senterpartiet, Venstre og Kystpartiet mot. Det gjorde Kristeleg Folkeparti sjølv om me den gongen var i regjering. Å ta dissens i eiga regjering heng veldig høgt, men dette gjorde me ut frå den betydinga saka har, og den tunge, prinsipielle vurderinga som ligg til grunn for vårt standpunkt i denne saka. Me registrerer mellom linjene i komiteinnstillinga, og for så vidt også av det som vart sagt, at SV og Senterpartiet kanskje ikkje føler seg heilt vel i den situasjonen dei er i no – men det får så vera. Me registrerer at dei i alle fall har gjort vurderingar og kome til ein annan konklusjon enn det som Kristeleg Folkeparti gjorde i ein svært liknande situasjon i førre periode.
Så eg vil berre gjera kjent, sjølv om det går fram av innstillinga, at Kristeleg Folkeparti kjem til å stemma imot ratifisering.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.
(Votering, se side 727)
Votering i sak nr. 3
Presidenten: Under debatten er det sett fram to forslag.
Det er forslaga nr. 1 og 2, frå Øyvind Korsberg
på vegner av Framstegspartiet
og Høgre.
Forslag nr. 1 lyder:
«Stortinget
ber Regjeringen utrede nærmere konsekvenser av en gjennomføring
av en regel der domstolene gis adgang til å innhente
uttalelse fra Den etiske nemnden for patentsaker.»
Forslag nr. 2 lyder:
«Stortinget
ber Regjeringen utrede nærmere konsekvenser av en gjennomføring
av en regel om administrativ overprøving av patenters
gyldighet.»
Forslaga blir i samsvar med forretningsordenens § 30 fjerde
ledd å sende Stortinget.
Komiteen hadde rådd Odelstinget
til å gjere slikt vedtak til
lov
om endringar i lov 15. desember 1967 nr. 9
om
patenter m.m. (gjennomføring av Den europeiske
patentkonvensjonen)
I
I lov 15. desember 1967 nr. 9 om patenter blir
det gjort desse endringane:
§ 1 skal lyde:
Innenfor
ethvert teknisk område har den som har gjort en oppfinnelse
som kan utnyttes industrielt, eller den som oppfinnerens
rett er gått over til, i overensstemmelse
med denne lov rett til etter søknad å få patent
på oppfinnelsen og derved oppnå enerett til å utnytte
den i nærings- eller driftsøyemed.
Som oppfinnelser anses ikke noe som bare
utgjør
1. oppdagelser, vitenskapelige teorier
og matematiske metoder,
2. kunstneriske frembringelser,
3. planer, regler eller metoder for utøvelse
av intellektuell virksomhet, for spill eller forretningsvirksomhet, eller
programmer for datamaskiner,
4. fremleggelse av informasjon.
Oppfinnelser kan
patenteres også når de gjelder et produkt
som består av eller inneholder biologisk materiale, eller
en fremgangsmåte for å fremstille, behandle eller
anvende biologisk materiale. Biologisk materiale som er isolert
fra sitt naturlige miljø eller fremstilt
ved hjelp av en teknisk fremgangsmåte, kan være
gjenstand for en oppfinnelse selv om det allerede forekommer i naturen. Med
biologisk materiale forstås i denne lov materiale som inneholder
genetisk informasjon, og som kan formere seg selv eller
kan formeres i et biologisk system.
Patent meddeles ikke på plantesorter eller
dyreraser. Oppfinnelser som gjelder planter eller dyr,
kan derimot patenteres hvis utøvelsen av oppfinnelsen ikke
er teknisk begrenset til en bestemt plantesort eller
dyrerase. Kongen kan i forskrift fastsette hva som skal
regnes som plantesort eller dyrerase.
Patent meddeles ikke på vesentlig
biologiske fremgangsmåter for fremstilling av planter eller
dyr. Med vesentlig biologisk fremgangsmåte forstås
i denne lov en fremgangsmåte som i sin helhet beror på naturlige
fenomener som krysning eller utvelging. Patent kan derimot meddeles
på mikrobiologiske fremgangsmåter eller
andre tekniske fremgangsmåter eller
et produkt som er fremstilt ved slike fremgangsmåter. Med
mikrobiologisk fremgangsmåte forstås i denne lov
enhver fremgangsmåte som anvender, utføres på eller
fremstiller et mikrobiologisk materiale.
Patent meddeles ikke
på fremgangsmåter for kirurgisk behandling,
terapi eller diagnostisering, som foretas på mennesker eller
dyr. Denne bestemmelse er ikke
til hinder for meddelelse av patent på produkter, herunder
stoffer eller stoffblandinger, til bruk i slike fremgangsmåter.
§ 2 fjerde ledd skal lyde:
Vilkåret i første
ledd om at oppfinnelsen skal være ny er ikke
til hinder for at patent meddeles på kjente stoffer eller
kjente stoffblandinger til anvendelse i fremgangsmåter
som nevnt i § 1 sjette ledd, såfremt anvendelsen
av stoffet eller stoffblandingen ikke er kjent
ved noen av disse fremgangsmåter.
§ 39 a andre
ledd skal lyde:
Begjæring om patentbegrensning skal
inngis skriftlig til Patentstyret. Begjæringen kan ikke
fremsettes før innsigelsesperioden er utløpt og
eventuelle innsigelser er endelig avgjort. Er
det reist søksmål om overføring av patentet eller
er det tatt utlegg i det, kan begjæring om patentbegrensning ikke
fremsettes før søksmålet er endelig
avgjort eller utlegget er bortfalt. Dersom
patenthaver begjærer eller har begjært
begrensning eller opphevelse av et europeisk patent ved
Det europeiske patentverket, skal Patentstyret stanse behandlingen
av en begjæring som nevnt i første punktum
inntil Det europeiske patentverket har truffet endelig
avgjørelse i saken. Patentstyret gjenopptar deretter behandlingen
av begjæringen, med mindre det var fullt samsvar mellom
denne og begjæringen patenthaver fremsatte overfor Det
europeiske patentverket.
§ 39 b andre
ledd skal lyde:
Finner Patentstyret at det ikke er
noe til hinder for at begjæringen imøtekommes,
skal patentet begrenses i samsvar med begjæringen. Begrensningen har virkning fra den dag patentsøknaden
ble inngitt.
§ 52 første
ledd skal lyde:
Et patent kan kjennes helt eller
delvis ugyldig ved dom dersom
1) det er meddelt til tross for at vilkårene
i §§ 1 til 2 ikke er oppfylt,
2) det gjelder en oppfinnelse som ikke er så tydelig beskrevet
at en fagkyndig på grunnlag av beskrivelsen kan utøve
den,
3) det omfatter noe som ikke fremgikk av søknaden
da den ble inngitt,
4) patentvernets omfang er blitt utvidet etter
at patentet ble meddelt, eller
5) det er endret etter begjæring
om patentbegrensning på en slik måte
at patentvernets omfang er blitt uvidet.
Dersom patentet er delvis
ugyldig og det kan opprettholdes i begrenset form ved å endre
patentkravene i samsvar med begjæring fra patenthaveren,
skal patentet opprettholdes i samsvar med begjæringen.
§ 52 femte ledd skal lyde:
Dom som nevnt i første
ledd har virkning fra den dag patentsøknaden ble inngitt.
Nye §§ 52 a til
52 e skal lyde:
§ 52 a. Reiser søksmål
som nevnt i § 52 spørsmål om patentet
er meddelt i strid med § 1 b, kan retten innhente
en rådgivende uttalelse fra Den etiske nemnden for patentsaker,
jf. § 15 a.
Retten skal ta stilling til om uttalelse
skal innhentes straks etter at tilsvar er inngitt. Anmodningen
om uttalelse skal være skriftlig og begrunnet.
Partene skal gis anledning til å uttale seg om uttalelse
skal innhentes og om utformingen av anmodningen. Anmodningen skal
sendes til partene samtidig som den sendes til nemnden. Partene
gis samtidig en frist på inntil tre uker for å avgi
skriftlig uttalelse til nemnden.
Nemnden skal avgi sin uttalelse innen
tre måneder etter foreleggelsen. Nemndens uttalelse
skal være skriftlig og begrunnet og skal avgis av en fulltallig
nemnd om ikke nemndens leder ut fra sakens karakter
finner at det er tilstrekkelig at tre medlemmer behandler saken.
Nemndens medlemmer skal søke å avgi
en felles uttalelse. Uttalelsen skal sendes retten og
partene.
Retten skal gi partene en frist på tre
uker til å inngi skriftlige kommentarer til nemndens uttalelse.
Hovedforhandling i saken kan først avholdes etter
at denne fristen er utløpt.
Saksdokumentene i saker der nemnden avgir uttalelse til
domstolene er ikke omfattet av offentleglova. Enhver har
rett til innsyn i en uttalelse hos nemnden etter at dom er
avsagt.
§ 52 b. Enhver kan overfor Patentstyret
fremsette begjæring om at et patent
skal erklæres helt eller delvis ugyldig ved avgjørelse
av Patentstyret (administrativ overprøving).
Begjæring om administrativ overprøving
skal innleveres skriftlig til Patentstyret og skal:
a) oppgi navnet og adressen til den
som har innlevert begjæringen,
b) oppgi hvilket patent den gjelder,
c) oppgi hvilke grunner begjæringen bygger på,
og
d) inneholde nødvendig dokumentasjon av forhold
som påberopes til støtte for begjæringen.
Begjæringen skal i tillegg oppfylle
de vilkårene som er fastsatt av Kongen ved forskrift, og
det skal betales fastsatt avgift.
Dersom begjæringen ikke
oppfyller vilkårene i annet ledd, § 52 c eller § 52
d første ledd første punktum,
skal Patentstyret gi en rimelig frist for uttalelse og om mulig retting
av feilene. Blir feilene ikke rettet innen utløpet
av fristen, skal begjæringen avvises dersom Patentstyret ikke finner
at det bør gis ny frist for retting.
Patentstyret kunngjør at begjæring
om administrativ overprøving er innlevert og forelegger
denne for patenthaveren som skal gis anledning til å uttale
seg om begjæringen. Den som begjærer administrativ
overprøving, skal gi melding om dette i rekommandert brev
til alle lisenshavere som er registrert
i patentregisteret med adresse. Dokumenteres det ikke
at det er gitt slik melding, kan Patentstyret fastsette en frist
for å gi melding. Oversittes fristen, skal begjæringen
avvises.
Er det innlevert to eller flere begjæringer
om administrativ overprøving av det samme patentet, kan
Patentstyret forene sakene dersom ingen av partene fremsetter
en begrunnet innvendig mot dette.
Patentstyret kan behandle en begjæring
om administrativ overprøving selv om patentet er opphørt eller
opphører etter §§ 51 eller
54 dersom den som har begjært overprøving har
rettslig interesse i å få prøvet
spørsmålet etter at patentet er opphørt.
Patentstyret kan ta hensyn til forhold som ikke
er berørt i begjæringen om overprøving.
Enhver kan kreve innsyn i dokumentene i sak
om administrativ overprøving. Bestemmelsene i § 22
femte og sjette ledd gjelder tilsvarende.
§ 52 c. Begjæring om administrativ
overprøving kan ikke fremsettes før
innsigelsesfristen er utløpt eller så lenge
en innsigelsessak eller sak om patentbegrensning begjært
av patenthaver ikke er endelig avgjort.
Det samme gjelder så lenge en sak om patentet ved domstolene ikke
er endelig avgjort. Dersom det reises sak for
domstolene om patentet før det er truffet endelig
avgjørelse i sak om administrativ overprøving,
skal Patentstyret stanse behandlingen inntil rettssaken er endelig
avgjort dersom administrativ overprøving er begjært
av andre enn patenthaveren. Den som har begjært
administrativ overprøving, kan ikke reise søksmål
om patentet mens overprøvingssaken pågår
for Patentstyret.
Begjæring om administrativ overprøving
kan ikke fremsettes av en part som tidligere har anlagt
sak for domstolene om gyldigheten av patentet dersom reglene om rettskraft
er til hinder for at det anlegges ny sak for domstolene om patentet.
§ 52 d. Begjæring om administrativ
overprøving kan bare begrenses med at patentet
er meddelt i strid med vilkårene i §§ 1
til 2, men likevel ikke med at patentet er meddelt
til en annen enn den som er berettiget til oppfinnelsen, jf. § 1
første ledd. Er Patentstyret i tvil om patentet
er meddelt i strid med § 1 b, skal Patentstyret innhente
en rådgivende uttalelse fra Den etiske nemnden for patentsaker.
Dersom Patentstyret kommer til at patentet
er meddelt i strid med §§ 1 til 2, erklæres
det ugyldig dersom ikke ugyldighetsgrunnen kan avhjelpes
ved at patentet endres. Patentet kan bare opprettholdes
i endret form når patenthaver er enig i de endringer
Patentstyret vil gjøre. Dersom patenthaver ikke
er enig i endringene, skal patentet erklæres ugyldig. Dersom
det ikke er grunnlag for å imøtekomme
begjæringen helt eller delvis skal Patentstyret
avslå begjæringen og erklære at patentet
opprettholdes.
Blir patentet opprettholdt
i endret form, skal patenthaver betale fastsatt avgift
for endringen av patentet innen en fastsatt frist. Betales ikke
avgiften rettidig, skal patentet erklæres ugyldig.
Avgjørelse om å erklære
et patent helt eller delvis ugyldig har virkning fra den
dag patentsøknaden ble inngitt. Patentstyret skal kunngjøre
avgjørelsen.
§ 52 e. Avgjørelsen av en
begjæring om administrativ overprøving i Patentstyrets
første avdeling kan påklages til Patentstyrets
annen avdeling av den parten som avgjørelsen har gått
imot. Klage må være innkommet til Patentstyret
innen to måneder fra den dag melding om avgjørelsen
ble sendt vedkommende part. Det skal betales fastsatt avgift. I
motsatt fall opptas ikke klagen til behandling.
Klagen skal oppgi
a) klagerens navn og adresse,
b) avgjørelsen som det klages over,
c) hvilken endring som ønskes i avgjørelsen,
og
d) hvilke grunner klagen bygger på.
Klagen skal i tillegg oppfylle de vilkårene
som er fastsatt av Kongen ved forskrift. § 52 b tredje
ledd gjelder tilsvarende så langt den passer.
Avgjørelse fra Patentstyret i sak
om administrativ overprøving hvor patentet erklæres
ugyldig eller endres, kan ikke bringes inn for
domstolene senere enn to måneder etter at melding
om avgjørelsen ble sendt den part som avgjørelsen
går imot. Orientering om søksmålsfristen
skal inntas i meldingen. Avgjørelse fra Patentstyret hvor
en begjæring om administrativ overprøving avvises eller
avslås kan ikke bringes inn for domstolene.
§ 55 skal lyde:
Når et patent bortfaller, kjennes eller erklæres ugyldig, overføres, erklæres opphørt eller opprettholdes i endret form, skal
Patentstyret kunngjøre det.
§ 61 første
ledd skal lyde:
I sivile saker om patentinngrep kan frifinnelse ikke bygges
på at patentet er ugyldig eller kan kreves overført, jf §§ 52
og 53, uten at det først er avsagt dom for patentets ugyldighet eller
overføring. Frifinnelse kan likevel bygges på at
patentet er opphevet eller overført etter § 25, eller er erklært ugyldig etter § 52
d.
§ 63 første
ledd skal lyde:
Følgende søksmål
reises ved Oslo tingrett:
1. søksmål angående retten
til en oppfinnelse som det er søkt om patent på,
2. søksmål angående prøvelse
av avgjørelse hvorved Patentstyrets annen avdeling avslår
en søknad om patent, opphever et patent eller
opprettholder en beslutning i Patentstyrets første
avdeling om å oppheve et patent, jf. § 27 tredje
ledd,
3. søksmål angående begjæring
om patentbegrensning, jf. § 39 d tredje ledd,
4. søksmål angående ugyldigkjennelse eller
overføring av patent, jf. §§ 52 og 53,
5. søksmål angående
tvangslisens, jf. §§ 50 og 50 a, og
6. søksmål angående
begjæring om administrativ overprøving, jf. § 52
e tredje ledd.
Nye §§ 63 a til
63 d skal lyde:
§ 63 a. I saker om inngrep i eller
gyldigheten av et europeisk patent kan retten
stanse saken inntil Det europeiske patentverket har truffet en endelig
avgjørelse i sak om opphevelse eller begrensning
av patentet eller inntil patentet ikke lenger
kan oppheves av Det europeiske patentverket.
§ 63 b. Søksmål
om retten til å få meddelt europeisk
patent hører under norsk domstol dersom:
a) søksmål anlegges
mot noen som søker om europeisk patent og har
bopel eller hovedkontor i Norge,
b) den som krever retten har bopel eller
hovedkontor i Norge og søkeren ikke
har bopel eller hovedkontor i en stat som er part i den
europeiske patentkonvensjonen, eller
c) partene har avtalt skriftlig, eller muntlig
med skriftlig bekreftelse, at søksmål skal reises
ved norsk domstol.
Søksmål om retten
til å få meddelt europeisk patent mellom
arbeidsgiver og arbeidstager på en
oppfinnelse gjort av en arbeidstager hører under norsk
domstol dersom:
a) arbeidstageren hovedsakelig
er sysselsatt i Norge, eller, dersom det ikke
kan fastslås i hvilken stat vedkommende hovedsakelig
er sysselsatt, arbeidstageren er tilknyttet forretningssted i Norge, eller
b) partene har avtalt skriftlig, eller muntlig
med skriftlig bekreftelse, at søksmål skal reises
ved norsk domstol og slik avtale er i samsvar med den
stats lov som får anvendelse på ansettelsesforholdet.
Dersom norsk lov gjelder for arbeidsavtalen
kan det ikke gyldig avtales at søksmål
som nevnt i leddet her skal reises ved utenlandsk domstol. I søksmål etter
leddet her skal den stats rett der arbeidstageren hovedsakelig
er sysselsatt, eller, dersom dette ikke kan fastslås,
den stats rett der forretningssted som arbeidstageren er tilknyttet
ligger, legges til grunn for avgjørelsen.
§ 63 c. Søksmål
om retten til å få meddelt europeisk
patent skal avvises dersom en sak mellom de samme parter om
den samme søknadsgjenstanden er anlagt tidligere ved domstol eller
annet organ i en annen stat som er part i den europeiske patentkonvensjonen.
Er det fremsatt innsigelse mot å fremme sakens for den
domstol eller det organ saken er anlagt for
i utlandet, skal retten stanse saken inntil spørsmålet
er rettskraftig avgjort.
§ 63 d. Rettskraftig avgjørelse
avsagt i hvilken som helst stat som er part i den europeiske patentkonvensjonen
i sak om retten til å få meddelt europeisk
patent for en eller flere stater angitt i søknaden
har uten videre bindende virkning og kan fullbyrdes her i riket.
Det skal ikke finne sted noen prøving
av avgjørelsens gyldighet eller kompetansen til
den domstol eller det organ som har avsagt avgjørelsen.
Avgjørelsen har ikke slik virkning dersom:
a) en som søker om europeisk
patent og ikke har bestridt kravet godtgjør at
dokumentet som påbegynte sak som nevnt i første
punktum ikke ble fremlagt for vedkommende slik at denne
kunne ta til motmæle, eller
b) en søker godtgjør at avgjørelse
som nevnt i første punktum er uforenlig med en
annen avgjørelse avsagt i en stat som er part i den europeiske
patentkonvensjonen mellom de samme parter, og at denne
saken ble igangsatt tidligere enn den som resulterte i avgjørelsen
som kreves anerkjent.
Nytt kapittel 10 a skal lyde:
Kapittel 10
a. Europeiske patenter
§ 66 a. Et europeisk patent er et
patent som er meddelt av Det europeiske patentverket etter
konvensjonen om meddelelse av europeiske patenter 5. oktober 1973
(den europeiske patentkonvensjonen). En europeisk patentsøknad er
en søknad om slikt patent.
Søknad om europeisk patent
inngis til Det europeiske patentverket eller til Patentstyret
som videresender den til Det europeiske patentverket innen
fastsatt frist. Europeisk avdelt søknad som nevnt
i den europeiske patentkonvensjonen artikkel 76 må likevel
inngis direkte til Det europeiske patentverket.
§ 66 b. Europeisk patent er meddelt
når Det europeiske patentverket har kunngjort
sin beslutning om dette. Dersom det er angitt at patentet, skal
gjelde i Norge, har patentet samme virkning som patenter meddelt
av Patentstyret og følger de samme bestemmelsene når
vilkårene i § 66 c første
ledd er oppfylt.
Avgjørelse fra Det europeiske patentverket
om helt eller delvis å oppheve eller
begrense et europeisk patent har samme virkning her i riket som
tilsvarende avgjørelser fattet av Patentstyret. Avgjørelsen
har virkning allerede fra den dag patentsøknaden ble inngitt.
Bestemmelsene i §§ 39 e og 55 gjelder tilsvarende.
For at et patent etter avgjørelse fra Det europeiske
patentverket skal ha virkning her i riket i endret form,
må dessuten vilkårene i § 66
c første ledd være oppfylt.
§ 66 c. For at et europeisk patent
skal få virkning her i riket, må patenthaveren
innen den frist Kongen fastsetter sende en oversettelse
til norsk av den tekst som ligger til grunn for beslutningen om å meddele
patentet til Patentstyret og betale fastsatt avgift. Det samme gjelder
når Det europeiske patentverket beslutter at et europeisk
patent skal opprettholdes i endret form etter
innsigelses- eller klagebehandling eller ved
sentralisert patentbegrensning. Bestemmelsene i § 72 første
ledd gjelder tilsvarende ved oversittelse av frister etter
leddet her. Besluttes det at en fristoversittelse ikke
skal få virkning, skal Patentstyret kunngjøre
det.
Oversettelser skal holdes tilgjengelige for
enhver. Dette gjelder likevel ikke før
en europeisk patentsøknad
er blitt publisert av Det europeiske patentverket.
Når Det europeiske patentverket har
kunngjort sin beslutning om å meddele patentet
og vilkårene i første ledd er oppfylt,
skal Patentstyret kunngjøre at patentet
gjelder her i riket. Det samme gjelder når et europeisk
patent etter beslutning fra Det europeiske patentverket
skal opprettholdes i endret form.
§ 66 d. Har noen i god tro
begynt å utnytte oppfinnelsen i nærings- eller
driftsøyemed her i riket eller gjort vesentlige
forberedelsestiltak til det etter at frister som nevnt
i § 66 c er oversittet, men før det er kunngjort
at fristoversittelsen ikke får virkning, kan
vedkommende uten hinder av patentet fortsette utnyttelsen på tilsvarende
måte. Bestemmelsen i § 74 tredje ledd
gjelder tilsvarende.
§ 66 e. For europeiske patenter skal
det betales fastsatt årsavgift til
Patentstyret for hvert år fra året etter
at Det europeiske patentverket kunngjorde sin
beslutning om å meddele patentet. Bestemmelsene i §§ 42
og 51 gjelder tilsvarende.
§ 66 f. En europeisk patentsøknad
som gjelder for Norge og som Det europeiske patentverket
har fastsatt inngivelsesdag for, har samme virkning som en søknad
innlevert her i riket denne dag. Har søknaden etter
den europeiske patentkonvensjonen prioritet fra en tidligere dag
enn inngivelsesdagen, gjelder denne prioriteten også her
i riket.
Ved anvendelsen av § 2 annet ledd
annet punktum skal kunngjøring etter
den europeiske patentkonvensjonen artikkel 93 likestilles med at
søknaden holdes allment tilgjengelig etter § 22.
Dette gjelder også kunngjøring som nevnt
i konvensjonen artikkel 153 nr. 3 og 4 når slik kunngjøring
likestilles med kunngjøring etter
artikkel 93.
§ 66 g. Når en europeisk
patentsøknad er blitt publisert etter
den europeiske patentkonvensjonen og søkeren har innsendt
til Patentstyret en oversettelse til norsk av patentkravene slik
de er publisert, skal Patentstyret kunngjøre dette og holde
oversettelsen tilgjengelig for enhver.
Utnytter noen i nærings- eller
driftsøyemed en oppfinnelse som er gjenstand for en europeisk
patentsøknad og som er kunngjort etter
første ledd, gjelder bestemmelsene om patentinngrep
i loven her, bortsett fra § 57 og § 58 første
ledd, dersom søknaden fører
til patent i Norge. Patentvernet omfatter likevel bare
det som fremgår av både de publiserte
patentkravene og av patentkravene i det meddelte patentet. Dersom
patentet er opphevet eller begrenset av Det europeiske
patentverket, omfatter patentbeskyttelsen bare det som
fremgår av de offentliggjorte endrede
patentkrav.
Foreldelsesfristen for krav etter
denne bestemmelsen begynner ikke å løpe
før innsigelsesfristen for det europeiske patentet er utløpt eller
Det europeiske patentverket har besluttet å opprettholde
patentet etter innsigelsesbehandling.
§ 66 h. Avslås en europeisk
patentsøknad, har dette samme virkning som om en søknad
om patent her i riket ble avslått av Patentstyret.
Trekkes en europeisk patentsøknad eller
angivelse av at søknaden skal omfatte Norge
tilbake, eller skal søknaden eller
angivelsen etter den europeiske patentkonvensjonen anses
trukket tilbake, og søknaden ikke gjenopptas etter
konvensjonen artikkel 121, har dette samme virkning som om en søknad
om patent her i riket trekkes eller anses trukket tilbake
hos Patentstyret.
§ 66 i. Samsvarer ikke oversettelse
som nevnt i §§ 66 c eller 66 g med teksten
på det språk som var behandlingsspråk
ved Det europeiske patentverket, gjelder patentvernet her i riket bare
så langt som det er samsvar mellom oversettelsen
og teksten på behandlingsspråket. I sak om gyldigheten
av patentet her i riket skal kun teksten på behandlingsspråket
legges til grunn for avgjørelsen.
§ 66 j. Når søkeren eller
patenthaveren sender en rettelse av oversettelse som nevnt i § 66
c til Patentstyret og betaler fastsatt avgift, gjelder den rettede
oversettelsen. Bestemmelsene i § 66 c annet ledd gjelder
tilsvarende. Patentstyret kunngjør at rettet oversettelse
er innsendt. Når søkeren sender inn en rettelse
av oversettelsen som nevnt i § 66 g, skal Patentstyret
kunngjøre at ny oversettelse er inngitt og holde den tilgjenglige
for enhver. Deretter gjelder den rettede oversettelsen.
Har noen i god tro begynt å utnytte
oppfinnelsen i nærings- eller driftsøyemed
her i riket på en måte som ikke gjorde
inngrep i søkerens eller patenthaverens rett
slik denne fremgikk av en tidligere oversettelse, eller
gjort vesentlige forberedelsestiltak til det, da en rettet oversettelse begynte å gjelde,
kan vedkommende uten hinder av søkerens eller
patenthaverens rett fortsette utnyttelsen på tilsvarende
måte. Bestemmelsen i § 74 tredje ledd
gjelder tilsvarende.
§ 66 k. Dersom Det europeiske patentverket
bestemmer at en fristoversittelse med hensyn til en europeisk patentsøknad eller
et europeisk patent ikke skal få virkning, gjelder dette også her
i riket.
Har noen i god tro etter
fristoversittelsen, men før Det europeiske patentverket
har kunngjort at oversittelsen ikke får
virkning, begynt å utnytte oppfinnelsen i nærings- eller
driftsøyemed her i riket eller gjort vesentlige
forberedelsestiltak til det, kan vedkommende uten hinder av patentet
fortsette utnyttelsen på tilsvarende måte. Bestemmelsen
i § 74 tredje ledd gjelder tilsvarende.
§ 66 l. Har noen i god tro
i nærings- eller driftsøyemed her i
riket i perioden mellom avgjørelse fra Klagenemnden
i Det europeiske patentverket og kunngjøring
av avgjørelse fra Den utvidete klagenemnden i Det europeiske
patentverket begynt, eller gjort vesentlige forberedelsestiltak
til, å utnytte en oppfinnelse som er gjenstand for en publisert europeisk
patentsøknad eller
et publisert europeisk patent, kan vedkommende uten hinder av patentsøkerens eller
patenthaverens rett fortsette utnyttelsen på tilsvarende
måte. Bestemmelsen i § 74 tredje ledd
gjelder tilsvarende.
§ 66 m. Dersom en europeisk patentsøknad
som er innlevert til et nasjonalt patentverk blir ansett trukket
tilbake som følge av at søknaden ikke
er sendt til Det europeiske patentverket innen fastsatt
frist, skal Patentstyret etter begjæring fra
søkeren anse søknaden som
en søknad om patent her i riket når:
a) begjæringen er fremsatt
til den nasjonale myndighet som mottok søknaden
innen tre måneder etter at søkeren
ble gitt melding om at søknaden var
ansett trukket tilbake, og
b) begjæringen er oversendt til Patentstyret innen
20 måneder fra søknadens inngivelsesdag eller,
dersom prioritet er begjært, fra prioritetsdagen.
Dersom vilkårene i første
ledd er oppfylt, skal Patentstyret ta søknaden
under behandling når søkeren innen en frist
fastsatt av Kongen betaler fastsatt avgift og sender inn en oversettelse
av søknaden til norsk. Oppfyller søknaden
de formelle krav i den europeiske patentkonvensjonen, skal de tilsvarende
krav i loven her anses oppfylt.
II
I lov 17. juni 2005 nr. 90 om mekling
og rettergang i sivile tvister § 37-3 nr. 52 blir opphevinga
av lov 15. desember 1967 nr. 9 om patenter § 52 femte ledd
oppheva.
III
Lova gjeld frå den tid Kongen
fastset. Kongen kan gi nærmare overgangsreglar.
Presidenten: Ordførar i saka har gjort merksam
på to feil – det gjeld §§ 52
b og 52 e. For begge paragrafars vedkomande skal det som står
oppført som tredje ledd, vere ein del av andre
ledd.
Det blir først votert over I §§ 1–52
c.
Kristeleg Folkeparti har varsla at
dei vil stemme imot.
Votering:
Tilrådinga frå komiteen – med
den nemnde rettinga under 52 b –blei vedteken med 69 mot
5 røyster.(Voteringsutskrift kl. 22.08.32)Presidenten: Det blir så votert over § 52
d første ledd første punktum.
Framstegspartiet, Høgre
og Kristeleg Folkeparti har varsla at dei vil stemme imot.
Votering:
Tilrådinga frå komiteen
blei vedteken med 43 mot 31 røyster.(Voteringsutskrift kl. 22.09.00)Presidenten: Det blir votert over § 63 første
ledd.
Framstegspartiet, Høgre, Kristeleg
Folkeparti og Venstre har varsla at dei vil
stemme imot.
Votering:
Tilrådinga frå komiteen
blei vedteken med 39 mot 35 røyster.(Voteringsutskrift kl. 22.09.27)Presidenten: Det blir votert over resten av I og II og III.
Kristeleg Folkeparti har varsla at
dei vil stemme imot.
Votering:
Tilrådinga frå komiteen – med
den nemnde rettinga under § 52 e – blei vedteken
med 68 mot 5 røyster.(Voteringsutskrift kl. 22.09.58)Presidenten: Det blir votert over overskrifta til lova og lova
i det heile.
Kristeleg Folkeparti har varsla at
dei vil stemme imot.
Votering:
Overskrifta til lova og lova i det
heile blei vedtekne med 69 mot 5 røyster.(Voteringsutskrift kl. 22.10.28)Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.