Signe Øye (A) [19:55:54] (ordfører for saken): Med få unntak er alle netteiere pålagt lokalt elektrisitetstilsyn i henhold til loven. Denne tilsynsvirksomheten kalles Det lokale elektrisitetstilsyn, DLE. Det styres faglig av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap gjennom instruks og årlige rammebrev. Administrativt sorterer tilsynet under det enkelte nettselskap.

Det lokale elektrisitetstilsyn skal bidra til at elektriske anlegg og elektrisk utstyr ikke medfører fare for liv, helse og materielle verdier. Ser vi litt på farene, viser tall fra 2005 at ca. 36 pst. av bygningsbrannene dette året kan knyttes til elektrisitet, forårsaket enten av feil ved elektriske installasjoner/utstyr/apparater eller av feil bruk av elektrisitet.

I 2005 omkom dessverre 67 personer i brann. Elektrisk feil ble anført som brannårsak i om lag 10 pst. av disse tilfellene.

Her vil jeg gjøre oppmerksom på at det i innstillingen under punkt 1.1.1 står at «67 personer omkom» i brann i 2005 som følge av elektrisk feil. Dette er feil. 67 omkomne er det totale antall omkomne som følge av brann dette året, uavhengig av brannårsak. Det korrekte tallet skal være 6–7 personer, men det er alvorlig nok.

I 2005 ble det også rapportert om 57 elulykker med personskade. To av ulykkene resulterte i dødsfall på grunn av kontakt – berøring – med elektriske anlegg. I tilegg antas det at det er mange uhell/ulykker som det aldri meldes fra om til tilsynet. En undersøkelse foretatt av Statens arbeidsmiljøinstitutt viser at opp mot 3 000 uhell/ulykker pr. år blant elektromontører aldri blir rapportert.

På bakgrunn av disse hendelsene sier det seg jo selv at et velfungerende lokalt elektrisitetstilsyn, som skal bidra til at elektriske anlegg og elektrisk utstyr ikke medfører fare for liv, helse og materielle verdier, er viktig.

Dessverre har utviklingen når det gjelder lokale elektrisitetstilsyn de senere årene, vært negativ, ved at antallet årsverk og antallet tilsyn har blitt kraftig redusert. Nettopp for å demme opp for denne negative utviklingen legges det i forslaget til lovendring opp til

• en lovmessig klargjøring av de overordnede tilsynsplikter for de lokale elektrisitetstilsyn

• en utvidelse av dagens bestemmelse om tvangsmulkt, og mulighet for sanksjonering gjennom ileggelse av overtredelsesgebyr, for å sikre at lovens bestemmelser etterfølges

• en lovmessig klargjøring av de regler som skal gjelde for ivaretakelse av hensynet til habilitet og uavhengighet, slik at man hindrer uheldige dobbeltroller for tilsynspersonell

• en oppgradering av enkelte lovbestemmelser for å framheve at tilsynsloven også omfatter tilsyn med elektrisk utstyr

I tillegg foreslås det at loven, som i dag ikke har noen offisiell korttittel, kan benevnes som «eltilsynsloven».

En samlet komite støtter forslaget til lovendring og anbefaler derfor Odelstinget å gjøre vedtak i tråd med innstillingen.

Henning Skumsvoll (FrP) [20:00:30]: Alle elektriske netteiere er i lov av 24. mai 1929 nr. 4 pålagt å føre tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr. I tillegg har en del større industribedrifter anledning til å ha sitt eget lokale eltilsyn.

All form for elektrisk tilsynsordning, også kalt Det lokale elektrisitetstilsyn, DLE, styres faglig av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap gjennom instruks og årlige rammedirektiver. Administrativt sorterer DLE under det enkelte nettselskap.

I den framlagte proposisjonen legges det opp til en videreføring av hovedprinsippene av eksisterende DLE-ordning.

Over tid har utviklingen av DLE vært negativ. Det har vært nedbemanning, og gjennomførte kontroller fra DLE har bare avtatt. Proposisjonen foreslår nå en lovmessig endring, slik at denne negative trenden i utførte oppdrag av DLE kan snus. Alle de oppgaver som netteierne gjennom DLE plikter å utføre, skal påhenges en utvidet lovfestet tvangsmulkt.

Det er svært viktig med en bedre kontroll av DLE gjennom et skjerpet lovverk, slik proposisjonen foreslår.

I Norge er det årlig flere branner, da særlig i private hjem, enn i noe annet land det er naturlig å sammenligne seg med. Grunnene til den relativt hyppige brannfrekvensen kan være mange. De fleste boligene, bortsett fra boligblokker, er bygd av trematerialer og er derfor lett antennelige. En hovedgrunn til brannene er nok at mange boliger bruker mye elektrisk strøm til oppvarming. Løse ovner og elektriske skjøteledninger benyttes i stort omfang. Likeledes er tilsynet med elektrisk utstyr både i private hjem og i bedrifter i flere tilfeller under kravene som loven allerede i dag stiller.

Med den nåværende lovgivning har ikke Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap nok virkemidler til å forsikre seg om at DLE utfører sine oppgaver i henhold til de gitte lover og retningslinjer. DLE klarer ikke å utføre kontrollen som de er pålagt, på en tilfredsstillende måte. Lav prioritet og stadig mindre personell er sannsynligvis årsaken til disse kontrollforsømmelsene.

Fremskrittspartiet støtter fullt ut de endringer i lov av 24. mai 1929 nr. 4 om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr, heretter kalt eltilsynsloven, som er beskrevet i Ot.prp. nr. 51. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap vil få de nødvendige lovmessige hjemler til å pålegge DLE tvangsmulkt for unnlatelser av tilsyn. Disse lovendringer vil øke den eltekniske standarden på utstyr og ledningsnett, både i private hjem og i bedrifter, og vil sannsynligvis redusere antallet årlige branner.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 2.