Presidenten: Etter ønske fra finanskomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 1 time og 30 minutter, og at taletida fordeles slik på gruppene: Arbeiderpartiet 30 minutter, Fremskrittspartiet 20 minutter, Høyre 10 minutter, Sosialistisk Venstreparti 10 minutter og Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre 5 minutter hver.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegg av finansministeren og hovedtalerne for hver partigruppe og inntil tre replikker med svar etter innlegg fra øvrige medlemmer av Regjeringa – innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlista utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Marianne Aasen Agdestein (A) [12:47:37] (ordfører for saken): Skattepolitikken er kanskje det politikkområdet hvor forskjellene mellom partiene kommer tydeligst fram. Skattenivå, omfang og fordeling er viktig, både for den enkelte og for samfunnet. Skattenivået har betydning for hva slags velferdsnivå et samfunn kan ha. Hvilke typer skatter man har, og hvordan de er utformet, har mye å si for hvordan fordelingspolitikken blir.

Regjeringspartiene har flere mål i skattepolitikken. Skattesystemet skal gi stabile inntekter og sikre rettferdig fordeling. Det skal stimulere til arbeid og sikre sysselsetting. Og skattene bør utformes slik at næringslivet har stabile og forutsigbare rammebetingelser. Derfor er det en fordel for Norge at vi ved jevne mellomrom har brede skatteforlik når vi gjør systemendringer.

Nivået på skattene er det derimot mer uenighet omkring. Regjeringspartiene gikk til valg på å reversere skatte- og avgiftsnivået til 2004-nivå. Skatteløftet er oppfylt gjennom budsjettene for 2006 og 2007. Økningen i skattenivået innebærer at Regjeringen bare i 2008-budsjettet har 13 milliarder kr mer til rådighet til velferdsordninger og fellesgoder, sammenlignet med skattenivået som Bondevik II-regjeringen foreslo for 2006.

Innenfor skatteløftet har Regjeringen lagt vekt på at skattesystemet skal være rettferdig og virke omfordelende, og at man skal bruke avgiftene til å stimulere til miljøvennlig adferd.

Vi fjerner aksjerabatten i formuesskatten og skjerper formuesskatten for dem med høy skattepliktig formue og lav alminnelig inntekt. Ligningsverdien på bolig oppjusteres med 10 pst., mens bunnfradraget i formuesskatten økes kraftig, slik at flere personer med små formuer slipper denne skatten.

Bunnfradraget øker fra 151 000 kr i 2005 til 350 000 kr i 2008. For ektepar, som fra 2006 har fått hvert sitt bunnfradrag, blir det samlede bunnfradraget på 700 000 kr. Det antar jeg blir godt mottatt av de borgerlige partiene, til tross for at de uttrykker motstand mot formuesskatten – men ikke nok motstand til at Bondevik-regjeringen fjernet den. Nesten 400 000 færre betaler formuesskatt nå sammenlignet med da den borgerlige regjering styrte. Halvparten av disse er pensjonister.

På skattesiden er det tre områder der finanskomiteens flertall har merknader til Regjeringens forslag.

Det ene er forslag til ny kraftverksbeskatning. NVE har anslått potensialet for utbygging av småkraftverk og opprustning av eksisterende verk til nærmere 40 TWh. Det er om lag en tredel av den kapasiteten som allerede er utbygd. Både dagens kraftbalanse og hensynet til miljøet tilsier at det er viktig at dette potensialet blir hentet ut.

Etter gjeldende regler skal kraftverk på 5 500 kVA og over betale grunnrenteskatt. Denne grensen ble hevet fra 1 500 kVA fra og med inntektsåret 2004. Det har i ettertid vist seg at hevingen av grensen har ført til tilpasninger ved at det bygges kraftverk med lavere kapasitet enn det som er samfunnsøkonomisk ønskelig. Dette problemet forsvinner ikke når grensen senkes til 1 500 kVA, men konsekvensene i form av lavere kraftproduksjon enn det som er optimalt, vil trolig bli mindre enn med dagens grense.

Vi mener at grunnrenteskatt i utgangspunktet er en klok skatt. Et vannkraftverk skal bare betale grunnrenteskatt på den delen av overskuddet som er særlig høyt. Det vil si at dersom kraftverket går med underskudd eller har en normal avkastning, skal det ikke betales grunnrenteskatt. I teorien kunne man tenke seg at satsen i grunnrenteskatten ble satt til 100 pst. Likevel ville ikke denne skatten rokke ved at et prosjekt som er lønnsomt før skatt, også ville være lønnsomt etter skatt. Investeringen ville altså lønne seg også i et slikt ekstremtilfelle.

Petroleumssektoren har en grunnrenteskatt på 50 pst. Vi går inn for å øke satsen i grunnrenteskatten for kraftverk fra 27 pst. til 30 pst. Det betyr at en noe større andel av grunnrenteinntekten vil tilfalle staten, uten at det påvirker investeringene. Også de øvrige partiene, med unntak av Fremskrittspartiet, støtter forslaget om å øke satsen. Høyre mener sågar at satsen bør heves til 33,5 pst.

I tillegg gjør vi noen justeringer for å få et bedre skattesystem for kraftverkene.

Regjeringspartiene mener som sagt at det er svært viktig å stimulere til økt utbygging og produksjon av miljøvennlig energi. Vi ber derfor Regjeringen om å legge fram en bred vurdering av incentivene for økt miljøvennlig vannkraft og annen fornybar energi i revidert nasjonalbudsjett for 2008. Jeg ser med glede at denne politikken får helhjertet støtte fra Høyre og Venstre.

Stortinget vedtar nå et nytt rederiskatteregime, som går ut på å gi et endelig fritak for skatt på overskudd av skipsfartsvirksomhet. Dette har næringen bedt om i årevis for å sikre samme rammebetingelser i Norge som i resten av Europa. Samtidig skal en tredel av de opparbeidede skatteforpliktelsene i den gjeldende rederiskatteordningen oppløses og betales tilbake over en tiårsperiode. Den resterende tredjedelen av skatteforpliktelsen skal kunne avsettes på fond til miljøtiltak.

Den politiske begrunnelsen for dette er todelt. Det handler om hensynet til en aktiv næringspolitikk på den ene siden og hensynet til rettferdig fordeling på den andre siden. Den maritime næringen har lange tradisjoner, og er en av våre store og viktige næringer i Kyst-Norge. Skal denne næringen kunne bevare sin sterke posisjon internasjonalt, må den ha gode og forutsigbare rammebetingelser. Siden 1996 har, under ulike mindretallskonstellasjoner, næringens rammebetingelser stadig vært gjenstand for debatt.

Det er verdt å merke seg at et enstemmig storting slutter seg til forslaget til ny rederiskatteordning. En klar forutsetning for den helhetsløsningen som fremlegges, er at Regjeringen vil arbeide mot EUs lavskattpolitikk på området.

For at skattesystemet skal ha legitimitet, er det viktig at det oppleves som rettferdig, i den forstand at det er klar sammenheng mellom skatt og skatteevne. Samtidig bør utformingen være mest mulig næringsnøytral. Hensynet til sysselsetting og konkurransedyktige rammebetingelser er også viktige elementer. Disse hensynene må veies opp mot hverandre.

Den nye rederiskatteordningen, med skattefritak for en bestemt næring i landet, kan ikke sies å ivareta fordelingsmessige hensyn på en god måte. Rederinæringen har høy fortjeneste, og mange av landets store private formuer kommer fra denne næringen. Men de næringspolitiske hensynene har veid tungt med tanke på et framtidig system.

Det ville være en fare for at en løsning om å fryse eller ettergi hele beløpet som lå i de innlåste skattekredittene, ville svekke legitimiteten til skattesystemet – dette på grunn av at man samtidig får skattefritak for framtidige inntekter. Ved behandlingen av denne saken i Stortinget har spørsmålet om forholdet til Grunnloven § 97 stått sentralt.

Det er omgjøringen av latente skatteforpliktelser til forfalte skatteforpliktelser som reiser tilbakevirkningsspørsmålet. Vurderingen er i stor grad et spørsmål om å veie mot hverandre skattyters behov for forutberegnelighet og Stortingets handlefrihet etter Grunnloven § 75a. Det sentrale vurderingstemaet er følgende: Innebærer forslaget en klart urimelig eller urettferdig tilbakevirkning?

I finanskomiteens innstilling drøftes dette spørsmålet grundig. I vurderingen har stortingsflertallet tatt utgangspunkt i at grunnlovsvernet er svakere når det gjelder avvikling av skatteutsettende ordninger, som er tilfellet i denne saken, enn om forholdet gjaldt gamle, endelige skattefritak.

Tidsaspektet i saken har vært et sentralt moment. Dette kan imidlertid ikke vurderes isolert, men må ses i sammenheng med de øvrige trekkene ved inngrepet. Det er et viktig moment i denne sammenheng at skatteplikten er knyttet til verdier som i dag finnes i selskapene.

Spørsmålet om hvorvidt endringen kom plutselig og overraskende på skattyterne, er også av betydning. Stortingsflertallet viser til at dagens rederiskatteordning ble vedtatt i 1996. Siden den gang har det vært kontinuerlig uro rundt ordningen – ikke minst har næringen selv presset på for å få en endring.

Av særlig interesse i denne sammenhengen er endringen som ble gjennomført i 2005, og som innebar at såkalte riggselskaper ikke lenger kunne lignes innenfor rederiskatteordningen. Det ble foreslått overgangsregler som i praksis innebar en årlig inntektsføring av 14 pst. av gevinsten ved uttreden. Forslaget fikk tilslutning fra alle partier på Stortinget bortsett fra Fremskrittspartiet. Ingen, heller ikke Rederiforbundet, reiste den gang spørsmål om denne overgangsordningen var grunnlovsstridig.

Stortingsflertallet har også sett nøye på konsekvenser for de berørte skattyterne. En stor del av den samlede latente skatteforpliktelsen er konsentrert om et mindre antall store selskaper. De aller fleste av disse selskapene er solide og har hatt høy inntjening. Men selvfølgelig vil konsekvensene av endringen for ulike selskaper kunne bli noe ulike. Vi er klar over at det ikke utelukkes at enkelte selskaper kan komme særlig dårlig ut, herunder få betalingsproblemer eller i ytterste fall risikere konkurs. Dette vil likevel ikke kunne skyldes overgangsordningen alene, men vil ha sammenheng med andre disposisjoner eller hendelser som er knyttet til det aktuelle selskapet.

På bakgrunn av en grundig gjennomgang mener stortingsflertallet at forslaget gir en balansert løsning. Forslaget ivaretar i tilstrekkelig grad både borgernes krav på beskyttelse etter Grunnloven § 97 og Stortingets handlefrihet til å kunne gi nye skattelover. Stortingsflertallet konkluderer med at forslaget til overgangsordning ikke kan anses som klart urimelig eller urettferdig.

Innstillingen viser at opposisjonspartiene går imot flertallets konklusjon. Jeg har et par kommentarer til deres standpunkt. For det første er jeg forundret over at Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre i så liten grad går inn i en drøfting av grunnlovsspørsmålet, men velger bare å avvise konklusjonen, for så å be Regjeringen om å finne en ny løsning. For meg er det å fraskrive seg det ansvaret man har, nemlig seriøst å vurdere på selvstendig grunnlag om dette er i strid med Grunnloven.

For det andre er det interessant at de samme partiene velger å bruke pengene i sine alternative budsjetter. Det underbygger flertallets syn, nemlig at forslaget fra Regjeringen ikke er i strid med Grunnloven.

Så til skatt på tjenestebolig i utlandet.

Etter langvarig praksis har offentlig ansatte ikke skattet av fordelen med fri bolig på tjenestested i utlandet. Høyesterett har imidlertid i dom den 27. februar i år sagt at ansatte i private firmaer må likebehandles med offentlig ansatte når det gjelder dette. Siden både offentlige og private ansatte i dag må skatte av fordelen av fri tjenestebolig i Norge, foreslår Regjeringen full likebehandling av alle som har fri tjenestebolig, uansett om de flytter innenlands eller utenlands. Regjeringen foreslår derfor at det ulovfestede skattefritaket for offentlig ansattes fordel ved fri bolig i utlandet oppheves, med virkning fra og med inntektsåret 2008.

Regjeringspartiene på Stortinget slutter seg til dette forslaget. Vi mener det er et sentralt skattepolitisk prinsipp at all arbeidsinntekt blir beskattet likt, uavhengig av om fordelen er i form av penger eller som naturalytelse. Vi legger til grunn, slik det er signalisert i proposisjonen, at Finansdepartementet i forskriftene vil fastsette skjermingsordninger for arbeidstakere som må bo i områder med særlig høyt leienivå, og at det ikke vil bli fastsatt fordelingsbeskatning ved overnatting i felt eller annen enkel innkvartering som ikke har preg av egen bolig.

Bakgrunnen for dette forslaget har ikke vært et ønske om å beskatte en bestemt gruppe hardere, men følger som en konsekvens av dommen i Høyesterett. For å hindre at den utilsiktede virkningen av at en gruppe skattytere kommer dårligere ut enn i dag, ber vi Regjeringen om å komme tilbake til Stortinget, senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2008, med forslag om budsjettmessig kompensasjon for dem som blir vesentlig påvirket av endringen i offentlig sektor. Den nye ordningen skal fases inn fram mot 2010. Skatteendringene skal bare gjelde for dem som flytter ut eller skifter tjenestested i utlandet, ikke dem som blir boende der de allerede er.

Spørsmålet om hvordan skattesystemet skal utformes, får fram viktige skillelinjer i politikken. Felles for de aller fleste i dette landet, både oss politikere og andre, er vel en dyp erkjennelse av at skatt er nødvendig for at vi skal kunne fungere som samfunn. Mange vil derfor kunne underskrive på Sissel Benneche Osvolds ord: Jeg betaler min skatt med en slags påtatt glede.

Så vil jeg til sist gjøre oppmerksom på at det er en feil i innstillingen under M § 11-1 nr. 1 annet punktum. I fjerde linje skal det stå «§§ 10-40 til 10-48», og ikke «§§ 40 til 10-48». Et titall er altså uteglemt, og det må inn i innstillingen.

Presidenten: De korrigeringer saksordføreren har gjort rede for, er notert.

Det blir replikkordskifte.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) [13:00:14]: Fremskrittspartiet har gang på gang dokumentert at våre skatte- og avgiftslettelser først og fremst kommer dem med lavere og midlere inntekter til gode. Dette skyldes at vi øker minstefradraget og personfradraget. Videre reduserer vi en rekke avgifter, noe som hjelper dem som tjener minst, som lever av pensjon.

Til tross for dette fortsetter Arbeiderpartiet å påstå at Fremskrittspartiet gir størst skattelettelse til de rike, senest representanten Sandal under finansdebatten tirsdag. Mitt spørsmål til representanten Aasen Agdestein er derfor: Hvorfor gjør Arbeiderpartiet dette, og hva mener representanten Aasen Agdestein at Fremskrittspartiet eventuelt skulle ha å tjene på å fremme interessene til de aller rikeste i landet?

Marianne Aasen Agdestein (A) [13:01:36]: Det er mulig at det går litt rundt for meg, for jeg forstod ikke helt hva du mente med «dette». Hva Fremskrittspartiet har å tjene på det? Nei, det må du spørre Fremskrittspartiet om. Men når vi ser på fordelingstabellene, er det ingen tvil om at med de skattelettelsene dere legger opp til, er det de rikeste som får de største lettelsene. Det henger etter min mening logisk sammen med at hvis man har høye inntekter og dere gjør det på den måten dere har gjort, og gir f.eks. lettelser i formuesskatten, så er det de med formue, dvs. de rikeste i landet, som får de største lettelsene, og ikke de som har lav eller ingen inntekt. Det er mitt svar til deg.

Presidenten: Presidenten vil framheve at all tale skal gå gjennom presidenten.

Jan Tore Sanner (H) [13:02:26]: Regjeringen har bedt Stortinget om å foreta en selvstendig og grundig vurdering av de foreslåtte overgangsreglene for rederiene i forhold til Grunnloven § 97. Derfor arrangerte finanskomiteen en egen høring med tidligere høyesterettsdommer Gunnar Aasland, professor Frederik Zimmer og professor Eivind Smith. Alle de tre innkalte var i tvil, og noen i sterk tvil, om Regjeringens forslag var i tråd med Grunnlovens krav i § 97. Tidligere høyesterettsdommer Gunnar Aasland uttalte f.eks. at han var i atskillig tvil om den foreslåtte overgangsordningen lot seg forsvare i forhold til Grunnloven § 97.

Mitt spørsmål til representanten Aasen Agdestein er: Hva var det som fremkom i den høringen som tilsier at flertallspartiene er så til de grader skråsikre på at forslaget er i tråd med Grunnloven § 97?

Marianne Aasen Agdestein (A) [13:03:43]: Stortingets flertall og finanskomiteens flertall har gått grundig inn i grunnlovsspørsmålet, og vi har brukt mange kilder, deriblant selvfølgelig Ot.prp. nr. 1. Vi har lest brevet fra Justisdepartementets lovavdeling, vi har lest alle svarene på spørsmålene som stortingsgruppene har sendt Finansdepartementet, vi har brukt høringene som Rederiforbundet hadde, samt selvfølgelig finanskomiteens høring med de nevnte juristene. I tillegg har vi lest advokatrapporter utarbeidet på oppdrag fra Rederiforbundet. I sum, etter en totalvurdering, mener vi at forslaget ikke er i strid med Grunnloven. Slik jeg tolket dem som var til stede på den nevnte høringen i finanskomiteen, kom de ikke med en entydig, klar konklusjon verken på det ene eller det andre.

Hans Olav Syversen (KrF) [13:04:41]: I starten av sitt innlegg var Marianne Aasen Agdestein inne på noe av formålet med et godt skattesystem, bl.a. at det skulle sørge for en fordeling. Denne regjeringen har jo også hatt som mål å fjerne fattigdommen – i hvert fall fattigdom – selv om det kanskje er et litt avlyst mål de siste månedene. Men det har i hvert fall tidligere vært viktig for de rød-grønne partiene å sørge for at ulikhetene i samfunnet skulle bli mindre og ikke større. Jeg antar at hvis man ser på ulikhetene, er de kanskje større enn noen gang. Så jeg har lyst til å stille Aasen Agdestein et litt mer overordnet spørsmål: Dersom hun skulle sørge for mindre ulikhet, bl.a. gjennom skattesystemet, hvilke endringer i skattesystemet eller i satsene ville hun da satse på?

Marianne Aasen Agdestein (A) [13:05:48]: Jeg er glad for at representanten tar opp det spørsmålet, som er av veldig stor betydning, og som det hele handler om, nemlig inntektsfordelingen i samfunnet.

Jeg vil avkrefte at vi har avlyst å bekjempe fattigdom. Det jobber Regjeringen fortsatt med, og det jobber også stortingsflertallet fortsatt med.

Så vil jeg vise til innstillingen, hvor vi har gjort ganske radikale grep i forhold til det med fordeling, og hvor vi tar for oss den aller, aller rikeste gruppen, nemlig de som rykker ifra både de fattigste her i landet og alle andre som har inntekt i landet, når det gjelder inntekstforskjeller. For den gruppen gjør vi en endring som kalles 80 pst.-regelen, som innebærer at de må betale betydelig mer skatt pr. enkeltperson. Vi fjerner aksjerabatten, noe som også kommer til å gi utslag på akkurat det samme, og vi øker bunnfradraget i forhold til formuesskatt. Alle de tiltakene vil virke utjevnende.

Lars Sponheim (V) [13:06:55]: Ja, de vil nok kunne virke utjevnende, som saksordføreren sier, men er det i tråd med den skattereformen som den forrige regjering fikk igjennom i forrige periode, som også Arbeiderpartiet var med på, og som åpenbart i sin innretning bidrar til å få sunnere investeringer i bedrifter framfor utbytte til eget forbruk?

Jeg mener det er en linje som bør videreføres. Jeg har faktisk trodd at selve grunnholdningen i en sånn skattetenkning er i samsvar med Arbeiderpartiets syn, nemlig nøysomhet og sparing framfor forbruk og spredt lokalt eierskap heller enn stor eiermakt uten mulighet til innsyn.

I dag legger Venstre fram en rekke forslag som underbygger en fortsatt slik skattepolitikk. Men dessverre går, slik jeg leser dagens innstilling, regjeringspartiene i motsatt retning. Og da er mitt enkle spørsmål til saksordføreren fra Arbeiderpartiet: Hva er det i regjeringspartienes opplegg i dagens innstilling som stimulerer til sparing og til investering i norske bedrifter heller enn økt forbruk?

Marianne Aasen Agdestein (A) [13:08:02]: Vi har en helhetlig tilnærming i skattepolitikken. Som jeg sa i starten av mitt innlegg, skal man balansere næringslivshensyn, slik at man kan skape verdier, og fordelingshensyn, slik at man tar opp i seg det spørsmålet som den forrige representanten tok opp. Jeg mener at innstillingen i sum – det gjelder rederibeskatning, kraftbeskatning og alle de andre forslagene som ligger i innstillingen som vi kommer til å stemme for – ivaretar den balansen som en er nødt til å ha i forhold til både næringslivets behov og hensynet til fordeling.

Gjermund Hagesæter (FrP) [13:08:54]: Den 20. april 2002 hadde Jens Stoltenberg ein kronikk i Dagens Næringsliv der han skreiv følgjande:

«Norske rederier betaler null skatt på overskudd. Det er en fordel for norsk skipsfartsnæring, og mange arbeidsplasser. Men det er også en betydelig fordel for eierne, som naturligvis også nyter godt av at rederiene de eier slipper å betale skatt.»

I dag bruker saksordføraren omgrepet «de opparbeidede skatteforpliktelsene». Departementet har brukt omgrep som «skattekreditter» i proposisjonen. Då er mitt spørsmål til representanten Aasen Agdestein: Meiner ho at noverande statsminister Jens Stoltenberg tok feil då han slo fast at «rederiene (…) slipper å betale skatt»? Og kva er grunnen til at ein no bruker omgrepet «de opparbeidede skatteforpliktelsene»?

Marianne Aasen Agdestein (A) [13:09:55]: Rederiene betalte ikke skatt i 2002, det året Jens Stoltenberg skrev kronikken. De som var i denne ordningen, betalte heller ikke skatt, ut fra de vedtakene som ble gjort i 1996. Men det var aldri forespeilet at ordningen skulle vare evig. Det viser også de utredningene som har blitt gjort i mellomtiden, det viser debatten fra 1996 og fram til i dag, og det viser det utvalget som jobbet under den forrige regjering med hva man eventuelt skulle gjøre i forhold til en ny politikk overfor maritim sektor, hvor flertallet bl.a. foreslo mye strengere regler for uttak av disse skattekredittene.

Det betyr at i hele denne perioden har det vært en debatt omkring dette. Det er riktig at det ikke ble betalt skatt i 2002 og 2003. Men denne ordningen blir sammen med det nye skattefrie regimet en god løsning for næringen, som vil sikre forutsigbare rammebetingelser.

Presidenten: Replikkordskiftet er avsluttet.

Gjermund Hagesæter (FrP) [13:11:27]: Framstegspartiet ønskjer lågare skattar og eit enklare og meir føreseieleg skattesystem enn det vi har i dag. Det er dette vi har hatt som mål med den innstillinga som skal behandlast i dag.

Noreg er eit lite land i verda. Vi har høge lønnskostnader, og vi har lange avstandar. Derfor er det avgjerande at rammevilkår som skatt og avgifter er minst like gode i Noreg som i våre konkurrentland. Det er ikkje tilfellet i dag.

Derfor har vi foreslått ei rekkje forbetringar i vårt alternative opplegg. Blant anna har vi foreslått å fjerne avkortingsreglane for pensjonistar mellom 67 og 70 år. I dag er reglane slik at pensjonistar over 67 år berre kan tene 130 000 kr før pensjonen blir redusert. Ved inntekter over dette blir den effektive skatten opp mot 85 pst. inkludert avkorting. Ein slik skattesats skaper sjølvsagt ikkje noko godt incitament til å jobbe litt ekstra.

Vi er glade for at Regjeringa går inn for å fjerne taket på kor mykje den enkelte pensjonist mellom 67 og 68 år kan tene før pensjonen blir redusert. Men vi er forundra og skuffa over at Regjeringa ikkje samtidig ønskjer å fjerne avkortinga for pensjonistar mellom 68 og 70 år. Ei fjerning av avkortingsreglane også for desse, slik ein samla opposisjon går inn for, ville openbert medført at fleire pensjonistar ville jobba meir, noko som hadde gitt meir verdiskaping og fleire skatteinntekter til staten.

Vi går også inn for å auke fritaksgrensa for oppgåveplikt frå 2 000 kr til 15 000 kr. Ein auke av denne grensa vil medføre at arbeid som i dag fell inn under definisjonen «svart arbeid», blir lovleg og i stor grad også vil gjere skattepliktige «vennetenester» o.l. lovleg skattefritt.

Framstegspartiet går også mot den foreslåtte skjerpinga av skattlegginga av fri bustad i utlandet for offentleg tilsette. Vi er einige i at dagens forskjellsbehandling av offentleg tilsette og privat tilsette sjølvsagt ikkje kan halde fram, men i motsetning til Regjeringa, som har hovudfokus på å auke skatte- og avgiftstrykket, foreslår vi ei tilsvarande ordning for privat tilsette som er på tenesteoppdrag i utlandet, slik at også desse slepp å skatte for fri tenestebustad.

Framstegspartiet er oppteke av sjømanns- og fiskarfrådraget. Dette frådraget har, bortsett frå ein auke frå 70 000 kr til 80 000 kr i 2002, stått uendra i svært mange år. Berre ei lønnsregulering av frådraget ville betydd meir enn ei dobling av dette frådraget. Ei oppregulering av dette frådraget er nødvendig for å sikre gode rammevilkår, og vi foreslår derfor å auke frådraget til 160 000 kr.

Gode avskrivingssatsar er også viktig for at norske bedrifter skal kunne hevde seg i den internasjonale konkurransen. Etter gjeldande reglar kan saldo for driftsmidlar i saldogruppe d, maskiner o.l., avskrivast med inntil 20 pst. Dette er lågare enn i dei fleste andre land og kan bl.a. påverke bedriftenes lokaliseringsvedtak. Framstegspartiet foreslår derfor å auke avskrivingssatsen for saldogruppe d til 25 pst.

Konkurransedyktige rammevilkår er viktige for alle næringar, men spesielt viktig for dei næringane som er mobile, og som derfor kan flytte ut av landet, slik f.eks. skipsfarten kan.

«Det er både viktig og riktig å satse spesielt på næringer der Norge allerede er gode.»

Dette kunne vore mine og Framstegspartiet sine ord, men mannen bak dette sitatet er næringsminister Dag Terje Andersen. I innleiinga til Regjeringa sin maritime strategi går statsråden offensivt ut. Han lover også:

«Vi skal satse på områder der vi er ledende internasjonalt eller har forutsetninger for å bli det. De maritime næringer utgjør et slikt område.»

I politikken er det mange ord. Fine målsetjingar og klare lovnader bør derfor alltid sjekkast opp mot praktisk politikk, og spørsmålet blir: Korleis satsar Regjeringa på den maritime næringa, som den sjølv påpeiker er i verdstoppen?

Regjeringa satsar på den maritime næringa ved å gi norsk skipsfart likeverdige skattevilkår i forhold til konkurrerande reiarlag i Europa. Det er sjølvsagt bra. Det er også bra at den maritime strategien inneheld 100 mill. kr til gode formål. Men når ein samtidig endrar skattereglane for reiarlaga med verknad heile elleve år tilbake i tid og inndreg 14 milliardar kr frå selskapa sin eigenkapital – ja då blir det slett inga satsing.

Norsk skipsfart si evne til å investere blir redusert med 70 milliardar kr som følgje av at Arbeidarpartiet, Senterpartiet og SV i dag stemmer som dei har fått beskjed om frå partifellar i Regjeringa. Konsekvensen er at reiarlagsnæringa blir sett mange år tilbake i tid. Dette er sjølvsagt trist og veldig alvorleg for mange distriktskommunar som er avhengige av arbeidsplassar og inntekter frå reiarlaga, verfta og annan leverandørindustri.

Når reiarlagsnæringa no blir sett kraftig tilbake, blir det færre oppdrag til industrien og dermed reduserte inntekter til samfunnet i form av skattar og avgifter. Det er derfor eit stort paradoks at Regjeringa sjølv har marknadsført endringane i skattlegginga av reiarlag som ein fordelingspolitisk siger. Slikt kan berre seiast av ei regjering som har eit svært kortsiktig perspektiv på sitt politiske prosjekt.

Regjeringspartia skriv sjølve i innstillinga at skatteendringa vil innebere redusert investeringsevne for reiarlaga, brot på lånevilkår og at enkelte selskap kan gå konkurs. Men det er tydeleg at dette ikkje gjer inntrykk. Det speler tydelegvis inga rolle for regjeringspartia at reiarlaga no må redusere sine bestillingar ved norske industribedrifter. Slik tenkjer berre politikarar som manglar ei grunnleggjande erkjenning av at ein må skape før ein kan dele.

Det er tydeleg at det heller ikkje gjer inntrykk på fleirtalet at professor Fredrik Zimmer, professor Eivind Smith og tidlegare høgsterettsdommar Gunnar Aasland har stilt seg i spissen for ei samrøystes tilbakemelding frå uavhengige jusekspertar – deira åtvaring til Stortinget er klar. Dei meiner Regjeringa sitt forslag til endra skattlegging av reiarlaga neppe vil stå seg om det blir prøvt opp mot Grunnloven § 97, som forbyr tilbakeverkande lovgiving, og rår derfor Stortinget til å gå mot forslaget.

At Regjeringa totalt manglar vilje til å føre ein aktiv næringspolitikk, er sjølvsagt ille. At regjeringspartia fører ein politikk som dei sjølve erkjenner vil skade ei næring som i dag sysselset om lag 100 000 menneske, sjokkerer. Men at Arbeidarpartiet, Senterpartiet og SV i tillegg stemmer for eit lovforslag som dei veit er tvilsamt i forhold til Grunnlovens krav, er direkte skremmande. At ei fleirtalsregjering kan utvikle arroganse, er vel kjent. Men at det får utvikle seg slik at sentrale rettsprinsipp i vår konstitusjon blir sette til side, er dramatisk.

Regjeringspartia vinn i dag første slag om overgangsreglane, men det er grunn til å tru at det kjem nye slag, og kven som vinn den endelege siger i denne saka, er det berre framtida som kan gi svar på. Stortingets fleirtal set i dag Grunnloven til side, og det kan ikkje gå upåakta hen.

Også i utlandet er det kome sterke reaksjonar på Regjeringa sin framgangsmåte i denne saka. Både Financial Times og andre viktige økonomiske tidsskrift har belyst denne saka, med dei konsekvensar det kan få i forhold til viljen hos utlendingar til å investere i Noreg.

Til slutt vil eg fremme dei forslaga i innstillinga som Framstegspartiet står bak anten aleine eller saman med andre.

Presidenten: Representanten Gjermund Hagesæter har tatt opp de forslag han refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Torgeir Micaelsen (A) [13:21:18]: For snart halvannet år siden gikk lyset opp for veldig mange. Ja, noen av oss hadde sett lyset for lenge siden og snakket om miljø i ti år. Men heldigvis eksploderte miljøsaken og klimautfordringene i Norge og i resten av verden, og etter at Arbeiderpartiet og etter hvert også Regjeringen la fram et ganske omfattende opplegg, har Fremskrittspartiets mantra i denne saken vært at de ligger tett opp til oss i Arbeiderpartiet i klima- og miljøpolitikken. Vi har i det opplegget vi nå debatterer, viktige virkemidler på plass i form av mer grønne skatter og avgifter, og foreslår bl.a. en ganske omfattende økning både i dieselavgift, i grunnavgift for fyringsolje og andre såkalte grønne avgifter.

Spørsmålet til Fremskrittspartiet og Gjermund Hagesæter er derfor: Hvis Fremskrittspartiet er så enig med Arbeiderpartiet og dermed også Regjeringen i klimasaken, hva er da grunnen til at man konsekvent ikke er med på disse tingene? Mener man i stedet at man skal redde miljø og klima med billigere biler og bedre veier?

Gjermund Hagesæter (FrP) [13:22:24]: Framstegspartiet er oppteke av at vi ikkje skal ha særnorske avgifter i Noreg. Vi ønskjer at dersom vi skal ha miljøavgifter, må det vere internasjonale avgifter, slik at ikkje norsk næringsliv og norske forbrukarar blir ramma spesielt. No ligg vi i verdstoppen når det gjeld veldig mange avgifter, også såkalla miljøavgifter. Det synest vi er uheldig, og det vil ingen tene på. Norske arbeidstakarar vil ikkje tene på det, og miljøet vil heller ikkje tene på det. Eg kunne vore freista til å returnere spørsmålet: Dersom ein er oppteken av fornybar energi, kvifor skjerpar ein då skattlegginga av småkraftverk, vasskraftverk, som er ei veldig miljøvennleg form for energiproduksjon?

Ingunn Gjerstad (SV) [13:23:32]: Et av grepene som vi i flertallet inviterer til i denne innstillingen, er å oppmuntre arbeidsfolk til å organisere seg ved å gjøre en stadig større del av fagforeningskontingenten fradragsberettiget. Vi ser på sterke fagforeninger som viktige i et godt samfunn, også som medspillere for det næringslivet som du snakket om i innlegget ditt. Fremskrittspartiet vil gjerne være et parti for folk flest, men er ikke enig i dette grepet. Mitt spørsmål er derfor: Hva er Fremskrittspartiets tiltak for å bygge sterke fagforeninger for folk flest?

Gjermund Hagesæter (FrP) [13:24:19]: Vi er opptekne av arbeidstakaranes ve og vel i Noreg. Men det betyr ikkje at vi meiner at sterke fagforeiningar er det einaste svaret for å styrkje deira rettar. Vi trur tvert imot at bedriftsmessige oppgjer i mange tilfelle kan gi arbeidstakarane like gode moglegheiter som ein har med sterke fagforeiningar. Når det gjeld fagforeiningskontingenten, er det ei ordning som gir veldig liten skattelette til den enkelte. Det er ei byråkratisk ordning, som skaper meirarbeid for arbeidstakarane. Det er ei ordning som skaper meirarbeid for skattekontora, og som også skaper meirarbeid for fagforeiningane. Derfor støttar vi ikkje den auken. Vi går tvert imot inn for å avvikle ordninga, og vi gir i staden generelle skattelettar som kjem alle til gode.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [13:25:33]: Det er greit nok en gang å få presentert Fremskrittspartiets tru på bedriftsmessige oppgjør. Det er resepten for å svekke arbeidstakernes interesser i forhold til de rettferdige krav som de har, på samme måte som det også er Fremskrittspartiets syn at en skal gjøre tilsvarende i forhold til de råvareleverandører som møter en monopolisert motpart.

Mitt spørsmål er knyttet til det representanten Hagesæter sa om næringslivets skatte- og avgiftsbetingelser. Det er bare en del av helheten – samfunnets evne til å stimulere til kvalitativt god arbeidskraft, godt arbeidsmiljø, jamnbyrdige forhold, rein jord og luft som varemerke på norske produkter. Hvorfor ønsker ikke Fremskrittspartiet å legge mer vekt på å videreutvikle disse nasjonale fortrinn som varemerke for vårt næringsliv, noe som enhver som kommer på besøk til oss, ser hen imot og ønsker å gå i retning av?

Gjermund Hagesæter (FrP) [13:26:36]: Vi har mange gode kvalitetar i Noreg, og sjølvsagt er det viktig å utvikle andre rammevilkår enn skattar og avgifter i positiv retning. Det gjeld sjølvsagt kunnskapsnivå, og det gjeld ein god del andre ting.

Det som er poenget, er at vi har eit veldig høgt lønnsnivå i Noreg, og det skal vi sjølvsagt vere stolte av at vi har. Vi har lange avstandar i Noreg, og då går det rett og slett ikkje an at vi i tillegg til dei tinga også skal liggje på topp når det gjeld skattar og avgifter. Derfor må vi redusere skattar og avgifter, slik at vi kan utvikle næringsliv. Det gjeld spesielt i ei tid framover då vi kanskje om nokre tiår er nøydde til å greie oss meir og meir utan olje- og gassindustrien. Då er det viktig at vi legg til rette for andre næringar, og skatte- og avgiftslettar er veldig viktige for å byggje opp desse næringane.

Lars Sponheim (V) [13:27:47]: Dette er på mange måter en spesiell debatt i Odelstinget, fordi deler av referatene fra denne debatten med stor sannsynlighet kan bli lest meget nøye i rettssaker i de neste årene når det gjelder rederibeskatningen. Det bærer sikkert enkelte innlegg også preg av, ikke minst saksordførerens innlegg i dag. Det var så blottet for den minste åpning for at det er en prosessrisiko for Regjeringen og staten i tiden framover, at det kunne minne om, vil jeg tro, at det ikke er snakk om risiko, men om en Terra-selger på reise i vakker nordlandsnatur.

Mitt spørsmål til representanten Hagesæter, som både er en skarpskodd økonom og jurist, er: Hva er hans vurdering av hvilken prosessrisiko Regjeringen og staten tar på seg når det gjelder rederibeskatningen, hvis det blir et rettsoppgjør om grunnlovsmessigheten av de vedtak som blir gjort i dag?

Gjermund Hagesæter (FrP) [13:28:36]: Eg vil takke for eit veldig godt spørsmål.

Eg er heilt einig i at Regjeringa er ute på tynn is i denne saka. Det er ei vurdering som eg er blitt meir og meir overtydd om etter kvart som prosessen har gått fram i denne saka. Eg synest også dei merknadene som det såkalla fleirtalet har skrive i denne saka, ber veldig preg av at det ikkje er Stortinget som har formulert desse merknadene, men tvert imot departementet. Eg føler at det ikkje er gjort ei god nok vurdering i denne saka, og eg er ganske overtydd om at det kjem rettssaker i kjølvatnet av denne saka. Då trur eg at stortingsfleirtalet ligg veldig tynt an, og at reiarlaga ligg godt an, på grunn av at denne saka ikkje er vurdert på ein tilstrekkeleg god nok måte. Det er i alle fall mi vurdering.

Marianne Aasen Agdestein (A) [13:29:47]: Først vil jeg tilbakevise påstanden som nettopp kom, at det er Finansdepartementet som har skrevet merknaden som flertallet har i innstillingen. Den har jeg ført i pennen, og derved er det sagt.

Dernest vil jeg spørre representanten Hagesæter om følgende: Du påstod i ditt innlegg at jusprofessorene som var på finanskomiteens høring, eksplisitt sa at forslaget om ny rederiskatteordning er i strid med Grunnloven. Jeg lurer på hvem som sa det, og jeg lurer på hvordan sitatet var, hvordan det ble sagt.

Presidenten: Presidenten vil igjen poengtere at all tale skal gå gjennom presidenten.

Gjermund Hagesæter (FrP) [13:30:28]: No trekte vel også saksordføraren ein del konklusjonar ut frå det som desse professorane uttalte. Dette var altså min konklusjon og mi vurdering av det dei sa. Eg har sjølvsagt ikkje desse avskriftene framfor meg her, men professorane uttrykte ein unison skepsis til om dette var i tråd med Grunnloven. Høgsterettsdommar Aasland uttrykte vel også at det, slik han såg det, måtte nye vurderingar til dersom dette skulle stå seg i framtidige rettssaker. Det har vi hatt som utgangspunkt, og eg kan ikkje sjå at det kjem noko nytt i denne saka i fleirtalsmerknaden.

Eg tek òg til etterretning det som blir sagt om at du sjølv har ført dette i pennen. Eg uttalte vel at eg meinte at mykje tyda på at departementet har skrive dette, og eg trur vel også at departementet har vore sterkt inne i biletet. Så min påstand om at ein ikkje har føreteke ei fri og sjølvstendig vurdering i denne saka, meiner eg det er grunnlag for å oppretthalde.

Presidenten: Presidenten vil igjen poengtere at all tale skal gå gjennom presidenten.

Replikkordskiftet er dermed avsluttet.

Svein Flåtten (H) [13:32:01]: Skatte- og avgiftspolitikken er et viktig politisk virkemiddel. Høyre mener at lavere skattenivå er positivt for arbeidstilbud, for investeringsvilje og for sparevilje, og at skattestimulanser derfor gir viktige bidrag til økonomien samt bidrar til økt vekst og økt velferd.

Vårt alternative forslag erkjenner at landet først og fremst mangler arbeidskraft. Da må det lønne seg å jobbe. Derfor senker vi skatten på arbeid ved å øke minstefradraget med 2 500 kr. Derfor har vi forslag som går på å få flere eldre til å stå i jobb. Vi vil gi direkte skattefradrag til mennesker i AFP-posisjon som ønsker å jobbe videre. Dette er arbeidsmarkedets og arbeidskraftreservens indrefilet – erfarne, godt voksne mennesker, mange spreke, som ønsker både en forbedret økonomi og et mer aktivt liv med fortsatt yrkesdeltakelse. Nasjonen har ikke råd til å være dem foruten, og vi bør fortelle det ved skattestimulans, ikke bare i festtalene.

Vi foreslår også at alle pensjonister mellom 67 og 70 år skal kunne arbeide så mye de vil uten avkorting i pensjonen. Dette er et av løftene til Jens Stoltenberg, som han har tenkt å gjennomføre om noen år. Vi foreslår å gjøre dette straks.

Vi øker fiskerfradraget betydelig for å motvirke de særskilte rekrutteringsproblemer som denne bransjen sliter med, bl.a. på grunn av ulike konkurransevilkår. Grunnen til det er de subsidierte lønnsordningene i annen virksomhet.

Vi trenger også flere fra trygd til arbeid og har derfor i vår 31 punkts arbeidsmarkedspakke flere tiltak for dette sammen med tiltak for å lette arbeidsinnvandringen.

Det er også viktig gjennom skattenivået å stimulere til sparing. Sparing bidrar til at folk settes i stand til å ta mer individuelt ansvar for seg selv, sin egen økonomi og sin familie. Det bidrar også til å inndra kjøpekraft i en opphetet økonomi og vil kunne dempe presset på renten. Her har Regjeringen fra dag én konsekvent gått i gal retning og fjernet stimulanser til sparing. Vi foreslår i dette budsjettet at IPS-ordningen blir gjort gunstigere, med et spare- og fradragsbeløp på 40 000, som i den gamle IPA-ordningen, og at ordningen med individuell livrentesparing gjeninnføres.

For å gjenreise spareviljen blant de unge foreslår vi en betydelig økning av BSU-sparingen, altså boligsparingen. Boligsparing er den viktigste spareform i Norge. Nær 80 pst. av dem som bor i egne boliger, sparer ved å vedlikeholde og øke verdien av sine boliger gjennom livslang interesse. Og denne mest rotfestede av all norsk sparing har Regjeringen så langt, siden de overtok, premiert med å øke ligningstaksten med godt over 50 pst., noe som betyr at boligeierne nå betaler opp mot 1,5 milliarder kr mer i skatt på sine boliger enn de gjorde tidligere.

I tillegg har Regjeringen gjennomført utvidelser i virkeområdet for eiendomsskatteloven for å inspirere flere kommuner til å legge eiendomsskatt også på folks fritidsboliger. Økt skattlegging av boliger er i det hele tatt et sentralt virkemiddel for denne regjeringen, uvisst av hvilken grunn. Det følges også opp i innstillingen av det smålige forslaget om å beskatte fri bolig i utlandet, reddet i land i siste liten ved en intervensjonsmerknad, som faktisk på sikt legger opp til et enda mer smålig opplegg hvor man fortsatt greier å unnta de offentlig ansatte.

Skattepolitikken må også stimulere til å investere i norsk næringsliv og norske arbeidsplasser. Regjeringen har like konsekvent som når det gjelder boligbeskatningen, hvert år økt beskatningen på investeringer i norsk næringsliv. Halvannen million mennesker deltar i det private eierskapet gjennom å eie aksjer. Aksjerabatten er systematisk redusert til at det nå ikke er noe igjen av den, hele tiden under dekke av å være skatteøkninger innrettet mot de rike. Men dette er eierne av landets småbedrifter. Dette er det norske eierskapet som ellers verdsettes så høyt.

Høyre foreslår også å øke avskrivningssatsene for maskiner som er innrettet mot miljøinvesteringer. Dette var en type avskrivning som finansministerens parti alltid var for i opposisjon inntil man i regjering lærer at det faktisk er en skattelette.

Høyre vil også fjerne NO_x-avgiften for fiskeflåten og cruisenæringen. Vi ønsker å stimulere ansatte til å eie egen bedrift, og vil øke fribeløpet for kjøp av aksjer. Vi ønsker å få folk raskere tilbake i jobb ved å gjeninnføre skattefritaksordningen ved dekning av behandlingsutgifter og sykdomsutgifter.

SkatteFUNNordningene bidrar på en ubyråkratisk måte til forskning og utvikling, og vi ønsker derfor å reversere Regjeringens innskrenkninger i disse rammene.

Eierskap er også kostnader gjennom generasjonsskifte i bedrifter, og vi støtter derfor sterkt forslaget om betinget skattefritak ved arv og gave av næringsvirksomhet, et forslag som letter generasjonsskiftene og stimulerer nye generasjoner til å drive videre.

Så til den aller mest sentrale skatteendringen i dette budsjettet, nemlig rederibeskatningen. Høyre støtter innføringen av et nytt system. Dette er en god modell. Men Regjeringens behandling av overgangsregler, fra den tidligere tonnasjeskattmodellen, med inndragning av 14 milliarder kr fra rederiene over en tiårsperiode, og med lang tilbakevirkning, 11 år, gjør at dette ikke vil skape noen tillit mellom næringen og myndighetene. Overgangsreglene er utformet uten dialog med næringen, og Regjeringen gir selv i proposisjonen uttrykk for tvil om overgangsreglenes holdbarhet i forhold til Grunnloven § 97 om lovers tilbakevirkende kraft. Vi mener at Regjeringen burde tatt seg mer tid, gått i dialog med næringen og kommet opp med et forslag som tok hensyn til det og til Grunnloven. Flere betenkninger har konkludert med klar grunnlovsstrid.

Men det er først og fremst komiteens høring med tre uavhengige eksperter som må ligge til grunn for den selvstendige og grundige vurderingen som departementet har ønsket at Stortinget skulle foreta. Og alle de tre innkalte eksperter uttrykte seg sterkt tvilende til om Regjeringens forslag til overgangsordninger er i tråd med Grunnloven § 97. Jeg mener at høringen forsterket den tvil Høyre hadde med hensyn til reglene fra de ble fremlagt. Ekspertene påpekte at proposisjonens fremstilling var ensidig, at den manglet konsekvensutredninger, og at den lange tilbakevirkningen var et problem, videre at begrepet «skattekreditter» i liten grad var dekkende for de beløp som var foreslått inndratt fra rederiene, og at det var forståelig at rederiene ikke kunne forutse en slik skatteendring, slik at overgangsordningene gir en markert grad av tilbakevirkende lovgivning.

Jeg siterer fra høyesterettsdommer Aasland i høringen:

«Det vil bety at man må betale for ny ordning med fordeler man har oppnådd etter gammel ordning, og det kan nok ikke være holdbart.»

Det er forbausende at regjeringspartiene i sine selvstendige og grundige vurderinger over en 18 siders merknad ikke tillegger høringen, som er komiteens eget grunnlag, mer vekt.

Representanten Aasen Agdestein gikk gjennom dette i dag og henviser stort sett til proposisjonen og andre kjente synspunkter, men ikke til høringen. Det eneste man har forsøkt å reparere på, er proposisjonens noe manglende beskrivelse av konsekvensene for rederiene, ved at man anerkjenner at rederier kan gå konkurs. Men faktum er jo at Grunnlovens rettssikkerhetsgarantier ikke kan settes til side selv om Stortingets flertall åpent tilkjennegir virkningene ved det. Det hjelper ikke på forholdet til Grunnloven å si at man vet at virkningene er dramatiske.

Flertallet er i det hele tatt helt upåvirket av sitt møte med de tre ekspertene i høringen, og også av andre utredninger som har vært gjort av fremstående grunnlovsjurister som har øvet sterk kritikk, av massiv kritikk fra rederier, sjømannsorganisasjoner og bedrifter i den maritime klyngen langs hele kysten. De synspunktene har selvsagt gått på det næringsmessige, men dette er en stor og viktig næring for Norge.

Nå sier representanten Aasen Agdestein i sitt innlegg her i dag at opposisjonen ikke har drøftet forholdet til Grunnloven § 97. De har ikke gjort en selvstendig vurdering. Jo, det har vi gjort, men vi har ikke gjort noen vurdering av om dette skulle være grunnlovsstridig. Vår viktigste innfallsvinkel her er tvilen. Det er tvilen som er vårt problem. Det er tvilen som gjør at vi har fremmet det forslaget vi har gjort, hvor vi ber om at Regjeringen må gå inn i dette, må gå i dialog med bransjen og prøve å finne en bedre løsning i forhold til Grunnloven, i forhold til næringen og i forhold til egenkapitalsituasjonen i bedriftene. Det har vært vårt anliggende.

Jeg gjentar at jeg synes det er ganske merkelig at flertallet er så upåvirket av komiteens egen høring, at man gjentar stort sett proposisjonens argumenter mekanisk, lar kritikken være ubesvart og nærmest låser seg inne i elfenbenstårnet, kaster nøklene og ber næringen diskutere betingelsene sine med Høyesterett.

Åsa Elvik hadde her teke over presidentplassen.

Presidenten: Presidenten lurer på om representanten skal ta opp nokre av dei forslaga som Høgre har.

Svein Flåtten (H) [13:41:59]: Beklager – jeg tar absolutt opp forslagene, for de er gode! (Munterhet i salen)

Presidenten: Representanten Svein Flåtten har teke opp dei forslaga han refererte til – uvisst kvaliteten på dei.

Det blir replikkordskifte.

Alf E. Jakobsen (A) [13:42:25]: Selv om Høyre offisielt går imot Regjeringens forslag om tilbakebetaling av skattekredittene rederiene har hatt, foreslår de altså i sitt alternative budsjett å bruke store deler av inntektene – 800 mill. kr – i år 2008.

Betyr det at Høyre egentlig er enig i Regjeringens forslag, 60 pst. enig, eller betyr det at Høyre ikke tar budsjetteringen i det alternative budsjettet seriøst?

Det minste vi kan forlange, er at Høyre salderer budsjettet sitt med skatteinntekter som Høyre er for, eller har en inndekning. I Finnmark har vi et uttrykk som heter «papirfisk» når noen prøver å jukse enten med kvote eller med kvantum. Jeg skal ikke beskylde Høyre for verken det ene eller det andre, men tanken har streifet meg – vel og merke dersom ikke representanten Flåtten nå kan bekrefte at han er enig med Regjeringen, eller langt på vei enig med Regjeringen, i det opplegget vi har lagt.

Svein Flåtten (H) [13:43:34]: Det er slik at hvis vårt forslag, bygget på den sterke tvilen som vi har, hadde blitt vedtatt, og hvis departementet hadde utført dette, er jeg ikke et øyeblikk i tvil om, med mitt kjennskap til offentlig norsk forvaltning, til Finansdepartementet, at man ville funnet løsninger for bokføringen. For det som er overraskende her, er at regjeringspartiene, som egentlig burde diskutert sitt store problem i forhold til grunnlovsmessigheten ved dette, ender opp med en prokuratordiskusjon. De diskuterer hvordan bokføringen skal være. Det som regjeringspartiene burde være opptatt av, er bokføringen i rederiene, som må bokføre en betydelig reduksjon i sin egenkapital. Det er bokføring som Arbeiderpartiet burde være opptatt av.

Marianne Aasen Agdestein (A) [13:44:45]: Jeg vil holde meg til temaet som handler om inndekning. Høyres alternative budsjett innebærer en skatte- og avgiftsreduksjon på om lag 4,5 milliarder kr i påløpt verdi, og om lag 2,4 milliarder kr i bokført verdi i forhold til Regjeringens forslag. Store deler av inndekningen skal komme gjennom uspesifiserte effektiviseringsgevinster, bl.a. i departementene. Denne formen for inndekning er svært usikker, og Høyre klarte ikke å ta dette ut da de selv satt i regjering. Er skattelettelsene og inndekningene sammenlagt egentlig troverdige?

Svein Flåtten (H) [13:45:20]: Våre inndekninger er absolutt troverdige. I økonomisk politikk er Høyre, som det faktisk ble sagt i finansdebatten av talere fra Arbeiderpartiet, meget troverdig.

Ingen må fortelle meg at det ikke er mulig med betydelige innsparinger i det offentlige, i statsapparatet. Med den kommuneøkonomien som det nå er lagt opp til, er kommuner i hele landet tvunget til å gå inn i betydelige omstillinger og å foreta betydelige effektiviseringer. Det mangler 1 milliard kr. Ingen må fortelle meg at det ikke er fullt mulig å gjøre det tilsvarende andre steder i norsk forvaltning. Dette er meget vel økonomisk fundert.

Rolf Terje Klungland (A) [13:46:22]: Det er nokså oppsiktsvekkende å høre representanten Flåtten snakke om Høyres ståsted i denne saken. Jeg mener at representanten Flåtten rett og slett ikke tar sin rolle som folkevalgt inn over seg. Er det slik at da Høyre foreslo endringer i skatten på engangsemballasje, noe som ville ført til at bryggeriene ville bli lagt ned i Norge, og da de gjorde endringer i nettolønnsordningen for sjøfolk, som ville ført til utflagging, var ikke Flåtten i tvil om at nettopp det kom til å skje? Slik jeg tolker det Flåtten sier nå, er det altså bokføringsprinsippene som er avgjørende for Høyres ståsted, fordi de har brukt inndekningen fra omleggingen av rederiskatten til å saldere sitt budsjett med.

Svein Flåtten (H) [13:47:30]: Når det gjelder dette med å ta sin rolle som folkevalgt alvorlig, har jeg ikke lyst til å gå inn i noen spesiell diskusjon med representanten Klungland om det. Hva enhver gjør, får tale for seg.

Men jeg oppfatter nå at Rolf Terje Klungland fortsetter diskusjonen om den økonomiske bokføringen, om rubriseringen. Han er overhodet ikke interessert i, på samme måte som representanten Aasen Agdestein, å diskutere bakgrunnen for hvorfor vi har fremmet vårt forslag om å sende dette tilbake, slik at Regjeringen kunne komme tilbake til dette i revidert budsjett, nemlig tvilen i forhold til en stor norsk næring langs hele kysten, også der representanten Klungland bor. Den var viktig for oss, og det virker som om det ikke affiserer Arbeiderpartiet i det hele tatt.

Rolf Terje Klungland (A) [13:48:35]: Diskusjonen som har vært, og den vurderingen som flertallet i Stortinget har gjort i denne saken, har altså ført til at vi har konkludert med at dette er innenfor Grunnloven.

Høyre ønsker å utsette dette til revidert budsjett til våren. Men de har allerede sagt at de vil komme til den samme beslutning som flertallet, fordi de bruker disse pengene til å saldere sitt budsjett. Mener representanten Flåtten at Grunnloven vil endre seg fram til revidert budsjett kommer? Det jeg har vansker med å begripe, er at man på den ene siden bruker pengene og dermed sier at dette er innenfor Grunnloven, og på den andre siden snakker om bokføring og sier man et i tvil om hvordan det skal bokføres.

Svein Flåtten (H) [13:49:45]: Nei, jeg tror ikke at Grunnloven vil endre seg frem til revidert budsjett. Jeg tror heller ikke at Høyesteretts praktisering av Grunnloven og deres vurdering av den vil endre seg frem til revidert budsjett, men jeg tror endringen vil komme.

Mens Rolf Terje Klungland og andre representanter fra Arbeiderpartiet bruker tiden til å diskutere – jeg tillater meg å kalle det – det bokføringstekniske i denne viktige debatten, farer de lett forbi det som representanten Klungland kaller partiets selvstendige og grundige vurdering av Grunnloven i denne innstillingen som foreligger. Den selvstendige og grundige vurderingen er et ekko av det som departementet har skrevet i proposisjonen, ikke noe annet. Høringen har de overhodet ikke brydd seg noe om.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til replikk.

Ågot Valle (SV) [13:51:19]: Regjeringspartiene legger fram et skatte- og avgiftsopplegg som har to klare profiler. Mange miljøavgifter økes, noe som er i tråd med at forurenseren skal betale, og vi foretar gode omfordelingsgrep.

Jeg vil bruke resten av innlegget mitt til å snakke om forslaget om å kreve inn utestående skattekreditter med oppheving av gjeldende rederiskatteordning. Dette forslaget er omstridt, bl.a. fordi det er blitt hevdet at det er i strid med Grunnloven. Dette spørsmålet har vært grundig vurdert, både før forslaget ble fremmet av Regjeringen, og etterpå.

I innstillinga, en meget grundig innstilling, er det gjort rede for finanskomiteens flertalls vurdering av de grunnlovsmessige sider av dette spørsmålet. Jeg understreker at det har vært en grundig prosess i finanskomiteen, der spørsmålet om hvorvidt de foreslåtte endringene er i tråd med Grunnloven, er vurdert på et sjølstendig grunnlag.

Dagens rederiskatteordning går ut på at inntekter fra rederivirksomhet først beskattes når selskapet trer ut av rederiskatteordninga, eller når inntektene eventuelt utbetales som utbytte til eier utenfor ordninga. Den nye rederiskatteordninga gir norske rederier konkurransedyktige rammevilkår i forhold til øvrige europeiske land.

La det ikke være tvil om at SV primært hadde ønsket at rederiene skulle betale skatt på lik linje med andre næringer. Men det er det ikke flertall for. Derfor er vi godt fornøyd med en rederiskatteordning som også gir norske rederier tilnærmet nullskatt for framtida. Problemet er at denne næringa heller ikke betaler skatt i andre land, innbefattet land i EU.

SV ønsker nå at Norge arbeider internasjonalt for å få redere til å betale skatt, som alle andre i alle land. Men dette forslaget må ses i sammenheng med forslaget om at rederiene skal betale tilbake deler av utestående skattekreditter.

Grunnloven § 97 setter et generelt forbud mot å gi tyngende lover med tilbakevirkende kraft. All tilbakevirkende kraft rammes ikke av forbudet. Spørsmålet er om Stortinget ved lov kan endre på tidspunktet for beskatning, eller om skattyterne i stor grad kan bestemme når skatteplikten inntrer. Slik jeg ser det, er det det generelle innholdet i den gjeldende ordninga som må vurderes opp mot endringene som foreslås. Det er ikke grunnlag for å likestille gjeldende ordning med et endelig skattefritak. Også Rederiforbundet regner dagens system som en skatteutsettelsesordning, ikke en skattefritaksordning. I rapporten Internasjonal skipsfartsbeskatning, utgitt av Norges Rederiforbund, står det:

«Det norske tonnasjeskattesystemet gir i motsetning til det europeiske systemet kun en utsettelse av beskatningen. Systemet er opphav til oppbygging av til dels store skattekreditter og dermed innlåsning av kapitalen.»

Overgangsordninga innebærer en ulempe for rederier som har opptjente skatteforpliktelser i dagens ordning, i og med at de ikke selv får bestemme når skatteforpliktelsene forfaller til betaling. Likevel innebærer forslaget betydelige lettelser sammenlignet med et alternativ der hele skattegjelden forfaller til betaling umiddelbart. Skatteforpliktelsene skal betales over ti år, og en tredjedel av skatteforpliktelsene kreves dessuten ikke inn dersom rederiene bruker midlene til miljøformål. Dette kommer i tillegg til verdien av den skatteutsettelsen de allerede har fått. Det er heller ikke grunnlag for å si at innbetalinga av skattegjelden vil ramme urimelig hardt verken for næringa som helhet eller for enkeltselskaper. Det er en sterk sammenheng mellom selskapenes soliditet og inntjening og størrelsen på skatteforpliktelsen.

Det som er kommet fram i den prosessen som nå er gjennomført i forhold til Grunnloven § 97, er grundig oppsummert i flertallets merknader i innstillinga som er til behandling i dag.

Jeg vil si at jeg har sjelden sett en innstilling med så grundige vurderinger. På bakgrunn av det vil jeg konkludere med at forslaget til overgangsordning ikke er å anse som klart urimelig eller urettferdig.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) [13:56:25]: Statsminister Stoltenberg er en av de ivrigste til å hevde at mens den forrige regjeringen brukte penger på skattelettelser, bruker dagens regjering penger på fellesskapsløsninger. Implisitt i et slikt resonnement ligger at skattebetalernes inntekter i utgangspunktet er statens penger, og at staten eventuelt er gavmild og lar lønnstakerne beholde en del av sin egen inntekt. Jeg skal ikke spørre representanten om hun er enig i et slikt resonnement, selv om det er fristende.

Jeg skal heller spørre representanten Valle om hun er enig med meg i at dersom en lønnsmottaker får beholde mer av sin egen inntekt, så vil lønnsmottakeren ha større økonomisk frihet til å prioritere sin egen velferd, eller om hun er enig med statsminister Stoltenberg som hevder at skattelettelser kun er en utgiftspost på statsbudsjettet på samme måte som velferdstjenester?

Ågot Valle (SV) [13:57:12]: Grunnen til at vi har skatt, er for det første at vi skal omfordele i samfunnet – det er et av de viktigste omfordelingsgrepene – og så er det for å skape grunnlag for gode, robuste fellesskapsordninger. Vi går inn for å minske forskjellene, vi går inn for en omfordeling, og dette forslaget innebærer viktige omfordelingsgrep. Men så handler det jo også om hva vi gjør når det gjelder barnehager. Den satsinga som har vært på barnehager nå, er jo et formidabelt omfordelingsgrep. Når det gjelder skolen, omfordeler vi sånn at vi reduserer de sosiale forskjellene i skolen, og det er et omfordelingsgrep. Vi er ganske ambisiøse med hensyn til å fortsette omfordelingen. Vi er ikke i havn ennå, men vi skal fortsette dette arbeidet.

Peter Skovholt Gitmark (H) [13:58:24]: Representanten Ågot Valle slår kategorisk fast at omleggelsen av rederiskatteordningen er innenfor Grunnlovens bokstav.

Stortinget hadde for kort tid siden en høring, som også er Stortingets grunnlag for å ta stilling til spørsmålet. La meg spørre representanten Ågot Valle enkelt: Hva var det i Stortingets høring som gjør at SV kan slå entydig fast at rederiskatteomleggelsen er i tråd med Grunnloven?

Ågot Valle (SV) [13:58:59]: La det være klart at rederiene og rederne har fått og har hatt en svært gunstig skatteordning. Når vi nå skal gå videre, er det klart at man her må balansere mellom folks rettferdighetsfølelse, at skatteordningen skal ha tillit, for andre næringer er ikke i nærheten av å ha den type gunstige skatteordninger som rederiene kan fortsette å ha, og de næringspolitiske hensynene, for vi synes det er viktig å ha maritime næringer.

Jeg har lest innstillinga, og jeg synes den er meget grundig. Det er, som jeg sa, sjelden at det legges fram en så grundig innstilling, med svar på alle høringene, på alle spørsmålene, og svar i forhold til proposisjonen. Jeg mener oppriktig at forslaget ivaretar borgernes krav på beskyttelse etter Grunnloven § 97 og Stortingets handlefrihet til å kunne gi nye skattelover. (Presidenten klubber.) Det kan ikke anses som (presidenten klubber) «klart urimelig eller urettferdig».

Presidenten: Presidenten ber om at taletida blir respektert.

Ågot Valle (SV) [14:00:11]: Ja, jeg skal sørge for det.

Hans Olav Syversen (KrF) [14:00:18]: Først en kommentar til Ågot Valles understreking av at innstillingen fra flertallet i komiteen er usedvanlig grundig. Det kan jo ha noe å gjøre med at proposisjonen var usedvanlig tynn på dette punktet. I den grad man da har prøvd å reparere på det, har det vel gitt seg utslag i omfattende merknader når det gjelder rederibeskatningsområdet.

Jeg vil spørre Valle om følgende: SV er jo et parti som er opptatt av omfordeling og av å vri skattesystemet i retning av grønne skatter. I hvilken grad synes representanten at det opplegget som nå vil bli vedtatt, ivaretar de viktige synspunktene som SV har på det området? I mange kommentarer, kanskje også fra egne rekker, sier man vel egentlig at fordelingsvirkningen er svak, og at vridningen mot grønn skatt og grønne avgifter også er for svak.

Ågot Valle (SV) [14:01:21]: Først vil jeg si at Stortinget har et eget ansvar for å komme med vurderinger av proposisjonene og av de andre sakene som Regjeringa legger fram.

Jeg er veldig glad for at det er mange som etterlyser mer omfordeling og flere miljøtiltak, herunder grønne skatter. Vi SV-ere er veldig glade for at det er mange som kommer på banen og krever større omfordeling og flere miljørettede tiltak. Dette siste skulle bare mangle, så store trusler som vi nå ser i forbindelse med klimaendringene, som jo aller mest truer dem som både Kristelig Folkeparti og SV er veldig opptatt av, nemlig de aller fattigste.

Vi er på vei mot en bedre omfordeling. Vi er på vei mot en omlegging av de grønne skattene. Vi er utålmodige, og jeg er sikker på at finansministeren vil komme tilbake med enda mer av dette.

Lars Sponheim (V) [14:02:34]: Representanten Ågot Valle brukte sitt innlegg til å argumentere for rederibeskatningen, at den holder etter Grunnloven.

Etter mitt skjønn er proposisjonen usedvanlig slett på dette feltet. Da alle motargumentene kom på bordet, var det helt åpenbart at regjeringspartifraksjonen i finanskomiteen hadde et sterkt behov for å argumentere der det i proposisjonen ikke blir argumentert, sannsynligvis fordi man vurderte prosessrisikoen som ganske stor – og stadig økende.

Representanten Ågot Valle er for tiden vår fremste tillitsvalgte i Odelstinget og presiderer. Derfor tror jeg det kan være viktig at hun svarer på dette: Nylig ble Odelstingets vedtak underkjent i Høyesterett, fordi det var grunnlovsstridig. Det er en uverdig situasjon for Odelstinget. Representanten Valle vurderer det nok som en mindre risiko enn det jeg gjør. Like fullt: Er hun enig i at det er uverdig for Odelstinget å få underkjent sine vedtak av Høyesterett?

Ågot Valle (SV) [14:03:40]: Odelstinget må selvfølgelig sørge for at de vedtakene som Odelstinget fatter, holder. Jeg mener at flertallet har vurdert dette på en meget grundig og ansvarsbevisst måte.

Representanten Sponheim er veldig klar over at undertegnede ikke er medlem av finanskomiteen, men jeg har lest flertallsmerknaden. Der vurderer en hele ordninga, om den er i strid med Grunnloven eller ikke, om den holder etter Grunnloven eller ikke. En kommer med betenkninger, men ender med en klar vurdering, at det er balanse mellom borgernes beskyttelse etter Grunnloven § 97 og Stortingets handlefrihet til å kunne gi nye skattelover, og at ordningen «ikke kan anses som klart urimelig eller urettferdig».

Jan Tore Sanner (H) [14:05:04]: Det er ikke spesielt imponerende at Ågot Valle har tillit til de rød-grønne partiene, men det er ganske oppsiktsvekkende at Odelstingets president ikke har satt seg bedre inn i denne saken enn det hun åpenbart har gjort.

Jeg vil stille et konkret spørsmål, og det er om Ågot Valle har lest referatet fra den høringen som Stortinget gjennomførte, og som er selve grunnlaget for de konklusjonene som finanskomiteen har trukket.

Ågot Valle (SV) [14:05:44]: Hva undertegnede har lest eller ikke har lest, vil jeg ikke gå inn på.

Jeg har lest proposisjonen, og jeg har lest innstillinga. Min konklusjon er den samme som flertallets, at dette er innenfor Grunnloven, og at det er en klar vurdering. En har veid for og imot, men har kommet til at overgangsordninga er innenfor grunnlovsbestemmelsen og «ikke kan anses som klart urimelig eller urettferdig». Jeg har full tillit til det grundige arbeidet som hele finanskomiteen har gjort.

Jeg har lagt merke til at Høyre bruker 800 mill. kr av de pengene en kan kreve inn. Da kan vel heller ikke representanten Sanner være uenig i at dette er innenfor Grunnlovens bestemmelse.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Hans Olav Syversen (KrF) [14:07:11]: Når det gjelder det samlede skatte- og avgiftsopplegget, har vi fra Kristelig Folkepartis side en endring innenfor noenlunde den samme rammen som Regjeringen har. Det er en endring internt på rundt 3 milliarder kr. Våre endringer går først og fremst i retning av å dreie på skattene og avgiftene for å stimulere til et mer miljøvennlig og sunnere forbruk. Vi dreier også skattesystemet i en mer næringsvennlig retning, bl.a. ved endringer i arveavgiftene og ved f.eks. å bygge opp under SkatteFUNN-ordningen. I tillegg ønsker vi å stimulere til mer sparing, bl.a. ved å utvide BSU-ordningen, og ved å sørge for at beløpet man kan spare til egen pensjon med skattefradrag, blir høyere.

Det er også et viktig poeng for Kristelig Folkeparti at i det skattesystemet som vi har, skal det være en rimelig fordeling. Det er også bakgrunnen for de forslagene vi har når det gjelder formuesbeskatningen.

I tillegg vil jeg si at av hensyn til næringslivet bør Regjeringen nå virkelig arbeide nærmere med – jeg vet at f.eks. Senterpartiet er opptatt av det – at den arbeidende kapitalen i næringslivet ikke skattlegges med formuesskatt. Det tror jeg vil være et godt grep samlet sett for norsk næringsliv, ikke minst når man ser beskatningen i andre land på akkurat det området.

Så til de mer kontroversielle sakene knyttet til skatte- og avgiftsendringene for neste år.

Vi registrerer at forslaget til endring i kraftverksbeskatningen har en ganske lunken tilslutning også fra regjeringspartiene. Jeg tror det er vanskelig å lese merknaden fra regjeringspartiene på det punktet på noen annen måte. Jeg kunne gjerne tenke meg å utfordre de talerne som er igjen fra regjeringspartiene, om merknaden kan bety at det er mulig å se for seg at endringene – og da tenker jeg ikke på grunnrentebeskatningsøkningen fra 27 pst. til 30 pst, men de øvrige endringene – kan reverseres gjennom en slik ny vurdering.

Det er i det hele tatt litt påfallende at forslagene fra Regjeringen synes lite konsekvensutredet på flere områder. Det gjelder kraftverksbeskatningen, det gjelder selvfølgelig rederibeskatningen – den skal jeg komme tilbake til – men det gjelder også skattlegging av fri bolig i utlandet. Flertallet tar UD-ansatte inn under sine vinger og sier at de må få kompensasjon, samtidig som vi vet at forslaget også vil ramme frivillige organisasjoner – selv om man i departementet, når man blir spurt om det, benekter at så er tilfellet. Poenget er at man ikke vurderer saken i forhold til virkeligheten slik den er. Man vurderer den ut fra den teori man selv sitter inne med.

Det samme kan sies om formuesberegningene av skog. Her er det også fattet et skrivebordsvedtak som er helt urimelig i forhold til virkeligheten.

Avslutningsvis blir det nødvendigvis noen ord om rederibeskatningen:

For det første: Ved at vi bruker noen av midlene fra rederibeskatningen til Regjeringen, betyr det at de blir en del av inntektene for staten for neste år. Det kan ikke tas til inntekt for at vi går god for grunnlovsforståelsen. Det vi sier, er at vi forutsetter at Regjeringen fram til revidert budsjett, i samarbeid med næringen, kommer med et forslag som i sum skal gi de kronene hvert enkelt opposisjonsparti har lagt inn. Det tror vi faktisk vil være mulig.

For det andre: Hva er det som er problemet i forhold til Grunnloven? Er dette et urimelig og urettferdig vedtak i forhold til tilbakevirkningsforbudet som ligger i Grunnloven § 97? Vel, det er uklart. Det er denne uklarheten vi peker på.

Noe som jeg synes er viktig, er å vise til antall år tilbakevirkningen gjelder for, og om det Regjeringen ønsker å oppnå med forslaget, kan oppnås på annen måte. Det tror jeg faktisk er tilfellet. Jeg får ikke tid til å gå inn i selve argumentasjonen i proposisjonen fra Regjeringen, for tiden er ute, men la meg si det slik: Tross alt ligger det noe mer substans i merknadene fra flertallet enn det gjør i proposisjonen.

Presidenten: Presidenten lurer på om representanten har tenkt å ta opp forslaga.

Hans Olav Syversen (KrF) [14:12:28]: Jeg er helt enig med representanten Flåtten i at såpass gode forslag bør tas opp.

Presidenten: Då har representanten Hans Olav Syversen teke opp dei forslaga han viste til.

Det blir replikkordskifte.

Reidar Sandal (A) [14:12:52]: Finansinnstillinga som Stortinget behandla for to dagar sidan, og Innst. O. nr. 1 som vi no debatterer, har vist kva slags haldning Kristeleg Folkeparti har til Regjeringa sitt forslag om overgangsordning når det gjeld skattlegging av reiarlaga i landet vårt.

Kristeleg Folkeparti lanserer ei hybridløysing. Regjeringa sitt forslag blir først avvist. Deretter brukar Kristeleg Folkeparti 1,2 milliardar kr av skatteinntektene i sitt alternative budsjett, og dette utgjer over 85 pst. av beløpet i forhold til forslaget frå Regjeringa. Eg konstaterer at Kristeleg Folkeparti i denne saka er i klårt ureint trav – ei øving som representanten Syversen vanlegvis og heldigvis held seg langt vekke frå.

Eg spør derfor: Kva er grunnen til at Kristeleg Folkeparti i denne saka opererer så inkonsistent?

Hans Olav Syversen (KrF) [14:13:58]: Påstanden om inkonsistens og urent trav får stå for representanten Sandals egen regning.

Det Kristelig Folkeparti legger til grunn, er at man får en løsning med rederinæringen når det gjelder den såkalte skattekreditten på 21 milliarder kr, hvor 75 pst. av det beløpet rubriseres i et miljøfond, hvor det også kan regnes som egenkapital. 25 pst. mener vi at man i en dialog med næringen bør få innbetalt. Det er ikke avgjørende for oss hvorvidt man kaller dette skatteinnbetaling eller noe annet. Poenget er at vi ønsker en løsning, slik at vi slipper det som vi antakelig nå kan stå foran, nemlig at dette blir en sak for rettsapparatet. En slik løsning tror jeg vi alle hadde vært mye bedre tjent med enn det som flertallet i dag vedtar.

Rolf Terje Klungland (A) [14:15:11]: Kristelig Folkeparti har ingen alternative skatteløsninger for rederinæringen, og det er etter Syversens innlegg her i salen all grunn til å spørre hva slags rederiskatteordning Kristelig Folkeparti egentlig vil ha. En kunne forstå representanten dit hen at de bare vil dra inn de 1,2 milliarder kr som de nå har lagt inn i salderingen i sitt budsjett for 2008. Men da viser egentlig representanten Syversen og Kristelig Folkeparti en mye større uredelighet enn f.eks. Fremskrittspartiet, for det hadde jo ikke vært noe problem for Kristelig Folkeparti å komme med et forslag her i salen der de hadde tatt inn 1,2 milliarder kr i skatt fra rederiene i 2008 og dermed hadde gått imot rederibeskatningen. Jeg tolker det slik at Syversen virkelig har store problemer med å definere hva som er Grunnlovens intensjon, og om dette er utenfor eller innenfor.

Hans Olav Syversen (KrF) [14:16:24]: Jeg har hatt gleden av å høre utlegninger fra representanten Klungland når det gjelder Grunnloven og Stortingets oppgaver knyttet til Grunnloven, og jeg er ikke helt sikker på om de anvisningene er noe Kristelig Folkeparti bør høre så veldig mye på, for å være ærlig.

Jeg gjentar det jeg sa, at for oss er det et samlet opplegg med rederinæringen vi ønsker å få til. Og når det gjelder en framtidig skatteordning for næringen, er vi enige. Spørsmålet er hvordan vi løser det som representanten Klungland benevner som skattekreditter. Det er ikke avgjørende for oss om det er innbetaling av skatt vi skal kalle det. Poenget er å få til en løsning. Da har vi anvist en mulig løsning, at 75 pst. av de 21 milliardene går inn i et miljøfond, og at det resterende søkes løst ved at det blir en avtale mellom næring og myndigheter.

Rolf Terje Klungland (A) [14:17:30]: Uansett vil dette ha konsekvenser i forhold til det som er den store diskusjonen, om det ligger innenfor Grunnloven, noe flertallet i denne salen har vurdert og kommet fram til at det gjør. Så det er en inkonsistens fra Kristelig Folkeparti. De viser egentlig at det er et bredt flertall her på Stortinget som mener at dette er innenfor Grunnlovens bestemmelser. Samtidig sier de at det skal være en avtale med næringen. Jeg synes det er veldig alvorlig at et politisk parti skal forhandle med en næring etter Grunnloven, ut fra det de mener er rett. Næringen fikk i 2006 internasjonalt konkurransedyktige regler. Det får de nå, fra 2007 og så langt noen kan se framover. Støtter Kristelig Folkeparti at næringen skal ha den ordningen som vi nå i dag forhåpentligvis kommer til å vedta?

Hans Olav Syversen (KrF) [14:18:41]: Jeg føler på en måte at representanten Klungland spør uten å ha lyttet til de svar han har fått tidligere.

For å gjenta: For det første er det helt galt det Klungland sier om at det vil være et bredt flertall som sier at grunnlovsmessigheten her er i orden. Det er med knapt flertall man vedtar det, i tilfelle, og det i seg selv er jo ikke noen gunstig situasjon.

Jeg vil bare fastholde at vi søker å finne en løsning for å unngå problemer med Grunnloven. Vi har tenkt – og det tror vi ville kunne latt seg gjøre hvis det var vilje til det blant flertallet – å få til en løsning med næringen. Det må vi registrere at flertallet ikke har som intensjon. Man vil heller prøve å presse igjennom vedtaket, risikere at det er i strid med Grunnloven, og eventuelt ta konsekvensen av det i etterkant.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [14:20:08]: I dagens debatt om skatte- og avgiftsopplegget for 2008 vil jeg innledningsvis understreke Senterpartiets hovedpilarer i skattepolitikken. For personbeskatningen er Senterpartiets linje inntektsskatt etter evne. Senterpartiet er altså en sterk tilhenger av økende skatteprosent for økende skattbar inntekt, likeledes av en formuesskattlegging hvor formue som gir arbeidsfri inntekt over et bunnfradrag, skattlegges som formue.

Bedriftsbeskatninga skal ivareta flere samfunnsmessig hensyn enn lik skatt på bedriftenes overskudd. Både næringspolitiske og miljømessige hensyn må tillegges stor vekt, og næringsnøytralitet i bedriftsbeskatninga er derfor ikke hensiktsmessig.

Regjeringa foreslår endringer i skattlegging av gevinst ved utflytting av europeiske selskaper, såkalte SE-selskaper. Senterpartiet er svært glad for Regjeringas forslag til endringer i skatteloven på flere punkter som gjelder SE-selskaper.

En samlet opposisjon er uenig i Regjeringas forslag. Dette er svært interessant og et viktig politisk skille i skattepolitikken for bedrifter som har anledning til å flytte til land med gunstigere skatteregler. Det er ikke Senterpartiets linje å legge til rette for flere SE-selskaper, da dette vil undergrave det nasjonale skattefundament fra bedriftene. Opposisjonen argumenterer med at dette er i strid med EU-kommisjonens oppfatning av hva som følger av EØS-avtalen, og således i strid med våre avtaleforpliktelser. Merk EU-kommisjonens oppfatning!

Opposisjonens forståelse av innholdet i vår EØS-avtale er altså slik som EØS-motstanderne hevdet i 1992, men som EØS-tilhengerne da avviste.

Senterpartiet legger til grunn hva daværende regjering skrev i St.prp. nr. 100 for 1991-1992 om samtykke til ratifikasjon av EØS-avtalen, kapittel 1, punkt 1.9.2, side 45, hvor det står:

«EØS-avtalen omfatter ikke finanspolitikk, skatte- og avgiftspolitikk eller valutakurspolitikk.»

Regjeringa etablerer nå en konkurransedyktig rederiskattemodell for framtida. Dette er Senterpartiet glad for.

De maritime næringene er noen av våre sterkeste næringsmiljøer. Vi har internasjonale fortrinn, og det er viktig for Senterpartiet å bidra til å sikre dette også for framtida. Når det gjelder overgangsordninga, har Senterpartiet gått inn i denne saken med andre løsninger enn det kompromiss Regjeringa har foreslått. Flertallet i Senterpartiets stortingsgruppe har tatt Regjeringas oppfatning av rederibeskatninga til etterretning ut fra den politiske situasjonen som vi er i. Gruppa har derfor akseptert det forslag som foreligger.

Når det gjelder kraftverksbeskatninga, slutter også Senterpartiet seg til Regjeringas forslag om endringer i denne, samtidig som vi legger vekt på Regjeringas uttrykte målsetting om et samlet mål om 30 TWh i økt fornybar energiproduksjon og energieffektivisering fra 2001 til 2016. Den merknad som regjeringspartiene legger til grunn i denne saken, er en merknad som skal få sin avklaring i papirer framlagt for Stortinget i revidert nasjonalbudsjett for 2008. Flertallet ber spesielt om å få en tilbakemelding på om det kan være forhold som hindrer en samfunnsmessig fornuftig opprustning, fornying og bygging av anlegg for fornybar kraft på en brei skala.

Regjeringa foreslår endringer i systemet med bruttoskatt ved realisasjon av tomt i landbruket. Regjeringas forslag medfører at årets samlede gevinst ved realisasjon av tomtearealer i enkeltpersonforetak i landbruksnæringa fritas for bruttobeskatning dersom gevinstbeløpet ikke overstiger 150 000 kr. Det blir da 28 pst. skatt av gevinsten. Alle må merke seg at dette er en terskelverdi, slik at dersom gevinst overstiger grensebeløpet på 150 000, blir hele gevinsten bruttoskattepliktig.

Det er årets avskrivningsbeløp før føring av gevinst og tapskonto i næring som avgjør om det blir bruttoskatteplikt eller ei for den inntektsføring som over tid skal skje fra konto. Senterpartiet er fornøyd med at det skjer en positiv endring for gevinstbeskatninga av tomt m.m. for enkeltpersonforetak i landbruksnæringa. Sett i forhold til dagens regler med gunstigere beskatning for tomtegevinst utenom landbruksnæring og for aksjeselskaper, er Regjeringas forslag et skritt i riktig retning.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Ulf Leirstein (FrP) [14:25:20]: Jeg hadde lyst til å komme inn på et tema som representanten Lundteigen selv berørte i sitt innlegg – kraftverksbeskatningen. Det er ingen tvil om at de rammebetingelsene som Regjeringen nå legger opp til, på mange måter vil svekke verdiskapningen og være distriktsfiendtlige. Slik man har lagt det opp, vil de faktisk også være miljøfiendtlige. En samlet næring har gitt meget klare tilbakemeldinger på det opplegget som representanten Lundteigen har tenkt å stemme for senere i dag når det gjelder kraftverksbeskatningen. Mange interessegrupper og fylkeslag osv., også i Senterpartiet – partiet Lundteigen representerer – har reagert ganske kraftig, har jeg registrert.

Er det slik at Lundteigen innerst inne er fornøyd med i dag å skulle stemme for den økte kraftverksbeskatningen og nøyer seg med den merknaden som ligger der, som kun er noen vage formuleringer og som ikke gir noen garantier for framtiden?

Per Olaf Lundteigen (Sp) [14:26:17]: Følelser er viktige. I hvilken grad en skal utlegge sine følelser fra Stortingets talerstol, er et noe annet spørsmål.

Det som imidlertid er saken her når det gjelder kraftverksbeskatninga, er i hvilken grad en skal endre reglene for grunnrentebeskatning av kraftverk. Grunnrentebeskatning av kraftverk er et system som skiller seg fra beskatninga i landbasert næringsliv ellers ved at det er en særdeles høy skatt for superprofitt, som det heter. I denne saken må en aldri miste av syne at det er det saken gjelder. Dersom det er et ordinært overskudd innenfor rammene av den ordinære beskatninga, er det det som gjelder.

For øvrig er jeg enig i at forslaget har skapt sterke reaksjoner. Det er noe som Senterpartiets stortingsgruppe skal følge nøye med på framover, og vi imøteser med stor interesse det som kommer fra Regjeringa i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2008.

Svein Flåtten (H) [14:27:38]: Jeg forstår at Senterpartiets stortingsgruppe har hatt en annen tilnærming og et annet utgangspunkt til overgangsreglene i rederibeskatningen enn det som har vært Regjeringens holdning. Det betyr at det faktisk og reelt, ut fra hva man egentlig mener, er flertall imot overgangsreglene i denne sal.

Det bringer meg til spørsmålet: Et grunnlovskonservativt parti som Senterpartiet, var ved representanten Lundteigen til stede på komiteens høring om grunnlovsmessigheten. Hva er det som gjør representanten Lundteigen så skråsikker på at dette er i henhold til Grunnloven § 97, når han på toppen av det hele ser at dette går imot den oppfatningen som gruppen egentlig har? Er ikke det et alvorlig tankekors for Senterpartiet?

Per Olaf Lundteigen (Sp) [14:28:43]: Senterpartiets stortingsgruppe har behandlet denne saken over lang tid og med det alvor som saken innebærer. Flertallet i Senterpartiets stortingsgruppe har tatt det forslag og de merknader til etterretning og står bak det. Det er det ingen tvil om.

Samtidig er det korrekt det som representanten Flåtten sier, at Senterpartiets inngang i spørsmålet om overgangsordninger var en annen enn den løsning som en til slutt har kommet fram til.

Sigvald Oppebøen Hansen hadde her overtatt presidentplassen.

Hans Olav Syversen (KrF) [14:29:35]: For noen minutter siden proklamerte Rolf Terje Klungland at det var bred enighet i denne sal om forslaget til overgangsregler for rederibeskatningen, og at det sto seg i forhold til Grunnloven. Vi må bare konstatere at etter det meget oppriktige innlegg som representanten Lundteigen har holdt, er det flertallet redusert betraktelig, til kanskje å være et mindretall – hvis alle hadde stemt etter sin overbevisning. Det er ikke uinteressant i denne saken.

Jeg vil nå over til spørsmålsstillingen rundt kraftverksbeskatningen. La oss si at vi er enige om å øke grunnrentebeskatningen fra 27 pst. til 30 pst., men så er det de øvrige forslagene som Regjeringen har fremmet, og som man i flertallsinnstillingen stiller noen spørsmål om. Betyr det at samtlige øvrige endringer også kan få endringer fram til revidert?

Per Olaf Lundteigen (Sp) [14:30:36]: Den merknaden som regjeringspartiene har til kraftverksbeskatninga, er en merknad som går videre enn det representanten Syversen nå sier. I tillegg til de skattemessige forhold som skal drøftes, gjelder også de stimuleringsordninger som vi har gjennom feed-in-ordninga som også skal drøftes, de tiltaksbehandlingsprosedyrer vi har, og de saksbehandlingskapasitetsrutiner vi har. I det hele tatt: Vi skal se på den helhet som er nødvendig for å realisere Regjeringas målsetting om å framskaffe hele 30 TWh – 30 terrawatt-timer – som er nærmere 25 pst. av hele vår vannkraftproduksjon i en tidsperiode fram til 2016.

Lars Sponheim (V) [14:31:35]: Representanten Lundteigen og jeg var sammen i finanskomiteen, og senere ved vedtaket i odelsting og storting i 1996, da den rederiskatteordningen vi har hatt de siste årene, ble vedtatt. Jeg vil gå så langt som å si at representanten Lundteigen og Senterpartiet kanskje var pådriver nummer én for å få til et så vellykket skatteregime. Det har gitt mange flotte norske bedrifter beliggende i Norge, og mange skip seilende under norske flagg, hvor overskudd ikke er tatt ut av bedriften, men beholdt i bedriften, fordi vi innførte en uttaksmodell. Det er en suksesshistorie som er under avvikling, som det skinner av, og som representanten Lundteigen kan være stolt av. Så kommer vi altså dit at vi nå skal avvikle denne ordningen til en ny og god ordning, men så er det altså slik at det gis en tilbakevirkning på elleve år.

Kan representanten Lundteigen bekrefte det som er min oppfatning, at den gangen vi sammen lagde dette skatteregimet hadde vi ingen tanker om at det var en skattekreditt vi gav disse bedriftene?

Per Olaf Lundteigen (Sp) [14:32:38]: Representanten Lundteigen husker godt debatten i komiteen, husker enda bedre debatten i media etterpå, og er helt enig med representanten Sponheim i at det rederiskatteregimet som den gang ble innført, var en suksesshistorie. Det er ingen uenighet i denne sal i dag, så langt jeg har sett, annet enn at det var riktig. Etter hvert erkjente flere at en fikk det til. Det er likedan slik at den ordning som nå innføres, er en ordning som er på høyde med den konkurransesituasjonen som vi nå står i.

Når det gjelder overgangsordninga, vil jeg bare referere til det jeg tidligere har sagt. Det er et standpunkt som Senterpartiets stortingsgruppe står ved.

Gjermund Hagesæter (FrP) [14:33:47]: Reiarlaga er grunnlaget for ei næring som sysselset 100 000 menneske. Mange av desse menneska er busette i distrikta. Fleirtalet erkjenner at den føreslåtte skatteskjerpinga vil skade næringa, og dermed er det naturleg å tru at dette òg vil skade og svekkje mange distriktsarbeidsplassar. Representanten Lundteigen opplyser om at Senterpartiet har gått inn i denne saka med forslag om andre løysingar, men at ein har akseptert den løysinga som ligg føre.

Då er mitt spørsmål til representanten Lundteigen: Føler representanten Lundteigen og Senterpartiet seg pressa i denne saka til å ta eit standpunkt som dei eigentleg er ueinige i?

Per Olaf Lundteigen (Sp) [14:34:41]: Først to begreper: «skatteskjerpelse» og «skade næringa». Begrepet «skatteskjerpelse» er fundamentalt feil. Det er ingen skatt dersom en oppfyller de plikter som er i ordninga. Så her er det ikke snakk om noen «skatteskjerpelse», det er snakk om en overgangsordning fra et system til et nytt system. I den grad man her kan snakke om å «skade næringa», er det et spørsmål om de oppgjørsordninger som en velger, og i hvilken grad de innebærer en skattebyrde som er slik at det er urimelig. Det var knyttet plikter til rederiskatteordninga, og det er et vesentlig poeng, som Fremskrittspartiets stortingsgruppe må ta med seg i diskusjonen om dette temaet.

Presidenten: Replikkordskiftet er over.

Lars Sponheim (V) [14:36:00]: Den forrige regjering fikk gjennomført en skattereform som gir et flatere og enklere skattesystem, en reform som i sin innretning belønner investeringer i bedrifter framfor utbytte til eget forbruk. Det er en linje Venstre vil fortsette, og vi ønsker samtidig å vri hele skatte- og avgiftssystemet i en mer miljøvennlig retning.

Vi er skuffet over at Regjeringen ikke går mer offensivt til verks i den samme retning. Både det forhold at klimaproblemene er vår tids største politiske utfordring, og at Regjeringen skal holde det samlede skatte- og avgiftsnivået uendret, tilsier en langt mer offensiv omlegging fra rød til grønn skatt enn Regjeringens forsiktige endring av enkelte avgifter.

Jeg velger imidlertid å tolke finansministerens innlegg i finansdebatten på tirsdag som en viljeserklæring til å gå lenger i denne retning i neste budsjett, og ser fram til et konstruktivt samarbeid om dette. Det er grunn til å minne om at dersom vi opphever alle fritak eller reduksjoner vi har i CO₂-avgift, elavgift og grunnavgift for fyringsolje, avvikler subsidiering av kraftkontrakter, som vi sannsynligvis uansett må gjøre, og ikke gir gratis utslippskvoter for CO₂, kan vi frigjøre om lag 10 milliarder kr som vi kan bruke til målrettede skattelettelser for å skape framtidens kreative kunnskapssamfunn. Selv om det neppe er aktuelt å gjøre alt dette i en jafs, er det grunn til å problematisere dette. Vi, det norske fellesskapet, bruker 10 milliarder kr på å subsidiere miljøfiendtlig atferd i en tid der miljøproblemene og klimatrusselen er vår viktigste politiske utfordring. Det er jo ingen som etterspør forurensing. Vi etterspør de miljøvennlige løsningene. Da må vi ha et politisk skifte – fra rødt til grønt.

Venstre foreslår i dag en rekke endringer i skatte- og avgiftslovgivningen. Felles for disse endringene er at de er målrettet for å skape et moderne framtidsrettet næringsliv, de stimulerer til sparing heller enn forbruk, og de belønner det å arbeide.

Konkret foreslår Venstre økte avskrivningssatser i saldogruppe d, bunnfradrag for selvstendig næringsdrivende, økte beløpsgrenser i SkatteFUNN-ordningen, økt stimuli til boligsparing for ungdom, økt skattefradrag for individuell pensjonssparing, økt aksjerabatt for medeierskap i egen bedrift, økt frikortgrense, fjerning av avkortningsreglene i pensjon også for aldersgruppen 68–70 år, eget skattefradrag for alle mellom 62–67 år som er i arbeid, økt fiskerfradrag og endringer i arveavgiften ved arv av familieeiendom og knyttet til familieeide bedrifter.

For å stimulere til et sunnere kosthold eller livsstil foreslår Venstre en provenynøytral omlegging av momssystemet, kombinert med høyere tobakksavgifter. Konkret foreslår Venstre at det ikke blir moms på frukt og grønt, mens det blir full momssats på brus og sterkt sukkerholdig drikke, og at den generelle matmomsen økes med ett prosentpoeng.

Dessuten foreslår Venstre nødvendige lovendringer for å få på plass sosiale ordninger for gründere og selvstendig næringsdrivende, ikke trikse- og fikseordninger, slik Regjeringen foreslår i statsbudsjettet, men reelle, gode, varige ordninger som ikke overfinansieres av de selvstendig næringsdrivende selv, men som holder seg innenfor et proveny omtrent i den størrelsesorden som det Regjeringen gir i økt fradrag for fagforeningskontingent.

Jeg er alvorlig bekymret for helheten i Regjeringens politikk når det gjelder eierskap i norsk næringsliv. Gjennom en rekke endringer i skattesystemet de siste tre budsjettene har Regjeringen målrettet gjort det stadig mindre lønnsomt å investere i norske arbeidsplasser og bedrifter. Dette kommer samtidig med at Regjeringen gjennomfører et ganske massivt økt statlig eierskap i norsk næringsliv: 5 milliarder kr i Aker Holding, 2,2 milliarder kr til et nytt statlig investeringsfond og minst 25 milliarder kr til oppkjøp i StatoilHydro – høyst sannsynlig mer.

Det betyr at det spredte private eierskapet erstattes med en betydelig maktkonsentrasjon på statens hånd, uten at det har vært en prinsipiell debatt rundt det i det hele tatt. Dette bekymrer meg og Venstre, og det burde også bekymre Regjeringen og finansministeren, selv om hennes parti er tuftet på idealene om at staten skal overta produksjonsmidlene, og en ideologi om at fellesskap og stat er to sider av samme sak.

Etter å ha hørt representanter fra Senterpartiet i finansdebatten på tirsdag, framstår det som uklart hva Regjeringen egentlig mener om en rekke saker. Alle i Senterpartiet er tydeligvis svært ubekvemme med den økte beskatningen av småkraftverk som i dag vedtas. I tillegg uttrykte representanten Lundteigen sterk støtte på vegne av Senterpartiet til Venstres forslag om endringer i arveavgiftene knyttet til arv av familieiendommer og generasjonsskifte i bedrifter. Om Lundteigen som vanlig snakket på vegne av seg selv, eller om dette er noe som har gjenklang i større deler av Regjeringen, gjenstår å se, men den snuoperasjon Regjeringen har foretatt i forhold til Venstres forslag fra 2006 om endringer i beløpsgrenser for frivillige organisasjoner, gir i hvert fall grunnlag for et betinget håp.

Med det tar jeg opp de gode forslag, som det heter i dagens debatt, som Venstre fremmer i innstillingen.

Presidenten: Representanten Lars Sponheim har teke opp dei forslaga han refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Rolf Terje Klungland (A) [14:41:16]: Om det ikke kommer andre overraskelser i dag, ble jeg iallfall i en tidligere replikkrunde overrasket over at lederen fra Venstre, Lars Sponheim, kunne være i tvil. Men jeg skal gå mer inn på det som er det reelle og det formelle.

Tidligere i dag sa representanten fra Høyre, Peter Gitmark, at høringen i komiteen var avgjørende. Vi vet at vi har fått svar på en rekke spørsmål som vi har sendt Lovavdelingen i Justisdepartementet. Vi har fått svar fra Finansdepartementet, vi har fått svar fra Rederiforbundet, vi har møtt rederiene og fått innspill derfra, og vi har benyttet oss av den beste juridiske kompetanse vi har i Norge, for å få vurdert denne saken.

Hva er det som skal til for at Venstre fram til revidert skal få mot til å stemme for forslaget fra Regjeringen?

Lars Sponheim (V) [14:42:29]: Det er iallfall hyggelig at jeg positivt har overrasket representanten med ikke å være skråsikker i en sak. Det er helt rett. Er det noe jeg er helt skråsikker på, er det at det ikke er grunnlag for å være skråsikker på at det flertallet vedtar i dag, står seg i forhold til Grunnloven. Den ydmykheten synes jeg kanskje også representanten Klungland kunne ha gitt uttrykk for, hadde han vært ærlig mot seg selv.

Nettopp den skråsikkerheten Regjeringen og Regjeringens representanter har gitt uttrykk for, sier meg én ting: Her har Regjeringen en grunnleggende uro for at de i dag inviterer Odelstinget til å gjøre et vedtak som kommer til å bli underkjent i en framtidig høyesterettsdom. Det er det jeg synes denne debatten viser, og som jeg synes det er grunnlag for å ta med seg. Jeg skulle ønske at Odelstinget ble invitert til å gjøre vedtak på en tryggere faglig grunn enn det vi er invitert til i dag.

Gjermund Hagesæter (FrP) [14:43:38]: Den skattlegginga av reiarlaga som vi skal behandle i dag, er ei skatteskjerping frå heile elleve år tilbake i tid, og ho saknar sidestykke både i norsk og i europeisk historie. Samtidig seier fleirtalet her at ho er vurdert på ein svært grundig og ansvarsfull måte, utan at eg har fått heilt med meg kva den ansvarsfulle og grundige måten går ut på.

No er òg representanten Lars Sponheim ein skarpskodd partileiar, med lang, allsidig politisk fartstid og betydeleg politisk tyngd. Eg vil då spørje: Har representanten Sponheim tidlegare opplevd tilsvarande saker, der det er så mange vurderingar som trekkjer i retning av at dette er i strid med Grunnloven, utan at dette har gjort noko som helst inntrykk på fleirtalet? Eller er denne saka unik i Sponheim sin politiske karriere?

Lars Sponheim (V) [14:44:41]: Ja, den er unik. Jeg har i alle de årene jeg har vært i dette huset, ikke opplevd å bli stilt overfor en så grunnleggende usikkerhet: om vi er invitert til gjøre et vedtak som står seg i forhold til Grunnloven. Det må jeg si har vært en lite hyggelig opplevelse. Spesielt sett i lys av at akkurat dette med rederiskatten var jeg med og vedtok da den ble vedtatt i sin tid. Jeg husker veldig godt debatten om dette. Det var faktisk et skatteopplegg som ble laget her i huset, av opposisjonen, ikke minst drevet fram av representanten Lundteigen, som den gang representerte et stort parti i dette huset. Finansdepartementet var enormt imot, og det har de vært hele tiden.

Dette har vært et vellykket regime. Det ble et vellykket vedtak. Jeg er helt overbevist om at det aldri var meningen at denne oppbygde egenkapitalen, basert på dette skatteregimet, skulle beskattes på et senere tidspunkt for disse bedriftene. Det var heller ikke flertallets oppfatning.

Rolf Terje Klungland (A) [14:45:50]: Representanten Sponheim står bak en lampe som er laget av metall, han står bak noen mikrofoner som antakeligvis inneholder silisium, og han har en klokke på seg som antakelig inneholder nikkel. Så lenge vi kjøper biler, vaskemaskiner, pc-er og tv-er, kommer altså disse produktene til å bli produsert av noen som tjener penger på dem. Norge har den minst forurensende industrien i verden.

Mener faktisk Venstre og representanten Sponheim at de er villige til å øke utslippene, øke forurensingen, fordi de har noen prinsipielle holdninger mot folk som har svarte hender?

Lars Sponheim (V) [14:46:49]: Nei, er det noe en liberaler ikke er imot, er det folk med svarte hender, snarere tvert imot. Hvis det er hender som har blitt svarte av norsk industriarbeid, er vi også veldig for det. Vi er veldig stolt av å ha en industri som kanskje er verdens reneste. Da kan man stille seg spørsmålet: Hvorfor har en fått verdens reneste industri? Jo, det er fordi de oppigjennom årene har blitt stilt overfor de tøffeste miljøkrav som noen industri har blitt stilt overfor. Riktignok har de selv protestert hver gang, men vedtakene er gjort i denne sal, og de har tilpasset seg vedtakene. Det er den utviklingen Venstre ønsker å fortsette: strenge miljøkrav til industrien og reelle priser på innsatsfaktorene, f.eks. kraft. Da snakker jeg om kraft som er kjøpt i et marked, og ikke politisk priset slik representanten Klungland har stått for i denne sal oppigjennom årene. Det gir den mest miljøkonkurransedyktige industrien, og det ønsker jeg fortsatt.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til replikk, og replikkordskiftet er slutt.

Statsråd Kristin Halvorsen [14:48:24]: I forslaget til statsbudsjett er det to veldig klare retninger i opplegget for skatter og avgifter, og det er den røde og den grønne. Jeg er helt enig i representanten Sponheims ønske om å få til et mer konsekvent skattesystem ut fra forurenser betaler-prinsippet. Det tas jo grep i denne innstillingen til Stortinget som nettopp går i den retning.

Så er det et veldig klart ønske fra Regjeringen og fra stortingsflertallet om å endre skattesystemet i mer rettferdig retning. Jeg er uenig med representanten Sponheim i at en må veksle fra rød til grønn. Det går an å ha to tanker i hodet samtidig, og jeg tror det også vil gi økt aksept for forurenser betaler-prinsippet.

De grepene som tas i forbindelse med fordelingsprofilen i dette budsjettet, er meget viktige. De vil bidra til skattelette i bunnen av formuesskatten, men også til en betydelig større legitimitet, etter min oppfatning, når det gjelder skattesystemet, fordi noen av de mest formuende menneskene i Norge må bidra mer til felleskassen enn før. Den oppryddingsjobben som Regjeringen gjør i forhold til gebyrer som alle kan se er overprisede, nemlig ved å gå igjennom og finne ut av hvilke gebyrer og sektoravgifter det er som faktisk drar inn mer til felleskassen enn det som dekker kostnadene ved å produsere dem, har vi nå kommet ganske langt i. Det vi gjør denne gangen, er å nulle ut den skjulte snikskatten som regjeringen Bondevik innførte på pass, ved kraftig å redusere gebyrene på det. Jeg tror det også har betydning for oppslutningen om en velferdsstat som er finansiert ut fra skattesystemet.

Så til noe av det som har vært mest omdiskutert i forbindelse med framleggingen av budsjettet, nemlig Regjeringens forslag til endring av rederibeskatningen. De politiske grepene som er tatt i denne sammenhengen, tror jeg det er brei aksept for. Det er jo både de hensyn som tas til næringen for framtidig skatteregime, og det er det som gjøres i forhold til de skattekredittene som tidligere er gitt til næringen. Det er ikke noe rart at andre næringer setter spørsmålstegn ved om det er riktig å innføre tilnærmet nullskatt for rederinæringen når de andre næringene har et helt annet skatteregime. Det er legitime innvendinger. I en stadig mer globalisert verden, er mange bransjer eksponert for konkurranse fra bedrifter som kan være lokalisert i land som har andre skatteregimer. Det er imidlertid slik at i europeisk beskatning og også ellers i internasjonal beskatning, har man håndtert rederiene helt særskilt. Vi var i en situasjon der det var spørsmål om hvorvidt mange nyetableringer ville bli registrert i andre skatteregimer enn i Norge, med mulige ringvirkninger for norsk næringsliv. Derfor er dette en endring som man i sum kan stå inne for, hvis det samtidig er slik som i Regjeringens forslag, at skattekredittene som rederinæringen har fått, kommer til beskatning. Den politiske balansen i dette mener jeg er meget god.

Så til spørsmålet om Grunnloven og om dette er et forslag som kan ses på som klart urimelig og urettferdig. Regjeringen mener klart nei på spørsmålet, og stortingsflertallet mener klart nei. De har begrunnet det gjennom en grundig merknad.

Det som kom fram på høringen – representanten Sanner er jo fullt klar over at det ikke finnes noe skriftlig referat fra denne høringen, som han kom i skade for å spørre representanten Ågot Valle om – oppfattet jeg var at det var to vesentlige og viktige problemstillinger som ble tatt opp, og som er besvart i det videre komitearbeidet med saken. Den ene dreide seg om hvorvidt man hadde gått igjennom ulike typer eksempler for hvordan dette slo ut for ulike rederier, hvilket ikke var presentert i proposisjonen, men som er presentert overfor komiteen i mange svar på spørsmål.

Den andre var at det var helt opplagt at de ekspertene som var innkalt, ikke hadde hatt oppmerksomhet på de lempninger som var lagt inn i forhold til det som faktisk skulle tilbakebetales, at det var to tredjedeler, ikke 100 pst., at det var bokført verdi, ikke markedsverdi, hvilket utgjør omtrent halvparten, og at det var over ti år og ikke over ett år. Det var flere andre forhold også.

Regjeringen inviterte også Stortinget til å gå inn i grunnlovsspørsmålet, og jeg er helt enig i den konklusjonen som flertallet har kommet til.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Gjermund Hagesæter (FrP) [14:53:59]: Den 20. april 2002 hadde Jens Stoltenberg ein kronikk i Dagens Næringsliv, der han skreiv følgjande:

«Norske rederier betaler null skatt på overskudd. Det er en fordel for norsk skipsfartsnæring, og mange arbeidsplasser. Men det er også en betydelig fordel for eierne, som naturligvis også nyter godt av at rederiene de eier slipper å betale skatt.»

Dette sitatet konfronterte eg også representanten Agdestein med. Ho sa at det var riktig på grunn av at i 2002 betalte ikkje reiarlaga skatt. Samtidig snakka Finansdepartementet om ein skattekreditt. Ein har brukt omgrep som «opparbeidede skatteforpliktelser».

Då er mitt spørsmål til finansministeren: Korleis kan det bli opparbeidd ein skattekreditt dersom ein har null skatt? Dersom ein har null skatt, korleis kan det då bli opparbeidd ei skatteplikt og ein skattekreditt?

Statsråd Kristin Halvorsen [14:55:05]: Jeg tror ikke representanten skal være redd for at ikke Jens Stoltenberg har greie på hva slags skatteregime som egentlig gjelder fram til i dag for norsk rederinæring. Han har jo helt rett i at det er skattefritak så lenge det ikke tas utbytte eller selskapet trer ut av ordningen.

Hele poenget i denne saken er jo: På hvilken måte er det rimelig å avvikle et gammelt skatteregime når man innfører et nytt og helt ekstraordinært gunstig skatteregime for én næring for framtiden? Det er denne vurderingen av hva som er klart rimelig eller urimelig, rettferdig eller urettferdig, som gjør at vi har gått inn og funnet en god og balansert løsning. Jeg mener også at det gjennom komiteens arbeid har kommet ytterligere opplysninger på bordet som nettopp belyser det som har vært en stor innvending.

Jeg vil berømme Fremskrittspartiet. De er nå det opposisjonspartiet som tar konsekvensen av sitt standpunkt i denne saken i spørsmålet om Grunnloven. Men det store flertallet, alle andre enn Fremskrittspartiet, konkluderer ikke med at det er i strid med Grunnloven.

Jan Tore Sanner (H) [14:56:20]: Finansministerens skråsikkerhet når det gjelder rederiskatteordningen, står i veldig skarp kontrast til den tvil som for øvrig har kommet inn i prosessen. Jeg finner det lite formålstjenlig å diskutere det spørsmålet med finansministeren. Jeg går heller over til noe vi kanskje kan ha en dialog om, og det gjelder sammenhengen mellom skatt og velferd.

Vi er i en situasjon hvor det er stor mangel på arbeidskraft. Når finansministeren skal argumentere mot skattelettelser på arbeid, pleier hun å si at vi vil heller ha velferd. Nå vet vi at det nettopp er mangel på arbeidskraft som er den største trusselen mot vekstkraften og veksten i norsk økonomi. Det er vel dokumentert både gjennom norsk forskning og empiri og internasjonalt at lavere skatt på lave og vanlige inntekter motiverer til mer arbeid. Det å få folk fra trygd til arbeid, det å få folk fra halv tid til hel tid og stå mer i jobb, vil kunne gi oss mer velferd.

Er finansministeren enig i et slikt resonnement?

Statsråd Kristin Halvorsen [14:57:28]: Jeg er enig i at i den grad skatt motiverer til arbeid, så er det i forhold til de lavtlønte, for høytlønte i heldagsjobber jobber mye uansett. Der er det ikke noe mer arbeidskraftreserve å ta av. Men i forhold til lavtlønte, særlig i forhold til folk i deltidsarbeid, kan det ha en stor betydning. Så jeg er enig i at retningen, hvis man skal drive skattelettepolitikk, er å omfordele fra dem som tjener mye til dem som tjener lite.

Så vil selvfølgelig andre ting, f.eks. hvor mye en barnehageplass koster – hvis man øker satsen på barnehageplasser med 2 200 kr i året – ha den samme virkning i forhold til arbeidstilbudet som skatt.

Så har jeg forståelse for at representanten Sanner ikke har lyst til å diskutere noe mer rederibeskatning. For den rariteten som oppstår fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre i innstillingen, består av to ting. Det ene er at man ber finansministeren om å forhandle med én gruppe om hva de har lyst til å betale i skatt. Det andre er at jo man bruker pengene. Det er «facts on the ground» og «money talks».

Presidenten: Presidenten vil minne om taletida.

Hans Olav Syversen (KrF) [14:58:47]: De raritetene finansministeren viser til, er vel ikke mindre rare enn det Regjeringen selv gjorde for ett år siden når det gjelder sykelønnsordningen.

Men jeg skal tilbake til proposisjonen. Der skriver Regjeringen:

«Det er ønskelig at Stortinget gjør en tilsvarende grundig vurdering av dette tema.»

Det gjelder altså rederibeskatningen.

I Justisdepartementets brev til Finansdepartementet skriver man:

«På denne bakgrunn kan det fremstå som noe usikkert under hvilke betingelser domstolene vil godta et inngrep som det foreliggende (…).» Blant annet «forutsatt at Stortinget på bakgrunn av en konkret beskrivelse av konsekvensene overgangsordningene vil få for berørte skattytere klart vurderer og bygger på at loven er i samsvar med Grunnloven, antar vi likevel at domstolene vil godta ordningen».

Det er altså en konkret vurdering. Hva er Regjeringens konkrete vurdering? Man skriver på åtte linjer at man har vurdert de næringsmessige konsekvensene, at den samlede skatteforpliktelsen er på et mindre antall selskaper, og at man regner med at de greier det.

Mener virkelig statsråden at dette er en grundig vurdering av et av de viktigste temaene i proposisjonen?

Statsråd Kristin Halvorsen [14:59:58]: Jeg mener at når beskrivelsen av virkningene er utdypet gjennom omfattende typeeksempler, som Finansdepartementet har sendt til komiteen, og omfattende vurderinger, har man nettopp svart på noe av det som kom fram i høringene, og som har vært etterlyst i forhold til å vurdere spørsmålet om det har vært klart urimelig eller urettferdig. Jeg mener at vi gjennom disse typeeksemplene har dokumentert at virkningen for de enkelte selskapene fint er til å bære for denne næringen. Det må også være med når man i en eventuell rettssak skal vurdere hva som er framlagt for Stortinget – og hvilke vurderinger Stortinget har gjort.

Lars Sponheim (V) [15:00:55]: Venstre er engasjert i forskningspolitikk. Også skatte- og avgiftsdebatt handler om forskningspolitikk. Jeg vil gjerne få gratulere finansministeren og SVs leder med å ha gjort en klok omorganisering for å løfte fram forskning i regjeringsapparatet, men det er etter Venstres syn et for dårlig bidrag i det vi i dag behandler. Riktignok foreslår Regjeringen at forskningsinstitusjoner fritas for formuesskatt, men det er for oss uforståelig at ikke den øvrige skattleggingen av forskningsinstitusjoner også fjernes. Det har vi ikke minst blitt meget skarpt minnet på når de faste kundene i finanskomiteen, og sikkert også i Finansdepartementet, har møtt opp, fra Abelia, med den ikke ukjente næringspolitiske sjefen Kyrre Lekve, som nå har blitt politisk rådgiver for SV i regjeringsapparatet. Han må slite med å springe rundt i svingdøren helt til finansministeren hjelper ham ut av dette ved å tilby alle forskningsinstitusjonene fullt skattefritak. Kan vi forvente det når vi ved neste korsvei diskuterer skatter og avgifter?

Statsråd Kristin Halvorsen [15:02:00]: Som representanten Sponheim er vel kjent med, varsles det ikke om hva som kommer av eventuelle skatteendringer senere. Jeg synes det var rimelig å foreslå denne endringen når det gjelder formuesskatten, for Stortinget, og jeg synes det er en rimelig avgrensning også i forhold til andre som lett kunne påberope seg både formues- og inntektsskatteendringer i tråd med forslagene fra Venstre og andre i dagens innstilling.

Så tror jeg rett og slett ikke det er usunt for noe system å ta inn folk blant sine egne, med bakgrunn fra SV, som også har bakgrunn fra andre miljøer. Det er det som gjør at politiske standpunkter og synspunkter brynes. Så det er en stor berikelse for oss.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) [15:03:01]: Jeg vil invitere statsråden til litt prinsipiell tenkning. Finansministeren har gjentatte ganger kommet med påstanden om at formuer er ujevnt fordelt i Norge, noe statsråden også var innom i sitt innlegg i dag. Dersom denne påstanden skal ha noen gyldighet, må noen ha fordelt disse formuene i utgangspunktet. Hvem mener statsråden er ansvarlig for at formuene er blitt så ujevnt fordelt i Norge, og kan finansministeren nevne noe land hvor formuer er jevnt fordelt? Mener statsråden i så fall at dette er land med økonomiske systemer Norge bør kopiere?

Statsråd Kristin Halvorsen [15:03:43]: For meg holder det lenge å ta utgangspunkt i det som veldig mange utviklingsland ser til når de ser på fordeling, nemlig en nordisk velferdsmodell og den utjevningen av de forholdsvis små forskjellene det er mellom folk i Norge i forhold til i andre land. Det har med kvaliteten i et samfunn å gjøre, men det har også med effektiviteten og produktiviteten å gjøre.

Så er det selvfølgelig sånn at den skjeve fordelingen av formue skyldes fordelingspolitikk over lang tid. Mange med de største formuene i Norge har sluppet utrolig billig unna det å bidra til fellesskapet. Derfor er jeg veldig glad for at vi i dette forslaget til statsbudsjett foreslår å skjerpe beskatningen på formue og aksjeformue, som er enda skjevere fordelt enn formue i sin alminnelighet, og at vi bruker den inntekten vi får av en slik endring, til å lette beskatningen på formue i bunnen. Det er en meget god fordelingspolitikk. Så hvis man er for «folk flest», burde det være til inspirasjon for flere.

Presidenten: Da er replikkordskiftet over.

Torgeir Micaelsen (A) [15:05:06]: Først må jeg bare si at jeg er hjertens enig i finansministerens avslutning i svaret til Tybring-Gjedde. Det er paradoksalt at et parti som til de grader markedsfører seg og sier de er til for «folk flest», også er det partiet som i denne sal sterkest tar til orde for at det er et gode at formuer og verdier i det norske samfunnet er så skjevt fordelt, at det er ønskelig og noe det burde vært mer av. I tillegg tar man altså til orde for at formuesbeskatningen bør avvikles totalt. Det vil egentlig bety at de med de aller største formuene vil få det enda bedre. Det er ganske spesielt og har blitt godt avdekket i dag.

Debatten i dag har naturligvis i all hovedsak dreid seg om forslaget til ny rederiskatteordning og de overgangsregler som er foreslått i den forbindelse. Andre talere fra Arbeiderpartiet og de andre regjeringspartiene har forelest om hva vi mener er det rette synet i den saken. Jeg vil bare si for min egen del at jeg i løpet av de årene jeg har vært på Stortinget, ikke har vært borti en så omfattende behandling av en sak. Vi har gått grundig inn i den gjennom merknadsskriving, spørsmål til departement, egen høring om saken – og til slutt en ganske omfattende debatt her i Odelstinget. Jeg mener vi må kunne si at saken har fått den grundige behandlingen en så stor sak fortjener. Gjennom mitt arbeid blant flertallspartiene her i Stortinget mener jeg det er god grunn til å si at den foreslåtte helhetsløsningen er et godt forslag, som forener summen av både nærings- og fordelingspolitiske hensyn. Det mener jeg helt bestemt.

I tillegg til rederiskatteordningen er det mye man kunne kommentert, ikke minst inneholder statsbudsjettet, som vi var inne på på tirsdag, en klar dreining i grønn retning. Det er veldig gledelig. Det må vi ha mer av. Vi er bare et lite skritt på vei. Men jeg vil bruke min korte, tilmålte tid til å kommentere et forslag som ingen har kommentert. Det gjelder en sak som jeg en av de aller første ukene her på Stortinget ble kjent med, nemlig forslaget om å innføre merverdiavgiftsplikt ved næringsmessig utleie av fritidseiendom og formidling av slike tjenester med en lav merverdiavgiftssats på 8 pst. fra nyttårsskiftet. Det høres ut som en sak for spesielt interesserte. Men dette er et forslag som er ønsket av bransjen, og som innebærer mange fordeler for den, ikke minst det å ha full fradragsrett for inngående merverdiavgift – men kun kreve inn 8 pst. Avgiftsmessig sett gir forslaget også utleiere av fritidseiendommer samme konkurransevilkår som hoteller og andre overnattingsvirksomheter, som allerede er omfattet av loven.

Dette var, som sagt, en av de første sakene jeg var borti som avgiftspolitisk talsmann for Arbeiderpartiet – det er jo en spesiell tittel, men det er noen som må ha den også. Jeg er glad for at det nå er ryddet opp i dette og ser fram til fortsettelsen i arbeidet med å rydde opp i avgifts- og skattelovgivningen i Norge.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) [15:08:19]: For første gang i historien velger Stortinget å vedta et budsjett som med stor sannsynlighet er i strid med Grunnloven. Det gjør Stortinget med vitende og vilje – ikke fordi nasjonen trenger de grunnlovsstridige skatteinntektene til eldreomsorg, kriminalitetsbekjempelse eller annet, men rett og slett fordi Regjeringen er livredd for at folk flest skal få inntrykk av at Regjeringen ettergir skatt til rike redere. At rederier nå kan bli tvunget til å selge aktiva eller at deres banklån blir langt dyrere, velger Regjeringen å overse. For Regjeringen er åpenbart politisk fred innad i egne rekker viktigere enn stabile rammebetingelser som sikrer langsiktig verdiskaping langs kysten.

Fremskrittspartiet ønsker at folk flest skal få beholde mer av sine egne inntekter. For oss er det umoralsk å betrakte lønnstakeres hardt opparbeidede inntekter som en potensiell inntektskilde for staten. Fremskrittspartiet er imidlertid enig i at grunnleggende velferd skal være et spleiselag blant landets innbyggere, men vi mener at vi politikere skal være ytterst varsomme med å konfiskere folks inntekter med den begrunnelse at vi er bedre i stand til å prioritere bruken av disse pengene enn hva lønnstakerne selv er.

Fremskrittspartiet mener at redusert skatt på lønnsinntekter må være et overordnet mål for enhver regjering – moralsk fordi det ikke er våre penger, ideologisk fordi folk selv er best i stand til å prioritere og definere sin egen velferd, politisk fordi lavere skatt stimulerer til økt tilbud av arbeidskraft, og fordi lavere skatt vil ha en dynamisk effekt som fører til økt produktivitet og økte inntekter til staten på sikt.

Avgifter er i utgangspunktet myndighetenes redskap for å styre folks atferds- og handlemønster. Avgiftene har imidlertid blitt en gigantisk melkeku for staten, samtidig som avgiftenes intensjon har fått redusert betydning. Fremskrittspartiet er skeptisk til at staten skal dirigere enkeltmenneskers bruk av sine egne penger, og særlig når dette begrunnes ut fra at folk må beskyttes mot sine egne forbruksvalg. Staten bør i utgangspunktet kun ha en rolle å spille i slike spørsmål i de tilfeller hvor enkeltmenneskets valg kan være til skade for andre. Miljøavgifter kan til en viss grad plasseres i en slik kategori. Det forutsetter imidlertid at slike avgifter går til formålet de var tiltenkt. Avgifter er også svært ofte usosiale, fordi de rammer alle med like stor styrke, og fordi svakere stilte grupper ofte bruker langt mer av sin inntekt på avgiftsbelagte varer.

På bakgrunn av ovennevnte foreslår Fremskrittspartiet et skatte- og avgiftskutt på 22 milliarder kr. Kuttene kommer folk flest til gode, og er særlig rettet inn mot lønnstakere med lavere og midlere inntekter.

De rød-grønne påstår at skatte- og avgiftskuttene vil få katastrofale følger for velferden i Norge. Det er interessant. For mens Fremskrittspartiet velger å gi store skatte- og avgiftslettelser til folk flest, velger Regjeringen å bruke 25 milliarder kr på å kjøpe ytterligere 143 millioner aksjer i StatoilHydro – dette for å øke statens eierandel fra 62,5 pst. til 67 pst. Dette er aksjer som Regjeringen planlegger å kjøpe av store eksisterende aksjonærer i selskapet, folk som finansministeren i alle andre sammenhenger omtaler som «de som har mest fra før».

Bruken av disse pengene velger Regjeringen å definere som omplassering av statens formue, til tross for at ringvirkningene for norsk innenlandsøkonomi er helt åpenbar. De 25 milliarder kr som sprøytes inn over aksjemarkedet, blir ifølge Regjeringen borte som ved et trylleslag.

Regjeringens aksjekjøp i StatoilHydro for 25 milliarder kr viser at Regjeringen er villig til å bruke langt mer penger enn det handlingsreglen tilsier – bare formålet er viktig nok! Flere aksjer i StatoilHydro kommer tydeligvis langt høyere opp på Regjeringens prioriteringsliste enn bedre eldreomsorg, utstyr til Forsvaret eller bygging av gode og trygge veier. Det er en legitim politisk prioritering, men da får man også være åpen og ærlig om det.

Mens Regjeringen altså velger å tilgodese aksjeeiere med 25 milliarder kr, avspises de «som har minst fra før», med tilfredsstillelsen av å vite at de, gjennom staten, er blitt enda større deleiere i StatoilHydro. Det setter de sikkert stor pris på!

Alf E. Jakobsen (A) [15:12:28]: Regjeringspartiene vil bruke skatte- og avgiftspolitikken til en aktiv og ikke minst rettferdig fordelingspolitikk. Vi vil ikke som Fremskrittspartiet og Høyre gi mer til de aller, aller rikeste i samfunnet. Vi vil gå motsatt vei gjennom å gi lettelser til folk flest. Vi skal skape, og så skal vi bidra etter evne til fellesskapet.

Jeg tror at de aller fleste i befolkningen forstår at skal vi makte å opprettholde og bygge ut gode, norske velferdstjenester både for oss selv og kommende generasjoner, må vi bidra til fellesskapet via skatter og avgifter. Jeg vil heller ha gode fellesskapstjenester framfor penger i min egen lommebok som jeg altfor ofte bruker på ufornuftige ting. Jeg har ingen motforestillinger mot at staten napper litt i lommeboka mi.

Jeg er stolt over at vi tar tak for å øke formuesskatten i hovedsak for dem med inntekter over 1 mill. kr, som vi igjen deler ut til folk flest. Vi hever bunnfradraget i formuesskatten fra 2007 til 2008. Dette betyr enkelt sagt at 180 000 mennesker som i dag betaler formuesskatt, slipper. Jeg er veldig glad for at 90 000 av dem er pensjonister.

Vi krever videre inn rederienes gamle skattekreditter med to tredjedeler. Samtidig – og det er viktig – får de en framtidig ordning som er konkurransedyktig i forhold til ordningene i EU-land. Dette er en samlet pakke der framtidig skattefritak klart er koblet mot at de gamle skattekredittene gjøres opp.

Når det gjelder grunnlovsspørsmålet, har det vært grundig utredet både i Lovavdelingen i Justisdepartementet og i Finansdepartementet. Vi har hatt en særdeles bred og grundig behandling i komiteen gjennom vanlige høringer, en særskilt høring i forhold til rederiskatten og skriftlige innspill ikke minst fra berørte organisasjoner og forbund, som Norges Rederiforbund. Vi har sjelden hatt en så grundig runde om et enkelt tema. Regjeringens forslag er politisk klokt, faglig forsvarlig og fyller kravene til å være verken urimelig eller ha urettferdig tilbakevirkning.

Det er mange positive endringer i skatte- og avgiftsopplegget som kommer helt i skyggen av diskusjonen om rederiskatt. Ja, en stund mens opposisjonen var på talerstolen, trodde jeg at hele den norske befolkningen bestod av redere – heldigvis tok jeg feil.

Selv synes jeg det er positivt at jordbruksfradraget økes med over 9 000 kr. Fremskrittspartiet er selvfølgelig imot også her, og det føyer seg pent inn i rekken når det gjelder det synet de har på jordbruksavtalen.

Tilsvarende er det en gladmelding til skifernæringen i Finnmark og Nord-Troms at skiferdriverne får bedre kår i form av økt inntektsfradrag, og at det prosentvise fradraget for næringsinntekt utover det generelle fradraget økes fra 19 pst. til 32 pst. Det er også en god sak at svalbardbeskatningen endres fra 2008, og dette gir bl.a. en nedjustering av skattesatsen for inntekter under 12 G.

Vi gjør endringer som medfører at også forskningsinstitusjoner som mottar statlige basisbevilgninger og som er organisert som stiftelser, skal ha fritak for formuesskatt på eiendeler som benyttes i forskningsaktiviteter.

Det forbauser meg litt at komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil gi så lang tilbakevirkning som til inntektsåret 2001. De er jo ellers sterkt imot tilbakevirkende kraft i andre sammenhenger – uten sammenlikning for øvrig.

Så ligger det etter min mening en god forbrukersak i endringen som foreslås innført fra 2008, at skattytere som mottar en korrekt og fullstendig selvangivelse, skal få fritak for leveringsplikten. Dette vil være en god sak for de skattepliktige og redusere byråkratiet. Det forbauser meg at Høyre og Venstre går imot dette. Jeg trodde spesielt Høyre var mot offentlig byråkrati, men her har jeg tydeligvis tatt feil.

Regjeringen holder også det den lover, med opprydding i såkalte snikskatter, der den nå på område etter område reduserer gebyrer for offentlige tjenester ned til selve kostnaden. Regjeringen foreslår endringer i gebyrer og sektoravgifter tilsvarende et årlig provenytap på 254 mill. kr. Den forrige regjeringen økte passgebyrene fra i underkant av 500 kr til 990 kr for voksne og fra 250 kr til 420 kr for barn. I sommer reduserte vi dette til 270 kr for barn, og nå følger vi opp for voksne med å sette det ned til 450 kr. Det er nå litt artig å se at det er vi som rydder opp i denne gebyrjungelen som Høyres finansminister Per-Kristian Foss var arkitekten bak. I tillegg kunne jeg ha ramset opp en rekke gebyrer som vi har tatt tak i.

Øyvind Korsberg (FrP) [15:18:12]: Jeg tror jeg vil starte mitt innlegg med å gratulere finansminister Kristin Halvorsen med dagen. Det må være en fin dag endelig å ha fått tatt et skikkelig hardt grep på den næringen som er SVs store fiende, nemlig de som skaper verdier i dette samfunnet. Det må være en sosialistisk ønskedrøm å kunne innføre skatt med tilbakevirkende kraft! Det ligger i hele den sosialistiske tenkningen.

Det er ikke til å legge skjul på at vi i Fremskrittspartiet har lært litt av SV i regjering. Vi har sett alle de tabbene de har gjort, men vi har også sett de politiske grepene de har tatt. Personlig har jeg begynt å sysle med tanken om å gi skattelette med tilbakevirkende kraft når vi kommer i regjering.

Jeg tror Lars Sponheim i sitt innlegg var inne på noe svært viktig. Det som blir sagt i denne salen i dag, kommer nok til å bli lest ganske grundig av jurister i framtiden. Når jeg ser de merknadene regjeringspartiene har skrevet, har jeg bare lyst til å stille saksordfører følgende spørsmål: Har regjeringspartifraksjonen eller enkeltmedlemmer fått noen skriftlige innspill fra regjering og departement etter at saken formelt var overlevert Stortinget? Da ser jeg bort fra det som har vært av åpne høringer. Utover det, er det slik at regjeringspartifraksjonen har fått andre opplysninger enn det resten av Stortinget har fått? Det ber jeg saksordfører avklare, og det ber jeg også statsråden avklare. De kan sikkert gå på gangen og samordne sine svar dersom det er behov for det.

Det jeg synes er trist i denne saken, er at man overhodet ikke har foretatt noen konsekvensanalyse av hva en endring av rederiskatten og skatt med tilbakevirkende kraft betyr. Det er slik at det er mange distrikter rundt omkring i Norge som blir rammet. Det er mange redere, men det er ikke bare rederne, som Alf E. Jakobsen var inne på – det er også mange hundre arbeidsplasser – som blir berørt.

Nå er det slik at mange av disse rederne ikke kan stå fram i det offentlige rom på grunn av konkurransesituasjonen, men noen redere har valgt å gjøre det. Tirsdag 20. november i VG stod Stig Remøy i selskapet Olympic fram og fortalte om situasjonen for sitt selskap. Han startet i 1996 med to tomme hender, har nå 500 ansatte og 21 båter. Han har brukt mange milliarder kr på å bygge fartøy. Disse fartøyene er bygd i Norge, og har vært med på å bidra til svært mange arbeidsplasser. Hadde han betalt ordinær skatt i samme periode, skulle han betalt 95 mill. kr. Med Regjeringens tilbakevirkende kraft skal han betale 270 mill. kr. Det har han fått to ulike revisorfirmaer til å regne ut.

Så når Alf E. Jakobsen prøver å framstille det som om vi prøver å late som om hele Norge består av redere, er det altså ikke tilfellet. Det er redere som sysselsetter veldig mange folk direkte og ikke minst indirekte. Det synes jeg Alf E. Jakobsen skulle tenke på, bl.a. i jula hvis han reiser hjem til Hammerfest, der han selv kan se den verdiskapingen som skjer i hans eget hjemmemiljø – rett og slett fordi Stortinget har foretatt noen offensive grep når det gjelder Snøhvit-utbyggingen. Så kan Alf E. Jakobsen også tenke på at hadde Snøhvit-utbyggingen vært behandlet av dette Stortinget, hadde regjeringspartiene, som han tilhører, vært imot. Hele SV var imot, hele Senterpartiet var imot, og halve Arbeiderpartiet var imot Snøhvit-utbyggingen. Så kan han jo tenke på den verdiskapingen dette har medført for hans lokalmiljø, for ikke å snakke om for hele Finnmark og store deler av Nord-Norge.

Det er sagt mye om Grunnloven § 97. Jeg skal ikke si så mye om den, men jeg synes det er ganske merkelig i en sak som har fått en så grundig behandling, å se at skyttergraven er gravd så dyp fra regjeringspartienes side. Når flere uavhengige eksperter sier at dette sannsynligvis er i strid med Grunnloven, synes jeg det er en merkelig arroganse fra regjeringspartienes side ikke å kunne gjøre den innrømmelsen.

Reidar Sandal (A) [15:23:37]: Odelstinget skal seinare i dag vedta nye skattereglar for reiarlag i landet vårt. Den nye ordninga, som m.a. inneber endeleg skattefritak for selskapsoverskot, vil vere svært konkurransedyktig i forhold til ordningane i andre land. Ein del aktørar som har kommentert skattlegginga for reiarlag dei siste vekene, har tydelegvis oversett dette faktumet.

I dag skal det òg vedtakast overgangsreglar for reiarlag som er innanfor den gjeldande ordninga, og som vel å gå over til det nye skatteregimet for reiarlag. Desse reglane gjeld skattekredittane som er bygde opp innanfor den gjeldande skatteordninga. Opplegget er at to tredeler av skattekredittane skal innbetalast over ein periode på ti år. Den resterande tredelen skal avsetjast i selskapa til å finansiere miljøtiltak.

Det har av enkelte vore reist tvil om den foreslåtte overgangsordninga representerer eit brot med Grunnlova § 97. Paragrafen set nemleg forbod mot å gi tyngjande lover med tilbakeverkande kraft. I praksis er det ikkje all tilbakeverknad som blir ramma av forbodet. Tilbakeverknad kan aksepterast dersom det ikkje er klart urimeleg eller urettferdig. Det som gjer denne saka spesiell, er at tilbakeverknaden gjeld for ein relativt lang periode. Det er nok ikkje rettspraksis for så lang tilbakeverknad som det er snakk om i den aktuelle saka.

Vi som representerer regjeringspartia, har derfor i behandlinga av saka lagt stor vekt på at alle sider skal takast med i vurderinga. Særleg har det vore viktig at konsekvensane for næringa og enkeltreiarlag blei klargjorde. Gjennomgangen har vist at sjølv om næringa er godt rusta til å klare ei gradvis innbetaling av dei utsette skatteforpliktingane, kan ein ikkje sjå bort frå at enkelte reiarlag kan få store betalingsproblem. Dersom slike problem oppstår, vil det ikkje vere skatteinnbetalingane åleine som er årsaka, men ein kombinasjon av innbetalingane og andre disposisjonar eller hendingar knytte til det aktuelle selskapet.

Det er likevel eit sentralt poeng at overgangsordninga er utforma på ein slik måte at skattekredittane skal reknast ut med utgangspunkt i den kapitalen som finst i selskapa pr. i dag. Selskap som ikkje har auka verdien sin i den perioden den gjeldande skatteordninga har eksistert, vil heller ikkje ha latente skatteforpliktingar. Dette er faktisk eit ganske berande resonnement i denne samanhengen.

I tillegg til vurderinga av konsekvensane for reiarlaga har vi som representerer regjeringspartia, vore opptekne av å sjå grundig på korleis skattytaren sitt behov for eit føreseieleg system er handtert. Etter å ha gjort denne gjennomgangen har vi kome til at den foreslåtte overgangsordninga ikkje kan seiast å vere klart urimeleg eller urettferdig. Vi meiner at forslaget frå Regjeringa gir ei balansert løysing som på ein tilfredsstillande måte tek vare på borgaren sitt krav om vern etter Grunnlova § 97 og Stortinget sin handlefridom i forhold til å kunne gi nye skattelover.

Det har vore lagt avgjerande vekt på at vi ikkje kan sjå at dei politiske målsetjingane om ei god samla løysing for næringa samtidig som sterke fordelingsomsyn er tekne vare på, kunne ha blitt oppnådd på ein annan måte enn det som her er foreslått.

Eg registrerer at opposisjonen ikkje ønskjer å støtte forslaget til overgangsreglar. Framstegspartiet er det einaste av opposisjonspartia som på dette området opererer på ein ryddig måte. Partiet går imot forslaget frå Regjeringa, og Framstegspartiet tek konsekvensen av det i budsjettopplegget sitt. Dei andre opposisjonspartia derimot går inn for ei hybridordning. På den eine sida stemmer dei imot forslaget frå Regjeringa. På den andre sida legg dei opp til å bruke ein vesentleg del av skatteinntektene i sine alternative budsjett. Dermed viser Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre gjennom handling at dei ikkje avviser den vurderinga som fleirtalet i Stortinget her gjer.

Presidenten: Dei talarane som heretter får ordet, har ei taletid på inntil 3 minutt.

Torbjørn Hansen (H) [15:29:08]: Odelstinget behandler i dag det kanskje viktigste enkeltelementet i Regjeringens maritime strategi. Derfor er det kanskje litt pussig at de rød-grønne næringspolitikere totalt glimrer med sitt fravær.

Regjeringen har også pekt ut det maritime næringslivet som en viktig strategisk næring. Det er en god analyse. Som folkevalgt fra landets ledende shippingby er det lett å være stolt av norske skipsfartstradisjoner og norsk skipsfartsnæring.

Derfor virket løftet om en maritim strategi interessant, og det virket kanskje beroligende for mange at Regjeringen lovte næringslivet forutsigbare konkurransedyktige rammevilkår. Næringsminister Dag Terje Andersen ble i vår, ifølge media, godt mottatt hos rederinæringen med sitt politiske budskap. Det han sa, var tydelig og skapte forventninger til høstens statsbudsjett. Folk stolte på Arbeiderpartiets fremste næringspolitiker. Det skulle de aldri ha gjort. Det som skjer i dag i Odelstinget, får rederinæringen til å se ut som en noe lettlurt forsamling, nesten som visse arbeiderpartiordførere som har satt kommunekassen over styr i amerikanske hedgefond. Forslaget om full realisasjonsbeskatning av rederiene, som om de hadde lagt ned hele virksomheten og tatt ut alle pengene som utbytte, eller gått ut av ordningen på egen kjøl, ble mottatt med sjokk i hele næringen. Det skyldes ikke naivitet hos rederinæringen, men at dette var et overraskende og grunnleggende tillitsbrudd. Det ville ikke vært et eneste rederi i dagens rederiskatteordning, som Lundteigen beskrev som en suksesshistorie, dersom dette hadde vært kjent på forhånd. Det absurde i situasjonen er at mange rederier ville ha spart penger på å bruke det helt ordinære selskapsskattesystemet. De som flagget ut på 1990-tallet fordi de ikke stolte på norske myndigheter, kan le hele veien til banken.

Jeg registrerer også at ikke en eneste jurist som har deltatt i denne debatten, enten de har vært innleid fra Rederiforbundet eller engasjert av finanskomiteen – bortsett fra dem som får sin lønn fra Regjeringen – kan gå god for at forslaget er i samsvar med et av våre tyngste rettsprinsipp, nemlig forbudet mot lovendringer med tilbakevirkende kraft. Det forteller mye om denne regjeringens mageplask i næringspolitikken at rammevilkårene til en strategisk viktig næring etter alt å dømme må finne sin avklaring gjennom årelange rettsprosesser i norsk høyesterett. Min spådom er at staten må betale tilbake hele det beløpet som nå blir innkrevd. Jeg ser heller ikke bort fra at denne saken vil måtte komme opp til ny behandling i regjering eller i storting.

Så to ord om de praktiske konsekvensene. Her skjer det altså en inndragning av 14 milliarder kr i egenkapital. Pengene tas ikke fra rike redere, men fra bedriftene langs kysten. Beløpet må ganges opp flere ganger for å finne konsekvensen i forhold til investeringsevne. Trolig betyr dette et tap for kystnæringslivet på opp mot 70 milliarder kr. Da blir en maritim strategi med 100 mill. kr til maritim forskning nesten komisk – like komisk som Arbeiderpartiets og Senterpartiets løfter om en mer aktiv næringspolitikk.

Ingunn Gjerstad (SV) [15:32:20]: Før valget i 2005 ble representanten Holmås, som jeg vikarierer for, kjent som den første rapperen på Stortinget. Jeg kan berolige presidenten med at jeg ikke skal gå Holmås i næringen, men nøye meg med å sitere avslutningen hans:

«Mitt råd, president, er at folk må bli med,

slik at forskjellene i Norge kan bli kuttet ned.

Vi er lei av høyrestyre og flere rike,

for det er fattige i Norge som betaler for slike.»

Folk ble med, og vi blir stadig minnet om folks utålmodighet. Det er denne utålmodigheten som utvikler et samfunn basert på rettferdighet og solidaritet. Alternativet er et samfunn basert på den sterkestes rett, ispedd litt veldedighet til pynt.

Jeg kan huske at bestemoren min oppbevarte det lille hun hadde av sparepenger, sirlig sammenbrettet i en stor portemoné. Om det var for å unngå formuesskatt eller fordi hun var skeptisk til bankvesenet, er jeg ikke sikker på. Litt skepsis til bankvesenet i disse dager kan vi jo ha, noen hver. Men bestemors skepsis kan ha skyldtes tunge erfaringer med Nortrashipfondet, rederne og dårlig økonomi etter at bestefar satte livet til i handelsflåten under krigen.

Det jeg ikke er sikker på, er hvorfor bestemor hadde pengene i en portemoné. Men det jeg er sikker på, er at vårt skattesystem er et av de tryggeste systemene for omfordeling mellom dem som har mye, og dem som har lite.

Formuesskatten blir mer rettferdig fordelt når de rike beskattes mer. Hver av de ti tusen som tjener over 3 mill. kr i året, må med vårt opplegg skatte i snitt 27 700 kr mer til fellesskapet. Disse ekstra inntektene kan brukes til å senke skattene og øke bunnfradraget for dem som har minst. Hvis man klarer å sette av 350 000 kr – for et ektepar 700 000 kr – slipper man med vårt opplegg formuesskatt. Det gjør at om lag 180 000 færre enn i dag, hvorav halvparten er pensjonister, kan ha pengene sine i banken og slippe formuesskatt neste år. Det er skritt i riktig retning.

Et annet skritt er fagforeningskontingenten. Ved å øke fradraget for denne viser vi at stortingsflertallet vil stimulere til at vi skal ha sterke fagforeninger i landet, både fordi det gir den enkelte trygghet, og fordi fagrørsla er en vesentlig byggestein i den samfunnsmodellen som bygger kollektive og solidariske løsninger.

Politikk må ikke bare bli retorikk. Politikk er en kamp om makt og interesse. Jeg er stolt over å være i et flertall som fremmer interessene til dem med minst budsjett til lobbyvirksomhet.

Takk for ordet, president!

Elisabeth Røbekk Nørve (H) [15:35:46]: Norsk sjøfartsnæring er global og konkurranseutsatt. Det betyr at Norge må sørge for at næringen har konkurransedyktige og forutsigbare rammebetingelser, dersom vi ønsker å ha en norsk sjøfartsnæring også i framtiden.

Høyre er tilfreds med at det nå foreslås et nytt og mer konkurransedyktig skattesystem for norske rederier, at en nå går over til en ny europeisk skattemodell som også rederiene støtter. Høyre er samtidig svært kritisk til overgangsordningen som Regjeringen har foreslått.

Når Regjeringen nå skattlegger rederiene med 11 års tilbakevirkende kraft, svekkes rederienes evne til nyinvesteringer. Vi frykter en svekkelse som kan bidra til at hele det maritime miljøet på Nord-Vestlandet på sikt kan bli ødelagt.

Den gamle skatteavtalen fra 1996, som nå oppløses, har bidratt til at norske rederier som ikke flagget ut, har bygd seg opp egenkapital som de har investert i nye, høyteknologiske og miljøvennlige skip. Vi kan i dag se tilbake på en suksesshistorie, som flere har sagt tidligere – en suksesshistorie som har bidratt til at norske verft og rederier i dag ligger i front internasjonalt, med tanke på høyteknologi og miljøinvesteringer ved bygging av nye skip. Dårligere egenkapital i rederiene kan bidra til at internasjonale konkurrenter gis mulighet til å ta igjen det forspranget som norske verft og rederier har tilegnet seg.

I skatteordningen for rederiene, som ble vedtatt i Stortinget i 1996, var avtalen at rederiene skulle slippe å betale skatt dersom de ikke flagget ut eller tok utbytte. Avtalen var at de skulle reinvestere overskuddet i nye skip. Det lå ikke i avtalen at en elleve år senere skulle betale trippel skatt av pengene som allerede er investert i nye skip.

Finansministeren har i høst forsøkt å gi inntrykk av at overgangsreglene til ny rederiskatteordning innebærer å ta penger fra dem som har mest i dette landet. Sett fra mitt ståsted taler hun mot bedre vitende. Pengene som nå inndras, ligger ikke i lomma til rike redere. Pengene ligger i hovedsak i skip og verdier i rederiene. Store deler av pengene er faktisk investert i distriktsarbeidsplasser, i hjørnesteinsbedrifter og i skip. Konsekvensen av skattekravet kan bety færre oppdrag til norske verft og til leverandørindustrien som følge av at rederienes investeringsmuligheter nå reduseres. I verste fall risikerer en brudd på låneavtaler og konkurs.

Regjeringens politikk i denne saken henger heller ikke sammen med målsettingen i Regjeringens maritime strategi om at det skal satses stort på den maritime næringen, som har en ledende posisjon internasjonalt.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [15:39:13]: Partiet som ble tuftet på parolen: arbeide for sterk nedsettelse av skatter og avgifter, har nå to år på rad understreket at når det gjelder denne hovedstolpe i Fremskrittspartiets program, er det utvikling i programforståelsen. Fremskrittspartiet er i dag eneste parti som går imot Regjeringas forslag til økt jordbruksfradrag. Derfor ny parole: sterk nedsettelse av skatter og avgifter – unntatt for jordbrukere.

Av Senterpartiets stortingsgruppe i dag er det bare jeg som var med da dagens rederiskatteordning ble vedtatt i 1996. Jeg ser det som riktig å si fra, fra Stortingets talerstol, at det er jeg som utgjorde mindretallet i Senterpartiets stortingsgruppe. Flertallet i gruppa tok Regjeringens overgangsordning til etterretning.

For egen del bedømmer jeg saken slik ut fra hva jeg sa bl.a. i odelstingsdebatten 12. desember 1996, at vi her står overfor et forslag til overgangsordning for selskapsbeskatning av rederier som innebærer egentlig tilbakevirkende kraft. For at det skal kunne aksepteres, må det være sterke samfunnsmessige hensyn. Etter min vurdering er det ikke godtgjort i denne saken.

Samtidig er dagens rederiskatteordning fra 1996 slik at det er knyttet betingelser til rederiselskapenes skattefrihet. På den bakgrunn er det ikke urimelig at rederiselskapene betaler skatt på opparbeidet overskudd i selskapet, for dermed å fritas for disse betingelsene i framtida. Beskatning av rederiselskapenes opparbeidede overskudd i 2006 og 2007 kan likeledes ikke sies å innebære skattlegging med tilbakevirkende kraft.

På denne bakgrunn støtter jeg kravet om innbetaling av skatt fra rederiene som er inne i dagens rederiskatteordning, med 1 400 mill. kr for 2008.

Til slutt skattemessig behandling av fri bolig i utlandet.

Jeg vil vise til komiteens flertall, som foreslår en endring i skatteloven med tilhørende ikrafttredelsesbestemmelser. Gjennom denne endring ivaretar komiteflertallet berørte statsråders offentlige bekymring for konsekvensene av forslaget til statsbudsjett for 2008, og det var en viktig endring fra komiteflertallets side.

Hans Olav Syversen (KrF) [15:41:53]: Flertallet fastholder jo at det har vært en grunnlovsmessig nøye vurdering av spørsmålet. Men jeg synes det var ganske talende i replikkordskiftet med finansministeren at når undertegnede spør om et av Lovavdelingens grunnleggende premisser for i det hele tatt å si at dette er en akseptabel tilbakevirkning, nemlig spørsmålet om man har vurdert konsekvensene for næringen, så svarer finansministeren at det har man gjort gjennom svar på de spørsmål som er stilt i Stortinget og fra stortingsgruppene. Det betyr altså at på et av de viktigste punktene fra Lovavdelingens side innrømmer finansministeren at proposisjonen er helt utilstrekkelig. Så kan man jo karakterisere proposisjonen som man vil ut fra et slikt faktum. Tillitsvekkende er det i hvert fall ikke.

Jeg tror konklusjonen på forslaget først og fremst er denne: Det var behov for de rød-grønne å komme fram til et kompromiss. Det kompromisset har man fått til, selv om det har sittet langt inne hos Senterpartiet, som vi forstår. Men det kompromisset har altså gått på bekostning av et gjennomarbeidet forslag som det ikke ville heftet grunnlovsmessig tvil om. Det er det flertallet her må ta ansvaret for.

Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [15:43:48]: Det mest profilerte næringspolitiske grepet i Regjeringa sitt skatteopplegg for neste år er å førebu ein mogleg konflikt med reiarlagsnæringa i Høgsterett.

I tillegg har Regjeringa verkeleg sørgt for at uttrykket «stabilitet og forutsigbarhet» får eit svært flytande og diffust innhald.

Fru strasjonen er til å ta og føla på. Mange reiarlag – utan adresse Aker Brygge – føler seg rett og slett lurte. Dette er reiarlag som pløyer overskot tilbake til investeringar og aktivitet, og som på den måten medverkar kraftig til busetnad og sysselsetjing i den verdiskapande delen av landet vårt.

Desse seier vidare: Me gjekk inn i reiarlagsskatteordninga i 1996 i tillit til stabilitet og ryddigheit. Dei som då flagga ut, og som no kan gå inn i den nye reiarlagsskatteordninga utan omkostningar, dei ler av oss og seier: Kor dumme de var!»

Konsekvensane av dei overgangsreglane som Regjeringa no er i ferd med å pressa gjennom, kan bli reduserte investeringar og utflagging av kompetanse. Det vert allereie meldt om investeringar på vent osv.

Eg hadde håpt på at ei fleirtalsregjering hadde sørgt for at overgangsreglane til den nye reiarlagsskatteordninga hadde ei viss forankring i den maritime næringa og ei brei forankring i Stortinget. Frå Kristeleg Folkeparti si side har me lyfta fram ei løysing som kunne gjeve grunnlag for dette, for all erfaring viser at saker som har ei brei forankring i Stortinget, har ein heilt annan slitestyrke enn saker som vert pressa igjennom av eit knapt fleirtal. Men i staden for å ta imot denne invitasjonen og vera konstruktivt søkjande etter eit breitt forlik i ei viktig sak opplever me at representantar for regjering og regjeringsparti svarar med retoriske vendingar og forsøk på å snakka seg vekk frå dei tunge prinsipielle og viktige næringspolitiske sidene ved denne saka.

Hadde det ikkje vore for mi naturlege høflegheit, hadde eg nesten vore freista til å karakterisera dette som rein raud-grøn maktarroganse.

Presidenten: Presidenten set pris på høflegheit.

Marianne Aasen Agdestein (A) [15:46:03]: I løpet av debatten er det stilt spørsmål om hva flertallet bygger sin grunnlovsdrøfting på. Jeg var innom dette i mitt innlegg, og jeg svarte direkte på det i replikkordskiftet, men jeg kan godt gjenta at grunnlaget for vår vurdering av om overgangsreglene er i strid med Grunnloven, er som følger: brev fra Justisdepartementets lovavdeling, høringer med bl.a. Rederiforbundet og andre representanter for næringen, finanskomiteens høring med tre jus-professorer, lovavdeling og finansminister, advokatrapporter skrevet på oppdrag av Rederiforbundet og – jeg vil understreke – omfattende svar på mange spørsmål fra stortingsgruppene som er stilt til Finansdepartementet. Vår drøfting bygger på dette.

Gjermund Hagesæter (FrP) [15:47:25]: Eg vil først knyte nokre kommentarar til det som representanten Aasen Agdestein var inne på her då ho ramsa opp kva vurderingane var gjorde på bakgrunn av. Men det er jo merkeleg at ingen av desse vurderingane, som har vore ganske eintydige, dei fleste, om at dette er veldig tvilsamt, og at det er mykje som trekkjer i retning av at dette rett og slett er i strid med Grunnloven, ikkje har gjort noko som helst inntrykk, og at ein er fastlåst i denne saka. Mykje tyder på at det er gått prestisje i denne saka, og at ein rett og slett berre kjører på og bruker dei same argumenta som Finansdepartementet har komme med tidleg i saka, opp igjen og opp igjen, utan at saka blir noko meir opplyst av den grunn.

Eg vil også minne om at mindretalet i finanskomiteen ønskte at vi skulle ha to uavhengige utgreiingar, altså at finanskomiteen skulle få to uavhengige utgreiingar om om denne tilbakeverkande skatteskjerpinga, elleve år tilbake i tid, var grunnlovsstridig. Det fekk vi altså ikkje gjennomslag for, og det trur eg kjem av at ein ante kva veg desse utgreiingane ville gå, og kva konklusjonen ville bli i forhold til det.

Det som eg eigentleg tok ordet for, var at representanten Lundteigen ville ha ei omskriving av formålsparagrafen i vårt partiprogram. Det er ei misforståing når han hevdar at vi ikkje gir skattelette til jordbrukarane. Vi har i vårt alternative statsbudsjett forslag om ein skatte- og avgiftslette på 22 milliardar kr. Der vil sjølvsagt også dei som driv landbruk, få dei skatte- og avgiftslettane som alle får. Vi ønskjer eit lågare skattenivå i Noreg, men vi ønskjer også eit enklare skattesystem. Derfor synest ikkje vi det er riktig å prioritere spesielle grupper. Vi vil i staden gi generelle skattelettar. Eg må innrømme at det er éin ting vi har støtta, og det er fritak for bruttoskatt ved realisasjon av tomt i landbruket, men hovudskattelettane er generelle skattelettar som kjem alle til gode, inkludert bøndene.

Statsråd Kristin Halvorsen [15:50:02]: I spørsmålet om rederiskatteordningen og de endringene som er foreslått for Stortinget i dag, har Finansdepartementet invitert Stortinget til selv å ta diskusjonen om hvordan dette er å forstå i forhold til Grunnloven § 97, og det er fordi Stortingets egen vurdering av dette kan ha betydning for hvordan dette spørsmålet oppfattes. Og det er et ansvar som ikke Finansdepartementet kan bære for Stortinget. Derfor er det også slik at flertallet i komiteen har gått inn i en grundig belysning av dette spørsmålet, på bakgrunn av høringer som er gjennomført, på bakgrunn av proposisjonen, på bakgrunn av Lovavdelingen i Justisdepartementet, som er det fagmiljøet i Norge som vurderer grunnlovsspørsmål.

Det jeg derfor hadde forventet, var at opposisjonen også hadde gått igjennom og sett sitt ansvar i forhold til å vurdere hva som er Grunnlovens bestemmelser, og vurdert det materialet som forelå – proposisjonen, all korrespondanse mellom Stortinget og Regjeringen og Finansdepartementet – som er med og belyser det, og eventuelt andre spørsmål som er vurdert. Men det har ikke opposisjonen gjort. Fremskrittspartiet er i en egen kategori, de slår nå fast at de mener de har belegg for at dette er klart grunnlovsstridig. Men resten, nemlig Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, sender dette spørsmålet tilbake til Regjeringen og Finansdepartementet og sier at de beklager at de ikke er i stand til å gå inn i dette spørsmålet som tilligger Stortinget å vurdere. De ber derimot Regjeringen om «i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2008 å komme tilbake med et forslag som er utarbeidet i dialog med næringen, som er ytterligere utredet i forhold til Grunnloven § 97», osv, osv.

Så det som opposisjonen fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre i debatten har sagt var et helt ubrukelig grunnlag for å konkludere når det gjelder Stortingets oppfatning av grunnlovsspørsmålet, er det det samme Finansdepartementet som har utarbeidet som disse partiene sender hele spørsmålet tilbake til! Jeg må si jeg takker for tilliten på vegne av Finansdepartementet, men vi har i grunnen lagt fram vårt syn. Det er da jeg mener at «money talks». For hvis det nå var sånn at her var det så stor tvil om det spørsmålet i forhold til Grunnloven at Stortingets opposisjon mente at dette i like stor grad som ja kunne ende med nei, er det jo merkelig at man benytter seg av det provenyet som denne skatten ville medføre, med 1,2 milliarder kr, litt mindre enn 1,4, som Regjeringen har lagt inn. Dermed har man inntatt en høyst pragmatisk holdning til Grunnloven § 97 og ikke avvist det på prinsipielt grunnlag.

Lars Sponheim (V) [15:54:02]: Det er en spesiell situasjon i Odelstinget på slutten av denne debatten, fordi så mye av debatten har handlet om grunnlovsmessigheten av Regjeringens forslag om rederibeskatning. Når det legges så mye alvor i dette også fra Regjeringens side, hvilket jeg i og for seg synes er bra for debattens del, handler det også om det jeg er helt sikker på er en grunnleggende usikkerhet om hvordan dette spørsmålet vil stå seg hvis det skal prøves for rettssystemet senere, hvilket er mye sannsynlig.

Saksordføreren har vært oppe og – tydeligvis med viktighet for det samme – gjentatt hvilke kilder som er lagt til grunn for de vurderinger som flertallet har gjort i komiteen. Jeg er enig i at det er de samme kildene som mindretallet har brukt, og som er ganske klare på at det hefter stor usikkerhet. Vi er definitivt ikke sikre på at dette ikke står seg i forhold til Grunnloven, men vi er helt sikre på at det hefter stor tvil ved om dette står seg i forhold til Grunnloven. Det er det som er det sentrale, og det er de samme kildene som ligger til grunn.

Jeg synes også det er viktig, nettopp fordi dette kan bli målt med forstørrelsesglass i senere sammenhenger, å få fram at det som i dag er et knapt mindretall, hadde et ønske i finanskomiteen, slik også representanten Hagesæter gav uttrykk for, om å få en enda grundigere vurdering av dette spørsmålet fordi det var så mye tvil, og bad finanskomiteen legge til rette for at en kunne få to uavhengige, skriftlige vurderinger av grunnlovsmessigheten. Det avviste det samme knappe flertallet i finanskomiteen som i dag trumfer igjennom denne saken, å gjøre. Man avviste å få bedre og flere kilder til å gjøre en vurdering av dette. Det betyr at det grunnlaget vi i dag har, er basert på de kilder som saksordføreren gav uttrykk for.

Som et alternativ til dette ble det da gjennomført en høring med lovkyndige mennesker, må man kunne si om et par professorer og en tidligere høyesterettsdommer. Jeg har vært med på en del høringer i dette hus, men jeg har aldri – aldri – vært med på en høring som så unisont har gått Regjeringens standpunkt imot som den vi opplevde her. Det å antyde at dette var litt fram og tilbake og kunne tolkes i to retninger må jeg si må være helt feil, slik jeg forstår det. Det var såpass unisont i retning av å så tvil om dette forslaget står seg i forhold til Grunnloven.

Om det hadde blitt flertall for mindretallets forslag i dag, har jeg faktisk den tillit til Finansdepartementet – jeg tror også det har vært betydelig tvil i Finansdepartementet, og jeg føler meg overbevist om at det har vært råd til finansministeren i forhold til at det her er stor prosessrisiko i en senere sammenheng – at en finner fram til et mer robust system. Jeg er for at rederiene skal kunne være i stand til å betale 1,2 milliarder kr i skatt til neste år, og kanskje i år framover, men basert på et robust skattesystem som står seg i forhold til norsk lovverk og ikke har usikkerhet om det.

Lars Peder Brekk (Sp) [15:57:22]: Det har vært mye snakk om tvil og tro i forbindelse med denne saken og spørsmålet om overgangsordning og skattekreditter og rederiskatten som helhet. Jeg har lyst til å understreke at denne saken ville ikke hatt dette fokus i denne debatten uten at det hadde vært ulike holdninger og ulike vurderinger og i den sammenheng både en kritisk tilnærming og tvil i alle partier. Det opplever jeg er konklusjonen i denne debatten. Det er heldigvis, sånn som jeg opplever det, som en del av et sterkt demokratisk, politisk system at vi kan ha slike diskusjoner.

Som en del av en samlet løsning har flertallet i Senterpartiets stortingsgruppe sluttet seg til innholdet og konklusjonene i merknaden om rederiskatt. Vi mener at forslaget ivaretar

«i tilstrekkelig grad både borgernes krav på beskyttelse etter Grunnloven § 97 og Stortingets handlefrihet i forhold til å kunne gi nye skattelover».

Senterpartiets gruppe konkluderer derfor med at «forslaget til overgangsordning ikke kan anses som klart urimelig eller urettferdig», som det også er konkludert med i merknaden.

La det da til slutt ikke være noen tvil om at Senterpartiets gruppe vil stemme for årets budsjett og de skatteforslag som der er fremmet.

Presidenten: Den reglementsmessige tida for formiddagens møte er straks over, men presidenten vil foreslå at Odelstinget behandlar ferdig sakene på dagens kart før møtet blir heva, så det ikkje blir kveldsmøte. – Det er å sjå på som vedteke.

Svein Flåtten (H) [15:59:21]: Jeg vil si til finansministerens siste innlegg at det virker for meg som om hun nå har blikket stivt festet mot Høyesterett og hva som der skal skje. Jeg må si at jeg reagerer på at hun nå forsøker å så tvil om opposisjonens selvstendige og grundige vurdering. Hva er i veien med den? Er den ikke lang nok? Er den ikke på 18 sider, som posisjonens?

Det opposisjonen har gjort i denne saken, er å gi uttrykk for tvil. Det sa jeg også i mitt første innlegg. Da er det en avsporing av både finansministeren og talerne fra Arbeiderpartiet å henvise til inndekningsdiskusjonen. Høyesterett kommer ikke til å diskutere opposisjonspartienes inndekning for de alternative budsjettene i 2008 når de skal sette seg ned og avgjøre om dette er grunnlovsmessig eller ei – aldri i verden. De kommer til å se på om det var tvil. Og hvorfor var det tvil? Var det noe opposisjonspartiene fant på underveis? Nei. Det var Finansdepartementets egen tvil, det var fremstillingen fra Justisdepartementet, det var, som Lars Sponheim har pekt på, at det ble tatt opp i komiteen om en kunne få to eksterne utredninger. Det ble avvist av et knapt flertall. Så fikk man høringen, og posisjonen har, slik oppfatter i hvert fall jeg det, lagt svært lite vekt på høringen. Men jeg hører jo nå i opplysningene fra både saksordføreren og finansministeren at man er veldig nøye med å ta med også den.

Jeg tror at vår tvil er helt riktig i forvaltningen av embetet som stortingsrepresentant, hvis man skal være så høytidelig, hvilket da også representanten Klungland var i et replikkordskifte her tidligere i dag. Det ber vi om respekt for, og løsningen med å sende dette tilbake og be Regjeringen om å se på det på nytt, tror jeg var den eneste riktige løsningen, ikke minst med tanke på at dette gjelder en næring som beskjeftiger 100 000 mennesker langs hele kysten.

Statsråd Kristin Halvorsen [16:02:26]: Det er to helt forskjellige ting å ta et spørsmål på alvor, belyse det grundig og trekke en konklusjon – og å være i tvil om et spørsmål. Det er nettopp fordi dette er et spørsmål som Finansdepartementet og Regjeringen visste kunne komme opp i forbindelse med behandlingen av rederiskatten, at det er belyst grundig, og at Finansdepartementet har henvendt seg til Lovavdelingen i Justisdepartementet for å innhente deres syn og deres konklusjon. Så det er jo ikke slik at vi er i tvil om at konklusjonen står, men vi har oppfattet at vi har en stor plikt overfor Stortinget til å belyse ulike spørsmål rundt tilbakevirkning og § 97 i Grunnloven og spørsmålet om «klart urimelig eller urettferdig». Og vår konklusjon er klar, akkurat som konklusjonen til flertallet i Stortinget er klar.

Det som overrasker meg når Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er så i tvil som de sier, er jo for det første at man ikke selv tar tak i det som nå står igjen, nemlig at Stortinget selv har en plikt til å vurdere det spørsmålet som dreier seg om Grunnloven § 97 og dette lovverket, og at det er Stortinget selv, også opposisjonen, som har plikt til å vurdere ulike hensyn opp mot hverandre og bestemme seg for hva som er utfallet av det. Og det forundrer meg at den måten en ønsker å løse sin tvil på, er å sende spørsmålet tilbake til Regjeringen og til Finansdepartementet for at departementet skal hjelpe dem å belyse det som vi har sagt, nemlig at Stortingets egen oppfatning av dette spørsmålet har betydning for hvordan saken ses på.

Så mener jeg at hvis det er slik at Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har vært i tvil, har denne tvilen kommet lovendringen til gode. For på noe annet vis går det jo ikke an å tolke at man – helt eller delvis – bruker det provenyet som denne endringen ville medføre, og med denne begrunnelsen, fra finansdebatten og representanten Sponheim: Dette kommer til å bli vedtatt uansett, så derfor bruker vi pengene. Ergo sier man også indirekte at dette vil stå. For man kan jo ikke gjøre opp budsjettene sine med penger man mener man ikke har.

Jeg må si jeg også stusser veldig på at det oppdraget vi skulle få, var å komme tilbake med et forslag som er utarbeidet i en dialog med næringen. Det er ikke akkurat en prinsipiell måte å forholde seg til Grunnloven § 97 på. Men jeg lurer også på: Hvilke andre grupper mener Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre skulle stå i en slik stilling i det norske samfunnet at de skal forhandle med Regjeringen om hva slags skatt de skal betale?

Presidenten: Representanten Hans Olav Syversen har hatt ordet to gonger og får ordet til ein kort merknad avgrensa til 1 minutt.

Hans Olav Syversen (KrF) [16:05:46]: For det første synes jeg det begynner å bli på grensen når en statsråd skal begynne å belære Stortinget om hvordan man skal håndtere grunnlovsspørsmål. Jeg skal svare, siden det er så veldig vanskelig å få inn hva opposisjonen mener i denne saken. Det vi har bedt om, er at Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med et opplegg hvor vi slipper å ha tvil rundt Grunnloven § 97. Vi holder fast på at vi tror det hadde vært mulig, også det i dialog med næringen, å få til en ordning hvor x antall kroner kommer inn i statskassa uten at man dermed trenger å gjøre det på den måten som Regjeringen foreskriver. Jeg vil på vegne av Kristelig Folkeparti ha meg frabedt at det at vi i vårt alternative budsjett bruker x antall kroner, tas til inntekt for at vi går god for grunnlovsmessigheten i dette. Det er overhodet (presidenten klubber) ikke riktig, og vi skal ha oss frabedt at det blir brukt som grunnlag for flertallet.

Presidenten: Tida er ute.

Jan Tore Sanner (H) [16:07:07]: Jeg slutter meg til det Hans Olav Syversen har sagt, og jeg vil også understreke at vi fra Høyre reagerer meget sterkt på at statsråden kommer med den form for belæring i Stortinget. Det er ikke noe grunnlag for å hevde at Høyres budsjettering på dette punkt er en godkjennelse av Regjeringens og departementets tolkning av Grunnloven.

Vi kan gjerne diskutere inndekning og hvordan det har vært håndtert, men jeg mener det tilhører en annen debatt enn den grunnlovsdiskusjonen som vi nå er inne i. Jeg må også legge til at det ikke er uvanlig at regjeringen har dialog med ulike næringer. Denne regjeringen har i hvert fall usedvanlig god dialog med noen næringer. Kanskje man også burde hatt det med andre.

Ellers sier statsråden i sitt siste innlegg at saken var meget godt belyst fra Regjeringens side. Nei, den var ikke meget godt belyst. I den høringen som ble gjennomført her i Stortinget, ble departementets fremstilling plukket fra hverandre punkt for punkt. Det ble også understreket av en av professorene at på punkt etter punkt var Finansdepartementets fremstilling for ensidig. Hadde ikke finansministeren selv kommet til den erkjennelse i løpet av prosessen, hadde hun kanskje heller ikke funnet behov for å gi så utfyllende svar som det etter hvert ble gitt til Arbeiderpartiets stortingsgruppe.

Så vil jeg til slutt si at når vi har håndtert saken på den måten vi har gjort, er det, slik representanten Svein Flåtten har understreket, fordi vi er i sterk tvil – vi er i sterk tvil om dette er i tråd med Grunnloven § 97, og det er et godt råd når man er i tvil, å bruke noe lengre tid. Det er grunnen til at vi mener at saken burde bli behandlet frem mot revidert nasjonalbudsjett, slik at man kunne unngått de diskusjonene som man nå får.

Rolf Terje Klungland (A) [16:09:22]: Jeg skal være forsiktig i mitt innlegg for å prøve å få avsluttet debatten, men jeg har lyst til å presisere noe som jeg tror er sentralt i denne saken. Det er at Finansdepartementet har spurt Stortinget om å gjøre sin jobb i forhold til å vurdere om dette er innenfor Grunnloven. Etter det har vi sendt en rekke spørsmål, hatt høringer, fått innspill og vurdert det gjennom diskusjoner og dialog oss representanter imellom som folkevalgte. Vi har altså kommet fram til at Stortinget vurderer det slik at dette er innenfor Grunnloven. Hvis en skulle, f.eks. slik Kristelig Folkeparti og Høyre nå sier, forhandle seg fram til et resultat som skulle bli vedtatt i revidert, hvem skulle en forhandle med? Ethvert rederi er et eget rettssubjekt. Skulle en forhandle med Rederiforbundet og inngå avtale med dem, kunne likevel ethvert rederi gått til sak. Man kan ikke forhandle med Grunnloven, og det føler jeg at opposisjonen ikke har tatt stilling til. Det har heldigvis flertallet gjort, flertallet som skal vedta det som blir vedtatt, forhåpentligvis, når vi skal votere. Det er vår oppgave som folkevalgte å ta stilling til vanskelige saker. Det hadde jeg håpet at opposisjonen kunne ha innrømt. Da har jeg ikke tatt med Fremskrittspartiet, som har vurdert dette, gjort jobben sin og kommet til en annen konklusjon.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet i sak nr. 3.

Ågot Valle gjeninntok her presidentplassen.