Presidenten: Etter ønske frå justiskomiteen vil presidenten foreslå at taletida blir avgrensa til 40 minutt og blir fordelt med inntil fem minutt til kvart parti og inntil fem minutt til statsråden.

Vidare vil presidenten foreslå at det blir gjeve høve til replikkordskifte på inntil tre replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av Regjeringa innanfor den fordelte taletida.

Vidare blir det foreslått at dei som måtte teikne seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

– Det blir sett på som vedteke.

Akhtar Chaudhry (SV) [21:22:50] (ordfører for saken): Når et menneske blir utsatt for vold, kan samfunnet dessverre ikke fjerne den smerten og de lidelsene som offeret utsettes for. Samfunnet kan heller ikke erstatte tapet av en omsorgsperson. Samfunnet kan imidlertid stille opp for ofrene og de etterlatte slik at de slipper å få økonomiske problemer i tillegg til volden og savnet.

SV er meget glad for at Regjeringen har lagt fram proposisjonen om utvidet voldsoffererstatning. Barn som er vitne til vold, etterlatte og søsken til drapsofre, og mennesker som får personskader på grunn av alvorlige trusler, skal gis rett til voldsoffererstatning. Dette vil gi voldsofrene nødvendig bistand og beskyttelse, samtidig som de sikres rett til erstatning. Også barn som er vitne til vold, skal få erstatning. Jeg mener, og jeg er glad for at hele komiteen er enig, at det er liten eller ingen forskjell mellom fysisk vold og trusler om fysisk vold. For eksempel for et barn er en trussel om vold minst like reell som selve anvendelsen av vold. Trussel om vold kan etterlate alvorlige skader på barnets psykiske helse og mentale utvikling. Vi er derfor meget tilfreds med at Stortinget i dag vil vedta å utvide grunnlaget for voldsoffererstatning fra å omfatte straffbare handlinger til trusler om straffbare handlinger.

SV er svært fornøyd med at endringene legger opp til en liberalisering av anmeldelseskravet. Det er ikke slik at det første den som har vært utsatt for vold eller trusler om vold, tenker på, er å oppsøke nærmeste politistasjon for anmeldelse av saken. Regjeringen foreslår at for å få erstatning etter voldsoffererstatningsloven trenger ikke anmeldelsen til politiet lenger å skje med en gang. Dette vil bety at flere vil kunne ha krav på erstatning. Jeg er fornøyd med at komiteen ønsker denne realiseringen velkommen.

SV har forståelse for at et voldsoffer i noen tilfeller vil kvie seg for å begjære straff, siden voldsutøveren i mange tilfeller vil være i nær slekt med offeret. Det oppstår derfor en sterk lojalitetskonflikt dersom offeret må begjære straff for å få erstatning. Regjeringen foreslår å sløyfe dette kravet. Vi ønsker også dette forslaget velkommen.

Jeg er meget fornøyd med at det her innføres en særskilt foreldelsesregel for barn og unge. Mange barn og unge vil kvie seg for å anmelde voldsutøvelsen, eller kan være hindret fra å gjøre det på grunn av sin unge alder. Det samme gjelder søknad om voldsoffererstatning. Det er derfor svært hyggelig at Regjeringen foreslår at det er tilstrekkelig at søknaden om erstatning framsettes før skadelidte fyller 21 år, og ikke minst hyggelig er det at Stortinget kommer til å slutte seg til dette forslaget.

I dag er øvre grense for voldsoffererstatning 20 G. I de tilfeller der det er flere ofre for samme hendelse, er det i dag slik at de skadelidte må dele erstatningen seg imellom. Denne bestemmelsen kan virke urimelig i enkelte tilfeller, f.eks. når det er flere søsken som er etterlatt. Det er gledelig at Høyre har vært en samarbeidspartner når vi ber departementet om å komme tilbake med en nærmere gjennomgang av ordningen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2008.

Ingrid Heggø (A) [21:27:05]: Den raud-grøne regjeringa med justisministeren i spissen har verkeleg sett vald i nære relasjonar på kartet. Det fortener ho ros for. Det er ikkje tvil om at vi ser svært alvorleg på vald i nære relasjonar, og det er viktig at dette temaet ikkje vert verande tabubelagt eller omtalt som husbråk – dette er valdsbruk i heimen.

Når den trygge heimen vert omgjord til arena for valdsutøving, når eit barn er vitne til at mor eller ein av syskena vert slått eller trua, kan dette føra til at barna sin tryggleik og tillit vert skadd. Det er derfor eit viktig grep vi tek når vi utvidar slik at også trussel om vald vert omfatta.

Alvorlege trusselhandlingar, mishandling i nære relasjonar og menneskehandel vert også omfatta av endringa i denne proposisjonen. I endra lovtekst kjem det tydeleg fram at det ikkje skal vera eit vilkår at ein er utsett for vald eller tvang i snever forstand. For eksempel vert valdtekt og andre seksuelle overgrep mot barn og vaksne omfatta.

Lovendringa er slik utforma at ordninga er særleg aktuell der barn gjentekne gonger er vitne til langvarig mishandling, men vilkåra om erstatning kan òg vera oppfylte etter ei enkeltståande valdshandling, f.eks. der barnet ser far påføra mor alvorlege skadar.

Vi innfører òg ein særskilt foreldingsregel for barn og unge, slik at vi lempar på kravet om melding «uten opphold», og det er tilstrekkeleg at søknaden vert framsett før skadelidne fyller 21 år.

Ved at Kontoret for voldsoffererstatning no får høve til å dekkja utgifter til innhenting av erklæringar frå f.eks. lege, tannlege og psykolog, vil fleire valdsoffer få erstatning. Det same gjeld at ein har sløyfa kravet til at meldinga skal innehalda oppmoding om straff.

Ei anna gruppe som får styrkt rettane sine gjennom framlegga i denne proposisjonen, er etterlatne etter personar som døyr som følgje av valdshandlingar. Kretsen av personar som kan ha rett til erstatning, vert utvida, og dei får erstatning for meir enn tidlegare.

Det bør vera mest mogleg samsvar mellom den erstatninga som domstolen har idømt, og det som faktisk vert utbetalt. Dette vert også presisert i komitemerknadene. Der det har kome nye opplysningar til etter domstolsavgjersla, kan ein redusera utbetalinga, eller når ein når taket.

Utvidinga til at også sysken av avdøde kan verta tilkjende erstatning, inneber ikkje eit rettskrav på erstatning til sysken, men dersom det ligg føre særlege grunnar, vil valdsoffererstatningsmyndigheitene ha eit skjønnsmessig høve til å tilkjenna erstatning.

Når det gjeld spørsmålet om tilbakeverkande kraft, er det godt mogleg at det vil vera riktig i desse sakene. Det same gjeld om ein skal heva taket frå dagens 20 G. Erstatning som relaterer seg til tap av inntektsevne og nedsett funksjonsevne med høge utgifter til behandling, pleie og omsorg, er eit anna eksempel på ein type sak der ein kan nå taket på 20 G. Saksordføraren nemnde ei anna sak som er like viktig.

Eit tredje moment som bør vurderast, er forelding av erstatning, der det, slik eg har forstått, er ulike reglar i alminneleg strafferett og valdsoffererstatning. Vi ser fram til den varsla analysen som justisministeren har lova Stortinget i samband med revidert.

Det er òg viktig at saksbehandlingstida i erstatningssaker er kortast mogleg. Vi stiller oss derfor bak dei føreslåtte endringane til forbetring. Men eg vil signalisera at eg i utgangspunktet er skeptisk til at ein person åleine skal avgjera om valdsoffererstatning vert gjeven eller ikkje, men her har ein lagt inn fleire sikkerheitsventilar, og omsynet til at offeret får ei rask behandling, talar absolutt for eit slikt delegasjonsmynde som her vert skissert.

For det første: Delegasjonen gjeld ikkje avgjersle i prinsipielle eller tvilsame saker, og gjeld berre saker som ikkje byr på vesentlege tvilsspørsmål.

For det andre kan alle nemndas medlemer lesa igjennom og trekkja tilbake ei avgjerd, og då vil saka koma opp i full nemnd.

Det er som sagt eit veldig viktig grep vi tek her i dag for å styrkja offera si stilling, og det vert helsa velkome.

Solveig Horne (FrP) [21:31:40]: Det er svært gledelig at vi får en utvidelse av ordningen med voldsoffererstatning. For Fremskrittspartiet er det viktig at de som er utsatt for kriminalitet, ikke blir ytterligere skadelidende. Et offer er noe man blir ufrivillig, mens det å begå vold eller kriminalitet er noe en velger å gjøre.

Fremskrittspartiets justispolitikk bygger på hensynet til offeret, mer enn hensynet til den enkelte lovbryter og overgriper. Derfor er vi veldig glad for denne loven som vi i dag skal vedta. Den inneholder en utvidelse i forhold til hvem som skal få erstatning, og det blir tatt flere viktige grep som er viktig for den enkelte skadelidte og det enkelte offer.

Mange gjerningsmenn har dessverre ingen penger eller verdier. Resultatet er derfor altfor ofte at voldsofre ikke får den erstatningen de er tilkjent ved dom. Samfunnets oppgave er da å sørge for at ofrene ikke blir skadelidende enda en gang på grunn av dette. Da blir de offer i dobbel forstand.

Staten gjennom voldsoffererstatningen skal i slike saker i realiteten forskuttere det idømte erstatningsbeløpet der dette er fastsatt i dom, og kreve beløpet i regress overfor den dømte. Dette betyr at voldsoffererstatningen dermed ikke skal kunne settes under det idømte erstatningsbeløpet.

For Fremskrittspartiet er det viktig å framheve at det bærende prinsipp må være likebehandling av skadelidte og ofre. Dette er, slik vi ser det, helt uforenlig med at en setter en grense på 20 G i forhold til hvert skadetilfelle. Grensen på 20 G innebærer at en vil få en urimelig og tilfeldig forskjellsbehandling, ut fra om det er en eller flere skadelidte pr. skadetilfelle.

Her må jeg si at Regjeringen skuffer kraftig. Fremskrittspartiet reagerer på komitelederens utspill i pressen hvor hun gir uttrykk for at dette er noe hun vil gjøre noe med. Vi vet at det er mange tilfeller der ute som forskjellsbehandles, og det er spesielt krenkende overfor barn. Det er slik i dag at når det er flere søsken, må en dele erstatningen, men er en enebarn, får en hele beløpet. Når da komitelederen, og representanten Aspaker, går ut i pressen og sier at dette er urimelig, og at en må vurdere å gjøre noe med det, for så å skyve det foran seg til våren, er dette en hån mot ofrene.

Det er i dag vi behandler lovforslaget, og det er i dag flertallet i denne sal har sjansen til å gjøre noe med denne maksgrensen, men de benytter den ikke. Slik Fremskrittspartiet leser denne saken, har regjeringspartiene, bestående av Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet, alt i proposisjonen sagt hva de ønsker, og det er å opprettholde denne grensen. Igjen: det er faktisk i dag vi behandler loven, og ikke i revidert.

Fremskrittspartiet ønsker videre å utrede om staten også i andre saker enn det som faller inn under denne loven, skal kunne forskuttere idømt erstatning for så å søke regress hos den dømte.

Et eksempel kan være der en person har blitt utsatt for grov svindel og taper alle sine penger, med den følge at en må gå fra gård og grunn. Et annet eksempel er hvor en brannstifter har tent på huset som du og din familie bor i. Dersom en ikke har forsikring, vil en ofte stå på bar bakke, og en erstatning en er tilkjent, vil ha liten betydning om skadevolder ikke har midler. Staten har ressurser og verktøy den skadelidte ikke har, og staten kan derfor lettere inndrive sine krav. Fremskrittspartiet fremmer derfor forslag om iallfall å utrede dette nærmere, og håper statsråden kan ta med seg disse signalene.

Under høringen ble det fra Advokatforeningen problematisert forholdet ikrafttredelse og hvilken virkning dette ville ha på handlinger begått før lovendringen trer i kraft. Grunnloven § 97 er satt til å beskytte den enkelte borger mot overgrep fra staten. Jeg vil for øvrig presisere at det er svært utenkelig at noen spekulerer i å bli utsatt for vold ut fra hvilke lovregler som eventuelt skulle gjelde.

Fremskrittspartiet mener på denne bakgrunn at samtlige endringer i denne lov skal komme til anvendelse på søknader som innkommer etter lovens ikrafttredelse.

Fremskrittspartiet mener videre at en ikke ved forsettlige straffbare handlinger bør kunne nedsette erstatningsbeløpet etter bestemmelsen i skadeserstatningsloven. Dette henger sammen med at vi ønsker at en i realiteten skal forskuttere beløp fastsatt i dom, ved at erstatning ikke skal settes lavere enn dommen sier. Når rettspraksis viser at en har satt ned erstatningssummen ikke bare på grunn av manglende betalingsevne, men også betalingsvilje, mener Fremskrittspartiet at dette er gått for langt. Fremskrittspartiet vil derfor avskjære denne muligheten til å nedsette erstatningsbeløpet når forholdet gjelder en forsettlig straffbar handling.

Jeg vil igjen få si at jeg er glad vi nå får denne loven, som er så viktig for de skadelidte og for ofrene, på plass. Jeg vil likevel få påpeke at saken bærer litt preg av hastverk, og jeg skulle ønske at Stortinget hadde fått bedre tid til å behandle en slik viktig sak. Jeg vil gjerne takke forrige taler, Ingrid Heggø, for at hun tok opp den problemstillingen at det kanskje er en nemndsleder som skal ta beslutninger på egen hånd. Jeg støtter de signalene hun gav i den forbindelse.

Jeg vil til slutt få ta opp mindretallsforslagene i innstillingen.

Presidenten: Representanten Solveig Horne har teke opp dei forslaga ho refererte til.

Elisabeth Aspaker (H) [21:37:01]: Aller først takk til saksordføreren for en ryddig gjennomgang av saken, som er blitt behandlet meget raskt i komiteen.

Forbedrede erstatningsordninger for voldsofre er et viktig signal om at samfunnet tar ofrenes skade og tap på større alvor. Det er likevel et faktum at Høyre ikke var helt fornøyd med Regjeringens lovforslag. Gjennom komitebehandlingen har vi allikevel funnet en akseptabel løsning som betyr at Stortinget får tilbake sak om endringer i lovens § 11 allerede til våren. Dette er Høyre tilfreds med, for da kan vi også få på plass en mer rettferdig erstatning i tilfeller med flere ofre og etterlatte.

Personer som blir offer for vold, er i en sårbar situasjon, men grad av skade og problemer den enkelte drar med seg etter en slik voldsepisode, varierer. Derfor er det viktig med en robust erstatningsordning som evner å håndtere slike ulikheter, og som kan imøtekomme voldsofre som er i posisjon til å søke erstatning.

La meg likevel understreke at voldsoffererstatning neppe kan bli noe mer enn et plaster på såret, og kan selvsagt aldri erstatte det tap man lider ved f.eks. å miste mor eller far eller andre nære familiemedlemmer. En økonomisk kompensasjon kan imidlertid lette hverdagen og gi noen færre bekymringer i en komplisert og vanskelig livssituasjon. Det i seg selv kan være en viktig avlastning for den som er rammet.

Høyre mener generelt at det er viktig å styrke ofrenes stilling. Likevel er det ingen tvil om at de svakeste blant oss fortjener særlig oppmerksomhet. Derfor er Høyre så opptatt av forbedrede erstatningsordninger for barn som ett bidrag til å styrke barns rettslige stilling i Norge.

De foreslåtte endringene i voldsoffererstatningsloven er en håndsrekning til mennesker som har vært utsatt for til dels svært traumatiske opplevelser, herunder kvinner som utsettes for voldtekt og voldtektsforsøk, og barn som har vært utsatt for eller vitne til vold og overgrep i oppveksten. Det er positivt at de foreslåtte lovendringene innebærer aksept for at ofre ikke umiddelbart etter voldshandling og/eller skade kan være i stand til å søke voldsoffererstatning, men at søknaden kan komme på et senere tidspunkt.

Det er tankevekkende og unektelig en stor utfordring at bekjempelse av vold i nære relasjoner fortsatt bærer preg av at temaet er tabubelagt. Desto viktigere er det å få en mobilisering for nye tiltak, og i særdeleshet rettet mot kvinner og barn. Virkeligheten er ikke alltid vakker, selv ikke oppunder jul. Dette er et faktum vi ikke kan stikke under stol. Dessverre opplever mange kvinner og barn å bli utsatt for svært krenkende overgrep. Samfunnet må derfor trappe opp innsatsen og aksjonere når det trygge hjemmet blir omgjort til et marerittlignende oppholdssted og fengsel.

Justisministerens bok «Bjørnen sover», om vold i familien, og den nye tverrdepartementale tiltaksplanen mot vold i nære relasjoner er viktige bidrag for å skape økt oppmerksomhet og til å komme videre med nye og forbedrede hjelpetiltak for ofre.

Justisministeren fortjener ros for å ha satt kampen mot vold i nære relasjoner enda høyere på den politiske dagsordenen. Reportasjeserien i VG om 72 kvinnedrap begått av kvinnenes ektemenn og kjærester, er en uhyggelig påminnelse om at hjemmets fire vegger ikke nødvendigvis er den trygge rammen mange tror den er. Den grusomme mishandlingssaken i Tromsø, der en liten fireårig gutt i lange perioder var blitt innestengt på et lite kott av sine foreldre, er en annen påminnelse om at ikke alle norske barn får den omsorg og har de rammene rundt oppveksten som ethvert barn fortjener. Det offentlige hjelpeapparatet griper for sent inn i mange tilfeller, som i saken fra Tromsø.

Det er utvilsomt krevende når offentlige myndigheter skal aksjonere innenfor dørstokken, i folks privatsfære. Ikke minst er politiets innsats her avgjørende for å avdekke vold i nære relasjoner.

«Det er jo ikke bare å gå,» lyder en av overskriftene i boka til statsråden. For å hjelpe kvinner som opplever vold i hjemmet, kreves sikkerhet for nødvendig oppfølging og bistand om kvinnen skal makte å bryte ut. På samme måte må barnevernet rustes bedre til å kunne bistå barn som trenger deres hjelp og beskyttelse. Høyre har i sitt alternative statsbudsjett også foreslått å etablere støttesentre for fornærmede i alle landets politidistrikt.

Den allmenne rettsoppfatning sier at det bør være mest mulig samsvar mellom den erstatning domstolen idømmer, og den som faktisk utbetales gjennom voldsofferstatningsordningen når gjerningspersonen ikke kan gjøre opp for seg. Problemet er særlig framtredende knyttet til lovens § 11, der dagens tak på utbetaling medfører at saker med flere ofre og etterlatte kommer urimelig dårlig ut. Dette er den direkte foranledningen til at Stortinget ber Regjeringen komme tilbake i revidert nasjonalbudsjett med en fornyet og helhetlig vurdering av voldsoffererstatningsloven § 11.

Jeg vil samtidig vise til tidligere oversendte forslag i forbindelse med budsjettbehandlingen, og forutsetter at departementet i sin vurdering særlig har fokus på situasjoner der det er flere ofre og etterlatte.

Fra Høyres side vil jeg signalisere at vi mener denne gjennomgangen krever en grundigere bearbeiding som tar opp i seg flere aspekter enn den raske løsning Fremskrittspartiet tar til orde for her i dag.

Odd Einar Dørum (V) [21:42:14]: Venstre er glad for den utvikling som har skjedd med voldoffererstatningsloven siden man for første gang, for noen år tilbake, begynte å endre den, fordi vi ble klar over hvilke voldsofre vi hadde i landet, og hva de var utsatt for. Det som nå skjer, er at vi tar inn over oss den erkjennelse som ordningen med voldsoffererstatning har gitt oss. På en rekke områder utvides ordningen. Man har sett på hvem som kommer inn under den, og hvordan man kan sørge for at ordningen blir mindre stivbent og greiere å håndtere, slik at folk som har vært utsatt for traumer eller vold, får en sjanse til å komme inn under systemet. Dette er kortutgaven av det som er framlagt.

Så synes jeg også det er bra at det som var en åpning i forbindelse med debatten om Justisdepartementets budsjett den 3. desember, nå er fanget opp, ved at komiteens flertall, regjeringspartiene og Høyre, vil komme tilbake til den situasjonen hvor det er mer enn ett offer, og vil gjøre det på en skikkelig måte. Venstre støtter hele denne tilnærmingen.

Jeg skal ikke utdype dette på noen annen måte enn å understreke, på samme måte som andre representanter har gjort tidligere, at voldsoffererstatningsordningen er én pilar for å gi ofre for vold oppreisning. En annen pilar er de ulike handlingsplaner som har vært lagt fram gjennom årene, og senest fra den sittende regjering nå i dag, så vidt jeg skjønner, og som går på å bekjempe vold i nære relasjoner. En del av det har jo vært å styrke politiets kompetanse, som har vært utviklet gjennom flere år, og i den sammenheng også utvikle kompetansen i andre viktige deler av samfunnet, bl.a. i helseapparatet.

Jeg vil også understreke det som representanten Aspaker var inne på, nemlig det forsøket som har pågått i Trondheim, i et tett samarbeid mellom påtalemyndighet, Trondheim kommune og politiet, hvor det har vært et støttekontor for voldsofre som nok har favnet bredere enn det vi ellers har hatt på rådgivningskontorene for kriminalitetsofre, og som etter Venstres mening sikkert vil gi oss veldig god innsikt i hvordan vi kan gå videre.

Så – sent på kvelden: Det handler om at vi i dette landet, bit for bit, tar det som har vært holdt skjult, holdt inne i det private rom, ut i det offentlige, gir rettsbeskyttelse og sørger for at rettsstaten kommer noen skritt nærmere mennesker som har blitt usynliggjort. Og det at man for det første understreker muligheten for å slippe foreldelsesfrister for noen av situasjonene, og at man styrker situasjonen for barn, er i denne sammenhengen svært positivt.

Venstre gir sin helhjertede støtte til innstillingen. Fremskrittspartiet får ha sine forslag. Vi synes vel at de også kunne sett med sinnsro fram til det som kommer senere, men det er ulik sinnsro hos partiene, og det får vi ta til etterretning.

Statsråd Knut Storberget [21:45:01]: Jeg vil bruke anledningen nå i denne debatten, hvor vi vedtar en av de viktige pilarene – som representanten Dørum sa – i kampen mot vold, til også å si at Regjeringa har i dag framlagt sin handlingsplan mot vold i nære relasjoner, kalt «Vendepunkt».

Det er to aspekter i det. Det er 50 tiltak. Det er seks statsråder som er ansvarlige, og som står bak – Regjeringa som helhet står jo bak, men det er seks utpekte statsråder. Vi håper det blir en plan som kan bidra til to ting – for det første å løfte fram vold som skjer hjemme hos folk, og som rammer barn og kvinner særlig hardt mange ganger. Det er tillitsbrudd, og man har ikke noen annen trygg havn å søke. Det andre er at vi håper at tiltakene, og også det Odelstinget i dag skal vedta, vil bidra til at vi i noen av tilfellene hvor politiets og domstolenes innsats ikke bestandig fører fram i den forstand at man får tilstrekkelig bevis for straffeskyld, i større grad kan utvikle sivile spor som gir aksept og forståelse for dem som rammes, sjøl om man ikke nødvendigvis har tilstrekkelig bevis, eller man ikke ønsker straffesak. Voldsoffererstatningen er en slik pilar, hvor folk føler at man i stor grad blir trodd i forhold til sin beskrivelse av det hele.

Jeg har ingen tro på at penger alene kan løse særlig mange problemer for noen av dem som utsettes for alvorlige overgrep, vold eller trusler, men jeg har tro på at et vedtak og en bekjentgjøring fra det offentlige, bl.a. gjennom voldsoffererstatningsordningen, kan bidra til at de som er ofre, føler at man i større grad blir hørt og trodd i forhold til den opplevelse de har av situasjonen. Derfor er det gledelig at vi samler et så bredt flertall for det å utvide denne ordningen, særlig henimot barna. At man nå bringer inn som element i voldsoffererstatningsordningen den vold som rammer barn i nære relasjoner også som vitner, er jo et kraftig signal til de voksne i forhold til hvordan man håndterer barn i en slik situasjon – at det nærmest er et overgrep å måtte gå inn i slike situasjoner og gjentatte ganger ofte se at andre som er nærstående, rammes av vold. Så jeg er veldig glad for at vi får full tilslutning til det, og det er et viktig signal vi sender ut med det. Jeg tror det også kan bidra til å løfte blikket og fokuset i forhold til denne type alvorlige kriminelle handlinger.

Det er også positivt at vi nå får ryddet av veien de foreldelsesregler som har bremset mye av mulighetene, særlig for barn, til å få erstatning, barn som ikke naturlig tenker på det å kreve erstatning kanskje i 14–16-årsalder, men som vil ha muligheter til å få det.

Dessuten vil jeg understreke også fra denne talerstol at når forarbeider skal tolkes, uttalelser i Odelstinget skal tolkes og brukes i rettspraksis i utformingen av disse reglene, er et av motivene for å endre bestemmelsene i denne runden at vi ser på vold som skjer i nære relasjoner, som en helt særegen alvorlig handling, og som vi mener helt klart berettiger til det å kunne innrømmes voldsoffererstatning. Så får det være et av de 50 tiltakene som kan bidra til en større mobilisering enn det vi har sett tidligere, og som kanskje kan vekke bjørnen som sover.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Solveig Horne (FrP) [21:49:08]: Bare la oss slå fast at Fremskrittspartiet er helt enig i at dette er en veldig viktig sak, og vi er veldig glad for det arbeidet som Regjeringen gjør i denne saken.

Likevel er ikke Regjeringen villig til å gjøre noe med grensen på 20 G og den forskjellen det blir mellom flere søsken og enebarn, når vi har denne saken til behandling i dag. Statsråden har selv sagt at han er fullt klar over den problemstillingen, men at han må ha et bedre grunnlag for å gjøre noe med det.

Mitt spørsmål til statsråden blir da: Vi har denne saken til behandling i dag, men hvilket annet grunnlag må statsråden ha for å kunne gjøre noe med dette i revidert nasjonalbudsjett? Hvorfor kan ikke statsråden gjøre noe med denne forskjellsbehandlingen i dag når vi behandler denne loven?

Statsråd Knut Storberget [21:49:50]: Jeg mener at det ikke er noen forskjellsbehandling som skjer i dag. Det som er problematisk for mange, er at taket etter deres mening er for lavt, slik at der hvor det bl.a. er flere søsken, vil hver søsken få mindre erstatning enn om man var en eller f.eks. to søsken.

Dette er jo ingen enkel problemstilling bare å ta sånn over bordet, slik det har blitt framstilt fra Fremskrittspartiet. For det første må vi stille spørsmål om hvor taket i så fall skal gå, hvis man ønsker å sette et tak. Er det slik at det er selve beløpets størrelse som er avgjørende for reparasjonen for de fornærmede? Det er det ene. Det andre spørsmålet er om det er riktig at man skal dele på hver søsken f.eks. helt like deler og behandle enebarn helt likt som et barn som kommer fra en søskenflokk hvor det er flere søsken. Mange vil hevde at det å være i en søskenflokk, faktisk også bidrar til at skadene blir mindre. Så jeg syns det er god grunn til å se nærmere på dette, om vi skal gå for en utvidelse av taket.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til replikk.

Dei talarane som heretter får ordet, har ei taletid på inntil 3 minutt.

Anne Marit Bjørnflaten (A) [21:51:31] (komiteens leder): Hver dag blir det altfor mange nye tall i statistikken over ofre for familievold. Hver dag er det altfor mange barn som lever med frykt og usikkerhet på grunn av den volden de ofte – altfor ofte – opplever, og hver dag blir kvinner utsatt for alvorlig og ofte – altfor ofte – en type vold som krever liv. Derfor er dette en veldig viktig sak, fordi vi med dette ikke bare sørger for at flere ofre gis en oppreisning, men fordi dette også er et tydelig signal om at Stortinget ikke aksepterer noen former for vold i nære relasjoner.

Men årsaken til at jeg tok ordet i denne saken, var representanten Hornes innlegg, hvor hun hevdet at jeg bare skjøv ansvaret framfor meg og ikke var villig til å se på en del forhold som er avdekket etter at lovforslaget var på høring. Jeg mener at det etter at lovforslaget var på høring, har vært en del saker som viser at det er en skjevhet i forhold til hvordan voldsoffererstatningsordningen slår ut. Derfor er jeg veldig glad for både det flertallet i komiteen har sagt, og for statsrådens sterke understreking av at dette er forhold som han skal se nærmere på og komme tilbake til Stortinget med i løpet av våren. Jeg er sikker på at vi kommer til å få en god behandling av denne problematikken da.

Men jeg må si at innstillingen til Fremskrittspartiet, merknaden til Fremskrittspartiet i denne saken og Fremskrittspartiets forslag er utrolig betegnende for Fremskrittspartiets politikk når det gjelder vold i nære relasjoner.

Jeg har tidligere vist til en kronikk som Jan Arild Ellingsen og Siv Jensen hadde i VG som omhandlet vold i nære relasjoner. Det ble ikke nevnt noen tiltak i den kronikken, bortsett fra det å høyne straffenivået. Ellers ble det ikke nevnt noen tiltak mot vold i nære relasjoner. Det står i ganske sterk kontrast til den handlingsplanen som ble lagt fram av Regjeringa i dag. På samme måte er det med dette forholdet. Fremskrittspartiet hadde ikke lagt inn én krone i sitt alternative budsjett, og en kan ikke heve erstatningsbeløpsgrensen for voldsofre uten at en også dekker det inn. Det hadde ikke Fremskrittspartiet gjort i sitt budsjett. Derfor er det bare tomme ord fra Fremskrittspartiet, og det er utrolig betegnende for Fremskrittspartiets politikk når det gjelder arbeidet mot vold i nære relasjoner.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 5.