Odelstinget - Møte torsdag den 24. april 2008 kl. 13.52

Dato: 24.04.2008

Dokumenter: (Innst. O. nr. 46 (2007-2008), jf. Ot.prp. nr. 31 (2007-2008))

Sak nr. 1

Innstilling fra finanskomiteen om endringer i skatte- og avgiftslovgivningen mv.

Talere

Presidenten: Etter ønske fra finanskomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 65 minutter, og at taletiden fordeles slik:

Arbeiderpartiet 20 minutter, Fremskrittspartiet 15 minutter, Høyre 10 minutter og Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre 5 minutter hver.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra hovedtalerne for hver partigruppe og inntil fem replikker med svar etter innlegg fra statsråden innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

- Det anses vedtatt.

Marianne Aasen Agdestein (A) [13:54:56] (ordfører for saken): Odelstinget behandler i dag diverse mindre endringer i skatte- og avgiftslovgivningen. Innst. O. nr. 46 er en samleproposisjon over mange, men mindre ulike skatte- og avgiftssaker. De aller fleste av disse sakene er det enighet om i komiteen, da det dreier seg om endringer av mer teknisk karakter, forenklinger eller forslag som er lite kontroversielle. Disse blir vedtatt enstemmig.

Men i noen saker er det uenighet. Jeg konsentrerer meg i dette innlegget om å redegjøre for regjeringspartienes syn i de sakene der det ikke er enstemmighet.

Om eiendomsskatt på Finnmarkseiendommens grunn:

Fra og med 2007 er det mulig å skrive ut eiendomsskatt i hele kommunen. Dette har ført til at det er blitt reist spørsmål omkring tilknytning til de store arealene med ikke utbygd grunn i Finnmark. Dette tilhører Finnmarkseiendommen. Regjeringspartiene vil ha fritak for eiendomsskatt for denne type eiendom tilhørende Finnmarkseiendommen, dette fordi Finnmarkseiendommen er satt til å forvalte disse områdene på en særskilt måte. Den skal ta hensyn til samisk kultur, noe som bl.a. tilsier at Finnmarkseiendommen ikke kan utnytte grunnen sin på samme måte som andre grunneiere. Samenes tamreindrift, som er vederlagsfri, er også særegen for dette området. Dessuten har innbyggerne i Finnmark lovfestede rettigheter til jakt, fiske og multeplukking.

Alt dette gir begrensninger i eierrådigheten. Derfor bør de ikke utbygde delene av Finnmarksvidda fritas for eiendomsskatt.

Om grunnrenteskatt på kraftverk:

I skatteopplegget for budsjettåret 2008 gikk stortingsflertallet inn for en generell senking av den nedre grensen for beregning av grunnrenteinntekt for alle kraftverk, fra 5 500 kVA til 1 500 kVA. Begrunnelsen for dette står ved lag. NVE har anslått potensialet for utbygging av småkraftverk og opprustning av eksisterende verk til nærmere 40 TWh. Det er om lag 1/3 av den kapasiteten som allerede er utbygd. Både dagens kraftbalanse og hensynet til miljøet tilsier at det er viktig at dette potensialet blir hentet ut.

Etter gjeldende regler skal kraftverk på 5 500 kVA og over betale grunnrenteskatt. Denne grensen ble hevet fra 1 500 kVA fra og med inntektsåret 2004. Det har i ettertid vist seg at hevingen av grensen har ført til tilpasninger, ved at det bygges kraftverk med lavere kapasitet enn det som er samfunnsøkonomisk ønskelig. Dette problemet forsvinner ikke når grensen senkes til 1 500 kVA, men konsekvensene i form av lavere kraftproduksjon enn det som er optimalt, vil trolig bli mindre enn med dagens grense.

Enkelte utbyggere hadde allerede startet prosessen med utbygging av kraftverk, og noen av disse ville blitt grunnrenteskattepliktige etter de nye reglene. Forutsigbarhet i rammevilkår er et viktig hensyn å ta. Derfor går regjeringspartiene inn for at grensen på 5 500 kVA videreføres for eldre kraftverk, dvs. kraftverk som har søkt konsesjon før 5. oktober 2007. Den vedtatte grensen på 1 500 kVA for nye kraftverk beholdes.

Regjeringspartiene mener at det er svært viktig å stimulere til økt utbygging og produksjon av miljøvennlig energi. I budsjettinnstillingen sist høst bad vi Regjeringen om å legge fram en bred vurdering av incentivene for økt miljøvennlig vannkraft og annen fornybar energi i revidert nasjonalbudsjett for 2008. Framleggelsen av revidert budsjett er nær forestående, og da vil det komme en bred gjennomgang av rammebetingelsene for fornybar energi.

Om endringer i rapportering av utenlandske oppdragstakere og arbeidstakere:

Et av de lovforslag som vi i dag behandler, er endringer i reglene om rapportering av utenlandske oppdragstakere og arbeidstakere. Forslaget viderefører hovedtrekkene i dagens regler og sikrer at skatteetaten får viktig informasjon om utenlandske skattytere som kommer til Norge. Hensikten er å gjøre reglene enklere og mer treffsikre. Norge har i løpet av få år hatt en stor økning av antallet utenlandske arbeidere, og det er på sin plass med forenklinger.

Næringsdrivende og offentlige organer som gir noen et oppdrag, skal etter forslaget gi skatteetaten opplysninger om oppdraget og alle underoppdrag som utføres av oppdragstakere bosatt i utlandet. Oppdragstakeren skal gi opplysninger om hvilke ansatte som deltar på oppdraget. Rapporteringsplikten skal ikke gjelde når oppdraget utføres på et sted som oppdragsgiveren ikke kontrollerer.

Dette unntaket omfatter likevel ikke bygg- og anleggsbransjen og oppdrag på kontinentalsokkelen. Erfaringer viser at det i bygg- og anleggsbransjen forekommer relativt mye skatte- og avgiftsunndragelser. Dessuten er dette en bransje med mye utenlandsk arbeidskraft. Dette er en bransje det er viktig fortsatt å ha fokus på hva gjelder bruk av svart arbeid.

Regjeringen foreslår at oppdragsgivere skal kunne gjøres ansvarlige for oppdragstakernes skatteforpliktelser dersom oppdragsgiverne forsettlig eller grovt uaktsomt bryter rapporteringsplikten. Denne regelen erstatter en ansvarsbestemmelse som har blitt lite brukt i praksis.

Om rederibeskatningen:

En av de skattesakene i 2008-budsjettet det var mest strid omkring, var ny rederiskatteordning. Ny og lavere rederiskatt ble vedtatt, og det ble vedtatt en overgangsordning fra det gamle skatteregimet rederinæringen hadde. Stortinget vedtok overgangsregler som innebærer at det for opparbeidede skattekreditter skal skje et oppgjør hvor to tredjedeler av beregnet gevinst skal tas til inntekt over ti år, mens et tenkt skattebeløp knyttet til den resterende tredjedelen kan avsettes på selskapets fond for miljøtiltak. I Ot.prp. nr. 31, altså denne odelstingsproposisjonen vi nå behandler, forslås det presiseringer av ordlyden i overgangsreglene til omlegging av rederiskatteordningen. Bakgrunnen for dette er å sikre at formuleringen av reglene om fond for miljøtiltak mv. ikke skal være til hinder for en klassifisering av miljøfondene som egenkapital. Dette er altså bare en teknisk oppretting, uten materiell skattemessig betydning.

Regjeringspartiene har hele tiden ønsket å lage regler som legger til rette for at en del av skattekredittene skal kunne føres som egenkapital. Samtidig måtte vi ivareta hovedformålet med miljøfondsordningen, nemlig å bidra til å redusere de store miljøproblemene knyttet til skipsfarten.

Når det gjelder det regnskapstekniske, er det ulike oppfatninger. Dette er også en sammensatt problemstilling. Egenkapitalføring kan skje på flere måter, og det kan stille seg forskjellig for de ulike rederiene på grunn av ulike planer, ulik risikoprofil osv. Dessuten kan ikke Stortinget overstyre internasjonal revisjonspraksis. Til syvende og sist vil dette dessuten være opp til den enkelte revisor i dialog med det selskapet han eller hun foretar en revisjon hos.

Regjeringspartienes grunnholdning i dette spørsmålet har hele tiden vært å ivareta to hensyn: at miljøkravene blir fulgt, og at en tredjedel skal kunne føres som egenkapital og ikke som gjeld.

Fra revisormiljøene har det blitt reist spørsmål om dette er mulig. I samtaler med finansministeren er jeg gjort kjent med at Finansdepartementet har besluttet å be to av Norges fremste eksperter på området om en skriftlig betenkning om dette spørsmålet. Dette vil bidra til nødvendig klargjøring omkring disse problemstillingene.

Verden trues av store klimaendringer på grunn av for mye utslipp av CO2 i atmosfæren. Skipsfarten står for betydelige utslipp, og dessverre er disse utslippene utenfor de internasjonale miljøavtaler vi har så langt. I tillegg slipper skipene ut betydelige mengder NOx. Det er med på å forsure vassdragene, noe som også utgjør et betydelig miljøproblem. Skipsforlis kan medføre store lokale miljøproblemer om det lekker ut olje. Det må derfor ikke herske noen tvil om at miljøpotensialet for skipsfartsnæringen er stort. Dette erkjenner også næringen, noe som lover godt. Men de lever i en internasjonal konkurransesituasjon, og det å foreta dyre investeringer kan være krevende. Likevel vil det tvinge seg fram før eller senere gjennom nye internasjonale avtaler. Derfor vil de fleste mene at jo tidligere man foretar miljøvennlige investeringer, dess bedre. På sikt vil det trolig være en konkurransefordel.

Miljøpolitisk er denne ordningen viktig. På den bakgrunn er det derfor ikke mulig for regjeringspartiene å imøtegå ønsket fra næringen om at pengene i større grad kan brukes til nybygging av skip. Slik ordningen er utformet, får rederiene bruke av fondet til merkostnadene ved å bygge særlig miljøvennlige skip. Rederiene ønsker imidlertid fradrag for mer enn dette. Men miljøeffekten vil svekkes dersom miljøfondet kan brukes til å finansiere nybygging av skip uten at det er påvist miljøeffekter. Det blir som å påstå at alle deler på en ny bil - fra blinklys, via motor til karosseri - pr. definisjon er mer miljøvennlige enn på en gammel bil. Slik er det jo ikke, selv om motoren slipper ut mindre skadelige stoffer. På samme måte blir det feil om alt på et nytt skip pr. definisjon er miljøvennlig. Derfor har ikke regjeringspartiene gått inn for en passiv sjablong, men i stedet hatt som mål å sikre at de beløpene rederinæringen fritas for skatt, går til reelle miljøtiltak. Dette har skjedd gjennom det jeg vil kalle brede og liberale forskrifter. Om vi hadde gått enda lenger, ville det ikke vært noen miljøkrav igjen. Etter min oppfatning har man tatt hensyn til miljø og rederienes behov for egenkapital på en god måte.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Gjermund Hagesæter (FrP) [14:04:37]: Under interpellasjonsdebatten om den maritime strategien 7. februar i år uttalte næringsministeren følgjande om forskriftene som skal regulere denne miljødelen:

«Men svaret på realiteten i spørsmålet knyttet til de 21 milliardene er at en tredjedel av dem kan investeres i miljøtiltak, og at den tredjedelen skal kunne føres som egenkapital.»

Betyr det som saksordføraren no seier, at næringsministeren nok har teke munnen litt for full i denne saka, og at det som næringsministeren uttalte tidlegare i år, ikkje vil bli følgt opp likevel?

Marianne Aasen Agdestein (A) [14:05:27]: Formuleringene til næringsminister Dag Terje Andersen uttrykker akkurat den samme grunnholdningen til dette spørsmål som det jeg og resten av de rød-grønne partiene her på Stortinget har, nemlig at følgende to hensyn skal ivaretas: en tredjedel av skattekredittene skal kunne føres som egenkapital om de brukes til miljøtiltak, og det skal stilles krav til disse midlene om at de skal gå til miljøinvesteringer og ikke til generelle investeringer. Så den tolkningen Gjermund Hagesæter har, stemmer ikke.

Svein Flåtten (H) [14:06:31]: I sitt innlegg sier representanten Aasen Agdestein at det er opp til den enkelte revisor hvorvidt man kan føre opp miljødelen som egenkapital. Men det er det jo ikke, for Revisorforeningen har i brev til komiteen vært helt klar på at det kan man ikke. Regnskapene fra de forskjellige rederiene viser jo at man gjeldsfører dette - ikke i stor utstrekning, men hele veien, fordi revisor sier at man må gjøre det.

Oppfatter representanten Aasen Agdestein det som et problem at sluttresultatet av overgangsreglene, bl.a. den presiseringen som ligger her i dag, samt de forskriftene som er, er at de politiske løftene - lovet av ganske mange - om at dette skulle kunne føres som egenkapital, ikke kan oppfylles?

Marianne Aasen Agdestein (A) [14:07:34]: Jeg er ikke enig i virkelighetsbeskrivelsen. Når representanten Flåtten snakker om sluttresultat, er jeg litt usikker på hva han legger i det begrepet. Jeg har lyst til å bruke et eksempel. I sin årsrapport oppgir gasskonsernet BW at man har klassifisert rundt en tredjedel av sine totale skattekreditter som egenkapital, altså om lag det samme som størrelsen på Miljøfondet. Det er et eksempel som viser at det representanten Flåtten hevder, ikke helt stemmer.

Det er riktig, som det ble sagt, at det har vært sådd tvil i revisormiljøene omkring hvordan man skal føre dette revisormessig. Men for å bringe klarhet i dette har Finansdepartementet bedt om en uavhengig ekspertutredning, som jeg tror vil dempe diskusjonen, og som vil understreke at når det gjelder det sluttresultatet representanten Flåtten viste til, har man fortsatt en vei å gå.

Hans Olav Syversen (KrF) [14:08:54]: Da saksordføreren refererte til de endringene flertallet nå foretar når det gjelder grunnrentebeskatningen på kraftverk, henviste hun til behovet for forutsigbare rammebetingelser. Av en eller annen grunn ble ikke de samme ordene, altså «forutsigbare rammebetingelser», nevnt da saksordføreren kom til rederibeskatningen og overgangsreglene, og det har jeg forståelse for.

Mitt spørsmål går på den merknaden som flertallet har lagt inn når det gjelder overgangsreglene til den nye rederiskatteordningen. Der heter det at «overgangsreglene ikke i seg selv vil være til hinder for at hele eller deler av fond for miljøtiltak mv. kan klassifiseres som egenkapital». Når det gjelder ordene «ikke i seg selv» - hva representerer det? Er det noe annet som kan hindre en slik klassifisering?

Marianne Aasen Agdestein (A) [14:09:57]: Som jeg sa i mitt innlegg: De internasjonale revisorreglene og hvordan de tolkes, råder ikke Stortinget over. Derfor kan vi heller ikke pålegge det internasjonale revisormiljøet hvordan internasjonale selskaper skal revideres. Det er ett eksempel i så måte.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.

Gjermund Hagesæter (FrP) [14:10:45]: Som saksordføraren var inne på, er det mange skatteendringar som ligg i denne innstillinga. Dei fleste av desse skatteendringane er uproblematiske, og fleire av dei er oppretting av feil som Regjeringa har gjort tidlegare. Det er sjølvsagt flott at Regjeringa rettar opp nokre av dei feila ein innser at ein har gjort, men det er nok mi oppfatning at ein burde ha gjort meir - og retta opp endå meir.

Regjeringa foreslår bl.a. obligatorisk fritak for eigedomsskatt for ikkje utbygde delar av Finnmarkseigedommens grunn. Bakgrunnen for dette er den endringa som tredde i kraft 1. januar 2007 om at kommunane kan velje å skrive ut eigedomsskatt i heile kommunen, dvs. på alle næringseigedommar, bustad- og fritidshus og ubebygd grunn.

No foreslår altså Regjeringa at dette likevel ikkje skal gjelde på ikkje utbygde delar av Finnmarkseigedommens grunn. Dei grunngivingane som er brukte her, er bl.a. at det er låge inntektsmoglegheiter - saksordføraren var også inne på at dette var ein eigedom som ikkje kunne utnyttast fullt ut, som andre eigedommar, og at det derfor var urimeleg å påleggje eigedomsskatt. Eg vil seie at når det gjeld utnyttinga av inntektsmoglegheitene på ein eigedom, bør det speglast av i taksten, slik at det argumentet synest eg ikkje er veldig bra.

Departementet viser også til at Finnmarkseigedommens grunn har ei spesiell rolle og kan til ein viss grad samanliknast med eksisterande fritak i eigedomsskattelova § 5, der enkelte eigedommar som tener «allmennyttige formål», er obligatorisk fritekne for eigedomsskatt.

Framstegspartiet synest heller ikkje dette argumentet er spesielt godt. Etter vår oppfatning er dette ei beskriving som passar på svært mange eigedommar i heile landet, bebygde og ubebygde, som etter Regjeringas utviding av eigedomsskattegrunnlaget har fått eigedomsskatt.

Regjeringa innrømmer altså gjennom lovforslaget at utvidinga var urimeleg, og dette er altså endå eit nytt argument for at eigedomsskattelova bør opphevast i sin heilskap, noko som også Framstegspartiet foreslår i denne innstillinga.

Eit anna forslag som er omtala, er ei endring av nedre grense for fastsetjing av grunnrenteinntekt i vasskraftverk. Bakgrunnen for denne endringa er sjølvsagt at det blei vedteke ei generell seinking av den nedre grensa for fastsetjing av grunnrenteinntekta frå vasskraftverk med generatorar med samla påstempla merkeyting frå 5 500 kVA til 1 500 kVA.

Regjeringa har no, etter ei fornya vurdering, kome til at rammene for allereie utbygde og planlagde småkraftverk likevel bør liggje fast. Det er sjølvsagt bra.

Det som ikkje er bra, er at forbetringane ikkje gjeld eventuelle framtidige utbyggingar av småkraftverk. Dette vil medføre at mange nye miljøvenlege småkraftverk ikkje blir realiserte. Det er leitt, og det er uheldig - både i forhold til kraftbalansen mellom Noreg og utlandet, i forhold til miljøet, dersom ein er oppteken av det, og i forhold til distriktsbusetjinga.

Framstegspartiet er sjølvsagt glad for den kuvendinga Regjeringa og regjeringspartia har føreteke i denne saka, men meiner at denne endringa burde omfatte alle småkraftverk, både eksisterande, planlagde og ikkje planlagde. Noko anna er heilt ulogisk. Derfor fremjar vi forslag, saman med Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre, om at endringa òg må omfatte ikkje planlagde småkraftverk.

Den siste saka eg ønskjer å ta opp her, er presiseringa av ordlyden i overgangsreglane til den nye reiarlagskatteordninga. Det denne saka handlar om, er om miljødelen av den grunnlovsstridige skatteskjerpinga som Regjeringa har iverksett overfor reiarlaga, skal kunne definerast som eigenkapital.

Næringsministeren har her stått som garantist og har gong på gong forsikra næringa om at Miljøfondet skal kunne stå som eigenkapital i reiarlaga sine rekneskapar. Då han la fram den maritime strategien 3. oktober, nytta han òg høvet til å skulde næringa for, av den grunn, å overvurdere konsekvensane. Sidan har han garantert eigenkapitalføring både på verftskonferansen i Ålesund 6. november i fjor og på Haugesundkonferansen 5. februar. Òg to dagar seinare, i interpellasjonsdebatten om den maritime strategien, påpeikte han at det formelt var Finansdepartementet som utforma forskriftene, men at

«svaret på realiteten i spørsmålet knyttet til de 21 milliardene er at en tredjedel av dem kan investeres i miljøtiltak, og at den tredjedelen skal kunne føres som egenkapital».

Ja, han sa nettopp det: Den tredjedelen som skal nyttast til miljøtiltak, skal førast som eigenkapital. Han forsikra òg forsamlinga om at finansministeren sjølv har understreka dette heile tida. Det er sjølvsagt leitt at ein no går vekk frå desse lovnadene, som heilt tydeleg og klart er gitt. Det må kunne gå an å stole på næringsministeren sine ord når han klart og tydeleg frå Stortinget sin talarstol gjentek og stadfestar den politiske avgjerda og forsikrar forsamlinga om at lovar og forskrifter då sjølvsagt skal tilpassast dette av dei fagekspertane som utformar dei.

Presiseringa av overgangsreglane i Innst. O. nr. 46 for 2007-2008 er debattema i dag. I innstillinga gjer regjeringspartia, òg gjenteke av saksordføraren, eit poeng av at opprettinga av ordlyden i overgangsreglane vil sikre at overgangsreglane i seg sjølve ikkje vil vere til hinder for at miljødelen kan førast som eigenkapital. Det er for så vidt kanskje riktig. Det er i finansministeren sin underleveranse, nemleg forskriftene, at det sviktar.

Dei endelege forskriftene var klare seint på ettermiddagen fredag 14. mars. Revisjonsmiljøa var raskt klare i sine vurderingar av forskrifta: Slik forskrifta er utforma, kan ikkje miljødelen bli ståande som eigenkapital. For å få godkjent rekneskapane må dermed reiarlaga flytte miljødelen over på gjeldssida i balansen. Eit sentralt element i den såkalla balanserte løysinga er dermed ikkje på plass.

Den maritime næringa er ei av Noreg sine viktigaste næringar og eit satsingsområde for denne regjeringa. Det er eit tankekors for norsk næringsverksemd at Regjeringa ikkje eingong overfor næringar som er spesielt utplukka som satsingsområde, held det ho lovar. Stabile rammevilkår er sentralt for ei næring som er så global og mobil som den maritime. Det er vanskeleg å drive skipsfartsverksemd i Noreg når det som blei lova seinast i februar, ikkje lenger er aktuell politikk i mars.

Til slutt vil eg fremje det forslaget i innstillinga som Framstegspartiet står bak, og dei vi står saman med andre om.

Presidenten: Representanten Gjermund Hagesæter har tatt opp de forslag han viste til.

Det blir replikkordskifte.

Marianne Aasen Agdestein (A) [14:19:48]: Vi har vært opptatt av at rederiene skal kunne føre en tredjedel av de totale skattekredittene som egenkapital. Dette mener vi det er lagt godt til rette for. Selv om hele Miljøfondet skulle føres som gjeld, vil en neddiskontering av skattekredittene medføre at om lag en tredjedel kan føres som egenkapital. Vi ser at noen rederier faktisk har gjort dette i sine årsrapporter. For eksempel har BW Gas-konsernet, som jeg nevnte tidligere i et replikkordskifte, klassifisert rundt en tredjedel av sine totale skattekreditter som egenkapital. Dette er godkjent av revisor.

Opposisjonspartiene skriver i sin fellesmerknad at «100 pst. av de akkumulerte skattekredittene må føres som gjeld i selskapenes balanse». Erkjenner representanten Hagesæter at denne merknaden ikke er korrekt? Kan representanten Hagesæter forklare hvordan en slik feilaktig påstand havner i opposisjonens merknader?

Gjermund Hagesæter (FrP) [14:20:45]: Eg held meg til dei kommentarane som kjem frå Revisorforeningen, og eg synest regjeringspartia skal vere litt audmjuke i denne saka. Det er ingen tvil om at næringsministeren og fleire som representerer regjeringspartia og Regjeringa, har vore veldig høge og mørke i denne saka, og har lova at heile denne tredjedelen skal kunne førast som eigenkapital. Det er altså ikkje tilfellet. Om det då er nokon som får ført denne miljøbiten som eigenkapital, er det sjølvsagt veldig bra og positivt. Men dei signala som har kome frå revisorbransjen, tyder på at dette vil gjelde veldig få, og så får vi håpe at det likevel blir nokon som får godkjent dette som eigenkapital.

Rolf Terje Klungland (A) [14:21:49]: I et parlamentarisk system er det viktig at man har tillit til regjering og kollegaer. Representanten Hagesæter hadde et innlegg som var gjennomsyret av mistillit i forhold til det som her er lagt fram.

Mener representanten fra Fremskrittspartiet at det er mulig å skrive av dette som egenkapital, eller har ikke Fremskrittspartiet tillit til finansministeren, næringsministeren eller saksordføreren i denne saken?

Gjermund Hagesæter (FrP) [14:22:23]: No er det kome motstridande opplysingar når det gjeld eigenkapitalen, om miljøbiten kan førast som eigenkapital eller ikkje. Det som er sagt heilt fram til i dag, er at ein tredjedel skal kunne førast som eigenkapital. Så kom saksordføraren her i dag og sa at det likevel ikkje er tilfellet, og skuldar på internasjonale rekneskapsforskrifter. Det er altså ikkje atterhald som er tekne tidlegare. Tvert om har ein altså gitt eit tydeleg og klart inntrykk av at dette skal kunne førast som eigenkapital. Det synest eg er leitt. Eg synest det er leitt at ein svekkjer ei så viktig næring. Eg synest også det er leitt at ei så viktig næring for Noreg er ført bak lyset og nærast halden for narr.

Presidenten: Rolf Terje Klungland får også den siste replikken.

Rolf Terje Klungland (A) [14:23:19]: Takk for det.

Det var ikke det jeg spurte Hagesæter om. Jeg spurte om Hagesæter og Fremskrittspartiet hadde tillit til finansministeren, næringsministeren og saksordføreren i denne saken - ikke hva andre skrev, men hva Fremskrittspartiet mener. Har Fremskrittspartiet tillit til finansministeren, næringsministeren og saksordføreren når de sier at det skal være mulig å skrive av en tredjedel til miljøinvesteringer? Eller har de ikke tillit?

Gjermund Hagesæter (FrP) [14:23:56]: Eg har til no hatt tillit til at det som er blitt sagt i denne saka, om at ein tredjedel skal kunne førast som eigenkapital, vil bli følgt opp.

Men no kjem det altså andre opplysingar frå saksordføraren, der ein viser til internasjonale rekneskapsforskrifter. Når det kjem motstridande opplysingar, begynner min tillit til at dette vil bli følgt opp, sjølvsagt å svikte. Når det gjeld den regjeringa som dei tre partia Arbeidarpartiet, SV og Senterpartiet står bak, har ikkje Framstegspartiet gitt noka tillitserklæring, korkje til Regjeringa eller til finansministeren. Vi vil følgje denne saka vidare og sjå om det som er tydeleg sagt også frå Stortingets talarstol, vil bli følgt opp. Men det som saksordføraren her seier, tyder jo ikkje spesielt mykje på det.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Svein Flåtten (H) [14:25:21]: Saksordføreren har gått grundig gjennom regjeringspartienes synspunkter i denne saken, og jeg skal knytte noen kommentarer til våre merknader og forslag.

Det var både ventet og varslet at den indre uenigheten i regjeringspartiene ville medføre en forbedring i den innskjerpingen av grunnrentebeskatningen på småkraftverk som ble gjennomført i budsjettet i fjor høst. Jeg konstaterer imidlertid at Senterpartiet vant kampen om å få omkamp, men tapte selve omkampen, ved at det nå bare er nye kraftverk som skal ha denne beskatningen. Det er for så vidt et underlig resonnement i en tid hvor det særlig er utbygging av ny fornybar kraft som bør stimuleres, samtidig som dette selvsagt er en viktig attåtnæring innen landbruket i distriktene. Vi går derfor, på samme måte som i budsjettet, imot økningen.

Det er positivt at Regjeringen foreslår lettelser i rapporteringsreglene for utenlandske oppdragstakere. De har vært lite praktikable, og det har vært et stort behov for dette ganske lenge.

Arbeidskraftbehovet er fortsatt skrikende i mange næringer. Mange bedrifter må løse problemene med utenlandsk arbeidskraft, og det reflekteres ved at mange av de store næringsorganisasjonene under høringer i denne saken bad om ytterligere lettelser for å gjøre hverdagen enklere for norsk næringsliv. Ikke minst gjelder dette i bygg- og anleggsvirksomheten, som også i denne proposisjonen pålegges strengere rapporteringsplikter enn andre ved at de også må rapportere når arbeidet foregår på et sted «som arbeidsgiver ikke har kontroll over». Denne rapporteringen er svært arbeidskrevende og medfører selvsagt økte kostnader for byggherrer, som i mange tilfeller er offentligheten.

Vi er helt enig med Regjeringen i at hensynet til skatteunndragelser er viktig, men vi mener at reglene kunne vært bedre balansert med tanke på at det også finnes andre muligheter for kontroll, gjennom ordinær skattekontroll og kontroller fra Arbeidstilsynet.

Også definisjonen av hva en oppdragstaker er, er uklar ute i næringslivet, og unntaksgrensen for oppdragsplikten, som nå er satt til 10 000, kunne vært vurdert forhøyet.

Utviklingen på dette området går fort. Behovene endres raskt, og vi har foreløpig bare et kort erfaringsbilde med utenlandske oppdragstakere i stor skala. Saksområdet er svært komplekst og sammensatt, og vi har derfor fra vår side ikke foreslått endringer utover Regjeringens. Til det trengs det flere utredninger. Men vi mener det vil være behov for jevnlige gjennomganger av dette regelverket for at det skal virke optimalt med tanke på bedriftenes behov for arbeidskraft og myndighetenes behov for kontroll.

Så noen få ord om det som jeg trodde var det siste kapitlet når det gjelder rederibeskatningen, men som jeg har forstått kanskje ikke er det, etter et innlegg fra representanten Aasen Agdestein i dag. Jeg skal komme tilbake til det. Det gjelder overgangsreglene i skipsfartsbeskatningen. Det er riktig, som det står i proposisjonen, at overgangsreglene i seg selv ikke hindrer slik egenkapitalføring. Men utformingen av forskriftene forhindrer egenkapitalføring, så det er summen av lovregulering og forskrifter som forhindrer at dette bokføres som egenkapital. Dette betyr en høyere gjeldsgrad for bedriftene, derav følgende høyere låneomkostninger og dårligere kredittvurderinger ved at de må betale høyere rente.

Det er regnskapsreglene og forskriftene som styrer dette. Revisjonsmiljøene har både i det praktiske som de gjør i selskapene, og i brev som Revisorforeningen har sendt til komiteen, anført at fondsavsetningen - nå snakker jeg om Miljøfondet - må bokføres som en gjeldsforpliktelse og ikke som egenkapital. Vi står på den ene siden i en situasjon hvor de faktiske realiteter er at dette ikke blir bokført som egenkapital etter det samlede regelverk. Samtidig har vi på den annen side en situasjon hvor de politiske løfter om hvordan miljøfonddelen skulle håndteres, hele veien har vært krystallklare. Det er nok å vise til uttalelser fra næringsministeren og finansministeren helt fra dag én da forslaget ble lagt frem, til de senere møter de har hatt med næringen, og spesielt til næringsminister Dag Terje Andersens møte med Stortinget senest 7. februar, da han sa:

«Den politiske avgjørelsen er at det skal kunne føres som egenkapital, og lover og forskrifter skal da selvfølgelig tilpasses dette av de fagfolk som utformer dem.»

Krystallklart, som det pleier å være fra næringsministeren! Problemet er bare at det politiske klarspråk ikke kan gjennomføres i praksis på grunn av manglende samsvar mellom det som sies, og regelverksoppfølgingen.

Det er med undring jeg konstaterer at Regjeringen etter et forslag som innledningsvis ble betraktet som så tvilsomt grunnlovsmessig - både fra næringen, opposisjonen og ledende juristmiljøer - heller ikke har evnet å få på plass en oppfyllelse av de politiske løftene når det gjelder miljøfonddelen. Det medfører selvsagt at tilliten til de politiske løftene blir svekket.

Det har hele tiden vært Regjeringens hovedargumentasjon at den nye og konkurransedyktige rederiskattmodellen - og konkurransedyktig er den utvilsomt, det er ingen politisk uenighet om det - sammen med beskatningselementene i tilbakeføringen av skattekredittene og med en tredjedel til egenkapitalføring på miljøfondet samlet sett skulle gi næringen noe de kunne leve med. Mye av denne argumentasjonen faller når man etter en omstridt prosess når det gjelder selve tilbakebeskatningen, heller ikke greier å levere på miljøfonddelen.

Fra næringen har det gjennom denne prosessen vært fremhevet at man trenger forutsigbare rammevilkår. Da er første punkt å kunne gjennomføre de politiske løftene via en praktisk gjennomføring.

Jeg hører i dag representanten Aasen Agdestein si at to av Norges fremste eksperter skal se nærmere på dette. Jeg oppfatter det da slik at man nok en gang vil forsøke å oppfylle de politiske løftene som er gitt. Jeg oppfatter også at representanten Aasen Agdestein sier - det er mulig jeg misforstod - at hun nærmest vet hva konklusjonen vil bli, og at hun tror at resultatet av ekspertenes uttalelser vil dempe diskusjonen. Det får vi se. Vi har jo erfaring med eksperter i denne saken fra før. Da gjaldt det Grunnloven. De ekspertene likte ikke Regjeringen og regjeringspartiene noe særlig.

Dette dreier seg egentlig ikke så mye om bokføring og ikke så mye om forskrifter og lover, selv om det er utgangspunktet. Dette dreier seg rett og slett om å oppfylle det man har gitt av politiske løfter, og jeg oppfatter at det gjør man absolutt ikke i denne saken.

Jeg har også lyst til å si som svar på det representanten Aasen Agdestein tok opp i sin svarreplikk til meg, og også i sin replikk til representanten Hagesæter, at neddiskonteringen av skattekredittene totalt gjør at man kan bokføre noe som egenkapital. Ja, det kan man. Men det var forutsatt fra dag én da prosjektet ble gjennomført. Første dagen under pressekonferansen i regjeringsbygget var man ganske klar på at det lå i kortene. Jeg skal ikke karakterisere det altfor mye, kanskje heller ikke kalle det en tilsnikelse i debatten, men det er et faktum at man bokfører det på den måten. Det er også et faktum at det var sagt fra dag én at slik skulle det være, og det er forutsetninger som næringen hele tiden har trodd og visst at de har.

Sigvald Oppebøen Hansen hadde her teke over presidentplassen.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Reidar Sandal (A) [14:34:05] (leiar i komiteen): Representanten Flåtten sette først søkjelyset på grunnrenteskatten. Eg vil gjerne følgje opp det.

Eg går utan vidare ut frå at Høgre meiner at det skal betalast særskatt på høg forteneste som kjem av forbruk av ein naturressurs. Høgre foreslo faktisk å auke grunnrenteskatten til 33,5 pst. ved behandlinga av statsbudsjettet for 2008. Det er 3,5 prosentpoeng høgare enn forslaget frå Regjeringa - eit forslag som sjølvsagt blei vedteke i Stortinget. Det er ikkje så ofte Høgre går inn for høgare skattar enn alle andre parti, så grunnrenteskatten må jo vere ein type skatt som partiet meiner er særleg god.

Spørsmålet mitt til representanten Flåtten blir derfor: Kva er grunnen til at Høgre meiner at kraftverk under 5 500 kVA som er så lønnsame at dei kjem i grunnrenteposisjon, skal fritakast for nettopp denne skatten?

Svein Flåtten (H) [14:35:17]: Det er helt riktig, som representanten Sandal har registrert, at det er ytterst sjelden at Høyre går inn for skatteskjerpinger. Grunnen til at vi økte den generelle satsen, var kort og godt for å finansiere lettelsene for småkraftverk. Det blir omtrent på samme måten som når Høyre, og for så vidt også regjeringspartiene, mener at det å gi lettelser i bunnen er viktig. Det er ikke bare kraftverksiden og energisiden som er viktig for småkraftverkene.

Som jeg også nevnte i mitt innlegg, er dette en meget viktig attåtnæring ute i distriktene, og ved å styrke den får man en ekstravirkning. Derfor gikk vi til det for Høyre ganske alvorlige skritt å øke skatten ett sted og redusere den et annet sted.

Rolf Terje Klungland (A) [14:36:23]: Høyres representant, Svein Flåtten, sa at dette handler om løfter, og at Regjeringen ikke holder de løftene de har gitt i forbindelse med denne saken. Samtidig har finansministeren og næringsministeren sagt at man skal kunne skrive av en tredjedel når det gjelder rederibeskatningen.

Det bringer meg fram til mitt spørsmål: Har Høyre tillit til finansministeren og næringsministeren?

Svein Flåtten (H) [14:37:14]: Det var et veldig generelt spørsmål med anmodning om å få veldig store tillitserklæringer til både næringsminister og statsminister.

Når det gjelder selve avskrivningene, snakket jeg ikke om det i mitt innlegg. Det som er mitt ærend, er egenkapitalsituasjonen. Og når det gjelder de politiske løfter om egenkapitalføringen, er det et faktum at ingen rederier kan bokføre det på den måten slik som lov og forskrifter er nå. Det konstaterer vi jo ved at de ikke gjør det, kort og godt.

Utover det har jeg ikke lyst til å gi noen spesielle attester til verken næringsministeren eller finansministeren i denne saken. Men publikum tror jeg har oppfattet det slik at dette med miljødelen var helt kurant. Det har det ikke blitt, og da ligger det i kortene at man kanskje får en noe svekket tillit, om en kan si det på den måten.

Marianne Aasen Agdestein (A) [14:38:28]: Jeg vil vise til siste del av innlegget til representanten Flåtten om neddiskontering.

I forbindelse med behandlingen av rederiskattesaken i fjor høst ble det lagt til grunn at utsatt skatt ved omlegging av rederiskatteordningen må belastes regnskapene umiddelbart, uten hensyn til at innbetalingen er skjøvet ut i tid. Dette ble forutsatt ved Regjeringens og Stortingets behandling av saken, jf. f.eks. Ot.prp. nr. 1 for 2007-2008, skatteproposisjonen, på side 31.

I ettertid synes det som om revisjonsselskapene likevel vil godta dette. Og da lurer jeg på hvor representanten Flåtten har det fra at alle visste dette i fjor høst, fra første stund.

Svein Flåtten (H) [14:39:11]: Med fare for at vi snakker om to forskjellige ting, oppfatter jeg at representanten Aasen Agdestein, både i sin forrige replikk og i denne, snakker om neddiskonteringseffekten av den totale skattegjelden. Jeg mener at det ikke er slik at Regjeringen nå i etterhånd kan ta til inntekt at regnskapsreglene selvfølgelig gir mulighet til å føre nåverdien av skattegjelden i balansen. Vi mener at verdien av den utsatte innbetalingen over ti år lå i saken helt fra begynnelsen.

Når det gjelder miljødelen, er det rett og slett slik, helt inntil noen forteller meg noe annet, at det ikke kan bokføres som egenkapital - punktum. Men kan noen opplyse noe annet her i dag, vil jeg springe gledesstrålende ut av salen, både for min egen del og ikke minst på vegne av dem det gjelder.

Presidenten: Replikkordskiftet er over.

Heikki Holmås (SV) [14:40:34]: Det går mot vår og sommer. Det er godt for finanskomiteen, som er kommet tilbake igjen fra Brasil og Argentina, å se at solen rammer like hardt her i Norge som der nede - riktignok har de en litt mer behagelig temperatur.

Vi er her i dag for å behandle skatteproposisjonen. Jeg mener at vi fortjent har fått en del ros fra opposisjonen for store deler av den gjennomgangen vi har gjort, både når det gjelder en del forenklinger som forhåpentligvis vil gjøre det enklere for arbeidsgivere med rapportering, og ting som vil bidra til å gjøre det enklere å bekjempe sosial dumping og svart arbeid, innsyn for politiet på forskjellige områder. Vi har i tillegg den biten som ble varslet i forbindelse med grunnrentebeskatningen av kraftverkene, og den har jeg lyst til å dvele litt ved.

I forbindelse med behandlingen av grunnrentebeskatningen i høst var det slik at en enstemmig posisjon, alle vi fra regjeringspartiene, var klar på å si: Her skal vi ha en full gjennomgang av incentiver for å fremme både vannkraftproduksjon og produksjon av annen fornybar kraft. På det tidspunktet var det slik at opposisjonen var delt i forhold til hva de mente om den saken, mens her har tydeligvis to av opposisjonspartiene gjort en kuvending i forhold til hvordan man ser på grunnrentebeskatningen. Her sier nemlig alle fire opposisjonspartiene at for framtiden, i forbindelse med produksjon i kraftverket, skal alle de generatorer som er påstemplet merkeytelse under 5 500 kVA, ikke betale grunnrenteskatt. Dette var man altså delt på. Betyr dette at de to opposisjonspartiene som tidligere ønsket et bunnfradrag, nå har gått inn for å sette en absolutt grense på 5 500 kVA? Det er faktisk et interessant punkt. Jeg diskuterte dette senest for et par uker siden i Småkraftforeningen, og da var det flere av opposisjonspartiene som kjempet hardt og intenst for bunnfradrag, men som nå altså ikke har gått inn for et bunnfradrag, men isteden går inn for en grense på 5 500 kVA. Grunnen til at jeg stiller det spørsmålet, er veldig enkel. Grunnen til at Regjeringen ønsket å endre dette regelverket, var at man så at det var en klar tilpasningseffekt for kraftverk over 5 500 kVA, nemlig at man stemplet disse generatorene ned, og på den måten faktisk mister kraft fra en del av de kraftverkene vi har i dag.

Jeg ser at opposisjonen har en høy - hva heter det - faneføring når det gjelder andre ting, og hevder at vi har foretatt en kuvending. Vel, vi hørte på bransjen og endte opp med å gjøre som vi gjorde, og kommer med dette forslaget angående de gamle kraftverkene, og har sagt at vi skal gå igjennom denne saken, mens opposisjonen, i hvert fall to av opposisjonspartiene, her foretar en helt klar kuvending. Men hvis det er dette som er politikken, synes jeg det er interessant å merke seg det.

Så til punktet om eiendomsskatt, og her ønsker jeg å stille Fremskrittspartiet et lite spørsmål. Det er altså slik at når det gjelder eiendomsskatt, trekkes det vel inn, hvis jeg tar det på gefühlen, omtrent 800 mill. kr rundt omkring i kommunene. Dette er penger som fremskrittspartipolitikere rundt omkring i mange av landets kommuner bruker til eldreomsorg, skole og velferd i kommunene. Da er spørsmålet mitt til Fremskrittspartiet: Når man nå ønsker å frata kommunene denne muligheten, er det slik at vi kan forutsette, i alle Fremskrittspartiets budsjetter, at 800 mill. kr av pengene som overføres til kommunene, er noe som vi nå altså kan trekke fra? Det er jo ment å dekke opp eiendomsskattetapet som en del av disse kommunene får. At eiendomsskatten er en rettferdig og god skatt, skal jeg ikke gå noe videre inn på nå.

Når det gjelder rederiskatteordningen, har Marianne Aasen Agdestein klargjort synspunktet fra vår regjerings side. Jeg vil igjen understreke det som var poenget her: Etter den høringsrunden vi hadde, har vi etterkommet veldig mange av de innspillene som kom fra den aktuelle bransjen. Vi har utvidet muligheten for å gjennomføre miljøtiltakene fra 10 til 15 år. Og vi må huske én ting: Da Rederiforbundet var på høring hos oss, bad de om å få utvidet volumet på Miljøfondet på grunn av at de mente at de hadde så gode og kraftige miljøambisjoner for den norske maritime flåten at de fullt ut mente at dette ville generere penger som de ville klare å bruke innenfor Miljøfondet. Så jeg føler at her gjør vi det vi kan for å innfri de løftene vi har gitt.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Svein Flåtten (H) [14:46:04]: Det var hyggelig å høre at representanten Holmås var fornøyd med de gode ordene han fikk om proposisjonen i sin helhet.

Jeg oppfatter at han slutter seg til det representanten Aasen Agdestein har sagt om rederibeskatningen. Da vil jeg bare stille et relativt enkelt spørsmål, på linje med det man stiller til idrettsutøvere av og til: Hvordan føler representanten Holmås det når man i lang tid politisk har lovet at Miljøfondet skulle kunne føres som egenkapital i regnskapene, og man ikke har greid å få på plass lovverk, lover/forskrifter, som gjør det mulig? Har han noe forhold til det?

Heikki Holmås (SV) [14:47:06]: Det er et greit spørsmål, og jeg har et forhold til det. Jeg mener det er veldig klart - og det understreker vi også i merknadene våre - at de overgangsreglene vi har lagt til grunn, ikke i seg selv vil være til hinder for at hele eller deler av fondet for miljøtiltak kan klassifiseres som egenkapital.

Man har i Finansdepartementet vært veldig lydhør i de rundene man har gått med næringen i forhold til mange av innspillene og til å gjøre flere endringer i forskriftene, man har hatt drøftinger, og i tillegg får man utført en undersøkelse uavhengig av nettopp disse spørsmålene, så jeg mener at vi har et godt grunnlag for å si at vi har gjennomført den politikken som vi har hevdet vi har stått for hele tiden.

Gjermund Hagesæter (FrP) [14:48:10]: No var representanten Holmås inne på dette med eigedomsskatt. Det er jo faktisk slik at ikkje alle kommunar har eigedomsskatt. Enkelte kommunar greier seg altså utan eigedomsskatt. Etter dei oversiktene som eg kjenner til, er det ingenting som tyder på at dei kommunane som ikkje har eigedomsskatt, har noko dårlegare tilbod innanfor primæroppgåvene enn andre kommunar som har eigedomsskatt. Det må då kome av at ein brukar pengane meir fornuftig i desse kommunane enn i andre kommunar. I veldig mange av dei kommunane der Framstegspartiet sit med makta, er det ikkje eigedomsskatt, og likevel har ein eit godt tenestetilbod.

Då er mitt spørsmål til representanten Holmås: Korleis trur han det har seg at enkelte kommunar greier seg utan eigedomsskatt og likevel leverer eit godt tilbod til innbyggjarane innanfor primæroppgåvene?

Heikki Holmås (SV) [14:49:09]: Det er veldig store forskjeller på kommunene - noen får mye penger i overføringer, og noen er heldige og har et høyt skattegrunnlag. Jeg tror ikke det er noen som ikke gjerne ville ha vært i den posisjonen som en del av kraftkommunene her i landet er i. De ti rikeste kommunene har utrolig mye penger ekstra. Det kan ikke være noen tvil om at en del av disse har et bedre velferdstilbud enn en del andre. Det er også bare å se på velferdstilbudet, barnehagepriser, barnehageutbygging og andre ting for å se hvem det er som klarer å levere.

Det som er litt interessant når jeg skal svare på Gjermund Hagesæters utfordring, er: Er det slik at - nå får ikke du svare på mitt svar - Gjermund Hagesæter mener at det ikke vil gå ut over tjenestetilbudet overhodet i Kommune-Norge om man med et pennestrøk fjerner 800 mill. kr fra inntektene til kommunene, slik han foreslår her? I så fall lurer jeg på hva slags verden Hagesæter befinner seg i.

Presidenten: Presidenten vil minne om at all tale skal gå via presidenten.

Fleire har ikkje bedt om ordet til replikk.

Hans Olav Syversen (KrF) [14:50:35]: Som saksordføreren redegjorde for, gjelder dette en rekke mindre endringer uten særlig materiell betydning. Det er også stort sett enighet i opposisjonen om de forslagene som er kommet fra Regjeringen, så det vil heller ikke jeg bruke tid på.

Jeg vil bruke tid på de to områdene som vi har debattert både titt og ofte i denne salen. For det første gjelder det grunnrentebeskatningen. Der er vi glad for at regjeringspartiene har snudd når det gjelder de «gamle» kraftverkene, mens de for så vidt opprettholder forslaget angående de nye kraftverkene. Der er en samlet opposisjon enig om at ikke minst i en situasjon hvor vi trenger kraft som representerer en fornybar energikilde, så bør man også legge til rette skattemessig for at en skal kunne utnytte det på en så god måte som mulig. Derfor fremmer vi de forslag som allerede er tatt opp fra vår side.

Jeg merket meg at saksordføreren begrunnet endringen fra regjeringspartiene med at man ønsket mer forutsigbare rammebetingelser enn det som opprinnelig lå i Regjeringens forslag. Det kan jeg støtte fullt og helt. Det som er bekymringsfullt, er at Regjeringen allikevel med sitt forslag antakelig vil hindre etablering av nye småkraftverk, som ville være en viktig kilde for å sørge for en bedre kraftforsyning enn tilfellet er i dag, da med en energikilde som er ren og fornybar. De tilpasningsproblemene som representanten Aasen Agdestein viste til, gjelder i tilfelle også for den grensen regjeringspartiene foreslår. Og for oss er det viktigere at det faktisk bygges kraftverk, enn å se på hvilke tilpasningsproblemer man får i etterkant. Det får vi heller ta en runde på. Jeg har også forstått at Regjeringen selv vil ta en ny runde på dette i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett.

Når det gjelder rederibeskatningen, er vel denne saken et nytt bevis på at det man gjorde, lager store problemer for dem som ute i marken skal forholde seg til regelverket. Faktisk minner det meg litt om den runden vi har hatt om NOx-avgiften. Det går vinter og vår før man får på plass et regelverk som er praktikabelt. Vi har på noen områder i dag fått forsikringer om at man ikke skal hindre at hele eller deler av fondet for miljøtiltak kan klassifiseres som egenkapital, samtidig som man uttrykker at det er grunner til at det ikke kan føres som miljøtiltak, f.eks. hvis det er bygging av nye skip. Jeg synes bare dette i sum beviser at hele saken rundt rederibeskatningen er svakt forberedt. Man har ikke vært forberedt på hva konsekvensene av de forslagene faktisk innebærer for næringen, som må forholde seg til de vedtak som til slutt fattes i denne sal. Det fører dessverre til at vi ikke har forutsigbare rammebetingelser, som saksordføreren var opptatt av når det gjaldt småkraftverkene, men altså ikke for rederinæringen.

Dermed er det levert en ganske kraftig merknad fra opposisjonen i del II av denne saken. Så får vi bare håpe at de utredninger man nå foretar, bidrar til at den politiske målsettingen som jeg fortsatt har inntrykk av at regjeringspartiene har, nemlig at det skal være mulig å føre en tredjedel som miljøtiltak og egenkapital, faktisk står ved lag. Men om det står seg gjennom den videre regelbehandlingen, gjenstår å se.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Marianne Aasen Agdestein (A) [14:55:41]: Etter representanten Syversens innlegg kan jeg bare konstatere at Kristelig Folkeparti er mer opptatt av at det bygges flest mulig kraftverk, og mindre interessert i å få mest mulig kraft ut av kraftverkene som bygges. Men la nå det ligge.

Jeg vil fokusere på rederibeskatningen. I et brev som komiteen fikk i høst, skrev Rederiforbundet at de var særdeles opptatt av å få ned miljøutslippene sine, og at de har null utslipp som mål. Det er veldig bra. Men jeg hadde også forventet at noen av opposisjonspartiene var mer opptatt av miljø, noe som ikke nevnes i merknaden, som Kristelig Folkeparti også har skrevet under på. Det er jeg litt forundret over, for alt handler om egenkapital i selskapenes balanse, og man er totalt uinteressert i selve intensjonen, som handler om å få investeringer som kommer miljøet til gode. Mener representanten Syversen at hensynet til miljøet er så lite viktig at det ikke skal stilles miljøkrav i rederibeskatningen?

Hans Olav Syversen (KrF) [14:56:47]: Først til det representanten ville at jeg skulle la ligge. Det kan jeg selvfølgelig ikke la ligge når det gjelder kraftverksbeskatning. Vi er opptatt av begge de forhold som representanten Aasen Agdestein nevnte - både at man skal få mest mulig kraft, og at rammebetingelsene også er tilpasset. Det kan representanten være forsikret om at Kristelig Folkeparti står bak.

Når det gjelder rederibeskatningen, er det klart at miljøtiltak på en eller annen måte må rubriseres og kunne godkjennes. Jeg synes det er et krav til dem som nå skal utforme disse reglene, at de følger opp det som politisk er sagt både fra flertallet her i salen og fra næringsministeren, om at man skal tilpasse regelverket på en slik måte at det både ivaretar miljøhensynene og styrker egenkapitalsituasjonen til rederiene. Det er det som gjenstår, om Regjeringen makter å forene dette.

Heikki Holmås (SV) [14:57:59]: Jeg vil gjerne følge opp det Marianne Aasen Agdestein spurte om, for det var et av argumentene. Vi hadde flere runder der flere av opposisjonspartiene på et eller annet tidspunkt, og på en eller annen måte, tok til orde for at man gjerne burde utvide dette miljøfondet. Opposisjonen har kommet med et veldig generelt forslag, der man ber Regjeringen jobbe videre med disse tingene og sørge for denne egenkapitalen, men la meg høre: Er det sånn at Kristelig Folkeparti har gjort noen som helst slags form for arbeid med å konkretisere på hva slags måte man ønsker å gjennomføre miljøtiltakene, kriteriene for dette, annerledes enn det Regjeringen her legger opp til?

Hans Olav Syversen (KrF) [14:58:45]: Selv om jeg vet at det passer representanten Holmås dårlig, var vi i den debatten vi hadde før jul, svært opptatt av å sørge for at det var en dialog mellom Regjeringen og næringen om hele rederibeskatningen. Det syntes man var ganske uinteressant fra regjeringshold, og det er vel det man nå ser resultatet av - at man først foreslår forskrifter, som antakelig ikke lar seg gjennomføre, i hvert fall ikke i tråd med det som har vært en politisk intensjon. Vi må sørge for at vi nå ikke får en beskatning som for flere av rederiene betyr konkurs, men sørge for at de også har en egenkapital som gjør at de kan leve videre med det regimet som flertallet nå vedtar. Så er det faktisk opp til Regjeringen - ikke opp til opposisjonen - å sørge for at de forskriftene ivaretar begge de to forholdene.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til replikk.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [15:00:01]: Jeg skal komme inn på tre temaer som er tatt opp i innstillinga, først presisering av ordlyden i overgangsreglene til den nye rederiskatteordninga.

Det er vedtatt overgangsregler i forbindelse med endringene i rederiskatteordninga som innebærer at det for opparbeidede skattekreditter i den tidligere rederiskatteordninga skal skje et oppgjør der to tredjedeler av det Regjeringa kaller «beregnet gevinst», skal tas til inntekt over ti år, mens et tenkt skattebeløp knyttet til den resterende tredjedelen kan avsettes på selskapets fond for miljøtiltak mv. Gevinst knyttet til avsetning på fond for miljøtiltak mv. tas til beskatning bare i den grad avsetninga ikke brukes til godkjente miljøtiltak. Det er regnskapsreglene som er bestemmende for hvorvidt investeringa kommer innunder regelverket.

Jeg har merket meg at etter departementets oppfatning er innholdet i miljøfondsordninga i realiteten slik å forstå at gevinsten er skattefri såfremt det blir foretatt kvalifiserende miljøinvesteringer. Nåløyet er begrepet «kvalifiserende miljøinvesteringer».

Departementet foreslår endringer i skatteloven for å sikre at ordlyden i overgangsreglene ikke skal være til hinder for at hele eller deler av fond for miljøtiltak mv. kan klassifiseres som egenkapital, alt avhengig av om det foretas kvalifiserende miljøinvesteringer. Enkelt sagt: Penger avsatt på miljøfond er egenkapital med forpliktelser.

«Kvalifiserende miljøinvesteringer» er et romslig begrep. Sjølsagt vil kvalifiserende miljøinvesteringer bidra til økte inntekter for rederiene framover. Godkjente investeringer må være langt mer enn det som kan defineres som en merkostnad for rederiene. Kvalifiserende miljøinvesteringer må ses i et perspektiv hvor miljø er et relativt begrep. Jeg forutsetter at nytt utstyr er relativt bedre miljømessig enn eldre utstyr. Slik praktiseres det også i andre bransjer. Det er jo sagt generelt fra Regjeringas side - og det er bra - at den i forbindelse med alle lover og tiltak skal legge til rette for at det som produseres nytt, er bedre enn det som er eldre.

Når det gjelder et annet punkt, nemlig Finnmarkseiendommen, er jeg glad for at det der legges opp til at det ikke åpnes adgang for å skrive ut eiendomsskatt på Finnmarkseiendommens arealer. For øvrig er det heller ikke aktuelt å åpne for å skrive ut eiendomsskatt på næringseiendommer hvor det ikke er bygninger. Det er jo bygninger som det etter loven kan skrives ut eiendomsskatt på - bygninger med tilhørende tomt. Finnmarkseiendommen er i all hovedsak landarealer. Det er bruk av land. På sett og vis kan man si det er «landbruk» i ulike fasonger, en ny måte å definere begrepet på, og reindrift er da en av dem. Jeg er altså da glad for at det her presiseres at det ikke kan skrives ut eiendomsskatt på det. Men argumentasjonen vil jeg altså utvide til å presisere at dagens eiendomsskattelov ikke gir åpning for å pålegge eiendomsskatt på næringseiendommer hvor det ikke er hus, bygninger med tilhørende tomt.

Til slutt: Når det gjelder fastsetting av grunnrenteinntekt i vannkraftsektoren, er Senterpartiet glad for at Regjeringa etter nærmere vurdering har kommet fram til at størrelsen for allerede utbygde og planlagte småkraftverk likevel skal ligge fast på 5 500 kVA, slik at kraftverk under denne grensen ikke skal betale grunnrenteskatt. Regjeringa arbeider videre med skatteregelverket for bl.a. nye ikke planlagte småkraftverk, jf. merknadene i innstillinga i forbindelse med statsbudsjettet for 2008. Det vil komme en avklaring på innholdet i denne merknaden i revidert nasjonalbudsjett. Derfor ønsker ikke regjeringspartiene å stemme for opposisjonens forslag i dag. Hovedutfordringa i merknaden som må oppfylles, er at tilgangen av fornybar energi må økes kraftig. Dette gjelder bl.a. miljøvennlig vannkraft, hvor både økt tilgang gjennom generell opprusting og nybygging, samt mer småkraft, må inngå.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Gjermund Hagesæter (FrP) [15:05:09]: Til det som representanten Lundteigen var inne på på slutten, om forbetringa av skattlegginga av grunnrenteinntekta av allereie utbygde og planlagde småkraftverk. Dette gjeld ikkje for nye planlagde småkraftverk.

Eg synest representanten Lundteigen var litt uklar med omsyn til kva Senterpartiet meiner om dette, så eg ønskjer å stille spørsmålet: Er denne løysinga som no ligg på bordet, i tråd med Senterpartiet sitt politiske utgangspunkt, eller er Senterpartiet misfornøgd med denne løysinga og ønskjer ei forbetring av ho i forhold til det som det er gjort framlegg om frå Regjeringa?

Per Olaf Lundteigen (Sp) [15:05:57]: Det som framgår av regjeringspartienes merknad til statsbudsjettet, er at den skal ha en helhetlig gjennomgang av de incentiver som vi har, for å fremme en kraftig økning i produksjonen av fornybar energi. Her inngår også småkraft. Det som er gjort, og som blir beskrevet i denne innstillinga, er altså at man forbedrer det som er eldre og planlagt. Vi er ikke fornøyd med at en ikke har gått videre. Det var også det jeg sa: Hvilken løsning vi her kommer med både for opprusting og nybygging generelt for miljøvennlig vannkraft, og for nye småkraftverk, er noe som vil inngå i det som kommer i revidert nasjonalbudsjett. Premissen er altså en kraftig økning i tilgangen. Det er hele Stortinget enig i.

Svein Flåtten (H) [15:07:11]: Representanten Lundteigen har historisk sett vært tilknyttet endringene i norsk skipsfartspolitikk i dette hus i flere retninger etter denne siste saken.

Jeg har lyst til å spørre representanten Lundteigen om noe i hans innlegg, om miljøfond, hvor han etter å ha snakket om «kvalifiserende miljøinvesteringer» sier at miljøfond er «egenkapital med forpliktelser». Problemet er bare at egenkapital med forpliktelser er ikke egenkapital, det er gjeld! Det er det en samlet revisjonsbransje sier på bakgrunn av de lover og regler som foreløpig er utarbeidet av Finansdepartementet. Hvordan oppfatter representanten Lundteigen dette sett i forhold til de politiske løfter som er gitt om egenkapitalføringen av miljøfond?

Per Olaf Lundteigen (Sp) [15:08:16]: Jeg skal være ubeskjeden nok til å være enig med replikanten i at jeg har spilt en viss rolle i utforminga av norsk skipsfartspolitikk - og det er jeg stolt av. Så lenge jeg har tilgang til denne talerstolen, kommer jeg til å fortsette med det. Jeg har hatt ei veldig klar linje i det arbeidet.

Jeg sa det populært om miljøinvesteringene at det er «egenkapital med forpliktelser». Så sier representanten Flåtten at i forhold til dagens forståelse av regnskapsforskriftene er det definert som gjeld. Ja, vel - da må vi ha en ny forståelse. Den nye forståelsen er at «egenkapital med forpliktelser» i denne sammenhengen ikke defineres som gjeld.

Hans Olav Syversen (KrF) [15:09:10]: Dette begynner å bli et meget interessant replikkordskifte! Hvis dette er uttrykk for hva hele regjeringskonstellasjonen mener, har man tydeligvis en jobb å gjøre også etter at vi har fattet vedtak i dag. Det gjelder grunnrentebeskatningen, som jeg nå forstår at Lundteigen er totalt uenig i, både det representanten Agdestein sa, og det representanten Holmås sa. Hva Regjeringen faktisk kommer med i revidert nasjonalbudsjett, må vi vel vente med til revidert nasjonalbudsjett for å se. Men å lese ut av de tre innleggene hva det blir, er i hvert fall umulig så langt.

Og så gjelder det rederibeskatningen. Lundteigen refererte til at egenkapitalen, det som kan defineres som egenkapital når det gjelder miljø, vil bli et nåløye. Så mitt spørsmål er: Er det den politiske målsettingen for Regjeringen at det skal være så vanskelig som å gå gjennom et nåløye å få rubrisert dette som egenkapital?

Per Olaf Lundteigen (Sp) [15:10:16]: Det er viktig at replikkordskiftene blir interessante, så det er jeg glad for at vi er med og medvirker til.

Punkt to: Det er ingen total uenighet om grunnrentebeskatninga for småkraftverk i Regjeringa. Tvert imot, det som ligger til grunn, er at miljøvennlig kraft, enten det er storkraftverk eller småkraftverk, må stimuleres for å få fram mer energi. Svaret på hvordan vi skal gjøre det, kommer i revidert nasjonalbudsjett.

Så til rederibeskatninga. Jeg brukte ordet «nåløyet». Regler blir enklere når du har presise begreper. Rederne og rederiene må gjennom et nåløye for å komme inn under ordninga med miljøinvesteringer. Så er spørsmålet hvordan du skal forstå dette i forhold til egenkapitalspørsmålet. Her er det miljøavsetninger med forpliktelser som ikke skal defineres som gjeld under forutsetning av at investeringene foretas i henhold til begrepet «kvalifiserende miljøtiltak».

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Gunnar Kvassheim (V) [15:11:40]: Innstillingen omhandler to saker med substansiell uenighet, hvor Regjeringen gjør én ting og har lovet noe annet. Det er i og for seg ikke noe nytt når det gjelder dagens regjering, men det er sjelden at manglende samsvar mellom det en lover, og det en faktisk gjør, er så tydelig som i de to sakene som omtales i innstillingen. Det gjelder grunnrentebeskatningen av småkraftverk og overgangsreglene i den nye rederiskatteordningen.

Først litt om beskatning av småkraftverk. Regjeringen har gjort det klart at den ønsker å satse tungt på å øke produksjonen av fornybar energi. På den andre siden har den kommet med en rekke tiltak som drar i motsatt retning. Regjeringen skrotet ordningen med grønne sertifikater. Regjeringen erstattet det som skulle være grønne sertifikater, med et støtteregime for fornybar energi, som er svært dårlig - et av Europas dårligste når det gjelder fornybar energi. Regjeringen har ikke klart å håndtere lange køer i NVE, som fører til at prosjekter, både når det gjelder vindkraft og småkraft, blir utsatt og til dels skrinlagt.

Og som om ikke dette var nok, har en altså bidratt til en skatteskjerpelse på småkraftverk samtidig som politikken til Regjeringen angivelig skal være å øke produksjonen av fornybar energi.

Det er positivt at Regjeringen nå retter opp noe av skaden når det gjelder småkraftverk ved å slå fast at alle som har søkt konsesjon før 5. oktober 2007, ikke skal omfattes av de nye reglene. Det har ingen verdi for den framtidige satsingen på fornybar energiproduksjon når en vil at småkraftverk skal få et tøffere skatteregime enn de har hatt før, som faktisk blir slik at marginalskattesatsen for nye småkraftverk kan bli 58 pst. Dette er en politikk som i hele sin innretning er finansdepartemental og, for å si det forsiktig, ikke spesielt distrikts- og miljøvennlig. Derfor regner jeg med at Regjeringen blir tvunget til å foreta retrett. Jeg håper at det skjer allerede i revidert nasjonalbudsjett.

Det finnes to alternativer når det gjelder småkraftverk. Det er å gå tilbake til den gamle ordningen òg for framtidige utbygginger, eller gå inn for Småkraftforeningens forslag om en ny bunnfradragsmodell. Det er en modell som kan være en vinn-vinn-løsning for alle parter. Et bunnfradrag for de første 20 GWh vil fjerne tilpasningsproblematikken og vil dermed gi mer kraft, mer verdiskaping og mer skatt til kommunene enn dagens system.

Når det gjelder overgangsreglene for rederiskatteordningen, er det med stor undring vi følger Regjeringens krumspring. Som flere har sagt før meg i dag, er det vedtaket flertallet i dag stiller seg bak, i direkte motstrid til det Regjeringen flere ganger har bekreftet og lovet at den skal gjøre. Både finansminister og næringsminister har fra Stortingets talerstol lovet at den tredjedelen av de opparbeidede skattekreditter som kan settes av til fond for miljøtiltak, skal kunne føres som egenkapital i selskapet.

Forvirringen har vedvart over lang tid. I dag bringes det fram ytterligere nye opplysninger, og utfallet av denne saken er helt på det uvisse. Det har her vært framført klare løfter fra Regjeringens side. Jeg er enig med representanten Syversen, som konkluderte med at man må kunne slå fast at det har vært svært dårlig forarbeid fra Regjeringens side i denne saken.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Rolf Terje Klungland (A) [15:15:35]: Representanten Kvassheim har i flere debatter forundret meg med sine innlegg, og det gjorde han også i dette innlegget, der han kritiserer denne regjeringen.

Jeg vil minne ham om at da han satt i regjering, ble det slett ikke gjort noen ting. Vi fikk ikke klimautslipp inn i forurensningsloven med hans regjering. Vi fikk ikke CO2-avgift. Vi fikk ikke noe kvotesystem. Vi fikk ikke noe Mongstad-prosjekt. Vi fikk ikke noe rensing av Kårstø. Vi fikk ikke noe energifond på 20 milliarder kr da hans parti satt i regjering. Men etter at den regjeringen ble kastet, har han framstått som en nyfrelst sørvestlending innenfor miljøpolitikken - unntatt i to saker, og de to sakene omtalte han i dag.

Jeg vil derfor spørre om han kan miljøforklare sine standpunkt når det gjelder rederiskatten og de foreslåtte overgangsordningene, og kraftverksbeskatningen.

Gunnar Kvassheim (V) [15:16:40]: For å ta spørreren på alvor vil jeg vise til problemstillingen rundt småkraft, og hva forrige regjering gjorde. Det ble gjort en rekke forbedringer for å øke produksjonen av småkraft. Det ble gjort forenklinger i regelverk og forbedringer i skatteopplegget som gjorde at småkraftbransjen var svært tilfreds. Desto mer forundret ble man når dagens regjering reverserte deler av dette forbedrede regimet. Det er altså ikke riktig at representanten Kvassheim først i opposisjon har fått et stort engasjement innenfor dette området. Jeg har hatt gleden av å arbeide for den forrige regjering, som gjorde ting i riktig retning og i samsvar med det man sa man skulle gjøre, i motsetning til dagens regjering.

Jeg mener altså at det er et godt miljøstandpunkt å legge til rette for utbygging av småkraftverk, og det er et forsvarlig og godt miljøstandpunkt å sørge for at miljøhensynet ivaretas av rederinæringen samtidig som egenkapitalgrunnlaget styrkes.

Heikki Holmås (SV) [15:17:48]: Det er fascinerende å høre representanten Kvassheim argumentere veldig sterkt for et bunnfradrag i småkraftverksbeskatningen når det faktisk ikke er det Venstre foreslår i innstillingen. Tvert imot foreslås det at det fra og med i sommer innføres en ordning med 5 500 kVa, som er nedre grense, med alt som det fører til når det gjelder tilpasning av kraftverk.

Da spør jeg rett og slett: Er det Venstre-leder Lars Sponheim som ikke har fått med seg hva Gunnar Kvassheim mener i denne saken? Er det Gunnar Kvassheim som har sovet i timen, sånn at Venstre nå fremmer et annet forslag? Eller er det sånn at Gunnar Kvassheim på konferansen til småkraftverkene, som vi begge to deltok på, holdt hele forsamlingen for narr? Eller er det bare kaos om hva Venstre faktisk mener her?

Gunnar Kvassheim (V) [15:18:49]: Som jeg redegjorde for i mitt innlegg, er det nødvendig å gjøre kraftige forbedringer i forhold til det opplegget dagens regjering har, når det gjelder framtidige småkraftverk. Da er det to gode alternativ. Det ene er å reversere skatteskjerpelsen, gå tilbake til det gamle systemet. Det er det Venstre har sluttet seg til i innstillingen. Hvis det er en løsning som faller vanskelig for Regjeringen, har vi sagt at det finnes et annet godt alternativ, og det er å heve bunnfradragene. Begge disse løsningene vil utløse mer småkraft enn det opplegget Regjeringen har gått inn for. Så Venstre står for det vi sier i innstillingen, men vi har sagt at vi også vil kunne leve godt med en ordning som justerer bunnfradraget, slik som Småkraftforeningen har lagt opp til.

Det som er en dårlig løsning, er å fortsette med ikke å ha samsvar mellom det man sier man vil gjøre, og det man faktisk gjør. Nå må dagens regjering manne seg opp og sørge for økt fornybar energiproduksjon - ikke bare i festtaler, men også i praktisk politikk.

Rolf Terje Klungland (A) [15:19:54]: Jeg hadde det ærefulle oppdrag å være energi- og miljøpolitisk talsmann for Arbeiderpartiet i forrige periode. Når det gjelder festtaler uten innhold, vil jeg etterlyse en begrunnelse for hva Gunnar Kvassheim mener med at når det gjelder denne regjeringen, kunne han tidoble hva som er sagt og som ikke er gjort.

Jeg refererte noen saker i stad i forhold til det, men jeg har likevel to spørsmål til representanten Kvassheim: Dersom han mener at bunnfradraget er det ideelle, hvorfor måtte han da vente til han kom i opposisjon med å mene det? Og det andre som jeg ønsker en miljøbegrunnelse på, er: Hvorfor støtter ikke representanten Kvassheim Regjeringens miljøfond innenfor rederiene?

Gunnar Kvassheim (V) [15:20:50]: Jeg har ikke sagt at bunnfradrag er det ideelle. Jeg har sagt at bunnfradrag kan være en god løsning, og jeg håper at Regjeringen i revidert budsjett enten reverserer skatteskjerpelsen og går tilbake til det gamle systemet eller velger den modellen som Småkraftforeningen har lagt opp til. Det Regjeringen ikke bør gjøre, er å fortsette en politikk som gjør rammevilkårene for dem som vil øke fornybar energiproduksjon, dårligere enn de var under den forrige regjering.

Så er det riktig at representanten Klungland i forrige periode var energipolitisk talsmann for Arbeiderpartiet. Da stod han for et av de klareste løftebruddene og et nytt eksempel på at Regjeringen sier at de vil gjøre noe innenfor energipolitikken, men gjør noe helt annet.

Jeg hadde æren av å være i Folkets Hus i Sauda da representanten Klungland lovte et nytt regime med gunstige kraftpriser til industrien og sa at det skulle komme kort tid etter valget. I Sauda og andre steder venter man fortsatt på dette.

Presidenten: Da er replikkordskiftet slutt.

Statsråd Kristin Halvorsen [15:22:12]: Representanten Syversen hadde veldig rett da han påpekte at det nå dreier seg om to hensyn. Det gjelder egenkapital og hvordan avsetningen til miljøfond og skattekreditter til rederinæringen skal føres. Vi har nå jobbet med å finne fram til en løsning på dette. Representanten Lundteigen var også inne på det som er en riktig forståelse, nemlig at vi snakker om kvalifiserte miljøinvesteringer med forpliktelser.

Vi har hatt en fleksibel tilnærming til dette i utarbeidelsen av forskriftene. Vi har vært i dialog med Rederiforbundet. Vi har utvidet tidsfristen fra 10 til 15 år. Vi har vært meget fleksible. Men vi har insistert på at det skal være en kvalifisert miljøinvestering. Hvis man skulle ha vært enda mer fleksibel i linjen Finansdepartementet har lagt seg på, ville neste skritt ha vært at det ikke ble stilt noen miljøkrav i det hele tatt for å kunne føre dette som egenkapital. Det mener jeg er en elendig dårlig miljøpolitikk. Vi har nemlig trodd på rederinæringen når de har snakket om hvor stort miljøengasjement de har, og hvor store muligheter de har til å bidra til å redusere globale og mer lokale utslipp ved å gjennomføre mer målrettede miljøinvesteringer i sin næring. Vi vet at dette er en næring som vi har vanskelig for å regulere gjennom internasjonale avtaler. Derfor er det veldig viktig at rederinæringen er med på laget i å søke etter de beste miljøløsningene. Derfor er det selvfølgelig kriterier for hva slags investeringer man kan regne som miljøinvesteringer. Når rederiene kan sannsynliggjøre at de vil følge de kriteriene som nå ligger i forskriftene, vil det kunne føres som egenkapital. Det er vårt utgangspunkt. Skulle vi ha gått videre her - la meg ta en parallell - ville det ha betydd at man, hvis man hadde fond og skulle kjøpe en ny bil, mente at det var hipp som happ om man kjøpte en SUV eller en hybridbil. Det mener ikke vi. Vi mener at i tillegg til at man skal oppmuntres til nyinvesteringer, også skal oppmuntres til å strekke seg etter de beste miljøløsningene. Vi tror at rederiene gjennom sine investeringer har mange muligheter til nettopp å bidra både til å dra opp et marked for å tilby mer miljøvennlige investeringer innenfor skipsfartsnæringen og til å gjennomføre betydelige investeringer innenfor skipsfartsnæringen som gjør at vi får en mer miljøvennlig flåte. Gjennom måten vi nå har sikret overgangsregler for dette på, sørger vi for at vi er med på å løse et viktig miljøproblem.

Jeg synes det er merkelig at veldig mange i opposisjonen som vanligvis pleier å være opptatt av miljøet, legger så enormt liten vekt på dette. At rederinæringen gjerne vil ha friest mulig tøyler til å investere og til å kunne regne alt av nyinvesteringer inn i disse definisjonene, er jo en annen sak.

Jeg har forstått at hos visse representanter, f.eks. Gunnar Kvassheim, ligger det et ekte miljøengasjement et eller annet sted. Derfor hadde jeg egentlig forventet at det hadde vært mye mer interesse for nettopp hvordan man nå utformer disse forskriftene, slik at man kunne sikre seg en skikkelig miljøgevinst.

Så et par stikkord om grunnrente og kraft. Dette er en sak som vi skal komme tilbake til i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett. Det er en veldig høyt prioritert oppgave for vår regjering å sørge for at vi får til investeringer i ny fornybar energi. Vi skal legge fram en vurdering av hvordan vi kommer dit. Jeg har ikke tenkt å gå inn i noen realitetsdebatt om dette nå, men har gleden av å presentere revidert nasjonalbudsjett i midten av mai.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) [15:27:16]: Saksordføreren, Marianne Aasen Agdestein, informerte i dag om at Regjeringen har innhentet juridisk ekspertise for å se på hvorvidt regelverk og forskrift gjør det mulig for rederiene å føre penger avsatt til vederlag som egenkapital. Dersom denne ekspertisen skulle konkludere med at dette ikke er mulig, kan statsråden da garantere at Regjeringen vil foreslå endringer i forskrift, regelverk og lov, slik at det faktisk blir mulig, og at løftene til næringen blir innfridd? Eller er det slik at næringen både skal få inndratt to tredjedeler av egenkapitalen i straffeskatt og i tillegg betale for enorme såkalte miljøtiltak uten at dette kan føres som egenkapital? Kan statsråden gi et løfte til næringen og garantere at dette kan bli ført som egenkapital, etter rådene fra juridisk ekspertise?

Statsråd Kristin Halvorsen [15:28:12]: Jeg skal ikke konkludere når det gjelder hva Regjeringen gjør. Jeg har bare registrert at det er uenighet mellom Finansdepartementet og Revisorforeningen om forståelsen av hvordan dette skal føres. Vi har selvfølgelig kontroll over norsk lovgivning og norske forskrifter, men her har vi også internasjonale regnskapsregler å forholde oss til. Vi har absolutt et ønske om å belyse dette videre. Det er fordi vi har store forhåpninger om at det finnes støtte for den forståelsen som vi har lagt til grunn. Hvis det ikke skulle være tilfellet, kommer jeg tilbake til Stortinget med en vurdering av det, hvis Stortinget ønsker det. Vårt utgangspunkt er at den forståelsen vi har, er riktig og rimelig.

Svein Flåtten (H) [15:29:16]: Det er en avsporing når statsråden sier at de som kritiserer Regjeringen i denne saken, ikke er opptatt av miljøet. Jo da, det er vi, men vi er enda mer opptatt av at man holder politiske løfter. Det er jo det denne saken først og fremst dreier seg om.

Nå sier finansministeren i sitt innlegg at man har endret på ting etter samtaler med næringen, både i lov og i forskrift, og at neste skritt, som hun sa, ville være ikke å stille noen miljøkrav i det hele tatt. Jeg oppfatter at statsråden da sier at det ikke var mulig å komme lenger. Betyr det at hun erkjenner at Regjeringen i denne saken ikke kan oppfylle de politiske løfter som ble gitt om å kunne føre miljøfonddelen som egenkapital fra dag én?

Statsråd Kristin Halvorsen [15:30:13]: Både næringsminister Dag Terje Andersen og jeg har våre ord i behold når det gjelder spørsmålet om hvordan miljøfondene skal kunne føres som egenkapital. De som ikke har sine ord i behold, og som jeg anbefaler at ingen revisorer hører på, og at næringen ikke hører på med mindre de har lyst til å tape penger, det er opposisjonen.

Det heter i en merknad i innstillingen:

«Disse medlemmer konstaterer at verken utkastet til forskrifter sendt på høring av departementet 23. januar 2008 eller lovpresiseringen fremmet i denne proposisjon endrer på det faktum at 100 pst. av de akkumulerte skattekreditter må føres som gjeld i selskapenes balanse.»

Det er feil. Ingen må høre på det. Det er sånn som jeg har sagt, at de rederiene som sannsynliggjør at de har planer om investeringer som følger forskriftene, skal kunne føre dette som egenkapital.

Gunnar Kvassheim (V) [15:31:20]: Det har tidligere i debatten vært referert til årsmøtet i Småkraftforeningen, som ble holdt for kort tid tilbake. Der fikk Regjeringen knallhard kritikk for sine dårlige rammevilkår når det gjelder fornybar energi-produksjon. Blant de tingene som ble kritisert, var den skatteskjerpelsen for småkraftverk som også er omtalt i dagens innstilling.

Energiminister Åslaug Haga var til stede på Småkraftforeningens årsmøte, og hun møtte forsamlingen med et offensivt løfte om at det skulle bli bedre tider. Nå forstår jeg på finansministeren at hun ikke vil forskuttere hva som kommer i revidert budsjett, men det gjorde energiministeren. Hun lovte Småkraftforeningen og dem som for øvrig var til stede, at en skulle få skatteforbedringer som gjorde at det nye regimet som kom, var minst like godt som det gamle, som altså dagens regjering valgte å endre på i fjor.

Kan finansministeren bekrefte at energiministeren hadde ryggdekning for sitt løfte på årsmøtet i Småkraftforeningen?

Statsråd Kristin Halvorsen [15:32:28]: Det har tydeligvis vært et meget sentralt møte i Småkraftforeningen som jeg dessverre ikke har hatt anledning til å være på. Jeg kan ikke forholde meg til sitater fra statsråder eller andre som jeg ikke vet om er presise. Jeg skal heller ikke forskuttere hva Regjeringen legger fram, for det er ikke ferdig behandlet enda. Det vet Kvassheim godt, for han er godt kjent med hva slags tidsfrist man har for å behandle et revidert nasjonalbudsjett.

Men la meg si når det gjelder spørsmålet om grunnrentebeskatning: Vi har et meget godt system for grunnrentebeskatning i petroleumssektoren. Det er ikke noe rart om oljeselskapene i utgangspunktet protesterte på det. Nå foreslår vi en langt gunstigere grunnrentebeskatning for kraftsektoren. Det er ikke noe rart om næringen i utgangspunktet sier at det hemmer deres investeringer. Men når det gjelder spørsmålet om hvordan vi utformer dette, vil ikke det forslaget som så langt ligger fra Regjeringen, gjøre at lønnsomme investeringer før skatt ikke er lønnsomme etter skatt, det vil fungere som om du har med deg staten som eier. Det betyr også at du har en å dele risiko med i dårlige tider.

Hans Olav Syversen (KrF) [15:33:55]: Dette mantraet om at Regjeringen har rett og opposisjonen har feil, framføres med en sånn overbevisning at jeg mistenker statsråden for faktisk å mene det av og til. Da må jeg nesten spørre om hva som kvalifiserer som egenkapital når vi snakker om overgangsreglene og rederibeskatningen: Mener statsråden at egenkapital i denne sammenheng, når vi da snakker om avsetning til miljø, har en annen definisjon enn det egenkapital generelt har?

Statsråd Kristin Halvorsen [15:34:35]: Jeg mener at de reglene som nå er gitt i forskrift om hva man regner som miljøinvesteringer, er veldig fleksible. De er diskutert med næringen. Vi har vært imøtekommende. Men vi har insistert på at den overskriften som står, nemlig at det skal være miljøinvesteringer, skal gjelde. Derfor kan det ikke være sånn at enhver nyinvestering regnes som en miljøinvestering. Det er dette det selvfølgelig har vært uenighet om mellom næringen og oss. Jeg mener at den avveiningen som representanten Syversen tok opp i sitt innlegg, nemlig mellom hensynet til hvordan man skal føre egenkapital for bedriftene, og hensynet til å oppmuntre til miljøinvesteringer, har vi funnet en god og balansert løsning på.

Gjermund Hagesæter (FrP) [15:35:41]: No er det jo slik at eigenkapital i utgangspunktet skal kunne nyttast til alle moglege område. Då herskar det litt usikkerheit og uklårleik med omsyn til dette med kvalifiserte miljøinvesteringar, som finansministeren er inne på. Meiner verkeleg finansministeren at ei kvalifisert miljøinvestering skal kunne definerast som eigenkapital? Og dersom det kjem signal om at dette ikkje blir godkjent frå revisorhald, vil då finansministeren kome tilbake til Stortinget og eventuelt gjere tilpassingar eller endringar som gjer at dei lovnadene som er gitt om at dette skal kunne førast som eigenkapital, blir følgde opp?

Statsråd Kristin Halvorsen [15:36:39]: Nå er vel de fleste spørsmål stilt og de fleste svar gitt når det gjelder dette, men jeg gjentar gjerne: Det er hvor sannsynlig det er at de planer man har, vil innfri de forpliktelser som nå ligger i forskriftene, som etter vår oppfatning avgjør om dette kan regnes som egenkapital eller ikke. Det har jeg nå vært gjennom mange ganger. Det er selvfølgelig fordi vi ønsker at dette miljøfondet skal gå til miljøinvesteringer. Og vi har ikke grunnlag for å mene noe annet enn det vi har gjort rede for i det som er lagt fram for Stortinget, at det er slik det vil fungere.

Presidenten: Replikkordskiftet er slutt.

Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 1.

(Votering, sjå nedanfor.)

Berit Brørby gjeninntok her presidentplassen.

Stortinget.MiddleTier.Business.Services.MinutesImport.ForhandlXml1.voteringer