Presidenten: Etter ønske frå justiskomiteen vil presidenten foreslå at taletida blir avgrensa til 5 minutt til kvar gruppe og 5 minutt til statsråden.

Vidare vil presidenten foreslå at det blir gjeve høve til replikkordskifte med tre replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av Regjeringa innanfor den fordelte taletida.

Vidare vil presidenten foreslå at dei som måtte teikne seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

- Dette er vedteke.

André Oktay Dahl (H) [19:13:39] (ordfører for saken): Dette lovforslaget gir i all hovedsak en balansert regulering av forholdet mellom en forsikringssøker og et selskap når forsikring blir nektet eller tilbudt til en særlig høy premie. Det er grunn til å gi ros til statsråden, som har beveget seg et godt stykke fra de utredningsforslag om kontraheringsplikt som han fremmet i forrige periode som representant, men som her leverer et godt stykke arbeid som Stortinget skal ta stilling til. De fleste høringsinstanser har vært positive til forslaget.

En generell rett til forsikring for alle, uavhengig av betydningen av risikovurderinger i forsikringsvirksomhet, ser alle ikke er heldig. Først og fremst er det offentlige ordninger som skal sikre den ønskede omfordelingen i samfunnet og en grunnleggende økonomisk trygghet for den enkelte som rammes av sykdom og uførhet. Det er viktig, imidlertid, at de som nektes forsikring, får en skriftlig begrunnelse og rett til å bli opplyst om at de eventuelt kan søke om slik forsikring etter en viss tid, eller hvis situasjonen endrer seg, rett til å bringe saken inn for Forsikringsklagekontoret for å prøve de mer prinsipielle sider ved grunnlaget for nektelsen. De får også en rett til at selskapet vurderer om de kan tilbys en mer begrenset dekning, slik at man unngår totalt avslag. Når det gjelder dette, har komiteen presisert at kravet til skriftlighet først inntrer etter en reell henvendelse om forsikring hos det angjeldende forsikringsselskap, ikke kun ved mer uformelle henvendelser og sonderinger i markedet - typisk muntlige og mer uforpliktende henvendelser til det enkelte selskap.

Når det gjelder lovforslaget, har en samlet komite, om enn med noen ulike ord, presisert at f.eks. dysleksi, lærevansker og adopsjon isolert sett ikke kan tjene som avslagsgrunn. Selv om ikke regjeringspartiene er med på en merknad hvor Regjeringen anmodes om løpende å vurdere praksis i nemnda og forsikringsbransjens statistikker i forhold til lovgivers intensjon og behovet for en eventuell presisering fra lovgivers side, vil jeg anta at Regjeringen likevel gjør nettopp det, og jeg ber statsråden si klart fra i sitt innlegg etterpå hvis han ikke har tenkt løpende å vurdere praksis.

Selv om regjeringspartiene heller ikke er med på Høyres og Fremskrittspartiets særmerknad om at Regjeringen må følge forhandlingene om å få etablert en nøytral medisinsk tvisteløsningsadgang nøye, for eventuelt senere å vurdere behovet for lovregulering av krav til nøytral medisinsk ekspertise når folk først klager, vil jeg egentlig bli litt overrasket om ikke Regjeringen faktisk følger med på disse forhandlingene og vil vurdere en eventuell lovregulering hvis forhandlingene ikke lykkes. Jeg ber derfor statsråden om å si om jeg har misforstått hvordan jeg antar at Regjeringen likevel vil følge dette arbeidet ganske nøye, og om man avviser en fremtidig vurdering av å lovregulere dette.

En gjenganger i forsikringssaker har vært betalingsanmerkninger for forsikringsnektelse. En samlet komite legger til grunn at betalingsanmerkninger ikke kan legges til grunn i risikovurderingen, eller som begrunnelse for forsikringsnektelse. Det er bra. Men å fremstille muligheten til å koble f.eks. salg av bil- eller boligforsikring til kunder som tar opp bil- eller boliglån gjennom selskapets egen bank, som en mulighet til indirekte å bruke kredittanmerkninger som avslagsgrunn, eller kryssalg av skadeforsikringsprodukter mot egne livs- og pensjonsforsikringskunder med tilsvarende muligheter som om de ikke finnes, er ikke fornuftig. Høyre og Fremskrittspartiet har på basis av innspill bedt Regjeringen om å utrede dette via Banklovkommisjonen, som meg bekjent ikke ville hatt problemer med det. Det ville ikke være et forskningsprosjekt, men det ville være å ta høyde for en utvikling i finansmarkedet vi allerede nå ser gripe om seg. Om Banklovkommisjonen er et blindspor for Regjeringen, tillater jeg meg å spørre om Regjeringen har tenkt å sjekke ut dette på noen annen måte enn f.eks. via kommisjonen.

Det er bra at det settes en grense i lovforslaget for når helseopplysninger skal kunne kreves. Det er viktig at det settes en slik grense, og det vil tydeliggjøre den ytre rammen for hvor gamle opplysninger selskapet kan be om. Selv om en slik tidsgrense skulle være overflødig i forhold til praksis i dag, vil begrensningen være klargjørende for en forsikringssøker.

Avslutningsvis vil jeg derfor ta opp Høyres og Fremskrittspartiets presiserende mindretallsforslag når det gjelder dette spørsmålet.

Jeg vil avslutte med igjen å si at Regjeringen her leverer en balansert lov, på et område som naturlig nok er preget av mye følelser og stort engasjement. Det har flere i komiteen merket seg, men det er en god utvikling for både forsikringssøker og selskapene at man får kodifisert en del gjeldende praksis og får denne loven på plass, slik den foreligger i dag.

Berit Brørbyhadde her gjeninntatt presidentplassen.

Presidenten: Representanten André Oktay Dahl har tatt opp det forslaget han refererte til.

Ingrid Heggø (A) [19:18:56]: Eg er glad for den styrkinga av forbrukarane sine rettar som vi vedtek her i dag, om at forsikringsselskapa ikkje utan sakleg grunn kan nekta ein person forsikring, om kravet til særleg risiko, og at det skal vera ein klar samanheng mellom avslag og risiko. I tillegg skal det ikkje verka urimeleg for den enkelte.

For å klarleggja dette har fleirtalet teke inn at vi isolert sett ikkje ser på adopsjon, dysleksi og lærevanskar som særleg risiko. Eg vil understreka at det som står i lovforslaget, ikkje endrar det grunnleggjande prinsippet om at reglane skal gjelda for alle typar risiko. Det er risikoen knytt til vedkommande liding eller sjukdom som er avgjerande. Kva som er avslagsgrunnen er uansett avhengig av kva for forsikringsdekning det er tale om å nekta. Likevel er det heilt klart at ein berre kan nekta forsikring som dekkjer den spesielle risikoen det er tale om.

Dette er nettopp eit av hovudpoenga i det nye lovforslaget. Selskapa skal ikkje lovleg kunna nekta forsikring lenger enn den særlege risikoen tilseier. Då må selskapa tilby ei meir avgrensa dekning, med unntak for den spesielle risikoen, framfor å nekta heilt.

Også i framtida vil det vera personar som vert nekta forsikring, for det er ingen menneskerett å få forsikring. Då er det viktig at lovforslaget stiller krav til kva grunnlag selskapa faktisk kan basera seg på når dei legg til grunn at ein person utgjer ein særleg risiko. Selskapa må kunna visa til at det er gjort skikkelege vurderingar, og at eventuell statistikk er fagleg god, oppdatert og direkte relevant for saka. Ein kan ikkje basera seg på synsing og eigne fordommar.

Kravet til skriftleg grunngjeving og at det i avslagsbrevet skal opplysast om at avslaget kan bringast inn for ei nemnd, gjeld også ved forhøgd premie. Dette er viktig for å opplysa forbrukarane om kva rettar dei faktisk har.

Arbeidarpartiet er òg glad for at betalingsmerknader ikkje kan nyttast. Om ein ikkje har betalt telefonrekninga si, er det heilt urimeleg at ein får forhøgd premie på husforsikringa.

Det er dissens i komiteen når det gjeld kor langt tilbake i tid forsikringsselskapa har rett til å gå for å innhenta opplysningar. Arbeidarpartiet og SV støttar at det vert sett ei grense for når helseopplysningar skal kunna krevjast, og støttar departementet i at selskapet berre skal ha rett til å be om helseopplysningar om forhold som ligg høgst ti år tilbake i tid. Ein slik regel vil tydeleggjera den ytre ramma for kor gamle opplysningar selskapet kan be om. Sjølv om ei slik tidsgrense skulle vera overflødig i forhold til praksis i dag, vil denne avgrensinga verka klargjerande for ein forsikringssøkjar. Derfor er vi usamde med Høgre og Framstegspartiet i eit frislepp av forsikringsselskapa for å gjera det enklare for selskapa å gje avslag, eventuelt å redusera utbetaling ved å kunna dra inn eldre forhold ved symptom.

Eit eksempel: Ein teiknar ei helseforsikring og får epilepsi. Eit symptom på epilepsi er ein influensaliknande tilstand. Skal ein då verta nekta forsikringsutbetaling når ein har hatt slike symptom? Kven har ikkje hatt influensa? Eller ved sjukdomsteikn: Det er personar som har fått avslag på helseforsikring fordi dei har vore hos fysioterapeut.

Eg vil hevda at vi i dette lovframlegget har funne fram til gode, balanserte løysingar som sikrar forsikringssøkjarane den naudsynte beskyttelsen og retten til ei både rettferdig og skikkeleg handsaming, samtidig som ein unngår å gripa inn i tilbodet av forsikringsprodukt på ein måte som kan ha uheldige verknader for heile forsikringsmarknaden og dermed for alle forsikringskundane.

Jan Arild Ellingsen (FrP) [19:23:05]: La meg på lik linje med saksordføreren gi honnør til statsråden for et balansert produkt. Det står muligens litt i kontrast til enkelte uttalelser fra forrige periode fra daværende medlem av justiskomiteen, men det får vi legge til side.

Resultatet er bra, resultatet er balansert, og man har her evnet å få med seg hensynet til dem som ønsker en forsikring og det ansvaret som selskapene skal ta. Det må være en slik balanse. Hvis man gikk kun en vei, ville man fått en ubalanse, og det ville på en måte vært urimelig i forhold til den ene parten. Det man gjør nå med at man åpner for at det skal kunne gis avslag dersom en kunde føler seg urettmessig behandlet, er bra, og det er selvfølgelig en forbrukerstyrking som jeg går ut fra at alle synes er fornuftig.

Samtidig er det også slik at når et selskap skal ta en risiko, må det ha en adgang til å gjøre en vurdering opp mot det ansvaret det skal påta seg, og det må være en balanse mellom to parter. Det synes jeg man har fått til, og man har påpekt de forhold som skal hensyntas. I så måte er dette et godt produkt.

Likeledes påpekte saksordføreren dette med en tydeliggjøring av forventningene, ikke minst til selskapene. Det tror jeg i det lange løp vil være bra. Det vil også frata forsikringsselskapene, i den grad det er behov for det, en adgang til å fortolke seg ut av loven og ut av lovverket. I så måte er dette utvilsomt et skritt i rett retning, og jeg forutsetter at forsikringstakerne generelt sett vil være veldig positivt innstilt til det som en stort sett samlet justiskomite stiller seg bak.

Hans Olav Syversen (KrF) [19:24:51]: Fra Kristelig Folkepartis side vil vi også gi vår støtte til dette nye lovforslaget. Vi støtter flertallsinnstillingen fullt ut på alle punkter.

Jeg har bare lyst til å knytte noen kommentarer til § 3-10, som vel ofte er den vanskelige paragrafen. Første avsnitt lyder:

«Selskapet kan ikke uten saklig grunn nekte noen på vanlige vilkår en forsikring som selskapet ellers tilbyr allmennheten.»

Det er jo ordene «saklig grunn» som til de grader har skapt problemer for enkelte forsikringstakere, fordi skjønnet er brukt i deres disfavør i altfor stor grad. Det går eksempelvis på at man nekter personer forsikring med bakgrunn i at man har hatt én form for sykdom, og man nektes forsikring på områder som overhodet ikke har noe med et slikt sykdomsbilde å gjøre. Det har vi mange eksempler på, f.eks. at personer som er blitt erklært friske fra kreft, nektes annen type forsikring uten at det er noen saklig sammenheng mellom den forsikring man ønsker, og det avslaget som gis. Jeg oppfatter at en enstemmig komite her ønsker en innstramming.

Vi støtter dermed lovforslaget slik det foreligger, og jeg regner med at de typeeksemplene man har nevnt fra komiteens side når det gjelder hva som ikke er saklig å gi avslag på, på ingen måte er noen uttømmende beskrivelse av hva som kan være saklig avslagsgrunn eller ikke, men at det er noe som man har funnet ut at det er særlig grunn til å framheve. Det er absolutt andre kategorier som i tilfelle også burde vært tatt med, hvis det skulle vært uttømmende.

Vi støtter innstillingen.

Odd Einar Dørum (V) [19:27:14]: Jeg vil ta ordet for å si at Venstre støtter innstillingen slik den foreligger. Vi oppfatter også mindretallets forslag som, for å si det litt folkelig, å gi litt mer til forsikringsselskapene enn vi synes noe om.

Vi synes at problemstillingen som representanten Syversen nå tok opp, forteller at vi allerede med den gjeldende tekst har noen utfordringer, selv om komiteen har forsøkt å gå inn i det.

Jeg vil også bare understreke at det representanten Syversen tok opp om hva som er saklig grunn eller ikke, er et forhold som statsråden kan ta med seg i det videre arbeidet.

Med disse ordene er det kunngjort at vi følger innstillingen.

Statsråd Knut Storberget [19:28:04]: Forsikringsselskaper skal ikke uten saklig grunn kunne nekte en person forsikring. Jeg er glad for at vi endelig kan få på plass en bestemmelse som slår fast dette enkle, men viktige prinsippet uttrykkelig i loven. I praksis kan det være vanskeligere å avgjøre hva som er saklig grunn.

Kontraheringspliktig forsikring - i betydningen krav til saklig grunn ved forsikringsnektelse - er tilsynelatende et enkelt prinsipp, men likevel er det et komplekst tema å lovregulere.

I dette lovforslaget mener jeg at vi har funnet fram til gode og balanserte løsninger, som sikrer forsikringssøkerne den nødvendige beskyttelsen og retten til en både rettferdig og skikkelig behandling.

Nektelse av forsikring kan være svært problematisk for den som rammes. Én ting er at det kan ha betydelig økonomisk betydning å bli nektet forsikring. En annen ting er at det også kan oppleves som stigmatiserende eller sårende å bli nektet forsikring. En forsikringsnektelse oppleves gjerne som ekstra vanskelig når en person nektes forsikring på grunn av en tilstand som gjør at denne personen også i flere andre sammenhenger føler seg tilsidesatt eller stigmatisert på ulike måter. En del av de sakene om forsikringsnektelse som gjerne har vært omtalt i media, har dreid seg nettopp om slike tilfeller. Da vil det i det minste være godt å få en god forklaring, en skriftlig begrunnelse, på hvorfor så skjer.

Komiteens merknader i innstillingen viser at man på den ene siden har innsett at selskapene må kunne nekte forsikring der risikoen er for stor, samtidig som det skinner igjennom at komiteens medlemmer hele tiden har stilt seg det samme spørsmålet som jeg sjøl har stilt meg hele veien: Hvordan kan vi likevel lage regler som best mulig ivaretar interessene til personer som representerer en slik særlig risiko som etter omstendighetene kan føre til avslag på forsikring?

Det er viktig for meg å framheve at departementet ved utformingen av lovforslaget har lagt meget stor vekt på å skape lovregler som i størst mulig grad skal ivareta hensynet til dem som blir nektet forsikring, også der avslaget har saklig grunn og således er lovlig.

Jeg vil særlig nevne tre elementer i lovforslaget som for Regjeringa har vært særlig viktig:

For det første er det viktig for dem som nektes forsikring, at lovforslaget stiller krav til hvilket faktisk grunnlag selskapene kan basere seg på når de legger til grunn at en person utgjør en særlig risiko. Selskapene kan ikke basere seg på egne fordommer, men må kunne vise til at det er gjort skikkelige vurderinger, og at eventuell statistikk er faglig god og direkte relevant i saken. Jeg understreker det siste.

For det andre er det viktig at de som nektes forsikring, får rett til en skikkelig skriftlig begrunnelse for avslaget.

For det tredje er retten til behandling av saken i Forsikringsskadenemnda viktig. Gjennom skadenemndas praksis vil det etablere seg nærmere krav til selskapenes risikovurderinger, herunder krav til det faktiske grunnlaget selskapene kan basere risikovurderingene på.

Flertallets merknader i anledning det arbeidet som Forbrukerrådet, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon og Finansnæringens Hovedorganisasjon har gjort vedrørende styrking av nemndas medisinske ekspertise, gir ikke nødvendigvis det korrekte bildet av Justisdepartementets rolle og vurderinger. Jeg viser i den forbindelse til flertallets merknader her, som jeg slutter meg til, samt til departementets vurderinger i Ot.prp. nr. 41 for 2007-2008, om at nemndas bruk av fagkompetanse neppe er noe som kan pålegges fra lovgivers side, siden sjølve nemndordningen er basert på en avtale mellom partene.

Til slutt vil jeg framheve en helt grunnleggende ting, og det er det grunnleggende prinsippet om at de samme reglene skal gjelde for alle typer risiko. Jeg vil framheve dette spesielt her, fordi noen av merknadene fra komiteen i innstillingen, både fra flertallet og mindretallet, kunne tas til inntekt for at forslaget legger opp til en forskjellsbehandling mellom ulike typer risiko. Jeg er enig med representanten Syversen i hans påpekning av at dette ikke er noen uttømmende oversikt. Jeg antar at det ikke har vært komitemedlemmenes mening å gi inntrykk av at det legges opp til noen slik forskjellsbehandling, men jeg vil likevel avslutte med noen kommentarer knyttet til dette:

Noen tilstander og lidelser har vært omtalt spesielt i media i forbindelse med forsikringsnektelser, og i innstillingen nevner både flertallet og mindretallet enkelte slike eksempler. Som justisminister vil jeg ikke ta stilling til hva slags risiko den ene eller den andre av de tilstandene som er spesielt nevnt, kan tenkes å innebære. Det kunne føre galt av sted om jeg skulle gi uttrykk for bestemte meninger om risikoen og hvilke vurderinger som må gjøres når det gjelder ulike medisinske tilstander, og en slik risikovurdering fra min sin ville neppe kunne oppfylle slike kvalitetskrav som lovforslaget stiller til slike risikovurderinger.

Jeg vil imidlertid understreke at slike tilstander som er spesielt nevnt i innstillingen, både av komiteens flertall og av mindretallet, uansett ikke er ment å skulle stå i noen særstilling når det gjelder lovens krav til selskapenes risikovurderinger. Lovforslaget skiller ikke her. I alle saker er det den samme målestokken - dvs. de samme kravene til selskapenes risikovurderinger - som skal gjelde.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Jan Arild Ellingsen (FrP) [19:33:22]: Jeg skal gjøre det enkelt og greit. Jeg er bare interessert i å høre: Hva er grunnlaget for at statsråden har senket sitt ambisjonsnivå fra å sitte i opposisjon til å bli en ansvarlig statsråd?

Statsråd Knut Storberget [19:33:33]: Ambisjonsnivået er ikke senket. Som jeg sa i mitt innlegg, er det slik at den kontraheringsplikten man ser for seg i forsikring, innebærer at man skal ha saklig grunn ved forsikringsnektelse. Det er et enkelt prinsipp og, som jeg sa, også vanskelig å etterleve.

Jeg mener at dette forslaget nettopp bringer inn det som har vært mitt eget partis ambisjon, både da vi var i opposisjon, og nå når vi er i regjering: Man skal stille et helt krystallklart krav til forsikringsnektelse - den skal være saklig begrunnet. Vi går endog lenger i å komme med betydelige regelendringer bl.a. når det gjelder hvor gammelt det medisinske grunnlaget skal være for å kunne bruke det i forsikringsforhold, og ikke minst det at man stiller krav til skriftlig begrunnelse.

André Oktay Dahl (H) [19:34:41]: Det er mulig jeg er litt i seiersrus etter felles ekteskapslov fortsatt og ikke fikk med meg alt det statsråden sa. Men jeg skal bare sjekke det ut, slik at jeg er helt sikker på at jeg har fått svar på spørsmålet jeg stilte.

Når det gjelder de strukturelle endringene vi ser i finansnæringen, har regjeringspartiene i komiteen avvist at man vil la Banklovkommisjonen vurdere dette i forhold til at man kan omgå bruk av betalingsanmerkninger som avslagsgrunn. Det er greit nok. Banklovkommisjonen var da kanskje ikke rette sted, ifølge regjeringspartiene. Men vil statsråden på noen annen måte vurdere de strukturelle endringene i finansnæringen for å sjekke ut at betalingsanmerkninger ikke indirekte brukes som avslagsgrunn, ved at man har totalpakker osv., som Høyre og Fremskrittspartiet har vært bekymret for i sine merknader, på bakgrunn av innspill fra f.eks. Forbrukerrådet?

Statsråd Knut Storberget [19:35:41]: Nå gikk taletiden ut for meg under hovedinnlegget mitt, så jeg kom i skade for ikke å svare på de spørsmål som representanten Dahl reiste. Jeg benytter anledning nå i tilknytning til en replikk.

Det at man ikke går inn i noe institusjonelt arbeid når det gjelder spørsmålet om hva man gjør i banknæringen, hva man gjør i finansnæringen, at man ikke legger opp et evalueringsløp, betyr ikke at vi ikke kommer til å ha stort fokus på hvordan denne loven blir håndtert i framtida, så alle de anmodninger som har kommet fra representanten Dahl, syns jeg er relevante for å vurdere hvordan denne loven vil fungere framover. Jeg kan slettes ikke utelukke at det vil være nødvendig å komme tilbake til Stortinget med eventuelle nye endringer. Det sier jeg fordi vi mener at det er viktig å ha et blikk på dette feltet. Vi vet at forsikring betyr stadig mer og mer for enkeltmennesker, for deres trygghet og velferd. Jeg håper at det offentlige velferdsapparatet skal ta seg av det basale. Men det er noen områder der vi er helt avhengige av forsikring, og derfor skal dette følges nøye.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.