Presidenten: Etter ønske fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Første taler er Torfinn Opheim, som får ordet istedenfor sakens ordfører.

Torfinn Opheim (A) [19:24:48]: Endringene i universitets- og høyskoleloven er i all hovedsak ledd i oppfølgingen av Brautaset-utvalgets innstilling om godkjenning og godskriving av høyere utdanning i Norge. Men den saken vi i dag behandler, inneholder også endringer i reglene om bruk av falske vitnemål, utestenging av studenter, tidsfrister for å fremme krav om begrunnelse for karaktersetting og krav om innstillingsutvalg ved ansettelse av direktør. I tillegg har departementet foreslått justeringer i bestemmelsen som regulerer rettigheter for studenter som får barn i studietiden, dette på bakgrunn av anmodningsvedtak fra Stortinget.

Komiteen støtter departementets forslag om å videreføre myndighetsfordeling mellom NOKUT og institusjonene ved godkjenning og godskriving av annen utdanning, der NOKUT treffer vedtak om generell godkjenning, mens de akkrediterte institusjonene treffer vedtak om faglig godkjenning ved jevngodhetsvurdering. Dette innebærer at NOKUT får en tydeligere rolle i den faglige godkjenningen. NOKUT kan imidlertid ikke godkjenne eller overprøve institusjonenes faglige vurdering.

For å klargjøre forskjellene på generell og faglig godkjenning er komiteen enig i departementets vurderinger om at det er hensiktsmessig at reglene framkommer i to bestemmelser, og ikke som i dag, hvor det er samlet i én. Tid-for-tid-prinsippet er fortsatt hovedregel ved godskriving, men det vil i en del tilfeller ikke kunne godskrives fullt ut, siden den enkelte institusjon må vurdere den gjennomførte utdanningen i henhold til sine egne faglige krav.

Den økende forekomsten av bruk av ulovlige dokumenter i forbindelse med søknad om opptak og godkjenning i universitets- og høyskolesektoren fører til at forbud er på sin plass. Dette forbudet vil gjelde bruk av falske vitnemål, falske dokumenter og bruk av såkalt ekte vitnemål fra ikke-eksisterende eller falske institusjoner ved opptak og godkjenning.

Hele komiteen har vært opptatt av rettighetene til studenter som får barn i studietiden, og er tilfreds med at Regjeringen følger opp dette. Spesielt er det viktig at studenter med barn beholder sin studentstatus i permisjonstiden. Dette vil si at studenter med barn etter endt permisjon fortsatt har rett til utdanningsstøtte fra Lånekassen og har rett til å gå opp til eksamen. Det er også viktig at gravide studenter nå får en rett til utsatt eksamen i forbindelse med fødsel, og at dette også bør gjelde for fedre.

Departementet foreslår endringer i lovens §4-8 første og annet ledd, som omhandler utestenging basert på ulike forhold.

Første ledd gjelder studenter som opptrer grovt forstyrrende og aggressivt overfor medstudenter og ansatte. For disse skal utestengingen omfatte alle institusjoner. Studenten fratas retten til å gå opp til eksamen, og det kan fattes vedtak om utestenging i opptil ett år.

Annet ledd gjelder studenter som har skapt fare for liv eller helse for pasienter, klienter, barnehagebarn, elever eller andre som studenten har hatt å gjøre med som del i klinisk undervisning. Disse utestenges ikke fra samtlige studier og eksamener, bare fra studier med klinisk undervisning eller praksisopplæring. Det kan fattes vedtak om utestenging i opptil tre år. Dette er endringer som det uten tvil er behov for.

Fristen for å framsette krav om begrunnelse av karaktersetting endres til en uke fra karakteren blir kunngjort, dersom karakteren meddeles elektronisk. Dette fører til at studenten får svar på klagen tidsnok til å melde seg opp til ny eksamen.

Jon Jæger Gåsvatn (FrP) [19:28:55]: Først skulle jeg gjerne ha takket saksordføreren for et godt utført arbeid – jeg håper noen kan overbringe den takken videre.

De lovendringene vi i dag behandler i universitets- og høyskoleloven, kommer i hovedsak som en følge av Brautaset-utvalgets anbefalinger i forhold til godkjenning og godskriving av høyere utdanning. Alle institusjoner har også fått Lisboa-konvensjonens supplerende tekst som en bruksanvisning for rutiner i godkjenningsarbeidet. Med et mer oversiktig system og en mer ensartet praksis vil det være enklere for bl.a. innvandrere med høy utdanning å orientere seg om hvordan de kan få godkjent sin utdanning, slik at de raskere kan komme ut i arbeid. NOKUT får styrket sin rolle og treffer vedtak om generell godkjenning, og fungerer som et rådgivende organ i forhold til faglig godkjenning. De godkjente institusjonene treffer vedtak om faglig godkjenning, og de benytter seg av en jevngodhetsvurdering.

I hovedsak er det, som vi hørte, tid-for-tid-prinsippet som blir lagt til grunn ved godskriving. Tid-for-tid-prinsippet kan være en utfordring i forbindelse med kortere bachelorgrader. Etter Fremskrittspartiets oppfatning må det være rom for godkjenning eller godskriving av studier som ikke nødvendigvis dekker samme pensum, så lenge pensum er av minst samme omfang og på samme faglige nivå – på samme måte som man i dag godkjenner årsenheter fra andre norske institusjoner på tross av ganske ulikt pensum.

Vi har merket oss at NOKUT har fått ekstra økonomiske midler i 2008 og 2009 bl.a. for å oppdatere den såkalte GSU-listen. Denne listen gir grunnlag for opptak av søkere med utenlandsk utdanning og for godkjenning av utenlandsk utdanning. Vi forutsetter at en slik kvalitetssikring er et kontinuerlig arbeid, og vi mener også at det er viktig at næringslivet, som tross alt skal motta disse studentene når de er ferdig utdannet, trekkes aktivt med i en slik kvalitetssikringsprosess. Beklageligvis har også GSU-listen siden 2006 blitt benyttet av Lånekassen som et grunnlag for tildeling av utdanningsstøtte til studier i utlandet. Dette har blitt til et hinder for norske studenter som har ønsket å ta hele utdanningen i et land som har en annen gradsstruktur enn Norge. Vi har jo også sett at antallet utenlandsstudenter har gått kraftig ned. Fra Fremskrittspartiets side har vi bl.a. gjentatte ganger påpekt problemene i forhold til «freshman year» i USA. Vi forventer at denne problematikken blir skikkelig belyst, og at det foreslås tiltak for å fjerne slike hindre i den bebudede meldingen om internasjonalisering av utdanningen.

Departementet foreslår i lovens § 3-5 punkt 6 at det skal åpnes opp for at institusjonene skal kunne kreve et vederlag etter selvkostprinsippet knyttet til vurdering av en utenlandsk doktorgrad. Samtidig skisseres det en rekke unntaksbestemmelser for flyktninger, asylsøkere, vanskeligstilte og når det gjelder hvilket land søkeren kommer fra. Institusjonene blir også pålagt å vurdere om søkeren trenger en slik vurdering som et ledd i en søknad om arbeid, eller om det er en generell godkjenningssøknad.

I utgangspunktet er Fremskrittspartiet, i likhet med Unio, Akademikerne og flere andre høringsinstanser, skeptisk til å innføre et betalingssystem for å få en grad vurdert. Vi mener dette bryter med det gratisprinsippet vi har lagt oss på i Norge når det gjelder utdanning. Vi vil også i årene som kommer, være avhengige av høyt utdannet utenlandsk arbeidskraft, og dette vil kunne føre til at vi taper kampen om de beste hodene.

Når vi i tillegg ser at en slik vederlagsvurdering vil måtte medføre et ekstra byråkrati og et dokumentasjonsbehov, samtidig som vi får en forskjellsbehandling av mennesker basert på etnisk opprinnelse eller klasse, mener vi det er forkastelig å innføre et slikt betalingssystem. Jeg vil derfor be om å få stemme imot § 3-5 punkt 6.

Den nye lovteksten tar også grep for å hindre bruk av falske dokumenter og vitnemål, det være seg fra eksisterende institusjoner eller falske institusjoner.

Dokumentfalsk er allerede i dag lovregulert og straffbart. Det nye nå er at i tillegg til å anmelde den som forsøker seg med dokumentfalsk, får vi en informasjonsplikt mellom de aktørene som står for opptak, godskriving eller godkjenning av utdanningen, og vedkommende vil bli utestengt i inntil ett år. Det er positivt.

Ellers er vi positive til at fristen for å fremsette krav om begrunnelse av karaktersetting endres til én uke. Vi forutsetter da at studentene gjøres kjent med sine rettigheter, og at de er kjent med når karakterene kunngjøres, slik at de har en reell klagemulighet innen fristen.

Dagrun Eriksen (KrF) [19:33:01]: Det gjøres en god del endringer i forhold til odelstingsproposisjonen i denne innstillingen som jeg ikke har tenkt å kommentere. Men jeg hadde lyst til å kommentere spesielt ett punkt. Da skal jeg begynne med å gjøre noe jeg ikke ofte har gjort fra denne talerstol – jeg skal begynne med å rose en statsråd fra denne regjeringen. Men det er det grunn til å gjøre, for måten statsråd Aasland har fulgt opp Kristelig Folkepartis forslag på om bedre rammevilkår for studenter som får barn i studietiden. I denne saken har hun handlet på en forbilledlig måte. Jeg kunne jo håpe at hennes kolleger lærte litt, for det kommer faktisk en god del gode forslag fra opposisjonen. Og det å ta tak i et slikt forslag og følge det opp slik som Regjeringen har gjort her, står det respekt av.

I innstillingen til representantforslaget sa en samlet komité seg enig med forslagsstillerne i at det må legges bedre til rettet for studenter som får barn mens de er under utdanning. Det har departementet nå fulgt opp, og vi er spesielt fornøyd med at studenter med barn beholder sin studentstatus i permisjonstiden. Dette vil si at studenter med barn etter endt permisjon fortsatt har en reell rett til utdanningsstøtte fra Lånekassen og har rett til å gå opp til eksamen. I tillegg har jeg lyst til å understreke at dette også vil medføre at studenter har en mulighet til å bruke helsetilbud og andre velferdsgoder, noe som gjør at de kan holde kontakt med studiestedet. Det vil være viktig også i permisjonstiden – jeg tror det er spesielt viktig for en gruppe som skal tilbake og fullføre sine studier.

Vi er også fornøyd med at det nå blir forskriftsfestet en rett til utsatt eksamen for gravide studenter i forbindelse med fødsel, og at dette også bør gjelde for fedre.

I tillegg har jeg lyst til å berømme det som ligger i budsjettet. Så får vi se om utvidet permisjonstid blir vedtatt, noe som jeg synes går i riktig retning for denne gruppen.

Selvsagt er ikke alle problemer løst selv om man nå får disse tingene på plass. Vi vil gjerne gå enda litt lenger enn det man får på plass nå. Studenter er i utgangspunktet en ganske sårbar og utsatt gruppe økonomisk, og studenter med barn er ekstra utsatt. For mange studenter er den økonomiske rammen studiestøtten, barnetrygd og engangsstøtten fra Nav på 33 584 kr.

Det samme prinsippet som gjelder for studenter, gjelder for arbeidstakere: Man får i Lånekassen en kompensasjon for tapt inntekt, eller i studenters tilfelle for tapt studiefinansiering. Men for studenter er støttens nivå lavt, slik at forsørgeransvaret blir krevende for denne gruppen. Dersom man står mellom endte studier og jobb eller har mistet retten til studiestøtte, får man kun engangsstøtten og barnetrygd, noe som er tilnærmet umulig å leve av.

I tillegg kan det være vanskelig å få jobb som gravid, ettersom noen arbeidsgivere kan være skeptiske til å ta inn en arbeidstaker som innen kort tid skal ut i permisjon. Loven tillater ikke en slik diskriminering, men vi har dessverre flere eksempler på at så kan skje i praksis. Derfor mener vi at det vil være behov for å gjøre en helhetlig vurdering av den økonomiske situasjonen for studenter med barn.

Vi mener konkret at nivået på engangsstøtten bør heves. Derfor fremmer vi forslag om å be Regjeringen fremme forslag om å gi gravide som står uten foreldrepengerettigheter knyttet til arbeidslivet, bedre økonomiske vilkår gjennom en opptrapping i engangsstøtten for gravide til 2 G.

Problemstillingen har i seg både et likestillingsperspektiv og et samfunnsmessig ansvar. Samfunnet gir ofte motstridende signaler når det gjelder kvinner og graviditet. Det er forventet at kvinner skal kunne ta lengre og lengre utdanning, og det er også en forventning om at kvinner bør få barn – og få dem tidlig. Samtidig legger ordningene opp til det stikk motsatte. Flere og flere kvinner velger å ta en god og lang utdanning, og heldigvis for det. Men da må vi som samfunn få støtteordninger som gjør at vi følger med i en moderne utvikling. Det handler om lik rett til å delta, det handler om at det ikke skal handle om kjønn, og det handler også om å gi de nybakte foreldre en mulighet til trygghet i de første årene i barnets liv. Jeg kan love at jeg kommer til å være et gnagsår på dette feltet også i framtiden og fremmer med det det forslaget som ligger i innstillingen.

Presidenten: Representanten Dagrun Eriksen har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Statsråd Tora Aasland [19:37:56]: Jeg er glad for å kunne legge fram viktige lovendringer i universitets- og høyskoleloven for Odelstinget i dag.

I Soria Moria-erklæringen vektla Regjeringen å bedre innvandreres muligheter for inkludering og deltakelse i samfunns- og arbeidsliv ved at det også skulle bli enklere og raskere å få godkjent utdanning tatt i andre land. Forslagene til endringer i lovens bestemmelser om godkjenning og godskriving av høyere utdanning, slik det her er lagt fram, vil bidra til dette.

Disse forslagene bygger på anbefalinger gitt av et regjeringsoppnevnt utvalg, som flere har vært inne på, nemlig Brautaset-utvalget.

Departementet følger også opp Brautaset-utvalgets forslag på andre måter enn direkte gjennom dette lovforslaget. Jeg vil nevne at det blir opprettet et informasjonssenter som skal gi brukerne korrekt informasjon når det gjelder opptak til studier, samt informasjon om godkjenning og godskriving av høyere utdanning. Dette kan være søkere, veiledere, rådgivere, arbeidsgivere eller andre. Informasjonssenteret skal legges til Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen, NOKUT. Departementet har også bedt NOKUT om å gjennomgå den såkalte GSU-listen som gir informasjon om krav om generell studiekompetanse, tilleggskrav for søkere med utenlandsk godkjenning og om å forbedre godkjenningsbrevene slik at disse gir mer utfyllende informasjon til søkeren. Jeg håper med disse forslagene at det skal bli enklere for søkere med utdanning og eksamener fra utlandet å tilpasse seg de norske forholdene.

Det er dessverre en økende forekomst av falske vitnemål ved søknader om generell godkjenning av utdanning hos NOKUT og ved søknader om opptak til universiteter og høyskoler. Departementet ønsker i samarbeid med NOKUT, med Samordna opptak og med institusjonene å få bukt med dette problemet. Vi foreslår derfor flere endringer i loven for å motvirke bruk av falske vitnemål. Det kommer klart fram av lovforslaget at bruk av falske vitnemål eller andre dokumenter er forbudt. Det samme gjelder bruk av dokumenter fra falske institusjoner.

På bakgrunn av innspill fra universitets- og høyskolesektoren foreslår vi også enkelte endringer i reglene om utestenging av studenter på grunn av uønsket eller farlig adferd, og om tidsfrister ved fremleggelse av krav om begrunnelse for karakterfastsetting.

Stortinget har tidligere bedt om at det foretas en helhetlig gjennomgang av regelverk knyttet til studenter som får barn i studietiden. Og jeg får jo kvittere tilbake til representanten Dagrun Eriksen at hun er en god pådriver for denne type saker. Jeg fremmer nå forslag om at studenter som får barn, skal få beholde sin status som student i permisjonstiden, og at studenter får en rett til utsatt eksamen i forbindelse med fødselen. Denne retten skal også gjelde for fedre.

Stortingets anmodning er også fulgt opp ved at det i forslaget til statsbudsjett for 2009 er foreslått at perioden Lånekassen gir fødselsstipend til studenter utvides fra 42 til 44 uker.

Jeg vil takke Stortinget og særlig komiteen for meget godt arbeid og for engasjement i denne type saker. Det er typiske saker som vi i felleskap må rydde opp i for å gjøre regelverket enklere. Jeg er overbevist om at vi nå får et bedre grunnlag for positive tiltak og et godt studiemiljø ved våre universiteter og høyskoler.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Jon Jæger Gåsvatn (FrP) [19:41:58]: Statsråden har varslet at det kommer en melding om internasjonalisering i utdanningen. Jeg nevnte i mitt innlegg at denne GSU-listen har vært et hinder i forhold til utdanning i land som har en annen gradsstruktur enn Norge.

Når det gjelder innføringen av betaling for å få vurdert sin doktorgrad, sier både Forskerforbundet, Unio, Studentenes Landsforbund og Norsk Studentunion at en slik bestemmelse også vil kunne hindre internasjonalisering av norsk utdanning. Ser statsråden at det kan bli konsekvensen, i tillegg til mer byråkrati og kanskje en litt vanskelig håndtering i forhold til dette med forskjellsbehandling?

Statsråd Tora Aasland [19:42:32]: For å ta det siste først: Forslaget om å ta vederlag for vurdering av utenlandsk doktorgrad gjelder bare søknad om godkjenning der den ikke er begrunnet i en utlyst stilling ved den aktuelle institusjonen. Gratisprinsippet er ment å omfatte studier som sådan, og ikke at man gratis skal få vurdert om man har mulighet til å kreve høyere lønn e.l. Jeg anser derfor ikke dette forslaget for å være i strid med gratisprinsippet. Ønsker man en vederlagsfri godkjenning, vil en generell godkjenning foretatt av NOKUT etter forslag til § 3-4 være et alternativ.

Jeg kan også forsikre representanten Gåsvatn om at vi nå i innspurten med internasjonaliseringsmeldingen selvsagt drøfter de utfordringene som representanten peker på. Det vil bli en grundig vurdering av dem i den meldingen, og det er det rette stedet å videreføre den diskusjonen.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.