Presidenten: Etter ønske fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre foreslår presidenten at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Odd Einar Dørum (V) [10:29:33] (ordfører for saken): Komiteens innstilling er enstemmig, og komiteen oppfatter det slik at dette er en oppfølging av tidligere igangsatte prosesser. Jeg skal bare kort nevne tre forhold.

Det ene er det saken inneholder om en videreutvikling av NOKUT til ikke bare å stå for kontroll, men til også å kunne bidra til institusjonell utvikling. I den sammenheng har mindretallet i komiteen, slik det er en opposisjons plikt, sagt fra om at da trengs det også ressurser til dette. Men i selve hovedsynet, at NOKUT skal ha en større fleksibilitet, et større spillerom, er vi enige. Vi er også enige i at NOKUT i sitt arbeid må skille mellom det som er kontroll, og det som er bistands- og rådgivningsfunksjon. Slik har også departementet lagt det opp, og de har sagt at nå starter de med første trinn. Komiteen er enig i en slik tilnærming.

Det andre forholdet som er tatt opp, er gjenstand for en debatt som vi ikke skal gjøre lang nå. Den har foregått før denne saken, og vil foregå etter den. Det gjelder institusjonenes ansvar for norsk som fagspråk. Det vi her gjør fra komiteens side, er at vi følger opp det forslaget Regjeringen har lagt fram.

På nytt er det slik at mindretallet understreker at dette også vil kreve ressurser. Her har Fremskrittspartiet en særmerknad, men ellers står komiteen samlet.

Ellers tar vi til gledelig etterretning at det vi tidligere har uttalt i komiteen om innlemming av Arkeologisk museum i Universitetet i Stavanger, er fulgt opp i en lovendring.

Med disse små merknadene legger jeg fram en enstemmig innstilling og anbefaler de lovendringer som er foreslått fra Regjeringens side.

Anna Ljunggren (A) [10:31:24]: I dag behandler Stortinget endringer i universitets- og høyskoleloven, og saksordføreren redegjorde for disse endringene på en god måte. Jeg vil føye til noen korte kommentarer til enkelte endringer.

Det var knyttet stor spenning til Stjernø-utvalgets innstilling «Sett under ett – ny struktur i høyere utdanning». Innstillingen inneholdt mange kontroversielle forslag, samtidig som den drøftet viktige aspekter ved Norges framtidige struktur innenfor høyere utdanning.

Norge er et langstrakt land. Sammenlignet med våre naboland har vi en spredt bosetting, som også bør ivaretas gjennom høyere utdanningsinstitusjoner over hele landet. I lovforslaget som vi i dag behandler, foreslås det å tilrettelegge for sammenslåing av institusjoner. Jeg er tilfreds med at departementet ikke fremmer forslag om pålagte strukturendringer. Jeg tror likevel at vi vil se endringer, sammenslåinger og samarbeid institusjonene imellom i tiden framover. Det er institusjonene som på eget initiativ vurderer sammenslåinger eller andre former for samarbeid. Loven bør derfor være fleksibel, slik at ikke gode løsninger stopper opp. I revidert nasjonalbudsjett, som Stortinget har til behandling, er det foreslått å sette ned et utvalg som har som formål å se på hvordan man i større grad kan få til et samarbeid, en arbeidsdeling og konsentrasjon ved høyskolene i Nesna, i Bodø og i Narvik. Formålet er at vi har institusjoner i Nordland som i framtiden ivaretar det behovet regionen har for kompetanse. Dette er nødvendig for at vi i nord skal få den beste utdanningen der vi bor.

NOKUT er et viktig organ for å sikre kvalitet i utdanningen. Det foreslås endringer i utvalgets formål og oppgaver. Forslagene er et resultat av oppfølgingen av den eksterne evalueringen av NOKUT som Kunnskapsdepartementet tok initiativet til i 2007. Formålet var å få mer kunnskap om hvordan NOKUT utfører sine lovpålagte oppgaver.

Endringene vi i dag vedtar, skal gjøre det lettere for NOKUT å gå inn i en utvidet tilsynsrolle og i større grad legge vekt på kvalitetsutvikling, slik evalueringskomiteens anbefalinger går ut på. NOKUT skal være et lite og ubyråkratisk organ, og endringene som er foreslått, er i tråd med dette.

Avslutningsvis vil jeg takke saksordføreren for arbeidet med disse lovendringene.

Jon Jæger Gåsvatn (FrP) [10:33:52]: De endringer som vi i dag behandler i universitets- og høyskoleloven, er ikke akkurat av det kontroversielle slaget. Slik det ser ut, vil de bli enstemmig vedtatt her i dag. Jeg velger likevel å ta ordet for å knytte noen få kommentarer til saken.

For det første er vi fornøyd med at departementet ikke følger Stjernø-utvalgets anbefaling og går inn for en pålagt strukturendring i UH-sektoren. Fremskrittspartiet har mer tro på et fleksibelt lovverk som tillater at initiativ om samarbeid og sammenslåing mellom institusjoner kan komme nedenifra, fra institusjonene selv, og ikke som et pålegg ovenifra.

Det legges også opp til en lovfesting av institusjonenes ansvar for norsk språk. Fremskrittspartiet mener at friheten til å velge språkform selv bør styrkes på alle plan, både i skolen, i mediene, i fristilte offentlige bedrifter og i offentlig tjeneste. Vi er imot enhver form for tvang og lovregulering som har til hensikt å påtvinge den enkelte å anvende en målform som ikke er frivillig.

Vi støtter imidlertid forslaget om at institusjonene selv får ansvaret for vedlikehold og videreutvikling av norsk fagspråk, basert på individuelt tilpassede språkstrategier. Jeg vil samtidig advare mot en utvikling i retning av å innføre en norskplikt for forskere og vitenskapelig personell. Hvis disse i tillegg underlegges samme krav om målbruk som den vi har i offentlig tjeneste, vil vi få en utvikling som virker sterkt hemmende i forhold til internasjonalisering. Vi må ikke glemme at norsk er en liten språkgruppe. Norskspråklige læremidler er et gode, men viktigheten av at studentene eller kandidatene også settes i stand til å tilegne seg kunnskaper og ikke minst fagterminologi på andre språk enn norsk, kan ikke understrekes sterkt nok siden vi lever i en stadig mer globalisert verden.

Som følge av evalueringen av NOKUTs virksomhet legges det også opp til lovendringer. NOKUT har i dag en godkjenningsfunksjon for enkelte tertiærutdanninger, og de skal føre kontroll og tilsyn. I tillegg pekte gjennomgangen av NOKUT på at det må legges mer vekt på veiledning når det gjelder forbedring og utvikling. Alle disse oppgavene er viktige for kvalitetsutviklingen i institusjonenes tilbud. Vi skal imidlertid være oppmerksomme på den faren som ligger i en for sterk grad av styring gjennom lov, kontroll og tilsyn. Vi kan fort oppleve at tilbudene blir mer og mer standardiserte, og at mangfoldet og den enkelte institusjons særpreg kan bli skadelidende. Det er i så fall ikke en ønsket utvikling sett med Fremskrittspartiets øyne.

Både institusjonene og NOKUT får gjennom denne behandlingen pålagt seg ytterligere oppgaver. Opposisjonen har påpekt at nye oppgaver naturligvis bør følges opp med ressurser, slik at de berørte instanser er i stand til å løse disse oppgavene. Her skiller opposisjonen og posisjonen lag i denne saken. Regjeringspartiene mener NOKUTs nye oppgaver skal dekkes innenfor de ressursene NOKUT allerede disponerer. Når det gjelder eventuelle ressursøkninger til institusjonene, henvises det til de årlige budsjettene. Dette siste er vel egentlig en selvfølge, for det er jo gjennom budsjettbehandlingen at pengene bevilges. Men jeg er litt skremt over tilnærmingen regjeringspartiene har til denne problemstillingen, og det er nok flere av institusjonene også. Det ville vært fornuftig av regjeringspartiene å bli med opposisjonspartiene på prinsippet om at nye oppgaver blir fulgt opp med økte ressurser. Denne regjeringen, som i lang tid vil bli husket for sitt berømmelige hvileskjær, har jo ikke akkurat vist at de vil prioritere tertiærutdanningene særlig høyt. Men fra en regjering som bygger på en eventyrfortelling fra Soria Moria, kan en vel ikke forvente noe mer. Det virker som om regjeringspartiene forholder seg til eventyrspråket og sier til våre universiteter og høyskoler: Tar du den, så tar du vel den med! Men det finnes selvsagt grenser for hva institusjonene kan tåle før det også får konsekvenser nettopp for kvaliteten på tilbudet. Skal vi fortsatt holde oss til eventyrspråket, vil jeg bare minne om at det går ikke an å telgje talg av en trebukk!

Sigvald Oppebøen Hansen hadde her teke over presidentplassen.

Ine Marie Eriksen Søreide (H) [10:38:00] (komiteens leder): Jeg har tenkt å innlede noe mindre eventyrlig enn forrige taler sluttet!

Jeg skal ikke knytte mange kommentarer til saka, men presisere et par ting som har vært viktige, i alle fall for opposisjonspartiene. Det ene er å si at de nye oppgavene NOKUT får, nødvendigvis også må følges av ressurser. Det er ikke mulig for NOKUT i dagens finansielle situasjon å ta ressurser fra andre oppgaver og over til de nye oppgavene. Det ville f.eks. gå på bekostning av saksbehandlingstid, tilsynsoppgaver og andre ting der NOKUT allerede er ganske hardt presset, både på økonomi og på menneskelige ressurser.

Det andre er at når NOKUT nå får seg tillagt en del nye oppgaver, som jeg oppfatter at NOKUT er helt enig i, og som også framkommer i den evalueringa som flere har vært inne på, er det viktig at særlig ett aspekt ved evalueringa tillegges vekt: Evalueringa peker på at NOKUT må bli mer målrettet i tilsynsarbeidet sitt. Det tror jeg er en viktig påminner, rett og slett fordi det i dag stort sett eksisterer de samme kontrollrutinene uansett om man skal evaluere et lite fagområde eller et stort universitet, og det er sannsynligvis ikke helt effektivt. Dermed må det gis en ganske tydelig melding om at man må bli klarere og tydeligere i tilsynsarbeidet sitt.

Det er mange diskusjoner som følger i kjølvannet av evalueringa, spesielt knyttet til hva som skal være NOKUTs rolle i det store og det hele. Jeg opplever at evalueringa gir gode svar på det, og at NOKUT også er godt fornøyd med og også innforstått med de nye oppgavene som skal gis. Imidlertid mener jeg at det i den diskusjonen vi har om utvidelse av antall universiteter, og om endringer av institusjonskategorier for flere, er viktig å huske på én ting som kanskje ikke alltid kommer så tydelig fram, nemlig at de kriteriene NOKUT setter, er minstestandarder, og at en vel så viktig oppgave både for departementet og for NOKUT er å sørge for at oppfølginga blir god, sånn at det som skjer etter at man f.eks. får endret institusjonskategori, er at kvaliteten fortsetter å gå opp og ikke reduseres. For i en del tilfeller kan det virke som at man tenker at NOKUTs kriterier er maksimumsstandarder som gjør at dersom man oppfyller dem, er man godt innenfor de kvalitetsrammene som settes. Det er ikke alltid tilfellet, og det mener jeg at man må være årvåken på.

Statsråd Tora Aasland [10:40:50]: Regjeringen legger med dette fram for Stortinget forslag om endringer i universitets- og høyskoleloven.

Vi foreslår endringer i lovens bestemmelser som omhandler formål og oppgaver for Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen, NOKUT, som ble opprettet 1. januar 2003. Lovforslaget er et ledd i departementets oppfølging av den eksterne evalueringen av NOKUT som Kunnskapsdepartementet fikk gjennomført i 2007–2008.

På bakgrunn av anbefalinger fra evalueringskomiteen foreslås det bl.a. endringer som skal bidra til å gi NOKUT større fleksibilitet og handlingsrom i sitt tilsynsarbeid. Lovendringene skal også legge til rette for at NOKUTs arbeid i større grad enn i dag kan understøtte nettopp det kvalitetsutviklingsarbeidet ved universitetene og høyskolene som bl.a. representanten Eriksen Søreide etterlyste. Jeg er helt enig med representanten i at det er ingen grunn til å legge seg på et minimumsnivå. Man skal tilstrebe stadig høyere kvalitet.

Endringene vil danne et godt grunnlag for at NOKUT i tråd med Regjeringens ønske skal videreutvikle seg som et statlig uavhengig forvaltningsorgan med tilsynsoppgaver i universitets- og høyskolesektoren og fagskoleutdanningen.

Lovforslaget som her legges fram, er første trinn i oppfølgingen av evalueringen av NOKUT. Forslaget er avgrenset til å behandle de overordnede rammene som er fastsatt i universitets- og høyskoleloven § 2-1, som omhandler NOKUTs oppgaver og myndighet. Neste trinn i oppfølgingsarbeidet vil være å gjennomgå og vurdere endringer i forskriftene som omhandler NOKUTs virksomhet og oppgaver, for også her å gi NOKUT tilstrekkelig handlingsrom i sitt tilsyns- og kvalitetsutviklingsarbeid. Så vi kommer til å følge opp dette meget grundig, også med grundige gjennomganger av NOKUTs totale oppgaver.

Lovforslaget i seg selv pålegger ikke NOKUT nye oppgaver, og Regjeringen ser i likhet med evalueringskomiteen at endringene i utgangspunktet og på nåværende tidspunkt må skje innenfor de ressursene som NOKUT i dag har til rådighet. Men departementet vil ved gjennomgang av forskriftene som omhandler NOKUTs virksomhet og oppgaver, foreta en nærmere gjennomgang av ressurssituasjonen og av økonomiske rammer, og selvfølgelig naturlig nok komme tilbake til dette i de ordinære budsjettprosessene.

Videre foreslås det endringer i lovens bestemmelser om eksamen, i bestemmelsene om sanksjoner ved fusk og endringer i forbindelse med at ph.d.-kandidater som tar eksamen som del av ph.d.-programmet, bør omfattes av reglene om klage i forbindelse med eksamen. Det er etter dagens lov rettslig uklart om kandidater som er tatt opp til et ph.d.-program, kan sies å omfattes av begrepet «student» i universitets- og høyskoleloven, fordi ph.d.-kandidater i mange tilfeller er å betrakte som arbeidstakere ved institusjonen. For å klargjøre dette foreslår derfor departementet å endre begrepet «student» til «kandidat», slik at ph.d.-kandidatene vil omfattes av nevnte bestemmelser.

Stjernø-utvalgets innstilling, NOU 2008:3, Sett under ett, anbefaler at det tas grep for at dagens universiteter og høyskoler slås sammen til åtte til ti større institusjoner for å møte ulike utfordringer og skape større og mer robuste enheter. Regjeringen mener det er positivt at universiteter og høyskoler samarbeider eller tar initiativ til sammenslåing der dette kan være hensiktsmessig, men ser det ikke som hensiktsmessig å ta et slikt strukturelt grep som anbefalt av Stjernø-utvalget. Departementet er imidlertid kjent med at flere institusjoner selv vurderer initiativ til sammenslåinger. Universitets- og høyskoleloven har ikke bestemmelser om saksgangen ved slike sammenslåinger, og enkelte av bestemmelsene om styret framstår som lite anvendelige i slike situasjoner. Det er derfor foreslått endringer i enkelte bestemmelser for å legge til rette for å håndtere eventuelle sammenslåinger av institusjoner.

Det foreslås en presisering i loven som tydeliggjør departementets anledning til å forlenge tjenestetiden til styremedlemmer ved universiteter og høyskoler. Slik prolongering må naturligvis skje i samråd med de aktuelle institusjonene og styremedlemmene.

Universiteter og høyskoler kan ha ansatt rektor og ekstern styreleder eller valgt rektor som styrets leder. Det er lagt til grunn at det er nødvendig med to tredjedels flertall i styret for å treffe beslutning om endring av ledelsesmodell, og dette foreslås presisert i lovteksten. Endringsforslaget vil gjøre det klart at denne type organisatoriske beslutninger bør preges av forutsigbarhet samt ha bred forankring.

Arkeologisk museum i Stavanger er innlemmet i Universitetet i Stavanger fra 1. januar 2009, og loven foreslås endret slik at dette framkommer eksplisitt. Vi har også fått på plass begrepet «universitetssykehus».

Så litt om språkpolitikk. Som et overordnet språkpolitisk virkemiddel innenfor forskning og høyere utdanning foreslår Regjeringen å lovfeste at universiteter og høgskoler har ansvar for vedlikehold og videreutvikling av norsk fagspråk, jf. stortingsmeldingen Mål og meining. Dette vil tydeliggjøre institusjonenes ansvar på dette området.

Flere universiteter og høyskoler har pr. i dag utformet egne språkstrategier. Universitets- og høgskolerådets språkpolitiske plattform har retningslinjer institusjonene kan ta utgangspunkt i. Et lovfestet ansvar for norsk fagspråk innebærer likevel ikke at det bare er snakk om å fremme mest mulig bruk av norsk i alle sammenhenger. Det er også viktig i tillegg til det – selvfølgelig – å utvikle den fremmedspråklige kompetansen, særlig kompetansen i engelsk. Målet må være parallellspråklighet, slik at norsk er språket som skal brukes i utgangspunktet, men at fremmedspråk brukes der det er mest hensiktsmessig.

Presidenten: Ingen har bedt om ordet til replikk.

Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 4.

(Votering, sjå side 677)

Berit Brørby hadde her gjeninntatt presidentplassen.