Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir
begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte med
inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor
den fordelte taletid.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den
fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
– Det anses vedtatt.
Torny Pedersen (A) [17:07:31] (ordfører for saken): Representantforslaget, Dokument nr. 8:64 for 2008–2009 om
motorferdsel i utmark, er satt fram av medlemmer fra Fremskrittspartiet, og er et
bredt utarbeidet lovforslag. Komiteen debatterte et nesten likelydende
representantforslag, Dokument nr. 8:63 for 2008–2009, fra medlemmer av Høyre i
Stortinget i dag. Komiteen hadde valgt å ha én debatt, og det i Odelstinget. Det
ble allikevel en debatt i Stortinget, fordi noen ikke tar hensyn til avtaler.
Dette er en 20 år gammel sak som ulike regjeringer har skjøvet foran seg. Det skal
i alle fall sies at denne saken er grundig utredet. Først ble det i 2001 satt i
gang et treårig forsøk i åtte kommuner. Plan- og bygningsloven skulle være
redskapet, og de utvalgte kommunene skulle lage kommunale motorferdselsplaner. I
2005 fant Bondevik II-regjeringen ut at det skulle gjennomføres et MoSa-prosjekt –
om motorferdsel og samfunn. Hvorfor er ikke godt å si. Først våren 2008 la
Direktoratet for naturforvaltning fram sitt forslag til endringer, etter en runde
med høringer i 2007.
I tillegg til dette drog komiteen på befaring for å lære om motorferdsel i utmark
og måten man håndterer dette på i en forsøkskommune. Vi trodde at saken skulle
komme til Stortinget i løpet av 2008. Etter det statsråden sier i to svarbrev til
komiteen, kommer den først i neste stortingsperiode. Det er ikke enkelt verken for
dem som har vært med i forsøket, eller for dem som står utenfor, når uvissheten
går over mange år. Noen driver næringsvirksomhet og vet ikke om de har en framtid,
og de som ikke er med i forsøket, føler seg satt utenfor når det gjelder hva som
er tillatt.
Det forslaget som ble lagt fram av Direktoratet for naturforvaltning på oppdrag
fra Miljøverndepartementet i 2008, inneholder mye bra, men en del av innholdet er
ikke gjennomførbart alle steder. Det er lokale forskjeller som må hensyntas.
Eksempler på det er bl.a. leiekjøring til egen hytte, og ikke minst et nei til at
kommunene selv gjennom plan- og bygningsloven kan legge ut løyper for fri ferdsel.
Slike overstyringer blir det bråk av.
I Norge har vi rundt 70 000 snøscootere, og antall kjøretøyer for barmarkkjøring
øker i omfang. Hvordan skal vi da på en fornuftig måte lage et lovverk som ikke
tråkker på eller overstyrer kommunene? Det er jo i distriktskommunene det kjøres
mest snøscooter, så dette er en stor distriktspolitisk sak. Flertallet i
Arbeiderpartiets stortingsgruppe mener det best kan gjøres ved å bruke plan- og
bygningsloven for å tilpasse det de ulike lokale forholdene og legge til rette for
faste traseer og områder for snøsccoterkjøring gjennom en motorferdselplan.
Kommunene må få bestemme om det skal legges ut traseer for fri ferdsel med
snøscooter, slik at rekreasjonskjøringen blir lokalisert utenom skiløyper og
sårbare områder. Det må også være et strengt regelverk for denne kjøringen. Det må
være hyppige kontroller og høye bøter for ulovlig kjøring.
Ingen vil lenger godta at de ikke kan bruke det kjøretøyet de har kjøpt. Forbyr vi
det, vil vi oppleve 1980–90-tallet på nytt, da kjøringen foregikk på høgfjellet og
over alt ellers i fjellheimen.
Det er flere ting i Fremskrittspartiets forslag som Arbeiderpartiet kunne ha
støttet, men det blir helt feil å vedta en slik omfattende lov gjennom et privat
forslag.
Jeg tar det som en selvfølge at saken kommer til Stortinget senhøstes 2009 som en
forbudslov, men med forslag om at kommunene bl.a. får selvråderett over bruken av
snøscooter ved bruk av plan- og bygningsloven, og at man strammer inn på
barmarkkjøring.
For øvrig antar jeg at statsråden vil si noe om de nye, supplerende forskriftene
og om høringsrunden som nå er i gang om disse forskriftene.
Tord Lien (FrP) [17:13:05]: La meg først takke saksordføreren for en grundig orientering om denne saken. Jeg
er for så vidt enig i det aller meste av det hun sa. Derfor må jeg si at jeg
finner det litt underlig at jeg konkluderer så fullstendig annerledes, nemlig at
jeg mener at vi utmerket godt kan vedta denne loven i dag. Den er jo laget av en
meget oppegående fyr – skulle jeg til å si, men det passer kanskje ikke i denne
forsamlingen.
Denne debatten vil sikkert bli fryktelig lite ulik de debattene vi hadde
henholdsvis i 2006 og i 2007. I 2007 kom det signaler fra samtlige partier i denne
sal om at senest i 2008 kom dette til å være i orden, så nå må Fremskrittspartiet
slutte å mase. Det er nå ett år siden. Ingenting tyder på at denne loven på noen
som helst måte kan vedtas innen utløpet av denne perioden.
Saksordføreren sa noe annet som er veldig rett: Denne saken er grundig utredet.
Jeg tør påstå at et ikke ubetydelig antall representanter som i dag kommer til å
stemme mot denne loven – uten å nevne noen spesielt – har stemt mot lover i denne
salen i den senere tid som nok er atskillig mindre utredet enn motorferdselloven.
Jeg kan nevne ekteskapsloven, som nok ikke har fått en like grundig runde som
denne loven har fått.
Så er det noen som prøver å framstille det som om denne debatten handler om
hvorvidt man er for eller mot naturvern, for eller mot stillhet i naturen osv. Det
gjør den ikke. Den handler derimot om hvem som skal forvalte de nasjonale
bestemmelsene som vi i denne salen skal vedta. Og det er slik at i sin visdom
åpnet en tidligere regjering for en prøveordning. Det gjaldt kommuner som Sirdal,
Lom, Stor-Elvdal, Røros, Hattfjelldal, Fauske og ikke minst Vinje. I Vinje kommune
er vi så heldige at vi har en SV-ordfører – tilsynelatende en meget fornuftig
sådan – og han sier følgende om ordningen:
«Skuterklubbane har også gjort eit godt haldningsskapande arbeid blant
medlemmene sine.»
Videre:
«Prøveordninga med rekreasjonsløyper har utan tvil ført til mindre ulovleg
kjøring.»
Og:
«Dersom dagens ordning skulle falle vekk og ein er tilbake til gamle ordningar
for 700 lovleg innkjøpte skuterar som stort sett vil vera ulovleg å bruke, er
ein straks tilbake til tilstandar som skapar konfliktar og liten respekt for
lovar og regelverk.»
Det er nemlig slik at den loven som et flertall i dag gir sin støtte når man ikke
vedtar å erstatte den gamle motorferdselsloven med det forslaget vi fremmer, ikke
har noen legitimitet i de store norske utmarksfylkene. Det har den heller aldri
hatt. Da snakker vi om Troms, Nordland, Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag, hele veien
langs svenskegrensen nedover, Telemark. Og det er altså slik at ved å vedta en lov
som ingen har noen respekt for, oppnår man ikke noe som helst. For det er bare der
det er god lokal, bestemt forvaltning med stor legitimitet hos dem som faktisk
eier en scooter, man kan kanalisere ferdsel til de områdene der man ønsker
ferdsel, og hindre ferdsel i de områdene der man ikke ønsker ferdsel.
Jeg skal ikke bruke opp taletiden min. Jeg regner med at vi etter hvert får mange
spenstige forklaringer på hvorfor man stemmer imot denne loven. Det ser jeg fram
til med stor entusiasme.
Jeg fremmer herved Fremskrittspartiets forslag i saken.
Presidenten: Representanten Tord Lien har tatt opp det forslaget han refererte til.
Peter Skovholt Gitmark (H) [17:17:45]: Det er en selvfølge at Høyre forholder seg til de avtaler som er inngått i
komiteen. Og jeg misliker sterkt insinueringen fra saksordføreren. Vi kan ikke i
denne sal avskjære mennesker fra å delta i en debatt kun fordi de sitter i
Lagtinget og ikke i Odelstinget. Det var tilfellet for vår representant, som
selvsagt har en demokratisk rett til å bruke denne talerstolen til å ytre sine
meninger. Det burde saksordføreren vite.
La meg bare kort utover det henvise til det som ble sagt fra Høyres side under
behandlingen av Dokument nr. 8:63 for 2008–2009, og samtidig legge til at når det
gjelder tidsaspektet her, er jo dette igjen ett av de tilfellene der vi gang på
gang gjennom hele fireårsperioden, ikke minst mot slutten, har diskutert hvordan
intern uenighet i Regjeringen har medført at saker enten ikke er blitt lagt fram,
eller er blitt lagt fram svært sent, slik at man bryter egne løfter, noe som
medfører at Stortinget får en behandling som ikke er hensiktsmessig eller
tidsmessig, som i den foregående debatten om naturmangfoldloven.
Jeg tar herved opp det forslag som Høyre står alene om.
Presidenten: Peter Skovholt Gitmark har tatt opp det forslaget han refererte til.
Bjørg Tørresdal (KrF) [17:19:14]: Odelstinget har akkurat behandlet en ny lov som legger rammen for forvaltning av
norsk natur. Loven legger til grunn at forvaltning av natur og artsmangfold må
skje i en balanse der det gis rom for å bruke naturens muligheter innenfor rammer
som naturens tåleevne og bærekraft setter.
Spørsmålet om motorferdsel må selvsagt behandles på de samme premisser. Kristelig
Folkeparti støtter ikke Fremskrittspartiet i lovforslaget som ligger til
behandling, fordi vi mener at forslaget ikke tar nok hensyn til de utfordringer
motorferdsel kan medføre for natur og friluftsliv.
Kristelig Folkeparti ønsker en fortsatt streng regulering på dette området. Den
økende velstanden og den teknologiske utviklingen har gitt stadig flere muligheten
til å skaffe seg utstyr og hjelpemidler i hverdagen som tidligere var forbeholdt
de få. Det gjelder også motoriserte framkomstmidler for ferdsel i utmark, som
snøscootere og såkalte firhjulinger. Det gjør ikke behovet for å regulere
motorferdsel i utmark mindre.
Samtidig er det også viktig å erkjenne at bruk av motorkjøretøy i utmark er viktig
for mange, særlig i næringssammenheng. Derfor er det viktig å ha et regelverk som
på en best mulig måte ivaretar både hensynet til natur, friluftsopplevelser og
støyproblematikk og hensynet til folks trivsel og muligheter til næring i
utmarkskommuner i distriktene.
Så må det sies at det er eksempler på at det er sunn fornuft å bruke disse
kjøretøyene. For eksempel gjør kjøring med snøscooter på snøen for å hente inn ved
om vinteren mindre skade på naturen enn om en gjør akkurat det samme om sommeren,
ved hjelp av traktor.
Regulering av motorferdsel i utmark er et konflikttema. Jeg vil tro at de fleste
representanter i denne sal, uansett fylke, har erfaringer med det. Ikke desto
mindre er det nå viktig med avklaringer når politiske prosesser er igangsatt.
Derfor er det, som de fire opposisjonspartiene peker på i innstillingen,
kritikkverdig at Regjeringen i enda en sak har latt årene gå og beslutningene
ligge. Interne konflikter ser ut til å gjøre Regjeringen handlingslammet i
miljøpolitikken.
Ved flere anledninger er det skapt forventninger om at forslaget til nytt
regelverk ville bli lagt fram i inneværende stortingsperiode. Derfor er det også
vanskelig å forholde seg til statsrådens brev til komiteen i forbindelse med
forslaget vi har til behandling. Der står det:
«Regjeringen tar sikte på å fremme en lovproposisjon i løpet av inneværende
år.»
Dette er en sak som angår mange mennesker. Ingen regler på dette området kan
heller gjøre alle til lags. Men ikke desto mindre er det uheldig for
miljøforvaltningen og miljøpolitikken at slike lange prosesser får ligge som
gnagsår og skape irritasjon – rett og slett fordi de ansvarlige ikke klarer å
fatte en beslutning.
Miljøpolitikken fortjener bedre. Miljøsaken er så viktig at den fortjener en
handlekraftig regjering. Alle kommer ikke til å bli fornøyd når det nye
regelverket kommer. Men nå er det veldig mange som er unødvendig frustrert, fordi
de venter på en avklaring som burde ha kommet, men som ikke kommer.
Miljøpolitikken er ikke tjent med en regjering som skyver vanskelige saker foran
seg istedenfor å fatte beslutninger. Dette var også en oppfordring til Regjeringen
om å komme fort på banen i dette spørsmålet, som alle venter et svar på.
Erling Sande (Sp) [17:23:04]: Senterpartiet ynskjer styrkt lokal styring over motorferdsle i utmark. Kommunar må
bl.a. få høve til å opprette avgrensa løyper for fritids- og rekreasjonskøyring
med snøscooter, gjennom prosessar heimla i plan- og bygningslova.
Regjeringa har starta arbeidet med eit nytt forslag til motorferdslelov i utmark
og vassdrag, og tek sikte på å fremme ein proposisjon om dette i løpet av
inneverande år. Senterpartiet vil difor ikkje gje tilslutning til forslaga som vi
behandlar i dag. Men eg skal bruke innlegget til å seie litt om kva Senterpartiet
meiner bør vere ramma og stolpane i det arbeidet, ut frå vårt synspunkt – altså
kva som er Senterpartiet sin vedtekne politikk på området.
Senterpartiet meiner at motorferdslelova må ta omsyn til den næringsverksemda som
skjer i utmark. Forvaltninga av dette området må vere så ubyråkratisk som mogeleg.
I Senterpartiet har vi tillit til at kommunane i neste omgang klarar å handheve
lovverket slik at ein får ein lokalt forankra praksis, som kan vere forskjellig
frå kommune til kommune. Dagens lov blir praktisert svært ulikt i dei forskjellige
kommunane i landet. For Senterpartiet er dette eit teikn på at det er nødvendig
med geografisk differensiering. Lokal handlefridom må vektleggast.
Kommunane må få høve til å regulere motorferdsle i utmark gjennom planar med
heimel i plan- og bygningslova, som å opprette løyper for rekreasjonskøyring,
organisere leigekøyring eller vurdere andre løysingar dersom forholda tilseier
det, samt planleggje for løysingar for nyttetransport med helikopter og utøving av
luftsport.
Senterpartiet meiner det bør bli gjeve ein generell rett til næringskøyring for
landbruk og utmarksnæring, med unntak av reiselivet, og at det blir opna for at
reiselivet kan få fleirårig løyve av kommunen. Snødekt innmark bør ikkje omfattast
av lovverket, og kontrollen med barmarkkøyringa må styrkjast. Senterpartiet er
samd i at motorferdsla i utmark og vassdrag må avgrensast og regulerast av omsyn
til miljø og naturopplevingar. Men det er sentralt at lovverket har legitimitet i
befolkninga. Vi meiner difor at ein må endre lovverket slik at det i større grad
blir i tråd med den alminnelige rettsoppfatninga folk har. Motorferdsla i utmark
og vassdrag bør så avgrensast gjennom ein reell og effektiv handheving av lova.
Det må leggjast større vekt på å komme den ulovlege køyringa til livs, framfor å
gjere fleire til lovbrytarar.
Lat meg til slutt seie at det er gledeleg at representantane frå Framstegspartiet
og Høgre ser ut til å støtte opp under Senterpartiet sitt utgangspunkt i denne
saka, og at dei viser til våre politikarar i eigne Dokument nr. 8-forslag. Vi har
ingen tradisjon for å lage så omfattande lover direkte gjennom representantforslag
i Stortinget. Slike lover må, i likskap med andre, ha ei skikkeleg handsaming. Men
vi kjem gjerne att i denne salen og debatterer motorferdsle i utmark, når
Regjeringa har lagt fram det arbeidet som er varsla.
Statsråd Erik Solheim [17:26:16]: Denne debatten om motorferdsel i utmark har i Norge hatt en tendens til å være
preget av de absolutte ytterpunkter, som jeg tror er veldig små. Jeg avviser
totalt tanken om at befolkningen så å si skulle kunne deles inn i to grupper – der
den ene gruppen bare søker stillhet og ro, ikke ønsker at noe skal skje i skogen
og bare vil sitte helt stille natt og dag og lytte til skogens lyder, mens den
andre gruppen bare ønsker å kjøre så mye på scooter som overhodet mulig, lage bråk
og spetakkel og ikke ta noe hensyn til sine omgivelser. Jeg tror det store, brede
flertall av befolkningen – jeg har brukt begrepet her før: det tause flertall –
befinner seg i en gruppe som ønsker kompromiss, ønsker å finne levedyktige måter
som gjør at vi både kan ha naturopplevelser med stillhet og ro, men også tillater
scooterkjøring for bestemte formål. Det er Regjeringens mål å finne slike
kompromisser, og jeg synes det er trist når debatten av og til blir preget av
absolutte ytterpunkter.
Noe av det som har skapt misforståelser, er at det ble lagt fram et forslag for
Direktoratet for naturforvaltning som noen oppfatter som et forslag fra
Miljøverndepartementet, eller som Regjeringens politikk. Jeg har gitt en veldig
klar instruks til Direktoratet for naturforvaltning, på samme måte som til Statens
forurensningstilsyn: Vi skal ikke ha politisk sensur av denne typen faglige råd,
som mange tidligere regjeringer har praktisert, hvor underetaten ikke får lov til
å legge fram hva de egentlig mener, av frykt for politiske føringer. Etatene skal
legge fram det de mener er riktig. Direktoratet for
naturforvaltning skal vite at de har statsrådens støtte for at de kan legge fram
det de mener. Det er så vi – det vil si regjering og storting – som skal finne
kompromissene med andre samfunnsmessige hensyn. Det forslaget som er lagt fram, er
et innspill i debatten, men selvsagt ikke det endelige.
Regjeringen tar sikte på at det legges fram et forslag til behandling i Stortinget
i løpet av året, men Miljøverndepartementet – i dette tilfelle jeg – legger fram
en del endringer i forskriftene for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte
vassdrag allerede nå i sommer. Dette er ansvarlige moderniseringer som ikke går på
bekostning av naturoppleveleser og natur. For det første er det endringer som
utvider adgangen til å bruke motorkjøretøyer i næringsvirksomhet. Eksempler på det
er drift av utleiehytter, næringsmessig høsting av naturgoder, turist- og
reiselivsvirksomhet, leting og undersøkelse av mineralressurser. Et annet tema er
å gi adgang for gruppeturer på snøscooter for beboere på helse- og
omsorgsinstitusjoner og medlemmer av pensjonistforeninger eller funksjonshemmede.
Dette må skje i regi av helseinstitusjoner og ideelle organisasjoner, det må være
til definerte turmål eller på traséer som kommunene velger. Det gjøres ingen
endringer i lov eller forskrift om reglene for bruk av motorkjøretøy på snødekt
mark i Finnmark og Nord-Troms, og det gjøres heller ingen endringer i regelverket
for bruk av snøscooter mellom bilvei og hytte som ligger mer enn 2,5 km fra
brøytet bilvei. Det er fortsatt kommunene som skal ha ansvaret for praktiseringen
av denne bestemmelsen. Det betyr at det er anledning til å søke kommunen om
tillatelse til å kjøre snøscooter til egen hytte. Kommunene som har hatt
forsøksordninger med andre motorferdselsbestemmelser, får anledning til å
videreføre dette regelverket inntil videre. Det settes også i gang et prosjekt for
å stramme inn bruken av kjøretøy på barmark i Finnmark. Det prosjektet skal munne
ut i forslag til tiltak for å redusere bruk og skadevirkningene av bruk av
motorkjøretøy på barmark.
Så alt i alt: Regjeringen gjør allerede nå en rekke modifiseringer av dette som
gjør at vi skal kunne få et praktikabelt regelverk som det store flertallet av
befolkningen kan leve med. Og så vil jeg be Stortinget om å tilskynde en debatt
hvor vi unngår denne absolutte motpolen, hvor noen ikke viser forståelse overhodet
for at snøscooter er et legitimt redskap i Distrikts-Norge, og andre mener at man
nærmest skal kunne kjøre akkurat hvor man vil, akkurat på hvilken måte man vil,
uten å ta noen hensyn til sine omgivelser. Disse ytterpunktene bør ikke få prege
denne debatten, hvor 80–90 pst. av befolkningen helt sikkert er enig i at vi
trenger gode og fornuftige regler som vi alle kan praktisere.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Tord Lien (FrP) [17:30:45]: Jeg tar i hvert fall ingen selvkritikk på at jeg har gitt inntrykk av at dette
handler om to grupper som står mot hverandre. Jeg er helt enig i at et stort
flertall ønsker et kompromiss.
Når en statsråd kommer til Stortinget for å diskutere en sak som er fremmet som et
lovforslag av undertegnede og resten av mitt parti, er det oppsiktsvekkende at
statsråden overhodet ikke kommenterer det forslaget i sitt innlegg. Jeg
registrerer at han bruker mesteparten av tiden til å kommentere en forskrift som
Stortinget ikke har noe som helst med å gjøre.
Representanten Sande sa at han ønsket og forventet et lovforslag som også åpner
for at kommunen kan åpne isfiskeløype og løype for rekreasjonskjøring.
Er det også statsrådens intensjon å legge fram et lovforslag som åpner for
isfiskeløype og løype for rekreasjonskjøring?
Statsråd Erik Solheim [17:31:45]: Jeg oppfattet at jeg kommenterte forslaget ved å si at vi i Regjeringen i løpet av
året – når vi er gjenvalgt – skal legge fram forslag til et omfattende regelverk
på dette området, og vil selvsagt da komme tilbake til alle disse
enkeltspørsmålene som kan fremmes, eksempelvis det med isfiske som her ble trukket
fram. Jeg forstår jo at det er stort engasjement og stor interesse rundt alle
disse spørsmålene, og det ville være galt å ta ut ett eller to av dem nå før vi
kan se helheten i det.
Jeg har også redegjort for de ulike forskriftsendringene som vi ønsker å gjøre nå,
for av praktiske formål å klargjøre debatten på dette tidspunktet foran neste
scootersesong. Og så vil Stortinget til høsten eller vinteren komme tilbake til en
nærmere drøfting av hele regelverket.
Tord Lien (FrP) [17:32:37]: Jeg takker for muligheten til å stille et spørsmål til.
Vi har holdt på med dette i tre og et halvt år, og det er den andre
miljøvernministeren som står her. Statsråden har også skriftlig lovet oss at denne
saken skal være ferdig utredet før sesjonen er slutt.
Hva er det som har endret seg, og som gjør at vi nå skal ha tillit til at
Regjeringen faktisk kommer til å levere i denne saken, når man tidligere har sagt
at man skal levere uten å gjøre det?
Statsråd Erik Solheim [17:33:11]: Nå er det veldig viktig å understreke at vi ikke har holdt på med denne saken uten
at det har eksistert et regelverk. Det har jo eksistert regler på dette området i
hele denne perioden, slik at det har vært klare regler for hva man kan gjøre, og
hva man ikke kan gjøre. Noen av disse blir justert gjennom det vi nå legger fram.
De forsøksordningene som er inngått, blir videreført, slik at alt som er tillatt i
forsøksordningen, vil gjelde fram til man lager et nytt regelverk. Det er ikke
noen grunn til å legge skjul på at grunnen til at det tar tid å lage et regelverk
på dette området, er akkurat det jeg sa: Det er sterke følelser, og det er ikke
noen lett oppgave å finne den nødvendige balansen mellom det at scooteren har
kommet for å bli i Distrikts-Norge og for så vidt mange andre steder også, og det
at ingen av oss ønsker at dette skal ta fullstendig overhånd i norsk utmark.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.
Torbjørn Andersen (FrP) [17:34:28]: Det er slik at i motsetning til våre naboland Sverige og Finland, er Norge nærmest
å betrakte som et u-land når det gjelder å tilrettelegge for motorisert ferdsel i
utmark, og spesielt rekreasjonskjøring på snøscooter vinterstid.
Det er også grunn til å si at dagens lovgivning for bruk av snøscooter er, med
respekt å melde, fullstendig utdatert her i landet. Vi ser at antall snøscootere
øker dramatisk over hele landet, mens myndighetene rygger baklengs inn i framtiden
og tror at man kan forby dette fantastiske framkomst- og rekreasjonsmidlet som
snøscooter faktisk er for mange som bor i norske distriktskommuner.
Med snøscooter har vi alle, friske, syke og gamle, en utmerket anledning til å
komme oss ut i naturen og bruke naturens store gleder. Bruk av snøscooter i
merkede løyper er etter mitt syn framtiden for motorisert ferdsel i utmark i Norge
vinterstid. Vi bør la kommunene selv få avgjøre om de vil opprette et løypenett
for organisert rekreasjonskjøring med scooter vinterstid. Det ser vi at de har
gjort med suksess i Finland og Sverige, men Norge henger etter. Det er kun
Finnmark som kanskje er i nærheten av å ha et liknende regelverk for dette som
våre naboland. Det er ikke til å underslå at bruk av snøscooter er et stort
aktivum for mange utkantkommuner i dag, og for de innbyggerne som bor der.
La meg si det slik: Like lite som vi kan frata sørlendingene retten til å kjøre
jolle i skjærgården sommerstid, kan vi i framtiden nekte folk i utkantkommuner å
kjøre snøscooter på fjellet, eller hvor det måtte være. Det er også slik at dagens
snøscootere er både miljøvennlige, støysvake og de påfører ingen – det er min
påstand – miljøskader av betydning for norsk natur. Når snøen tiner om våren, er
det faktisk ikke et eneste spor å se der scooterløypen lå på snøen vinterstid.
Denne forbudslinjen mot snøscooter i Norge er dømt til å mislykkes. Folk vil, om
man ikke får fram et nasjonalt regelverk med lokal forvaltning, ta seg til rette
selv og bruke scooteren ute i distriktene, og nærmest kjøre lovløst hvor de vil.
Det er ingen partier her på Stortinget som ønsker slike ville texastilstander i
den norske fjellheimen. Derfor er det viktig å få dette inn i regulerte lovlige
former, i tråd med det Fremskrittspartiet her foreslår i dette meget konkrete
representantlovforslaget.
Tord Lien (FrP) [17:37:47]: Scooteren er kommet for å bli, sier statsråden. Jeg håper han har rett i det.
Når det gjelder forskriften, er det et uttrykk der jeg kommer fra som gjelder den
type ordninger, og det er flisespikkeri.
Samtidig har jeg lyst til å følge opp det min kollega Torbjørn Andersen sa, for
det er slik at vi kan kjøre speedbåter med flere hundre hestekrefter i 100 km i
timen med 0,8 i promille overalt i den norske skjærgården, men snøscooter kan man
ikke kjøre noe sted med loven i hånd. Det er et paradoks.
Så vil jeg takke Kristelig Folkeparti, for jeg og Fremskrittspartiets
stortingsgruppe har brukt mye tid på å lage dette lovforslaget, og da er det godt
å høre at det faktisk er ett parti som tar stilling til det politiske innholdet vi
foreslår her, og som kommenterer det politiske innholdet i saken, slik at debatten
faktisk handler om det og ikke om formaliteter. Det synes jeg er veldig bra.
Jeg tror også representanten Tørresdal sa noe viktig, nemlig at alle ikke vil bli
fornøyde. Nei, det er vel slik på en hel rekke områder når det gjelder nasjonal,
overordnet politikk, at det er mange som er misfornøyde. Men da må vi spørre om
hvilke prinsipper vi skal legge til grunn. Skal vi legge det prinsippet til grunn
at statsråd Solheim skal sitte i Oslo og bestemme hvor og når det skal være lov å
kjøre snøscooter, hvilke bestemødre som skal bli kjørt opp på fjellet, og hvilke
bestemødre som ikke skal bli kjørt opp på fjellet? Jeg mener at den oppgaven
tilligger lokalpolitikere rundt om i Norge. De er best i stand til å ivareta det.
De er best i stand til å finne balansegangen mellom hensynet til naturmangfoldet,
hensynet til fred og ro i naturen og hensynet til dem som ønsker å bevege seg i
norsk natur med snøscooter.
Jeg synes det er morsomt når representanten Sande sier det er bra at
Fremskrittspartiet og Høyre støtter opp om Senterpartiets politikk. Det er jo bra
at noen i denne salen forsvarer Senterpartiets politikk, for Senterpartiet gjør
ikke det. Vi har i dag til behandling nødvergeparagrafen, lokal forvaltning av
nasjonalparkene, motorferdsel i utmark og småkraftregimet, og Senterpartiet selv
har forlatt skuta. Utmarkspolitikken er i dag overtatt av Fremskrittspartiet. Det
er en rolle jeg er veldig fortrolig med, og jeg håper også at Senterpartiets
velgere nå ser at det partiet som forvalter tradisjonelle lokale utmarkspolitiske
spørsmål, er Fremskrittspartiet. Det er jeg veldig glad for at representanten
Sande i stad bekreftet.
Erling Sande (Sp) [17:40:34]: Eg skjønar at representanten Lien har eit håp om å vidareføre denne debatten. Eg
kan ikkje dy meg for å kommentere det samansurium av saker som representanten tok
opp her, og viser til det eg har sagt.
Senterpartiet sine posisjonar er klare. Vi behandlar no mange av desse sakene i
prosessar i Regjeringa der Senterpartiet sine posisjonar er klare. Den dagen
Senterpartiet sine distriktsveljarar forlèt oss til fordel for Framstegspartiet,
har dei heller ikkje sett seg inn i Framstegspartiet sin totale distriktspolitikk,
som vil få heilt andre konsekvensar enn dei konsekvensane det får at Regjeringa
brukar ein del tid på å jobbe fram saker, t.d. dei sakene vi diskuterer i dag.
Presidenten: Tord Lien har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad, begrenset til
1 minutt.
Tord Lien (FrP) [17:41:40]: Jeg hadde den store glede å være komitékollega med en annen representant fra
Senterpartiet, Ola Borten Moe. Når han var misfornøyd med noe daværende statsråd
Helen Bjørnøy gjorde, gikk han på talerstolen i Stortinget og sa klart fra: Dette
liker jeg veldig dårlig. Han ringte gjerne også Nationen og et par andre norske
riksmedier og sa det samme.
Jeg tror Senterpartiet og Erling Sande hadde stått seg på å være klar og tydelig
på at det lovforslaget Fremskrittspartiet i dag fremmer, er noe Erling Sande
egentlig har fryktelig lyst til å stemme for, men mest sannsynlig ikke vil gjøre.
Vi har i løpet av dagens debatt skremt hverandre med diverse poster rundt omkring.
Men det er altså slik at en stemme på Erling Sande er en stemme på Erik Solheim
som miljøvernminister til høsten. Og den samme statsråden har i dag sagt at han
ikke kan konkludere med om rekreasjonsløype og isfiskeløype er noe som vil komme i
en ny lov. Det mener jeg er et klart signal å ta med seg videre i denne debatten.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2,
(Votering, se side 768)
Votering i sak nr. 2
Presidenten: Under debatten er det satt fram to forslag. Det er
forslag nr. 1, fra Tord Lien på vegne av Fremskrittspartiet
forslag nr. 2, fra Peter Skovholt Gitmark på vegne av Høyre
Forslag nr. 2, fra Høyre, lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme sak om å tilpasse lov om motorferdsel i
utmark slik at kommunene får økt myndighet – innenfor nasjonale retningslinjer
– og der erfaringene fra forsøksprosjektet med økt lokalt selvstyre legges til
grunn.»
Dette forslaget blir i tråd med forretningsordenens § 30 fjerde ledd å sende
Stortinget.
Presidenten: Forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet, lyder:
«Forslag til lov om motorferdsel i utmark og vassdrag
Kapittel 1. Innledende bestemmelser
§ 1 (formål)
Formålet med denne lov er å regulere motorferdselen i utmark og vassdrag ut fra et
samfunnsmessig helhetssyn, slik at man verner om naturmiljøet og fremmer trivsel i
naturen.
§ 2 (hovedregel)
I utmark og vassdrag er motorferdsel forbudt med mindre annet følger av
bestemmelser i eller i medhold av denne eller annen lov.
§ 3 (virkeområde)
Loven gjelder motorferdsel i utmark og vassdrag i den utstrekning annet ikke er
bestemt med hjemmel i annen lov. Loven gjelder ikke landingsplass for luftfartøy
når det er gitt konsesjon etter luftfartsloven.Lov om luftfart av 11.
juni 1993 nr. 101, § 7-5.
§ 4 (definisjoner)
I denne lov menes med:
a) Motorkjøretøy: Motordrevet fremkomstmiddel beregnet for bruk på barmark
eller snødekt mark, herunder bil, traktor, motorsykkel, terrengmotorsykkel
(ATV), beltebil, snøskuter, terrenggående rullestol.
b) Motorfartøy: Motordrevet fremkomstmiddel beregnet for bruk på vann,
herunder båt eller annet flytende eller svevende fartøy.
c) Motorferdsel: All bruk av motordrevne fremkomstmidler, herunder
motorkjøretøy, motordrevet båt og annet flytende eller svevende fartøy
drevet med motor, samt landing og start med motordrevet luftfartøy.
d) Utmark: Udyrket mark som etter friluftslovenLov om
friluftslivet av 28. juni 1957 nr. 16 § 1a første ledd. ikke
regnes som innmark eller like med innmark. Vei i utmark anses i denne lov
som til like med innmark.
e) Vassdrag: Åpne og islagte elver, bekker og innsjøer.
f) Luftfartøy: Motordrevet fremkomstmiddel for lufttransport, herunder fly,
sjøfly og helikopter.
g) Snøskuter: Motordrevet fremkomstmiddel som manøvreres med styreski og
drives fremover av et eller flere belter.
h) Miljøforsvarlig fremkomstmiddel/kjøretøy: Det fremkomstmiddel/kjøretøy
som uten å vanskeliggjøre den transporten som skal gjennomføres, vil gi
minst mulig ulempe og skade for naturmiljøet.
i) Kommunal arealplan: Del av kommuneplanens arealdel eller reguleringsplan
som angir hvor, når og hvordan motorferdsel i medhold av denne lov eller med
hjemmel i annen lov skal foregå i den enkelte kommune.
j) Forflytningshemmet: Den som ved legeerklæring kan dokumentere at han
eller hun på grunn av fysiske problemer, sykdom eller alvorlige skader,
fysisk er ute av stand til å forflytte seg utenfor vei.
§ 5 (krav til aktsomhet og dokumentasjon mv.)
All motorferdsel i utmark og vassdrag skal foregå med miljøforsvarlig
fremkomstmiddel. Motorferdsel skal også foregå så aktsomt og hensynsfullt som
mulig for å unngå skade og ulempe for naturmiljøet, og for å ivareta muligheten
til å oppleve trivsel i naturen.
Med unntak av motorferdsel etter § 8 første ledd, skal motorferdsel i utmark og
vassdrag foregå i samsvar med bestemmelser gitt i kommunal arealplan.
Ved motorferdsel i utmark og vassdrag skal føreren medbringe skriftlig
dokumentasjon i form av gyldig tillatelse gitt av kommunen, tjenestebevis eller
annen dokumentasjon som viser at den aktuelle motorferdselen er tillatt.
Ved ferdsel i traseer avsatt i arealplan til alminnelig ferdsel og bruk av
landbruks- og skogbruksmaskiner til motorferdsel som er direkte hjemlet i denne
loven, gjelder ikke kravet om skriftlig dokumentasjon.
I kommunal arealplan kan det stilles krav om at føreren før hver tur tar til,
skal nedtegne startpunkt, endepunkt, formålet med transporten og tidspunktet
for transporten. Opplysningene skal dersom slikt krav er stilt i kommunal
arealplan, nedtegnes med permanent penn i kjørebok som skal medbringes under
transporten. Dette gjelder ikke for motorferdsel i medhold av § 8 første ledd
og § 17.
§ 6 (forholdet til grunneier)
Med unntak av § 8 første ledd bokstav a) til c) innskrenker ikke loven den
adgang grunneier og bruker har til å forby eller begrense motorferdsel på sin
eiendom.
Kapittel 2. Motorferdsel i kommunal arealplan
§ 7 (motorferdsel i kommunal arealplan)Lov 14. juni 1985 nr. 77 Plan- og
bygningslov kapittel VI.Forskrift om forvaltning av rovvilt hjemlet i lov av 29. mai 1981 nr. 38
om viltet.Lov av 21. juni 2002 nr. 45 om yrkestransport med motorvogn og
fartøy.
Kommunen skal innenfor rammene av denne lov utføre løpende arealplanlegging av
motorferdsel i utmark og vassdrag etter reglene i plan- og
bygningsloven3. Som del av dette arbeidet skal kommunen utarbeide en
arealplan for motorferdsel i utmark.
Arealplanen kan angi antallet løyver tilknyttet kommunens leiekjøringsordning for
transport med snøskuter i samsvar med § 13, samt hvilke traseer og områder som kan
benyttes til motorferdsel i utmark etter § 11 første ledd bokstav a), § 12 første
ledd bokstav b), f) og g), § 15 bokstav b) og § 17. Arealplanen bør også vise
andre faste traseer som brukes til motorferdsel etter loven. Med unntak av for
formål nevnt i § 8 første ledd, kan kommunen i arealplanen gi bestemmelser om bruk
av motorkjøretøyer, herunder om sesonglengde, tidspunkter for kjøring og antall
turer.
Kommunen kan i tillegg gi bestemmelser om bruk av motorfartøy i vassdrag i samsvar
med § 18 og landingsplasser for luftfartøy i samsvar med § 19. Med unntak av
formål nevnt i § 8 første ledd, kan kommunen i kommunal arealplan begrense eller
forby motorferdsel i spesielt sårbare natur- og friluftslivsområder for noen eller
alle ferdselsformål, for hele eller deler av året, herunder hindre motorferdsel i
og ved drikkevannskilder, samt sette forbud mot motorferdsel om våren av hensyn
til reinkalving, yngletid for vilt og av hensyn til å unngå naturskader under
snøsmeltingen. I slik plan kan det også gis retningslinjer for kommunens
behandling av søknader etter loven.
Kapittel 3. Felles bestemmelser for alle typer motorferdsel
§ 8 (unntak fra motorferdselforbudet for bestemte formål)
Det er tillatt å bruke miljøforsvarlig fremkomstmiddel i forbindelse med:
a) politi, ambulanse- og redningstjeneste,
b) oppsyns- og tilsynstjeneste etablert med hjemmel i lov,
c) gjennomføring av nasjonale overvåkingsprogrammer for
rovvilt4, herunder skadedokumentasjon på bufe og tamrein,
innfanging og merking av vilt som ledd i slik overvåking, samt
fellingsoppdrag,
d) skjøtsel av hensyn til verneformålet i områder vernet etter
naturvernloven, når dette foretas i regi av forvaltningsmyndigheten,
e) utbygging og drift av post- og teletjenester med konsesjon,
f) forsvarets øvelser, forflytninger og transporter,
g) anleggelse og drift av veier og andre samfunnsviktige anlegg,
h) rutetransport som drives med løyve i henhold til
yrkestransportloven5,
i) transport som er nødvendig for utøvelse av jordbruks-, skogbruks- og
reindriftsnæring. Jakt, herunder lisensfelling, fangst, fiske og bærsanking
regnes ikke som næring i denne forbindelse.
Departementet kan ved forskrift gi tillatelser til andre formål enn de som er
opplistet i første ledd, samt gi utfyllende bestemmelser om unntakene i første
ledd.
§ 9 (motorferdsel i utmarksnæring etter særskilt tillatelse)
Kommunen kan etter søknad gi tillatelse til bruk av miljøforsvarlig
motorkjøretøy på snødekt mark, eller motorfartøy til transport av materiell og
utstyr i forbindelse med utmarksnæring. Som utmarksnæring regnes drift av
utleiehytter, næringsmessig høsting av naturgoder, turist- og reiselivsnæring,
leting og undersøkelse av mineralske ressurser mv., forutsatt at virksomheten
er registrert i Enhetsregisteret. Slik tillatelse skal der det er mulig knyttes
til trasé angitt i kommunal arealplan.
Første gangs tillatelse kan gis for inntil to år. Dersom den næringsdrivende
etter utløpet av prøveperioden kan dokumentere en samlet omsetning som gjør at
virksomheten som tillatelsen gjelder er momspliktig, kan tillatelsen forlenges
med fire år av gangen.
§ 10 (motorferdsel i utmark og vassdrag etter særskilt tillatelse)
Kommunen kan etter søknad gi tillatelse til bruk av miljøforsvarlig
fremkomstmiddel til:
a) transport av materialer, utstyr og arbeidsfolk til hytte i
forbindelse med arbeider tillatt etter reglene i plan- og bygningsloven
b) transport som er nødvendig i forbindelse med vitenskapelige
undersøkelser og fiskekultiveringstiltak etter oppdrag fra
forskningsinstitusjon eller offentlig forvaltning
c) nødvendig transport ved jakt så langt som mulig etter sleper som
tidligere fastsatt av kommunen/grunneiere.
d) transport for forflytningshemmede og barn og eldre til bestemte mål,
herunder egen eller andres hytte.
e) transport i forbindelse med nyhetsoppdrag
f) transport av reparatør og utstyr til hytte i tilfeller der det er
akutt behov for reparasjoner knyttet til vann, elektrisitet eller
lignende.
g) organiserte utflukter for barn, eldre eller spesielle grupper i regi
av ideelle organisasjoner, idrettslag og lignende.
Kjøring i nasjonale verneområder kan bare skje i samsvar med vernereglene for
området.
Kjøring på snødekt mark skal så langt det er mulig kun tillates langs trasé
angitt i kommunal arealplan.
Kapittel 4. Bestemmelser om motorkjøretøyer
§ 11 (tillatt bruk av motorkjøretøy på barmark)
Det er tillatt å bruke miljøforsvarlig motorkjøretøy på barmark til:
a) person- og godstransport langs trasé angitt i kommunal arealplan til og
fra faste bosteder uten tilknytning til vei,
b) transport av jaktutbytte ved jakt på elg, hjort og bjørn, og uthenting
av døde dyr etter oppdrag fra kommunen,
c) kjøring på avgrenset terrengbane eller øvingskjøringsområde for
motorsport når slik bane ligger til åpen bilvei, og i godkjent
reguleringsplan etter plan og bygningslovenLov 14. juni 1985 nr.
77. er regulert til motorsportbane, øvingskjøringsområde, eller
etter trasé som inngår i bindende arealplan.
Kjøring som nevnt i første ledd bokstav a) og b), skal så langt det er mulig følge
eldre kjørespor i områder der det finnes slike.
§ 12 (tillatt bruk av motorkjøretøy på snødekt mark)
Det er tillatt å bruke miljøforsvarlig motorkjøretøy på snødekt mark til:
a) formål som nevnt i § 11 første ledd,
b) person- og godstransport langs trasé angitt i kommunal arealplan til
egen eller leiet fritidsbolig samt fritidsbolig hvor man har bruksrett, uten
tilknytning til brøytet vei
c) transport av varer, utstyr og personale langs trasé angitt i kommunal
arealplan, der dette er nødvendig for drift av fast etablerte turistanlegg
(overnattings- og serveringssteder, skiheiser mv.) som ikke ligger til
brøytet bilvei
d) transport som er nødvendig for å frakte trevirke fra hogstplass til det
som er nærmest av bilvei eller fast bopel for grunneiere og brukere som ikke
har jord- eller skogbruk som næring, samt etter utvisning fra
allmenningsstyrer,
e) nødvendig transport i forbindelse med kommunalt organiserte akuttiltak
for å redusere påkjørselsrisiko for elg og annet hjortevilt ved vei eller
jernbane,
f) praktisk kjøretrening ved obligatorisk opplæring for snøskuterførere på
terrengbane eller øvingskjøringsområde som angitt i § 11 første ledd bokstav
c) og på større områder som i kommunal arealplan er angitt som område for
praktisk kjøretrening ved obligatorisk opplæring for snøskuterførere og som
ligger til brøytet bilvei. Antall og størrelse på områdene fastsettes av
kommunen i arealplanen
g) alminnelig ferdsel i traseer avsatt til dette formålet i kommunal
arealplan
h) opparbeiding og preparering av skibakker, skiløyper og løyper for
hundekjøring, for allmennheten og for konkurranser langs trasé angitt i
kommunal arealplan.
Motorferdsel etter bokstav a) d) og e) skal der det er mulig, følge trasé angitt i
kommunal arealplan.
§ 13 (leiekjøringsordning for snøskutertransport)
Kommunen kan opprette leiekjøringsordning for snøskutertransport. Dersom slik
leiekjøringsordning er etablert, skal kommunen ved utarbeiding og revisjon av
kommunale arealplaner vurdere antall leiekjøringsløyver for snøskuter. Antallet
løyver skal angis i planbestemmelsene. Kommunen skal kunngjøre ledige
leiekjøringsløyver én gang i året. § 14 (leiekjøringsløyve for snøskutertransport)
Kommunen tildeler etter søknad ledig leiekjøringsløyve til den som i ervervsmessig
øyemed vil påta seg transport med snøskuter. Dersom det er flere søkere enn ledige
løyver, skal det ved utvelgelsen legges vekt på hvilken næringsmessig betydning
leiekjøringsløyve vil ha for den enkelte søker.
Løyve til å drive leiekjøring med snøskuter kan første gang gis for to år, og
deretter forlenges med fire år av gangen. Innehaver av leiekjøringsløyve kan
utføre transport med snøskuter i samsvar med § 15.
Departementet kan ved forskrift gi nærmere regler om organiseringen og rammene for
leiekjøringsløyver.
§ 15 (leie av transport med snøskuter)
Det er tillatt å benytte leiekjøring med snøskuter til:
a) transport på snødekt mark som er direkte tillatt eller som det er gitt
tillatelse til etter kapittel 3, 4 eller 7 i loven her,
b) transport av personer, bagasje, materiale og utstyr mellom bilvei og
hytte langs trasé angitt i kommunal arealplan,
c) transport av ved fra hogstplass til det som er nærmest av hytte, fast
bopel, eller brøytet bilvei,
d) transport av reparatør og utstyr til hytte i tilfeller der det er akutt
behov for reparasjoner knyttet til vann, elektrisitet eller lignende.
§ 16 (bruk av beltebil på snødekt mark etter særskilt tillatelse)
Fylkesmannen kan etter søknad med anbefaling fra kommunen gi tillatelse til bruk
av beltebil. Det skal settes vilkår om trasévalg og kjøreplan, samt øvrige hensyn
som må tas for å verne om naturmiljøet og fremme muligheten til trivsel i naturen.
Godkjent trasé skal fremgå av kommunal arealplan.
Tillatelsen kan gis for en bestemt anledning eller for en bestemt tidsperiode. Ved
særlige behov kan tillatelse gis for en periode på inntil fem år.
Kapittel 5. Bestemmelser om motorfartøyer
§ 17 (bruk av motorfartøy)
Det er tillatt å bruke motorfartøy på innsjøer som er 2 kvadratkilometer eller
større, på elvestrekninger, og på innsjøer mindre enn 2 kvadratkilometer dersom
disse inngår som en del av et vassdrag som er farbart med motorbåt. Kommunen kan i
kommunal arealplan gi bestemmelser om bruk av motorfartøy på vassdrag som ikke er
åpne for motorferdsel etter første ledd til faste bosteder, hoteller,
turiststasjoner og hytter som ligger slik til at det er nødvendig å bruke
motorfartøy for å komme frem til vei er tillatt.
Kommunen kan i kommunal arealplan helt eller delvis forby motorferdsel på vassdrag
som nevnt i første ledd, herunder gi bestemmelser om at det kun skal være tillatt
i enkelte perioder, med bestemte fartøy, fartøy med begrenset hastighet,
motorstørrelse eller motortype, til bestemte formål, til bestemt tid eller med en
viss avstand til strandlinjen og lignende.
Bestemmelser i kommunal arealplan om bruk av motorfartøy skal være samordnet med
forvaltningsplan etter vannforvaltningsforskriftenForskrift av 15.
desember 2006 om rammer for vannforsyningen. som omfatter det
aktuelle vannområdet.
Kapittel 6. Bestemmelser om luftfartøyer
§ 18 (landingsplasser for luftfartøy)
Kommunen kan i kommunal arealplan tillate landing og start med luftfartøy på
bestemte steder.
I utmark og vassdrag kan slik tillatelse gis til formål som har en samfunnsmessig
nytteverdi som overstiger ulempene slik motorferdsel har for naturen. Adgangen kan
begrenses til landing og start til bestemte tider. Det skal i arealplanen knyttes
bestemmelser til landingsplassene om at det skal gis melding til kommunen om alle
flyginger som er foretatt til de enkelte landingsplassene.
Dersom det legges ut landingsplasser for sjøfly i vassdrag, skal dette være
samordnet med forvaltningsplan etter
vannforvaltningsforskriftenMiljøverndepartementet., og der
det er nødvendig av hensyn til sårbare perioder for dyre- og fuglelivet, skal det
knyttes tidsmessige begrensninger til bruken av landingsplassen.
Kapittel 7. Dispensasjon og administrative bestemmelser
§ 19 (dispensasjon)
Kommunen kan etter søknad gi dispensasjon fra § 2 til bruk av miljøforsvarlig
fremkomstmiddel til andre transportformål enn det som er regulert i denne lov,
dersom søkeren påviser et behov for transport som er i samsvar med lovens formål
og som ikke kan dekkes på annen måte.
§ 20 (vurdering og begrunnelse av enkeltvedtak)
I vurderingen av om det skal gis tillatelse etter denne lov, skal det konkrete
transportbehovet vurderes mot mulige skader og ulemper tillatelsen kan få for
naturmiljøet, for muligheten til å kanalisere motorferdsel i utmark til områder
hvor skader på naturmiljøet blir minst mulig, og muligheten til å oppleve trivsel.
Begrunnelse skal gis skriftlig samtidig med vedtaket. I begrunnelsen for vedtaket
skal kommunen vise hvordan oppfyllelsen av vilkårene i bestemmelsen det søkes
etter er vurdert, hvilke skader og ulemper tillatelsen kan få for naturmiljøet, og
for eventuell konflikt med andre brukere av utmarkas interesser.
Tillatelsen kan endres eller inndras dersom hensynet til miljøet tilsier det.
§ 21 (krav til tillatelsen)
Alle tillatelser til motorferdsel i utmark og vassdrag skal være skriftlig. Alle
tillatelser skal være personlige eller knyttes til et bestemt motordrevet
fremkomstmiddel eller foretak.
Kommunen kan gi tillatelser som begrenses til et bestemt tidsrom og/eller et
nærmere angitt antall turer. Tillatelsen skal kun gjelde for én eller flere
bestemte traseer. Dersom traseen ikke fremgår av kommunal arealplan, skal den
markeres på kart som vedlegges tillatelsen.
Tillatelsene kan i særlige tilfeller gis for flere år av gangen, men aldri mer enn
fire år. I tillatelsen kan det også settes andre vilkår som er tjenlige til å
oppfylle formålet med reglene i denne lov. Tillatelser skal lagres i et register
som er elektronisk tilgjengelig for allmennheten samtidig med at søkeren
informeres om vedtaket.
Kommunene skal rapportere behandlingen av saker etter § 9, § 10, § 14, § 16 og §
19. Departementet fastsetter rapporteringsform. Rapporteringsplikten kan utvides
til også å gjelde andre forhold vedrørende motorferdsel.
§ 22 (myndighet etter loven og klagemyndighet)
Departementet7 er myndighet etter denne loven. Departementet kan i
tvilstilfelle avgjøre om transportformålet går inn under § 8 første ledd, § 11
første ledd, § 12 første ledd og § 15.
Kommunens enkeltvedtak kan påklages til fylkesmannen. Myndighetene skal gjennom
råd, veiledning og opplysning arbeide for å fremme formålene med denne loven.
Departementet kan – uten bindende virkning for formål som er nevnt i § 8 første
ledd – for særlige verdifulle natur- og friluftslivsområder ved forskrift forby
eller gi nærmere bestemmelser for motorferdsel i utmark og minimumshøyde ved
overflyving.
§ 23 (samarbeidsordninger)
Departementet kan gi bestemmelser om samarbeid mellom to eller flere kommuner om
regulering av motorferdsel som må samordnes over kommunegrensene.
§ 24 (gebyrer)
Kommunestyret selv kan fastsette gebyrer for behandling av søknader etter denne
lov eller forskrift fastsatt i medhold av loven. Gebyrene settes slik at de samlet
sett ikke overstiger kommunens kostnader ved saksbehandlingen. Gebyret er
tvangsgrunnlag for utlegg.
§ 25 (tilsyn med kommuner)
Fylkesmannen skal føre tilsyn med at kommunene overholder sine plikter etter denne
lov. Tilsyn med kommunene skal skje etter reglene i kommuneloven kapittel 10 A.
Dersom fylkesmannen gjennom rutinemessig eller særskilt tilsyn finner forhold som
er i strid med denne lov, og som ikke rettes opp innen angitt frist, kan
fylkesmannen etter forhåndsvarsel ilegge kommunen et overtredelsesgebyr.
Overtredelsesgebyrets størrelse fastsettes av fylkesmannen, og avhenger av
alvorlighet og omfang av ulovlige vedtak.
Denne lovens bestemmelser gjelder ellers så langt de passer.
Departementet gir forskrift med nærmere regler om fastsettelse og gjennomføring av
sanksjoner. Forskriften kan inneholde bestemmelser om kriterier for når og hvordan
sanksjon skal iverksettes, samt om rente og tilleggsgebyr dersom
overtredelsesgebyr ikke blir betalt ved forfall.
Kapittel 9. Håndheving og sanksjoner
§ 26 (kontroll og oppsyn)
Departementet skal påse at det føres kontroll med at bestemmelsene gitt i eller i
medhold av denne lov, blir overholdt.
Fører av motordrevet fremkomstmiddel skal straks stanse for kontroll når det
kreves av politiet eller oppsynsmyndighet. Enhver fører som ferdes med motordrevet
fremkomstmiddel i utmark eller vassdrag, plikter etter pålegg fra politi eller
oppsynsmyndighet og uten hinder av taushetsplikt, å gi opplysninger om navn,
bopel, stilling og eventuelt andre opplysninger som er nødvendig for å føre
kontroll med denne lov, samt kunne forevise gyldig førerkort og dokumentasjon som
angitt i § 5 tredje og fjerde ledd.
Oppsynsmyndigheten skal gjennomføre kontroller i et slikt omfang at det kan
avdekke regelbrudd. Det skal legges vekt på å føre et så effektivt oppsyn som
forholdene tilsier og med minst mulig belastning for naturmiljøet og muligheten
til å oppleve trivsel i naturen.
Departementet kan gi forskrifter om kontroll som utøves etter første ledd og
instruks for oppsynsmenn.
§ 27 (straff)
Med bøter straffes den som forsettlig eller grovt uaktsomt overtrer bestemmelsene
i § 2, § 5, § 26 andre og tredje ledd eller vilkår med hjemmel i enkeltvedtak
etter loven her. På samme måte straffes den som forsettlig eller grovt uaktsomt
overtrer bestemmelse gitt i forskrift i medhold av denne loven når det i
forskriften er fastsatt at overtredelse av den aktuelle bestemmelse er straffbar.
Er det inntrådt eller voldt fare for person, eller overtredelsene er grove, kan
fengsel inntil 1 år anvendes. Ved vurderingen om overtredelsen er grov, skal det
særlig legges vekt på overtredelsens omfang og virkninger og graden av utvist
skyld. Medvirkning straffes på samme måte. Overtredelse av loven anses som
forseelse.
§ 28 (inndragning)
Motorkjøretøy som er benyttet i strid med bestemmelsene i § 2 og § 5 eller vilkår
med hjemmel i enkeltvedtak, kan inndras dersom vedkommende fører tidligere er
straffet for slik overtredelse og overtredelsene er alvorlig. Ved avgjørelsen om
overtredelsen er alvorlig, skal det særlig legges vekt på om kjøringen har funnet
sted i områder som er vernet i medhold av lov, eller i områder der motorferdsel er
forbudt etter bestemmelser i kommunal arealplan eller om kjøringen har medført
skade på terrenget eller fauna. Opplistingen er ikke uttømmende.
Motorkjøretøy som benyttes til overtredelse av lovens § 26, andre ledd ved at
fører ikke stanser kjøretøyet etter at det er gitt tegn til å stanse, herunder
unndrar seg fra slik kontroll eller forsøker på slik unndragelse, kan inndras.
Inndragning av kjøretøy etter bestemmelsen her kan finne sted uavhengig av
eierforhold.
Kapittel 10. Avsluttende bestemmelser
§ 29 (ikrafttreden)
Loven gjelder fra 1. desember 2009. Fra samme tid oppheves lov 10. juni 1977 nr.
82 om motorferdsel i utmark og vassdrag og forskrifter fastsatt av
Miljøverndepartementet med hjemmel i denne loven.
§ 30 (overgangsregler)
Krav om kommunal arealplan inntrer tre år etter at denne lov trer i kraft.
Kommunen kan angi midlertidig trasé som gjelder frem til endelig trasé er fastlagt
i kommunal arealplan.
Frem til kommunen har vedtatt kommunal arealplan, skal tillatelser som etter loven
skal knyttes til trasé i kommunal arealplan, knyttes til midlertidig trasé eller
trasé som markeres på kart vedlagt tillatelsen.
Inntil eventuell leiekjøringsordning med hjemmel i loven § 13 er etablert, kan
kommunen videreføre eksisterende leiekjøringsløyver der slike finnes. I områder
hvor leiekjøringsordning ikke var etablert før lovens ikrafttredelse, kan kommunen
gi enkelttillatelser til transportformål som nevnt i lovens § 15.
Tillatelse kan kun gis inntil leiekjøringsordning er etablert, og uansett ikke
lenger enn tre år etter at denne loven trer i kraft. Tillatelser gitt før 1. juli
2007 med hjemmel i lov 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag
og tilhørende forskrifter, gjelder med den tidsbegrensning som følger av
tillatelsen, men uansett ikke lenger enn tre år etter at denne loven trer i kraft
og med de begrensninger som til enhver tid følger av gjeldende kommunal arealplan.
Tilsvarende gjelder for forskrifter fastsatt med hjemmel i lov 10. juni 1977 nr.
82 om motorferdsel i utmark og vassdrag § 5 første ledd og tidligere forskrift om
bruk av motorkjøretøy i utmark og islagte vassdrag § 8.
§ 31 (endringer i andre lover)
Fra lovens ikrafttreden gjøres følgende endring i andre lover:
I lov 29. mai 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling gjøres følgende
endringer:
§ 11-7 andre ledd nytt nr. 7 skal lyde:
§ 12-5 andre ledd nytt nr. 7 skal lyde:
I lov 21. juni 1996 nr. 38 om statlig naturoppsyn gjøres følgende endringer:
§ 2 første ledd tredje strekpunkt skal lyde:
lov … om motorferdsel i utmark og vassdrag,
§ 2 nytt femte ledd skal lyde:
Oppsynet har rett til å ferdes med bruk av kjøretøy, båt eller luftfartøy når
dette er nødvendig for utføring av oppsynets oppgaver. Motorferdsel skal skje så
skånsomt og begrenset som forholdene tillater.
I lov 24. november 2000 nr. 82 om vassdrag og grunnvann skal § 16 første ledd
bokstav d lyde:
I lov 28. juni 1957 nr. 16 om friluftslivet gjøres følgende endringer:
§ 2 tredje ledd skal lyde:
Om motorferdsel i utmark gjelder også lov … om motorferdsel i utmark og vassdrag.
§ 6 andre ledd skal lyde:
Om ferdsel på innsjøer og elver (åpent eller islagt vassdrag) gjelder reglene i
lov 24. november 2000 nr. 82 om vassdrag og grunnvann og lov … om motorferdsel i
utmark og vassdrag.»
Det voteres alternativt mellom dette forslaget og innstillingen fra komiteen.
Komiteen hadde innstilt til Odelstinget å gjøre slikt vedtak:
Dokument nr. 8:64 (2008–2009) – representantforslag fra stortingsrepresentantene
Øyvind Korsberg, Tord Lien, Per Sandberg, Ketil Solvik-Olsen og Åge Starheim om ny
lov om motorferdsel i utmark og vassdrag – vedlegges protokollen.
Votering:
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra
Fremskrittspartiet ble innstillingen bifalt med 61 mot 15 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 20.38.43)