Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 1 time og 5 minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene:

Arbeiderpartiet 20 minutter, Fremskrittspartiet 15 minutter, Høyre 10 minutter, Sosialistisk Venstreparti 5 minutter, Kristelig Folkeparti 5 minutter, Senterpartiet 5 minutter og Venstre 5 minutter.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Asmund Kristoffersen (A) [17:44:41] (ordfører for saken): Energisektoren med produksjon og den samlede nettinfrastrukturen utgjør enorme verdier og har over lang tid vært betegnet som selve velferdsstatens og industristatens grunnpilarer, noe vår historie har vist er riktig. Det er selvsagt ikke nok å ha på plass en sikker og god produksjon og et nett. Med innføringen av den nye energiloven, med virkning fra 1. januar 1991, ble også grunnlaget forbedret for en rasjonell og kostnadseffektiv utnytting av våre store ressurser.

Selv om energiloven i sin utforming legger opp til økt markedsorientering, lar energiloven og energisektoren seg kombinere med samfunnsmessig styring gjennom lovverk, reguleringer, tilsyn, kontroll, konsesjoner, offentlig eierskap, støtteordninger m.m. Det er innenfor disse rammene vi nå endrer enkelte sider ved energiloven.

Som saksordfører for endringene i loven er jeg selvsagt meget godt fornøyd med at komiteen står samlet om alle endringene i loven. Viktigere enn at jeg er fornøyd, er det selvsagt at energilovens bestemmelser og innretning har den brede forankringen i et samlet storting som den har hatt, og fortsatt vil ha. Det er en stor styrke for landets framtidige energipolitikk under skiftende politiske regimer.

Noen hovedpunkter:

Regjeringen får full tilslutning til tilknytningsplikten for produksjon som gir kraftprodusenter rett til nett. Dette er selvsagt viktig for forsyningssikkerhet og for tilknytning av mer fornybar kraft, som f.eks. vind- og småkraft.

Regjeringen får full tilslutning til tilknytningsplikt for forbruk på alle nettnivåer i og med at vi får en lovfesting av dagens praksis med tilknytningsplikt for forbruk i regional- og sentralnettet, som dermed omfattes av leveringsplikten.

Det er videre full enighet om å innføre konsesjonsplikt for lavspente anlegg ved at hovedregelen skal være at anleggs- og områdekonsesjonær skal stå for bygging og drift av slike anlegg av hensyn både til kundene, de tekniske løsningene og den systemmessige driften.

En samlet komité legger også vekt på at mange interesser skal kombineres, og at det mye sterkere enn tidligere skal tas hensyn til miljø, klima, landskap, friluftsliv, andre næringer, lokalsamfunnets behov og storsamfunnets behov.

Videre tar en samlet komité inn over seg, og gir Regjeringen tilslutning til, at en nå må sørge for økende nettinvesteringer, med reinvesteringer i gammelt nett og økt utbygging for å fange opp fornybar produksjon. Dette kan selvsagt få konsekvenser for den framtidige nettleien.

En samlet komité understreker at for å få til nødvendige investeringer i nett, må flere faktorer som direktereguleringer, inntektsrammereguleringer og tilsyn og kontroll virke sammen.

Komiteen samlet gir også sin tilslutning til at NVE skal vurdere alternative modeller for kostnadsnormer i regional- og sentralnettet – modeller som kan gi gode incentiver til riktige nettinvesteringer.

En samlet komité har merket seg at NVE nå utfører et arbeid for å vurdere de samfunnsmessige konsekvenser av en tariffutjevning, der sentralnettet utvides til også å omfatte regionalnettet. I dette arbeidet inngår også å se på mulighetene for en utjevning av tariff i distribusjonsnettet.

Høyre og Fremskrittspartiet har riktignok stilt seg utenfor en merknad, der de øvrige partiene viser til at Regjeringen varsler at den vil vurdere tiltak for å utjevne forskjellene i overføringstariffene. Men komiteen samler seg om Regjeringens forslag om at det fortsatt bør være ulike tariffer for ulike kundegrupper, men at tariffene kan fastsettes sentralt og bli like i hele landet for de forskjellige kundegruppene.

Alle partiene, unntatt medlemmene fra Venstre og Kristelig Folkeparti, har lagt til grunn at det ikke synes å være mulig å nå målet i klimaforliket om å øke energieffektiviteten i elnettet og i kraftproduksjonen med 20 pst. ut fra tekniske og miljømessige forhold.

Selv om opposisjonspartiene har en egen merknad og forslag knyttet til teknologiske løsninger med sikte på en sikker og skånsom kraftoverføring i sårbare naturområder, uttaler en samlet komité om kabelpolitikken på side 9 i innstillingen:

«Ved kabling, særlig med sjøkabel, kan mulighetene for å kople på slik produksjon være begrenset.» – Det er der henvist spesielt til ny fornybar energi.

Komiteen viser videre til at det redegjøres bredt i proposisjonen for problemstillingene omkring kabling:

«Bruk av kabel som alternativ til luftledning skal alltid vurderes når nye kraftledninger på alle spenningsnivåer skal bygges. Særlig kan jordkabel være et godt tiltak i distribusjonsnettet.»

Komiteen har også pekt på de store naturinngrep og svært høye kostnader, forsyningssikkerhet og lang reparasjonstid som det kan bli med kabling på høye spenningsnivå. Selv om komiteen også har vist til utviklingen av ny teknologi på området, har altså opposisjonspartiene foreslått å opprette et utvalg til å gå gjennom teknologiene.

Selvsagt kan dette gjøres, men jeg mener at et slikt forslag er helt unødvendig, for selvsagt har NVE og OED den kompetanse som trengs, både for å følge denne utviklingen og for å være pådrivere for nye teknologier. Jeg mener også at forslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre om å utarbeide egne retningslinjer for kabelframføring er unødvendig. Dette er godt dekket i denne proposisjonen.

Det er også et solid flertall for presiseringene i energiloven om at det kreves at konsesjonærene har nødvendig kontroll og styring på elektriske anlegg og fjernvarmeanlegg. Flertallet støtter således kravet om at eierskap vil gjelde både for nettanlegg og produksjonsanlegg som har konsesjon. Lovendringen vil f.eks. imidlertid ikke hindre at det kan være flere eiere i et fjernvarmeanlegg, forutsatt at det er én eier som gjennom avtaler kontrollerer alle aktiva og står som konsesjonær, på samme måte som det kan være flere eiere til et kraftverk, men kun ett selskap som står som konsesjonær.

I energiloven legges det opp til at kundene skal ha valgfrihet til leverandør, og at vi dermed ikke skal ha anlegg som så å si «låser» inne kunder. Det har blitt uttrykt bekymring fra f.eks. borettslag som var tidlig ute med fellesinnkjøp av strøm. De har uttrykt bekymring for vurdering av bruken av fellesmåling og fare for å komme urimelig ut. NVE har nå forskrifter ute på høring, med frist 1. juli, som bl.a. omhandler dette. Etter det jeg forstår, er det slik at kunder som bor i boligbyggelag, boligblokker mv., fortsatt vil stå fritt til å samhandle kjøp av kraft, som har gitt prismessige fordeler som storkunde.

Dette forutsetter jeg avklares tydelig gjennom arbeidet med å revidere forskriftene.

Torbjørn Andersen (FrP) [17:53:51]: Det er fra Fremskrittspartiets side ikke behov for noe spesielt langt innlegg i denne saken, fordi Fremskrittspartiet i all hovedsak slutter seg til de foreslåtte endringene i energiloven som fremmes i denne odelstingsproposisjonen. Som saksordføreren sa i sitt innlegg, så står en samlet komité bak det meste i denne innstillingen.

Jeg vil likevel bare kort få presisere at Fremskrittspartiet mener det er svært viktig å utforme et lovverk som legger grunnlag for en fremtidsrettet nettpolitikk, og som legger forholdene best mulig til rette for nettilknytning av ny produksjon av elektrisk energi.

Samtidig er det et overordnet mål for Fremskrittspartiet å ha et robust og godt vedlikeholdt strømnett på alle spenningsnivåer, som gir en høy grad av leveringssikkerhet over hele landet, og som gir et akseptabelt nivå på nettleie for sluttbruker. Alle ansvarlige myndighetsorganer må kontinuerlig etterstrebe å opprettholde et lokalt, regionalt og nasjonalt strømnett som både er tilstrekkelig vedlikeholdt, og som samtidig er dimensjonert til å kunne håndtere en betydelig overføringskapasitet mellom regionene dersom det inntreffer regionale ubalanser i strømforsyningen. Samtidig må sentralnettet ha en tilstrekkelig overføringskapasitet og importkapasitet fra utlandet for å kunne garantere forsyningssikkerheten også ved eventuelle tørrår nasjonalt.

Fremskrittspartiet vil også presisere at vi må ha en energilov som ikke er til hinder for fleksible nye og hensiktsmessige løsninger for organiseringen innen energibransjen. Leveringssikkerhet og forsyningssikkerhet er på sett og vis to sider av samme sak som det er viktig å ha full kontroll over, både gjennom kompetente faginstanser, lovgivning og gjennom en viss grad av politisk styring.

I den grad Fremskrittspartiet er kritisk til noe av innholdet i proposisjonen, så går det ut på at vi etterlyser klarere retningslinjer for hvordan nyinvesteringer og utvidelser av nettet skal finansieres ved tilknytning av ny produksjon. For en nettinvestering som utløses av tilknytningsplikten, må det kunne legges til grunn en rimelig kostnadsfordeling mellom nettselskap og kraftutbygger. Det bør derfor etter vårt syn snarlig utarbeides klarere retningslinjer for kostnadsfordelingen mellom nettselskaper og eventuelt størrelsen på anleggsbidrag for kraftutbygger. Det må også etableres gode prosesser som kan vise om en investering i kraftproduksjon er samfunnsøkonomisk lønnsom eller ikke.

Fremskrittspartiet slutter seg derfor til at det må være unntak fra tilknytningsplikten i de tilfeller der det måtte vise seg at det blir altfor kostbart for nettselskapet eller utbygger å føre fram en ny linjetrasé til et ganske avsidesliggende småkraftverk.

Fremskrittspartiet mener derfor det er viktig å fremme enkelte forslag i denne saken for å bidra til å rette opp enkelte ting som vi mener er for dårlig avklart i selve odelstingsproposisjonen. Da tror jeg bare at jeg skal ta opp Fremskrittspartiets forslag samt de forslag der Fremskrittspartiet er medforslagsstiller.

Presidenten: Representanten Torbjørn Andersen har tatt opp de forslagene han refererte til.

Ivar Kristiansen (H) [17:58:41]: Saksordføreren har på en utmerket måte redegjort for hvordan partiene har forholdt seg til denne saken, og som det er referert til, preges den av en ganske stor konsensus. Fra Høyres side er vi i hvert fall veldig glad for at man viderefører prinsippene i energiloven som sådan, og at ikke disse rokkes ved. Dette er en stor og viktig sak, og høringsprosessen gav i alle fall klart uttrykk for at denne proposisjonen neppe gir svar på alle de store utfordringene vi står foran på dette området de kommende år.

Før jeg glemmer det, vil jeg gjerne ta opp et forslag som vi står bak. Jeg vil bare kort kommentere forslaget, som lyder:

«Stortinget ber Regjeringen utarbeide retningslinjer for fremføring av kabler i sentralnettet som åpner for økt bruk av jord- eller sjøkabel i konfliktområder og hvor alternativ kabling kan redusere konfliktnivået og belastningen på miljøet.»

Det er omtalt som unødvendig. Jeg har bare lyst til kort å replisere at vi på dette området står foran særdeles store utfordringer, kanskje den aller største utfordringen innenfor å få på plass ny fornybar energi i Norge. Dette handler i like stor grad om infrastruktur og nett, og det skal ingen fantasi til for å se for seg at vi også vil bevege oss inn i konfliktfylte områder. Hele denne debatten, mangel på handling, mangel på fremdrift, preges av stikkordet «konflikter». Derfor bør vi ta dette på alvor.

Høringsprosessen gav også klart uttrykk for at vi må ha på plass en bedre koordinering mellom nett, produksjon og forbruk. Vi har også behov for en langt bredere gjennomgang av nettpolitikken. For selv om dagens innstilling bærer preg av konsensus, står vi, som tidligere nevnt, foran betydelige utfordringer på dette området – utfordringer som også kan ha begrepet «konflikt» tydelig innarbeidet i seg.

Vi har også behov for en gjennomgang av finansieringsordninger for nettinvesteringer. Som vi vet, kommer ikke disse av seg selv. Stortinget har nok sannsynligvis et sterkt behov for også å diskutere hva slags incentiver som kan legges inn for å få opp behovet for nettinvesteringer.

Vi har også behov for en økt gjennomgang av de økonomiske reguleringene av nettselskapene. Dette er områder som proposisjonen ikke gir svar på. Selv om begrepet «samfunnsmessig styring» går igjen som en rød tråd i hele proposisjonen, er det altså nokså mange viktige spørsmål som ikke besvares der.

Regjeringen har i proposisjonen ikke tatt stilling til hvordan investeringer som følge av en tilknytningsplikt skal finansieres. Regjeringen har derfor sett bort fra viktige faktorer for å få utløst de nødvendige investeringene. Den mengden energi man får ut av et vindkraftanlegg, eksempelvis, er vesentlig lavere enn for vannkraftanlegg med samme effekt på grunn av langt færre effektive produksjonstimer pr. år. Dette gjør at evnen til å bære kostnader knyttet til nettutvikling blir lavere, fordi kostnadene må fordeles på et lavere antall kWh enn for vannkraft. Det er da nærliggende at aktuelle netteiere vil kreve et anleggsbidrag fra kraftprodusenten for å sikre seg kostnadsdekning. Anleggsbidrag vil være et virkemiddel for å oppnå samfunnsøkonomisk riktige løsninger og sikre en riktig fordeling av kostnadene ved nettbygging.

Høyre mener også at det er viktig å unngå at lokalbefolkningen må bære kostnadene i form av økt nettleie for at man skal nå nasjonale politiske ambisjoner om økt vindkraftutbygging, eller det være seg økt vannkraftutbygging. Det er nødvendigvis ikke sånn at konsumet av energi er lokalisert der energi produseres og vice versa. Derfor er det viktig å understreke at disse spørsmålene som går på fordeling av kostnader, må ses i et større og bredere lys.

Den samlede inntekten til nettselskapene i Norge bestemmes av den totale investerte nettkapitalen i Norge og den referanserenten som NVE fastsetter for avkastning på investert kapital. Det er denne potten nettselskapene kniver om når inntektsrammene skal fastsettes. Etter dagens regulering er bare 40 pst. av det enkelte nettselskaps inntektsramme basert på egne kostnader, mens 60 pst. baserer seg på normkostnader i bransjen. Normkostnadene bestemmes gjennom effektivitetsanalyser hvor nettselskapenes kostnadsnivå sammenlignes. De selskapene som har lavere kostnader enn normen, får høyere avkastning enn selskaper som har høyere kostnader. Konsekvensene av dette er at når et selskap påtar seg kostnader ved å reinvestere i nettet, eller bygger kapasitet for tilknytte ny produksjon, vil det først og fremst være nettselskaper som ikke har slike kostnader, som øker sin inntektsramme og avkastning. Reguleringer virker dermed i praksis slik at dersom et selskap investerer i nettet, vil dette selskapet få en lav avkastning på investeringen. Selskaper som ikke investerer, sitter igjen med en gevinst som følge av at andre har investert. Dagens modell gir dermed signal om å holde igjen og investere mindre enn det som er samfunnsøkonomisk ønskelig. På dette området gir ikke proposisjonen svar på behovet for en gjennomgang av denne finmaskede og detaljstyrte sentrale styringen av landets nettselskap, og bidrar indirekte til å passivisere og redusere behovet for investeringer i nettstruktur i Norge.

Høyre går også mot forslaget i proposisjonen om å endre energiloven §§ 3-1, 3-2 og 5-1, slik at den konsesjonspliktige virksomheten omfatter å eie elektriske anlegg og fjernvarmeanlegg i tillegg til å bygge og drive slike anlegg. Vi mener at manglende eierskap til anlegg ikke nødvendigvis betyr at selskapene har dårligere kontroll med anleggene. Tvert imot tyder jo atskillig erfaring på at det kan være rasjonelt at flere konsesjonærer samarbeider om driftsløsninger. Nødvendig kontroll kan sikres på en god måte gjennom avtalereguleringer mellom eier og driftsselskap.

Hvordan nå målene for å bygge ut et effektivt og robust nett som kan ta hånd om behovet for økt produksjon av ny fornybar energi i Norge? Gjør vi det gjennom å få enda flere nettselskaper i Norge? Svaret er soleklart nei. Vi har 72 regionale nettselskaper i landet. Vi må nå være villig til å se det sentrale og regionale nettet i en sammenheng.

Vi har vært inne på reguleringen av nettselskapene. Vi må også unngå at vi får aktører inn på nettdrift som ikke har noe der å gjøre, og statens egen koloss, elefant, Statkraft, har definitivt, etter Høyres oppfatning, ingenting innenfor nettområdet å gjøre. Det blir en konkurransemessig gråsone, sponset av den norske stat, som i hvert fall ikke styrker kundens interesser på dette området.

Vi er også veldig kritisk til at proposisjonen ikke slår fast at nettpolitikken og nettreguleringsregimet skal innrettes mot Norges klimamål og forpliktelser innen 2020.

Avslutningsvis vil jeg bare si at vi alle sammen står foran betydelige utfordringer på dette området, og jeg regner med at vi i en ny stortingsperiode vil få rikelig anledning til å drøfte behovene for å ta nye steg på dette området.

Per Rune Henriksen hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Representanten Ivar Kristiansen har tatt opp de forslagene han refererte til.

Inga Marte Thorkildsen (SV) [18:07:45]: Norge trenger et utbygd og robust overføringsnett for strøm i hele landet og til utlandet. Det er behov for å fornye nettet mange steder og forberede nettet på mer ekstremt vær som følge av klimaendringene.

Utbygginga av nettet og tilknytningsplikt for produksjon legger også til rette for økt utbygging av fornybar energi. Dette er viktige sider av lovendringene som er blitt lagt fram nå, og som blir vedtatt i dag. Det er viktig for omstillinga fra oljeøkonomi til framtidas næringer basert på nye fornybare energikilder at vi får fart på utbygginga.

SVs visjon for energipolitikken er å gjøre Norge til en miljøvennlig energistormakt. En storsatsing på energisparing og energieffektivisering må være en viktig del av denne omstillinga. I stad, da vi diskuterte Vefsna, bl.a., og vern av vassdrag, var jeg inne på at bare i bygg har vi et sparepotensial på 15 TWh. I tillegg har vi også et potensial for å gjøre noe med opprusting av det nettet som eksisterer i dag.

En storstilt satsing på ny fornybar energi vil danne grunnlag for en ny miljøvennlig industriutvikling i Norge. Det er i hvert fall hva vi håper. Vi mener at Norge også i framtida vil ha et stort potensial for eksport av rein energi. Det har vi begynt med, men det potensialet kan bli mye større, særlig hvis vi slutter å bruke strøm til oppvarming av hus.

I tillegg vil det bli viktig å eksportere energikrevende produkter produsert med rein energi. Det er vårt fortrinn i Norge gjennom bl.a. vannkrafta. For å utnytte dette potensialet og for å oppfylle de kravene vi kommer til å få bl.a. gjennom EUs fornybardirektiv, må vi også gjennomføre store investeringer i nettet framover.

Samtidig er utbygging av nettet ofte konfliktfylt. Regjeringa og stortingsflertallet understreker derfor at man ved nettutbygging skal ta sterkere miljøhensyn og ta hensyn til estetikk og lokalsamfunn. Bruk av kabel som alternativ til luftledning skal alltid vurderes når nye kraftlinjer på alle spenningsnivåer skal bygges.

Endringene i energiloven er ett viktig virkemiddel for å øke produksjonen av ny fornybar energi. Så må vi også ha andre virkemidler som forskning og utvikling og direkte tilskudd. SV er særlig glad for at vi har gjenopptatt forhandlingene med Sverige om grønne sertifikater, som vi også har diskutert tidligere i dag. Vi håper, som sagt, at en solid og ambisiøs avtale kan foreligge til høsten.

For SV er det også viktig at Regjeringa vil se på mulighetene for utjamning av overføringstariffene på landsbasis, inklusiv felles, nasjonale nettariffer. Jeg vil gjerne understreke det, fordi det behovet blir større nå i og med de endringene vi gjør her. LVK er en av de høringsinstansene som har påpekt dette. Vi forventer fullt trykk på arbeidet med å få til mer effektiv utjamning av tariffene, og helst felles, nasjonale tariffer.

Jeg nøyer meg med dette.

Bjørg Tørresdal (KrF) [18:11:00]: Elektrisitetens betydning i et moderne samfunn trenger ingen nærmere beskrivelse. Kraftnettet er kritisk infrastruktur som energimyndighetene og vi som folkevalgte må engasjere oss sterkere i. Kraftnettet er imidlertid også stadig viktigere fordi klimautfordringene stiller helt nye krav til energipolitikken. Derfor er Kristelig Folkeparti fornøyd med at Regjeringen har fremmet en proposisjon som har som formål å lette tilgangen til nett for fornybar energi.

Kristelig Folkeparti legger til grunn at tilknytningsplikten kommer til å virke positivt når det gjelder koordinering mellom nett og produksjon, og gi et tydelig signal til netteier om at samfunnet ønsker å få bygd ut mer fornybar energi. Hvor effektivt det nye regelverket vil virke, er imidlertid fortsatt et ubesvart spørsmål. Det har derfor vært en tendens til oversalg av denne lovendringen fra Regjeringens side.

En tilknytningsplikt gir ingen automatikk i at f.eks. en vindkraftutbygger får tilgang til nettet. Det kan ifølge proposisjonen gis fritak for tilknytningsplikten hvis prosjektet ikke er samfunnsmessig rasjonelt. Som det er blitt påpekt både i komitéhøring og i høringen til lovforslaget, er det fortsatt uklart hvordan dette begrepet vil bli fortolket i praksis. Det vil f.eks. gi ulike svar, om man regner samfunnsøkonomisk lønnsomhet ut fra dagens kraftmarked og de prisforventninger som ligger i markedet, eller om man tar utgangspunkt i klimaforliket og legger til grunn hvor mye fornybar energi vi trenger før 2020 for å oppfylle Stortingets mål om kutt på 15–17 millioner tonn CO₂-ekivalenter. Det er for meg åpenbart at det er det siste utgangspunktet som er det mest relevante. Det ligger imidlertid ingen signaler i proposisjonen om at departementet legger en slik tilnærming til grunn.

Det er behov for økte investeringer i kraftnettet i årene framover. Det er viktig å påpeke at det mest effektive virkemidlet for å sikre investeringer i nettet både når det gjelder opprusting og vedlikehold av eksisterende nett, og når det gjelder tilknytning av ny fornybar produksjon, er å gi nettselskapene sterkere investeringsincentiver i nettreguleringen. Vi får klare signaler fra bransjen om at de ikke har de rette incentivene i dag. Derfor var det å forvente at Regjeringen hadde brukt denne anledningen til å varsle at den ville ta et tak i dette. Det har ikke skjedd. Kristelig Folkeparti er likevel fornøyd med at nettreguleringen skal gjennomgås. Så får vi håpe at Regjeringen kommer til denne erkjennelsen i løpet av sin gjennomgang, hvis det nå skulle skje at den blir sittende også etter valget.

Som sagt er det positivt at Regjeringen endelig har lagt fram et dokument som omhandler nettpolitikk. Det er imidlertid overraskende at ikke Regjeringen setter nettpolitikken inn i den sammenhengen den hører hjemme. Nettpolitikken er et verktøy i den energi- og klimapolitiske verktøykassen. Det er lite eller ingen ting i proposisjonen som viser at Regjeringen ser det slik.

Utbygging av kraftlinjer er også et viktig naturvernspørsmål, fordi kraftlinjer som kjent er naturinngrep. Jeg oppfatter ut fra proposisjonen at Regjeringen vil legge økt vekt på miljø og estetikk ved bygging av kraftlinjer. Det er bra, men det er vanskelig å få øye på hvilke praktiske konsekvenser dette kan få, og hvorvidt dette faktisk vil føre til mer kabling når viktige naturverdier blir berørt.

Til slutt: Det må være åpenbart at vektlegging av estetikk og natur i 2009 skal ha større vekt enn det hadde for ti eller 20 år siden. Jeg viser i denne sammenhengen til forslag fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre. Denne endrede vektleggingen bør klargjøres i de nye retningslinjene, slik at det får praktiske konsekvenser for de valg som gjøres, når de viktige beslutningene skal fattes i det enkelte prosjekt.

Erling Sande (Sp) [18:15:21]: Tidlegare i dag har vi diskutert fleire klimasaker. Eg skal ikkje gjenta det som er blitt sagt der, men berre igjen understreke behovet for ei auka satsing på fornybar energi. Noreg har ambisiøse mål, vi har rike naturressursar, men energien kjem ikkje fram dit han skal, utan at nettet er på plass.

Eit velfungerande nett er rett og slett ein føresetnad for å få fram den fornybare energien som vi ynskjer blir produsert. Villare vêr krev òg eit robust nett. I tillegg må vi sikre at heile landet har ein robust og sikker tilgang på nok kraft, ergo eit godt overføringsnett i heile landet.

Senterpartiet ynskjer ei tung satsing på auka produksjon av fornybar energi, t.d. småkraft og vindkraft. Dagens system kan vere ein flaskehals for auka investeringar på fornybarsida på grunn av manglande kapasitet i nettet.

Lovforslaget om m.a. tilknytingsplikt for ny produksjon legg til rette for ei satsing på grøne arbeidsplassar og fornybar energiproduksjon i tida framover. Tilknytingsplikta gjev kraftprodusentar ein rett til å bli knytte til nettet viss produksjon og nett samla sett er samfunnsmessig rasjonelt. Om det ikkje er kapasitet i nettet til den nye produksjonen, kan netteigar bli pålagd å investere i nettløysingar som sikrar det som tidlegare er blitt referert til som rett til nett. Det vil vere heilt klart eit handslag for å få opp meir fornybar produksjon.

Det er eit betydelig behov for nettinvesteringar framover, ikkje berre på grunn av satsinga på auka fornybar produksjon, men det er òg slik at gamalt nett må skiftast ut, og vi må rekne med ei oppgradering som følgje av større grad av ekstremvêr, som gjer at nettet må bli meir robust. Derfor må nettpolitikken utformast på ein slik måte at han gir incentiv til investeringar. Og det er, som fleire har peika på her i dag, behov for eit større og meir omfattande arbeid på dette området som kan sikre ein nettpolitikk for framtida som gjev dei rette incentiva.

Vind- og vasskraftressursane blir skapte i distrikta. Det er derfor eit stort paradoks at dagens nettariff fungerer slik at det ofte er her folk betaler mest i nettleige. I dag er skilnaden mellom billegaste og dyraste tilbydar på nettleigesida 33 øre pr. kWh, og den dyraste er over dobbelt så dyr som den billegaste. Det kan vi ikkje akseptere.

For Senterpartiet er det ei kjernesak at nettleiga skal utjamnast på ein slik måte at leveranse av straum kostar like mykje uansett kor ein bur. Det at Regjeringa no utgreier felles nettleige for alle, er derfor ei god nyheit for forbrukarane. Det er òg heilt openbert at skal ein skape ein vilje og ein entusiasme rundt produksjonen av fornybar energi i ulike delar av landet der potensialet er stort, klarer ein ikkje det ved å leggje rekninga på dei innbyggjarane som bur i nettopp det området.

Regionale ubalansar i krafttilgangen har gjeve oss nokon krevjande situasjonar. Situasjonen i Midt-Noreg er godt kjend. Bergensområdet må vi òg vere merksame på. Erfaringane herfrå har vist oss kor viktig det er å ha ei god koordinering av nettutbygging, produksjon og forbruk.

Det er ikkje tvil om at utbygging av nett er noko som engasjerer folk, særleg i lokalsamfunna dette gjeld. Vi politikarar blir jamleg kontakta av folk som har sterke meiningar om korleis krafta nettopp skal førast fram gjennom deira distrikt. Det er ikkje overraskande. Utfordringa er at krafta ikkje kjem fram heilt utan naturinngrep. Bygging av nett er ei balansekunst. Luftspenn er som regel billigast, men det kan vere dels skjemmande for dei som oppheld seg i det området der luftspennet går. Kabling kan heller ikkje gjerast utan naturinngrep. Ein kan jo få det inntrykket av og til ved å høyre debattane, men det er altså naturinngrep òg ved kabling både når kablane ligg i bakken og i sjøen. I tillegg til å vere langt meir kostnadskrevjande enn luftspenn er kablar ofte vanskelegare tilgjengeleg når det gjeld å kople på ny produksjon eller reparere eventuelle feil.

Avvegingane er ikkje enkle. Eg er glad for at forslaget opnar for auka bruk av avbøtande tiltak som traséval, kamuflasje, landskapstilpassa leidningsdesign, omsyn til fugl samt vurdering av kabling i kvart enkelt tilfelle.

Forslaget til endring av energilova er godt nytt for forbrukarane, og det er bra for grøne arbeidsplassar og for klimaet. Samstundes vil eg peike på at konsesjonsbehandlinga skal leggje vekt på opne prosessar med påverknad frå interessegruppene, slik det er vareteke i lovforslaget. Derfor meiner eg at vi i dag handsamar eit godt lovforslag i dag.

Gunnar Kvassheim (V) [18:20:35] (komiteens leder): Det er rett, som flere har vært inne på, at det er bred enighet om det forslaget til revisjon av energiloven som foreligger til behandling i dag. En av grunnene til at det er bred enighet om det forslaget som legges fram, er at det viderefører hovedprinsippene i energiloven. Det støtter Venstre. Vi registrerer at de kreftene som ønsker en endring av fundamentale sider ved energiloven, bl.a. som det er kommet til uttrykk fra Senterpartiets side, heldigvis ikke har nådd fram. Vi viderefører en markedsbasert lov som er et positivt fundament både for forbrukerne og når det gjelder god ressursutnyttelse.

Jeg har lyst til å kommentere noen punkter, selv om det altså er bred enighet om mange og gode forslag som legges fram.

Jeg er forundret over at regjeringspartiene i klimaforliket var med på en målsetting om å øke effektiviteten i strømnettet med 20 pst. innen 2020. Nå, et drøyt år etter at klimaforliket ble inngått, slår man fast at dette ikke er mulig. Det er uheldig at man er med på slike målsettinger for så å sette dem til side et drøyt år senere. Jeg er også overrasket over at Regjeringen ikke mer omfattende og grundig legger opp til å tilpasse nettpolitikken til dagens utfordringer, men sier at en vil komme tilbake til disse spørsmålene og utrede dem nærmere. I dagens situasjon, hvor det ikke er gode nok incentiver for opprustning og vedlikehold av nettet, har vi heller ikke et opplegg som er tilpasset behovet for tilkobling for ny fornybar energiproduksjon.

Det er positivt at det innføres en tilknytningsplikt for produksjon på alle nettnivå. Men det er et betydelig problem at det ikke er noen avklaring av hvordan investeringene som følger av tilknytningsplikten, skal finansieres. Inntil en slik avklaring av finansieringsspørsmålet foreligger, er tilknytningsplikten svært lite verdt.

Jeg registrerer at Regjeringen heller ikke foreslår felles nettariffer. Det tar jeg som et uttrykk for at man etter fire år i posisjon, ikke finner grunnlag for å innføre felles nettariffer, men skyver dette foran seg og sier at man vil utrede det. Jeg har ikke noe imot en slik utredning. Det er en målsetting å minske de forskjellene som er i nettariffene i dag. Mange tiltak kan bidra til det, ikke minst utbygging av nettet. Jeg tror samtidig at man skal være klar over at å ha en målsetting om like tariffer uansett hva som er de faktiske forhold i ulike deler av landet, har sine negative sider. Det er viktig å ha incitament som stimulerer til god drift og til langsiktighet. Det er lite gunstig å ha et system der det ikke spiller noen rolle om en driver godt eller driver dårlig. Da kan det være bedre å ha en tilskuddsordning i tillegg til andre tiltak som kan bidra til å få ned forskjellene i pris.

Regjeringen har tidligere ved gjentatte anledninger lovet at det skulle komme nye retningslinjer som i større grad åpnet for framføring av kabler i sjø og jord der luftspenn vil være ødeleggende i viktige naturområder. Blant annet har Åslaug Haga, tidligere olje- og energiminister, sagt gjentatte ganger i Stortinget at det var behov for slike retningslinjer, og at de ville komme. Nå vet vi at den politikken er endret. Slike retningslinjer er ikke lagt fram. Dette er bakgrunnen for at Venstre fremmer forslag om at det skal utarbeides retningslinjer. Det var også bakgrunnen for at vi støttet forslaget om å opprette et utvalg som skulle utrede hvilke teknologiske løsninger som kan gi en sikker og mer skånsom kraftutbygging i sårbare områder.

Statsråd Terje Riis-Johansen [18:25:04]: Energiloven ble satt i kraft i 1991. Jeg er godt fornøyd med at vi har fått en gjennomgang av loven nå. Vi har erfart at samfunnsmessig styring av energisektoren og rasjonell utnyttelse av energiressursene godt ivaretas innenfor lovens rammer. I energisektoren skapes store verdier samtidig som sektoren utgjør en kritisk infrastruktur for samfunnet. I kraftsektoren er det imidlertid nå som tidligere en betydelig utfordring i å koordinere produksjon, nett og forbruk. Jeg er derfor fornøyd med at endringene i energiloven vil legge til rette for økt satsing på utbygging av fornybar energi og økt satsing på nettutvikling. Utbygging av nett er en forutsetning for økt produksjon av fornybar energi og viktig for næringsutviklinga og for forsyningssikkerheten i Norge.

Regjeringa er opptatt av å legge til rette for å øke energieffektiviteten i nettet og utnytte eksisterende vannkraftstruktur bedre gjennom opprustning og utvidelse. Jeg merker meg at komiteens flertall er enig i at det er viktig å øke tilgangen på verdifull regulerbar kraft. Målet, slik det er formulert i klimaforliket, om å øke energieffektiviteten i elnettet og kraftproduksjonen med 20 pst. innen 2020, som nettopp ble omtalt her, vil ikke være mulig å oppfylle ut fra tekniske og miljømessige forhold. Jeg vil understreke at andre del av målet i klimaforliket om å gi mindre kraftverk lettere tilgang til nettet, vil bli oppfylt ved den foreslåtte tilknytningsplikten for produksjon. Det mener jeg er et viktig steg i riktig retning ifølge intensjonene bak dette.

Vi må sørge for at utbygging av nett skjer så skånsomt som mulig. Derfor legger jeg i proposisjonen fram en strategi for hvordan det skal tas enda sterkere hensyn til miljø, estetikk og lokalsamfunn når forsterkninger i kraftnettet planlegges. Strategien er offensiv og stiller økte krav både til NVE og til nettselskapene. Jeg mener vi har funnet fram til en god avveining mellom de ulike hensyn.

Strategien innebærer økt bruk av avbøtende tiltak gjennom bl.a. trasévalg, ved tilpasning av ledninger til landskap og til kabling. Dette gjelder både for nye kraftledninger og ved fornyelse av konsesjoner i sentral-, regional- og distribusjonsnettet. Ved bygging av nytt sentral- og regionalnett skal det legges økt vekt på å tilrettelegge for lokal produksjon og benytte muligheter for å rydde opp i ledningsnettet ved å fjerne eldre ledninger, hvilket er av stor betydning for den totale sjenansen som ledningsnettet er for omgivelsene.

Regjeringa har slått fast at bruk av kabel alltid skal vurderes på alle spenningsnivåer. Det var ikke presisert i kraftledningsstrategien vi har hatt fram til nå. Det viktigste med den strategien jeg legger fram, er likevel at vi foretar en helhetlig tilnærming til et bredt spekter av tiltak.

Et mindretall bestående av Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre foreslår at Regjeringa skal utarbeide retningslinjer for framføring av kabler i sentralnettet. Strategien jeg legger fram her, er et resultat av en helhetlig gjennomgang av hvordan planlegging og konsesjonsbehandling skjer for kraftledninger på alle nettnivå. Vi har sett på hvilke typer tiltak som er mest effektive for å redusere ulempene og øke nytten av kraftledninger. Når det gjelder kabling, har vi konkludert med at distribusjonsnettet er det viktigste å prioritere både for lokalsamfunn og av hensyn til naturmangfold. Luftledningene i distribusjonsnettet er 7,5 ganger så omfattende som sentralnettet. Av Norges 93 000 km distribusjonsnett går fortsatt 63 000 km i luftspenn. Strategien legger opp til at distribusjonsnettet som hovedregel legges i kabel i bakken ved fornyelser. Slik vil distribusjonsnettet gradvis overføres til kabel.

Vi foreslår rett til nett. Nettselskapene pålegges å knytte produsenter og forbrukere til nettet. Tilknytningsplikten for produksjon gir kraftprodusenter en rett til å få tilknytning til nettet dersom produksjonsprosjektet og nett samlet er samfunnsmessig rasjonelt. Denne tilknytningsplikten er viktig for å få fram mer fornybar energi i Norge og for forsyningssikkerheten. Gjennom forslaget om tilknytningsplikt har vi styrket småkraftens og vindkraftens rett til nett. I tillegg vil forslaget også legge til rette for økt verdiskaping i distriktene, samtidig som det blir flere arbeidsplasser.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Torbjørn Andersen (FrP) [18:30:07]: Statsråden kom helt avslutningsvis inn på tilknytningsplikten ved å si at en har styrket småkraftverkenes «rett til nett». Denne tilknytningsplikten er selvsagt vel og bra, men det framstår som noe usikkert hvordan denne kostnadsfordelingen skal være mellom kraftutbygger og netteier når denne nettinvesteringen utløses av tilknytningsplikten. Akkurat det er et meget viktig punkt for mange utbyggere. Blir anleggsbidraget for utbygger for høyt, er vi like langt som i dag når det gjelder utbyggers problemer med å få tilgang til nett og dermed sikker avsetning for strømproduksjonen. Derfor kunne det vært ønskelig om statsråden kunne forklare noe nærmere hvordan dette skal løses, slik at tilknytningsplikten blir reell og ikke bare store ord uten betydning i en lovparagraf. Det må ikke være slik at denne tilknytningsplikten blir for kostbar for kraftprodusentene.

Statsråd Terje Riis-Johansen [18:31:14]: Jeg tror jeg benytter anledninga til å si at jeg er enig i de vurderingene som representanten Andersen her kommer med. Det er ikke hver dag jeg får muligheten til det fra Stortingets talerstol.

Jeg ser også at en, med en for sterk vektlegging av anleggsbidrag, i praksis ikke har rett til nett. Vi kan ikke skape en slik situasjon gjennom den framtidige nettpolitikken. Nå skal vi gå igjennom dette og gjøre det på en skikkelig måte, men for meg handler dette om at bruk av anleggsbidrag er et mulig supplement i de konkrete situasjonene til den kostnaden som nettselskapet skal ta for å få nettet fram. Det er ingen tvil om hvor hovedansvaret ligger, men det vil heller ikke være riktig å utelukke bruk av anleggsbidrag som en mulighet i forbindelse med framføring av nye anlegg.

Ivar Kristiansen (H) [18:32:22]: «Rett til nett», uttrykte statsråden. Jeg har to spørsmål til statsråd Riis-Johansen:

Statsråden har vært på Værøy. Har Værøy og Røsts befolkning rett til nett, rett til å få en sikker forsyningsordning på plass? Vil statsråden bidra til dette?

Synes statsråden det er greit at Statkraft for tiden raider norske nettselskaper?

Statsråd Terje Riis-Johansen [18:32:55]: Hvis representanten Kristiansen med sitt spørsmål om Værøy og Røst har et minustegn foran i forhold til hva som nå er gjort, er jeg sterkt undrende til det, for jeg har sørget for å få satt i gang en prosess som bidrar til at vi i området nå i år helt konkret får løst et av de store kabelproblemene som har vært knyttet til Træna. Jeg har sjøl reist, som representanten Kristiansen sier, til Værøy for å se på situasjonen der. Vi kommer eventuelt tilbake med konkrete tiltak rundt det i forbindelse med budsjettbehandlinger som følger ad. At vi nå har vist en vilje, som andre regjeringer tidligere ikke har hatt, til å gjøre noe med kabelproblemene i Nordland, er åpenbart, og det håper jeg også at folk i området har merket seg.

Når det gjelder Statkrafts forhold til nettselskaper, synes jeg det er et ganske interessant og relevant spørsmål som ble tatt opp. Men jeg ser at tida har gått ut, så vi får komme tilbake til det seinere.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [18:34:15]: Dette får være en oppfordring til Ivar Kristiansen om å tegne seg til en ny replikk etter meg med tanke på Statkraft.

Mitt spørsmål går på det som saksordføreren tok opp i sitt innlegg, om borettslag og kjøpesentres mulighet til felles nettavregning. Vi har fått flere brev fra både borettslag og kjøpesenteransvarlige om denne muligheten som de nå frykter skal forsvinne. Saksordføreren forutsatte egentlig at det ble ordnet opp i dette fra myndighetenes side. Kan statsråden bekrefte at så skjer, at de er kjent med problemstillingen, og at det ikke var Regjeringens mening at dette skulle bli forbudt?

Statsråd Terje Riis-Johansen [18:35:02]: Vi vil ha noen ulike situasjoner knyttet til den problemstillinga som representanten Solvik-Olsen her tar opp i forhold til f.eks. borettslag. I utgangspunktet mener jeg vi skal håndtere det alt vesentlige av disse utfordringene også innenfor det nye regimet, men det kan være eksempler også her på løsninger som har vært valgt lokalt, som det kan være noen utfordringer med. Det vil jeg ikke sånn uten videre avvise her og nå.

Bjørg Tørresdal (KrF) [18:35:44]: Kristelig Folkeparti mener at tilknytningsplikten er viktig for å få bygd mer fornybar energi. Men en tilknytningsplikt gir ingen automatikk for at f.eks. vindkraftutbyggere får tilgang til nett. Det står i proposisjonen at det kan gis fritak for tilknytningsplikten hvis prosjektet ikke er samfunnsmessig rasjonelt. Hva betyr det? Betyr det at en legger markedspris til grunn for at det skal være samfunnsmessig rasjonelt, eller legger en de krav og forpliktelser som ligger i klimaforliket, til grunn?

Statsråd Terje Riis-Johansen [18:36:19]: Jeg hørte med interesse representanten Tørresdal utdype sine vurderinger rundt dette i sitt innlegg. Jeg er nok litt overrasket over inngangen til det. I den grad jeg hadde hatt mulighet til å stille spørsmål tilbake, ville jeg stilt spørsmålet: Hva er alternativet? For det første mener jeg at vi nå gjør det eneste rette, som Stortinget tydeligvis også er fullt og helt enig i, ved å gi den retten til nett. Men vi er nødt til å ha en dispensasjonsadgang, en unntaksmulighet, når det gjelder en så offensiv rett. For å ta ytterpunktet: Hvis jeg som grunneier ønsker å sette opp et bittelite småkraftverk langt, langt, langt borte fra alt som var av nett, ville det være helt urimelig om det bare var å rekvirere en nettutbygging, som muligens også ville ha store miljøkonsekvenser. Vi trenger en unntaksmulighet, og så vil det i de enkelte saker selvsagt være en konkret vurdering av hvor store kostnadene til nettet blir i forhold til størrelsen på prosjektet som skal knyttes til.

Gunnar Kvassheim (V) [18:37:29]: Det har vært en driver i norsk energipolitikk at mange har forsøkt å framstille det som om det var en stor ubalanse mellom produksjon og etterspørsel, og at vi derfor var i en tvangssituasjon og måtte bygge ut ny energiproduksjon.

I går kunne Statnett-sjef Auke Lont fortelle at i et flerårsperspektiv vil situasjonen være den at Norge er i en overskuddssituasjon. For å kunne utnytte det på en fornuftig måte mener Auke Lont, i likhet med Venstre, at vi trenger en forsterket kabelforbindelse med utlandet. Næringskomiteens leder, Ola Borten Moe fra Senterpartiet, har en helt annen virkelighetsoppfatning. Han mener at Norge må sørge for å ikke øke eksporten til utlandet, ikke styrke kabelforbindelsen med utlandet.

Hvilken tilnærming til denne svært grunnleggende problemstillingen i energipolitikken har statsråden størst sans for – den som Venstre og Statnett-sjefen står for, eller den som Senterpartiets leder av næringskomiteen står for?

Statsråd Terje Riis-Johansen [18:38:34]: Jeg mener vi må gjøre det viktigste først. Det som har vært forsømt de siste årene, er å bygge nett i Norge. Vi har, som også debatten i dag bærer preg av, et nett i Norge som over lang tid nå burde hatt større oppmerksomhet, høyere investeringstakt. Vi har deler av landet hvor nettet er reelt mangelfullt utbygd. Sånn sett er Statnetts nylig innleverte konsesjonssøknad om nett fra Balsfjord til Hammerfest et eksempel på en investering som bør tas i Norge, og som har vært forsømt.

I en forlengelse av det er mitt svar på spørsmålet at utenlandskabler har veldig mange positive sider ved seg, ikke minst når det gjelder forsyningssikkerhet, mulig utjevning av strøm på ulike tider av døgnet og det å bruke norske vannkraftverk til reguleringskraft i forbindelse med vindkraft- og kullkraftproduksjon også i andre land. Men vi må ikke komme i en situasjon hvor vi ikke har ressurser til å utvikle nettet i Norge, når vi ser det store behovet som er innenlands.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Tore Nordtun (A) [18:39:56]: Nå har saksordføreren redegjort grundig og på en god måte for innholdet i den loven som vi er ferd med å vedta i dag. Det som også kan konstateres, noe som er gjort av flere talere her, er at det er full tilslutning til alle de forslagene som Regjeringen har kommet med.

Dette er på mange måter en viktig debatt, for her tar vi nå en delvis oppsummering av energiloven som trådte i kraft i 1991, og det tror jeg er viktig å gjøre på visse tidspunkter.

Det som jeg også kan konstatere i kveld, er at grunnprinsippene i den energiloven som ble vedtatt i 1991/1992, står ved lag. Den har bidratt til en god samfunnsøkonomisk utnyttelse av ressursene – bedre enn den forrige energiloven, altså før 1991. Det var stor diskusjon ved innføringen av energiloven i 1991/1992, og det har vært stor diskusjon i etterkant, men når vi summerer opp, må vi si at denne energiloven har vært vellykket. Den har vært bra for prisfastsettelsen i Norge for vanlige forbrukere hvis vi ser på gjennomsnittet. Jeg tror det er veldig viktig i denne debatten å konstatere også de tingene.

Men vi har utfordringer foran oss, og det er de utfordringene vi i denne sal diskuterer i kveld og tilrettelegger for i det videre arbeidet framover. Spørsmålet vi stiller når vi er en så stor og mektig energinasjon som vi er, med de store, viktige ressursene vi har, er selvfølgelig: Hvordan forvalter vi disse nye fornybarkildene våre, og hvordan tilrettelegger vi for dem for framtiden? Det er på mange måter fellesskapets verdier vi her forvalter, og det er en verdiskaping av store dimensjoner. Det er også industrireising, det er arbeidsplasser, og ikke minst kommer vi tilbake til det i debatten om neste sak her i kveld, om den konkurransedyktige industrien som skal leve i dette markedet.

Vi stilles overfor store utfordringer når det gjelder dagens lovgivning. Det som er spesielt nå, er den nye fornybare energien, hvordan vi skal få den tilførselen på plass.

Vi har store klimautfordringer, og jeg hadde ønsket at denne debatten kunne kommet tidligere, da vi la til rette for ny fornybar energi-politikken i Norge, at vi hadde tatt dette viktige elementet, som er helt avgjørende om vi skal få det i produksjon, om vi skal få utveksling på plass, osv., nemlig transportnettet. Den sparte kilowattimen er minst like mye verdt som den produserte, nye. Vi har gjort store løft, og det er på tide at vi også gjør nye løft nå.

Jeg synes også det som blir sagt nå, er viktig, dette med tilknytningsplikten, som kommer i denne saken, som også vil gi et løft for ny fornybar energi. Nå sa ikke statsråden så mye om det her i dag akkurat, men han har tidligere sagt at Regjeringen i slutten av inneværende måned vil komme med et opplegg og et lovverk som begynner å tilrettelegge for vindkraftproduksjon også til havs. Det stiller oss overfor nye utfordringer: Hva skal skje her? Det vet vi noenlunde, men vi skal lage tilgang til den kraften som produseres her. Den skal komme til lands, enten det er i Norge eller i utlandet. Det stiller oss overfor nye utfordringer, som sagt, også miljømessige utfordringer. Men hvem skal ha ansvaret for denne tilknytningen? Hvem skal ha tilretteleggeransvaret? Hvem skal ta kostnadene, osv.?

Dette er debatter, diskusjoner og vedtak vi må gjøre ganske tidlig her i Stortinget, ellers kan dette også bli skjøvet ut i tid. Jeg tror det er veldig viktig at vi tar disse debattene så tidlig som mulig, slik at utbyggerne har forutsigbare rammevilkår og kan se inn i framtiden hvordan dette skal ordne seg.

Til slutt er det nettproduksjon og forbruk som er de viktigste elementene her. Dette må ses i sammenheng. Jeg tror at vi ikke vil få full backing for nye utbygginger av ny energi i Norge hvis vi ikke tar nettsituasjonen på alvor, hvis vi ikke legger opp til en ny kabelforbindelse til utlandet, og også innen Norge, slik at vi kan få flyt i markedet. Da vil også produksjonen komme etter. Det tror jeg er noe av det aller viktigste vi nå tilrettelegger for framover.

Helt til slutt må jeg jo si at jeg hadde kanskje forventet at debatten her i dag hadde stilt et lite spørsmål ved om antallet nettselskaper i Norge – 140–150 stykker – er fornuftig, om det er en organisering som er riktig for å møte den nye tiden. Men det skal jeg ikke forlenge debatten med.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [18:45:32]: Da vet jeg at representanten Nordtun kommer til å lytte, for nå starter den debatten. For det er helt riktig at mye av det som er fremmet i energiloven nå, går gjennom uten debatt. Alle er enige. Men det viser jo bare at det Regjeringen har kommet med, er et slags minste felles multiplum, som altså er fullstendig ukontroversielt og hyggelig å høre på. Men det er ikke det vi trenger for å få energipolitikken videre.

Hvis en går tilbake de siste tre–fire årene og husker hva rød-grønne politikere snakket om på stort sett alle energikonferanser, var det at når vi bare fikk evaluert energiloven, skulle det bli «Ordnung muss sein». Vannkraften skulle få bedre distribusjon, en skulle få bedre ordning på nettselskapene, en skulle få bedre kontroll med kraft, eksport, import og hele pakken. Så kommer altså denne evalueringen – jeg kan ikke huske at det har vært så mange andre saker av betydning for energiloven – og en ser at en nøyer seg med lite grann om nettpolitikk. Dette med vannkraftmagasinering og kontroll på det, som Senterpartiet til og med fremmet forslag om da de satt i opposisjon, har det ikke vært ett ord om i denne saken – for så vidt greit nok. Mye av det andre som en også hadde forventet i forhold til endringer i energiloven, som gjør noe med prissystemet, og som gjør at dette blir mer sosialistisk, er fullstendig utelatt. Det er også for så vidt greit nok. Men problemet er jo at det taktskiftet som vi forventer innenfor nettpolitikken, har ikke framkommet – ikke i det hele tatt. Det er det jo ikke bare opposisjonen, eller Fremskrittspartiet, som sier, men det sa jo til og med Energibedriftenes Landsforening i sin pressemelding da proposisjonen ble framlagt. Denne proposisjonen gir ikke det taktskiftet vi trenger i energipolitikken.

Regjeringen gir en grei beskrivelse av status på nettpolitikken og energiloven, og ære være den for det. Det viser jo gjerne at en har fått en viss voksenopplæring i regjeringskontorene, som SV og Senterpartiet ikke hadde fått da de satt i opposisjon. Men jeg savner strategien framover. Alle er enige om at vi skal satse på fornybar energi – politisk. Men når en snakker med bransjen, sier bransjen: Det er en viss utfordring. Det ene er at det skal være lønnsomt for bransjen å bygge ut. Det andre er at kraftbalansen i Norge tilsier at prisene ikke vil gå opp med mindre du har en større eksportmulighet. Problemet med eksportmuligheten er at så fort du begynner å bygge nedover mot kontinentet, treffer du et vindkraftbelte, der prisene fort kan bli minst like lave som de er i Norge, og da har du heller ikke noe nytte av eksporten. Den problemstillingen drøftes ikke i denne proposisjonen i særlig grad i det hele tatt. Det burde Regjeringen gjort, for når en ikke diskuterer hvilken rolle Statnett egentlig skal ha, hvilken strategi en skal ha for kabling til utlandet, gir en ikke de avklaringene som norsk kraftbransje trenger for å vite om det er penger i å bygge ny kraft i Norge de neste 10, 15, 20 årene. Når en ikke gir svaret på det, kan vi stå og snakke så mye vi vil om at vi ønsker mer fornybar energi, men ingen kommer til å investere. Da kommer vi til slutt til å måtte opprette Senterparti-selskap, med statvind og statsmåkraft og statvannkraft og statlig energi over alt for at det i det hele tatt skal kunne være en tilnærming til å kunne bygge ut noe. Men det vil ikke være lønnsomt, det vil måtte subsidieres av skattebetalerne, og det er ikke positivt.

Inntektsrammesystemet burde vært drøftet i denne saken. Det nytter ikke å snakke om tilknytningsplikt når en ikke tar for seg kostnadsfordelingen, og det nytter ikke å snakke om behovet for å bedre nettstrukturen når en ikke tar diskusjonen som representanten Nordtun reiste, nemlig hvor mange nettselskap skal du ha, og hvordan skal inntekten deres bestemmes.

I Bergens Tidende i går var forsiden «Taper stort på lite utbygd strømnett». BKK Nett viser til at det er betydelig småkraftpotensial i deres konsesjonsområde, men skal de bygge ut strømnettet for å ta dette inn, vil de tape penger på det. Lokalområdene mister verdiskaping for 300–400 mill. kr i året fordi BKK ikke vil tjene penger på en strømlinje som vil koste ca. 300 mill. kr, fordi effektiviteten deres vil bli redusert som følge av investeringen, og det gjør at de mister inntekter. Dermed blir altså lønnsomme småkraftprosjekter satt på vent. Også samfunnsøkonomisk lønnsomme nettinvesteringer blir satt på vent, fordi det bedriftsøkonomisk blir ulønnsomt. Det burde vært den viktige debatten som vi tok her, ikke sånne skalkeskjulgreier rundt tilknytningsplikt der avklaringene ikke finnes, heller ikke noen skalkeskjuldebatt om at nå skal vi kable distribusjonsnettet, noe som jeg tror stort sett har vært praksis over alt i det siste. Det vi vet, er imidlertid at konfliktene går på sentralnett og kabling, men der har jo Statnett sagt at de opplever ikke at det er noen nye signaler i denne saken i det hele tatt. Det sa de i hvert fall på høring i energi- og miljøkomiteen.

En tar ikke diskusjonen om antall nettselskap. Vi fikk et spørsmål fra Høyre i forhold til Statkraft, som nå begynner å kjøpe opp nettselskap. Hvis Regjeringen har en policy på at en bør få færre, bør en få det opp i det åpne, slik at alle er klar over hva Regjeringen egentlig ønsker.

Svein Roald Hansen hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.