Presidenten: Etter ønske frå helse- og omsorgskomiteen vil presidenten foreslå at taletida blir avgrensa til 5 minutt til kvar gruppe og 5 minutt til statsråden.

Vidare vil presidenten foreslå at det blir gjeve anledning til fem replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av Regjeringa innafor den fordelte taletida.

Vidare vil presidenten foreslå at dei som måtte teikne seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

– Det er vedteke.

Sonja Irene Sjøli (H) [18:01:27] (ordfører for saken): Proposisjonen vi har til behandling i dag, gjelder et forslag om å videreføre sprøyteromsloven på permanent basis og at kommunene gis det nødvendige rettslige grunnlaget for å etablere en sprøyteromsordning.

En samlet komité legger til grunn at bruk av narkotiske stoffer medfører alvorlige helseskader og sosiale problemer for mange enkeltmennesker og deres familier, og at narkotikabruk representerer et betydelig samfunnsproblem. Det er bred enighet om at rusmiddelavhengighet må forebygges, og at de negative konsekvensene av rusmiddelbruk må reduseres.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti mener imidlertid at ordningen med sprøyterom står i sterk motsetning til disse målsettingene, og at de etiske, prioriteringsmessige og juridiske hensyn taler imot en videreføring av sprøyterom og støtter derfor ikke lovforslaget.

Komiteens flertall, Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Fremskrittspartiet og Venstre, støtter derimot Regjeringens forslag om å gjøre ordningen med sprøyterom permanent. Jeg går ut fra at disse partiene selv vil begrunne sine standpunkt.

Høyre mener det er særlig problematisk at ordningen legger til rette for bruk av tunge rusmidler for brukere som er så unge som 19 år. Sprøyterom kan bidra til å vedlikeholde en injeksjonskultur som innebærer en betydelig risiko for overdoser og helseskade. Statens institutt for rusmiddelforskning, SIRUS, uttaler i evalueringen av forsøksordningen med sprøyterom at det ikke har bidratt til å redusere overdoser eller til å forebygge infeksjoner eller smitte noe vesentlig. Dermed er den sentrale målsettingen med ordningen ikke oppnådd.

Høyre mener at ordningen med sprøyterom vanskelig kan betegnes som et skadereduserende tiltak, snarere tvert imot. Omfanget av sosialfaglig veiledning er svært begrenset. Bare 8 pst. av brukerne mottok en slik veiledning i løpet av evalueringsperioden. I januar 2009 fikk 237 av 1 284 brukere en slik oppfølging, hvorav sårbehandling utgjorde hoveddelen. Brukerne oppgir at kontakt med hjelpeapparatet ikke er en vesentlig årsak til at de oppsøker sprøyterommet, og bedre kontakt er heller ikke oppnådd gjennom ordningen.

Målsettingen om økt verdighet kan vanskelig oppnås ved et tiltak som legger til rette for bruk av tunge, svært skadelige stoffer. Pårørende mener sprøyterommet stimulerer til økt rusmiddelbruk og dermed økt opplevelse av håpløshet. Økt verdighet bør søkes oppnådd gjennom andre støtte- og hjelpetiltak.

Det er bred enighet om at bruk, besittelse og omsetning av narkotika skal være forbudt. Høyre mener ordningen med sprøyterom er et klart brudd med forbudet mot narkotika, idet dette innebærer straffri besittelse av heroin for brukerne av sprøyterom. FNs kontrollorgan for gjennomføring av narkotikakonvensjonene har påpekt at ordningen er i strid med FNs konvensjoner, og at den bør opphøre. Ifølge evalueringsrapporten fra SIRUS og uttalelser fra Norsk Narkotikapolitiforening og flere politidistrikt har sprøyteromsforsøket i praksis medført legalisering av heroinbesittelse. Det er et høyt antall registrerte brukere av sprøyterommet, selv om de svært sjelden benytter tilbudet. Dette kan tyde på at mange registrerer seg som brukere, i den hensikt å falle innenfor bestemmelsen om straffri besittelse av heroin. Dette er i så fall en utilsiktet virkning.

Ordningen har svært høye kostnader i forhold til effekten av tiltaket. Det utføres om lag 10 500 heroininjeksjoner daglig i Oslo, bare 60–70 i sprøyterom. Det koster ca. 40 000 kr pr. bruker pr. år. Tiltaket har verken redusert antall overdoser, bidratt til mindre smitte eller økt kontakt med hjelpeapparatet.

4 532 rusmiddelavhengige står i kø for behandling. Tilsynsmyndighetene, fagorganisasjonene og brukerorganisasjonene sier at rusmiddelomsorgen svikter i alle ledd. Regjeringen foretar seg svært lite for å redusere køen. I lys av det store behovet for bedre behandlings- og hjelpetilbud til rusmiddelavhengige framstår det ikke som forsvarlig å prioritere ordningen med sprøyterom. Høyre mener at det statlige tilskuddet til ordningen må omprioriteres til andre hjelpe- og behandlingstiltak.

Vi mener at både etiske, prioriteringsmessige og justispolitiske hensyn taler imot en videreføring av prøveordningen med sprøyterom. Høyre vil derfor ikke støtte lovforslaget.

Jan-Henrik Fredriksen (FrP) [18:06:24]: Fremskrittspartiet og John Alvheim var i sin tid en av pådriverne for å få på plass sprøyterom, og selv om noen mener at dette var – og er – et omstridt område, er vi i Fremskrittspartiet fornøyd med at Regjeringen legger opp til permanent drift.

Som nevnt har vi hatt en prøveordning siden 2004, og vi er meget fornøyd med den delen av Regjeringens forslag som går ut på å få dette permanent. Slik Fremskrittspartiet ser det, er sprøyterom et av mange tilbud som samfunnet bør yte overfor en av de svakeste gruppene i samfunnet.

Det å ha mangfold i rusbehandlingen er viktig og til syvende og sist essensielt hvis vi skal nå dem som trenger hjelpen. Det å ville gi trygghet for opiatavhengige og gi en grad av verdighet til en svakere stilt gruppe mennesker som har langt større problemer enn folk flest, er riktig og har en stor verdi i kraft av å vise respekt, forståelse og inkluderende og medmenneskelige holdninger. La oss alle sammen håpe at vi ikke kommer tilbake til de tilstander og antall overdosedødsfall som vi hadde i Norge rundt årtusenskiftet.

Fremskrittspartiet er ikke enig i finansieringen av sprøyterom som Regjeringen legger opp til. Det vil nesten alltid være slik at større byer lett blir en magnet på opiatavhengige. Tilgangen til stoff og større rusmiljø kan være to årsaker til dette. Oslo er i så måte den største magneten, og det er, slik vi ser det, en økonomisk feilvurdering å overlate de økonomiske utgiftene til den enkelte kommune, i dette tilfellet Oslo kommune. Det er en mer rettferdig og ansvarlig fordeling at staten påtar seg de økonomiske utgiftene og står for helsebistand relatert til driften av sprøyterommet, mens kommunene stilles ansvarlig for framskaffelse av egnede lokaliteter.

Med dette tar jeg opp Fremskrittspartiets forslag.

Presidenten: Representanten Jan-Henrik Fredriksen har teke opp det forslaget han refererte til.

Olav Gunnar Ballo (SV) [18:09:22]: Jeg må nok skuffe saksordføreren i denne saken, jeg kan dessverre ikke støtte opinionen.

Det er gjennomført forsøk med sprøyterom i Norge, og da det skulle gjennomføres forsøk i sin tid, tvilte SV seg fram til et standpunkt som gikk for at vi støttet ordningen. I ettertid – jeg var nok en av dem som var mer betenkt enn en del andre i SV – synes jeg det har vært en nyttig erfaring å ta med seg.

Jeg har også besøkt sprøyterommet ved to anledninger og snakket med en del brukere pluss ansatte. Sprøyterommet har etter hvert blitt flyttet fra Skippergata, eller området ved Skippergata, til Storgata. Det virker som om antall brukere økte, og at det etter hvert ble en mer positiv erfaring, når man fikk en ny plassering. Man ser jo også at en del andre land har tatt i bruk sprøyterom før Norge. Så det er åtte forskjellige land man har erfaringer fra.

Jeg er enig med saksordføreren i at man ikke må glemme at det er nødvendig med andre tiltak også, og at en del tiltak bør ha rusfrihet som målsetting. Men for en del av de absolutt tyngste brukerne – hvis man kan bistå på en sånn måte at de også får medisinsk hjelp – kan det hende at dette kan være et supplement som vil kunne være nyttig.

Nå sitter man med en type erfaringer som man kan nyttiggjøre seg, og kommuner som er motivert for å sette i gang med sprøyterom, vil ha muligheten til det med de lovendringene som foreslås fra Regjeringens side.

SV støtter innstillingen som foreligger fra komiteens flertall, og går altså inn for at det skal være mulig på permanent basis for en kommune som ønsker det, å etablere sprøyterom, og at det da ikke bare er en forsøksordning.

Laila Dåvøy (KrF) [18:11:28]: Dette lovforslaget om å videreføre sprøyteromsloven på permanent basis er dessverre et skritt i gal retning fra den rød-grønne regjeringen, slik Kristelig Folkeparti ser det. Forslaget bryter med den narkotikapolitikken som har vært ført i Norge i lang tid. Tiltak skal bekjempe narkotikamisbruk, ikke legge til rette for det. Rusfrihet må være målet med behandling som gis, og verdighet er å vise at det er håp for alle, håp om å komme ut av avhengigheten som preger livet.

Narkotikapolitikken må baseres på forbud og kontroll, forebygging, behandling og rusfrihet. Det må etter min mening føres en politikk som er i tråd med FNs konvensjoner. Flere høringsinstanser har påpekt at retten til å bære en brukerdose hvis man er registrert i sprøyterommet, i realiteten innebærer en legalisering, og det er svært uheldig. Ifølge Forbundet Mot Rusgift er i dag ca. ⅓ av alle injeksjonsbrukerne i Oslo registrert som sprøyteromsbrukere. Selv om de sjelden eller aldri bruker sprøyterommet, er sprøyterommet et godt påskudd dersom de skulle bli stoppet av politiet med en brukerdose heroin på seg. Når sprøyterommet nå fortsetter, vil en enda større andel av injeksjonsbrukerne registrere seg, og muligheten til å straffe dem som har narkotika på seg, vil således kunne bli redusert.

Det koster mye å drive et sprøyterom. Kristelig Folkeparti mener det er bedre å bruke disse pengene på lavterskel helsetilbud til alle rusmisbrukere. Dette innebærer en god og sentral tilgjengelighet, åpenhet, gratis hjelp, ingen egenandeler, komme uten å ha avtalt tid på forhånd, få umiddelbar hjelp.

Mange rusmiddelavhengige klarer ikke å nyttiggjøre seg det vanlige helsetilbudet, til tross for at de har behov for sammensatte tjenester, ifølge en rapport fra SINTEF. I den samme evalueringen kom det fram at brukere av slike lavterskel helsetilbud selv mener at det har bedret deres fysiske og psykiske helse. Det bidrar også til at tilbudet fra kommunen til rusmiddelavhengige blir mer helhetlig. Derfor er det et mye bedre alternativ å bruke pengene på dette enn på fortsatt å drive sprøyterom.

I tillegg til sprøyteromsloven har vi vært vitne til at statsråden tenker høyt om å innføre heroin på resept til rusmiddelavhengige, selv om ikke noen beslutning er tatt i den saken. Nylig har også forskrifter om rusbehandling med medisiner, såkalt legemiddelassistert rehabilitering, LAR, blitt sendt på høring. Her tas det til orde for lettere tilgang til behandling med medisiner, det vil si at bl.a.aldersgrensen vil bli tatt bort.

Oppsummert er dette etter Kristelig Folkepartis mening feil vei å gå, og det er mye som går feil vei i ruspolitikken. Jeg oppsummerer: Aldersgrensen for LAR ønskes redusert. Sprøyterom blir permanent tilbud. Vi diskuterer heroin på resept.

Langtidsbehandling for rusmiddelmisbrukere er redusert drastisk, ikke minst her i Helse Sør-Øst-området, hvor vi jo ser de tyngste rusmisbrukerne. Institusjoner som tidligere var helt medikamentfrie, og ønsket å være det, også fordi en del brukere ville være i disse institusjonene, blir tvunget til enten å ta imot LAR-pasienter eller ikke å få avtaler. Det er kun et fåtall institusjoner igjen som får lov til å drive noen få plasser som er helt medikamentfrie. Ventetiden øker, helhetlig behandling er det få som får i forhold til alle de som har behov.

Ja, ruspasienter sviktes i vårt land i dag – det må jeg med hånden på hjertet si. Og sprøyterom er iallfall ikke svaret.

Gunvald Ludvigsen (V) [18:16:39]: Venstre støttar forslaget om å gjere sprøyteromsordninga permanent. Vi meiner at sprøyteromsordninga er ei helseteneste som er både nødvendig og viktig, og at erfaringane så langt absolutt er positive.

Elles vil eg seie at formålet med ein lov er sjeldan så godt formulert som i denne § 1, der det m.a. heiter:

«Sprøyteromsordningen skal bidra til økt verdighet for mennesker med langvarig narkotikaavhengighet ved å tilby hygieniske rammer for injisering. Videre skal sprøyteromsordningen bidra til økt helsemessig trygghet, herunder forebygge infeksjoner og smitte og gi raskere hjelp ved overdoser, gjennom tilstedeværelse og tilsyn av helsepersonell. Formålet er også å bidra til økt mulighet for kontakt og samtaler mellom den enkelte bruker og hjelpeapparatet med sikte på tverrfaglig oppfølging og behandling.»

Eg synest det er veldig godt formulert, og skildrar det som er intensjonen i denne saka.

Elles vil eg seie at denne loven for så vidt opnar for sprøyteromsordningar i alle kommunar – det blir altså gjort om til ei nasjonal løysing. Det synest eg er veldig bra, for det ansvarleggjer alle kommunane. Det er ikkje berre slik at ein nær sagt kan eksportere problema sine, som i dag. Så eg trur det er veldig bra at lokale politikarar får denne utfordringa i sitt fang – og i det rette fanget.

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [18:18:07]: Når Regjeringen foreslår å videreføre sprøyteromsloven på permanent basis, er det etter min mening med utgangspunkt i et solidarisk verdisyn. Alle som har et rusmiddelproblem, har rett til et verdig liv og til å bli møtt med respekt fra samfunnet og hjelpeapparatet. Hovedmålene om behandling og rehabilitering ligger fast, men det må erkjennes at det vil være noen som ikke er motivert for behandling. Disse skal selvfølgelig også ha hjelp. Dette er mennesker med store helsemessige problemer, og mange vil ha flere avbrutte behandlingsforsøk bak seg. Dette framtvinger spørsmål om hva vi kan tilby denne gruppen, i tillegg til tilbud om rehabilitering. Det er denne avgrensede gruppen mennesker som sprøyteromsordningen retter seg mot.

Narkotikaproblemer må bekjempes med et mangfold av virkemidler og tiltak. Gjennom Opptrappingsplanen for rusfeltet har vi lagt grunnlaget for en betydelig styrking av tilbudet. Kvaliteten skal heves, kapasiteten økes, og tjenestene skal være tilgjengelige og differensierte, preget av samhandling og gode pasientforløp. Sprøyteromsordningen skal ikke erstatte tiltak som retter seg mot forebygging og rehabilitering, men være et supplement i en helhetlig, kommunal tiltakskjede. Regjeringen har derfor lagt vekt på at det er den enkelte kommune som ut fra lokale behov selv skal kunne få velge om den ønsker å etablere en sprøyteromsordning.

Jeg vil understreke at sprøyteromsordningen ikke er et fristed for ulovlig bruk av narkotika. Bruk av narkotika er og vil fortsatt være forbudt. Når det likevel skal være straffritt å injisere én brukerdose heroin i sprøyterommet, gjør vi det for å øke tilgjengeligheten til veiledning, helsehjelp og informasjon om hjelpeapparatet. Erfaringene tilsier at målgruppen vil benytte narkotika uansett om de får tilgang til et sprøyterom eller ikke.

Stortinget la til rette for en prøveordning med sprøyterom i 2004. Oslo kommune er den eneste kommunen som har etablert et sprøyterom. Statens institutt for rusmiddelforskning har evaluert tilbudet de to første årene. Den viser at sprøyteromsordningen oppfattes som svært positiv av brukerne, og at personalet når fram med veiledning og helsehjelp.

Bruken av sprøyterommet har økt etter at det flyttet til nye lokaler. Det er nå over 900 aktive brukere av sprøyterommet, med mellom 60 og 70 besøk pr. dag. Oslo kommune støtter Regjeringens forslag om å videreføre sprøyteromsloven.

Forslaget om en permanent sprøyteromslov inngår i en samlet og langsiktig strategi for å styrke tilbudet til utsatte rusmiddelavhengige. Et sprøyterom kan være et godt og hensiktsmessig tiltak for å bedre helsetilbudet til en avgrenset og marginalisert gruppe, selv om hovedtyngden av innsatsen vil skje i de ordinære helse- og sosialtjenestene med vekt på forebygging, omsorg, behandling og rehabilitering.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Jan-Henrik Fredriksen (FrP) [18:21:52]: Som sagt tidligere støtter Fremskrittspartiet Regjeringens forslag om å få en permanent ordning. Det er meget viktig å få på plass, og for dem som har denne rusavhengigheten, er ordningen kjærkommen. Men Fremskrittspartiet er ikke enig i dagens finansieringsordning. Vi ønsker en modell der staten har det økonomiske ansvaret for både driften av selve sprøyterommet og den helsebistand som blir gitt der.

Ser ikke statsråden en fare for at de narkomane veldig lett vil havne i en skvis når vi vet hvordan, og hvilke oppgaver, kommunene må prioritere? Ikke minst vet vi at det veldig ofte går hardest ut over de i samfunnet som har det verst fra før.

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [18:23:03]: Det er et poeng i de perspektivene Fremskrittspartiet her har, men jeg mener at den tenkningen som ligger til grunn for dette forslaget, er veldig rett. Hele Stortinget er enig om at vi hvert år nå skal trappe opp innsatsen på rusfeltet. Så kan vi ha en diskusjon om det går raskt nok, men i år er f.eks. veksten i budsjettet på rusfeltet på over 300 mill. kr. Store deler av de bevilgningene går til kommunene, resten går til spesialisert behandling.

Det betyr at kommunene hvert år nå får styrket sine budsjetter med tanke på rusmiddelavhengige. Da er det veldig viktig at man har lokale briller på og ser etter hvor skoen trykker mest for de sterkest rusmiddelavhengige i sin kommune: Er det brede helsetjenester? Er det oppfølgingstjenester? Er det omreisende tjenester? Er det sprøyterom? Den vurderingen er antakeligvis forskjellig i Fredrikstad versus Oslo og versus Trondheim. Og sånn må det være.

Så sprøyterom må komme på plass i de kommunene der det prioriteres. Og det vil bli finansiert indirekte av staten.

Sonja Irene Sjøli (H) [18:24:22]: Som jeg var inne på i mitt innlegg, er det bred enighet om at rusmiddelavhengighet må forebygges, og at de negative konsekvensene av rusmiddelbruk må reduseres. Høyre mener at ordningen med sprøyterom står i sterk kontrast til disse målsettingene, og at det er særlig problematisk at ordningen legger til rette for bruk av tunge rusmidler for brukere så unge som 19 år. Hva tenker statsråden om det?

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [18:24:59]: Jeg tenker at jeg vil forholde meg til det faktum at dersom det er 19-åringer i sprøyterommet, så er det fordi vi har 19-åringer som er tungt heroinavhengige, og da ønsker jeg å hjelpe dem. Det kan jo ikke være sånn at en sier: Nei, du er 19 år, så deg vil jeg ikke hjelpe. Adgangen til sprøyterommet er i så fall da knyttet opp mot det sørgelige faktum at vi har 19-åringer som er i den situasjonen.

Jeg mener at man ikke i det hele tatt skal bruke sprøyterommet som en unnskyldning for ikke å gjøre mest mulig for at færrest mulig 19-åringer skal komme i den situasjonen. Men så lenge det er én 19-åring der, vil jeg veldig gjerne skape større verdighet rundt den situasjonen. Og det tror jeg sprøyterommet bidrar til.

Jeg har en veldig lite moralsk innfallsvinkel til dette; jeg har veldig fokus på helsehjelp til dem som trenger det. Det er også bakgrunnen for at jeg har tenkt tanker rundt heroinassistert behandling.

Laila Dåvøy (KrF) [18:26:10]: Først har jeg lyst til å presisere at det å snakke om verdig behandling eller verdighet i alle fall ikke for meg noen gang vil bli å legge til rette for heroininjisering eller for den del å legge til rette for sprøyterom, slik som vi nå gjør.

Jeg har lyst til å spørre litt om evalueringen av sprøyteromsforsøket. Statsråden var inne på at brukerne kan motta veiledning. Kun 8 pst. av dem som i hele perioden har vært innom sprøyterom, har mottatt slik veiledning. SIRIUS sier at overdosedødsfallene ikke har blitt redusert. Det er ingen effekt med hensyn til å forebygge infeksjon, ei heller smitte. Det har medført en legalisering. Det sier også Norsk Narkotikapolitiforening. Oslo politidistrikt advarer også. Hva er det da i evalueringsrapporten fra SIRIUS som tilsier en videreføring av sprøyterom på permanent basis, når det foreligger så mange negative eller manglende effekter?

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [18:27:17]: Den eneste gruppen som representanten Dåvøy nå ikke nevnte, var de rusmiddelavhengige, og de er godt fornøyd. Det er grunnen til å videreføre det.

Laila Dåvøy (KrF) [18:27:39]: Jeg tror jeg vil si det så enkelt at for en rusmisbruker som kanskje ikke har fått et tilbud, som kanskje står i kø, som er blitt avvist mange ganger, som kanskje har vært til avrusning og har kommet ut igjen og har måttet stille seg i en ny kø, er det klart at det å få lettere tilgang på heroin vil det være vanskelig å si nei til. I særdeleshet vil jeg knytte det opp til LAR-behandling og også eventuell framtidig heroin på resept. Disse menneskene er i en veldig vanskelig situasjon. Hvis vi hadde åpnet armene og sagt at de kunne velge på øverste hylle av alle de tilbud vi har, de skulle få hjelp 24 timer i døgnet, er jeg ikke så sikker på om de da ville gått til et sprøyterom.

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [18:28:38]: Min realistiske vurdering av det spørsmålet er at det i hvert fall så langt ikke er noe land i verden som til enhver tid har greid å fange opp enhver opiatavhengig og kan si at ingen noensinne vil være i en situasjon der hjelpeapparatet er så godt at ingen vil sette en heroindose ulovlig. Det tror jeg også representanten Dåvøy erkjenner er en veldig urealistisk målsetting. Og da vet vi at det vil bli satt heroindoser i denne byen – av unge mennesker, gamle mennesker – i ulike livssituasjoner.

Jeg greier bare ikke å se at det er bedre og mer verdig at det skjer i en eller annen skitten garasje eller i et eller annet portrom, der folk sitter under etter min mening totalt uverdige forhold, enn at det skjer innenfor det systemet vi her har. Jeg mener det er mer verdig. Det er lov å være uenig i det, men jeg forstår at brukerne synes det er verdig, og jeg mener det er mer verdig.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til replikk.

Fleire har heller ikkje bedt om ordet til sak nr. 13.

(Votering, sjå side 841)