Presidenten: Etter ønske frå justiskomiteen vil presidenten foreslå at taletida blir avgrensa til 5 minutt til kvar gruppe og 5 minutt til statsråden.

Vidare vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte med inntil tre replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av Regjeringa innanfor den fordelte taletida.

Vidare foreslår presidenten at dei som måtte teikne seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

– Det blir sett på som vedteke.

Solveig Horne (FrP) [11:12:05] (ordfører for saken): Tomtefesteloven har vært behandlet flere ganger i denne perioden. Det er vel ingen sak vi har fått flere telefoner og mailer om enn akkurat denne saken.

Bakgrunnen for den saken vi behandler i dag, er dommen i Høyesterett i den såkalte Sørheimsaken, der 40 pst.-regelen i tomtefesteloven var i strid med Grunnloven § 105 når festeavtaler er i bruk.

Som jeg sa, har dette vært behandlet flere ganger. Selv om jeg er saksordfører for saken, har jeg lyst til å minne om mindretallsforslaget under den siste behandlingen, der vi ville innhente Høyesteretts betenkninger. Det hadde kanskje være lurt om vi hadde gjort det. Høyesterett sa også i sin dom at de kunne ikke se verken at konsekvensene av regelen eller de problemene som kunne dukke opp i forhold til Grunnloven, var blitt tilstrekkelig vurdert eller kommentert. Kanskje kunne mye tid og frustrasjon vært unngått hvis vi hadde tatt oss tid til dette i 2006.

I dag har vi denne endringen til behandling. Det har vært sendt ut fem alternativer ut på høring. Det overrasker vel ingen at ingen av partene har vært fornøyd med noen av alternativene. «Til lags åt alle kan ingen gjera,» kan en godt si i denne saken.

Jeg vil også si at for Fremskrittspartiet har ikke denne saken vært så enkel, selv om det kan se slik ut. Det har vært gode og brede debatter hos oss også, men vi har likevel endt opp med et litt annet forslag enn det Regjeringen har lagt fram. For Fremskrittspartiet er den private eiendomsretten og prinsippet om avtalefrihet satt veldig høyt. Det er prinsipper som er grunnleggende i et demokratisk samfunn. Å eie og styre sin egen eiendom er en forutsetning for alle.

Under den siste behandlingen av denne saken fikk fester innløsningsrett, og det er en fordel i forhold til grunneierne. Det er ingen som stiller spørsmål ved det heller i dag.

Fremskrittspartiet har ikke fulgt Regjeringens forslag om 25-gangen. Vi har kommet til at vi vil gå inn for et forslag om å ha en 30-gang, som er det vi har i dag, men likevel i tillegg ha den 40 pst.-regelen for grunneier.

Til slutt vil jeg få si at å innløse er frivillig. Hvis du innløser en eiendom, blir du grunneier selv. Da blir du grunneeier med de rettighetene som det innebærer.

Jeg har da lagt fram saken, og tar opp mindretallsforslaget fra Fremskrittspartiet.

Berit Brørby hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Representanten Solveig Horne har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Thomas Breen (A) [11:15:11]: Tomtefestelovgivningen har gjennom flere år vært aktivt diskutert både i det offentlige rom og her i denne sal. Det er tydelige politiske uenigheter mellom partiene på Stortinget om hva som er ønsketenkningen for den endelige tomtefestelovgivningen.

Den aktuelle lovsaken vi behandler i dag, kommer som en konsekvens av at Høyesterett mente at 40-prosentregelen var i strid med Grunnloven § 105, når festeren krevde at denne regelen ble gjort gjeldende. Regjeringen har fulgt opp med lovarbeid for å få tomtefestelovgivningen i tråd med Grunnloven.

Regjeringen har valgt å kompensere bortfallet av 40-prosentregelen for festerne ved å senke multiplikatoren fra 30 ganger til 25 ganger for bedre å balansere fester- og bortfestersiden. Samtidig har Regjeringen kommet med en tomtefesteinstruks for statlig eiendom som bedrer situasjonen for festerne som har festekontrakter på statlig grunn. Sammen med angrerett for festerne og at man har endret innløsningsmulighetene fra hvert tiende år til annethvert år, har dette i sum bidratt til at vi i denne stortingsperioden har fått bedre vilkår for festerne.

Det er ingen hemmelighet at de tre regjeringspartiene har litt ulike syn på tomtefestepolitikken. Det er heller ingen hemmelighet at jeg og mitt parti gjerne skulle sett at vi hadde kommet lenger. Men slik er nå engang virkeligheten. Vi trenger et flertall i denne sal for å få endret loven. Jeg er godt fornøyd med det kompromisset som legges fram, og som vi skal stemme over i dag.

Jeg registrerer at saksordfører Horne i sitt innlegg sa at man i Fremskrittspartiet har hatt store debatter. Da synes jeg for så vidt det er rart at de velger å forverre situasjonen for festerne med sitt forslag om å opprettholde 30-gangerregelen, men de har sikkert hatt gode grunner for det, uten at saksordføreren klarte å synliggjøre det spesielt i sitt innlegg.

André Oktay Dahl (H) [11:17:43]: Jeg skal være veldig kort.

Denne loven har vært behandlet veldig mange ganger, senest høsten 2006. Det er få saker som har vekket så mye og så sterkt engasjement som en del mailutveksling og annonser i avisene osv. kan tyde på. At man fant en balanse i dette forholdet, var det som førte frem til et forlik i forrige periode. Da gjorde man så godt man kunne, men den balansen var tydeligvis ikke god nok, og vi justerer den da noe på grunn av Høyesteretts avgjørelse.

Nesten uansett modell er det noen som ikke vil bli fornøyd. Det er etter min mening kanskje ikke mulig å finne den perfekte løsningen så lenge man har lov om tomtefeste. Det vil hele tiden være noen som er misfornøyde på en eller annen måte. Jeg synes for så vidt at representanten Thomas Breen på en god måte fikk frem hva dette i bunn og grunn dreier seg om.

Etter dagens vedtak vil noen være misfornøyd. For de fleste tror jeg imidlertid at flertallets forslag er det nærmeste man kan komme. Jeg tror dessverre at vi ikke kommer noe særlig nærmere før vi har avviklet hele tomtefesteloven, men det er en annen debatt, som får komme på et annet tidspunkt. 25 ganger oppregulert festeavgift og forslag om tidsavgrensede kontrakter, som innebærer en styrking av bortfesters stilling, er i pakt med det Høyre var opptatt av ved forrige justering av tomtefesteloven. Man sikrer grunneier i noe større grad enn det man gjorde i det opprinnelige forliket. Noen vil si at dette er kosmetisk, men jeg skal ikke bruke mer tid på å skape unødvendig debatt. Høyre er en del av komiteens flertall, og jeg anbefaler at man vedtar innstillingens forslag til vedtak.

Akhtar Chaudhry (SV) [11:19:42]: Vi behandler mange kompliserte saker i justiskomiteen og ikke minst i Stortinget. Problemstillinger i tilknytning til tomtefeste faller klart inn under denne kategorien. Det er tydelige politiske forskjeller mellom partiene i lovgivningsspørsmål som gjelder tomtefeste.

Tomtefesteregelverket dreier seg bl.a. om folks viktigste økonomiske velferdsgode, nemlig egen bolig.

Når det gjelder forslaget om tidsubegrensede kontrakter, støtter SV Regjeringens forslag om å senke multiplikatoren fra 30 ganger til 25 ganger. Jeg viser til begrunnelsen for dette i proposisjonen.

Som min kollega, representanten fra Arbeiderpartiet, Thomas Breen, var inne på, er det ingen hemmelighet at regjeringspartiene har ulike syn i denne saken. Når det gjelder spørsmålet om tidsbegrensede kontrakter, hadde SV sammen med Arbeiderpartiet helst villet valgt en løsning der 25-gangerregelen var det eneste alternativet også her. Den løsningen ble ikke valgt, og det har heller ikke vært flertall i Stortinget for dette synet ved tidligere behandlinger av tomtefesteregelen. Vi fremmer derfor ikke noe forslag om det.

Til slutt noen ord om forslaget fra Fremskrittspartiet: I sine merknader skriver representantene fra Fremskrittspartiet at deres forslag innebærer en bedre balanse mellom bortfesters og festers interesser. Dette har jeg vanskelig for å se. Forslaget fra Regjeringen innebærer en styrking av festers rettsstilling ved at han kan kreve innløsning til 25 ganger oppregulert festeavgift, mens forslaget for tidsavgrensende kontrakter innebærer en styrking av bortfesters stilling. Når Fremskrittspartiet velger å heve innløsningen til 30 ganger oppregulert festeavgift, altså en svekking av festers stilling sammenlignet med lovforslaget, er det kun bortfesters rettigheter som blir styrket. Dette kan vanskelig kalles balanse.

Helt til slutt: SV vil fortsette arbeidet for å styrke festers rettigheter. Dette handler om sosial rettferdighet.

Statsråd Knut Storberget [11:22:26]: Jeg har sagt det fra denne talerstolen før, og jeg gjentar det gjerne: Dette er et veldig viktig sosialpolitisk spørsmål, og det omhandler mange mennesker i Norge. Vi har vel anslått tidligere at rundt én million mennesker i Norge er berørt av tomtefestelovgivninga på en eller annen måte. Mange av dem er berørt i tilknytning til det viktigste sosiale velferdsgodet vi har, i hvert fall av fysisk art, nemlig boligen.

Det har vært maktpåliggende for de rød-grønne partiene i regjering, men også før vi gikk inn i regjering, helt siden 2001, å få ryddet opp i det som da var situasjonen. I så måte er Odelstinget i dag i ferd med på mange måter å avslutte en ganske lang prosess når det gjelder å gi festerne en mulighet til bl.a. å innløse, og dem som ikke ønsker å innløse, mulighet for å ha mer forutsigbarhet når det gjelder hva slags leie man betaler. Endelig finner jeg grunn til å understreke behovet for forutsigbarhet når en lang festetid går ut, slik at man faktisk har visshet rundt at man får forlenget på samme vilkår.

I 2001 var situasjonen den at man innførte urimelige vilkår for festerne ved å bringe markedsprisreguleringen inn i dette. Det var de borgerlige som gjorde det, og det er der fronten går. Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre bidro til dette, og det var da det hele startet. Hadde man ikke gjort det, hadde vi vært forskånet for mye, mange av oss, og særlig festerne. Denne markedsprisreguleringen, dog med et tak på 9 000 kr pr. mål, osv., bidrog til å sette hele ordningen i spill. Derfor mener jeg at det lovforslaget som ligger på bordet i dag, må ses i sammenheng med det som faktisk er gjort med dette.

Jeg registrerer at det fortsatt er klare politiske skillelinjer i denne saken. Det er merknader fra Høyre og Fremskrittspartiet fra tidligere av, hvor man faktisk ønsker å gå tilbake til markedsprisregulering, fjerne nitusenkronerstaket og gjøre det verre for festerne. Sånn sett er dette en sak som er avhengig av det til enhver tid sittende flertall.

Jeg vil berømme den forrige regjeringa og regjeringspartiene for å stå fast ved det forliket som man da inngikk. Det er viktig, sjøl om det for så vidt ikke var et naturlig flertall for det. Det som var viktig da, var at vi nettopp fikk rundet av den markedspristenkinga, at man fikk én regulering med markedspris og så henviste til det som vel høyresida kalte «stalinisme», når vi foreslo fra Arbeiderpartiets side at man skulle gå tilbake igjen til konsumprisregulering.

Det at man skal gi forutsigbarhet når det gjelder å ha mulighet til å forlenge når festetida går ut, er avgjort viktig, slik at en ikke får beskjed om å ta med seg huset eller hytta og flytte når festetida går ut.

Det at man nå har fått innløsningsrett, rett til å kjøpe tomta, er etter våre begreper det mest sentrale for å avvikle tomtefesteordninga. Da må innløsningsretten være attraktiv, og den må være funksjonell, og det er derfor Regjeringa i løpet av denne perioden har sørget for at det ikke er hvert tiende år, men hvert andre år. Her har vi et område i politikken hvor det fortsatt er partimessige skillelinjer, og hvor vi fortsatt vil se kamp rundt de ordningene som er. Derfor er det viktig at vi sikrer at de innløsningsmekanismene vi har, er i samsvar med Grunnloven og også føyer seg etter det som Høyesterett har konstatert i Sørheim-saka.

Jeg mener at den ordninga som nå foreligger, også er veldig gunstig for de fleste festere. Det er ikke slik som Tomtefesterforbundet har hevdet både i annonser og argumenter, at man nå nærmest skal betale full markedspris for tomtene. Snarere tvert imot – maks er jo 40 pst., og for mange er 60 pst. avslag på markedspris et godt avslag, sammen med fradrag for utgifter pådratt på tomta, som man kan skrive til seg sjøl. Det er viktig når det gjelder til prisfastsetting.

Så registrerer jeg også at Fremskrittspartiet ved denne anledning, som ved tidligere anledninger, med sitt forslag vil gjøre situasjonen verre for tomtefesterne ved å heve multiplikatoren til 30, som representanten Breen var inne på. Det bare signaliserer hvor fronten fortsatt går.

Når det gjelder spørsmålet om de festetomtene som er på statlig grunn, er det også der en stor strid med Høyre, Fremskrittspartiet og de andre. Men der har vi nå altså fått en instruks som innebærer at man får en svært rimelig innløsning.

Presidenten: De talerne som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Solveig Horne (FrP) [11:28:01]: Representanten Breen konkluderte i sitt innlegg med at med den argumentasjonen jeg hadde i mitt innlegg, burde Fremskrittspartiet gitt festerne medhold. Selv om vi har en diskusjon, er ikke det et godt nok argument, og jeg registrerer bare at Breen heller ikke har nådd fram i sine diskusjoner internt i sitt parti.

Som jeg sa i mitt innlegg, setter altså Fremskrittspartiet den private eiendomsretten og prinspippet om avtalefrihet veldig høyt. Når Akhtar Chaudhry begynner å etterlyse en bedre balanse, må jeg bare minne om at ved forrige behandling av denne saken fikk festerne en innløsningsrett, som er et veldig stort gode for festerne. Ved at vi går på den 30-gangen i dag, mener vi at vi har gitt litt tilbake igjen til grunneierne, slik at det er en bedre balanse mellom fester og grunneier.

Likevel var det ikke det jeg tok ordet for. Det var i grunnen til en liten stemmeforklaring. Når det gjelder romertall II, vil Fremskrittspartiet stemme imot det.

Statsråd Knut Storberget [11:29:15]: Det som er situasjonen i forhold til Fremskrittspartiets forslag, er viktigere enn at man går fra 25 til 30, etter min mening. Det er et kraftig signal fra Fremskrittspartiet om at man fortsatt står på den siden hvor man alltid har stått når man har behandlet tomtefestespørsmål, på grunneierens side.

Når det gjelder spørsmål om de statlige eiendommene, der det er mellom 8 000 og 9 000 festere, og disse festere, særlig gjennom Opplysningsvesenets fond, nå får en god mulighet til å innløse sine tomter er det blitt anført, bl.a. av Fremskrittspartiet, at det også er i strid med Grunnloven, og at man av den grunn bør trekke tilbake instruksen og endre loven for bl.a. Opplysningsvesenets fond. Derfor syns jeg faktisk at når man nå behandler denne saken såpass nær opptil et valg, bør Fremskrittspartiet klargjøre for Odelstinget og for alle hva slags standpunkt man faktisk har i forhold til de allerede etablerte rettigheter. Jeg vil derfor utfordre representanten Horne på nå å forklare Odelstinget: Hva vil komme av endringer om Fremskrittspartiet kommer i regjering etter valget? Er det slik at man da mener alvor, at instruksen i forhold til statlig eiendom vil bli trukket tilbake? Vil man da innføre full markedsprisregulering igjen og gå tilbake igjen i forhold til de viktige innløsningsmekanismene som man nå har fått gjennom de siste åtte årene? Jeg syns ikke bare Odelstinget fortjener et svar på det, men jeg syns også alle tomtefestere i Norge fortjener et svar på det. Så det er min utfordring – jeg ber om å få et svar fra representanten Horne på det.

Sigvald Oppebøen Hansen hadde her teke over presidentplasen igjen.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 2.

(Votering, sjå side 823)