Berit Brørby (A) [11:07:08] (ordfører for saken): Våren 1993 vedtok Stortinget at det skulle opprettes et parlamentarisk kontrollutvalg for de hemmelige tjenester. Utvalget skulle kontrollere både den sivile overvåkingstjenesten, den militære etterretningstjenesten og sikkerhetstjenesten. Erfaringen har vist at dette var et klokt vedtak. EOS-utvalget har gjennom sin virksomhet bidratt til å øke forståelsen for tjenestenes viktige arbeid, og har utøvd sin oppgave på Stortingets vegne til allmenn tilfredshet.

I løpet av de 14 årene som loven har virket, er det skjedd store endringer både i tjenestenes arbeidsvilkår og oppgaver. Dette har skapt behov for enkelte tilpasninger i loven, som vi har til behandling her i Odelstinget, og i instruksen for utvalget.

Komiteen har i innstilingen stilt spørsmål ved behandlingsformen for de lovendringer vi i denne innstillingen tar stilling til. Etter komiteens mening vil en mer hensiktsmessig behandlingsform for eventuelle framtidige lovendringer være at man reiser spørsmål om endringer i den årlige meldingen om virksomheten til Stortinget, slik det var forutsatt i instruks for EOS-utvalget av 30. mai 1995 § 13 pkt. 3 bokstav h.

Den foreliggende innstilling behandler flere forslag til endringer i loven. Den ene går ut på å lovfeste prinsippet for at utvalget innenfor rammen av lov og instruks skal utføre sitt verv selvstendig og uavhengig av Stortinget. Dette innebærer en stadfesting av gjeldende praksis og synliggjør utvalgets uavhengige stilling. Forslaget støttes av en samlet komité.

Komiteen vil imidlertid ikke utelukke at Stortinget i helt spesielle situasjoner vil kunne ha behov for å instruere utvalget til å foreta en bestemt undersøkelse. Komiteen har derfor valgt å foreslå et tillegg, slik at Stortinget skal kunne

«ved vanlig plenarvedtak (stortingsvedtak) pålegge utvalget å foreta nærmere definerte undersøkelser innenfor utvalgets kontrollmandat, og under iakttakelse av de regler og innen de rammer som for øvrig ligger til grunn for utvalgets virksomhet».

En tilsvarende bestemmelse finnes i lov om Riksrevisjonen § 9 sjuende ledd første punktum.

En enstemmig komité støtter videre EOS-utvalget i at det er uheldig at en av de tjenester utvalget er satt til å kontrollere, også skal avgjøre om medlemmer av utvalget skal få sikkerhetsklarering. Det gis derfor tilslutning til forslaget om at Stortingets presidentskap skal være klareringsmyndighet, men slik at personkontrollen fortsatt skal skje via nasjonal sikkerhetsmyndighet.

Behovet for en lovfesting av tjenestenes ansvar for å etterleve menneskerettighetene og at kontrollen også skal omfatte dette, kan diskuteres. Komiteen er kommet til at en slik bestemmelse kan være en nyttig presisering av tjenestenes ansvar og foreslår at § 2 første ledd punkt 1 skal lyde:

«Formålet med kontrollen er:

• 1. å klarlegge om og forebygge at det øves urett mot noen, herunder påse at det ikke nyttes mer inngripende midler enn det som er nødvendig etter forholdene, og at tjenestene respekterer menneskerettighetene,»

Innstillingen fra kontroll- og konstitusjonskomiteen er enstemmig på alle punkter, og jeg anbefaler at Odelstinget slutter seg til denne.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet i sak nr. 1.

(Votering, sjå side 823)