Elisabeth Aspaker (H) [12:24:30] (ordfører for saken): Dette er kanskje ikke en stor sak, men det er en viktig sak
i disse ferietider. Sommeren er høysesong for utstedelse av pass. Selv om vi
reiser en del ellers i året også, er det ingen tvil om at dette er den delen av
året da det utstedes desidert flest pass.
Med dette lovforslaget kommer det siste elementet av biometri, fingeravtrykket, på
plass i de nye passene. Det har vi forpliktet oss til gjennom vårt medlemskap i
Schengen. Det er viktig nå at Norge følger opp sine forpliktelser, slik at vi får
et så sikkert og godt pass som overhodet mulig.
En samlet komité støtter forslaget og mener det er svært positivt at innføringen
av de nye biometriske passene gjør at vi får langt sikrere pass, og at vi dermed
kan komme et betydelig misbruk av norske pass til livs.
Jeg tror det var en aha-opplevelse for flere enn meg da komiteen tidlig i
stortingsperioden besøkte Interpol og fikk høre at norske pass faktisk er blant de
pass i verden som blir mest misbrukt, i hvert fall hvis vi tar i betraktning
størrelsen på den norske befolkningen. Da er det i Norges interesse å unngå at
våre pass kommer i hendene på kriminelle som forfalsker dem, og som bruker den
falske norske identiteten bevisst til å begå kriminelle handlinger.
De nye biometrikioskene representerer en betydelig investering for politietaten.
Dessverre er det ikke nok passkiosker til alle dagens passkontorer. Sagt på en
annen måte: Opplegget fra Regjeringen betyr at man halverer antall steder der
innbyggerne kan henvende seg for å bestille pass. Det er god grunn til å advare
mot en slik utvikling fordi sentralisering av oppgaver bort fra den lokale
lensmannen betyr dårligere publikumsservice, og det kan i neste omgang undergrave
hele ideen bak nærpolitiet.
Jeg minner om at det faktisk utstedes ca. 600 000 pass årlig. Dette angår altså
store deler av befolkningen hvert år, folk som på en eller annen måte har behov
for å bruke passtjenester.
Avstandsutfordringene i Norge er betydelige. Dette burde i seg selv ha lagt
føringer for hvor langt det er akseptabelt at folk skal måtte reise for å få tak i
pass. Slik passkioskene er plassert f.eks. i Finnmark, vil man i flere tilfeller
måtte reise 16–18 mil tur/retur for å få pass. Mindretallet i komiteen fremmer
derfor forslag om at utstedelse av biometriske pass fortsatt skal kunne foregå ved
landets lensmannskontorer.
ID-tyveri er et voksende problem og svært ubehagelig for den som utsettes for det.
Offentlige myndigheter som forvalter personsensitiv informasjon, må ta sin del av
ansvaret for å unngå at denne typen informasjon kommer i gale hender. Passet burde
i langt større grad betraktes som et verdipapir, for det er det eneste
fullstendige formelle identitetsdokument vi har. Det inneholder persondata som kan
misbrukes dersom det kommer på avveier, med store konsekvenser for den som rammes.
Mindretall i komiteen fremmer derfor forslag om at pass enten skal utleveres ved
personlig oppmøte hos politi eller lensmann, alternativt at passet kan sendes
rekommandert, slik at passinnehaveren må legitimere seg ved utlevering.
Jeg tar med dette opp forslagene nr. 1 og 2, fra mindretallet.
Presidenten: Representanten Elisabeth Aspaker har teke opp dei forslaga ho refererte til.
Ingrid Heggø (A) [12:28:05]: Saksordføraren greidde ut om saka på ein utmerkt måte. Eg skal berre poengtera eit
par punkt der vi er ueinige.
Å verta fråstolen passet sitt er ei veldig uhyggeleg oppleving. Passet er, som
saksordføraren sa, det einaste fullstendige formelle identitetsdokumentet vi har i
Noreg i dag. Det er sensitiv informasjon som vert borte.
Justiskomiteen har besøkt Interpol. Eit av tema dei tok opp, var at Noreg er sein
med å melda inn forsvunne pass. Eg er einig i at vi må ha ei raskare innmelding,
og at det er veldig viktig. Ved å innføra biometriske pass vil det vera
vanskelegare å reisa med falskt pass – såkalla «look alike»-misbruk. I tillegg er
det positivt for den einskilde passinnehavaren på grunn av redusert risiko for
identitetstjuveri. Passkontrollen vil sannsynlegvis kunna gå raskare og vera
mindre inngripande ved at det er ein automatisk kontrollprosess.
For Arbeidarpartiet og SV er det viktig at det er slått fast at dette lovforslaget
ligg innanfor ramma av EMK artikkel 8. Dei elektroniske fingeravtrykka vert lagra
i passet og er sikra etter etablerte krav om kryptering og tilgang.
Høgre og Framstegspartiet meiner at politiet på alle lensmannskontor skal få
skriva ut pass. I Balestrand kommune – min fødekommune – i Sogn og Fjordane hadde
dei totalt skrive ut 15 pass på eit par år. Balestrand er ei fantastisk bygd, men
ein må ut av bygda for å få det mest nødvendige utanom mat – både klede og møblar.
Vi reiser faktisk mange gonger i løpet av året til litt større tettstader. Innafor
ein omkrets på ein time rekk ein fleire lensmannskontor. Når ein så veit at ein
vaksen treng nytt pass kvart tiande år, vert det for meg galt å prioritera midlane
til passautomatar i staden for til andre viktige politioppgåver.
I motsetnad til den førre regjeringa har denne regjeringa faktisk redusert
kostnadene til utferding av pass. Når Høgre og Framstegspartiet foreslår at ein
gjer det til sjølvkost, og at alle kontor skal utferda pass – og det er ganske
dyrt å installera utstyr for det – foreslår desse partia i realiteten ein auke i
passgebyret. Dette bør den enkelte merka seg. I tillegg skal kundane betala for
rekommandert sending eller møta opp sjølve.
Presidenten: Presidenten vil minne om at det i denne saka er fri taletid, og presidenten vil
bli veldig uroleg når det begynner å nærme seg ein halv time.
Odd Einar Dørum (V) [12:31:09]: Jeg skal være kort.
Saken er grei sett fra Venstres side. Det er også de to forslagene fra Høyre og
Fremskrittspartiet. Jeg oppfatter forslag nr. 1 helt klart som en markering av at
man fortsatt vil ha en desentralisert tjeneste. Grunnen til at det er et poeng, er
den debatten vi tidligere har hatt i denne salen om nærpoliti, f.eks. når det
gjelder eksperimentet i Follo politidistrikt, som den sittende statsråd to ganger
har satt på bremsen for – og vi vet at i deler av politiorganisasjonene er det et
ønske om å sentralisere. Jeg oppfatter ikke dette som at det skal være
passutstedelser overalt, men at det skal være en desentralisering.
Og så er det slik at hvis man først snakker om kostnader, så koster det å reise
til stedet hvor man får passet. Så det privatøkonomiske
regnestykket får være slik som det er.
Venstre støtter altså de to forslagene, som det ikke skal stemmes over i dag, men
jeg synes det er riktig for protokollens skyld at det blir sagt her og nå.
Jeg skal ikke bruke den frie taletid. Det kunne vært fristende, men ikke nå.
Presidenten: Presidenten set stor pris på det.
Dermed er debatten i sak nr. 5 slutt.
(Votering, sjå side 831)
Votering i sak nr. 5
Presidenten: Under debatten har Elisabeth Aspaker sett fram to forslag på vegner av
Framstegspartiet og Høgre.
Forslag nr. 1 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge til rette for at utstedelse av biometriske
pass fortsatt skal være en oppgave for det lokale politiet og hindre
sentralisering av denne tjenesten.»
Forslag nr. 2 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen foreslå en omlegging av leveringsrutinene ved
passutstedelser slik at pass enten utleveres ved personlig oppmøte hos
politiet, alternativt at pass sendes rekommandert til innehaveren.»
Desse forslaga blir i samsvar med forretningsordenens § 30 fjerde ledd å sende
Stortinget.
Komiteen hadde rådd Odelstinget til å gjere slikt vedtak til
lov
om endringer i lov 19. juni 1997 nr. 82 om pass (elektronisk lagring av biometrisk
personinformasjon i form av fingeravtrykk i pass m.m.)
I
Lov 19. juni 1997 nr. 82 om pass endres slik:
§ 1 tredje ledd skal lyde:
Kongen kan bestemme at § 6 annet ledd (innhenting og lagring av biometrisk
personinformasjon i passet) og § 6a (innsyn i og sletting av biometrisk
personinformasjon for personalisering av passet og etterfølgende
identitetskontroll) også skal omfatte diplomatpass, spesialpass og tjenestepass
utstedt etter regler gitt i medhold av lov 3. mai 2002 nr. 13 om
utenrikstjenesten, samt utlendingspass og reisebevis for
flyktninger i medhold av lov 24. juni 1988 nr. 64 om utlendingers
adgang til riket og deres opphold her, jf. § 19.
§ 6 skal lyde:
Passets innhold, gyldighetstid og oppbevaring
Pass skal bare inneholde opplysninger om en enkelt person. Departementet kan
likevel gi forskrifter om utstedelse av pass til organisert gruppe av reisende
med felles reiseleder (fellespass).
Til bruk for senere verifisering eller kontroll av passinnehaverens identitet,
kan det innhentes og lagres i passet biometrisk personinformasjon i form av
ansiktsfoto og fingeravtrykk (to fingre).
Informasjonen lagres elektronisk eller på annen måte i passet slik at
hensynet til informasjonens ekthet, integritet og konfidensialitet blir
ivaretatt.
Passet er gyldig i ti år etter utstedelsesdagen. Departementet kan gi
forskrifter om begrenset eller forlenget gyldighetstid. Passet gjelder for alle
stater. Gyldighetsområdet kan likevel begrenses for fellespass og i særlige
tilfeller hvor vilkårene for passhindring er til stede.
Passinnehaveren må ikke endre passets utseende eller
innhold. Det skal oppbevares på en betryggende måte. Dersom det kommer
bort, skal passinnehaver straks gi melding til passmyndigheten. Pass som er meldt tapt må ikke på ny tas i bruk.
§ 6a skal lyde:
Rett til innsyn i og retting av biometrisk informasjon om seg selv og sletting
av biometrisk informasjon innhentet for utstedelse av pass og til gjennomføring
av passkontroll (verifikasjon) mv.
Vedkommende som passet er utstedt til har rett til innsyn i personopplysninger
som er innført i passet eller i passregisteret,
herunder den biometriske informasjonen, og kan kreve uriktig informasjon rettet
eller slettet.
Biometrisk personinformasjon som er innhentet til bruk ved personalisering av
passet, skal slettes så snart passet er oversendt eller utlevert til
passinnehaver.
Biometrisk personinformasjon (ansiktsfoto og
fingeravtrykk) kan innhentes elektronisk av alle som passerer
grensekontroll eller annet kontrollsted for kontroll av reisedokumenter.
Biometrisk personinformasjon innhentet i henhold til tredje ledd skal slettes
så snart som mulig etter at vedkommendes identitet er verifisert mot gyldig
reisedokument, eller når vedkommendes identitet er fastslått på annen måte.
Bestemmelsene om kassasjon og retting i lov 4. desember 1992
nr. 126 om arkiv § 9 bokstav c og d berøres ikke av bestemmelsene i denne
paragraf.
§ 8 skal lyde:
Passregister
Det kan opprettes et sentralt passregister. Også utlendingspass og reisebevis
for flyktninger kan registreres i registeret.
Registeret kan inneholde passinnehavers navn, fødselsnummer,
høyde, øyenfarge, hårfarge, fødested, utsendelsesadresse, samt passnummer,
utstedende myndighet, utstedelsesdato og utløpsdato. Ved endring av navn
eller lignende, og ved utstedelse av nytt pass, kan også tidligere data
beholdes i registeret.
I registeret kan også inntas passinnehavers signatur og
ansiktsfoto.
Bare passmyndigheten, Kripos og norsk
grensekontrollmyndighet skal ha tilgang til passregisteret.
I registeret inntas for øvrig slike opplysninger som er
nødvendig for forvaltning av registeret og utstedelse av pass.
Behandlingsansvarlig for passregisteret er
Politidirektoratet.
Ved passmyndighet som ikke er tilknyttet det sentrale passregister, kan det
føres midlertidig passregister etter regler gitt av
Politidirektoratet.
For diplomatpass, spesialpass og tjenestepass utstedt etter
regler gitt i medhold av lov om utenrikstjenesten § 1 kan det også inntas
andre opplysninger etter forskrift fastsatt av Utenriksdepartementet.
II
Endringene trer i kraft straks.
Votering:
Tilrådinga frå komiteen blei samrøystes vedteken.
Presidenten: Det blir votert over overskrifta til lova og lova i det heile.
Votering:
Overskrifta til lova og lova i det heile blei samrøystes vedtekne.Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.