Thomas Breen (A) [12:32:54] (ordfører for saken): Det lovforslaget vi skal behandle nå, er en oppfølging av Regjeringens handlingsplan mot kjønnslemlestelse fra 2008. Det er en enstemmig komité som støtter opp om lovforslaget som legges fram.

Kjønnslemlestelse er en svært grov og alvorlig forbrytelse, som oftest begått mot unge jenter. Og jeg tror ikke det er noen i denne sal som ikke brenner for at vi skal få et system som bedre ivaretar vernet for disse unge jentene.

Dagens lov har foreldelsesfrister som er på tre, fem og åtte år – avhengig av hvilken strafferamme lovbruddet settes inn i. Det har nok ført til at når mange av disse jentene skjønner at de har vært utsatt for et overgrep, så er foreldelsesfristen utgått, og man kan da ikke straffeforfølge. Det at vi nå får en foreldelsesfrist som begynner å løpe fra disse barna fyller 18 år, gjør at man på et voksent og fritt grunnlag bedre kan vurdere om man vil gå til sak, og man får også bedre tid til å reflektere over hva man har vært utsatt for.

For mange av disse unge menneskene er det de nærmeste som bistår i å begå dette overgrepet. De får også høre at dette er helt vanlig og en naturlig del av det å bli større, noe som gjør at man ikke skjønner hva man har vært utsatt for, før man fyller 18 år. Av allmennpreventive hensyn mener jeg også at det er viktig og riktig at vi nå gjør denne lovendringen, at vi får foreldelsesfrister som begynner å løpe fra fylte 18 år.

Det viktigste er uansett at vi nå snart får en sak som fører til en fellende dom. Dessverre har vi hatt ganske mange år på oss uten at vi har klart det. Noe av årsaken kan være korte foreldelsesfrister, men samtidig er det grunn til å tro at vi ikke har jobbet godt nok, helhetlig, for å få det til. Nå skjønner jeg, bl.a. på bakgrunn av et Aftenposten-oppslag denne uken, at det er ganske mange saker under etterforskning – jeg tror det var tolv her i Oslo. Så får vi håpe at vi får noen dommer som vil vise at det vi faktisk nå gjør, har en effekt – også av allmennpreventive hensyn.

Til slutt vil jeg bare si at det er en enstemmig komité som tilrår Odelstinget å støtte forslaget.

Akhtar Chaudhry (SV) [12:35:50]: Kjønnslemlestelse er et svært alvorlig overgrep og et grovt lovbrudd. Handlingen utøves av voksne mot mindreårige, gjerne små barn. Det er personer som barnet har et tillits- og avhengighetsforhold til. De er barnets omsorgspersoner. Derfor blir alvoret i overgrepet ytterligere forsterket.

De fleste foreldre er svært glad i sine barn. Vi vil dem ikke vondt. De er det kjæreste vi har. Derfor er det totalt uforståelig at en far eller en mor kan utsette sitt eget barn for denne type horrible påkjenninger. Men vi vet at det skjer. Vi vet også at det sosiale presset i miljøene denne handlingen begås i, er meget stort. Derfor er det viktig at samfunnet fokuserer sterkt på dette, og sier klart fra at dette ikke tolereres.

For en ukes tid siden behandlet Stortinget straffeloven. Stortinget hevet strafferammen for denne kriminaliteten vesentlig, til 6 år og til 15 år. I tillegg vedtok Stortinget at foreldelsesfristen for disse sakene først skal begynne å løpe fra den dagen den voldsutsatte har fylt 18 år. Siden det ikke er bestemt når ny straffelov trer i kraft, har Regjeringen foreslått en endring i gjeldende straffelov, slik at disse foreldelsesreglene kan tre i kraft nå.

Dette overgrepet begås mens barna er små. Det kan gå mange år før barnet skjønner hva det har blitt utsatt for, og melder fra om det. Barna blir gjerne også fortalt at handlingen er nødvendig og viktig for dem. De trenger derfor god tid til å forstå alvoret i overgrepet. Etter dagens lov kan den som har vært utsatt for kjønnslemlestelse, oppleve at handlingen blir straffri på grunn av foreldelsesreglene. Ved lovendringen i dag gis disse barna bedre tid ved at foreldelsesfristen først begynner å løpe etter at han eller hun – det er stort sett kvinner – har fylt 18 år. Dette er en viktig endring. Vi må gjøre alt vi kan for å forebygge, etterforske og straffe overgrepet. Ikke minst må vi gjøre det vi kan for at jentene får hjelp til å bearbeide de fysiske og psykiske belastningene.

I forgårs kunne vi lese i Aftenposten at minst 14 politianmeldelser knyttet til kjønnslemlestelse nå er til behandling i forskjellige politidistrikter her i landet. Det er viktig at vi får fram disse sakene. I tillegg vil jeg understreke betydningen av å skape debatt i angjeldende miljøer, skape press og gode holdninger, engasjere mødre og fedre i dette arbeidet for å forebygge at barn blir utsatt for denne handlingen. Jeg vet – og jeg er meget glad for – at det drives et meget aktivt arbeid mot kjønnslemlestelse i angjeldende miljøer. Vi vet f.eks. at Primærmedisinsk verksted i Oslo gjør en meget god jobb. Vi vet at Røde Kors gjør en god jobb, og at mange andre organisasjoner innad i minoritetsmiljøene gjør en god jobb. Jeg mener at alle ildsjeler som driver dette gode arbeidet, fortjener anerkjennelse fra denne talerstolen.

Odd Einar Dørum (V) [12:39:57]: Venstre sitter ikke i komiteen, men vi støtter selvfølgelig det forslaget som er framlagt her i dag. Det er av dem som har hatt ordet tidligere, gitt en veldig god begrunnelse for hvorfor det er nødvendig. Jeg skal bare kort nøye meg med å understreke det som har blitt sagt: Ved å si at det ikke er noen foreldelse, øker sjansen for at disse sakene på ett eller annet tidspunkt kommer opp. Man bryter mye av den tausheten som råder rundt sakene. Dette er en del av det systematiske arbeidet som vi driver i det norske samfunnet for å komme dette ondet til livs. Dette har Venstres sterke og fulle støtte.

Statsråd Knut Storberget [12:40:43]: Alt det vi foreslår, alt det vi gjør på dette feltet, er motivert av de grufulle forbrytelser som skjer mot helt sakesløse unger. Vi må ikke stirre oss blinde på at strafferetten er det som gir oss det eneste svaret i forhold til en problematikk som dette. Samtidig må jeg si at er det et område hvor jeg mener barn fortjener at det blir tatt allmennpreventive hensyn ved at det kommer opp straffesaker, er det dette. Jeg har stor tro på at de enkelte straffesakene på dette feltet kan ha en avgjørende rolle å spille i det øvrige påvirkningsarbeidet som vi alle må drive for å snu kulturer. Det er bakgrunnen for at Regjeringa når det gjelder lovgivning, har prøvd å gjøre det vi kan for å gjøre det lettere å få opp saker, men også bidra til at reaksjonen blir markant, jf. den straffelovsbehandlingen vi hadde forleden.

Med strafferett er det ofte slik at det blir vanskeligere å få opp saker desto strengere en blir. Jeg tror likevel at det man nå gjør i forhold til foreldelse er, helt nødvendig, først og fremst fordi at når de som er de mest sårbare ofrene og vitnene i denne type saker, faktisk blir i stand til og evner å fortelle om hva de har vært utsatt for – og kanskje også har en voksensetting rundt seg som gjør sitt til at man kan leve livet mer sjølstendig framfor å være avhengig av de personene som kanskje også står bak overgrepet – da er det særs viktig at vi kan åpne opp for muligheten for at de kan fortelle om det til politiet, med full rettsvirkning og med risiko for straffesak.

Jeg har behov for å si at dette lovforslaget gjelder overtredelse av forbudet mot kjønnslemlestelse som begås etter at loven trer i kraft. Jeg er imidlertid opptatt av at forbudet gis en så vid anvendelse som mulig og foreslår at det også skal gjelde for overtredelser som allerede er begått, men ikke foreldet, ved lovens ikrafttredelse. I den grad noen problematiserer det, føler jeg for å si – jeg oppfatter også at det er Stortingets og alle partienes oppfatning – at dette er i samsvar med bestemmelsene i Grunnloven om lovers tilbakevirkende kraft. Det foreligger i dag flere politianmeldelser knyttet til kjønnslemlestelse. Det finnes også sannsynligvis ofre for kjønnslemlestelse i Norge som ennå ikke har erkjent at de har blitt utsatt for et straffbart overgrep. De nye foreldelsesreglene bør gjelde også disse tilfellene. Dette er bakgrunnen for at jeg i brev av 2. juni 2009 til justiskomiteen, anmodet om et tillegg i lovforslaget. Jeg er helt klar på at det at man åpner opp for at disse reglene også skal gjelde de sakene som i dag ikke er foreldet, ikke strider mot bestemmelsene – bl.a. i Grunnloven § 97 – om forbud mot lovers tilbakevirkende kraft, og at det i så måte ikke er til hinder for det. Men siden lovgivers og for så vidt lovforslagsstillers oppfatning av disse spørsmål tillegges vekt hvis det blir reist spørsmål, har jeg gitt uttrykk for det nå.

Presidenten: Ingen flere har bedt om ordet til sak nr. 6.