Ranveig Frøiland (A): Energi- og miljøprosjektet rundt Sarpsfossen er unikt, unikt i den forstand at her har dei tillitsvalde og leiinga i dei fire bedriftene laga eit samarbeidsprosjekt. Dette samarbeidsprosjektet har teke myndigheitene på alvor når det gjeld nasjonale og internasjonale målsetjingar og forpliktingar på energi- og miljøområdet. Dei har tenkt nytt og ønskjer å vera i forkant på dette området.

Dei bedriftene som er omfatta av prosjektet, er Globe Norge AS Hafslund Metall, Glomma Papp A/S, Borregaard Industries Ltd. og Hafslund ASA. Til saman har desse bedriftene over 2 000 tilsette.

Prosjektet går ut på at Globe Norge AS Hafslund Metall, som har eit elforbruk på rundt 600 GWh, kan nytta den varmeenergien som finst i avgassane ved produksjon av ferrosilisium, til å etablera eit gjenvinningsanlegg. Eit slikt anlegg kan levera varme, òg i form av damp.

Glomma Papp A/S har i dag eit varme/dampbehov både til prosessen og til oppvarmingsformål, og dette energibehovet blir i dag dekt av ein oljekjel. Behovet for varmeenergi ved Borregaard Industries utgjer i dag to tredjedelar av det totale energibehovet. Varmeenergien frå Globe Norge AS Hafslund Metall vil kunna erstatta varme som elles må produserast ved hjelp av fossilt brensel, og Borregaard har dessutan store mengder overskotsvarme som kan nyttast til fjernvarmeanlegg i Sarpsborg. Ved å etablera eit fjernvarmenett i Sarpsborg kan den energien som industrien sjølv har utnytta ein gong, koma til nytte endå ein gong. Desse fire bedriftene ligg så tett ved kvarandre at det går an å ta omsyn til ei total utnytting av energien.

Initiativet frå dei tillitsvalde ved desse bedriftene er sjølvsagt motivert ut frå ønsket om å utvikla bedriftene meir og sikra den einskilde bedrifta vidare levevilkår, samstundes som dei er opptekne av miljøet, og av å redusera utsleppa – ja, prosjektet syner at ein samla reduksjon av CO2 kan reduserast med 44 pst. frå Glomma Papp og Borregaard. Å sikra arbeidsplassane i distriktet og kanskje også få til knoppskyting og ytterlegare sysselsetjing er sjølvsagt også eit viktig motiv.

Så kan ein spørja seg om ikkje dette prosjektet som er så godt, kunne finna si løysing utan at det vart ein politisk debatt i Stortinget om det, for det er mange som meiner at det også er eit økonomisk godt prosjekt.

Det er ingen tvil om at prosjektet er godt samfunnsøkonomisk når ein tek omsyn både til energibruk og miljø. Det har vore viktig for dei tillitsvalde å få til eit prosjekt som kan styrast på tvers av bedriftsgrensene, og derfor er det oppretta ei styringsgruppe der også bedriftene si leiing er representert saman med dei tillitsvalde. Bedriftsøkonomiske kriterium vil alltid vera ei vurdering som ligg til grunn for slike store investeringar. Derfor er også kraftprisen til Hafslund Metall eit stort spørsmål i denne saka.

Historia rundt Hafslund Metall er den same som for mange bedrifter innan kraftkrevjande industri i byrjinga av l990-åra. Dei sa opp sine langsiktige kontraktar og gjekk inn i spotmarknaden. Det gjorde Hafslund også. Kor klokt dette var, kan ein sjølvsagt alltid diskutera. Eg treng ikkje gjenta heile Hafslund si historie, for den er nok velkjend her i salen etter eit stort engasjement både frå politikarar i Østfold og frå heile fagrørsla. Men i l997 vart verket starta opp på nytt med ein kommersiell kontrakt med Statkraft. Kontrakten kan berre seiast opp av Statkraft, noko ein sjølvsagt kan stilla spørsmål ved. Gjennom heile l997 og l998 har fagrørsla jobba i samarbeid med bedriftene for å få gjennomført dette flotte enøk- og miljøtiltaket ved Sarpsfossen. Her er det snakk om ein reduksjon av l00 000 tonn CO2 innanfor den kraftkrevjande industrien. Eigarane av Hafslund Metall har godkjent prosjektet og er viljuge til å investera inntil l00 mill. kr dersom verket får energi til konkurransedyktig pris.

Det nye regimet som vi snakkar om for den kraftkrevjande industrien, l05, har teke tid – altfor lang tid. Vi veit at dette spørsmålet har vore reist i Stortinget i mange samanhengar, og regjeringa Jagland lovde eit forslag til nytt regime dette året. Senterpartiet har vore ein stor pådrivar for å få til eit nytt regime, og når dei no sit med leiinga i departementet, skjøner eg at det må vera politiske problem i sjølve Regjeringa som gjer at ein ikkje har fått lagt fram eit forslag til nytt regime for denne industrien. Men når Regjeringa saman med heile Stortinget har som mål å gjennomføra enøkprosjekt, og når Stortinget har løyvt store midlar til dette, må det vera tillate å spørja om det ikkje går an å medverka til å få dette gode miljøprosjektet i hamn før vi får til ei ordning for det nye systemet som skal på plass, 105.

Eg vil også spørja statsråden om når dette nye opplegget for den kraftkrevjande industrien kjem, for no er tolmodet i Stortinget slutt. Eg vil gjenta endå ein gong at Senterpartiet var ein av pådrivarane her i Stortinget for å få dette systemet fram, slik at denne industrien som er så oppteken og avhengig av langsiktige kontrakter, kan vita kva for rammevilkår dei har når dei store investeringane skal gjerast.

Statsråd Marit Arnstad: Prosessindustrien er storforbruker av energi og har til dels betydelige utslipp av klimagasser. Derfor er det en viktig del av energi- og miljøpolitikken å effektivisere energibruken og bidra til å redusere utslippene i denne delen av industrien. Å legge til rette for å få utnyttet energien fra spillvarme er bl.a. viktig. Dette er et ansvar både for bedriftene, for lokalsamfunnet og for statlige myndigheter.

Globe Norge AS Hafslund Metall er lokalisert i et område hvor det burde være gode muligheter for å utnytte spillvarme. Borregaard og Glomma Papp, som begge ligger i nærheten, har et betydelig varmebehov i sine virksomheter. Mye av varmebehovet i disse bedriftene dekkes i dag, som interpellanten var inne på, gjennom dampproduksjon ved brenning av tungolje, som gir betydelige utslipp av CO2- og andre klimagasser.

Det foreslåtte og omtalte miljøprosjektet rundt Sarpsfossen er etter Regjeringens mening et meget godt miljø- og energiprosjekt. Interpellanten spør i sin interpellasjon om jeg kan se noen mulighet for å få dette prosjektet realisert relativt raskt. Departementets vurdering er at flere forhold tilsier at det burde være gode muligheter for det.

For det første synes prosjektet i seg sjøl å ha svært god lønnsomhet. Så langt departementet har hatt anledning til å gå inn i prosjektet og vurdere sider ved det, vil det på en betydelig måte kunne forventes å skape inntekter til bedriften som igjen kan styrke lønnsomheten til Globe Norge AS Hafslund Metall – ikke bare samfunnsøkonomisk, men også helt klart bedriftsøkonomisk.

Regjeringen er på sin side innstilt på å bidra til at denne type tiltak blir utviklet og vil yte økonomisk tilskudd for at partene kan gjennomføre prosjektet. Fra Regjeringens side er følgende tiltak aktuelle som bidrag til å realisere prosjektet:

Gjennom tilskuddsmidlene til alternativ energi vil prosjektet samlet sett kunne få inntil 11 mill. kr i økonomisk støtte. En stor del av disse midlene vil være bidrag fra de tilskuddsmidlene som forvaltes av NVE. Forutsetningen for at disse midlene kan utbetales, er at selskapet har søkt om og fått konsesjon for fjernvarmeanlegget. Et slikt tilskuddsbeløp er noe av det aller høyeste noen enkeltbedrift eller noe enkeltprosjekt noen gang har fått fra de omtalte tilskuddsmidlene.

Dersom investeringer igangsettes, vil prosjektet også i 1999 kunne ha mulighet for en viss økonomisk støtte fra tilskuddsmidlene for alternativ energi. Fjernvarmeanlegg vil i likhet med andre alternative energitiltak gis fritak for investeringsavgift fra 1. januar 1999. Dette kommer i tillegg til investeringsstøtte og vil styrke det økonomiske grunnlaget for denne type prosjekt.

Det aktuelle prosjektet anbefales også å søke lånefinansiering i det miljøfondet som Regjeringen har opprettet under Miljøverndepartementets budsjett, og som forvaltes av SND. Herfra kan det gis lån til prosjekter som direkte eller indirekte fører til reduserte utslipp av klimagasser og andre miljøskadelige stoff. Prosjekter rettet mot reduserte klimagassutslipp skal gis prioritet i den sammenheng. Samlet sett burde disse støttetiltakene og lønnsomheten i selve prosjektet kunne gi miljø- og energiprosjektet det løft som trengs for at partene velger å realisere prosjektet.

Kraftvilkårene for Hafslund Metall har også vært framhevet som en hindring for gjennomføringen av det aktuelle varmegjenvinningsanlegget. Hafslund Metall har av historiske årsaker ingen statskraftskontrakt. Bedriften var opprinnelig forsynt med kraft fra Hafslund Energi, men i 1992 valgte smelteverket å si opp denne avtalen og kjøpe kraften i markedet. Bedriften er i dag dekket gjennom en forretningsmessig kontrakt mellom Fesil og Statkraft. Kontrakten ble inngått høsten 1996 da markedsprisen på kraft var ganske høy, og sett i forhold til den dagsaktuelle markedsprisen er vilkårene lite gunstige. Det har derfor vært spørsmål om departementet, som et ledd i å få gjennomført varmegjenvinningsprosjektet, kan gripe inn for å bedre kraftvilkårene for bedriften.

Regjeringens fullmakt til å tildele nye kontrakter til industrien på politisk fastsatte vilkår er gitt gjennom Stortingets behandling av St.prp. nr. 104 for 1990-91. Det framgår helt klart at det bare kan tildeles kraft til nye prosjekter.

Spørsmålet om tildeling av 104-kraft til Hafslund Metall har vært vurdert flere ganger de siste årene. Fordi det ikke er snakk om investering i ny produksjonsvirksomhet som medfører økt kraftbehov, men om kraft til erstatning for andre kraftleveranser, har ikke departementet fullmakt til å imøtekomme en søknad om tildeling etter 104-regimet.

En annen mulighet som har vært vurdert, er å pålegge Statkraft å tre ut av den forretningsmessige kontrakten med Fesil. Jeg kan etter en samlet vurdering ikke gå inn for et slikt tiltak. Som jeg nevnte innledningsvis, fins det mer direkte økonomiske virkemidler som Regjeringen nå velger å ta i bruk for å støtte selve varmegjenvinningsanlegget, altså det prosjektet det i dag er tale om.

Kontrakten mellom Fesil og Statkraft er inngått på frivillig basis mellom to sjølstendige parter. Statkraft har i denne sammenheng oppført seg akkurat slik stortingsflertallet – inkludert interpellantens parti, Arbeiderpartiet – har ønsket at de skal oppføre seg. Å gripe inn i Statkrafts disposisjoner vil gi betydelige presedensvirkninger. Det kan være vanskelig å forskjellsbehandle andre aktører som også er part i forretningsmessige avtaler med Statkraft. Statkrafts forhandlingsposisjon i framtidige forretningsmessige avtaler kunne også bli påvirket. Det er dessuten høyst tvilsomt om tiltaket er i samsvar med EØS-avtalens statsstøtteregler. Dersom man skulle instruere Statkraft om å si opp kontrakten, ville det i tilfelle være riktig av Stortinget å bevilge Statkraft en kompensasjon for tapet knyttet til en slik oppsigelse. Det ville innebære et meget betydelig bevilgningsbehov.

Departementet arbeider nå, som interpellanten var inne på, med ulike løsninger for framtidige kraftkontrakter for industrien. Hvilke bedrifter som skal inkluderes vil i så måte være en sentral problemstilling. Hafslund Metall er en bedrift som åpenbart må vurderes i sammenheng med fornyelsen av statskraftskontraktene, det såkalte 105-regimet. Hva som blir Hafslunds konkrete stilling i et nytt industrikraftregime er det imidlertid for tidlig å si noe om.

Stortinget har gjennom behandling i vår forutsatt at proposisjonen om kraftkrevende industris framtidige kraftvilkår skal legges fram senest høsten 1998. Som jeg nevnte i stortingsdebatten 12. juni i år har arbeidet med å avklare industriens langsiktige kraftvilkår høy prioritet i departementet og i Regjeringen. Saken er imidlertid også – som jeg regner med at flere representanter her og ikke minst interpellanten, er kjent med – meget kompleks. Forslaget vil berøre en rekke aktører med høyst ulike interesser, og det er mange hensyn som må avveies. Dersom proposisjonen legges fram i løpet av høstsesjonen i år, vil Regjeringen ikke ha mulighet til å redegjøre tilstrekkelig for alle relevante forhold.

Som varslet i statsbudsjettet for 1999 anser Regjeringen det derfor som mest hensiktsmessig at proposisjonen om kraftkrevende industris framtidige kraftvilkår blir lagt fram samtidig med energimeldingen, dvs. før påske i 1999. Det vil også gi Stortinget mulighet til å foreta en helhetlig vurdering av energipolitikken, industrikraftens stilling inkludert.

Regjeringen er innstilt på å bidra til at fjernvarmeprosjektet basert på spillvarme fra Globe Norge AS Hafslund Metall kan realiseres gjennom en betydelig økonomisk støtte til prosjektet. Samlet betyr dette inntil 11 mill. kr i 1998. Økonomisk støtte kan utbetales når konsesjon er gitt. Dersom investeringer blir igangsatt kan prosjektet også påregne en viss økonomisk støtte i årene framover. Som sagt er det også grunn til å anbefale Hafslund å søke lån gjennom miljøfondet. I tillegg vil fritak for investeringsavgift som iverksettes fra årsskiftet, styrke lønnsomheten i prosjektet. En prioritering av energiarbeidet i kommunene neste år vil dessuten også kunne legge grunnlaget for en utvidelse av bruken av fjernvarme i Sarpsborg-området. Samlet sett er det Regjeringens vurdering at disse bidragene gjennom direkte økonomisk støtte, burde medvirke positivt til at et godt og lønnsomt prosjekt får det løftet som trengs for at det kan realiseres.

Ranveig Frøiland (A): Eg skal få takka statsråden for svaret. Eg merka meg sjølvsagt, slik sikkert mange andre òg har gjort, at det er ein heilt annan tale frå Marit Arnstad no som statsråd enn det var frå stortingsrepresentanten Arnstad i 1994 då ein behandla budsjettet i Stortinget, der Senterpartiet faktisk hadde eit forslag om at departementet skulle påleggja Statkraft å sørgja for at Hafslund Metall vart tildelt langsiktige kraftkontraktar i tråd med intensjonane i St.prp. nr. 104 for 1990-91.

Eg har aldri sagt noko om at ein har hatt intensjonar om at dette skulle leggjast inn under St.prp. nr. 104, for det har vi avklara mange gonger i Stortinget og i departementet at det ikkje er heimel for, og det var faktisk heller ikkje det som var mitt utgangspunkt i dag for interpellasjonen. Mitt spørsmål til statsråden var faktisk om kva som kunne gjerast i påvente av eit nytt regime. Eg er sjølvsagt heilt samd med statsråden i at dette er avtalar inngått mellom to likeverdige partar, men det er mykje som går an å gjera dersom ein har eit politisk ønske om det, og det trudde eg denne statsråden hadde for det gode miljøprosjektet som her ligg føre.

Når det gjeld å få realisert prosjektet med eit fjernvarmeanlegg i Sarpsborg basert på spillvarme, vil dei støtteordningane statsråden viste til, sjølvsagt vera til veldig god hjelp, og det synest eg er positivt. Men det eg synest er negativt, er at det måtte gå så lang tid, og at det måtte koma ein interpellasjon i Stortinget før ein kunne gjera noko i forhold til dette prosjektet. Det er over eit år sidan dei tillitsvalde begynte å jobba med dette i tett samarbeid med departement og politisk leiing, både tidlegare og no, så dette burde ha vore gjennomført. Men ok, vi skal ikkje bruka for mykje tid på det som har vore. Mitt ønske er i alle fall no at prosjektet skal koma i gang, og eg vil be statsråden om å bidra alt ho kan for at det skal verta ein realitet.

Eg er sjølvsagt ikkje nøgd med at det nye systemet for den kraftkrevjande industrien skal venta til våren. Det betyr at Stortinget knapt nok får diskutert det på vårparten, slik at det blir hausten igjen før det blir ein realitet. Eg må seia at når Stortinget så sterkt har trykt på for at det skulle verta eit nytt system for denne industrien, som eg føler at statsråden seier – at i alle fall Hafslund openbert har mogelegheit til å koma inn under, burde det koma så tidleg at dei verkeleg kunne fått etablert ut frå det nye systemet og òg bygd anlegget.

Statsråd Marit Arnstad: Sjøl om denne statsråden som representant i denne salen aldri har uttalt seg om dette prosjektet eller om de kraftvilkårene som representanten Frøiland var inne på, er jeg sjølsagt fullt på det rene med hvilket forslag Senterpartiet fremmet i forbindelse med budsjettinnstillingen for 1994-95. Jeg er også fullt på det rene med at hvis Arbeiderpartiet hadde ønsket det, kunne de ha støttet det. Da hadde vi hatt flertall. Forslaget ble nedstemt. Regjeringens fullmakt i dag består sjølsagt i å forholde seg til den avklaringen og de fullmakter flertallet i Stortinget da gav, og det har vi forholdt oss til.

Det er et sterkt politisk ønske fra Regjeringen om å bidra økonomisk til å støtte opp omkring prosjektet. Det er min mening at det gjør vi gjennom det direkte økonomiske tilskuddet som vi nå ønsker å bevilge. Det er, som representanten her sier, et samfunnsøkonomisk godt prosjekt, men alt tyder på at det også bedriftsøkonomisk er et meget godt prosjekt, og at prosjektet i løpet av svært få år burde ha store muligheter til god inntjening på de investeringene som prosjektet medfører.

Når det gjelder behandlingen av prosjektet, så søkte bedriften om tilskudd fra NVE. Den søknaden er blitt behandlet på samme måte som alle andre søknader – det har ikke tatt lengre tid for denne søknaden enn for andre søknader. Den er blitt avgjort på en positiv måte, og det er også blitt avgjort at en kan bidra med ytterligere utover det tiltenkte støttebeløp. Men det er også slik at disse midlene ikke kan utbetales før man har søkt om og fått konsesjon. Ennå har ingen søkt om konsesjon for dette prosjektet, og det er en forutsetning for at midlene skal utbetales. Men jeg vil på det sterkeste motsi at dette har tatt noe lengre tid enn det vil gjøre for ethvert annet sammenliknbart prosjekt som søker om offentlig og statlig støtte.

Når det så gjelder framleggelsen av 105-regimet, er jeg enig i at det er en viktig sak. Jeg skulle ha ønsket at det hadde vært mulig for Regjeringen å få lagt fram den proposisjonen i løpet av høsten. Men jeg ser at det ikke vil gi Stortinget et godt nok beslutningsgrunnlag. Det vil ikke gi Regjeringen god nok mulighet til å redegjøre fyllestgjørende for alle forhold knyttet til kraftregimet. Det har skjedd en utvikling som vi også må ta hensyn til når det gjelder forretningsmessige avtaler. Det betyr at vi må ha kanskje enda mer varierte løsninger for de bedriftene som er igjen, som ikke har inngått forretningsmessige avtaler – altså ikke de store som Elkem, Norske Skog og Norsk Hydro. Det er et meget omfattende arbeid, og jeg håper at Stortinget ønsker at en skal få et best mulig beslutningsgrunnlag.

Det jeg kan si, og som også er nedfelt i budsjettproposisjonen, er at vi vil legge fram proposisjonen før påske. Jeg håper det tidsmessig vil gi Stortinget anledning til å behandle den i løpet av våren. For øvrig vil jeg si at når det gjelder regjeringen Jaglands tidligere løfter om når dette skulle bli framlagt, kan denne regjeringen selvsagt ikke hefte for disse.

Bent Hegna (A): Siden 1990 har forbruket av strøm vokst fire ganger så sterkt som utbyggingen av nye kraftverk. Det økte forbruket skyldes ikke industrien. Den kraftkrevende industrien bruker omtrent like mye kraft i dag som for 25 år siden. Det er ingenting som tyder på at veksten i forbruket skal gå radikalt ned. Tvert i mot, det er all grunn til å tro at kraftunderskuddet vil øke om det ikke gjøres noe.

Til tross for det stadig økende kraftunderskuddet har ikke Regjeringen løftet en finger for å møte framtidens kraftbehov, ikke løftet en finger for å sikre industrien tilstrekkelig med kraft – dette samtidig som to av sentrumspartiene har vært blant dem som lenge har etterlyst et nytt kraftregime for industrien.

Sentrumspartiene har også vært skeptiske til mange av de tiltakene Arbeiderpartiet har iverksatt for å sikre kraftforsyningen, f.eks. bygging av kraftkabler til kontinentet for å sikre muligheten til å importere kraft. Sentrumspartiene har også vært skeptiske, ja nærmest prinsipielt imot utbygging av ny vannkraft, og i spørsmålet om gasskraft har de valgt den enkleste løsningen, nemlig å si nei. Arbeiderpartiet tok belastningen ved å drive den diskusjonen. Alt dette gjorde vi for å bedre kraftbalansen og gjøre situasjonen for kraftkrevende bedrifter lettere.

Et tiltak som vil kunne øke tilgangen på miljøvennlig kraft, er økt satsing på energigjenvinning i industrien. Beregninger viser at man kan få en produksjon på opp til 1 TWh fra energigjenvinning, og det er 1 TWh av den mest miljøvennlige kraften. Men da må det iverksettes tiltak for å gjøre det lønnsomt nok til at industrien ser seg tjent med å investere i energigjenvinning.

Det er flere slike prosjekter som det i Sarpsborg. Blant annet på Notodden og i Kristiansand arbeides det for å få til noe liknende.

I forbindelse med behandlingen av grønne skatter i vår bad Stortinget Regjeringen om så raskt som mulig å avklare spørsmålet om en refusjon av denne elavgiften for å gjøre det mer lønnsomt å investere i gjenvinning.

I statsbudsjettet for 1999 kommer Regjeringen med et opplegg for dette som ser ganske bra ut. Det er noe slikt som det Regjeringen foreslår i finans-, skatte- og avgiftspolitikken, som skal til for å frigjøre energigjenvunnet kraft.

Det som nå er avgjørende, er at vi må få forsikringer fra statsråden om at dette er en ordning som skal vare, at det fra statsrådens side ikke finnes tvil om at denne ordningen skal videreføres og om mulig gjøres enda bedre. Dette er så store investeringer at det ikke må finnes tvil om avgifts- og skattesystemet.

Jeg sa at Regjeringen ikke har løftet en finger for å bedre kraftbalansen. Vedtaket om avgiftslettelser viser at Regjeringen ikke er helt død. Jeg skal gi Regjeringen honnør for det. Vi ser bevegelse i lillefingeren. Det er bra. Men det er fortsatt sånn at hovedspørsmålet er kraftbalansen. Regjeringen har ikke gjort det den skal, og det den har lovet, og det regjeringspartiene har mast om i flere år, nemlig å få på plass et system for kraftkrevende industri.

Bror Yngve Rahm (KrF): Prosjektet som tas opp i denne interpellasjonsdebatten, er et positivt prosjekt som legger til rette for bedre energiutnyttelse og lavere utslipp av klimagasser. Det er derfor all mulig grunn til å håpe at prosjektet blir realisert.

Når det gjelder betingelsene for prosjektet, deler jeg statsrådens vurderinger. Prosjektet skal selvsagt kunne søke om støtte fra miljøfondet, prosjektet skal også få fritak fra investeringsavgift som andre fjernvarmeprosjekt, og det må kunne søke om tilskuddsmidler til alternativ energi. Totalt sett bør dette kunne bidra til en realisering.

Når det gjelder vurderingene i forhold til kraftpriser og Hafslund Metalls langsiktige forretningsmessige kontrakt, deler jeg også statsrådens vurderinger. Det er ikke ønskelig å gripe inn på den ene eller andre måten og således overprøve den langsiktige kontrakten som foreligger. Det er spesielt lite ønskelig så kort tid før Stortinget får både meldingen om energipolitikken og proposisjonen om kraftkrevende industris framtidige kraftvilkår til behandling. Jeg merker meg likeledes statsrådens vurdering av et eventuelt statlig erstatningsansvar. Det taler også sterkt imot en inngripen i eksisterende avtale.

Jeg vil til slutt minne Arbeiderpartiet og ikke minst interpellanten om hva nettopp dette partiet sa om presedensvirkninger av det å finne spesielle løsninger i spesielle situasjoner da vi i vår behandlet Høyres Dokument nr. 8-forslag om bl.a. Elkem Saudas krafttilgang.

Kjellaug Nakkim (H): Det prosjektet vi står overfor i dag, er et vel gjennomarbeidet prosjekt, et prosjekt som vil gi ganske gode totalløsninger når det gjelder energidekning, miljøutslipp og opprettholdelse av sysselsettingen i Sarpsborg. Det er visse forutsetninger for at denne målsettingen skal kunne nås for de bedriftene som er involvert. Det er ganske unikt at bedrifter som Borregaard, Glomma Papp, Hafslund ASA, Globe Norge AS Hafslund Metall og nå også Østfold Energiverk går inn i et slikt prosjekt, og det fortjener både oppmerksomhet og støtte.

Som det er blitt sagt, må man for at dette kan bli et godt økonomisk prosjekt, selvfølgelig legge bedriftsøkonomiske kriterier til grunn. Vi kjenner alle til problemene som Hafslund Metall har hatt med kraftkontrakter og levering av kraft. Dette har vært oppe til behandling gjentatte ganger her i Stortinget. Det har egentlig vært utvist stor vilje fra Stortinget til at man bør kunne løse dette problemet, men man har ikke kommet til veis ende.

En forutsetning for å gjennomføre de investeringer som ligger til grunn, er at bedriften har langsiktige kraftkontrakter, og at de kanskje også burde ha samme vilkår som bransjen for øvrig, noe vi vet at de ikke har pr. i dag. Derfor bør man, når man nå skal inn på 105-regimet, det nye regimet, kunne få Hafslund Metall inn under dette. Jeg tror også at det burde kunne være mulig å løse dette uten å måtte vente på det nye kraftregimet. Det har, som det er sagt tidligere, vært et trykk fra Stortinget for at man burde gå inn og få en løsning på dette, men det har vært en negativitet, spesielt fra Statkraft, når det gjelder å bidra til dette. Det er litt unikt når to parter inngår frivillige kontrakter, at det bare er den ene parten som kan si opp kontrakten. Det er litt unikt i dagens situasjon at det fortsatt er slik. Jeg går ut fra at dette også vil bli behandlet når man skal inn i det nye kraftregimet og i forbindelse med meldingen som er bebudet framlagt før påske 1999. Jeg håper fortsatt at man kan komme fram til en løsning, og at man får dette prosjektet opp og stå før man har behandlet hele 105-regimet.

Gunnar Kvassheim (V): Dette er en viktig debatt om en spennende sak, men den handler på mange måter om mer enn én sak, for den viser hvilke store muligheter vi står overfor når det gjelder utnyttelse av spillvarme. Jeg synes også det er grunn til å berømme det lokale engasjementet i denne saken. Vi har sett at bedriftsledelsen og fagforeningene har stått sammen og øvd et betydelig påtrykk. Det er et engasjement som har gjort inntrykk, og som fortjener berømmelse.

Det spennende med dette prosjektet er, som statsråden påpekte, at det nå, med den teknologiske utvikling vi har hatt, begynner å bli god butikk å opptre konstruktivt i forhold til de miljøutfordringene vi står overfor. Det meste tyder på at dette er et prosjekt som ikke bare er samfunnsøkonomisk lønnsomt, men som også er lønnsomt ut fra en mer begrenset bedriftsøkonomisk vurdering. Det er det beste fundament for å drive fram og videreutvikle prosjekt som dette. Like fullt er jeg enig med statsråden og interpellanten i at det er av betydning at staten og det offentlige bidrar til at prosjektet kan realiseres. Det har statsråden vist vilje til gjennom sitt svar. Jeg har lyst til, ikke minst i lys av interpellantens påpeking av at det måtte en interpellasjon til for at statsråden framkom med virkemidler som kunne være positive overfor denne søkeren, å gjøre oppmerksom på at det ikke er tilfellet. Økningen av statstilskuddet til enøk og alternative energikilder i statsbudsjettet er ikke framskyndet av interpellasjonen, men av regjeringsskiftet. I løpet av to år er bevilgningene til dette formålet økt fra 170 mill. kr til 270 mill. kr. Det er også regjeringsskiftet som har åpnet for at det nå er fritak for investeringsavgift på denne typen investeringer. I sum er det her et krafttak som bør tilsi at dette prosjektet bør realiseres. Jeg er av dem som vil følge dette med den største interesse videre og er innstilt på at det offentlige definitivt bør medvirke til at denne spennende muligheten nyttes.

Gunnar Skaug (A): Det planlagte energi- og miljøprosjektet rundt Sarpsfossen har vakt berettiget oppsikt. Intensjonen med dette pilotprosjektet om å oppnå best mulige løsninger både i forhold til energiforsyning, miljøutslipp og sysselsetting fortjener da også bred støtte for å bli realisert. Jeg må si at jeg er oppriktig glad for at Regjeringen åpner for dette gjennom de ulike tiltak som statsråd Marit Arnstad nå har skissert.

Honnør for initiativet bør i første rekke rettes til lokale tillitsvalgte ved de fire bedriftene rundt Sarpsfossen. Initiativet til et samarbeid på tvers av tradisjonelle bedrifts- og konserngrenser om utnytting av felles energiressurser bør danne mønster for lignende løsninger rundt om i landet hvor det ligger til rette for det.

Derfor sier det seg selv at sentrale myndigheter må stille seg bak og oppmuntre til ulike tiltak som gjør dette mulig. Ikke bare vil dette være et merkbart bidrag til målsettingen om reduksjon i det nasjonale CO2-utslippet. I tillegg vil prosjektet denne interpellasjonen dreier seg om, gi stor miljøgevinst i forhold til luftkvaliteten i dette tunge industrimiljøet i Østfold.

Det sier seg selv at det ikke vil være mulig å få realisert Sarpsfossen-prosjektet dersom det ikke legges opp langsiktige og forutsigbare rammebetingelser. Det betyr bl.a. støtte til den nødvendige planlegging for produktkonvertering og bygging av energigjenvinningsanlegg, som også betinger at myndighetene gir de nødvendige prisforutsetninger og langsiktige garantier for leveranse av elkraft. Og her skulle jeg, i likhet med andre som har hatt ordet i debatten, ønske at statsråden hadde gått lenger.

Det er ikke til å legge skjul på at tidsfaktoren har vært viktig for å få Sarpsfossen-prosjektet på skinnene, ikke bare i forhold til de fire bedriftene som har vært involvert i planprosessen.

Dette miljøprosjektet er utvilsomt også et av de beste som er utviklet så langt. Det er viktig både for prosessindustrien og myndighetene for å skaffe seg ytterligere nødvendig erfaring og for å knytte produksjon av energi tettere opp til miljøproblematikken. Kyoto-avtalen som er inngått, er en forpliktende avtale også for Norge. Sarpsfossen-prosjektet er på mange måter en meget god måte å imøtekomme de krav på som denne avtalen stiller. De energikilder vi allerede har, må utnyttes bedre, både av hensyn til det presserende behovet for energi i tiden framover og – ikke minst – ut fra miljøhensyn.

Odd Holten (KrF): Det denne saken dreier seg om, er fire betydelige energiforbrukere i Sarpsborg-regionen som over lengre tid konstruktivt har arbeidet fram et teknisk og energisparende prosjekt som det står meget stor respekt av – og som burde kunne danne grunnlag for gode energiløsninger også i andre industriområder i landet vårt – som åpner for utveksling av en høyverdig industrienergi i industrien, og som da kan føres videre over til offentlige bygg og om mulig også til boliger i framtiden. Dette er spennende, og vi bare aner starten på et prosjekt.

Prosjektet i Sarpsborg mellom tunge industribedrifter med nær beliggenhet åpner nye muligheter, som selvfølgelig også kan være til stede i andre distrikter. Jeg er derfor svært tilfreds med den positive tilnærming som statsråden har åpnet for i denne saken, ved at det her skisseres betydelige økonomiske tilskott, bl.a. ved at det gis investeringsfritak, og som så langt jeg forstår bør kunne medføre en hurtig oppstart allerede til kommende år. Prosjektet slik det er utarbeidet, synes etter det statsråden har gitt uttrykk for, å bli et svært lønnsomt prosjekt og ikke minst et godt miljøprosjekt i Sarpsborg-regionen.

Jeg ser at interpellanten er opptatt av fremtidig kraftpris, noe enhver bedriftseier selvfølgelig følger meget nøye. Å ta ut enkeltstående bedrifter for nærmest en enkeltvis behandling under en interpellasjon i Stortinget, har jeg selvfølgelig forståelse for at statsråden ikke kan gjøre. Dette må skje ved en helhetlig behandling i Stortinget av alle avtaler etter det såkalte 105-regimet, som er bebudet til neste år.

Det er jo ingen ukjent sak at Hafslund Metall i Sarpsborg har hatt store utfordringer gjennom mange år på grunn av sine spesielle kraftavtaler. Jeg håper imidlertid og forventer at denne hjørnesteinsbedriften og de andre bedriftene som er involvert i Sarpsborg-prosjektet, får en positiv behandling når 105-kontraktene skal behandles.

Ranveig Frøiland (A): For å gjenta meg sjølv vil eg endå ein gong streka under: Eg har ikkje kritisert statsråden for at Hafslund ikkje får langsiktige kontraktar etter 104, for det meiner eg faktisk er riktig at dei ikkje skulle ha. Men eg tillot meg å minna henne på kva Senterpartiet sa, og seier meg sjølvsagt lei for det dersom det er slik at dåverande representant Marit Arnstad ikkje var einig med dei, men eg trudde faktisk at heile Senterpartiet stod bak dette forslaget.

Når det gjeld investeringsfritak for å byggja fjernvarmeanlegg og bruka spillvarmen, er vi i Arbeidarpartiet sjølvsagt glade for det vedtaket som vart gjort i samband med grøne skattar, som gjer at ein kan få utnytta dette mykje betre rundt om i landet. Det er viktig å få gjort dette arbeidet, og det er riktig miljømessig å gjera det, og eg er einig med statsråden i at eg trur det vil verta lønnsamt på sikt.

Så seier statsråden at ho ikkje tar ansvar for kva regjeringa Jagland lovde, og det meinte eg sjølvsagt ikkje på nokon måte å ymta om, men eg registrerer med litt undring den spake ordbruken i salen frå representantane for regjeringspartia no i forhold i eit nytt regime for den kraftkrevjande industrien når vi kjenner til det trykket som var i fjor frå nettopp dei partia som då var i opposisjon, for å få eit nytt system i løpet av dette året. Men det er heilt riktig at for å få eit grunnlag å diskutera eit nytt system på, må det liggja føre eit forslag frå Regjeringa, elles vert det ikkje fullgodt. Men eg er skuffa over at det tar så pass lang tid som det gjer, og det er ikkje til å undrast på at ein stiller denne interpellasjonen òg i lys av eit nytt 105-regime, når statsråden her sjølv seier at det er openbert at Hafslund kan koma inn under dette nye systemet. Derfor er det viktig å få eit nytt system på plass når det gjeld denne industrien.

Eg vil, liksom andre har gjort tidlegare, igjen rosa dei lokale tillitsvalde for dei initiativa dei har teke. For det er klart at det å ha omsut for bedriftene sine slik at dei får vidareutvikla seg, er viktig. Men når dei samtidig klarer å sameina det med å ta omsyn til miljøet, har dei gjort ein kjempejobb i industrien i Østfold. Eg ønskjer dei berre lukke til vidare og håpar inderleg at statsråden gjev dei dei råda som dei ber om. Korleis ein skal søkja om konsesjon, synest eg ikkje det er nødvendig å ta opp med Stortinget. Desse tillitsvalde har faktisk gått til myndigheitene og sagt kva slags prosjekt dei har, og bede myndigheitene om hjelp til å få prosjekta igjennom, og det har eg tru på at statsråden vil gje dei når det gjeld det økonomiske – altså desse 11 mill. kronene – og at dei så vert leidde inn på rett veg når det gjeld korleis dei skal gjera dei ulike søknadene gjeldande.

Statsråd Marit Arnstad: La meg først få lov å si at jeg deler de oppfatningene som er kommet fram om de positive sidene ved prosjektet ved Sarpsfossen. Det er også grunnen til at Regjeringen vil støtte prosjektet økonomisk med et beløp som er betydelig, og som enkeltprosjekt gjør det at dette prosjektet vil få en høy støtteandel. En av grunnene er også at Sarpsborg-området både industrielt og når det gjelder graden av tettbygdhet, er et meget interessant område for utbygging av fjernvarmeanlegg. Hvor raskt oppstart kan skje i forhold til et slikt prosjekt avhenger av at bedriften faktisk søker om konsesjon og får det. I likhet med vann- og vindkraft må også denne type anlegg ha konsesjon før de kan starte opp. Det er bedriften informert om gjennom den søknadsprosedyren som fins innenfor NVE, og den dialogen de har hatt med NVE om hvilke vilkår som må oppfylles for å få utbetalt støtte.

Jeg har nok til tider hatt en følelse av at debatten har handlet mer om kraftvilkår og kraftkrevende industri enn om miljøprosjektet rundt Sarpsfossen. Det kan for så vidt være interessant nok, men hvis det er realiseringen av prosjektet i seg sjøl en nå er opptatt av, burde en direkte økonomisk støtte på dette nivået som foreslås være mer enn tilstrekkelig for et prosjekt som ikke bare kan bli lønnsomt, men som i stor grad allerede nå vurderes som lønnsomt. Dersom dette handler om noe annet, hvis det handler om kraftvilkår på et mer generelt grunnlag, får vi avvente 105-regimet.

Jeg ser ingen grunn til at en skal være tilbakeholden når det gjelder å diskutere når 105-regimet bør komme. Regjeringen er opptatt av at det bør komme så raskt som mulig, men vi er også opptatt av at det skal være et så godt beslutningsgrunnlag som mulig. I løpet av dette året har energiutvalget lagt fram sin innstilling, og Regjeringen vil på den bakgrunn fremme en melding om en helhetlig energipolitikk, og det er det mange år siden Stortinget sist hadde anledning til å diskutere. I forbindelse med den meldingen ønsker vi også å legge fram industrikraftregimet, og det er fra min side sagt i nokså klare ordelag fra denne talerstolen når vi mener at det bør komme.

En kan mene at det er sider ved kraftvilkårene for Hafslund som ikke er gode. Jeg ser også at de vilkårene de har i dag ikke er gode i forhold til dagens situasjon. Når de har inngått en avtale på forretningsmessig basis, må en spørre seg hvordan den ene parten kan godta et vilkår om en uoppsigelighet, men det har de altså gjort frivillig. Og det gjør at dette ikke er noen uproblematisk sak å forholde seg til.

Når det gjelder bevegelse i lillefingeren, som enkelte var inne på her, må jeg si at der man tidligere – i alle fall fram til november i fjor – trodde det var dødt, der er det nå liv. Og om det så bare er i lillefingeren, syns jeg det må være positivt. Regjeringen vil legge opp til å fortsette den satsingen på enøk og alternative energikilder som vi har startet.

Presidenten: Dermed er debatten om sak nr. 3 avsluttet.