Astrid Marie Nistad (A): Eg tillèt meg å stille
følgjande spørsmål til næringsminister
Lars Sponheim:
«I bladet Firda av 24. oktober 1998
uttaler statssekretær Odd Hellesnes i Nærings-
og handelsdepartementet at det har vore bra for investeringspresset
i Norge at det statlege industriselskapet Hydro heller enn å investere
i Norge, investerer i utlandet.
Er dette i samsvar med den nasjonale industripolitikken
som Regjeringa Bondevik styrer etter?»
Statsråd Lars Sponheim: For å sikre norsk verdiskaping og
velferd framover er vi avhengige av at Norge framstår som
et attraktivt land for investeringer og næringsvirksomhet.
Dette er avgjørende for utviklingen av sterke og dynamiske
norske næringsmiljøer. Regjeringens næringspolitikk
har dette som utgangspunkt.
En sunn økonomisk politikk er en forutsetning
for å lykkes i dette. Nivået på renter,
priser og valutakurser er blant næringslivets viktigste
rammebetingelser og er viktig når investeringsbeslutninger
skal tas. Hensyn til næringsliv og investeringsklima i
Norge har stått sentralt i Regjeringens arbeid med et ansvarlig
statsbudsjett i høst.
Regjeringen presenterte tidligere i år
en helhetlig strategi for næringspolitikken. Vi har også lagt
fram egen handlingsplan for små bedrifter. Disse framleggene
støtter alle opp om det som er et hovedmål, å bidra
til at Norge blir et attraktivt område for næringsvirksomhet
og investeringer.
Et sentralt element i vår næringspolitiske
strategi er å legge til rette for at norsk næringsliv
kan utnytte mulighetene i en globalisert økonomi. Dette
krever bl.a. at den samlede næringspolitiske innsats legger
til rette for norsk næringslivs internasjonale konkurransedyktighet.
Dette gjelder i forhold til konkurranse både på hjemmemarkedet
og ute. Norske myndigheter støtter også direkte
opp om norske foretaks virksomhet ute, enten det gjelder eksport
eller uteetableringer. Jeg ser på ingen måte bort
fra at bedrifter i enkeltsaker vil stå overfor et valg
mellom satsing i Norge eller ute. Det er ikke minst i forhold til slike
valgsituasjoner at vi legger stor vekt på å ha
en helhetlig næringspolitikk som bidrar til at bedriftene
satser videre i Norge. Det er imidlertid bred enighet om at den samlede
verdiskaping her i landet er best tjent med en aktiv satsing fra
norske foretak også i markeder ute.
Norsk Hydro ASA er et multilateralt selskap
og en av Norges største enkeltaktører i den globale økonomi. Konsernet
har de siste fem år investert over 50 milliarder kr.
Av dette var rundt to tredeler i Norge og på norsk sokkel.
Selskapet har 18 000 ansatte i Norge og 19 000
ansatte i utlandet.
Jeg ser det ikke som naturlig å kommentere
nærmere den enkeltsaken som er grunnlag for artikkelen
i bladet Firda 24. oktober i år. Statens opptreden
som majoritetsaksjonær i et stort børsnotert og
internasjonalt selskap som Norsk Hydro innebærer for øvrig
at forvaltningen av selskapet, herunder ledelsen av den forretningsmessige virksomheten,
hører under styret og administrerende direktør.
Det er eventuelt bedriftsforsamlingen, ikke generalforsamlingen,
som treffer avgjørelse i saker som gjelder betydelige investeringer,
eller større endringer ved rasjonalisering eller omlegging
av driften.
Astrid Marie Nistad (A): Eg har heller ikkje gått inn på den
einskilde bedrifta som var grunnlaget for det svaret som vart gitt
av statssekretær Hellesnes. Det var bakgrunnen for svaret
som gjorde at eg stilte spørsmål om den nasjonale
industripolitikken. Det fekk eg i grunnen ikkje noko anna svar på enn
at ein har ein politikk for små og mellomstore bedrifter
som eg oppfattar slik at ein har gått vekk frå dei
mellomstore bedriftene og berre går til dei små,
mikrobedriftene. Då spør eg: Korleis trur statsråd
Sponheim at han kan sikre full sysselsetjing når han sender
ut signal til administrerande direktørar, til dei statlege
industriselskapa, om at det passar Noreg no at ein investerer ute,
når ein har sysselsetjingsproblem og ein har einsidige
industriarbeidsplassar som vil bli råka av slike utsegner?
Statsråd Lars Sponheim: Norsk Hydro er et viktig selskap i Norge,
og jeg tror det er et selskap som vi alle er stolte av. Det er et
selskap som har tillit både ute i markedene og blant de
mindretallsaksjonærer som er i selskapet, med staten som
majoritetseier. Det er helt avgjørende at vi tar vare på den
tilliten, også i forholdet mellom staten som majoritetseier,
og det betydelige antall mindretallsaksjonærer. Derfor
er det veldig viktig å holde fast ved at investeringsbeslutninger
som tas i et slikt selskap, tas på forretningsmessig grunnlag
av styret og administrerende direktør. Jeg har den største
tillit til at Norsk Hydro som et selskap som er forankret i Norge,
tar de nødvendige nasjonale omsyn. Det har jeg opplevd
i alt det Hydro har gjort, og jeg er sikker på at de kommer
til å gjøre det framover. Det viser også tallene
jeg gav i mitt svar, om at to tredeler av de gigantinvesteringer
som Hydro gjør, gjøres i Norge.
Presidenten: Da skal vi gå til spørsmålene
23 og 24.