Bjørn Hernæs (H): Jeg vil gjerne få stille følgende spørsmål til finansministeren:
«Hundrevis av hedmarkinger som har kjøpt vedmaskin og vedsekker, blir registrert hos skatteetaten. Både kunder og forretninger mener, med rette, at dette minner om «storebror ser deg»-mentalitet og usmakelig dyneløfting. «Hva blir det neste?» spør Hamar Arbeiderblad.
Kan statsråden bekrefte at det ikke foreligger planer om at øks og håndsag skal bli det neste skatteobjektet, og hva vil statsråden ellers gjøre for å stoppe en overivrig fylkesskatteetat?»
Presidenten: Finansdepartementet har vært i kontakt med Fylkesskattekontoret i Hedmark. Det opplyses at bl.a. ut fra erfaringer i andre fylker er det grunn til å anta at det foregår en del svart omsetning av ved. Det lukter unektelig litt svidd når skattyteren averterer ved til salgs etter å ha utgiftsført både vedmaskin og vedemballasje i større omfang i sitt næringsregnskap, mens det samme regnskap ikke viser salgsinntekter av ved.
Dette tilhører ikke de største og mest interessante kontrollområder for skatteetaten. Men en begrenset kontrollinnsats vil være aktuelt, bl.a. for å markere at ingen aktører i svart økonomi skal kunne føle seg trygge mot avsløring.
Ved å bruke opplysninger innhentet ved begrenset bokettersyn hos leverandører av vedkappere og vedsekker samt merverdimanntallet og andre ligningsopplysninger, innrettes kontroller praktisk uten omfattende bruk av ressurser.
Når det gjelder den fremgangsmåten som Fylkesskattekontoret i Hedmark har valgt, kan jeg vanskelig se annet enn at en har holdt seg innenfor det som må anses rimelig i forhold til publikum. Jeg kan heller ikke se annet enn at fremgangsmåten virker fornuftig i forhold til det en ønsker å oppnå. Næringsdrivendes salg av ved er klart skattepliktig og også merverdiavgiftspliktig i de fleste tilfeller. En begrenset kontrollinnsats også på dette området kan ikke karakteriseres som overivrighet. Jeg går ut fra at representanten Hernæs ikke vil forsvare de skatte- og avgiftsunndragelser det her kan være tale om, selv om det finnes atskillig større og verre unndragelser som fortjener strengere kontroll.
Jeg tror også at representanten Hernæs vil forstå at øks og håndsag ikke gir slike skatte- og avgiftspliktige inntektsmuligheter som mer profesjonelt utstyr kan gjøre. Hans frykt for kontrollinnsats på økse- og sagfronten er ubegrunnet, og også dette tror jeg nok Hernæs vil forstå.
Oddbjørg Ausdal Starrfelt hadde her teke over presidentplassen.
Bjørn Hernæs (H): Jeg er oppriktig skuffet over at statsråden overhodet ikke går inn på det som var nerven i mitt spørsmål, nemlig storebror ser deg-mentaliteten og usmakelig dyneløfting. Vi er en nasjon av hobbysnekkere og hobbyhåndverkere. Det finnes omtrent ikke en hedmarking som ikke har en vedsekk eller en vedmaskin, som ikke har en slipemaskin, en dreiemaskin, snøryddingsutstyr osv. Det ligger i sakens natur at alt dette kan, hvis man ønsker det, brukes til skatteunndragelser. Mitt spørsmål gikk på om dette utstyret skal registreres. Insinuasjonen om at jeg skulle forsvare skatte- og avgiftsunndragelser var helt unødvendig.
Da må jeg spørre: Hvilken beløpsgrense er det vi snakker om? Skal en snøfreser, som det er helt åpenbart at man kan rydde snø med hos naboen, også registreres? Er det den gamle problematikken om at man skal registrere omtrent alt, heldigvis unntatt øks og håndsag – i hvert fall foreløpig? Hvor går grensen?
Statsråd Gudmund Restad: Jeg ønsker ikke å akseptere et storebror ser deg-samfunn, men mener at det som har foregått i den aktuelle saken, heller ikke kan karakteriseres som en storebror ser deg-mentalitet. Jeg forstår at Hernæs mener det er betenkelig at jeg ikke svarte på det, og at jeg ikke tok klarere avstand fra en slik tanke – det har jeg herved gjort.
For min del synes jeg det er like betenkelig hvis en stortingsrepresentant mener at en viss skatte- og avgiftsunndragelse skal kunne aksepteres uten at man forsøker å avsløre det. Det er nok, som jeg sa i mitt svar, dessverre et faktum at det innen bransjen vedomsetning antakelig foregår en del svart omsetning, og det bør det i tilfelle være i alles interesse at man får avslørt. Noen beløpsgrense for hvor dyre eller billige disse redskapene skal være, er det selvfølgelig umulig å fastslå. Men jeg mener nok at det som er aktuelt når det gjelder anskaffelse av utstyr som kan brukes i næringsøyemed, som vedomsetning vil være, bør man kunne kontrollere.