Sylvia Brustad (A): Jeg vil få stille følgende spørsmål til finansministeren:
«I finansdebatten den 30. november 1998 tilbakeviste finansminister Restad påstander om at det vil bli høyere arbeidsledighet neste år. Flere faginstanser, blant annet Arbeidsdirektoratet, Statistisk sentralbyrå, Norges Bank og Den norske Bankforening, sier at ledigheten kan komme til å øke neste år.
Hvilke tall og hvilke faginstanser er det Regjeringen baserer sine anslag for arbeidsledigheten neste år på?»
Statsråd Gudmund Restad: Prognosene i nasjonalbudsjettet innebærer at den økonomiske veksten stabiliserer seg på et lavere nivå enn den har vært de siste årene, og at presset i økonomien gradvis avtar. Det er bl.a. lagt til grunn at veksten i etterspørselen etter arbeidskraft avtar vesentlig. Det ventes å føre til at den markerte nedgangen i arbeidsledigheten vi har sett de siste årene, stopper opp.
De siste tallene fra Arbeidskraftundersøkelsen tyder på at sysselsettingen har fortsatt å øke, og at antall arbeidssøkere uten arbeidsinntekt har fortsatt å falle. AKU-ledigheten var 2,8 pst. – sesongjustert – i gjennomsnitt i månedene august-oktober. Samtidig tyder tall fra Arbeidsdirektoratet på at nedgangen i den registrerte ledigheten har stoppet opp.
Den økonomiske utviklingen neste år er usikker, og vi kan ikke utelukke at veksten blir svakere enn antatt, selv om statistikken for tredje kvartal eller enkeltindikatorer for oktober og november ikke gir klare tegn på at det har skjedd noe markert omslag i norsk økonomi. Statistisk sentralbyrås siste prognose fra begynnelsen av desember viser en klart svakere utvikling. Byrået venter et betydelig omslag i fastlandsøkonomien neste år, der bl.a. den gjennomsnittlige ledigheten øker fra 3,2 pst. i år til 4,0 pst. Men også Statistisk sentralbyrå understreker at utviklingen i arbeidsmarkedet framover er usikker.
Også i nasjonalbudsjettet ble usikkerheten om den økonomiske utviklingen understreket sterkt. Erfaringsmessig er det særlig vanskelig å gi gode prognoser i en situasjon med stor internasjonal usikkerhet og etter flere år med sterk vekst i økonomien.
Prognosene i nasjonalbudsjettet er basert på at lønnsveksten bringes klart ned i 1999. Det er en krevende forutsetning. Det er fortsatt stor etterspørsel etter arbeidskraft, og kapasitetsutnyttingen i økonomien er høy. Yrkesdeltakelsen er nå rekordhøy, og potensialet for videre oppgang er trolig begrenset.
I nasjonalbudsjettet er det anslått om lag uendret gjennomsnittlig AKU-ledighet fra 1998 til 1999. Jeg synes fortsatt dette er et realistisk anslag. Men jeg vil samtidig understreke, slik det også er gjort i nasjonalbudsjettet, usikkerheten knyttet til den økonomiske utviklingen. Utviklingen på arbeidsmarkedet kan bli svakere enn anslått i nasjonalbudsjettet, særlig dersom lav oljepris og uro i internasjonale finansmarkeder fører til at renten blir liggende høyt lenge.
Det er lite vi kan gjøre med de dramatiske forholdene vi har vært vitne til i verdensøkonomien de siste månedene. Derimot har Stortinget, som jeg har understreket viktigheten av mange ganger, tatt sin del av ansvaret ved å dempe kostnadsveksten og dermed trygge sysselsettingen på lengre sikt. På den måten legges det også til rette for lavere renter.
Sylvia Brustad (A): Jeg takker statsråden for svaret, men jeg er ikke fornøyd med det. Jeg synes heller ikke statsråden svarte på det jeg spurte om, men jeg forstår finansministeren slik at han fortsatt står på det han sa i finansdebatten om at vi ikke har en økende ledighet framfor oss. Imens har Regjeringa halvert antall arbeidsmarkedstiltak, og da må en konstatere at Regjeringa tar sjansen, tar ikke dette på alvor og har ingen beredskap i forhold til økende ledighet. Imens mister mange jobben.
Alle faginstanser jeg kjenner til, sier at ledigheten vil øke. Arbeidsdirektoratet gav beskjed til Regjeringa allerede den 15. oktober i år at den kom til å øke fra 50 000 til 70 000 neste år. Da blir mitt spørsmål igjen: Hvilke faginstanser er det Regjeringa baserer sine anslag på? Jeg har ikke hørt om dem. Og hvorfor er det slik at Regjeringa ikke stoler på den underliggende etaten som kanskje er den som har mest greie på utviklinga på arbeidsmarkedet framover, nemlig Arbeidsdirektoratet? Direktoratet har gitt Regjeringa klar beskjed om at sannsynligheten for at ledigheten vil øke neste år, er veldig stor, og at den kommer til å øke med i hvert fall 20 000 personer.
Statsråd Gudmund Restad: Jeg har for lengst avslørt Arbeiderpartiets taktikk, å påstå at Regjeringen holder konsekvent fast på at det nærmest under ingen omstendighet vil bli arbeidsledighetsøkning neste år, for så å håpe at man kanskje kan komme tilbake og si: Hva sa vi!
Det er ingen tvil om at jeg allerede i min finanspolitiske redegjørelse understreket den usikkerheten som finnes, og jeg kunne sitert mye fra det innlegget. Jeg sa bl.a.:
«Et internasjonalt tilbakeslag vil også ramme norsk økonomi og føre til redusert lønnsomhet i næringslivet, herunder finansnæringen. Dette vil også kunne få betydning for statens inntekter. Samtidig kan lav oljepris og internasjonal valutauro føre til en fortsatt svak kronekurs og dermed vedvarende høyt rentenivå. Høye lønnstillegg i neste års lønnsoppgjør og en manglende innstramming i finanspolitikken kan føre til dette.»
Det er usikkerhet, særlig internasjonalt, og om hvordan den bl.a. påvirker rentenivået, for det er jo i våre forutsetninger lagt til grunn at renten skal gå ned mot europeisk nivå i løpet av 1999. Og hvis det ikke lykkes, er selvfølgelig faren til stede for en ledighetsøkning, men dette har vi full oppmerksomhet på og vil sørge for å justere kursen hvis man får den ledigheten som en god del miljøer frykter.
Presidenten: Spørsmål 10 kjem me tilbake til seinare.