Tore Nordtun (A): Jeg har følgende spørsmål til finansministeren:
«Stortinget har fastsatt en vrakpantordning for personbiler for å stimulere til innlevering av utrangerte kjøretøy.
Vil statsråden vurdere å utvide vrakpantordningen til også å gjelde større kjøretøy, eksempelvis busser?»
Statsråd Gudmund Restad: Gjeldende oppsamlingssystem for bilvrak sikrer forsvarlig innsamling og gjenvinning av bilvrak. Ordningen ble iverksatt i 1978 og omfatter i dag person- og varebiler, kombinertbiler med totalvekt under 3500 kilo, beltemotorsykler, minibusser og campingbiler.
Vrakpantavgiften for førstegangsregistrerte kjøretøy er på 900 kr pr. kjøretøy. Ved innlevering av utrangerte kjøretøy utbetales det vrakpant på 1000 kr pr. kjøretøy. Oppsamlingssystemet for bilvrak skal være selvfinansierende ved at inntekter og utgifter skal balansere over tid. Formålet med vrakpantordningen er å motivere eierne av kjøretøy til å levere utrangerte kjøretøy til godkjent oppsamlingsplass for miljømessig forsvarlig håndtering.
Med unntak av en midlertidig forhøyet vrakpant i 1996 har vrakpanten for biler vært uendret siden 1986. Den reduserte realverdien av vrakpanten har svekket den økonomiske motivasjonen for innlevering av bilvrak. Regjeringen foreslo derfor i statsbudsjettet for 1999 å øke vrakpanten med 500 kr. For å finansiere økningen i vrakpanten vil vrakpantavgiften øke med 300 kr til 1200 kr pr. kjøretøy fra 1. januar 1999.
Dagens ordning med vrakpant fungerer tilfredsstillende. Systemet med vrakpant motiverer eiere av kjøretøy til å levere inn disse til vraking, slik at miljøvennlig og forsvarlig håndtering sikres. Det kan derfor være gode argumenter for å utvide ordningen til kjøretøy som i dag ikke omfattes, bl.a. større motorkjøretøy som busser og lastebiler. For at virkemiddelbruken skal være tilstrekkelig sterk overfor denne typen større kjøretøy bør vrakpanten være vesentlig større enn for personbiler. Det synes i utgangspunktet ikke å være store praktiske og administrative problemer knyttet til en utvidelse av ordningen. Jeg er derfor positivt innstilt til å utvide ordningen til å omfatte flere kjøretøy som bl.a. busser og lastebiler. Behovet for å utvide ordningen må imidlertid vurderes nærmere, og problemer knyttet til iverksettelse og mulige overgangsproblemer i startfasen må avklares. Finansdepartementet vil i samråd med Miljøverndepartementet vurdere en utvidelse av vrakpantordningen fram mot neste års statsbudsjett.
Tore Nordtun (A): Jeg takker finansministeren for svaret, og jeg takker ham spesielt fordi det var et veldig positivt svar. Jeg oppfatter det da slik at han nå vil komme til Stortinget med en sak angående denne delen av vår kjøretøypark, altså de større og tyngre kjøretøyene.
Vi vet at disse kjøretøyene blir brukt som campingbusser, forretningsbusser o.l., og de representerer en stor ulykkesrisiko. Mellom 5 og 10 pst. av disse bussene i Norge blir utrangert, og det dreier seg om mellom 400 og 800 busser. Dette gir et stort potensial til gjenbruk på ulike områder, også når det gjelder disse bussenes tekniske fasiliteter, slik at når vi nå kan legge til rette for en vrakpantordning, kan det også være med på å skape arbeidsplasser.
I det området jeg kommer fra, er det tatt initiativ fra lokale transportører, og jeg ser fram til at finansministeren kommer til Stortinget med saken og vi kan få satt dette arbeidet i gang.
Statsråd Gudmund Restad: Jeg føler at representanten Nordtun og jeg har felles oppfatning og felles interesser i denne saken, og da ser jeg ganske fortrøstningsfullt på framtiden. Det er i hvert fall ikke tvil om at jeg går til jobben med en positiv innstilling til å finne en ordning, og jeg har så langt ikke sett noen vesentlige problemer med å få innført en vrakpantordning også for større biler. Vi vil da etter alt å dømme kunne komme tilbake til en slik ordning i forbindelse med budsjettet neste år.