Stortinget - Møte onsdag den 10. februar 1999 kl. 10

Dato: 10.02.1999

Tilbake til spørretimen

Spørsmål 37

Elsa Skarbøvik (KrF): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til utviklings- og menneskerettighetsministeren:

«I media er det kommet informasjon om at det er omfattende voldsbruk og trakassering overfor religiøse minoriteter i India. Menneskerettighetsorganisasjoner melder om religiøst motiverte angrep på kristne.

Hvordan ser statsråden på slike brudd på menneskerettighetene, og hva kan gjøres for at indiske myndigheter tar religionsfriheten på alvor?»

Statsråd Hilde Frafjord Johnson: Regjeringen har gitt høy prioritet til arbeidet for tros- og religionsfrihet internasjonalt, og Regjeringen er bekymret for voldsøkningen mot religiøse minoriteter i en rekke asiatiske land. Man har vært vitne til dypt tragiske hendelser som viser at minoriteter blir utsatt for overgrep og lider under manglende tros- og religionsfrihet.

I India har man det siste året registrert en betydelig økning i intoleranse og vold overfor minoriteter generelt og de kristne spesielt.

Indiske myndigheter har tatt avstand fra den senere tids hendelser. De viser til at India er en rettsstat med grunnlovsfestet religionsfrihet og til at overgrep mot minoriteter etterforskes som kriminelle handlinger.

Vår ambassade i New Delhi har overfor indiske myndigheter uttrykt vår bekymring for voldshandlinger overfor minoriteter i India og understreket betydningen av beskyttelse av minoriteter og behovet for strafferettslig forfølgelse av dem som står bak overgrepene.

Ambassaden har også hatt et møte med Det nasjonale kirkerådet i India. Kirkerådet understreker at overgrepene i første rekke bør betraktes som brudd på den indiske grunnloven og som brudd på menneskerettighetene.

Ambassaden har også kontaktet norske misjonærer i India. Ingen av dem som er kontaktet, opplever seg truet, men er oppfordret til å rapportere til ambassaden og det lokale politiet dersom situasjonen skulle tilsi dette.

Regjeringen vil selvsagt følge nøye den videre utvikling når det gjelder overgrep og manglende beskyttelse av forskjellige religiøse minoriteter i de asiatiske landene. La meg understreke at alle minoriteter, ikke bare kristne, har krav på vern og beskyttelse.

Regjeringen gir høy prioritet til arbeidet for tros- og religionsfrihet, bl.a. i FNs menneskerettighetskommisjon, hvor Norge nå er medlem. Jeg kan tilføye at vi også har gitt spesialrapportøren for disse spørsmålene i FNs menneskerettighetskommisjon ekstra midler. Også i OSSE og ved støtte til og aktiv deltagelse på den internasjonale konferansen om tros- og religionsfrihet har vi prioritert tros- og religionsfriheten. Denne konferansen ble som kjent arrangert i Oslo i august 1998, og det vil også være oppfølging fra denne konferansen fremover.

Elsa Skarbøvik (KrF): Jeg takker statsråden for svaret. Det er godt å høre at norske myndigheter har tatt opp dette og fortsatt vil følge med i utviklingen.

Jeg er klar over at indiske myndigheter har tatt avstand fra hendelsen i Orissa den 23. januar, som også ble meddelt i norske medier, der en australsk evangelist og hans to sønner ble brent levende i en bilbrann. Der var det også lokale mennesker som ville hjelpe, men de ble truet og slått tilbake av militante hinduer fra organisasjonen Bajrang Dal.

Når utlendinger blir drept, blir det selvfølgelig fokusert også utenlands, så jeg skjønner at indiske myndigheter gjerne vil unngå dette. Men før denne episoden var det tydelig en opptrapping av vold mot kristne indere – predikanter er blitt slått sanseløse og nonner voldtatt, og det har vært rasering av skoler og kapell og kirkegårder.

Jeg vil spørre statsråden, som i sin redegjørelse om humanitær bistand påpekte at voldelige konflikter nå utspilles oftere innenfor nasjoner, og at dette er etnisk og kulturelt forklart: Ser hun at dette nå skjer også i India?

Statsråd Hilde Frafjord Johnson: Jeg tror nok ikke at disse problemene i India har et omfang som skulle tilsi at det kan komme til en omfattende konflikt mellom etniske grupper og religiøse minoriteter som går i retning av krigshandlinger, som kanskje var det den humanitære redegjørelsen først og fremst dreide seg om, men det er likevel ingen grunn til å underslå at situasjonen er foruroligende. Vi forventer, og har uttrykt dette veldig klart til indiske myndigheter, at de må beskytte sine minoriteter og straffe de ansvarlige for brudd på indisk lov.

Samtidig er vi heller ikke kjent med at dagens indiske regjering har innført noen ny politikk på dette området, eller har foreslått noen endring i hva som de siste 50 årene har vært indisk politikk knyttet til det å være en rettsstat. Derfor vil vi følge situasjonen meget nøye, og sammen med andre land reagere dersom det viser seg å være en endring også i den indiske regjeringens politikk. De må nå ta beskyttelsen av de religiøse minoritetene på alvor, uansett hvilke trossamfunn de måtte høre til.