Presidenten: Dette spørsmålet,
fra representanten Ottar Kaldhol til miljøvernministeren,
vil bli tatt opp av representanten Laila Kaland.
Den reglementsmessige tiden er nettopp omme.
Presidenten vil foreslå at møtet fortsetter til
dagens kart er ferdigbehandlet. – Det anses vedtatt.
Laila Kaland (A): Eg vil få stille følgjande
spørsmål til miljøvernministeren:
«Frå fleire hald blir det
hevda at oppdrettsanlegg som ligg nær elvar, kan vere ei
av årsakene til at villaksstammane har blitt dramatisk
reduserte og delvis står i fare for å bli utrydda.
Har Miljøverndepartementet i samarbeid
med Fiskeridepartementet og Landbruksdepartementet vurdert denne problemstillinga,
og kva konkrete tiltak vil i så fall statsråden
gjere for å redde villaksen?»
Statsråd Guro Fjellanger: Den problemstillinga representanten Kaland
tar opp, har vore vigd stor merksemd gjennom fleire år.
Dei involverte departementa – Miljøverndepartementet,
Fiskeridepartementet og Landbruksdepartementet – har både
vurdert og sett i verk fleire tiltak med sikte på å redusere
faren for skadeverknader på dei ville laksebestandane.
Eg vil m.a. nemne innføring av sikringssoner, som inneber
avgrensing av oppdrett nær dei viktigaste laksevassdraga,
reglar for etablering og drift av oppdrettsanlegg og det generelle
arbeidet med å redusere sjukdomsproblema i næringa.
Eg vil presisere at det er ei rekkje ulike årsaker
til den dramatiske tilbakegangen i dei ville laksebestandane. Tilbakegangen
skuldast i hovudsak forsuring, vassdragsinngrep, spreiing av lakseparasitten
Gyrodactylus salaris og i nokon grad overfiske. Nyare forsking tyder
også på at klimatiske endringar i havmiljøet
har medverka til nedgangen i bestandane. Rømd oppdrettslaks
i gytebestandane og dermed sjukdomspress frå oppdrettsanlegga vert
rekna som relativt nye truslar.
Når det gjeld påverknad frå oppdrett,
er det viktig å skilje mellom rømmingar og innblanding
av oppdrettsfisk, og spreiing av sjukdomar og parasittar. Vi har
ikkje klare vitskaplege haldepunkt for å hevde at rømming
og innblanding av oppdrettsfisk er ei direkte årsak til
nedgangen i laksebestandane. Økologisk og genetisk påverknad
på grunn av rømd oppdrettsfisk vert likevel rekna
for å ha negativ innverknad på bestandane av villaks,
og dette gjev grunn til uro. Økologisk kan denne innverknaden skje
ved konkurranse om ressursar i elvane, medan genetisk påverknad
kan endre dei særskilde eigenskapane som er viktige for
bestandande si tilpassing til den enkelte elva.
Derimot har vi i dag indikasjonar på at
høg førekomst av lakselus kan vere ei medverkande årsak
til nedgang i bestandane. Det synest også å vere
ein samanheng mellom konsentrasjon av oppdrettsanlegg og førekomst
av lakselus. Myndigheitene og næringa har i samarbeid utarbeidd
ein nasjonal handlingsplan mot lakselus, og i tillegg har næringa
sjølv tatt initiativ til å utarbeide ein nasjonal
handlingsplan mot rømmingar. Det er heilt klart at begge
desse saksforholda må gjevast særleg merksemd
i det vidare arbeidet med å sikre dei ville laksebestandane.
Eg vil til slutt vise til at forholdet mellom
havbruksnæringa og dei ville laksebestandane er blant dei
tema som det regjeringsoppnemnde villaksutvalet har blitt bedt om å sjå spesielt
på. Utvalet si innstilling vil liggje føre i første
halvdel av mars, og vi vil vurdere ytterlegare tiltak i lys av utvalet
sine tilrådingar.
Laila Kaland (A): Det er ein alvorleg situasjon vi har i høve
til villaksen. Grunneigarar eg har snakka med, sportsfiskarar og
turistnæringa meiner det hastar med konkrete tiltak for å redde
denne laksen. Det er fleire årsaker, som statsråden
peika på, til nedgangen. Det er nok å nemne for
hard beskatning, sjukdomar – Gyrodactylus solaris, som
rammar fleire elvar – og lakselusa, som rammar spesielt
smolten, for å nemne andre ting.
Miljøministeren snakkar om at ein
skal ha eit lakseutval. Vi veit i dag at forvaltingsansvaret ligg
hos tre departement – Miljøverndepartementet,
Landbruksdepartementet og Fiskeridepartementet. Eg vil be statsråden
om at forvaltinga og ansvaret for laksen blir lagt under eitt departement,
Miljøverndepartementet – under miljødirektoratet.
Dette vil gi større samordning av konkrete tiltak slik
at vi kan redde villaksen. Like eins vil eg be om at ein blir mindre
restriktiv overfor det kultiveringsarbeidet som grunneigarane har
gjort dei siste åra.
Statsråd Guro Fjellanger: Blant de tingene jeg har hatt gleden av å være
med på i den jobben jeg har nå, er besøk
til lakseelver og den virksomheten som drives rundt dem, spesielt
i Buskerud. Jeg har også lært at det er to ting
som kreves for å bli en god laksefisker, nemlig orange
flue og tålmodighet, tålmodighet, tålmodighet – og
jeg pleier å si at jeg ikke har noen av delene.
Men jeg er helt enig med representanten i at
det er en svært alvorlig situasjon, og jeg tror det er
veldig sammensatte årsaker til det. Jeg er også helt
enig i at det haster med konkrete tiltak, og det er derfor jeg har
så pass stor forhåpning til den utredningen jeg
nå skal få overlevert fra lakseutvalget.
Dette utvalget har nå vært i arbeid i flere år,
og er bredt sammensatt, både fra fiskerisiden, fra friluftssiden
og ikke minst fra oppdrettssiden. Jeg håper og tror at
de kommer med forslag som er omforent, og som vi kan bruke. Jeg
vil ikke konkludere med hvorvidt forvaltningen eventuelt skal samles,
før jeg har sett utredningen.