Jon Olav Alstad (A): Jeg skal få lov til å stille
kulturministeren følgende spørsmål:
«I forbindelse med tusenårsskiftet
har fylkene satt i gang et arbeid for å utpeke et tusenårssted
i hvert fylke. Dette skal blant annet realiseres gjennom deltagelse
fra statens side. Det vil kreve ekstra ressurser fra staten for
at dette ikke skal gå ut over den øvrige kulturaktiviteten.
Hvordan er fremdriften på dette arbeidet
i fylkene og fra departementets side?»
Statsråd Anne Enger Lahnstein: I St.prp. nr. 55 for 1997-98, Om markeringen
av tusenårsskiftet 2000-2005, ble det opplyst at tilskuddsmidler
til tusenårssteder i fylkene vil bli fordelt etter søknad
fra fylkeskommunene og etter nærmere retningslinjer. Forslag
om hvilke prosjekter som skal få status som tusenårssted
i fylkene, vil bli lagt fram for Stortinget gjennom statsbudsjettet
for det enkelte år i perioden 1999-2005 sammen med tilhørende bevilgningsforslag.
I St. prp. nr. 1 for 1998-99 opplyste departementet
at det statlige tilskuddet til tusenårsstedene i fylkene
vil variere fra prosjekt til prosjekt og må ses i sammenheng med
finansieringsordningen som er etablert under kap. 320 post 73 Nasjonale
kulturbygg. Mens det for enkelte prosjekter vil være aktuelt å yte
et tilskudd som innebærer en større statlig andel
av prosjektkostnadene enn normalt under ordningen, vil den statlige
tilskuddsandelen for andre prosjekter forbli uendret, men slik at
realiseringen av prosjektene framskyves i tid til perioden 2000-2005.
Det er intensjonen.
I budsjettproposisjonen for 1999 er det presisert
at det samlet sett vil være begrensede midler til disposisjon
for formålet. Dette vil ha konsekvenser for hvilket økonomisk
omfang de enkelte prosjekter kan få og for den regionale
andel.
Det er forutsatt at tusenårsstedene
skal velges ut i dialog mellom fylkeskommunene og Kulturdepartementet, og
at Stortinget vil ta den endelige avgjørelsen gjennom bevilgningsvedtak.
Ved behandlingen av St.prp. nr. 55 for 1997-98
ble Eidsvoll 1814 – Rikspolitisk senter vedtatt som tusenårssted
for Akershus. Da budsjettet for 1999 ble lagt fram, var det kommet
forslag om tusenårssteder for følgende fylkeskommuner:
Troms: nytt bygg for Hålogaland Teater, Nord-Trøndelag:
Norveg senter for kystkultur og kystnæring, Møre
og Romsdal: Jugendsenteret og Buskerud: Veien Kulturminnepark.
Utrednings- og planarbeid for disse prosjektene var ikke kommet
langt nok til at de kunne fremmes i budsjettet for 1999, og dessuten
hadde vi ikke mer penger. Departementet opplyste i proposisjonen
at en tar sikte på å fremme flere tusenårssteder
i fylkene i budsjettforslaget for 2000.
Det er senere også komme forslag fra
Telemark om Telemarkskanalen og Hedmark om Domkirkeodden og vernebygget
med Domkirkeruinene.
I tiden fram til budsjettforslaget for 2000
legges fram, vil departementet drøfte tusenårsstedene
med de fylkeskommunene som har foreslått disse. Viktige
spørsmål som må avklares, er tusenårsstedets
omfang, investeringsramme og kostnadsfordeling mellom de regionale parter
og departementet, driftsutgiftene og ansvaret for finansieringen
av disse, fremdriftsplan samt tilskuddsbehov i 2000 og eventuelt
senere år. Departementet ønsker på denne
måten at planer, rammer og ansvarsforhold er klarert for
de forslagene som departementet fremmer i budsjettet for 2000.
Gunnar Breimo hadde
her overtatt presidentplassen
Jon Olav Alstad (A): Jeg takker for svaret. Det var godt å høre
en statsråd og ikke en informasjonssjef opplyse oss om
at selskapet har kommet veldig godt i gang med arbeidet.
Jeg la merke til at statsråden understreket
at intensjonen er at disse bevilgningene skal komme i tillegg til
de tradisjonelle bevilgningene på kulturbudsjettet. Jeg
vil si det så sterkt at det nesten må være
en forutsetning, i hvert fall fra vår side, at så skjer.
Nå er jeg klar over at det i budsjettproposisjonen
er opplyst hva det er som er lagt til grunn i budsjettet om framdriften,
og at dette skal opp i hvert eneste budsjett framover. Det var
faktisk sånn at det var Arbeiderpartiet som eneste parti
som støttet Regjeringens forslag til bevilgninger til tusenårssteder
i fylkene, mens det borgerlige flertallet kuttet i den bevilgningen
nå sist. Det jeg er noe forundret over, er hvordan i all
verden fylkene skal klare å forholde seg til dette, ikke
minst i årene framover, når det nå skapes
ganske store forventninger og loves penger som man ikke får
noen avklaring på om vil komme, og når de vil
komme.
Statsråd Anne Enger Lahnstein: La meg først ta opp det Alstad pekte
på, nemlig at Arbeiderpartiet var eneste parti som støttet
dette med tusenårssteder, og bare si, når Alstad
finner grunn til å understreke det, at jeg håper
det er uttrykk for at man nå ønsker å være
sammen om å føre fram det opplegget som er både
for tusenårsprosjektene, tusenårsselskapet og
også tusenårsstedene.
Det er klart at vi har lagt lista ganske høyt
og skapt forventninger. En del av disse stedene er jo byggeprosjekter
som uansett ville blitt realisert, så vi prøver å sette det
inn i en slik sammenheng, og vil altså bruke anledningen
som et tusenårsskifte er, til å forsøke å få til
disse kulturbyggene rundt omkring i hele landet. Det vil selvfølgelig
være opp til departementet å legge fram et budsjettforslag
som ivaretar dette i samråd med fylkene, og det vil også være
slik at det er Stortinget som til slutt avgjør hvordan
vi skal få realisert dette.
La meg også bruke denne anledningen
til å peke på at vi i fjor høst fikk
se usikkerheten i økonomien, og at det var noe som for
så vidt kom etter at stortingsproposisjonen var fremmet,
men det er min intensjon å følge det opp, som
jeg har sagt.