Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 45 minutter, og at taletiden blir fordelt slik: 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Lars Rise (KrF) (ordfører for saken): Formålet med dagens debatt er ikke å vurdere enten stenging eller videre drift av Halden-reaktoren, slik man har kunnet få inntrykk av ved å lese forhåndsomtale av saken.

Stortinget er invitert til å ta stilling til en videreføring for en ny treårsperiode av det såkalte Haldenprosjektet, som er et internasjonalt forskningsprogram lokalisert til Halden og administrert av Institutt for energiteknikk.

Komiteens flertall, alle utenom SV, konkluderer med at Haldenprosjektet bør støttes for en ny treårsperiode fra 1. januar år 2000. Forutsetningen er selvsagt at det gis driftskonsesjon for reaktoren, og at Institutt for energiteknikk oppnår samarbeidsavtaler med partene i prosjektet.

Konsesjon eller ikke står altså ikke på dagsordenen i dag. Det grunnleggende målet for Norges engasjement i Haldenprosjektet er å opprettholde en nasjonal kompetanse i reaktorteknologi. Prosjektet skal også bidra til atomulykkeberedskapen, overvåkning av reaktoranlegg i nærområdene, styrking av sikkerheten ved reaktoranlegg i Øst-Europa og sikre innflytelse i det internasjonale atomsikkerhetsarbeidet. Prosjektet skal også komme norsk industri til gode, bl.a. gjennom kontrollromsforskningen.

Det er heller ikke uvesentlig å påpeke at prosjektet er Haldens største arbeidsplass. Netto skatter og avgifter som Haldenprosjektet og dets leverandører gav staten i 1993, var ca. 40 mill. kr etter at statens bevilgning på 30   mill. kr var trukket fra.

Mulighetene for å bidra til større atomsikkerhet ved atomreaktorer i Øst-Europa har vært et svært viktig moment i vurderingen av prosjektet.

SV har ønsket å gjøre behandlingen av denne meldingen til et spørsmål om konsesjon for videre drift, og konkluderer med å fremme et forslag om at reaktoren stenges.

Jeg hadde hatt stor forståelse for denne konklusjonen dersom SVs premissleverandør, Bellona, hadde hatt grunnlag for sine påstander i den motmelding som ble fremmet. Bellonas motmelding inneholdt en lang rekke sterke påstander om såkalte uhell ved reaktoren, kritikkverdig lagring av brukt atombrensel, utdatert utstyr og dermed svekket sikkerhet, høyrisikotester og forholdet til Russland og Øst-Europa.

Komiteen har hatt en meget grundig behandling av meldingen. Som saksordfører har jeg vært på befaring ved Halden-reaktoren – for øvrig sammen med representanten Langeland fra SV. Vi har også gjennomført to høringer i komiteen med bl.a. Bellona og Institutt for energiteknikk. Ved den siste høringen var begge parter til stede samtidig for å kommentere hverandres påstander, og vi kan ikke se at noen av de spørsmål som har vært reist nå, står ubesvart.

Innholdet i Bellonas motmelding er et resultat av at Regjeringen har endret myndighetenes politikk og gått inn for større åpenhet rundt forholdene, noe hele komiteen nå understreker.

I forhold til de seks uregelmessighetene ved reaktoren som Bellona har framstilt som meget alvorlige, kan det etter grundig gjennomgang konstateres at ingen av hendelsene var av en slik karakter at de kan karakteriseres som uhell. De var ikke engang rapporteringspliktige til IAEA etter IAEAs Nuclear Event Scale. Alle hendelser er således klassifisert som 0 på skalaen, der kategori 2 er grensen for rapporteringsplikt.

Når det gjelder lagring av det brukte atombrenselet, er det i brevet fra departementet påpekt at dette ikke foregår i et «blikkskur», slik Bellona framstiller det, men i en lagerbygning med tykke vegger av betong og tak av tre- og stålkonstruksjon. Jeg tror at Bellona hadde tjent på å holde et litt høyere saklighetsnivå.

Alle i komiteen – unntatt SV, av en eller annen grunn – forutsetter at påstandene rundt lagringen skal vurderes grundig i forbindelse med konsesjonsbehandlingen av driften ved Halden-reaktoren.

Bellona stiller seg også meget kritisk til tester av såkalt MOX-brensel. Ifølge Statens strålevern har denne type brensel vært testet ved Halden-reaktoren i lengre tid, og de kan ikke se at dette er forbundet med større risiko enn testing av andre brenseltyper. Flertallet i komiteen forutsetter likevel at testing av MOX-brensel utelukkende foretas i den hensikt å bedre sikkerheten ved bruk av denne type brensel. Det innebærer bl.a. at denne type forskning ikke skal bidra til utvikling av ny reaktorteknologi basert på MOX-brensel.

Sentrumspartiene og Arbeiderpartiet slutter seg til at det nedsettes et utvalg som skal vurdere å gi anbefalinger knyttet til den framtidige avviklingen av Haldenprosjektet. Dette har vært foreslått en rekke ganger, og jeg ser at det for noen kan være et paradoks at f.eks. de nordiske miljøvernministrene gang på gang protesterer mot utslipp av technetium 99 fra Sellafield i England, samtidig som Norge selv deltar i aktiviteter knyttet til produksjon av kjernekraft.

Jeg ser det ikke som en selvfølge at Halden-reaktoren skal bestå i framtiden, og derfor er det også viktig med den prosess og debatt vi har hatt knyttet til meldingen. Men ut fra den rolle Haldenprosjektet spiller, og de betryggende svar vi har fått, er ikke dette tidspunktet for nedlegging av reaktoren. Jeg tror dette er den klokeste beslutningen nå.

Bent Hegna (A): Jeg skal ikke holde noe langt innlegg, jeg skal bare ha noen korte kommentarer.

Det er listet opp en rekke gode grunner i innstillingen for å videreføre Haldenprosjektet, og saksordføreren gikk gjennom dette i innlegget sitt. Bellonas kritikk er kraftig tilbakevist, og det er nå nær sagt full politisk enighet om dette i Norge.

Det er ikke noe oppsiktsvekkende eller nytt når sentrumspartiene endrer politikk etter å ha kommet i regjering. Det er stort sett det det har dreid seg om fra den kanten siden de kom i regjering. Men jeg har lyst til bare å komme med noen sitater og noen politiske standpunkter som det kan være morsomt å minne om.

I et brev til Bellona den 6. desember 1993 skrev daværende stortingsrepresentant Lars Sponheim:

«…vi går inn for å legge ned Halden-reaktoren».

Kristelig Folkepartis Hilde Frafjord Johnson, nåværende minister, skrev også brev til Bellona i 1993, hvor det står:

« Kampen om den videre drift av reaktoren vil først stå når en ny rammeavtale med OECD-landene skal inngås.»

Kampen er nå avlyst. Nå er det bare SV av partiene på Stortinget som helt klart sier nei til videre drift. Regjeringen foreslår å videreføre Haldenprosjektet for tre nye år. Nå sier Lars Sponheim til NRK Dagsnytt 18. desember 1998:

«Vi kan ikke bare legge ned en atomreaktor uten videre. Den har tross alt vært i drift i 40 år».

Så sent som i februar i år sa parlamentarisk leder i Venstre, Gunnar Kvassheim:

«Venstre har enda ikke tatt standpunkt til om Halden-reaktoren skal få leve videre».

Forvirring og vingling er ikke noe nytt fra Venstre. Nå er heldigvis all skepsis og tvil forlatt, og Haldenprosjektet får en ny periode for å forske på disse spørsmålene og bl.a. bidra til å sikre drift av reaktorer i våre østlige naboland.

Øystein Hedstrøm (Frp): Som østfolding har jeg selvfølgelig engasjert meg i mange år i Haldenprosjektet, og det har vært ganske irriterende for meg – for jeg kjenner dette prosjektet nesten som min egen bukselomme – med alle disse sensasjonspregede påstandene som har vært servert i mediene i det siste om det samme prosjekt. En del av dem er kommet fra SV. Jeg mistenker at det er et nært samarbeid mellom Bellona og SV, og at en del av SVs standpunkter er hentet fra dem.

Men disse påstandene, som mediene er så flinke til å viderebringe, bør ikke bli hengende i luften. Det bør være en oppgave for alle oss andre å forsøke å skape en balanse, så jeg skal ta for meg noen av de punktene som har vært oppe i debatten, og som har blitt videreført av representanten Langeland. Han refererer bl.a. til reaktorens alder, og at aldringsprosessen har gjort reaktoren usikker. Til dette er å si at det er et spørsmål som inngår i konsesjonsbehandlingen, og vurderingen skjer på grunnlag av reell belastning og ikke ut fra reaktorens nominelle alder. Videre er reaktoranlegget i Halden underlagt kontroll og godkjenning i overensstemmelse med krav fastlagt av Direktoratet for Brann- og Eksplosjonsvern og Statens strålevern. Reaktoren blir trykkprøvd hvert tredje år. Det blir også utført prøver og analyser av reaktortankens materialer. Undersøkelsene er dokumentert i rapporter fra Det Norske Veritas, som konkluderer med at det ikke er påvist forhold som med noen sannsynlighet kan true tankens sikkerhet.

Representanten Langeland påpeker avklaring med hensyn til lagring av høyaktivt avfall. I en uttalelse fra Statens strålevern blir det anført:

«Det vil være store kostnader forbundet med endelig deponering av brukt brensel, det viser all erfaring fra våre naboland. At de skulle stige dramatisk for hvert år som går uten at arbeidet med å finne den endelige deponiløsning igangsettes, stiller vi oss derimot helt uforstående til. Sverige og Finland setter i dag store ressurser inn i forskning på hvordan et slikt deponi skal konstrueres. Deres resultater gjøres kontinuerlig tilgjengelig også for Norge, hvilket betyr at Norge i meget stor grad kan nyttiggjøre oss den forskning som utføres i Sverige og Finland når Norge skal finne løsninger på deponeringsspørsmålet. Man må også ta med i betraktningen at det norske avfallet ikke utgjør mer enn et par kubikkmeter, mens det i Sverige og Finland er vesentlig større mengder. For tiden er det mer enn tilstrekkelig lagerkapasitet ved lagrene i Halden og på Kjeller til ti års drift.»

Kjernekraftsikkerhet er et globalt anliggende. Haldenprosjektets arbeid styres i økende grad av sikkerhets-myndighetene i de større kjernekraftland. Disse deltar i prosjektet fordi Halden kan bidra med unik informasjon om brensels- og materialsikkerhet og kontrollromsteknologi. Brensels- og materialforskning representerer 2/3 av den internasjonale interessen. De deltakende sikkerhetsmyndigheter påpeker stadig hvor viktig resultatene fra Halden er for å forbedre sikkerheten ved kjernekraftverk. Så jeg må spørre: Hvorfor er det så viktig for representanten Langeland å rive bort grunnlaget for et miljø hvor myndigheter og sikkerhetsansvarlige henter viktige deler av sin kunnskap på sikkerhetsområdet? Jeg bare spør.

Halden-reaktoren har hatt en god sikkerhetshistorie alle de år den har vært i drift. De seks hendelsene som er omtalt, er ikke ulykker, men anses å tilhøre klasse 0 på IAEAs Nuclear Event Scale – dvs. at de er av «No safety significance» og «No safety relevance». De ligger godt under grensen for rapporteringsplikt til IAEA. De rapporteres imidlertid internt og til Strålevernet og gir verdifull kunnskap og erfaringstilbakeføring.

Representanten Langelands argumentasjon om HAMMLAB kontra reaktordrift synes urealistisk. Faktum er at reaktoren utgjør det sentrale element i OECDs Haldenprosjekt. Både i øst og vest er IFEs og Haldenprosjektets troverdighet som internasjonalt sikkerhetssenter vesentlig begrunnet i de forsøk som utføres ved Halden-reaktoren. Det er selvfølgelig viktig at det potensialet som finnes både i HAMMLAB og andre IT-aktiviteter i Halden, forsterkes mest mulig. I dagens situasjon kan dette potensialet neppe utnyttes fullt uten det unike som Halden-reaktoren representerer.

Halden-reaktoren har gjort det mulig med en betydelig teknologioverføring på viktige områder for norsk næringsliv. Prosjektet betyr ikke bare mye for næringsliv, forskning og utdannelse, men har skapt utrolig mange hundre arbeidsplasser i denne grensekommunen.

John Dale (Sp): Eg tek ordet til ein kort merknad. Bakgrunnen er at Senterpartiet, på same vis som SV, har programfesta ei avvikling av Halden-reaktoren. Men Senterpartiet ser i motsetnad til SV sine interesser fullt ut dekte i den fleirtalsmerknaden som ligg føre. Eg viser til at Regjeringa i St.meld. nr. 22 går inn for at det vert sett ned eit utval som skal vurdera og gje råd knytte til den framtidige avviklinga av Haldenprosjektet, samt vurdera dei utfordringane som melder seg i samband med fysisk avstenging/riving av Halden-reaktoren. Utvalet bør koma i gang med arbeidet sitt i treårsperioden 2000-2003. Dette standpunktet fylgjer fleirtalet opp, samtidig som det vert understreka at det er viktig å kunna nyttiggjera seg den kompetansen som er bygd opp gjennom fleire tiår. Framgangsmåten som her er vald, og som altså tek sikte på å setja i verk ein av dei programpostane Senterpartiet gjekk til val på, er logisk. Har me ikkje vunne fram før, er me i ferd med å gjera det no. Men bruk av tid er eit viktig poeng, og det har me aldri oversett.

I komiteen er det interessant nok representanten Langeland som framfor alle andre har lagt størst vekt på at stenging av kjernefysiske reaktorar tek lang tid, og at gjennomføringa krev spesiell ekspertise. Om denne premissen vert lagd til grunn, og det er jo heilt nødvendig, har det lite føre seg å vedta eit forslag her i dag som lakonisk slår fast at Halden-reaktoren skal stengjast. Det er jo ein konklusjon som i realiteten alt er trekt, om ikkje anna fordi levetida til reaktoren snart er ute. Heretter må ein stilla i fokus spørsmålet om ei forsvarleg avvikling og eit ynske om å føra vidare ein viktig kompetanse med tanke på framtidig sysselsetjing og næringsliv.

Eg viser elles til det saksordføraren sa då han gjorde greie for opplegget frå Regjeringa – eit standpunkt fleirtalet i komiteen har slutta seg til.

Hallgeir H. Langeland (SV): Lat meg først koma med ei vedgåing. SV samarbeider sjølvsagt med Bellona og andre i miljørørsla. Det har me alltid gjort, og det kjem me til å halda fram med. Før i tida hadde me av og til med oss Venstre, Senterpartiet og Kristeleg Folkeparti i den kampen, men nå har dei ramla av lasset, for nå er dei komne i posisjon.

Sponheim sa ved tiltredinga at dette var den første miljøregjeringa. Dette håpte me ein skulle følgja opp, m.a. i denne saka. Det skjer altså ikkje, og det skal bli spennande å høyra kommentarar til brevet frå Sponheim i 1993 – der han seier veldig klart at Halden-reaktoren skal leggast ned. Kva er det som nå gjer at han har endra standpunkt? Det er like farleg som før, Sponheim. Dette må du klara opp i.

SV går inn for å legga ned Halden-reaktoren. Dette er ikkje noko nytt, det er eit standpunkt me har hatt i mange år. Me har lenge meint at det er heilt uakseptabelt at Noreg, som ikkje vil ha kjernekraft, driv ein atomreaktor som produserer svært mange kilo radioaktivt avfall kvart år. Dette er avfall som me ikkje har noka god løysing på korleis me skal lagra på lang sikt. Det berre hopar seg opp og er nå nesten 10 tonn.

Lat meg peika på to konkrete sider som eg meiner har mykje å seia. Det eine dreier seg om tiltru og det andre om openheit.

Atomkraftverk eldest til liks med andre industrielle anlegg. Men på grunn av strålinga reaktorkjernen er utsett for, eldest atomreaktorar raskare enn «ikkje-atom»-anlegg. Det er altså årsaka til at reaktoren i Halden er eldre enn den fysiske alderen skulle tilseia. Og denne eldinga, som kort sagt vil seia at metallet blir sprøtt, inneber at eit atomkraftverks alder heng nøye saman med tryggleiken. Gamle anlegg kan altså vurderast som eit tryggleiksproblem. Difor er det heilt uakseptabelt at Noreg, som eit land som har bestemt seg for ikkje å ha atomkraftverk, likevel har ein av verdas eldste atomreaktorar. Faktum er at det underminerer den tiltrua me treng, når me peikar på behovet for å stenga gamle atomkraftverk i andre land, men samtidig driv på med denne reaktoren.

Så til spørsmålet om openheit. SV har pressa hardt på for å få større openheit omkring drifta ved Halden-reaktoren. Og her skal me gje Regjeringa honnør. Det er ikkje tvil om at helseministeren, riktignok etter press, har gjort veldig mykje for å auka openheita omkring denne drifta. Det er SV svært glad for. Men me trur det er galt av fleirtalet i stortingssalen å ta bølgja for denne openheita, for allereie sist onsdag viste Aftenposten at det er fleire skjelett i dette skapet. Då dukka det opp noko som fleirtalet her ikkje visste om. Men ein seier seg likevel nøgd med dette, og seier at Bellona sine påstandar er slått tilbake, osv. Det vil koma fleire ting, tydelegvis.

Faktum er nok at den tryggleiken internasjonale avtalar krev ved reaktordrift, strid mot den openheita me er vane med, og det me ønskjer i Noreg. Ikkje minst har Venstre påstått å vera eit føregangsparti her. Difor er det viktig for meg at Sponheim i dag presiserer kva haldning Regjeringa vil ha til dette vidare framover.

SV sluttar seg til det Venstre, Senterpartiet og Kristeleg Folkeparti har meint før, og tek opp forslaget om å stenga Halden-reaktoren. Med dette tek eg opp SV sitt forslag.

Presidenten: Hallgeir H. Langeland har tatt opp det forslaget han refererte til.

Presidenten vil for ordens skyld gjøre oppmerksom på at i henhold til § 38 i forretningsordenen skal talen rettes til presidenten.

Helene Falch Fladmark (V): Først til de representantene som forsøker å harselere over Venstres syn i denne saken. Jeg synes det kan være greit om man da forholder seg til det som er dagens tema. Konsesjon for drift av reaktoren i Halden er nemlig ikke dagens tema. Den saken skal behandles for seg av Statens strålevern og er selvsagt overordnet spørsmålet om videreføring av forskningsprosjektet. Dette er og må være en uavhengig vurdering. Sikkerheten går selvfølgelig foran alle nyttevurderinger av forskningsprosjektet.

Det er ingen selvfølge at vi har en kjernereaktor i drift i Norge. Hvis vi i dag skulle tatt stilling til om det skulle bygges slik reaktor i Norge, ville jeg tro at svaret fra de fleste partiene på Stortinget ville vært et klart nei. Det at vi har disse to reaktorene, på Kjeller og i Halden, har sin meget spesielle forhistorie, men det er mange år siden det ble slått fast at det er uaktuelt å satse på kjernekraft til energiforsyningen i Norge.

Når vi i dag behandler spørsmålet om hvorvidt reaktorforskningen i Norge skal videreføres, må vi ta utgangspunkt i at reaktorene finnes og fremfor alt at det gjennom flere tiår er bygd opp et meget kompetent og internasjonalt anerkjent forskningsmiljø i tilknytning til Halden-reaktoren. Forskningen som foregår der, er viktig og nyttig både for det norske samfunnet og internasjonalt. Prosjektet bidrar bl.a. til å opprettholde beredskap mot ulykker og til å overvåke reaktoranlegg i våre nærområder. Ikke minst legger Regjeringen opp til at forskningen i større grad enn tidligere skal rettes inn mot sikkerhetsarbeid knyttet til reaktoranlegg i Øst-Europa. For oss som har merket virkningen av Tsjernobyl-ulykken og som lever tett til kjernekraftanleggene i nordområdene, må dette arbeidet sies å være av både internasjonal og nasjonal betydning.

Men det er et respektabelt synspunkt på prinsipielt grunnlag å mene at det ikke bør eksistere kjernereaktorer i drift i Norge, uansett formål. Men et slikt standpunkt bør ikke føre til en mistenkeliggjøring av alt som skjer i reaktoren i Halden, selv om jeg kan forstå frykten, fordi det tidligere har vært veldig lite kunnskap blant allmennheten om hva som har foregått der. For Venstre har det vært viktig at det man kan kalle et hemmelighetskremmeri omkring forskningsprosjektet i Halden, nå opphører. Regjeringen har lagt fram en omfattende stortingsmelding om saken. Tidligere praksis var å skrive noen linjer i budsjettproposisjonen. Denne nye og mye grundigere prosessen enn det som har vært vanlig tidligere, har bidratt til å avmystifisere en del av det som skjer i Halden. Det klareste eksemplet på dette er nærings- og handelsministerens to svarbrev til Stortinget i forbindelse med saken. Her er de mange alvorlige og dramatiske påstander fra Bellona imøtegått og tilbakevist.

Det er, som komiteen også er inne på, ikke mye igjen av Bellonas motmelding etter dette. Det er tvert imot den åpenheten Regjeringen har innført, som har gjort at Bellona har kunnet gå gjennom dokumenter knyttet til reaktoren i Halden. Svært mange dokumenter som tidligere ble hemmeligholdt, er nå tilgjengelige. Jeg merket meg at Halden-reaktorens fremste kritikere, Bellona, Natur og Ungdom og til og med SV, uttaler at det har blitt mer åpenhet i det siste. Institutt for energiteknikk har fått beskjed om at Regjeringens åpenhetspolitikk også skal gjelde for reaktorforskning. Fra tidligere regjeringer var beskjeden å unnta alle rapporter fra offentlighet.

Nå er det viktig at denne åpenhetspolitikken også får forankring i regelverket, og at tiltakene som foreslås i den sammenheng, blir gjennomført. Regjeringen vil bl.a. sette ned en arbeidsgruppe for å se på hvordan taushetsbestemmelsene i atomenergiloven kan endres for å sikre større åpenhet. Venstre har klare forventninger til at resultatet av dette arbeidet blir nye og mer begrensede bestemmelser om taushetsplikt.

Venstre leser også meldingen slik at Institutt for energiteknikk skal omfattes av offentlighetsloven. Det sier litt om manglende interesse for åpenhetsspørsmål i tidligere regjeringer når offentlighetsloven snart har virket i 30 år uten at dette er blitt klarlagt. Men det er også viktig at instituttet utarbeider en plan om mer åpenhet, slik de nå blir pålagt.

Denne nye åpenheten har avdekket en del kritikkverdige forhold, senest historien om den nedgravde reaktortanken på Kjeller. Men det er nettopp denne åpenheten som har gjort at man har fått frem disse sidene. Det er viktig at alle forhold rundt dette og eventuelt andre liknende episoder blir kjent. Åpenhet og grundige demokratiske prosesser, også omkring sikkerhetsømfintlige prosesser i området, bør gi grunnlag for at slike arbeidsformer er et avsluttet kapittel.

Statsråd Lars Sponheim: Jeg er glad for at et bredt flertall i Stortinget støtter Regjeringens forslag om at det internasjonale forskningsprosjektet ved Halden-reaktoren videreføres for en ny treårsperiode fra 1. januar 2000. Norge er omgitt av atomkraftverk, og forskningen ved Haldenprosjektet gir viktige bidrag til å opprettholde nasjonal kompetanse i reaktorteknologi og tilfredsstillende beredskap mot ulykker. Det er ingen grunn til å tvile på at den forskningen som foregår ved Halden-reaktoren, er nyttig for Norge. Dette er da også det største internasjonale forskningsprosjektet her i landet.

Det er viktig å understreke, som komiteen også gjør, at behandlingen i Stortinget dreier seg om forskningen ved Halden-reaktoren, ikke om det skal gis konsesjon for drift i en ny periode. Spørsmålet om konsesjon behandles nå i Statens strålevern som egen sak. Ny konsesjon til drift forutsetter at alle forhold som berører sikkerhet, er tilfredsstillende ivaretatt. Når Stortinget i dag gir sin tilslutning til Regjeringens forslag om videreføring av Haldenprosjektet, skjer det med forbehold om at Regjeringen senere vil fornye driftskonsesjonen for reaktoren.

Regjeringen har i arbeidet med stortingsmeldingen vært spesielt opptatt av at prosjektet skal styrke sin virksomhet for å bedre sikkerheten ved reaktoranlegg i Øst-Europa gjennom samarbeid og kompetanseoverføring knyttet til sikkerhetsteknologi. Jeg har merket meg at dette også har vært et viktig moment for komiteen. Fra norsk side vil vi legge vekt på at dette blir et enda mer sentralt punkt i den nye treårsperioden.

En ofte framsatt innvending mot virksomheten ved Halden-reaktoren er at den med sine 40 år er en av verdens eldste i drift. For å få et riktig bilde av hva dette innebærer, er det viktig å presisere at reaktoren, fordi den bare brukes til forskningsformål, har kortere driftstid pr. år enn en ordinær reaktor. I snitt er den i drift omtrent bare halvparten av tiden.

Det er likevel slik at det om en del år ikke lenger vil være hensiktsmessig eller forsvarlig å fortsette driften av Halden-reaktoren. Den dag sikkerhetshensyn tilsier en stengning av reaktoren, blir det neppe aktuelt å bygge en ny reaktortank til erstatning for den gamle. Da må vi videreføre og videreutvikle vår nasjonale kompetanse innen reaktorteknologi og ulykkesberedskap på andre måter.

Dette krever et ganske omfattende forarbeid. Jeg er glad for at flertallet i innstillingen aktivt støtter at dette arbeidet settes i gang i løpet av den neste treårsperioden. Det gjelder forslaget om at det settes i gang en ny evaluering av Haldenprosjektet, der et sentralt tema blir å sette videreføring av prosjektet opp mot et annet viktig hensyn, nemlig Norges troverdighet som pådriver for ikke å tøye grensene for drift av eldre reaktorer. Jeg har også merket meg at flertallet er enig med Regjeringen i at det bør settes ned et utvalg for å vurdere alle sider ved den framtidige avviklingen av Halden-reaktoren, herunder også spørsmålet om endelig lagring av høyaktivt avfall.

Jeg vil gjerne kommentere et konkret punkt i flertallsmeknaden i innstillingen:

«Flertallet forutsetter imidlertid at testing av MOX-brensel utelukkende foretas med hensikt om å bedre sikkerheten ved bruk av denne type brensel. Det innebærer at denne type forskning ikke skal bidra til utvikling av ny reaktorteknologi basert på MOX-brensel».

Jeg kan bekrefte at hensikten med testing av MOX-brensel utelukkende er å bedre sikkerheten ved bruk av denne type brensel. Kunnskap som oppnås ved testing av denne brenseltype så vel som ved de øvrige material- og brenselprøver ved Haldenprosjektet, er tilgjengelig for alle deltakere. Ingen kan derfor garantere at den kunnskapen som oppnås ved eksperimenter i Halden, ikke bidrar til utvikling av ny reaktorteknologi. Men hensikten med forskningen i Halden står fast, nemlig å bidra til sikker reaktordrift.

Til slutt: Regjeringen har vært og er svært opptatt av at det vises mer åpenhet i atomspørsmål. Det har vært altfor mye hemmelighold omkring reaktorene på Kjeller og i Halden. Jeg har med interesse merket meg at miljøorganisasjonene som er kritiske til virksomheten, gir uttrykk for at det allerede har blitt mer åpenhet. Men Regjeringen vil også gå gjennom lover og forskrifter med sikte på mer åpenhet. Det gjelder bl.a. taushetsbestemmelsene i atomenergiloven og offentlighetslovens gyldighet for Institutt for energiteknikk. Regjeringen er videre svært opptatt av å legge til rette for større grad av offentlig innsyn i prosessen rundt ny konsesjon for Halden-reaktoren.

Jeg håper også at det faktum at Regjeringen har lagt fram en egen melding om videreføring av forskningsprosjektet, har bidratt til mer åpenhet og til å avmystifisere en del forhold omkring Halden-reaktoren.

Jeg merker meg med tilfredshet at en enstemmig komite slutter seg til forslagene om mer åpenhet.

Ursula Evje hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Bent Hegna (A): Jeg har noen kommentarer til statsråden.

Dette er et forskningsprosjekt, men det må jo ikke framstilles som at forskningsprogrammet i Halden kan gå videre uten at det er en atomreaktor i drift. Det saken dreier seg om, er at Stortinget i dag sier ja til videre drift av atomreaktoren i Halden. Å framstille det som noe annet, er å bortforklare det faktum at Venstre og de andre regjeringspartiene nok en gang har snudd helt rundt i en stor og viktig sak. Det er bra, det er fornuftig å opprettholde driften ved atomreaktoren i Halden.

Statsråd Lars Sponheim: Ja, det er riktig at Stortinget i dag tar stilling til videreføring av det treårige forskningsprosjektet, men forskningsprosjektet er avhengig av at reaktoren fortsatt er i drift.

Spørsmålet om det er forsvarlig å drive reaktoren videre, må behandles som en selvstendig sak, slik komiteen også sier. Det er en konsesjonsbehandling på gang. Det kommer en innstilling fra Statens strålevern som vurderer sikkerhetsspørsmål. Regjeringen vil måtte gi konsesjon på bakgrunn av den. Hvis det f.eks. skulle bli slik at Statens strålevern kom med en innstilling som sa at det ikke lenger er sikkert å drive dette videre, vil jeg tro at både Stortingets og Regjeringens konklusjon omkring dette må være ganske klar. Det er Regjeringen som gir konsesjonen, men Stortinget vil være enig i at da er ikke sikkerheten lenger ivaretatt. Det vil være innstillingen fra Statens strålevern som vil være avgjørende for Regjeringens stilling til sikkerhetsspørsmålet videre, og her vil også tidsmarginene for hvor lenge det er forsvarlig å drive videre før en eventuelt må ha en ny prøving gjennom konsesjon, være det avgjørende.

Så til spørsmålet om å snu. Det synes nå å være en bred enighet og forståelse om at denne reaktoren vil bli avviklet om ikke så altfor lang tid, og det har med alderen å gjøre. Det er ingen tvil om det. I mellomtiden kan vi forberede en forsvarlig avvikling for å kunne videreføre kompetansen som er i dette spennende forskningsmiljøet, som har gitt så mange ringvirkninger. Det er morsomt å kunne registrere at Halden i dag har nærmere 1 000 IT-arbeidsplasser, og det er ikke noen tvil om at dette kompetente miljøet har vært ganske avgjørende som en motor i å utvikle et interessant miljø. I denne fasen har Regjeringen kommet til at det vil være rett å videreføre forskningsprosjektet og ha aktiviteten, men det er jo ingen i dag som snakker om å bygge en ny reaktortank den dagen den ikke lenger har stempel for å være sikker å drive videre. Sånn sett må alle innrømme at vi er i en siste fase av denne reaktorens liv. Så får vi ta maksimalt ut av den og nytte den i perioden og sørge for at vi kan videreføre kompetansen. Det er Regjeringen politikk, i tillegg til den helt nye åpenhetslinjen som Regjeringen har lagt seg på, og som tidligere regjeringer ikke har hatt.

Hallgeir H. Langeland (SV): Eg vil starta med å sitera frå Bergens Tidende i 1995. Næringsministeren uttalar følgjande:

«Hvis det er noe man bør bruke penger til, er det å avvikle atomkraftverk, og å erstatte atomkraftverk med andre energikilder. Det er forkastelig å bruke penger på dette.»

Dette dreier seg rett nok om atomkraftverk utanlands, men problemstillinga er den same i forhold til drifta i Halden. Her har han altså snudd. Det er eg lei for ut frå eit miljøsynspunkt. Sponheim og sentrumsregjeringa sa at dette var ei miljøregjering, og oppgåva til ei miljøregjering er å gjera det som dei sa dei skulle gjera då dei sat i opposisjon, nemleg å medverka til at reaktoren blir nedlagd.

Eg synest at næringministeren må vera veldig klar når det gjeld kva tid – dersom denne regjeringa blir sittande – denne reaktoren blir stengd.

Så gjeld det dette som miljøvernministeren held på med i forhold til Sellafield. Det viser seg at avfall frå Halden har blitt frakta til England, 17 transportar, men på grunn av hemmeleghald i England får me ikkje veta kor det er blitt av. I praksis er det svært sannsynleg at Noreg gjennom Halden-reaktoren sjølv medverkar til den forureininga som me har langs kysten, og det plutoniumet som er funne i Nordsjøen.

Kva synest næringsministeren om dette? Og kva synest næringsministeren om heller å satsa på å få kompetanse på nedlegging av atomreaktorar, slik at me kan hjelpa Sverige, Tyskland og andre når dei skal legga ned?

Statsråd Lars Sponheim: Det nevnte sitatet stod nok i en helt annen sammenheng enn dette, men jeg har lest i avisen i dag at man kan gjøre så mangt med sitater. Det er iallfall ingen tvil om at denne regjeringen er opptatt av å satse på alternative energikilder. Men det er nå en realitet, at noen etter min oppfatning tok en feil beslutning en gang i tiden, da man vedtok å legge en atomreaktor til Norge. Det forholder vi oss til. Jeg tror aldri den beslutningen ville blitt tatt i dag; jeg tror ingen i denne sal hadde gått inn for det engang i dag. Men det er en realitet, og vi er sannsynligvis i den siste fase av denne reaktorens liv. Og rundt denne reaktoren spinner vi et betydelig internasjonalt forskningsprosjekt, hvor vi får en inngangsbillett på knappe 30 mill. kr for betydelig aktivitet i Norge på dette området, og en betydelig kompetanseoppbygging som gjennom år har gitt betydelige ringvirkninger, som vi var innom i forrige prosjekt. Det har Regjeringen et ønske om å kunne ta effekter ut av noen år til.

Så til spørsmålet om når reaktoren blir stengt. Ja, den varer jo ikke evig. Det er en gammel reaktor allerede, og det vil være en løpende sikkerhetsvurdering. Hvilken tidsmargin Regjeringen vil legge seg på for når man bør vurdere dette, vil Regjeringen komme tilbake til når konsesjon blir gitt. Men det vil altså være en løpende vurdering av sikkerhet som vil være det helt avgjørende for den videre drift av reaktoren. Vi må nå starte arbeidet for å videreføre kompetanse og forskningsmiljø og alle de interessante ringvirkninger som kommer ut av dette prosjektet. Det blir en hovedoppgave framover.

Jeg synes det er viktig å understreke at jeg synes det hadde vært leit om vi i debatten om denne saken i dag ikke hadde hatt SV til å bringe motforestillinger og sine synspunkter inn i debatten. Jeg berømmer SV i aller høyeste grad for det. Det kunne jo under andre omstendigheter kanskje vært slik at andre hadde inntatt en slik rolle – det er et hypotetisk spørsmål. Men det er nettopp det Regjeringen har vært ute etter, å legge fram en egen stortingsmelding, nettopp for å invitere Bellona til å få innsyn til å prøve å lage en motmelding og få debatt. For det er i krysningspunktet i den åpne debatten at man får gode avveininger og de gode løsninger. Og jeg vil minne om – og det er i og for seg sagt av debattanter før også – at det har ikke vært tradisjon for tidligere regjeringer å invitere til den type åpenhet.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Morten Olsen (A): Haldenprosjektet er unikt. Forskningen som foregår, er av nasjonal og internasjonal betydning, og den brede tilslutning og oppdrag som programmet har, viser viktigheten og riktigheten av å videreføre Haldenprosjektet.

Nasjonalt er det viktig å opprettholde kompetansen i reaktorteknologi, og dette er altså det eneste større nasjonale miljø som arbeider med praktisk reaktorsikkerhet. Komiteens flertall viser bl.a. til betydningen prosjektet har i forhold til beredskap mot ulykker, norsk innflytelse i det internasjonale atomsikkerhetsarbeidet og kompetanseoverføring og samarbeid knyttet til sikkerhetsteknologi.

Det har fra forskjellig hold kommet kritikk vedrørende forhold rundt sikkerheten ved reaktoren i Halden. Denne kritikken er tilbakevist fra eksperthold og erklært grunnløs. For øvrig vil sikkerhetsaspektet bli grundig behandlet i konsesjonsbehandlingen.

Jeg vil så sterkt jeg kan få understreke betydningen som «Atomen», som det heter på folkemunne, har for næringslivet og høyskolemiljøet i Østfold og faktisk også for landet for øvrig. En rekke av Haldenprosjektets produkter og systemer har dannet basis for norsk industri og næringsliv. Her kan nevnes utvikling av programsystemer og de store simulatorsystemene for Oseberg, Gullfaks og Troll, for å nevne noen. Videre har IFE-Halden samarbeidsavtaler og porteføljeoppdrag for bl.a. Kongsberg Offshore, Siemens olje og gass, Norsk Hydro, Saga Petroleum m.fl.

Lokalt er prosjektet av uvurderlig verdi. Dette miljøet i Halden har opparbeidet et ry som et av landets fremste innenfor informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Samarbeidet mellom IT-fag på Høgskulen i Østfold og Universitetet i Oslo om å få til hovedfagsstudiet, kan tilbakeføres til «Atomen»-miljøet. Studentene har prosjektoppgaver som en del av sine studier i tilknytning til «Atomen». I tillegg til dette er det også dannet en rådgiverfunksjon for små og mellomstore bedrifter, f.eks. innenfor konstruksjon, finmekanikk, metallurgi, kjemiske analyser, datanett og -systemer. Som om ikke dette var nok, er det også en betydelig knoppskyting ved virksomheten ved «Atomen». Jeg vil spesielt nevne OM Technology Energy Systems, tidligere Hand-El, som genererer ca. 160 arbeidsplasser, og som eksporterer dataprogrammer for energiforsyning til flere av verdens hjørner. Og jeg vil nevne Stiftelsen Østfoldforskning, som har virksomhet og forskning på flere steder i Østfold. STØ har oppdrag innenfor informatikk, offentlig økonomi og miljøteknikk. Alt dette springer ut fra Haldenprosjektet.

Det Internasjonale Atomenergibyråets kontrollører kontrollerte for øvrig anlegget tidlig i mars, og skulle ikke ha noen merknader til sikkerheten ved anlegget. Det bekrefter også at den høye sikkerheten holdes ved like.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3